Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Fylkehuset, Hamar Dato: kl.

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Fylkehuset, Hamar Dato: kl. Forfall meldes snarest til Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling.

2 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAKSLISTE SAK 191/12 FT 192/12 FT (ARKIV)SAKSNR. TITTEL 11/7540 Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter - revidert selskapsavtale 12/790 Interoperabilitetstjenester AS Tilslutning og eierskap Endret forutsetning VEDTAK 193/12 FT 12/528 Budsjettjustering Endringer i frie inntekter etter kommuneprp, fordeling av lønnsreserve mv. 194/12 FT 12/2684 Grensetrafikken Oslo-Stockholm - Ny avtale fra /12 FT 12/5485 Regional plan for Vestmarka - Sluttbehandling 196/12 FT 12/1296 Regional planstrategi for Hedmark /12 FT 11/7540 Glåmdal interkommunale voksenopplæringssenter (GIV) IKS Valg av medlemmer til representantskapet for perioden /12 FT 12/6941 Nasjonalparkstyrer/verneområdestyrer for Femundsmarka, Gutulia, Femundslia, Langtjønna, Sølen, Fulufjellet og Fregn - Oppnevning av fylkeskommunale representanter

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /12 FT 12/1889 Valg av skjønnsmedlemmer for perioden Ny behandling

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 11/ Ark.nr. SNAVN GIV Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen SAK 191/12 Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter - revidert selskapsavtale Saksnr.: Utvalg Møtedato 191/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar den reviderte selskapsavtalen for Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter IKS. Trykte vedlegg: 1. Forslag til selskapsavtale for Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter IKS. 2. Gjeldende selskapsavtale. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

5 Sak 191/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter - revidert selskapsavtale. Slik avtalen foreligger, med en ny 10 som regulerer forholdet mellom GIV IKS og Hedmark fylkeskommune, går fylkesrådet inn for at den reviderte selskapsavtalen vedtas.

6 Sak 191/12 S A K S U T R E D N I N G: Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter revidert selskapsavtale. Innledning Fylkestinget vedtok 5. mars 2002 å gå inn som medeier i Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter (GIV IKS). Selskapsavtalen for GIV IKS ble signert 24. oktober Med bakgrunn i en prosess med oppstart tilbake i 2009, behandlet alle eierne sak der det ble tatt stilling utvikling og fremtid for GIV IKS. Forslaget til ny selskapsavtale ble behandlet av representantskapet i GIV IKS den 5. juni Forslaget om revidert selskapsavtale er enstemmig innstilt fra representantskapet. Hedmark fylkeskommune andel av eierporteføljen ved oppstart var 25 %, det samme som Kongsvinger kommune. Disse utgjør også i dag de to desidert største eierne i dette interkommunale selskapet. Eierkommuner var ved oppstarten Våler, Åsnes, Grue, Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Nord-Odal, i tillegg til Hedmark fylkeskommune. I ettertid har Åsnes kommune valgt å trekke seg ut av det interkommunale samarbeidet. Dette medfører at de to største eiernes andel av eierporteføljen vil være på 28,11 %. Utredning GIV IKS er et interkommunalt selskap som ivaretar eierkommunenes oppgaver knyttet til lovpålagt opplæring for voksne. GIV tilbyr lovpålagt norskopplæring og heldagsprogram for innvandrere for fire av eierkommunene. I 2011 fikk 130 innvandrere med lovfestet rett opplæring på GIV. Selskapet har opparbeidet seg en unik spisskompetanse innen opplæring og veiledning av innvandrere. I 2011 var deltagere fra 39 ulike nasjonaliteter og med ca. 30 ulike språk representert på GIV. I samarbeid med fylkeskommunen tilbyr GIV IKS videregående opplæring for voksne (med rett) i helsefagene. På oppdrag for NAV har voksenopplæringssenteret studieforberedende opplæring. De fleste deltagerne i denne opplæringen er ansatte i eierkommunene som ønsker formell videregående opplæring. I tillegg tilbyr GIV IKS kurs på oppdrag for ulike samarbeidspartnere og enkeltpersoner. 90 personer gikk på kurs I 2011 fikk totalt 360 personer tilbud om opplæring på GIV IKS. Selskapet hadde 26 ansatte. All lovpålagt opplæring ytes til selvkost overfor kommunene. I 2010 la Kongsvinger kommune fram et forslag om at det burde utarbeides en ny selskapsavtale for Glåmdal interkommunale voksenopplæringssenter. Bakgrunnen for forslaget var et ønske om å sikre økonomien i selskapet bedre gjennom, blant annet, å organisere selskapet slik at det kunne være tilbyder i det åpne kursmarkedet. Slik selskapet var organisert kunne det kun tilby voksenopplæring i egenregi på vegne av eierne.

7 Sak 191/12 På samme tid arbeidet Hedmark fylkeskommune med å lage en ny plan for voksenopplæring i Hedmark, og ønsket ikke å knytte seg til en ny selskapsavtale for GIV IKS, før Viten og Vilje, en plan for voksenopplæring i Hedmark, hadde vært til behandling i fylkestinget. Planen ble vedtatt av fylkestinget i FT-sak 67/19 den Resultatet av vedtaket var at Hedmark fylkeskommune i dag organiserer sin regionale voksenopplæring likt i hele fylket, også i Glåmdal. Det betyr at fylkeskommunens voksenopplæringsaktør regionalt er Senter for voksnes læring, som i sørfylket er knyttet til Sentrum videregående skole. GIV IKS er en av samarbeidspartnerne til Senteret for voksnes læring og senteret/fylkeskommunen bruker, ved behov, GIV IKS til opplæring. Dette gjelder i hovedsak opplæring i helsefagene for voksne med rett til videregående opplæring. Arbeidet med å revidere selskapsavtalen ble aktualisert da Åsnes kommune valgte å tre ut av det interkommunale samarbeidet. Regionrådet i Glåmdal overlot til rådmannsutvalget i regionen å komme med et forslag til ny selskapsavtale. Hedmark fylkeskommune er av rådmannsutvalget bedt om juridisk bistand for å få avtalen på plass. Fylkeskommunen har derfor vært med i arbeidet med den nye selskapsavtalen. Det har i arbeidet med den nye avtalen vært viktig for fylkeskommunen å påse at avtalen er tilpasset fylkestingets vedtak i sak 67/19 om organiseringen av fylkeskommunal voksenopplæring i Hedmark. Fylkeskommunen har vært opptatt av at den nye selskapsavtalen vil bidra til et godt og avklart samarbeid mellom eierne om kompetanseutvikling for voksne i Glåmdalsregionen. Som en av de største eierne håper Hedmark fylkeskommune at den nye avtalen vil gi det interkommunale selskapet de muligheter eierne ønsker for å øke konkurranseevnen i et annet marked enn hva en tidligere selskapsavtalen la til rette for. Endringer i selskapsavtalen Åsnes kommune har trådt ut som eier i GIV IKS. Innbetalt selskapskapital forblir i selskapet. Dette er bakgrunnen for at 2-1 skiller mellom innskutt selskapskapital og eierprosent. I 3 har representantskapet beskrevet formålet med selskapet på en relativt vid måte, med sikte på at selskapets skal kunne utvikle seg parallelt med samfunnets behov for voksenopplæringstjenester, samt oppfylle de forpliktelsene eierne har til å tilby tjenester. 3-1 tydeliggjør formålet med selskapet, sett i relasjon til regionens store utfordringer på kompetanseområdet. GIV IKS skal være en viktig leverandør av voksenopplæringstjenester. Den enkelte eier har rett, men ikke plikt, til å benytte GIV IKS. Det vises til 10 i selskapsavtalen som klargjør hvilke forpliktelser kommunene og Hedmark fylkeskommune har overfor GIV IKS. I 4 tilståes Kongsvinger kommune og Hedmark fylkeskommune to representantskapsmedlemmer hver med begrunnelse i store eierandeler i selskapet. I 10-3 har Hedmark fylkeskommune fått særbestemmelse på bestillingsrutiner mot GIV IKS.

8 Sak 191/12 Eierstyring er blitt stadig viktigere i kommunesektoren og eierstyringskravene er innarbeidet både i styrets plikt til å rapportere til eierne ( 7-8), og eierstyringskravene som Glåmdalskommunene har fastsatt ( 15-3). Avtalen er utover dette utarbeidet med sikte på klare avtalerettslige bestemmelser som er enkle å forholde seg til. Avtalen gjentar enkelte bestemmelser i IKS loven som ikke kan fravikes. Dette er strengt tatt ikke nødvendig, men er gjort for å øke lesbarheten og avtaleforståelsen hos de som setter seg inn i avtalen. Representantskapet mener det reviderte avtaleforslaget på en god måte bereder grunnlaget for en fortsatt god utvikling av selskapet, og ikke minst et fleksibelt og faglig godt undervisningstilbud. I vedlegg 1 ligger representantskapets forslag til revidert selskapsavtale. Gjeldende selskapsavtale følger som vedlegg 2. Fylkesrådets drøfting Det har for fylkesrådet vært viktig at den reviderte selskapsavtalen for GIV IKS er utformet slik at fylkeskommunens egen vedtatte organisering av voksenopplæring for voksne med rett til videregående opplæring ikke kommer i konflikt med selskapsavtalen. Slik avtalen foreligger, med en ny 10 som regulerer forholdet mellom GIV IKS og Hedmark fylkeskommune, går fylkesrådet inn for at den reviderte selskapsavtalen vedtas.

9 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. N03 Saksbehandler: Øystein Sjølie SAK 192/12 Interoperabilitetstjenester AS Tilslutning og eierskap Endret forutsetning Saksnr.: Utvalg Møtedato 192/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune trer inn som medeier i Interoperabilitetstjenester AS i henhold til Fylkestingets vedtak i sak nr. 91/11, til tross for at forutsetningen om at alle andre fylkeskommuner deltar ikke er oppfylt. Trykte vedlegg: - Innhold avtalemappe - Aksjekjøpsavtale - Avtale mellom Norges Statsbaner AS, Ruter AS og Enkelte fylkeskommune Vedrørende eierskap i Interoperabilitetstjenester AS - Forslag til oversikt over fylkeskommuner/administrasjonsselskaper som til enhver tid er eiere i selskapet - Forslag til vedtekter for Interoperabilitetstjenester - Fordelingsmodell for salg av aksjer fra Ruter AS Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

10 Sak 192/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Interoperabilitetstjenester AS Tilslutning og eierskap Endret forutsetning Det er uheldig at 4 fylkeskommuner ikke tilsluttes Interoperabilitetstjenester AS i denne fasen. I forhold til samarbeid om kollektivtrafikken over fylkesgrensene, er det for Hedmarks del spesielt uheldig at Sør-Trøndelag ikke deltar. Fylkesrådet har forhåpninger om at disse fylkene vil slutte seg til på et senere tidspunkt. Ruter AS beholder de teoretiske aksjene som var tiltenkt de fylkene som ikke deltar. Ruter AS vil dermed være selskapets største eier, men eier langt under 50 % av aksjene, det vil si 42,89 %. NSB AS og Ruter AS ville også før endringen til sammen ha mer enn 2/3 flertall. Endringen i andelen mellom eierne vil derfor ikke ha store beslutningsmessige konsekvenser. Kostnadene for Hedmark fylkeskommune endres ikke selv om 4 fylker ikke deltar. Fylkestinget mener at det til tross for at 4 fylker ikke deltar, er mer hensiktsmessig for Hedmark fylkeskommune å gå inn som medeier i IO AS enn å bli stående utenfor. Dette vil i stor grad bidra til å oppfylle Fylkestingets ønske om felles billettering mellom buss, tog og fylkeskryssende trafikk. Fylkesrådet foreslår derfor framfor Fylkestingets at fylkesrådet gis fullmakt til å kjøpe aksjer og å bidra til dekning av driftsutgifter i henhold til den nye foreslåtte fordelingen.

11 Sak 192/12 S A K S U T R E D N I N G: Interoperabilitetstjenester AS Tilslutning og eierskap Endret forutsetning Innledning Fylkestinget vedtok i sak 91/11 at Hedmark fylkeskommune kan tre inn som medeier i Interoperabilitetstjenester AS (IO AS) med en eierandel på 1,66 %. Tilslutningen forutsatte deltakelse fra alle de andre fylkeskommunene i samsvar med saksframlegget. Fylkesrådet ble gitt fullmakt til å tegne for fylkeskommunens andel av selskapets aksjekapital på 15 aksjer á kr ,-, totalt kr ,-. Dette skal dekkes over posten Kjøp av aksjer. Videre skal Hedmark fylkeskommune dekke 1,39 % av driftskostnadene, som er estimert til kr ,- for Dette beløpet skal dekkes over Hedmark Trafikk FKFs budsjett. Utredning Etter at saken har blitt behandlet hos de respektive fylkeskommuner, viser det seg at 4 fylkeskommuner ikke slutter seg til ordningen i denne fasen. Disse fylkene er Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag, Hordaland og Vest-Agder. Dermed oppfylles ikke ordlyden i Hedmark fylkestings vedtak om at tilslutningen forutsetter deltakelse fra alle de andre fylkeskommunene. Konsekvensen ved manglende tilslutning fra 4 fylker i forbindelse med eierandel og driftskostnader, løses ved at Ruter AS inntil videre beholder disse 4 fylkenes teoretiske 85 aksjer og tilsvarende andel av driftskostnadene. Dette innebærer at Hedmark fylkeskommunes andel av aksjer og pris for disse aksjene blir tilsvarende fylkestingets vedtak. Det blir derfor ingen endring i kostnadene i forhold til fylkestingets vedtak. I opprinnelig saksframstilling var fordelingen av aksjer foreslått slik: Ruter AS 301 av 900 aksjer 33,44 % NSB AS 301 av 900 aksjer 33,44 % Fylkeskommunene 298 av 900 aksjer 33,11 % Etter behandlingen i de respektive fylkeskommuner, hvor 4 fylkeskommuner ikke deltar i denne fasen og Ruter AS beholder disse fylkenes teoretiske aksjer, blir fordelingen slik: Ruter AS 386 av 900 aksjer 42,89 % NSB AS 301 av 900 aksjer 33,44 % Fylkeskommunene 213 av 900 aksjer 23,67 % I opprinnelig forslag hadde Ruter AS og NSB AS til sammen litt over 2/3 av aksjene, med til sammen 66,88 %. Ruter AS og NSB AS vil nå til sammen eie 76,33 % av aksjene, det vil si litt mer enn 3/4. For å foreta kjøpet av aksjer, må 2 vedlagte avtaler, Aksjekjøpsavtale og Avtale mellom Norges Statsbaner AS, Ruter AS og Enkelte fylkeskommune Vedrørende eierskap i Interoperabilitetstjenester AS, signeres av fylkesrådet. Disse avtalene er signert av

12 Sak 192/12 fylkesrådsleder pr. 5. mars 2012 da fylkesrådet behandlet sak 46/12 om endrede forutsetninger. Da endrede forutsetninger medfører endring av fylkestingets eget vedtak, blir saken herved fremmet for fylkestinget før kjøp av aksjer kan foretas. Fylkesrådets drøfting Det er uheldig at 4 fylkeskommuner ikke tilsluttes Interoperabilitetstjenester AS i denne fasen. I forhold til samarbeid om kollektivtrafikken over fylkesgrensene, er det for Hedmarks del spesielt uheldig at Sør-Trøndelag ikke deltar. Fylkesrådet har forhåpninger om at disse fylkene vil slutte seg til på et senere tidspunkt. Ruter AS beholder de teoretiske aksjene som var tiltenkt de fylkene som ikke deltar. Ruter AS vil dermed være selskapets største eier, men eier langt under 50 % av aksjene. NSB AS og Ruter AS ville også før endringen til sammen ha mer enn 2/3 flertall. Endringen i andelen mellom eierne vil derfor ikke ha store beslutningsmessige konsekvenser. Kostnadene for Hedmark fylkeskommune endres ikke selv om 4 fylker ikke deltar. Fylkesrådet mener at det til tross for at 4 fylker ikke deltar, er mer hensiktsmessig for Hedmark fylkeskommune å gå inn som medeier i IO AS enn å bli stående utenfor. Dette vil i stor grad bidra til å oppfylle Fylkestingets ønske om felles billettering mellom buss, tog og fylkeskryssende trafikk. Fylkesrådet går derfor inn for å kjøpe aksjer og bidra til dekning av driftsutgifter i henhold til den nye foreslåtte fordelingen.

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 151 Saksbehandler: Hilde Anette Neby SAK 193/12 Budsjettjustering Endringer i frie inntekter etter kommuneprp, fordeling av lønnsreserve mv. Saksnr.: Utvalg Møtedato 193/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkeskommunens årsbudsjett for 2012 endres som følger: 1. Driftsutgifter og driftsinntekter økes med kr slik det fremgår av oversikten i saksfremleggets kap 4 om spesifisering av endringer i årsbudsjett Lønnskompensasjon på 28,5 mill. kroner fordeles på hovedtjenester og virksomheter slik det fremgår av oversikten i saksfremleggets kap Lavere priskompensasjon på 1,5 mill. kroner fordeles på hovedtjenester og virksomheter slik det fremgår av oversikt i saksfremleggets kap Tilskuddet til Hedmark Trafikk FKF øker med 1,8 mill. kroner i særskilt bevilgning til inndekning av tidligere års merforbruk, jf saksfremleggets kap Trykte vedlegg: - Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet av 2. juli 2012 med orientering om Stortingets behandling av kommuneproposisjonen 2013 og revidert nasjonalbudsjett 2012 Utrykte vedlegg: - Årsbudsjett 2012 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

14 Sak 193/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Budsjettjustering Endringer i frie inntekter etter kommuneprp, fordeling av lønnsreserve mv. Fylkesrådet legger frem forslag til endringer i 2012-budsjettet knyttet til: Endringer frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2012 Bruk av utbyttemidler fra Hedmark fylkeskraft AS Kompensasjon for lønnsoppgjøret 2012 Redusert priskompensasjon Nytt godtgjøringsreglement, fylkestinget Vedlikehold av fylkesveger og den fylkeskommunale bygningsmasse Hedmark Trafikk FKF inndekning av akkumulert underskudd Øremerkede statstilskudd Andre endringer Kommuneproposisjonen 2013 (Prop. 110 S ) og revidert nasjonalbudsjett 2012 med tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012 (Prop. 111 S ) ble behandlet av Stortinget i møter 13. og 15. juni Kommunal- og regionaldepartementet har i eget brev av 2. juli 2012 orientert om Stortingets behandling. Brevet er tatt inn som vedlegg i saken. I brevet er det orientert både om det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2013, samt endringer for 2012 knyttet til kommunesektorens skatteanslag og dekning av ekstraordinære utgifter til utbedring av fylkesveger etter flomskadene i Fylkesrådet legger med dette frem forslag til budsjettendringer 2012 med bakgrunn i endringer i det økonomiske opplegget for kommunesektoren etter Stortingets behandling av kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett. Med utgangspunkt i KS sin beregningsmodell, beregnes de frie inntekter for Hedmark fylkeskommune å øke med ca. 8,6 mill. kroner i forhold til vedtatt årsbudsjett I tillegg har Hedmark fylkeskommune fått tildelt skjønnsmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet på 17,85 mill. kr i 2012 for å dekke utgifter etter flomskadene på fylkesvegnettet i Halvparten av de samlede flomkostnadene har dermed blitt kompensert fra statens side. Finansieringsbehovet for å dekke resten av flomkostnadene er anslått til 15,15 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår en bevilgning til fylkesvegvedlikehold/flomskader på 15,15 mill. kroner slik at arbeidene med å utbedre skadene etter flom 2011 dermed blir fullt ut kompensert. Dette betyr at bruken av fylkeskommunens overskudd for 2011 vil kunne reduseres i forhold til forutsatt i FT-sak 27/10, der det ble avsatt 24 mill. kroner til fylkesvegformål. Dette var før man hadde full oversikt over størrelsen på flomkompensasjon fra statens side.

15 Sak 193/12 Disponering av midler etter 2011-års mindreforbruk Følgende oversikt viser disponering av midler etter 2011-års mindreforbruk slik det er skissert i saken: Disponering av midler etter 2011-års mindreforbruk Mill. kroner Regnskapsmessig mindreforbruk ,79 Disponert i FT-sak 27/12-42,79 Rest 24,00 Forsl. til ytterligere disponering: - Fylkesvegvedlikehold -15,15 - Bygningsvedlikehold -1,23 - Fengselsundervisningen -3,04 - Akkum. u.skudd - HET -1,80 - Datautstyr, fylkestingsrepr. -0,21 Tilbakeholdt i disposisjonsfond 2,57 Redusert bruk av aksjeutbytte I opprinnelig vedtatt budsjett for 2012, baserte man seg i utgangspunktet på en vekst i de frie inntekter (skatt + rammetilskudd) på 10 mill. kroner. Dette ble nedjustert til 2,4 mill. kroner etter at statsbudsjett for 2012 var lagt fram. For å dekke opp denne svikten, pluss at man i budsjettet for 2012 tok inn en del tiltak ut over det som var forutsatt i økonomiplanen, ble det i salderingen bl.a. brukt 13,8 mill. kroner ekstra av utbyttemidler fra Hedmark fylkeskraft. Ved å redusere bruken av utbyttemidler i Årsbudsjett 2012 og økonomiplanperioden tilsvarende økningen i frie inntekter på 8,6 mill. kroner, vil en ha løst mye av utfordringen knyttet til fylkesrådets målsetting om en styrkning av bufferen. I tillegg foreslås driftsutgiftene redusert med 0,5 mill. kroner for midler som frigjøres etter lønnskompensasjon og prisjustering. Samlet reduserer dette behovet for bruk av utbyttemidler fra Hedmark fylkeskraft med 9,1 mill. kroner årlig. Lønns- og prisvekst I forbindelse med kompensasjon for lønnsoppgjøret 2012, foreslår fylkesrådet at det tas utgangspunkt i KS sine beregninger for årslønnsvekst i kap 4 for fylkeskommunene dvs en årslønnsvekst på 4,1%. Det innebærer at det disponeres 28,5 mill. kroner av avsatte midler på lønnsreserven. Det gjenstår etter dette 2,0 mill. kroner på lønnsreserven som foreslås å gå inn som en del av totalsalderingen. Tabellen i kap viser fordelingen av lønnsreserven på 28,5 mill. kroner på hhv hovedtjenester og virksomheter (3-sifret ansvar). Fylkesrådet vil understreke at det hefter usikkerhet til årslønnsveksten etter som de lokale lønnsforhandlingene for 2012 foreløpig ikke er gjennomført. Fylkesrådet foreslår å redusere fylkeskommunene anslag for prisvekst tilsvarende anslått i revidert nasjonalbudsjett, dvs fra 1,8 til 1,4%. Dette innebærer en reduksjon i virksomhetenes budsjettrammer/priskompensasjon på til sammen 1,5 mill. kroner, jf tabell i kap Disse midlene foreslås å gå inn som en del av totalsalderingen.

16 Sak 193/12 Øremerkede statstilskudd Fylkeskommunen mottar gjennom året diverse øremerkede statstilskudd. Noen av disse ligger allerede i budsjettet, mens andre foreløpig ikke er budsjettert. Med bakgrunn i tilsagnsbrev og allerede mottatte tildelinger, foreslås det innarbeidet statlige midler på i alt 14,2 mill. kroner. Økt inntektsbudsjett vil gi en tilsvarende høyere brutte utgiftsramme og vil således ikke ha konsekvenser for netto budsjettramme. Saldering I denne saken fremmer fylkesrådet forslag om en samlet økning i driftsbudsjettets utgifter og inntekter på 53,09 mill. kroner, saldert slik: Saldering Red bruk av utbytte Fylkesvegvedl hold Godtgj regl mm Spesifisering UFTskolering Utg/ innt korr Andre formål SUM Inntekter Realvekst frie inntekter -8,65-8,65 Red bruk av aksjeutbytte 9,13 9,13 Bruk av overskudd ,43-15,15-6,28 Skjønnstilskudd flomskader -17,85-17,85 Bruk av fond -0,05-0,05 Inntektskorrigeringer - statstilsk -14,24-14,24-53,09 0,48-33,00 0,00-0,05-14,24-6,28-53,09 Utgifter Red lønnsreserve -2,00-2,00 Red priskompensasjon -1,48-0,48-1,00 Godtgj.regl mm 3,00 3,00 Fylkesvegvedlikehold 33,00 33,00 Bygningsvedlikehold 1,23 1,23 Fengselsundervisningen 3,04 3,04 Akkum. u.skudd - HET 1,80 1,80 Datautstyr, fylkestingsrepr. 0,21 0,21 Ungd. fylkesting - skolering 0,05 0,05 Utgiftskorrigeringer - statstilsk 14,24 14,24 53,09-0,48 33,00 0,00 0,05 14,24 6,28 53,09 Netto sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00

17 Sak 193/12 S A K S U T R E D N I N G: Budsjettjustering Endringer i frie inntekter etter kommuneprp, fordeling av lønnsreserve mv. 1. Innledning I denne saken legger fylkesrådet frem forslag til budsjettjusteringer 2012 knyttet til: Endringer frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2012 Bruk av utbyttemidler fra Hedmark fylkeskraft AS Kompensasjon for lønnsoppgjøret 2012 Lavere priskompensasjon Nytt godtgjøringsreglement, fylkestinget Vedlikehold av fylkesveger og den fylkeskommunale bygningsmasse Hedmark Trafikk FKF inndekning av akkumulert underskudd Øremerkede statstilskudd Andre endringer Kommuneproposisjonen 2013 (Prop. 110 S ) og revidert nasjonalbudsjett 2012 med tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012 (Prop. 111 S ) ble behandlet av Stortinget i møter 13. og 15. juni Kommunal- og regionaldepartementet har i eget brev av 2. juli 2012 orientert om Stortingets behandling. Brevet er tatt inn som vedlegg i saken. I brevet er det orientert både om det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2013, samt endringer for 2012 knyttet til kommunesektorens skatteanslag og dekning av ekstraordinære utgifter til utbedring av fylkesveger etter flomskadene i Frie inntekter Fylkeskommunens anslag for frie inntekter bygger i vedtatt Årsbudsjett 2012 på befolkningstall per Ved å bruke befolkningstall per 1. juli året før budsjettåret, er det nå ingen ny beregning for den del av rammetilskuddet som omfatter innbyggertilskuddet inkl. utgiftsutjevning. Inntektsutjevningen som foretas løpende gjennom budsjettåret, skal imidlertid fortsatt baseres på innbyggertall per 1. januar i budsjettåret. Den endelige beregning av rammetilskuddet vil foreligge i januar/februar 2013 når skattetallene for 2012 er klare. Med utgangspunkt i utviklingen for fylkets innbyggertall som andel av landets

18 Sak 193/12 befolkning, indikerte denne at det også i 2012 måtte tas høyde for et trekk i fylkeskommunens rammetilskudd. Fylkesrådet foreslo derfor at man i 2012-budsjettet baserte seg på et uttrekk på 3 mill. kroner. Basert på beregninger som KS har utført etter at befolkningstallene pr. 1. januar 2012 forelå, anslås Hedmark fylkeskommunes inntekter fra skatt og inntektsutjevning, isolert sett å bli redusert med ca. 7,5 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for I kommuneproposisjonen 2013 har regjeringen oppjustert kommunesektorens skatteanslag for 2012 med 2,3 mrd. kroner. For fylkeskommunene er det beregnet at skatteinntektene vil kunne bli ca. 430 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i vedtatt statsbudsjett for Dette er en endring som har følger både for anslagene for fylkesskatten og rammetilskuddet (inntektsutjevningen). Med utgangspunkt i KS sin beregningsmodell, beregnes de frie inntekter for Hedmark fylkeskommune å øke med ca. 8,6 mill. kroner i forhold til vedtatt årsbudsjett Det er da tatt hensyn til at det i fylkestingets vedtatte budsjett for 2012 var innarbeidet et trekk i frie inntekter på 3 mill. kroner som forskottering av en lav befolkningsvekst i Hedmark. I tillegg kommer 17,85 mill. kroner i økte skjønnsmidler etter flomskadene på fylkesvegnettet i Følgende tabell viser de beregnede utslag for Hedmark fylkeskommunes frie inntekter som følge av det nye skatteanslaget og økningen i skjønnsmidler: Tab 2.1 Inntekt (mill kroner) Regnskap 2011 Vedtatt budsjett 2012 (FT-sak 96/11) Fylkesrådets forslag til revidert budsjett 2012 Endring fra vedtatt budsjett Fylkesskatt 710,8 757,9 755,0-2,9 Rammetilskudd 1 356, , ,2 29,4 Sum 2 067, , ,2 26,5 2.1 Fylkesskatten Etter regjeringens oppjustering av kommunesektorens skatteanslag, anslås fylkeskommunenes skatteinngang i 2012 til 24,630 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på 4,6% fra regnskapstallene for Basert på befolkningstall pr og et lavere anslag for skatteandelen i Hedmark enn lagt til grunn i Årsbudsjett 2012 (skatteandel=skatt pr. innbygger i % av landsgjennomsnittet), kan, med det nye anslaget for fylkeskommunene, Hedmark fylkeskommunes reviderte anslag for fylkesskatten i 2012 beregnes til 755 mill. kroner. Dette er 2,9 mill. kroner lavere enn anslaget i fylkeskommunens vedtatte årsbudsjett for Rammetilskuddet - inntektsutjevningen Oppjustering av fylkeskommunenes skatteanslag for 2012, samt at skatteandelen for Hedmark fylkeskommune er foreslått nedjustert med 0,3 prosentpoeng i forhold til basis for beregningene i vedtatt årsbudsjett for 2012, medfører økte inntekter for 2012 i form av inntektsutjevning. Basert på beregninger fra KS, vil Hedmark fylkeskommunes anslag for inntektsutjevningen i 2012 kunne økes med 8,5 mill. kroner, i forhold til anslaget i vedtatt årsbudsjett for 2012.

19 Sak 193/ Skatteinngangen og inntektsutjevningen 1. halvår 2012 Følgende oversikt viser skatteinngangen for Hedmark fylkeskommune ved utgangen av juni 2012, sammenlignet med tilsvarende periode i Tilsvarende for inntektsutjevningen. Hedmark fylkeskommune - skatt og inntektsutjevning pr. juni 2011 og Endring Mill. kroner % Skatt 361,2 382,3 21,1 5,8 % Inntektsutjevning 93,7 96,1 2,4 2,6 % Sum 454,9 478,4 23,5 5,2 % 3. Driftsbudsjettet - endringer 3.1 Lønns- og prisvekst I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2012 er anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflatoren) nedjustert 3¼ pst til 3,0 pst i forhold til anslått i nasjonalbudsjettet Nedjusteringen er begrunnet med lavere anslag for lønnsvekst og lavere anslag for energipriser. Lønnsvekstanslaget er nedjustert fra 4,0 til 3¾ pst og prisveksten fra 1,8 til 1,4 pst, jf tabellen under. I RNB 2012 vises det til at nedjusteringen av lønnsvekstanslaget er gjort på bakgrunn av de lønnsoppgjørene som var ferdigforhandlet. Lønnsoppgjøret i kommunesektoren var da ikke ferdigforhandlet (var gått til mekling med frist 23. mai) Nasjonalbudsj. RNB Årslønnsvekst 4,0 % 3,75 % Prisvekst 1,8 % 1,4 % Samlet deflator 3,25 % 3,0 % Kompensasjon for lønnsoppgjøret 2012 I opprinnelig budsjett 2012 for fylkeskommunen er det innarbeidet lønns- og prisvekst for 2012 i henhold til nasjonalbudsjettet Det ble avsatt 27,0 mill. kroner i lønnsreserve til dekning av lønnsoppgjøret i 2012, tilsvarende en årslønnsvekst på 4,0%. I sluttsalderingen ble det imidlertid avdekket feilaktig priskompensasjon av øremerkede statstilskudd (bl.a midler). Dette utgjorde 3,5 mill. kroner som midlertidig ble lagt til lønnsreserven. KS har etter vårens lønnsoppgjør beregnet årslønnsveksten for kommunesektoren til 4,07% for stillinger lønnet etter kapittel 4 i hovedtariffavtalen, fordelt med 4,0% på kommuner og 4,1% på fylkeskommuner. Fylkesrådet foreslår at det tas utgangspunkt i KS sine beregninger for årslønnsvekst i kap 4 for fylkeskommunene i forbindelse med dekning av lønnsoppgjøret 2012, dvs en årslønnsvekst på 4,1%. Det innebærer at det disponeres 28,5 mill. kroner av avsatte midler på lønnsreserven. Det

20 Sak 193/12 gjenstår etter dette 2,0 mill. kroner på lønnsreserven som foreslås å gå inn som en del av totalsalderingen. Tabellen viser fordelingen av lønnsreserven på 28,5 mill. kroner på hhv hovedtjenester og virksomheter (3-sifret ansvar), dvs budsjettmessig kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2012: (kroner) Opprinnelig lønnsbudsjett 2012 Fordeling av lønnsreserve 2012 Revidert lønnsbudsjett 2012 Fordelt på hovedtjenester: 1 Sentraladm./fellestiltak Utdanning Tannhelse Plan og Miljø Kultur Næringsutvikling Totalsum Fordelt på virksomheter: Sentraladministrasjonen Eiendom og innkjøp Nord-Østerdal v.g. skole Storsteigen videregående skole Eleverum videregående skole Midt-Østerdal v.g. skole Trysil videregående skole Hamar Katedralskole Jønsberg videregående skole Ringsaker videregående skole Stange videregående skole Storhamar videregående skole Sentrum videregående skole Skarnes videregående skole Øvrebyen videregående skole Solør videregående skole Fylkestannlegen Totalsum Lavere prisvekst I revidert nasjonalbudsjett legges det til grunn en reduksjon i deflatoren med 0,25 prosentpoeng (fra 3,25 til 3,0%) og prisveksten med 0,4 prosentpoeng (fra 1,8 til 1,4%), i forhold til anslått i nasjonalbudsjettet. Nedjusteringen er begrunnet med lavere anslag for lønnsvekst og lavere anslag for energipriser. Fylkesrådet foreslår å redusere fylkeskommunene anslag for prisvekst tilsvarende anslått i revidert nasjonalbudsjett, dvs fra 1,8 til 1,4%. Dette innebærer en reduksjon i virksomhetenes budsjettrammer/priskompensasjon på til sammen 1,5 mill. kroner. Se tabellen under. Disse midlene foreslås å gå inn som en del av totalsalderingen. Når det gjelder deflatoren foreslår fylkesrådet å opprettholde denne på 3,25% (og 3,0% når det gjelder tilskuddet til Hedmark Trafikk). Dette har sammenheng med at fylkesrådet har valgt å ta utgangspunkt i KS sine beregninger for årslønnsvekst for kommunesektoren som er noe høyere enn lønnsveksten som er lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett (4,1% mot 3,75%). Dette har

21 Sak 193/12 sammenheng med at lønnsforhandlingene i kommunesektoren ennå ikke var ferdigforhandlet ifm utarbeidelsen av revidert nasjonalbudsjett. Tabellen viser hvordan lavere priskompensasjon er fordelt på hhv fylkeskommunenes hovedtjenester og virksomheter: (kroner) Budsjett 2012 (grunnlag for priskomp.) Herav priskomp. (prisvekst 1,75%) Revidert priskomp. (prisvekst 1,4%) Redusert priskomp Fordelt på hovedtjenester: 1 Sentraladm./fellestiltak Utdanning Tannhelse Plan og Miljø Kultur Næringsutvikling Samferdsel Totalsum Fordelt på virksomheter: Sentraladministrasjonen Eiendom og innkjøp Nord-Østerdal v.g. skole Storsteigen videregående skole Eleverum videregående skole Midt-Østerdal v.g. skole Trysil videregående skole Hamar Katedralskole Jønsberg videregående skole Ringsaker videregående skole Stange videregående skole Storhamar videregående skole Sentrum videregående skole Skarnes videregående skole Øvrebyen videregående skole Solør videregående skole Tannhelsetj, Administrasjon Tannhelsetj, Mjøsdistriktet Tannhelsetj, Nord-Øst Hedmark distrikt Tannhelsetj, Sør-Hedmark distrikt Tannhelsetj, Serviceavdelingen Fylkesveger Totalsum Andre budsjettjusteringer Datautstyr til fylkestingets medlemmer og første vararepresentant for hvert parti Fylkestingets medlemmer og første vararepresentant i hvert parti har siden høsten 1996 hatt utplassert datautstyr hjemme til bruk i forbindelse med sitt politiske verv i fylkeskommunen. Det har også vært et alternativ å få utbetalt et kontantbeløp til del-finansiering av egen PC. For inneværende valgperiode har det vært et ønske om at både ipad og PC kan være alternative datautstyr, og en har derfor lagt opp til dette. Det har vært innhentet opplysninger fra hver enkelt representant om hvilken ordning som ønskes, også om det ønskes kontantbeløp til delfinansiering av egen PC.

22 Sak 193/12 Kostnadene til dette med tillegg av div. programvare/lisenser og app-er er anslått til netto kr Fylkesrådet foreslår en bevilgning på kr til dekning av dette (brutto kr inkl mva) Økte kostnader i budsjettet for politisk virksomhet i forbindelse med endringer i godtgjørelsesreglementet vedtatt av fylkestinget i oktober 2011 Det ble i FT-sak 62/11 vedtatt et nytt godtgjøringsreglement for fylkeskommunale ombuds- og tillitsverv i Hedmark. I vedtatt Årsbudsjett 2012 ble det innarbeidet en økning på 1,4 mill. kroner knyttet til nye regler for støtte til fylkestingsgruppene og opposisjon (partistøtte). Det ble videre vist til at det foreløpig ikke var beregnet hva de totale kostnadene ville bli knyttet til godtgjøringer og dekning av utgifter for fylkeskommunale ombud/tillitsverv, og at man her ville komme tilbake til dette gjennom en eventuell budsjettjustering i Endringene er i hovedsak knyttet til følgende forhold: Faste godtgjørelser har utgangspunkt i stortingsrepresentantenes godtgjørelse og reguleres i takt med denne. Fast godtgjørelse til fylkesvaraordfører er økt fra 10% til 20%. Godtgjørelse til fylkestingets gruppeledere er økt fra 20% til 40%, med tillegg av 1% godtgjøring pr. representant i partigruppa slik som tidligere. Fylkestinget har 8 partigrupper, dvs. at dette tilsvarer tilsammen en økning på 1,6 stilling. I tillegg er gruppelederne, som alle nå har minst 40% stilling, innmeldt i KLPs pensjonsordning for politikere (25,6 % premiesats med tillegg av arbeidsgiveravgift). Fylkestingets medlemmer har nå 5% godtgjørelse av fylkesrådsleders godtgjørelse. I tidligere reglement var den 3,5% av fylkesordførers godtgjørelse, som var 90% av fylkesrådsleders godtgjørelse. Møtegodtgjørelsen er økt fra kr 700 til kr pr møtedag. Erstatning for tap i inntekt har økte satser. Ulegitimert sats er økt fra kr 1000 til kr 1700 pr hel møtedag. Legitimert sats er økt fra inntil kr til inntil kr pr hel møtedag. Samlet sett er dette beregnet til 2,5 mill. kroner i økte kostnader. I tillegg er det økte kostnader på 0,5 mill. kroner på fylkesrådets budsjett knyttet til tilsettingen av politisk rådgiver i 50% stilling. Fylkesrådet foreslår som følge av dette en økt bevilgning til politisk virksomhet på 3,0 mill. kroner til dekning av dette Ungdommens fylkesting skolering Ungdommens fylkesting (UFT) arrangerte 24. januar 2012 dagskonferansen De unge stemmene for kommunene på Terningen Arena i Elverum. Målsetting: Input og skolering samt høre de unge stemmene. Hovedinnhold: Arbeidsmåte og erfaringer fra årets barne- og ungdomskommune: Trondheim, NIBR forsker på utredningen De unge stemmene, erfaren politiker og ikke minst stemmene til ungdommene sjøl: erfaringer og veien videre. Resultat: Energisk konferanse! 128

23 Sak 193/12 deltakere fra 16 kommuner samt fylkeskommunen derav flere ordførere, administrasjonen/sekretærer og flest unge fra hele Hedmark engasjert i ungdomsmedvirkning fra kommunene og UFT. UFT består av 2 ungdommer valgt av barne- og ungdommens kommunestyre i alle kommunene i Hedmark. Fylkestinget oppnevner UFT formelt. UFT er avhengig av kommunene, konferansen i tråd med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets anbefalinger. Konferansens kostnad, kr foreslås dekket av tidligere avsatte midler i balansen for UFT for bruk til skolering Frikjøpsavtaler fellestillitvalgte/hovedtillitsvalgte - omdisponering Budsjettet for sentrale frikjøp av fellestillitvalgte og hovedtillitsvalgte ble i Årsbudsjett 2012 samlet på ett sted under tjeneste 1330 Hovedtillitsvalgte. Det ble feilaktig liggende igjen et lite beløp under hovedtjeneste 2 Utdanning som nå foreslås flyttet til hovedtjeneste 1 (kr ) Drift/vedlikehold omdisponering Eiendom og Innkjøp har behov for å styrke drifts- og vedlikeholdsbudsjettet knyttet til skolene i Kongsvinger-regionen med 0,1 mill. kroner (hovedtjeneste 2 Utdanning). Dette foreslås omdisponert innenfor Eiendom og Innkjøp sitt budsjett ved tilsvarende reduksjon av vedlikeholdsbudsjettet til Kongsvinger tannklinikk (hovedtjeneste 3 Tannhelse). Gjenstående drifts- og vedlikeholdsmidler vil være tilstrekkelig for forsvarlig drifting av tannklinikken Støtteordning for kulturbasert næringsutvikling - omdisponering Ordningen med egen bevilgning til kulturbasert næringsutvikling ble avsluttet i 2008 jfr. Ft-sak 84/08 om årsbudsjettet for 2009 (se budsjettboka 2008 s. 130). I fylkestingssak 27/12 (pkt. 4.1) om disponering av fylkeskommunens overskudd 2011, ble det avsatt 1,1 mill. kroner for å kunne oppfylle inngåtte økonomiske forpliktelser knyttet til tilsagn der utbetaling/restutbetaling fortsatt gjensto. Støtteordning for kulturbasert næringsutvikling ble pr. juni 2012 avviklet etter at gyldighetsperioden for gitte tilsagn er utløpt. Ubenyttede midler på kr fra nevnte avsetning til kulturbasert næringsutvikling, foreslås omdisponert til næringsutviklingstiltak. Dette først og fremst for fortsatt å kunne støtte opp om prosjekter relatert til kulturbasert næringsutvikling, men også for å kunne styrke mulighetene til å støtte mer generelle prosjekter i områder utenfor distriktsvirkemiddelområdet Fengselsundervisningen Fengselsundervisningen er fullfinansiert av staten. For 2012 har imidlertid staten foretatt en omlegging av finansieringsordningen. I brev av og har Fylkesmannen i Hordaland, som forvalter ordningen på vegne av staten, redegjort for omleggingen og at dette kun er en teknisk tilpasning for fylkeskommunene.

24 Sak 193/12 Tidligere har den årlige utbetalingen bestått av 80% av årets godkjente budsjett og 20% av fjorårets budsjett. Regnskapsmessig har dette vært løst iht. anordningsprinsippet, jfr. følgende eksempel fra regnskap 2011 med et tilskudd fra staten på 14,66 mill. kroner: o 12,16 mill. kroner (80 % andel ut fra en godkjent ramme på 15,2 mill. kroner i 2011), er ført som reell inntekt i driftsregnskapet 2011 o 2,5 mill. kroner (20 % andel ut fra en godkjent ramme på 12,5 mill. kroner i 2010 og som skal dekke restbeløpet fra 2010), er inntektsført mot et tilsvarende krav i balanseregnskapet 2011 o 3,04 mill. kroner (20 % andel som gjenstår for 2011) er ført som forventet inntekt i driftsregnskapet 2011 og som krav på staten i balanseregnskapet, fordi innbetalingen iht. tidligere ordning skal komme i Ny finansieringsordning innebærer en forskyvning slik at 100% av tilskuddet for 2012 blir utbetalt i 2012 og inntektsføres i driftsregnskapet 2012 i sin helhet. Hedmark fylkeskommunen vil derfor ha en merutgift i 2012 på 3,04 mill. kroner for å dekke restbeløpet fra Det foreslås en bevilgning til dekning av dette beløpet i Hedmark Trafikk FKF inndekning av akkumulert underskudd Hedmark Trafikk FKF sitt regnskap for 2011 ble behandlet av fylkestinget under sak 36/12 i møte juni Regnskapet er avsluttet med et netto driftsresultat på kr Av dette er kr brukt til å nedbetale tidligere års underskudd. Ved inngangen til 2012 gjenstår det nå et akkumulert merforbruk i selskapet på kr Inndekningen av Hedmark Trafikk FKF er fastsatt i henhold til kommunelovens bestemmelser. Det vil si at merforbruk kan dekkes i inntil 3 år fra det året merforbruket oppstod. Det vesentligste av det uinndekkede merforbruket er knyttet til Fylkeskommunens plan for inndekning slik den fremkommer i Årsbudsjett 2012, la opp til en inndekning av merforbruk for 2009 og tidligere år, slik at en ved inngangen til 2012 skulle stå igjen med et uinndekket beløp på kr Dette beløpet er i Årsbudsjett 2012 bevilget som tillegg til Hedmark Trafikk FKF sin ramme for For å holde seg innenfor kommunelovens bestemmelser om inndekning av merforbruk for fylkeskommunale foretak, foreslår fylkesrådet i 2012 ført opp ytterligere 1,8 mill. kroner i særskilt bevilgning til Hedmark Trafikk FKF, slik at hele det akkumulerte underskuddet på 2,6 mill. kroner blir dekket inn i Utbedring av skader på fylkesvegene etter flom I løpet av sommeren 2011 var det to tilfeller med store nedbørsmengder i Hedmark som medførte betydelige skader på fylkesvegnettet og tilhørende dreneringssystemer. En tidlig kartlegging av skadeomfang antydet et beløp på til sammen 48,8 mill. kroner som resulterte i en tildeling av skjønnsmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet på 24,4 mill. kr i 2011.

25 Sak 193/12 I ettertid har det vist seg at skadeomfanget er langt større enn det en opprinnelig så for seg. Fylkesvegregnskapet ble belastet med 52,9 mill. kroner i Statens vegvesen anslår at arbeidene med å utbedre skader i 2012 vil utgjøre 41 mill. kroner, eller ca. 37 mill. kroner eksklusive mva. Totalt sett betyr dette at utbedringen av flomskader på fylkesvegnettet vil utgjøre 93,9 mill. kroner, eller 84,5 mill. kroner eksklusive mva. Hedmark fylkeskommune har fått tildelt skjønnsmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet på 17,85 mill. kroner i Halvparten av de samlede flomkostnadene har dermed blitt kompensert fra statens side. Merverdiavgiften er trukket ut av beregningsgrunnlaget siden fylkeskommunene får kompensasjon for dette. Vedlikeholdsbudsjettet for fylkesvegene har i 2012 en ramme på 300,4 mill. kroner. Denne budsjettrammen er i stor grad bundet opp gjennom inngåtte og utlyste kontrakter. Potensialet for innsparing innenfor ordinær budsjettramme er derfor begrenset. Dette gir et ekstra finansieringsbehov i 2012 som følger: Redusert ramme i 2012 som følge av overskridelser i 2011 Flomkostnader 2012 Finansieringsbehov 2012 Årets flomkostnader foreslås dekket inn på følgende måte: Disponering av regnskapsresultat 2011 Omdisponering innenfor fylkesvegvedlikehold Statlige skjønnsmidler Sum 6,0 mill. kr 37,0 mill. kr 43,0 mill. kr 15,15 mill.kr 10,00 mill. kr 17,85 mill. kr 43,00 mill. kr På grunnlag av ovennevnte foreslås at bevilgningen til vegvedlikeholdet styrkes med 15,15 mill. kroner i 2012 (16,65 mill. kroner brutto inkl mva) Ekstraordinært bygningsvedlikehold Med utgangspunkt i de behov som det i fylkestingsmelding 6/2012 er redegjort for om vedlikehold av den fylkeskommunale bygningsmasse, foreslås det ekstraordinære bygningsvedlikeholdet i 2012 styrket med 1,23 mill. kroner (1,54 mill. kroner brutto inkl mva). Dette vil bl.a. gjøre det mulig med nødvendig utskifting av vinduer ved internatet på Jønsberg, ombygging av ventilasjonsanlegget ved Øvrebyen videregående skole, samt dekning av trafo/storsteigen Aksjeutbytte fra Hedmark fylkeskraft AS I opprinnelig vedtatt budsjett for 2012, baserte man seg i utgangspunktet på en vekst i de frie inntekter (skatt + rammetilskudd) på 10 mill. kroner. Dette ble nedjustert til 2,4 mill. kroner etter at statsbudsjett for 2012 var lagt fram. For å dekke opp denne svikten, pluss at man i budsjettet for 2012 tok inn en del tiltak ut over det som var forutsatt i økonomiplanen, ble det i salderingen bl.a. brukt 13,8 mill. kroner ekstra av utbyttemidler fra Hedmark fylkeskraft. Ved å redusere bruken av utbyttemidler i Årsbudsjett 2012 og økonomiplanperioden tilsvarende økningen i frie inntekter på 8,6 mill. kroner, vil en ha løst mye av utfordringen knyttet til fylkesrådets målsetting om en styrkning av bufferen. I tillegg foreslås driftsutgiftene redusert

26 Sak 193/12 med 0,5 mill. kroner for midler som frigjøres etter lønnskompensasjon og prisjustering. Samlet reduserer dette behovet for bruk av utbyttemidler fra Hedmark fylkeskraft med 9,1 mill. kroner årlig. Følgende tabell viser utviklingen i tilbakeholdt utbytte med disse forutsetningene: PLAN FOR DISPONERING AV UTBYTTE FRA HEDMARK FYLKESKRAFT AS Regnskap Budsjett Økonomiplanperioden Sum Årlig utbytte fra Eidsiva AS 60,7 60,7 64,0 43,1 43,1 43,1 43,1 43,1 172,4 Renteinnt., lån (331,1 mill. kroner til 7% rente p.a.) 23,2 23,2 23,2 23,2 23,2 92,8 Disp. til fylkeskommunal drift 69,3 55,0 59,5 57,2 64,2 64,2 68,2 68,2 264,8 Disp. til finansiering av investeringer 7,0 0,5 3,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tilbakeholdt utbytte i Hedmark fylkeskraft AS per ,0 19,2 20,5 29,6 31,7 33,8 31,9 30,0 3.3 Øremerkede statstilskudd Fylkeskommunen mottar gjennom året diverse øremerkede statstilskudd. Noen av disse ligger allerede i budsjettet, mens andre foreløpig ikke er budsjettert. Nedenfor følger korte kommentarer knyttet til øremerkede statstilskudd som foreslås innarbeidet i budsjettet for Økt inntektsbudsjett vil gi en tilsvarende høyere brutte utgiftsramme og vil således ikke ha konsekvenser for netto budsjettramme. Hovedtjeneste 2 Utdanning: Ny GIV NY GIV er et 3-årig prosjekt ( ), initiert av Kunnskapsdepartementet som et ledd i regjerings satsing for å få ned frafallet i videregående opplæring. I Ny GIV Overgangsprosjektet er målet at fylkeskommuner og kommuner skal utvikle et bærekraftig samarbeid om svakt presterende elever i siste del av 10. klasse, i overganger og gjennom videregående opplæring. Antall involverte elever, skoler og kommuner skal økes suksessivt gjennom de tre årene prosjektet varer ( ). Fylkeskommunen har mottatt 2,0 mill. kroner til prosjektledelse av overgangsprosjektet. I forbindelse med overgangsprosjektet har fylkeskommunen også mottatt 0,6 mill. kroner til arbeid med yrkesretting av fellesfag på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, og 0,1 mill. kroner til en ekstra/6. skoleringsdag av involverte lærere. Fylkeskommunen har videre mottatt 0,7 mill. kroner til finansiering av sommeraktiviteter for ungdommer i målgruppen til Ny GIV. Når det gjelder NY GIV Oppfølgingsprosjektet har fylkeskommunen for 2012 mottatt 1,0 mill. kroner til prosjektledelse og administrasjon. Fylkeskommunens budsjett justeres i samsvar med statens tildeling for Tettere oppfølging av elever (inngår i satsingen Ny GIV) Kunnskapsdepartementet viderefører tilskuddet til tettere oppfølging av elever med svake resultater i videregående opplæring. Tiltaket inngår som et element i satsingen Ny GIV.