REFERATSAKER 1. Møtereferat fra møte (godkjent pr. e-post)

Transkript

1 REFERATSAKER 1. Møtereferat fra møte (godkjent pr. e-post) 2. Jubileer fylkeskommunens deltakelse og engasjement, vedtak fylkesutvalget Opprettelse av Dåapma nasjonalpark, vedtak fylkesutvalget

2 REFERAT Rådgivende utvalg samiske spørsmål Pilegrimsgården, 15. juni 2012 kl Til stede: Utvalget: Hanne Moe Bjørnbet, Sør-Trøndelag fylkeskommune (Stfk) Randi Reese, Sør-Trøndelag fylkeskommune (Stfk) Sakga Fjellheim Danielsen, Sametingets Ungdomsutvalg (SUPU) Kristin Sara, NSR Maja Britt Renander, NRL Lars Åge Brandsfjell, NRL Dag Rønning, Hedmark fylkeskommune, Jørn Krog, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forfall: Jarle Jonassen, NSR. Johanne Tangen, Ungdommens fylkesting (UFT) Ikke møtt: Aage Aas, stfk. Innledere: Inger Johanne Christensen, opplæringsdirektør, stfk. Toini Bergstrøm, daglig leder Aajege. Administrasjon: Sør-Trøndelag fylkeskommune: Hilde Knutsen, rektor RVG, Anne Elisabeth Djupvik, fagenhet videregående opplæring, Knut Wik,(kultur) Tove Gaupset, (areal og miljø), enhet regional utvikling. Hedmark fylkeskommune, Mostafa Pourbayat, avd. kompetanse og kultur God stemning på utvalgsmøte med tema opplæring.

3 Innkalling og referat fra forrige møte godkjent. (med en justering ang organisasjonsbenevnelse) Tema opplæring: Temadelen startet med innledninger som bakgrunn for samtale og utvekslinger. Presentasjonene er vedlagt og ligger også på. porsmal/ Ansvarsområder og roller nasjonalt og regionalt v/opplæringsdirektør Inger J Christensen. Opplæringsdirektøren gjennomgikk ansvar og roller og pekte på en del utfordringer. Noen momenter fra innlegget: Opplæringsavdelingen i KD (med opplæringsdirektoratet) har det overordna ansvaret. Fylkesmannen har tilsynsrolle og fylkeskommunens rolle er først og fremst å fremme en brei og langsiktig innsats på opplæringsfeltet i tråd med nasjonal politikk. Føringsdokumenter som oppfattes som sentrale for fylkeskommunen ang samisk utenom opplæringsloven: Regjeringens handlingsplan samiske språk. Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkene ( ) En erfaring er at samiskundervisning oppleves dyrt for den enkelte skole. For å sikre at undervisningen realiseres, her fylkeskommunen en sentral pott slik at vi kan finansiere den enkelte skoles samisk språk tilbud. Det er slik ingen hindring for å tilby sørsamisk gjennom Aajege. Sørsamisk opplæring v/toini Bergstrøm, Aajege: Gjennomgikk strukturen og tilbudene i sørsamisk opplæring. Aajege selger undervisning til ca elever i regionen. Fjernundervisningen er relativ stabil og Voksenopplæring sterkt økende. Ser behov for og en mer robust struktur innen sørsamisk opplæring. Hilde Knutsen, rektor ved Røros VG skole, orienterte om avholdt møte med KD om status, oppgaver og finansiering av Røros og Grong som ressursskoler, jfr. brev dat Hva forventer Dep av skolene og hva kan forventes av finansiering? Avventer svar fra KD. Sametingets rolle: (Sakga Fjellheim Danielsen, Lars Åge Brandsfjell mfl) Ikke noe offisiell myndighet innen opplæringsområdet, men har politikk både på opplæring og språk (og øvrige områder). Det er utarbeidet en opplæringsmelding, og en språkmelding er under arbeid. Siste årene har det vært særlig fokus på sørsamisk og allsamisk. Sametinget gir støtte til prosjekter for å bidra til å realisere bla. Samarbeidsavtale og felles mål. Kommentarer/momenter etter innledningene: Hvordan er utviklinga i bruken av språket? Hvordan gjør man det i Sverige?

4 Usikker på om rettighetene er like sterk i Sverige. Men det gis opplæring. Herjedalen er i språkforvaltningsområdet. Mål om felles samling med svenske elever. Samarbeidet kan være bedre og mer utvikla. Stort potensial. Må ha sterkere virkemidler enn v i har i dag. Støtte opp om det opplæringssystemet vi har for at flere kan bli funksjonelt to-språklige. Hvis fylkeskommunen får en forespørsel fra for eksempel et annet land om tilbud er det fullt mulig. Må finansieres av de som etterspør. Fylkesmannen skal møte landshøvdingen i Østersund. Fikk positiv tilbakemelding på å ta opp dette med språk i form av interrreg og ønske om ressursbistand fra utdanningsdirektøren (fm). Fra Hedmark sies det ja til kontakt over landsgrensen. Hvis vi skal gjennomføre samisk i vårt språkområde- vil det være viktig med samarbeid over grensen. Må få et konkret resultat. Må på nasjonalt nivå. Samarbeid med regional stat og fylkes/lenspolitikere er et utviklingsområde. Hvis rammeverket er på plass på begge sidene av grensen, vil finansieringen komme på plass. Det må tenkes både kortsiktig og langsiktig. Kort sikt: Røros som ressursskole. Godt rom for videre arbeid. Lang sikt: den samiske historia og kulturen må komme fram. Mer fokus på at den samiske kunnskapen må formidles videre. «Min» samiske historie er ikke framme. Få fram den samiske kunnskapen blant de norske. Trengs flere på laget for nå målet om at det norske skal lære om det samiske. Mangler at både sentrale myndigheter og skolene eier sin egen historie. Alle (både norsk og samisk) må ta ansvar for sin felles historie. Skjedd positive ting i lærerutdanninga. Lærte om det sørsamiske i fylket. Samarbeid med Sametinget: Sametinget en viktig samarbeidspartner og bør sametinget inviteres med i rådgivende utvalg? På spørsmål om aktuelle konkrete samarbeidssaker med Sametinget - innspill om finansering av digitale læremiddelsatsing (Aajege har søknad inne) Samarbeidet med Sametinget må brukes for det er verdt. Men for å få midler til opplæring mv. Søkerne må helst til gå til Departementene, daa sametingets pott er liten. Dersom Sør-Trøndelag og Hedmark går inn i forvaltningsområdet for samisk språk, da vil det samiske synliggjøres. Å velge samisk utfordringer - muligheter: Savner skolene sitt ansvar. Elevene melder seg ikke på, for det er for tungvint. Rettighetene ligger der- hvordan få det til. Tillit avhenger av positive erfaringer. Tilbudet er der men likevel en personlig sak like vel. Kreves at de hjemmeskolene som gir tilbudet - er sitt ansvar bevisst. Det de får et tilbud, men hva går det på bekostning av?

5 Må sterke virkemidler til og praktisk tilrettelegging. Det må jobbes for fast tilbud. Selvfølge at det er samisk i skolen. Det bør åpne for samisk for norske og det bør være på infotavle på skolene. Alle melder ønske ved inntak. Kan bake inn i infobrev ved inntak. Hvis du ønsker sørsamisk får du det og det gir fylkeskommunen i gjennom Aajege. Stort potensiale for å utvikle til bedre verktøy. Fylkene har et sjølstendig ansvar innen opplæring, også flerkulturelt. (ikke bare innvandrere) Hvor er vi dag og hvordan ønsker vi oss hen? Samisk inn- men hva må ut? Vi er nødt til å se på mere fleksible måter. Slik at elevene kan bruke fritimer. Vi må jobbe på sentralt nivå. Samisk må bli en selvfølge. Litt usikker på om det samiske skal være fleksible løsninger. Sikre strukturen i samisk opplæring. Ressursskolene på VG skole og grunnskole. Fast finansiering for å få sikre forutsigbarhet. Styrke ressursskolene og styrke Aajege. Som et godt og viktig senter. Problem med lærefaglig miljø og læremidler. Ref. strategiplanen i Hedmark. Vår jobb er å gi retning og administrasjonen sin oppgave å fylle med innhold. REFERATSAKER. Følgende referatsaker var vedlagt innkallingen; (i tillegg til referat fra siste møte) Regional planstrategi, vedtatt av fylkestinget Utfordringsdokumentet, Sør-Trøndelag fylkeskommune , til behandling i fylkestinget Notat om Samarbeidsfelter mellom fylkeskommunen og Sametinget, dat Utfordringsdokumentet. Tove Gaupset orienterte kort om systemet med utfordringsdokumentet. Dettet vedtas i juni fylkestinget hvert år, og er et oppspill til strategiplanen som behandles i oktober. Ut-fordringsdokumentet har en sameomtale av det samiske (utsendt) som oppsummeres i slik: Fylkeskommunen vil sikre koordinert og målrettet bruk av ressurser for å realisere samarbeidsavtalen med Sametinget med særlig vekt på å Videreutvikle rådgivende utvalg for samiske spørsmål som dialogorgan, arbeide for økt informasjon og synliggjøring av det sørsamiske, samarbeide om 100- årsmarkering i byen i 2017, arbeide for økt deltakelse og gjennomføringsgrad i samiske fag i videregående opplæring og bidra til læremiddelutvikling, samt utarbeide arealanalyse for reinbeiteområdene og strategi for arealbruk. Kommentarer til referatsakene: Fra reindriften er det viktig å se arealbruken over kommune og fylkesgrenser. For å få til noe fram i tid, må vi få til noe fylkesoverskridende.

6 Kompensasjon for tapte reinbeiteområder er en viktig sak for reindriften, for nå blir områdene mindre uten kompensasjon. Men ingen har drevet sak på dette i Norge. På spørsmål om status vindkraft, så skal fylkeskommunen gå gjennom de aktuelle områdene i innlandet, for ikke komme «på hælene» i forhold til søknadene som kommer og det må sikres at interessentene blir hørt. Fylkesmannen vil samarbeide med fylkeskommunen om arealbruk, alle ser samme behovet. Jubileet 2017; her ble opplyst på vegne av «samisk rom» at det blir seminar om dette i høst, og at nærings -og kulturkomiteen er i Trondheim den juni og har møte med Trondheim kommune den 26. Utvalgsleder framhevet dette som en viktig sak og som blir tema på neste møte i utvalget. Fylkeskommunen skal fremme en sak om jubileer den 21.8 til fylkesutvalget inkl Møteoppsummering: Kommentarer /innspill tas med videre både i fylkeskommunen, hos Fylkesmannen og i organisasjonene. Utvalgsleder understreket at eventuelle flere kommentarer til de tema som ble drøftet, kan fortløpende gis til leder og nestleder i utvalget Neste møte: Utvalgsleder bekrefta at neste møte blir på hotel Røros 20. sept. kl Hovedtema Trondheim 2017.

7 Fylkesutvalget- møte Jubileer Fylkeskommunens deltakelse og engasjement FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Fylkesutvalget tar saken til orientering, og ber fylkesrådmannen om at kostnader knyttet til aktivitet i 2013 og de nærmeste åra framover, blir innarbeidet i kommende strategiplan for VEDLEGG: Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Olaf Aagedal og Ånund Brottveit: Kunsten å jubilere. Nytt norsk tidsskrift 2/ Grunnlovens 200-årsjubileum; Innstilling til stortinget 162/ fra presidentskapet. 3. Saksframlegg 11/55117 til bystyret i Trondheim: Grunnlovsjubileet Stemmerettsjubileet i kommuner og fylker. Brev fra leder i hovedkomiteen. 5. Saksframlegg 12/25252 Trondheim formannskap: Stemmerettsjubileet Stiklestad 2030-Fagrapport forstudie. Visjons- og plattformbygging Grunnlovsjubileet 2014-Oppnevning av representanter. Brev fra Trondheim kommune datert GJELDENDE FORUTSETNINGER OG BAKGRUNN: Fylkeskommunen tok aktivt del i Trondheims byjubileum i 1997, i markeringen av tusenårsskiftet, av hundreårsmarkeringen av unionsoppløsningen med Sverige i 2005 og kroningsjubileet i I forbindelse med markeringene av tusenårsskiftet og unionsoppløsningen opprettet staten en sentral organisasjon for å lede og koordinere markeringene over hele landet. Tilsvarende sentral organisering blir ikke gjennomført for Grunnlovsjubileet 2014 eller markeringen av 100-årsjubileet for kvinnelig stemmerett i Storting og regjering har utarbeidet en sentral profil og vil ta ansvar for en del sentrale arrangement. Se for øvrig artikkel om jubileumsfeiringer: Vedlegg 1

8 I Strategiplan for med budsjett for 2012, side 117, omtales kommende nasjonale jubileumsmarkeringer. Planen uttrykker følgende om disse: «Grunnlovsjubileet 2014 I 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin grunnlov på Eidsvoll. I mandatet til Stortingets hovedkomité heter det: Det styrende tema for jubileet skal være demokratiets betydning og utfordringer i vårt samfunn samt betydningen av bredt engasjement og deltakelse i hele spekteret av demokratiets institusjoner («Demokratiprosjektet»). Kultursektoren vil spille en viktig rolle i markeringen av 200-årsjubileet for den norske Grunnloven i 2014, og det forventes at Kulturdepartementets tilskuddsmottakere setter i gang med å planlegge prosjekter og arrangementer i tilknytning til jubileet, i tråd med sin profil på et tidlig tidspunkt. I tillegg skal jubileet være et tema i den videregående skolen og i Den kulturelle skolesekken. 1. Hundreårsmarkeringen for kvinnelig og allmenn stemmerett i 2013 I 2013 er det 100 år siden vi fikk kvinnelig stemmerett i Norge, Det er naturlig at en markering av dette inngår i Demokratiprosjektet og blir en innledning til grunnlovsjubileet i Hundreårsmarkering av samefolkets første landsmøte er det hundre år siden samenes første landsmøte ble holdt i Trondheim. Møtet ble avholdt den 6. og 7. februar. Den 6. februar ble senere Samefolkets dag. Trondheim kommune har nedsatt et utvalg for å arbeide med tiltak fram mot 100-årsjubileumet for denne begivenheten i Stiklestad en nasjonal markering Arbeidsutvalget for Trøndelagsrådet besluttet i oktober 2011 å støtte en forstudie for å sikre at Stiklestad 2030 blir en nasjonal markering. Rapport fra prosjekt. Fylkeskommunen vil: Starte planleggingen av grunnlovsjubileet i nær kontakt med andre myndigheter og institusjoner. Tiltak som involverer barn og unge både i skole og i fritid vil bli

9 prioritert. Delta i forberedelsene av og markeringen av 100-årsjubileet for samenes første landsmøte i Trondheim. Følge opp Trøndelagsrådets vedtak av forstudie for å sikre at Stiklestad 2030 blir en nasjonal markering» FAKTISKE OPPLYSNINGER: 1. Grunnlovsjubileet 2014 Det er Stortinget som har ansvar for markeringen av grunnlovsjubileet i Fylkeskommunen stilte i oktober 2011 administrasjonen i Stortinget spørsmål blant annet om det ville bli en nasjonal koordinering av grunnlovsjubileet. Stortingets prosjektleder Dag N. Kristoffersen svarte følgende: «Sektorprinsippet ligger til grunn for arbeidet med grunnlovsjubileet i Dette innebærer at tiltak og prosjekter i utgangspunktet skal finansieres over ordinære budsjetter, jfr. Innst.S.nr. 162 ( ) vedlagt. Vedlegg: 2. Hovedkomiteen for Grunnlovens 200-årsjubileum vil derfor ikke disponere søknadsmidler, jfr. sektorprinsippet. Så langt har flere kommuner og fylkeskommuner igangsatt planlegging av egne tiltak. Flere fylkeskommuner har tatt en regional rolle i forhold til jubileet, blant andre Østfold, Akershus, Vestfold og Aust-Agder. I st. melding nr. 49 ( ) er det understreket at det nasjonale museumsnettverket står i en unik posisjon til å markere og formidle de historiske og kulturarvsmessige aspektene ved jubileet, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Jubileet vil også være en viktig anledning til å sette søkelys på museenes samfunnsrolle. Barn og unge er definert som den viktigste målgruppen ved jubileet. Kunnskapsdepartementet vil ut fra sektorprinsippet følge opp satsingen i forhold til skolene. Hovedkomiteen vil ivareta noen overordnede oppgaver ved grunnlovsjubileet, jfr. mandatet - Det er utarbeidet et måldokument for grunnlovsjubileet. Dokumentet beskriver mål og prinsipper som Hovedkomiteen legger til grunn for jubileet. Måldokumentet legger vekt på at jubileet skal ha en tydelig historisk forankring og en hovedfortelling med utgangspunkt i de historiske merkedagene og sentrale arenaene i Tidspunkt for offentliggjøring av dokumentet er ikke avklart.

10 Det arbeides med utvikling av jubileumsidentitet (logo og visuelle elementer m.m.). Jubileumsidentiteten vil bli stilt til disposisjon for fylkeskommuner, kommuner, 17. mai-komiteer osv. Det vil bli utviklet nettsider for grunnlovsjubileet som en integrert del av Stortingets nettløsning, og det planlegges en digital arrangements-/jubileumskalender som også vil omfatte regionale og lokale arrangementer. Hovedkomiteen vil informere nærmere om disse fellestiltakene, ventelig i løpet av høsten 2011/primo Hovedkomiteen vil videre utarbeide et overordnet nasjonalt program for grunnlovsjubileet i Det er igangsatt åtte forskningsprosjekter, blant disse er prosjektet Grunnloven og det regionale: hegemoni, kontinuitet og brudd ved NTNU. Jeg vil anta at både fagmiljøer ved NTNU og Arkivverket i Trondheim vil kunne være viktige bidragsytere i det regionale arbeidet med grunnlovsjubileet. Eidsvoll 1814 og Arkivverket vil sammen med Stortinget ivareta viktige formidlingsoppgaver ved jubileet, jfr. begge institusjoners nettsider.» Kulturdepartementet gir uttrykk for at kulturinstitusjonene skal spille en viktig rolle i denne sammenhengen. I tilskuddsbrevene for 2012 har de fått pålegg om å starte planlegging av prosjekter og arrangementer knyttet til jubileet i Trondheim kommune har imidlertid invitert fylkeskommunen til å delta i en hovedkomite og en arbeidsgruppe. Jfr. vedtak i Trondheim formannskap og brev fra Trondheim kommune, vedlegg 3 og 7. Fylkesordfører Tore O. Sandvik ble oppnevnt som medlem av hovedkomiteen av Fylkesutvalget i sak 154/12, Hundreårsmarkeringen for kvinners stemmerett i juni 2013 er det 100 år siden et enstemmig storting vedtok å innføre allmenn stemmerett for kvinner. For å markere og feire dette, har regjeringen nedsatt en komite (Stemmerettskomiteen) til å lede arbeidet fram mot Stemmerettsjubileet Komiteen ledes av fylkesmannen i Buskerud, tidligere statsråd og stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har sekretariatsfunksjonen for komiteens arbeid.

11 Stemmerettskomiteen legger opp til markeringer og ulike forsknings- og formidlingstiltak knyttet til stemmerettsspørsmål og demokratiutvikling. Samtidig understreker komiteen at den legger opp til en nasjonal dugnad der det forventes engasjement og tiltak lokalt og regionalt. Vedlegg 4. Formannskapet i Trondheim kommune vedtok i juni å sette ned en lokal komité for å markere Stemmerettsjubileet 2013 i Trondheim. Komiteen er bredt sammensatt og består av politikere og andre representanter som hører naturlig inn i denne sammenhengen. Fylkeskommunen er representert i komiteen fra administrativt nivå. Vedlegg 5. Kulturdepartementet har i sine tilskuddsbrev for 2012 uttrykt en klar forventning om at kulturinstitusjonene med statstilskudd tar del i markeringen av stemmerettsjubileet i Ungdommens fylkesutvalg vil bli involvert i det videre arbeidet med jubileene i 2013 og Hundreårsmarkering av samefolkets første landsmøte I utfordringsdokumentet til Strategiplan for STFK omtales denne hundreårsmarkeringa: «Trondheim har en voksende samisk befolkning. Trondheim har videre en spesiell plass i de samiske miljøene, i og med at det var her det første samiske landsmøtet ble avholdt. Kommunen og Sametinget skal inngå egen samarbeidsavtale om 100-årsjubileumet for denne begivenheten i 2017 og fylkeskommunen inviteres inn i samarbeidet.» Fylkestinget vedtok i sak 53/12, , Utfordringsdokument følgende: «100-års jubileum for det første samiske landsmøtet er en viktig begivenhet for byen og regionen. Sør-Trøndelag fylkeskommune vil delta aktivt i planleggingen og gjennomføringen av dette jubileet, i nært samarbeid med Trondheim kommune, Sametinget og det samiske miljøet.» Prosjektet Samisk Rom Trondheim jubileum 2017 kom i gang i 2010 og ble forankret i interpellasjon 19. november 2009 i Trondheim Bystyre. Sametinget og Trondheim kommune finansierer prosjektet. Hensikten med prosjektet er å etablere møteplasser og tiltak av og for det samiske miljøet i Trondheim, og å ha nært samarbeid med sametinget og fylkeskommunen om dette. Tiltakene skal bygge opp under jubileumsmarkeringa i 2017.

12 Administrasjonen har en god dialog med Trondheim kommune om en samarbeidsavtale med Sametinget vedrørende jubileet i Trondheim i Stiklestad en nasjonal markering Slaget på Stiklestad er en av de viktigste begivenheter i norsk historie, og markerer et tidskifte i overgang fra vikingetid til middelalder med innføring av kristendommen. Nasjonsbygging, rikssamling og utvikling av begrepet Norge er viktige stikkord i denne sammenhengen. Den historiske Forstudien «Visjons- og plattformbygging 2030» ble opprettet av styret for Stiklestad Nasjonale Kultursenter 30. september 2011 for å beskrive ideplattform og innganger til perspektiv og utrede forslag til prosjektstruktur for en felles visjonsprosess mot 2030 for regionen. Dette arbeidet resulterte i en presentasjon av ideen for arbeidsutvalget i Trøndelagsrådet 24. juni Med dette som utgangspunkt søkte SNK om midler til å gjennomføre en utredning av perspektiv fram mot Trøndelagsmøtet. Søknaden ble innvilget, og forstudien er finansiert av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune i tillegg til egeninnsats. Utredningsrapporten er Vedlegg 6. DRØFTINGER: I denne drøftingen legges det vekt på ulike aspekter ved de jubileene som saken omhandler. Blant annet gjelder dette fylkeskommunens rolle i markeringene og de økonomiske midlene og de personressursene som eventuelt må disponeres. Fylkeskommunen er ikke førende i noen av jubileumsmarkeringene som er omtalt over, men er en aktiv deltakende partner i stor grad knyttet til Trondheim kommunes initiativ. Flere fylkeskommuner har imidlertid opprettet egne jubileumskomiteer for Grunnlovsjubileet i 2014, dersom det er behov for en regional koordinering, bør fylkeskommunen ta initiativ til dette. Kommunene bør kontaktes for å kartlegge planlagte tiltak og behovet for regional koordinering. Kulturdepartementet oppfordrer fylkeskommunen til å ta med markeringen og feiringen av 200- årsjubileet for den norske Grunnloven i 2014 i planleggingen av Den kulturelle skolesekken for neste skoleår. Det er heller ikke avsatt midler i årets budsjett til jubileumsmarkeringer, og det er brukt få administrative ressurser til nå. Gjennom deltakelse i flere arbeidsgrupper på administrativt nivå trappes dette opp i løpet av høsten Vi deltar i Trondheim kommunes arbeidsgruppe for stemmerettsjubileet og er medlem i prosjektgruppen for det samiske rom Ellers har Fylkesutvalget etter vedtak i Trøndelagsrådets arbeidsutvalg, bevilget kroner til forstudien «Stiklestad 2030».

13 Ved utlysning av fylkeskommunale kulturmidler for 2012, første gang 1. november, vurderes det om tiltak knyttet til «Demokratiprosjektet», Grunnlovsjubileet 2014 og Stemmerettsjubileet 2013 skal gis en prioritet. I årets tilskuddsbrev fra Kulturdepartementet til kulturinstitusjoner med statlig og dermed regionalt driftstilskudd, har disse fått pålegg om å planlegge tiltak og arrangement knyttet til Grunnlovsjubileet. Det er naturlig at fylkeskommunen samler inn informasjon om tiltakene og presenterer en oversikt over tiltakene. I tillegg til Den kulturelle skolesekkens satsing skal og bør også institusjonene ha en ungdomsprofil i sine opplegg. Trondheim kommune har tatt et viktig initiativ for å få til en god markering av at det hundre år siden det aller første samiske landsmøte ble arrangert i Trondheim. Det er naturlig at fylkeskommunen, sammen med kommunen, er en av partene i den planlagte samarbeidsavtalen med Sametinget. Avtalen må tuftes på samarbeidsavtalen mellom fylkeskommunen og Sametinget. De samiske miljøene i Sør-Trøndelag bør også spille en viktig rolle i markeringen. Mange kan sikkert spørre om ikke oppstarten av jubileumsarbeidet Stiklestad 2030 kommer vel tidlig, da markeringen ligger atten år fram i tid. Rapporten fra forprosjektet viser imidlertid mange temaer som bør sees i et perspektiv og at det fra Trøndelags ståsted er viktig å posisjonere seg i denne sammenhengen. Tidligere biskop i Nidaros Finn Wagle har understreket at diskusjonen rundt markeringen i 1930 startet langt tidligere, og i sin tale til Olavsfestdagenes 50-årsjubileum uttrykte han følgende i sitt sluttord: «Atten år kan virke som uendelig lang tid. Men det er slett ikke det, om vi anlegger et modningsperspektiv. I denne modningsprosess har Olavfestdagene en viktig rolle å spille.» Jubileene i 2013 og i 2014 bør sees i sammenheng, da de begge er en del av jubileenes hovedtema, Demokratiprosjektet. Dette krever også et godt samspill mellom administrasjon og politikk. I det videre arbeidet med jubileene er det viktig at fylkeskommunen vier det regionale aspektet og barn og unges deltakelse ekstra oppmerksomhet. Ikke minst gjelder dette planlegging av aktivitet i den videregående skolen. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON: Jubileene i 2013 og 2014 handler om utvikling av Norge som nasjon og utvikling av vårt demokrati og politiske system. Fylkesrådmannen ønsker å understreke at det er viktig at fylkeskommunen tar aktivt del i disse markeringene, og vil i løpet av kort tid ta kontakt med kommuner og andre

14 eventuelle samarbeidspartnere for å vurdere om det er behov for en «fylkeskomite» knyttet til jubileene i 2013 og 2014 og Demokratiprosjektet. Det er viktig å ivareta det regionale perspektivet i organiseringen av jubileene. Fylkesrådmannen mener at fylkeskommunen bør bli en av partene i en kommende samarbeidsavtale med Sametinget og Trondheim kommune om hundreårsmarkeringen av samefolkets første landsmøte i 2017 i tråd med intensjonene i samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunene. Stiklestad 2030 er langt framme i tid, men det er viktig at vi har vært med på en oppstart av diskusjonen rundt dette jubileet, og ser dette i sammenheng med vårt fokus på Olavsarven, pilegrimsatsingen og de kommende Olavsfestdager. Bortsett i fra Fylkesutvalgets bidrag til rapporten om Stiklestad 2030, har ikke fylkeskommunen satt av midler til de ulike jubileene som er omtalt i denne saken. Fylkesrådmannen vil kommer tilbake til dette spørsmålet i Strategiplan for og når prosjektene vi tar del i er utviklet med budsjett og eventuelle forventninger om fylkeskommunalt bidrag. Ved fordeling av tilskudd til kulturtiltak for 2013 og 2014 skal prosjekter knyttet til jubileene gis en prioritet. Dersom aktiviteten blir som angitt i saken, vil det ikke påløpe kostnader i Eventuelle kostnader knyttet til aktivitet i 2013 og de nærmeste åra framover, vil bli innarbeidet i kommende strategiplan. Referanser:

15 Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag: 252/12 Opprettelse av Dåapma nasjonalpark Vedlagte sak ble forelagt fylkesutvalget til behandling i møte 11.sept. Fylkesutvalget fattet følgende vedtak: Forslag til vedtak fra A, Sp, Krf og SV v/ Randi Reese SV Fylkesutvalget utsetter behandling av saken og oversender saken til rådgivende utvalg for samiske spørsmål med forespørsel om saken kan diskuteres der. SAKSFRAMLEGG: Sak 252/12 Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag Opprettelse av Dåapma nasjonalpark - høring FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag støtter opprettelse av Dåapma nasjonalpark på Fosen. 2. Fylkesutvalget mener nasjonalparkstatus utgjør et kvalitetsstempel og en merkevare for området og regionen. 3. Det er svært positivt at utkast til forvaltningsplan legges fram samtidig som verneforslaget, for å sikre en god forvaltning både med hensyn til bruks -og naturverdier.

16 4. Fylkesutvalget oppfordrer forvaltningsmyndigheten til særlig å se på muligheten for verdiskaping i verneområdet i samarbeid med brukere og øvrige aktører. VEDLEGG: Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Høringsbrev 2. Høringsrapport 3. Kart Andre refererte dokumenter i saken: GJELDENDE FORUTSETNINGER: Strategiplan , naturressurser, s 183. Utfordringsdokument Vedtak i fylkestinget sak 79/08, 107/08. Interkommunal plan for Dåapma-området, BAKGRUNN: Ordførerne i Osen, Roan, Åfjord, Namdalseid og Verran fremmet på vegne av kommune ønske om utredning av nasjonalpark på Fosen i brev til Miljøverndepartementet av 18.sept Det ble vist til de tidligere planene om skytefelt på Fosen og at kommunen fortsatte sitt engasjement for ivaretakelse av området gjennom interkommunal plan for området. Her ble kommuneplanleggingen samordnet og det ble utarbeidet felles retningslinjer for arealbruk etter plan -og bygningsloven.

17 Ut fra denne henvendelsen ga Miljøverndepartementet Fylkesmennene i Nord - og Sør-Trøndelag i oppdrag å utrede muligheten for å opprette nasjonalpark på Nord-Fosen. I ettertid har Roan og Verran kommuner trukket seg fra prosessen. Saken er underveis bearbeidet og drøftet både i et arbeidsutvalg med representanter fra samiske organisasjoner, kommunene og fylkeskommunene og i en referansegruppe. På bakgrunn av utredningen legger nå Fylkesmennene fram verneforslag. Fylkesrådmannen vurderer primært saken ut fra fylkeskommunen rolle som regional utviklingsaktør. FAKTISKE OPPLYSNINGER: Verneforslaget Dåapma ligger nord på Fosen og omfatter tilnærma like store arealer i Nord - og Sør- Trøndelag, totalt ca. 238 km2. Forslaget følger de grensene som er foreslått fra kommunene. Området som er utredet, omfatter både arealene som nå foreslås som Dåapma nasjonalpark, og to eksisterende og ett tidligere foreslått naturreservat. Høringsforslaget omfatter slik 1) forslag til vern Dåapma nasjonalparken m/forskrift, 2) justeringer/revidering av forskrifter for naturreservatene og 3) utkast til samlet forvaltningsplan for hele verneområdet. Utredningsrapporten viser at Dåapma-området er nasjonalt verneverdig og utgjør et lavalpint, kystnært, oseanisk fjellområde som mangler i den norske nasjonalparkplanen, og er også internasjonalt interessant. Området er attraktivt til friluftsformål og har viktige ornitologiske interesser. Samtidig er dette det noenlunde største inngrepsfrie området på Fosen. Her finnes spesielle biotoper, med granbestand opp i alder på 300 år. Området har mange samiske kulturminner og de viktigste brukerinteresser i området er reindrift, beitebruk og friluftsliv. Åfjord med Dåapma i bakgrunnen Stornesvatna, Namdalseid

18 DRØFTING Fylkesrådmannen konstaterer at forslaget om opprettelse av Dåapma nasjonalpark er på grunnlag av lokale initiativ. Slik fylkesrådmannen forstår det er initiativet et resultat av et solid samarbeid om arealbruken gjennom flere år, og at man nå ønsker å få vurdert om dette kan befestes gjennom nasjonalparkstatus og dermed få et kvalitetsstempel på området. Fylkestinget har fattet flere vedtak relatert til verneområder, og har uttrykt en positiv holdning til etablering av nasjonalparker. Samtidig har fylkestinget også poengtert viktigheten av et fornuftig forvaltningsopplegg for områdene. Fylkestinget har forut for nyorganiseringen av forvaltningsmodellen for verneområder arbeidet for fortsatt lokal/regional forvaltning, og deltar i de regionale forvaltningsstyrene. Fylkesrådmannen ser det som svært positivt at utkast til forvaltningsplan legges fram samtidig som verneforslaget. Dette er med på sikre en god forvaltning i fra vernet trer i kraft både med hensyn til bruks -og naturverdier. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON: Fylkesrådmannen viser til fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og ser det slik at opprettelse av Dåapma nasjonalpark vil utgjøre et kvalitetsstempel og en merkevare for området og regionen.

19