Trusselvurdering. økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trusselvurdering. økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2011 2012"

Transkript

1 Trusselvurdering økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet

2

3 INNLEDNING 5 DATAINNSAMLING 6 Informasjon om aktørene 6 Risikomodell 6 ØKONOMISK KRIMINALITET 9 Risikovurdering 9 Skattekriminalitet 10 Hvem utfører kriminaliteten? 10 Hvordan utføres de kriminelle handlingene? 10 Hvor og når begås kriminaliteten? 11 Vurderinger 11 Trygdebedragerier 11 Hvem utfører kriminaliteten? 11 Hvordan utføres de kriminelle handlingene? 11 Hvor og når begås kriminaliteten? 12 Vurderinger 12 Korrupsjon 13 Hvem utfører kriminaliteten? 13 Hvordan utføres de kriminelle handlingene? 13 Hvor og når begås kriminaliteten? 14 Vurderinger 14 Avgiftskriminalitet 14 Hvem utfører kriminaliteten? 14 Hvordan utføres kriminaliteten? 14 Hvor og når utføres kriminaliteten? 15 Vurderinger 15 Subsidiekriminalitet 15 Vurderinger 15 Konkurransekriminalitet 16 Vurderinger 16 Piratkopierte produkter og merkevareforfalskning 17 Hvem utfører kriminaliteten? 17 Vurderinger 17 Verdipapirkriminalitet 18 Hvem utfører kriminaliteten? 18 Hvordan utføres de kriminelle handlingene? 18 Vurderinger 18 Hvitvasking 19 Hvem utfører kriminaliteten? 19 Hvordan utføres de kriminelle handlingene? 19 Vurderinger 20 Konkurskriminalitet 21 Hvem utfører kriminaliteten? 21 Hvordan utføres de kriminelle handlingene? 21 Hvor og når begår kriminaliteten? 22 Vurderinger 22 Bedragerier 22 Hvem utfører kriminaliteten? 22 Hvordan utføres de kriminelle handlingene? 22 Hvor og når begås kriminaliteten? 23 Vurderinger 25 Økonomisk utroskap og underslag 25 Hvem utfører kriminaliteten? 25 Hvordan utføres de kriminelle handlingene? 25 Hvor og når begås krimininaliteten? 25 Vurderinger 25 Regnskapsovertredelser 26 Hvordan utføres de kriminelle handlingene? 26 Vurderinger 26 MILJØKRIMINALITET 29 Risikovurdering 29 Forurensningskriminalitet 30 Hvem utfører kriminaliteten? 30 Hvordan utføres de kriminelle handlingene? 31 Vurderinger 31 Arbeidsmiljøkriminalitet 32 Hvem utfører kriminaliteten? 32 Hvordan utføres de kriminelle handlingene? 32 Hvor og når begås kriminaliteten? 32 Vurderinger 32 Naturkriminalitet 33 Hvem utfører kriminaliteten? 33 Hvordan utføres de kriminelle handlingene? 33 Vurderinger 33 Fiskerikriminalitet 34 Hvem utfører kriminaliteten? 34 Hvordan utføres de kriminelle handlingene? 34 Hvor og når begås kriminaliteten? 34 Vurderinger 34 Kunst- og kulturkriminalitet 35 Hvem utfører kriminaliteten? 35 Hvordan utføres de kriminelle handlingene? 35 Vurderinger 35 SAMFUNNSFAKTORER SOM PÅVIRKER KRIMINALITETEN 37 Kriminalitetsfremmende samfunnsfaktorer 37 Fattigdomsproblematikk 37 Lojalitet og felles verdigrunnlag 37 Anonymitet 37 Kriminalitetshemmende samfunnsfaktorer 38 Større offentlighet 38 Fokus på omdømme 38 Styrking av regelverk og kontroll 38 APPENDIKS: I: Statistisk sentralbyrås statistikk for ØKOKRIM II: Spørreskjema om aktører III: Manual for risikomodell

4

5 INNLEDNING Innledning ØKOKRIMs trusselvurdering av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet gir en vurdering av kriminaliteten og aktørene som utøver den. Målet med trusselvurderingen er å: gi oversikt over hvilke utfordringer vi står overfor når det gjelder økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet vise hvilke utfordringer som er de største, og for hvem danne kunnskapsgrunnlag for prioritering av innsats og bistand fra ØKOKRIM kunne være kunnskapsgrunnlag for prioriteringer i politidistriktene I denne rapporten har vi benyttet en vektingsmodell for å vurdere hvilken risiko kriminaliteten utgjør, i tillegg til systematisk innhenting av informasjon om aktørene. Vurderingene etter disse modellene/malene gir ikke alene en fasit for prioriteringer og målutvelgelse. I tillegg til å vurdere risiko ved kriminaliteten og truslene de ulike kriminelle aktørene utgjør, må praktiske parametre som for eksempel tilgjengelige ressurser, behov for prinsipielle avklaringer, trussel mot omdømme og utfordringer med å nå igjennom med etterforskingen også vurderes ved målutvelgelse. Det er alltid knyttet usikkerhet til vurdering av kriminalitet. En systematisk sammenstilling av empiri og erfaringer gir likevel et vesentlig bedre grunnlag for beslutninger enn en manglende systematisk vurdering. Målgruppen for analysen er ledergruppen ved ØKOKRIM, så vel som ledere i politidistriktene. I tillegg gir vurderingene nyttig bakgrunnsmateriale for kontrolletater og andre som arbeider med økonomisk kriminalitet og/eller miljøkriminalitet.

6 DATAINNSAMLING Datainnsamling Datamaterialet til trusselvurderingen bygger på systematisk innsamlet informasjon fra politidistriktene 1 og fagteamene ved ØKOKRIM. I tillegg er det gjennomført samtaler med representanter fra Skattedirektoratet, Nav og Tolldirektoratet. For øvrige kontrolletater, aktuelle interesseorganisasjoner, internasjonale politiorganisasjoner og aktuelle åpne kilder har vi benyttet tilgjengelige analyser eller annet materiell som kan være med på å belyse kriminaliteten. To modeller/maler har dannet grunnlag for informasjonsinnhentingen fra politidistriktene og ØKOKRIM for det første strukturerte spørsmål om aktørene som utøver kriminaliteten, og aktuelle modi for utøvelsen, og for det andre vurdering av kriminalitetsområder innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2 i henhold til en tilsendt risikomodell. Modellene var også utgangspunkt for samtalene med kontrolletatene. I denne rapporten er det ikke lagt vekt på statistikk som bygger på anmeldelsestall i Strasak, siden vi ikke anser statistikken som egnet redskap verken for å beskrive alvorlighetsgraden ved eller omfanget av kriminaliteten. 3 Skadene ved økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet rammer samfunnets fellesgoder, mer enn enkeltpersoner, noe som fører til at disse kriminalitetsformene er lite fremtredende i kriminalstatistikken. For interesserte er statistikk for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet vedlagt i appendiks I. og gjennomsiktighet i vurderingene. Modellen består av to akser en for sannsynlighet og en for konsekvens. Hver av de to aksene er delt inn i fire indikatorer. Hver indikator er delt inn i tre forhåndsdefinerte kategorier som klassifiserer utviklingen som økende/stor, status quo/middels eller synkende/liten. Kategoriene er kvantifisert for å gjøre det mulig å sammenlikne kriminalitetsområdene med hverandre. Vurderingen av indikatorene i risikomodellen er foretatt for et kriminalitetsområde om gangen, og gjennomført av analytikere og fageksperter i samarbeid. Kvantifisering av empiriske erfaringer blir aldri sikker vitenskap. Vurderinger av erfaringer på en systematisk og transparent måte gir likevel langt bedre kunnskapsgrunnlag enn manglende systematiske vurderinger. Informasjon om aktørene. I forbindelse med datainnsamlingen til denne trusselvurderingen er det utarbeidet et skjema med spørsmål om aktører og modi for gjennomføring av ulike former for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. 4 Den innsamlede informasjonen kan danne grunnlag for strategiske prioriteringer for operativ innsats. Spørsmålene i spørreskjemaet er bygget på de mest relevante indikatorene i den kanadiske Sleipnirmodellen en indikatorbasert metodikk for å sammenlikne trusselen fra organiserte kriminelle grupper/nettverk. 5 Risikomodell. ØKOKRIM har utviklet og prøvd ut en Risikomodell, der vi foretar vurderinger av kriminalitetsområder opp mot valgte indikatorer som belyser sannsynlighet for at kriminalitet forekommer, og konsekvensene av de kriminelle handlingene. Brukermanualen til risikomodellen ligger vedlagt i appendiks III. Hensikten med modellen er å vurdere risikoen ulike kriminalitetsområder utgjør for samfunnet og dets borgere, samt å sammenlikne kriminalitetsområdene mot hverandre. Risikomodellen er en indikatorbasert metodikk som brukes som grunnlag for prioriteringer, målutvelgelse, strategivalg og ressursinnsats. Modellen gjør det enklere å foreta helhetsvurderinger og bidrar til økt objektivitet 6 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM

7 DATAINNSAMLING Skade for liv/helse eller privat velferd Skade for samfunnsstruktur -/natur KONSEKVENS Samfunnsøkonomiske tap Skade for rettsoppfatning SANNSYNLIGHET Kriminalitetsutvikling Potensielle lovbryter Oppdagelsesrisiko Oversikt over kriminaliteten 1. Det har kommet innspill fra følgende politidistrikt om økonomisk kriminalitet: Oslo, Østfold, Follo, Romerike, Hedmark, Gudbrandsdal, Nordre Buskerud, Asker og Bærum, Vestfold, Telemark, Agder, Rogaland, Hordaland, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland, Troms, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark. Det har kommet innspill om miljøkriminalitet fra følgende politidistrikt: Oslo, Follo, Romerike, Nordre Buskerud, Asker og Bærum, Rogaland, Nord-Trøndelag, Helgeland og Midtre Hålogaland. 2. Miljøkoordinatorene/ juristene i politidistriktene ble ikke bedt om å fylle ut risikomodellen, siden vi av tidsmessige årsaker ikke rakk å foreta nødvendig gjennomgang og forklaring av modellen i forkant. Miljøteamet på ØKOKRIM har imidlertid fylt ut risikomodellen. 3. Kriminalstatistikken viser at anmeldelsestallene for økonomisk kriminalitet har ligget jevnt mellom ca og anmeldelser årlig de siste ti årene (med unntak av 2003 da endrede registreringsrutiner i ett politidistrikt medførte nær en dobling av antall registrerte anmeldelser). Antall anmeldelser for miljøkriminalitet har ligget på mellom ca og anmeldelser årlig den siste tiårsperioden. Mer enn å gi et bilde av den reelle kriminalitetsutøvelsen mener vi Strasak tal lene gjenspeiler: Anmeldelsestilbøyelighet hva velger folk å anmelde? For at noen skal anmelde kriminalitet må det være et direkte offer for kriminaliteten, noe det ofte ikke er i økonomi og miljøsaker (for eksempel skatte og avgiftskriminalitet, subsidiebedra- gerier, naturkriminalitet, forurensning m.fl.). Ved enkelte kriminalitetsformer er det ikke alltid opplagt for offeret at det er utsatt for kriminalitet (for eksempel ved korrupsjon, konkurransekriminalitet, verdipapirkriminalitet m.fl.). Da er det heller ikke lett å anmelde kriminaliteten. Ved en del forhold anser heller ikke offeret seg tjent med å anmelde forholdet (for eksempel på grunn av frykt for tap av omdømme). Kontrollmyndighetenes prioriteringer og ressurser. Hva kontrollmyndighetene velger å anmelde avhenger av hva vi ser/oppdager det vil si hva vi fokuserer på og hvor mye ressurser vi har å sette inn. Mange økonomi- og miljøsaker er tidkrevende å etterforske, og dermed blir det også færre anmeldelser. Registreringsrutiner og inndeling i statistikkgrupper. Ulike registreringsrutiner kan føre til store utslag i statistikken jf. anmeldelsestallene for økonomisk kriminalitet i 2003 som er referert over. Kriminalitetstyper som kommer inn un der samlebegrepet økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet fordeler seg på mange ulike kodegrupper i Strasak, der enkelte av disse faller inn under andre hovedstatistikkgrupper enn økonomi og miljø (for eksempel vinning) og motsatt. 4. Spørreskjema ligger vedlagt i appendiks II. 5. Royal Canadian Mounted Police; Sleipnir Business Rules. Criminal Intelligence Directorate, October 2006 ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 7

8

9 ØKONOMISK KRIMINALITET Økonomisk kriminalitet RISIKOVURDERING Som nevnt i kapitlet for datainnsamling har ØKOKRIM foretatt en vurdering av hvilken risiko ulike former for økonomisk kriminalitet utgjør for samfunnet og dets borgere. 6 Etter drøftelser med fagspesialistene kom vi frem til følgende vurderinger som vist i tabellen nedenfor. Kriminalitetsområdene skattekriminalitet, trygdekriminalitet og korrupsjon utgjør svært høy risiko. Avgiftskriminalitet, subsidiebedragerier, konkurransekriminalitet, piratkopierte produkter og merkevareforfalskning (IPR), heleri og hvitvasking, verdipapirkriminalitet og konkurskriminalitet utgjør en høy risiko for samfunnet, mens bedragerier mot privat sektor utgjør middels risiko. Videre i rapporten vil de ulike kriminalitetsområdene bli presentert i rekkefølge ut fra hvilken risiko de er vurdert å utgjøre for samfunnet. Økoteamene ved politidistriktene har foretatt samme risikovurdering av ulike former for økonomisk kriminalitet. Det er noe lokal variasjon, men for mange av områdene er det likevel stort sammenfall i vurderingene, og vi finner et mønster som i stor grad stemmer overens med ØKOKRIMs vurderinger. Vi vil ikke presentere de lokale vurderingene videre i denne rapporten, men betrakter dem som redskaper for lokale prioriteringer. En utfordring med å vurdere de enkelte kriminalitetsområdene separat er at vi kan miste helhetsbildet over aktører som er aktive innen flere kriminalitetsområder. Erfaringene fra både ØKOKRIM og politidistriktene er at mange saker omfatter lovbrudd innen flere områder for økonomisk kriminalitet. Dette vil bli synliggjort under de enkelte kapitlene, men er likevel verdt å ha i mente. Kriminell aktivitet innen flere kriminalitetsområder ses ofte som en indikasjon på mer profesjonell og organisert virksomhet. Dataene som ligger til grunn for denne rapporten indikerer at de fleste tilfeller av økonomisk kriminalitet utføres på en relativt lite avansert måte. Det er imidlertid en del aktivitet som synes å være både profesjonell og svært godt organisert. Ekobrottsmyndigheten påpeker at aktører som begår grov økonomisk kriminalitet i større grad samarbeider med personer som begår annen grov kriminalitet. De erfarer at de kriminelle nettverkene er mer fleksible, og at kriminelle aktører som i utgangspunktet ikke drev med økonomisk kriminalitet, nå i noen grad etablerer seg gjennom næringsvirksomhet. 7 Kjennetegn ved organisert økonomisk kriminalitet er utstrakt bruk av dekkselskaper og stråmenn. En trend som kommer til syne i vårt datagrunnlag er utstrakt bruk av profesjonelle hjelpere, samtidig som informasjon fra utro tjenere synes å benyttes i større grad. KONSEKVENS Skattekriminalitet Trygdebedrager Korrupsjon Avgiftskriminalitet Subsidiekriminalitet Konkurransekriminalitet IPR Verdipapirkrim Heleri og hvitvasking Konkurskriminalitet Bedrageri Risikoskala SVÆRT HØY HØY MIDDELS LAV SANNSYNLIGHET 6. Brukermanual ligger vedlagt i appendiks III. 7. Ekobrottsmyndigheten; Rapport om den ekonomiska brottsligheten, ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 9

10 ØKONOMISK KRIMINALITET I SKATTEKRIMINALITET Skattekriminalitet Skatte- og avgiftskriminalitet fører til store inntektstap for staten. Dette er midler som dermed ikke kommer fellesskapet til gode. Det er vanskelig å fastslå omfanget av den svarte økonomien. Siden det er betydelig usikkerhet knyttet til skattegapet 8, har ikke skattemyndighetene beregnet dette for Norge. Imidlertid har skatteverket i Sverige beregnet og publisert et teoretisk skattegap, der et beløp tilsvarende ca. 10 prosent av den utlignede skatten antas å være unndratt. 9 Dette tilsvarer ca. 5 prosent av BNP. Omregnet til 2009-tall tilsvarer 5 prosent av norsk BNP ca. 127 milliarder kroner som unndras beskatning årlig. Det er usikkert om Norge befinner seg på samme nivå som Sverige, men estimatene gir likevel et bilde av hvilke beløpsstørrelser vi snakker om når det gjelder skatteunndragelser. Skattekriminalitet er en mangeartet kriminalitetsform som spenner fra svart arbeid til illojal skatteplanlegging med påfølgende informasjonssvikt overfor myndighetene, blant annet ved hjelp av internprising av varer og tjenester i store verdensomspennende konsern. En av utfordringene med skattekriminalitet er at det er stor sosial aksept for kriminalitetsformen, og at handlingene derfor kan oppfattes som nærmest uten betydning. Skattebetalerforeningen gjennomførte i 2008 en holdningsundersøkelse der 40 prosent oppga at de syntes det er greit å betale svart for mindre jobber, og like mange innrømmer å ha betalt for svart arbeid. En av konsekvensene ved skatteunndragelser er konkurransevridning i markedet og omfordeling av kostnadene i samfunnet. Aktører som ikke betaler lovpålagte skatter og avgifter, tilbyr lavere priser på tjenester og/- eller varer. Manglende samfunnsfokus på denne typen lovbrudd svekker motivasjonen for å opptre lovlydig. En svært stor del av verdenshandelen foregår mellom konsern, og også innenfor de enkelte konsern. Internprising av varer og tjenester kan påvirke skattefundamentet i Norge, hovedsakelig ved at det rapporteres for lave skattbare overskudd i det norske datterselskapet/filialen, som dermed betaler tilsvarende for lite i skatt. Morselskapet, som ligger utenfor Norge, viser derimot ofte store overskudd. Det kan synes som om store skatte- og avgiftsunndragelser foregår i store internasjonale konsern. Hvem utfører kriminaliteten? Stort sett er det nye aktører, men også gjengangere. Mange politidistrikt påpeker at skatte- og avgiftslovbrudd i hovedsak begås gjennom næringsvirksomhet. Gjengangerne er mest fremtredende i de mindre alvorlige lovbruddene som etterforskes, mens det i de større og mer komplekse sakene avdekkes nye aktører. Flere påpeker at skatteunndragelse er en kriminalitetsform som begås av «alle». Oppdagelsesrisikoen gjenspeiles i kontrollmyndighetenes prioriteringer. Bransjer som nevnes, er særlig restauranter, bygg og anlegg, transport, rengjøring, maling, bilvask og vedlikehold alle tjenesteytende næringer som er godt egnet for svart omsetning. Hvordan utføres de kriminelle handlingene? Modi som går igjen i innrapporteringen, er svart arbeid/omsetning kombinert med unnlatt registrering av arbeidstakere og/eller merverdiavgift, ikke avsatt skattetrekk og fiktiv fakturering. Skattesakene inngår ofte i større sakskomplekser, gjerne i sammenheng med konkurs, avgiftskriminalitet og regnskapsovertredelser. Andre forhold som også nevnes, er lånebedragerier, trygdebedragerier, underslag, utroskap og selvfølgelig hvitvasking. Skattekriminalitet begås i all hovedsak gjennom forretningsvirksomhet, og det foregår da en sammenblanding av legal og illegal virksomhet. Virkemidler som benyttes er blant annet å tilsløre aktiviteten gjennom å bygge opp selskapsstrukturer. Halvparten av politidistriktene har rapportert misbruk av norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). Mange påpeker også bruken av stråmenn og dekkselskaper. Ett av politidistriktene har i tillegg meldt om trusler. Enkelte politidistrikt påpeker at de ser en utvikling med større og mer kompliserte skattesaker, der aktørene i hovedsak opererer fra utlandet /- med utlandske selskap. Aktørene blir ofte bistått av rådgivningsselskaper, som senere benyttes til å skjule skatteovertredelsene. De påpeker at bruken av kompliserte selskapsstrukturer, NUF og skatteparadis har blitt mer utbredt, at utbyttet delvis blir investert i nye selskaper i utlandet. Utbytte fra skattekriminalitet synes i hovedsak å benyttes til privat forbruk (investering i eiendom, biler, båter) eller at det kanaliseres tilbake i selskapene. Det synes likevel som det er en økende tendens til hvitvasking gjennom konti i utlandet og firmaer registrert i skatteparadis, fiktiv fakturering og fiktive låneavtaler. Skatteetaten Postboks 4305, 8608 Mo i Rana Nordmann Ola Bolignr.: H202 Stredet 15 A 3333 Skattevig 0400 Sjølvmelding 2009 for lønnstakarar og pensjonistar o.a. 2.1 Lønn og tilsvarande ytingar Fødselsnummer Skatteklasse 1E Fødselsnummeret til ektefellen Guidelines to the tax return, see taxnorway.no Om levering, sjå informasjon lenger bak. Har du spørsmål om skatt, sjå skatteetaten.no eller kontakt skattekontoret på telefon Kontroller beløpa nedanfor. Sjå Starthjelpa til sjølmeldinga for korleis endre postar. Bruk post 5.0 for ev. tilleggsopplysningar. Inntekt/Frådrag Retta til Formue/Gjeld Retta til Lønn, Skattevik Bil Kode 111-A Fri bil Kode 118-A Sum grunnlag trygdeavgift (7,8%) Sum grunnlag toppskatt I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM 2.8/4.3 Bustad og annan fast eigedom Bustad i Skattdal, Gnr/Bnr 00001/ Fritidsbustad i Gol, Gnr/Bnr 00002/

11 TRYGDEBEDRAGERIER I ØKONOMISK KRIMINALITET Hvor og når begås kriminaliteten? Kriminaliteten utøves mest lokalt, men har i økende grad regionale og internasjonale forgreininger. Noen politidistrikt påpeker at de ser en tendens til at skatteyter melder adresseendring til et annet distrikt der både kontrolletater og politi har større arbeidsmengde, sannsynligvis i håp om at den straffbare handlingen ikke vil bli oppdaget/prioritert. Gjennom holdningsskapende arbeid kan vi nå flere med informasjon, og formidle konsekvensene skattekriminalitet kan ha for samfunnet. Politiet bør, i samarbeid med andre samfunnsaktører, fremme dette budskap både gjennom medier, og direkte til aktuelle bransjer og interesseorganisasjoner. Vurderinger. Det er stor sosial aksept for lovbrudd innen skatteområdet. For å nå ut til de mange potensielle lovbryterne er det viktig at politiet, i tillegg til å fokusere på allmennprevensjon gjennom straffesaksarbeidet, også prioriterer forebyggende arbeid. 8. Skattegap er en betegnelse for differansen mellom skatt som skulle vært innbetalt i et land, og skatten som faktisk er innbetalt. 9. Swedish Tax Agency; The Tax Gap Map Information on the Tax Gap Trygdebedragerier En undersøkelse av det norske folks holdninger til trygdemisbruk viser at et klart flertall mener at stønadsmisbruket er omfattende, og at arbeidet med å bekjempe trygdemisbruk bør ha høy prioritet hos myndighetene. I Sverige er det foretatt en kartlegging av mørketall med hensyn til feilutbetalinger og misbruk av trygdeytelser. Denne viser at feilutbetalinger trolig utgjør opp mot 20 milliarder SEK årlig, der de anslår at ca. 50 prosent skyldes bevisst feilinformasjon fra søkeren, 30 prosent ubevisste feil fra søkeren og ca. 20 prosent ubevisste feil fra myndighetene. I Sverige er altså anslaget at det begås trygdebedragerier for ca. 10 milliarder kroner årlig. 10 Det er ikke foretatt tilsvarende kartlegging i Norge, men i og med at både ytelser, demografi, kultur mv i stor grad er sammenliknbart, er det grunn til å anta at mørketallene er vesentlige også i Norge. Arbeidsdepartementet har initiert et forskingsoppdrag blant annet med sikte på å utrede mulige mørketall på sykepengeområdet. Rapporten ventes å foreligge vinteren Det norske trygdesystemet er i stor grad basert på tillit, og dette gir muligheter for misbruk. Et stort omfang av trygdebedragerier kan på sikt undergrave ordningene for dem som har reelle behov for ytelser. Norge har et av verdens mest omfattende velferdssystemer, noe som kan virke attraktivt for utenlandske borgere som arbeider i, eller har fått opphold i Norge, og norske borgere som for en periode flytter ut av landet. Et tillitsbasert velferdssystem kan være utsatt ved økende migrasjon. Mange synes å være godt kjent med sine rettigheter, men ikke fullt så godt kjent med sine plikter. I spesielle miljøer kan det synes som om misbruk av det norske trygdesystemet er akseptabelt, og det er indikasjoner på at oppskrifter på hvordan velferdsordninger kan utnyttes sirkulerer. Det synes å være en økende tendens til en mer og mer profesjonell tilpasning som vanskeliggjør arbeidet med å avdekke trygdemisbruk. Nav har avdekket en del større sakskomplekser som i stor grad har omfattet spesifikke etniske grupper. Eksempler på dette er Taxisaken i Oslo og en sak med en lege som utstedte falske sykemeldinger og legeerklæringer for uførepensjon mv. Hvem utfører kriminaliteten? Politidistriktene rapporterer at de anmeldte trygdebedrageriene i hovedsak begås av nye aktører, men at det også finnes gjengangere. Nav anmelder flest forhold knyttet til dagpenger og attføringspenger. De fleste sakene synes å dreie seg om beløp mellom og kroner. Enheten for finansiell etterretning på ØKOKRIM opplever en økning i antall rapporter om mistenkelige transaksjoner fra personer som mistenkes å motta trygd i tillegg til å utføre svart arbeid. De rapporterte aktørene har hovedsakelig annen etnisk bakgrunn enn norsk. Hvordan utføres de kriminelle handlingene? Den klart største andelen anmeldelser fra Nav er bedragerier med dagpenger. Politidistriktene forteller også om mer organiserte trygdebedragerier. En modus som både Nav og politidistriktene nevner, er arbeidstakere som jobber i overkant av en måned, gjerne med høy faktisk eller fiktiv inntekt, før de blir sykemeldt. Når de har jobbet i en måned har de opparbeidet seg rett til sykepenger i inntil ett år. Dersom de er EU-borgere kan de også motta ytelsen i hjemlandet, og for mange lands vedkommende kan man da ha relativt høy levestandard på grunnlag av ytelsen. Bransjer som har pekt seg ut som arbeidsgivere i slike saker, er bygg- og anlegg, renhold, ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 11

12 ØKONOMISK KRIMINALITET I TRYGDEBEDRAGERIER butikk og restaurant. En annen modus er utenlandske arbeidstakere som har blitt arbeidsledige, og mottar dagpenger. Etter søknad og på visse vilkår kan man motta denne ytelsen for en periode under opphold, og som arbeidssøker i hjemlandet, men det er avdekket en del tilfeller hvor slik stønad mottas i hjemlandet, uten at rettighetene har vært til stede. Dekkselskaper, stråmenn, fiktive attester/bekreftelser, fakturering og manipulering av regnskap/kassaapparater kan være noen mulige virkemidler som benyttes i den organiserte formen for trygdebedragerier. Et annet risikoområde er familiegjenforening ved hjelp av falske/fiktive arbeidskontrakter og lønnsslipper, noe som blant annet gir muligheter for stønad til/tillegg for ektefelle. Det er videre avdekket systematisk utnyttelse av diverse stønader innen et bestemt etnisk miljø. Blant annet er det avdekket at barn som er født ved hjemmefødsler, er registrert en rekke ganger under ulike identiteter. Det finnes eksempler på barn som har opp til seks identiteter. Dette gir grunnlag for feilaktige utbetalinger av fødselsstønader og barnetrygd, men gir også senere muligheter til å få urettmessig utbetalt andre former for trygdeytelser (sykepenger, attførings- og uførestønader mv.) på grunnlag av flere av identitetene. Mange av disse sakene er pådømt, og mange saker er fortsatt under utredning. Systematisk utnyttelse av stønader til enslige forsørgere er også avdekket. Dette er ofte «smittsomt». Eksempelvis meldte om lag 60 par, som hadde fått utbetalt stønad som enslig forsørger, i fra til Nav at de har flyttet sammen igjen etter en politiransaking med påfølgende stort medieoppslag i lokalpressen. Informasjon fra politidistriktene tyder på at fortjenesten fra trygdebedragerier i hovedsak går til økt privat forbruk. Hvor og når begås kriminaliteten? Trygdebedrageriene politidistriktene rapporterer om foregår hovedsakelig lokalt. Nav påpeker imidlertid utfordringene med trygdebedragerier der pengene kanaliseres til utlandet. Det betales ut stønader til mer enn 150 land, og Nav har utredet svindelsaker mot personer i omlag 50 av disse landene. Vurderinger. Ifølge Nasjonalbudsjettet for 2011 mottar ca. hver femte person i yrkesaktiv alder sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføreytelser eller avtalefestet pensjon 11. Det store antallet trygdemottakere i Norge, kombinert med stor sosial aksept for skattekriminalitet, gir totalt sett stor nasjonaløkonomisk belastning. Sett i lys av den svenske undersøkelsen som har avdekket at det finnes omfattende misbruk av trygdeordninger, gir dette grunnlag for at politiet i samarbeid med Nav fortsatt bør prioritere å bekjempe trygdebedragerier. 10. Statens offentliga utredningar; Vad koster felen? Omfattning av felaktiga utbetalningar från trygghetssystemen. Rapport 7 Delegationen mot felaktiga utbetalningar. November Nav har erfaring med at det er liten grad av svindel med pensjonsordninger. Andelen personer som har avtalefestet pensjon (AFP), kunne således vært utelatt i trusselvurderingen. Andelen personer som har AFP, er imidlertid liten (ca ), og påvirker således ikke grunnlaget for beregningen i særlig grad. 12 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM

13 KORRUPSJON I ØKONOMISK KRIMINALITET Korrupsjon Korrupsjon er en trussel mot demokratiet og grunnleggende markedsøkonomistrukturer, og den undergraver derfor den nødvendige tilliten i et samfunn. I noen land er trusselen fra korrupsjon strukturell og gjennomgripende. Slik kan ikke situasjonen beskrives i Norge. Det finnes imidlertid både strukturelle og kulturelle faktorer her i landet som gir næring til korrupsjon faktorer som gjør seg gjeldende både innen næringsliv, politikk og i offentlig og privat virksomhet. Norge er et lite samfunn, der mange har ulike roller, og der det ikke alltid blir tatt nødvendige habilitetshensyn. Dette kan føre til kameraderi og beslutninger/handlinger som kan være i egne og/eller nærstående personers interesse. Gjennom mediene blir vi nesten daglig minnet på manglende åpenhet rundt viktige beslutninger, samt tette bånd mellom selgere og innkjøpere eller lobbyister og beslutningstakere. Den tradisjonelt manglende bevisstheten rundt korrupsjon i Norge kan også ha bidratt til at korrupsjonen har fått utvikle seg, selv om holdningen er vesentlig endret de siste årene. I PriceWaterhouseCoopers «Global Economic Crime Survey» fra 2009 rapporterte 21 prosent av de deltakende norske virksomhetene at de hadde vært utsatt for korrupsjon og/eller bestikkelser. Det globale nivået på det samme spørsmålet var på 27 prosent. I Næringslivets sikkerhetsråds «Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelse 2008» rapporterte 8 prosent av virksomhetene at de kjente til konkrete eksempler på korrupsjon i egen bransje siste år. 2 prosent av virksomhetene kjente til at noen i eget selskap var tilbudt bestikkelser eller smøring for at en leverandør skulle få oppdraget. Globalisering kan bidra til en økning i utbredelsen av korrupsjonshandlinger foretatt av norske aktører siden dette fører til økt samhandling med land og firmaer i mer gjennomgripende korrupte kulturer. Norge er til stede på de fleste av de arenaene som Transparency International peker på som særlig korrupsjonsutsatte. Det er da snakk om blant annet humanitære organisasjoner, nødhjelp, bistand, olje- og gassindustrien, kraftindustrien og forsvarssektoren. På Transparency Internationals «Corruption Perceptions Index» (CPI) 12 er Norge i 2010 rangert på 10. plass etter alle de nordiske landene, unntatt Island. I tillegg ligger New Zealand, Singapore, Canada, Nederland, Australia og Sveits foran på listen. De siste årene er det i Norge avdekket flere korrupsjonssaker blant annet innen kommunal sektor. Det er vanskelig å oppdage korrupsjon uten tips eller varsling siden korrupsjon er en hemmelig avtale mellom to eller et fåtall personer. Det er sjelden vitner til selve korrupsjonshandlingen. Det er ikke ofte at noen anmelder korrupsjon siden både giver og mottaker i en korrupsjonssituasjon vil være mistenkt/siktet. To politidistrikt påpeker at virksomheter der det avdekkes at ansatte har vært delaktige i korrupsjonshandlinger, i liten grad ønsker å involvere politiet av hensyn til omdømme og fare for verdifall. Hvem utfører kriminaliteten? Det synes som om det ofte er tilfeldig at korrupsjonssaker blir avdekket. Av de få sakene politiet har jobbet med, er det bare nye aktører både for dem og andre kontrolletater. Aktørene er stort sett etnisk norske menn som besitter posisjoner med beslutningsmyndighet i ulike virksomheter og organisasjoner. Det er ofte personer som nyter stor tillit både i bedriften de representerer, og i omgivelsene for øvrig. Ett politidistrikt opplyser at de hadde god erfaring med å benytte spanere med informanter blant annet i oljeindustrien. Dette gav resultater i form av omfattende straffesaker, og det førte til en holdningsendring i de store oljeselskapene. De påpeker at inntrykket i dag er at de store oljeselskapene har innført gode og omfattende regler, og at de har bevisste holdninger til korrupsjon. Etterretningsinformasjon tyder imidlertid på at mindre og mellomstore selskaper ikke har samme holdning til og fokus på dette. Utviklingen på sokkelen er at mindre og mellomstore selskaper nå er mer aktive enn tidligere, noe som kan medføre økt korrupsjon. Oljesektoren er en bransje som har hatt stor fokus på korrupsjon. Erfaringene fra dette feltet har sannsynligvis overføringsverdi til andre sektorer, og er dermed noe politiet bør være oppmerksomme på. Det påpekes fra politidistriktene at bygg- og anleggsbransjen er særlig utsatt. Dette støttes av Næringslivets sikkerhetsråds «Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelse 2008» der det fremgår at bransjene bygg og anlegg, hotell og restaurant, samt transport og kommunikasjon oppgir å ha størst kjennskap til konkrete eksempler på korrupsjon (13 prosent), mens helse- og sosialtjenester oppgir minst kjennskap (3 prosent). Virksomheter i privat sektor oppga i noe større grad å ha kjennskap til korrupsjon enn offentlige virksomheter (henholdsvis 9 og 5 prosent), mens det ikke kom frem geografiske skiller eller ulikheter i virksomhetsstørrelse. I de sakene der aktørene har begått andre former for kriminalitet i tillegg til korrupsjon, er forholdene som nevnes bedragerier, utroskap/- underslag og hvitvasking. Hvordan utføres de kriminelle handlingene? Korrupsjonshandlingen virker i liten grad organisert, men preges av svært gode relasjoner mellom aktørene. Virkemidler som benyttes, er bestikkelser, fiktiv fakturering og i økende grad bruk av mellommenn. Profittmotivet ligger som oftest til grunn for kriminelle handlinger. Når det gjelder korrupsjon, kan det være flere motiv; sikre virksomheten og dens arbeidsplasser, bedre sin posisjon i markedet og/eller komme inn ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 13

14 ØKONOMISK KRIMINALITET I AVGIFTSKRIMINALITET på markeder med stor konkurranse. Ett politidistrikt viser til et eksempel på en korrupsjonssak, der en leder for et rengjøringsfirma betalte penger til daglig leder i en større bedrift for å motta store vaskeoppdrag. Det hele ble forsøkt holdt skjult ved bruk av fiktive fakturaer. ØKOKRIMs erfaringer er at utbyttet fra korrupsjon gjerne benyttes til økt privat forbruk eller investeres i finansielle instrumenter her i Norge. I tillegg skjules utbytte i truster, konti og selskaper i utlandet. Hvor og når begås kriminaliteten? Erfaringer fra korrupsjonssaker viser at dette forekommer både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vurderinger. Det er stor offentlig oppmerksomhet rundt korrupsjon, noe som har ført til økt bevissthet, bedre rutiner og flere straffesaker. Korrupsjon er tett knyttet til grådighet i et samfunn, så idealet om et korrupsjonsfritt samfunn er lite realistisk. Likevel vil omfanget av korrupsjon sannsynligvis påvirkes av bevisstgjøring og straffesaksbehandling. Det offentlige fokuset på korrupsjon de siste årene har ført til mindre sosial aksept, samtidig som det har blitt bedrede kontroll- og varslingsrutiner i bedriftene. Streng definisjon av hva som faller inn under begrepet som korrupsjon, sammen med pågående økt fokus de senere årene, vil sannsynligvis føre til at flere saker avdekkes uten at det nødvendigvis speiler en reell økning i antall korrupsjonstilfeller. Ett politidistrikts positive erfaring med bruk av spanere i arbeidet med å bekjempe korrupsjon synes å være lite utbredt ellers i landet. Etterretningsmetoder utløser ofte kost-/nytte-diskusjoner. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på den forebyggende effekten etterretningsaktivitet kan ha i aktuelle bransjer, selv om dette vanskelig lar seg måle. 12. Listen er et resultat av investorers og analytikeres oppfatning av graden av korrupsjon i stat og kommuner. Avgiftskriminalitet Avgiftskriminaliteten medfører store utgifter og tap for staten gjennom manglende inntekter, noe som påvirker vårt norske velferdssystem. I tillegg er avgiftskriminalitet konkurransevridende for aktørene i markedet, når enkelte aktører unnlater å innberette pålagte avgifter eller får urettmessige refusjoner. Både Skatteetaten, Enheten for finansiell etterretning og Økoteamene i politidistriktene opplever en økning i antall aktører i næringslivet som urettmessig fradragsfører merverdiavgift på grunnlag av fiktive fakturaer. Tollvesenet erfarer at små og mellomstore virksomheter hyppigst unndrar avgifter, og det er merverdiavgiftsunndragelser som er mest utbredt. Tollvesenet informerer om en økning i avdekkede avgiftsunndragelser de siste tre årene, fra ca. 527 millioner kroner avdekket i 2007 til 767 millioner kroner i Avgiftsunndragelsene i 2009 fordelte seg på 413 millioner kroner i merverdiavgift, 302 millioner i særavgifter 13 og 52 millioner i toll. Hvem utfører kriminaliteten? Hovedtyngden av sakene som politidistriktene jobber med omhandler nye aktører, men det finnes også gjengangere. I tillegg trekker politidistriktene frem enkelte bransjer som gjengangere innen avgiftskriminalitet. Særlig restaurantbransjen og bygg- og anlegg nevnes i forbindelse med manglende innsending av merverdiavgiftoppgaver. Når det gjelder planlagte momsovertredelser der målet er urettmessig refusjon, er det en større spredning av bransjetypene. Bransjene transport, varehandel og bilpleie nevnes imidlertid av flere. Hvordan utføres kriminaliteten? Det er i all hovedsak enkeltindivider som gjennom legal næringsvirksomhet begår avgiftkriminalitet. Det finnes imidlertid også mer profesjonelle aktører, der det gjerne er et samarbeid mellom flere personer. Disse er kjent for å utstede fiktive dokumenter for å legitimere inngående merverdiavgift. I noen tilfeller er det etablert virksomheter kun for å gjennomføre slik avgiftssvindel. Bedragerier ved bruk av momskaruseller er et kjent fenomen innen EU. I Norge er det merverdiavgift på import av varer, noe som fører til at momskaruseller ikke er en direkte trussel mot vårt skattesystem. Det er imidlertid avdekket nordmenn som aktive stråmenn i momskaruseller, og at Norge benyttes som transittland. Et eksempel på det siste ble avdekket av Tollvesenet nylig da de stoppet 60 containere med totalt ca tonn hvitløk som skulle importeres til Europa via Norge. Import av hvitløk til Norge er avgiftsfritt, mens tollsatsene inn i EU er euro pr tonn i tillegg til 9,6 prosent av omsetningsverdien. Bare i denne ene saken er det altså snakk om avgiftsunndragelser på over 1,5 millioner euro før avgiftene av omsetningsverdien er medregnet. 14 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM

15 SUBSIDIEKRIMINALITET I ØKONOMISK KRIMINALITET Merverdiavgiftsbedragerier ved omsetning av klimakvoter ble en kjent modus i Europa og Norge i løpet av Europol har anslått de tapte inntektene innen EU bare på dette moduset til å utgjøre ca. fem milliarder euro. Det ble foretatt en lovendring i den norske merverdiavgiftslovgivningen for regulering av innenlands omsetning av klimakvoter i , som trolig vil føre til begrensning i ytterligere merverdiavgiftbedragerier for denne varegruppen. Det forventes imidlertid at nye varegrupper vil bli gjenstand for samme modus. I noen europeiske land har de samme aktørene som sto bak merverdiavgiftbedragerier med klimakvoter, gått over til å misbruke energi- og kraftmarkedet. EuroPex (European Power Exchanges) har pekt på det nordiske energimarkedet som potensielt sårbart for svindel 15. Andre vare-/tjenestegrupper som pekes ut som egnede for merverdiavgiftsbedragerier, er teletjenester, lagringskapasitet ved internasjonale servere, og el-sertifikater / grønne sertifikater 16. I næring hvor det begås avgiftskriminalitet, begås det ofte også bokførings og skatteovertredelser. I tillegg rapporteres det om lånebedragerier, trygdebedragerier, underslag/utroskap og hvitvasking for å skjule utbyttet. Falske dokumenter, hovedsakelig fiktive fakturaer, er utbredt. Utbytte fra avgiftsbedragerier synes i all hovedsak å kanaliseres inn i bedriften igjen eller å gå til personlig forbruk. Det rapporteres også i noen grad om utførsel av utbytte til utenlandske konti, gjerne etter tilslørende flytting via mange konti, der ofte familiens eller andre nærståendes konti brukes. Hvor og når utføres kriminaliteten? Hovedsakelig foregår kriminaliteten lokalt. De store byene melder imidlertid at det er en økning i skatte- og avgiftssaker som er regionale og/eller har internasjonale forgreininger. Vurderinger. Merverdiavgift er en av statens største inntektskilder, og vinningspotensialet er stort, særlig på området for inngående mer- verdiavgift. Både Skatteetaten, Tollvesenet, politiet og Enheten for finansiell etterretning opplever at det er en økning i avgiftskriminalitet begått av aktører i næringslivet, der fiktiv fakturering benyttes for å dekke over kriminaliteten. Avgiftskriminalitet bør således være et prioritert område for politiet. 13. Særavgifter består av undergruppene miljø- og petroleumsavgifter (116 millioner), bil- og båtavgifter (50 millioner), avgift på elektronisk kraft (13 millioner), avgift på sluttbehand ling av avfall (33 millioner), alkohol- og tobakksavgift (13 millioner) og øvrige særavgifter (77 millioner) Ot.prp. 73 L ( ) 15. Seminar i regi av FISCALIS programmet i EU-kommisjonen «VAT fraud risks in carbon and energy markets». Amsterdam, juni 1. juli Norge og Sverige er enige om prinsippene for et felles el-sertifikatmarked. Dette skal gi nylønnsomhet i produksjon av fornybar energi hovedsakelig fra vind, vann og bio. Kilde: html?id= Subsidiekriminalitet Det offentlig overfører hvert år betydelige summer til næringsliv, landbruk og frivillige orgnis- asjoner. Overføringene er avgjørende for å støtte opp om politiske mål om blant annet spredt bosetting og levende samfunn. Svindel med offentlige støtteordninger/-subsidiebedragerier har betydelig gevinstpotensial. Noen av ØKOKRIMs straffesaker viser uberettigede tilskudd på flere titalls millioner kroner for eksempel 45 millioner i OVDS-saken, 25 mil- lioner i NordTrafikk-saken, 19 millioner i Petro Oil-saken og 13 millioner i Minerva-saken. I de senere årene har ØKOKRIM hatt straffesaker vedrørende subsidiebedragerier blant annet innen transportnæringen, privat undervisning og avfallssektoren. Det er imidlertid mange andre næringer/bransjer som mottar betydelig støtte fra det offentlige, for eksempel landbruks- og fiskerinæringen, kulturelle foretak og ulike foreninger, der det finnes gode muligheter for å tilegne seg urettmessig støtte. Det har vist seg at det offentlige til dels har uklare retningslinjer og mangelfulle kontrollrutiner ved tildeling av midler. Dette betyr i praksis at mulighetene for subsidiebedragerier er store. Konsekvensene av subsidiekriminalitet er at behovene som subsidiene i utgangspunktet er opprettet for, blir dårligere ivaretatt. Samtidig kan bedrageriene føre til konkurransevridning. Vurderinger. Potensialet for fortjeneste er stort ved subsidiekriminalitet, samtidig som tildelingsrutinene i stor grad er tillitsbaserte. Dette gjør ordningen sårbar for misbruk. Vår vurdering er at kriminalitetsområdet bør prioriteres som en følge av risikoen det utgjør for samfunnet. ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 15

16 ØKONOMISK KRIMINALITET I KONKURRANSEKRIMINALITET Konkurransekriminalitet Konkurransekriminalitet/kartellsamarbeid går hovedsakelig ut på at to eller flere aktører samarbeider ulovlig om å dele anbud, samordner priser, eller deler et marked seg i mellom, mens de i utgangspunktet skulle ha vært konkurrenter. Konkurransetilsynet viser til at ulovlig kartellvirksomhet kan føre til priser som ligger prosent høyere enn det virkelige nivået dersom foretakene faktisk konkurrerte. 17 I tillegg virker konkurransekriminaliteten ødeleggende på balansen og tilliten i markedsøkonomien. Næringslivets sikkerhetsråds «Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelse 2008» viser at 12 prosent av virksomhetene som deltok i undersøkelsen 17. Konkurransetilsynet; Årsrapport 2008; 18. hadde kjennskap til konkret prissamarbeid i egen bransje. Undersøkelsen viser at det er størst kjennskap til dette blant små og mellomstore virksomheter, og at virksomheter i privat sektor hadde større kjennskap til det enn virksomheter i offentlig sektor. Vurderinger. Konkurransekriminalitet er en kriminalitetsform som ofte er vanskelig å avdekke. Grunnlaget for konkurransesamarbeid er i all hovedsak muntlige avtaler mellom aktører som har gjensidig forståelse for at avtalene ikke må bli kjent, derfor finnes det sjelden spor av slike avtaler i regnskaper eller bedriftsdokumenter. Kunder og konkurrenter som føres bak lyset, oppdager ofte ikke at de blir bedratt. Konkurransetilsynet fikk i 2004 hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr (administrativ bot) overfor foretak ved overtredelse av kartellforbudet. Tilsynet har de senere årene avdekket flere karteller og har ilagt betydelige overtredelsesgebyr. Selv om det er forutsatt i forarbeidene til konkurranseloven at de alvorligste tilfellene av konkurransekriminalitet (typisk grovere kartellsaker) fortsatt bør straffesanksjoneres, vil det naturlig bli færre saker i straffesporet som en følge av det sivilrettslige sanksjonsmiddelet.

17 PIRATKOPIERTE PRODUKTER OG MERKEVAREFORFALSKNING I ØKONOMISK KRIMINALITET Piratkopierte produkter og merkevareforfalskning Omsetning av varemerkeforfalskede/piratkopierte produkter, såkalte «Intellectual Property Rights» (IPR) 18, anses internasjonalt som en økende utfordring. OECD vurderer det dit hen at forfalskede varer utgjør minst to prosent av verdenshandelen 19. Forfalskninger finnes innen så å si alle varegrupper. Beslag av helsefarlige medisiner, mat og drikke, giftige leker til barn eller produkter av så dårlig kvalitet at de utgjør en sikkerhetsrisiko, viser at forfalskede varer er en samfunnsutfordring ut over det å påføre produktutviklere store tap. Tollvesenet fokuserer på varer som truer helse, miljø og sikkerhet, men er også opptatt av å beskytte næringsliv. De påpeker at hele produksjons- og omsetningsapparatet rundt IPR-produkter utnytter mennesker i en vanskelig situasjon og nører opp under den svarte økonomien. Piratvarer kompromitterer i tillegg konkurranseevnen, innovasjon og arbeidsplasser. IPR er et satsingsområde for Tollvesenet, og det er bevilget ekstra ressurser fra Finansdepartementet. Som en følge av det økte fokuset har det vært en kraftig økning i antall tilbakeholdte IPR-produkter i Norge. Hvorvidt innførselen av falske varer reelt sett øker, er imidlertid uklart. Det ble beslaglagt ca piratvarer i 2009, mens dette økte til varer første halvdel i Anslått verdi er ca. 35 millioner kroner. Det er en utfordring at rettighetshavere ofte ikke ser betydningen av å beskytte seg mot IPR-kriminalitet. Ved beslag av IPR-produkter er Tollvesenet avhengig av at rettighetshaver skaffer en midlertidig forføyning fra retten for å berettige videre tilbakehold. Rettighetshaver kan da få tilgang til varene for å fastslå om det faktisk dreier seg om krenkelse. Uten rettens kjennelse kan ikke Tollvesenet gjøre annet en å utlevere varen til mottaker selv om varene er falske. Tollvesenet har god erfaring med samarbeid med Legemiddelverket ved mistanke om falske medisiner, men påpeker at de for øvrig jobber med å få næringslivet til å se alvoret ved IPR-kriminalitet. Hvem utfører kriminaliteten? Det synes som det er en blanding av småimportører og mer organiserte grupper som står bak importen av IPRprodukter. Tollvesenet ser mange småimportører som mottar en rekke enkeltforsendelser av varer hver dag, som selges videre via for eksempel netthandel. Det er også relativ stort omløp av små kvanta medisiner, der omsetningen foregår på Internett. Tollvesenet har imidlertid en oppfatning av at det er aktører innen IPR- kriminalitet som driver i organisert form. Dette samsvarer med pågående etterforsking i regi av Europol. Vurderinger. Omfanget av IPR-kriminalitet synes stort. Det er fornuftig å skille mellom direkte helse- og sikkerhetsskadelige produkter og øvrige IPR-produkter, siden helse- og sikkerhetsskadelige produkter har størst samfunnsrisiko. IPR-kriminalitet blir omtalt som godt organisert og en økende trussel i Europa. Dette indikerer at vi bør være oppmerksomme på at det kan komme i større omfang også her. Det har vært en utvikling i flere nordiske land at IPR lovbrudd blir betraktet som mer alvorlig enn det tradisjonelt har blitt oppfattet tidligere. 18. IPR-begrepet omfatter både varemerkeforfalskning og piratkopiering. Med varemerkeforfalskning menes varer/emballasje som er påført merke som er identisk med/ikke mulig å skjelne fra opprinnelig merke, uten at det foreligger samtykke fra rettighetshaver for eksempel en t-skjorte som er påført falske Lacoste krokodillemerker. Piratkopier er varer som er kopier av selve produktet dvs. varer som er fremstilt uten samtykke fra innehaveren av opphavsretten, patent, design eller bruksmodell for eksempel kopier av musikkcd-er (Kilde: Statsadvokaten for særlig økonomisk kriminalitet, Danmark). 19. OECD; Counting the Cost: The Economic Impacts of Counterfeiting and Piracy. Preliminary Findings of the OECD Study Ved beregningen av dette tallet er ikke digitalt kopierte varer eller varer som er produsert og solgt i samme land, regnet med. ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 17

18 ØKONOMISK KRIMINALITET I VERDIPAPIRKRIMINALITET Verdipapirkriminalitet I industrialiserte land har velfungerende verdipapir- og finansmarkeder en sentral funksjon for samfunnsøkonomien. Sammenbrudd i dette markedet vil kunne innebære alvorlige trusler mot velferd og stabilitet i samfunnet. Markedets funksjon utfordres av enkeltaktører som søker å oppnå enorme fortjenester på markedets bekostning, gjennom kreativ tilpasning til eller omgåelse av regelverket. Den internasjonale finanskrisen, med Islands finansielle kollaps og tilfeller i Norge som Terra-saken, illustrerer det skadepotensialet når markedene ikke lenger fungerer som forutsatt. Markedenes samfunnsøkonomiske funksjon kan beskyttes gjennom effektiv regulering og tilsyn av markedet og dets aktører, samt straffeforfølgning av overtredelser. Markedsaktørenes tillit er et grunnleggende hensyn bak reguleringen av verdipapirmarkedet. Tilliten bygges blant annet gjennom forutsigbart, beskyttelse mot villedning, og handel på like og rettferdige vilkår. Straffebudene i verdipapirhandelloven aktualiseres når enkelt- aktører bryter regelverket på en måte som truer, eller er egnet til å true, tiliten til markedet. Slik kriminalitet vil kunne svekke næringslivets tilgang til kapital, og medføre at kapitalen kanaliseres irrasjonelt eller ineffektivt. Markedsmisbruk, det vil si misbruk av innsideinformasjon og markedsmanipulasjon, anses å være de mest alvorlige formene for verdipapirkriminalitet. enten besitter innsideinformasjon eller at man har et illegitimt formål med handlingen. Kriminaliteten er vanskelig å oppdage og forfølge fordi de kriminelle handlingene normalt ikke etterlater seg spor som skiller dem fra lovlige handlinger, samtidig som det kriminelle ved handlingene enkelt kan skjules. Det er stort sett Oslo Børs kontrollrutiner som har vært kilden til å avdekke kriminelle handlinger. Etableringen av alternative handelsplasser «Multilateral Trading Facilities» 20 (MTFer) har åpnet for at kriminaliteten både kan begås og skjules på nye måter, også utenfor børsens kontrollsystem. Utbyttet fra verdipapirkriminalitet vil ofte fremstå som legitimt for den som har gjennomført den kriminelle handlingen, uten at det er behov for særskilte hvitvaskingshandlinger. Fordeling av utbytte mellom aktørene må imidlertid tilsløres. Det kan skje direkte eller via stråmenn, ved at de handler med hverandre, med for eksempel fast eiendom, aksjer og verdifulle gjenstander. Fordelingen av utbytte kan også skjules ved at de dekker hverandres utgifter, for eksempel gjennom utlån av kredittkort, betalinger av andres fakturaer og/eller gjennom nominee-konti i utlandet. Vurderinger. Tilliten til Oslo Børs har økt de senere år. Samtidig har aktivitetsnivået økt gjennom antall transaksjoner, volum og utenlandsk kapital. Økt handelsvolum på Børsen gir potensial for kriminalitetsøkning. Etableringen av nye handelsplasser (MTFer) åpner for omsetning og kriminalitet utenfor børsens handelssystem og kontrollrutiner. Økt fokus på verdipapirkriminalitet vil føre til at flere forhold blir avdekket. Hvem utfører kriminaliteten? Noen gjengangere innen verdipapirkriminalitet har så langt ikke vært etterforsket, men det er mistanke om at enkelte aktører har begått en rekke ulike former for verdipapirkriminalitet ved gjentatte anledninger. Aktørene har gjennomgående stor grad av profesjonalitet og kunnskap om verdipapirmarkedet. Det finnes etterretningsinformasjon om at aktører som begår verdipapirkriminalitet, har knytninger til aktører som begår mer tradisjonell organisert kriminalitet, blant annet narkotikaomsetning. Hvordan utføres de kriminelle handlingene? Verdipapirkriminalitet kan gjennomføres på mange ulike måter, og fremstår utad som enhver lovlig transaksjon. Det som gjør transaksjonen straffbar, er typisk at man 20. En regulert handelsplass for omsetning av verdipapirer notert på en børs. 18 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM

19 HELERI OG HVITVASKING I ØKONOMISK KRIMINALITET hvitvasking Politidistriktene rapporterer om enkelte hvitvaskingssaker knyttet til primærlovbrudd innen kategoriene narkotika, prostitusjon og menneskehandel. Få rapporterer om hvitvaskingssaker i forbindelse med økonomiske primærlovbrudd. En forklaring som gis, er at fortjenesten fra økonomilovbrudd i distriktene stort sett går til eget forbruk. Det er imidlertid noen politidistrikt som rapporterer om nøye planlagte hvitvaskingsaktiviteter, der utbyttet skjules ved å kanalisere pengene inn i ellers lovlig virksomhet eller ved å føre pengene ut av landet. I Næringslivets sikkerhetsråds «Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelse 2008» kommer det frem at tre prosent av virksomhetene som deltok i undersøkelsen, kjenner til eksempler på hvitvasking innen sin bransje i løpet av siste år. Særlig utsatt var bransjene bygg og anlegg, restaurant, kunst og antikviteter, bil, renhold og eiendom. Hvem utfører kriminaliteten? Det synes som om kriminelle aktører i hovedsak hvitvasker utbytte fra egne handlinger. Enkelte politidistrikt har likevel pekt ut grupperinger som fremstår som aktive hvitvaskere i sitt i distrikt. Dette er ofte etniske nettverk med relativt mye fokus rettet mot seg fra både politi og andre kontrolletater, og det er derfor ikke unaturlig at det også finnes hvitvaskingssaker i disse miljøene. Kort oppsummert kan ting tyde på at etniske grupper som har vært i Norge i flere generasjoner, investerer utbyttet i Norge, mens grupper som ikke har vært her så lenge, kanaliserer utbyttet til hjemlandet. Ett politidistrikt påpeker at hvitvaskingen de ser i hovedsak skjer i samhandling med russiske aktører. Hvordan utføres de kriminelle handlingene? Utstrakt hvitvasking av utbytte foregår ved økt privat forbruk eller ved å kanalisere utbyttet inn i eventuell videre drift av selskaper som er benyttet for å dekke over hvitvaskingen. En annen modus er at aktørene investerer utbyttet mer eller mindre direkte. Investeringsobjekter som går igjen, synes å være eiendom (oppussing), bil, båt, kunst, antikviteter og smykker. Dette er bransjer med utstrakt grad av kontanthandel. En stor grad av utbyttet antas å bli smuglet ut som kontanter etter å ha blitt vekslet hovedsakelig til euro. I 2009 beslagla Tollvesenet ca. 15 millioner (omregnet i norske kroner) i kontant valuta. I tillegg ble det etterdeklarert ca. 25 millioner kroner. Dette antas å være bare en liten andel av det som smugles. Det er forventet større beslag i tiden som kommer, siden kampen mot valutasmugling er et satsningsområde for tollmyndigheter over hele verden. Tollregion Oslo og Akershus har gjort et overslag over omfanget av valutasmugling. De hentet ut en oversikt fra valutaregisteret over alle kjøp av valuta på over kroner, og beregnet differansen mellom dem som har deklarert pengene ut/inn og dem som ikke har gjort det. Overslaget angir at det i 2007 ble smuglet ut ca. 1,5 milliarder kroner i utenlandsk valuta. 21 I 2010 har norsk toll for første gang avdekket valutasmugling innvendig i kroppen, noe som tyder på at det er viktig for det kriminelle miljøet å få smuglet kontanter ut. I Sverige er det indikasjoner på at kriminelle aktører har innflytelse over virksomheter som driver kontanthåndtering som valutaveksling og betalingsformidling. 22 Selv om det ikke er tilsvarende indikasjoner i Norge, er det likevel verd å være oppmerksom på denne utfordringen, siden dette naturligvis legger forholdene perfekt til rette for hvitvasking. En stor del av utbyttet fra straffbare handlinger hvitvaskes ved at penger sendes ad «omveier» gjennom stråmenn eller selskaper for å tilsløre hvor pengene kommer fra og hvor de går videre. Mange av selskapene driver også med legal forretningsdrift, og det er derfor vanskelig å avdekke at deler av pengestrømmen kommer fra illegal aktivitet. Etter tilslørende omveier ender pengene ofte i utlandet gjerne i skatteparadis. En slik modus krever profesjonalitet og planlegging, og fiktiv fakturering er nødvendig for å få regnskapene i selskapene til å stemme. Aktører som har penger i utlandet, har gjerne utenlandske bankkort som kan benyttes til forbruk også i Norge. I de litt mer aktive hvitvaskingshandlingene ser det ut til å være utstrakt kontakt mellom kriminelle aktører og finansielle «eksperter». En rekke profesjonelle aktører, som advokater, revisorer og takstmenn, synes å være med på å tilsløre midlenes opprinnelse og gi råd for hvordan pengen bør plasseres. I tillegg synes det å være en økning av «utro tjenere» i ulike bransjer både innen bank, finans, eiendomsmegling og offentlige etater. De skjuler informasjon eller gir tillatelser på uriktig grunnlag mot betaling. Finansnæringen erfarer at kriminelle infiltrer finansinstitusjoner for å få tilgang til sikkerhetsrutiner, kundeopplysninger og forretningssensitiv informasjon, og at dette er et problem som har økt etter at den ytre sikringen av systemer og verdier ble mer effektiv. 23 Norge blir brukt som et transittland der transaksjoner blir kanalisert via Norge for å tilsløre utbyttet til utenlandske aktører. Dette skjer direkte via finansinstitusjoner, men også advokater bistår ved slik aktivitet. En ny trend er hvitvasking av utbytte gjennom verdipapirmarkedet. Det er mistanke om at det er forbindelser mellom kriminelle og aktører i verdipapirmarkedet som besitter særlig kompetanse eller informasjon om investeringer. I Storbritannia er det avdekket websider der slike tjenester tilbys mot betaling. I Norge er dette trolig tjenester som byttes der informasjon om fornuftige investeringer byttes mot narkotika til eget forbruk. ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 19

20 ØKONOMISK KRIMINALITET I HVITVASKING Det er indikasjoner på at finansmiljøer har egne «hvitvaskingssentraler». Blant annet er det avdekket at aktører bruker skjulte formuer i utlandet til å investere i verdipapirer, som kunder fra finansmiljøet gjør opp kontant i Norge. Det antydes at finansmiljøer ofte opererer med kontanter som bonus til «hjelpere» som muliggjør svart omsetning. Aktørene gir blant annet innsideinformasjon, fungerer som mellommenn, tilrettelegger for handler, noe som muliggjør formues- og inntektsunndragelser. Det avdekkes stadig omfattende fiktiv fakturering som et ledd i å hvitvaske utbytte fra kriminelle handlinger. Aktørene benytter egne selskaper og/eller selskaper som blir drevet via stråmenn, for å sette opp hvitvaskingskaruseller gjennom en hierarkisk organisering av underselskaper/ underleverandører. Virksomhetene i alle fall i den øverste halvdelen av pyramiden driver som oftest legal virksomhet ved siden av hvitvaskingsaktiviteten. Verdikort eller «stored value cards» er betalingskort for oppbevaring av penger uten at de er knyttet til person eller bankkonto, og er dermed et velegnet verktøy for hvitvasking. Det selges slike verdikort i Norge blant annet hos Narvesen og 7Eleven. Kortene har verdier på mellom 200 og kroner, og de kan kjøpes i flere omganger. Kortene kan benyttes til å kjøpe varer og tjenester på nettet. Vurderinger. Det er viktig at politiet har fokus rettet mot hvitvasking. Inndragning av utbytte fra kriminalitet rammer aktørene, ut over ordinær straff, ved at de ikke kan nyte godt av utbyttet, samtidig som en eventuell reinvestering i kriminalitet forhindres. Profesjonelle hjelpere gir hvitvaskingshandlinger større profesjonalitet og et skinn av legitimitet. Politi- og påtalemyndighet bør i større grad være oppmerksomme på slike aktører. I tillegg er det viktig at finansnæringen jobber aktivt med interne rutiner for å forhindre fremvekst av utro tjenere. 21. Tollregion Oslo og Akershus; Analyse av valutasmugling ved inn og utførsel Ekobrottsmyndigheten, Rapport om den ekonomiska brottsligheten Finansnæringens felleorganisasjon; Trusler og sikkerhetsutfordringer i finansnæringen Mars 2010.

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Jan-Egil Kristiansen, Skattekrimsjef Skatt øst Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 1 Konsekvenser av svart økonomi Reduserte skatteinntekter

Detaljer

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Jan-Egil Kristiansen, leder Skattekrim Øst NTL - 19.10.2011/jek 1 Skattekriminalitet trusselbildet og utviklingen Utviklingstrekkene

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet

Detaljer

KRISINO 2008 Rapport. Gjennomført av. Næringslivets sikkerhetsråd og Perduco. i samarbeid med/støtte fra:

KRISINO 2008 Rapport. Gjennomført av. Næringslivets sikkerhetsråd og Perduco. i samarbeid med/støtte fra: KRISINO 2008 Rapport Gjennomført av Næringslivets sikkerhetsråd og Perduco i samarbeid med/støtte fra: Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK), Næringslivets Hovedorganisasjon, Deloitte,

Detaljer

Økonomisk kriminalitet i stiftelser

Økonomisk kriminalitet i stiftelser Økonomisk kriminalitet i stiftelser Stiftelseskonferansen 2013 Erling Grimstad Leder av BDOs granskingsenhet erling.grimstad@bdo.no TEMA Om hvordan krav til god virksomhetsstyring henger sammen med økonomisk

Detaljer

Nordisk sosialförsäkringsmøte 2012. Hvordan forebygge og avdekke trygdebedrageri innenlands og utenlands? Direktør Magne Fladby NAV Kontroll

Nordisk sosialförsäkringsmøte 2012. Hvordan forebygge og avdekke trygdebedrageri innenlands og utenlands? Direktør Magne Fladby NAV Kontroll Nordisk sosialförsäkringsmøte 2012 Hvordan forebygge og avdekke trygdebedrageri innenlands og utenlands? Direktør Magne Fladby NAV Kontroll Disposisjon Omfang Utvikling og trender Øke oppdagelsesrisikoen

Detaljer

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge Justisdepartementet v/embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) Erland Løkken Direktør KRISINO 2011 5. gang 2500 virksomheter

Detaljer

KRISINO 2015. Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge DEPØK

KRISINO 2015. Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge DEPØK KRISINO 2015 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge DEPØK Medutgiver: Departementsutvalget mot økonomisk kriminalitet (DEPØK) Utvalget består av Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet,

Detaljer

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET Tendenser i kriminaliteten utfordringer i Norge i 2010-2012 Antallet anmeldte økonomiske forbrytelser har ligget jevnt mellom 6.000 og 8.000 anmeldelser

Detaljer

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Studiesamling 2014 for fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Cicel T. Aarrestad Revisjonsdirektør og statsautorisert revisor www.rogaland-revisjon.no

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

Stiftere. 25. november 2015 Jack Fischer Eriksen Næringslivets Sikkerhetsråd

Stiftere. 25. november 2015 Jack Fischer Eriksen Næringslivets Sikkerhetsråd Stiftere 25. november 2015 Jack Fischer Eriksen Næringslivets Sikkerhetsråd Næringslivets Sikkerhetsråd Stiftere og styret Næringslivets sentrale organisasjoner mv Formål Forebygge kriminalitet i og mot

Detaljer

Skatteetatens trusselbilde og strategi for bekjempelse av arbeidsmarkedskriminalitet. Tor Kristian Gulbrandsen, Metodeutvikling Skattedirektoratet

Skatteetatens trusselbilde og strategi for bekjempelse av arbeidsmarkedskriminalitet. Tor Kristian Gulbrandsen, Metodeutvikling Skattedirektoratet Skatteetatens trusselbilde og strategi for bekjempelse av arbeidsmarkedskriminalitet Tor Kristian Gulbrandsen, Metodeutvikling Skattedirektoratet Hvorfor er arbeidsmarkedskriminalitet viktig for Skatteetaten?

Detaljer

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Ellen S. Kittelsbye Prosjektleder Formål Grunnlag for strategiske beslutninger kriminalitetsbilde utfordringer i perioden 2006-2009 I dag = i

Detaljer

2008-2009. Trendrapport. Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Økokrim. Økokrim

2008-2009. Trendrapport. Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Økokrim. Økokrim 2008-2009 Trendrapport Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet Økokrim Økokrim INNLEDNING... 3 SAMFUNNET OG KRIMINALITETEN... 6 Kriminalitetsfremmende samfunnsfaktorer... 6 Kriminalitetshemmende samfunnsfaktorer...

Detaljer

ARBEIDSMARKEDSKRIMINALITET I NORGE

ARBEIDSMARKEDSKRIMINALITET I NORGE ARBEIDSMARKEDSKRIMINALITET I NORGE Innhold 1. Mandat 2. Tverretatlig arbeidsgruppe 3. Definisjon 4. Rapportens hovedpunkter Omfang og aktører Kriminalitetsformer Sanksjonsregimer Tverretatlige utfordringer

Detaljer

Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD

Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD Regionavdelingen Tema for dagen Skatteetatens rolle Hva gjør Skatteetaten

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser

Blir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser BOKMÅL Blir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser Anbudssamarbeid er blant de alvorligste former for økonomisk kriminalitet. Anbuds samarbeid innebærer at konkurrenter samarbeider om priser og

Detaljer

KRISINO 2011. Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge. Gjennomført av Næringslivets Sikkerhetsråd i samarbeid med

KRISINO 2011. Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge. Gjennomført av Næringslivets Sikkerhetsråd i samarbeid med Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge Gjennomført av Næringslivets Sikkerhetsråd i samarbeid med i samarbeid/med støtte fra Justisdepartementet v/embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet

Detaljer

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006. Tirsdag 28. november 2006

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006. Tirsdag 28. november 2006 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006 Tirsdag 28. november 2006 Om undersøkelsen Undersøkelse om kriminalitet og sikkerhet i Norge 2526 telefonintervju med ledere/sikkerhetsansvarlig

Detaljer

NTL konferanse 25. september 2013 Skatteetatens oppfølging av handlingsplan mot svart økonomi

NTL konferanse 25. september 2013 Skatteetatens oppfølging av handlingsplan mot svart økonomi NTL konferanse 25. september 2013 Skatteetatens oppfølging av handlingsplan mot svart økonomi Jan-Egil Kristiansen, Skattekrimsjef Skatt øst NTL - svart økonomi 25.9.2013/jek 1 Tema Konsekvenser av skatteunndragelser

Detaljer

Samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Hvordan bekjempe organisert trygdesvindel?

Samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Hvordan bekjempe organisert trygdesvindel? NTL - konferanse, Oslo 25. september 2013 Samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Hvordan bekjempe organisert trygdesvindel? Seksjonssjef Magne Fladby Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeids- og velferdsetaten

Detaljer

20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO:

20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO: 20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO: KOMMENTARER TIL KRISINO 2011 Takk for invitasjonen! NHO er en av stifterne av NSR. Vi bruker NSR som fagkyndig

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Economic crime in a downturn

Economic crime in a downturn Economic crime in a downturn The Global Economic Crime Survey November 2009 Del 1: GECS 2009 - oversikt Vi er svært glade for å kunne legge frem vår femte Global Economic Crime Survey. Undersøkelsen, som

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Arbeidsmarkedskriminalitet

Arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsmarkedskriminalitet NTL 2. desember 2014 Pob. Anne-Catherine Gustafson Næringslivskontakt Kripos NCIS Norway Trender på makronivå Velstandsutvikling og åpnere grenser Rask teknologisk utvikling

Detaljer

Rapportering av mistenkelige. transaksjoner etter. hvitvaskingsloven. Førstestatsadvokat Sven Arild Damslora

Rapportering av mistenkelige. transaksjoner etter. hvitvaskingsloven. Førstestatsadvokat Sven Arild Damslora Rapportering av mistenkelige transaksjoner etter hvitvaskingsloven Halvdagsseminar for verdipapirforetakene torsdag 9. juni 2011 Førstestatsadvokat Sven Arild Damslora Agenda Hva er hvitvasking? Omfang

Detaljer

Arbeid mot svart økonomi

Arbeid mot svart økonomi Arbeid mot svart økonomi 2014 Avdelingsdirektør Øystein Schønberg-Grevbo Disposisjon Litt generelt tomprat Arbeidet i Departementsutvalget mot økonomisk kriminalitet (DEPØK) Dagens situasjon Mulige tiltak

Detaljer

KRISINO 2007 Rapport. Gjennomført av. Næringslivets sikkerhetsråd og Perduco. i samarbeid med/støtte fra:

KRISINO 2007 Rapport. Gjennomført av. Næringslivets sikkerhetsråd og Perduco. i samarbeid med/støtte fra: KRISINO 2007 Rapport Gjennomført av Næringslivets sikkerhetsråd og Perduco i samarbeid med/støtte fra: Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK), Næringslivets Hovedorganisasjon, Deloitte,

Detaljer

! ULOVLIG!KAPITALFLUKT!

! ULOVLIG!KAPITALFLUKT! ULOVLIGKAPITALFLUKT Internasjonaltutvalg 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 Innledning( Hvert år forsvinner anslagsvis 1 260 milliarder dollar ut av

Detaljer

Svart økonomi 2005. Rapport fra en undersøkelse gjennomført. for Skattedirektoratet Mars 2005. Sentio AS

Svart økonomi 2005. Rapport fra en undersøkelse gjennomført. for Skattedirektoratet Mars 2005. Sentio AS Svart økonomi 2005 Rapport fra en undersøkelse gjennomført for Skattedirektoratet Mars 2005 av Sentio AS 1 Bakgrunn Målsettingen for undersøkelsen var å gi Skattedirektoratet og Samarbeidsforum mot svart

Detaljer

Gjennomført av: Næringslivets Sikkerhetsråd og Opinion Perduco i samarbeid med:

Gjennomført av: Næringslivets Sikkerhetsråd og Opinion Perduco i samarbeid med: Gjennomført av: Næringslivets Sikkerhetsråd og Opinion Perduco i samarbeid med: Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet v/embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) September

Detaljer

Kapitalfluktkonferansen

Kapitalfluktkonferansen Kapitalfluktkonferansen 2012 - skjulte pengestrømmer, skatteparadis og korrupsjon Høgskolen i Oslo og Akershus 15. November 2012 Professor dr. juris Ulf Stridbeck Forebygge Avdekke Utbytte Penger Gjenstander

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Varehandel, hotell og restaurant mest utsatt

Varehandel, hotell og restaurant mest utsatt Virksomheter og økonomisk kriminalitet Varehandel, hotell og restaurant mest utsatt Om lag hver femte virksomhet med fem eller flere ansatte ble i 2003 utsatt for en eller flere tilfeller av økonomisk

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Organisert svart arbeid En stor utfordring for næringslivet! Rådsmøte hos Tradebroker 5. juni 2014

Organisert svart arbeid En stor utfordring for næringslivet! Rådsmøte hos Tradebroker 5. juni 2014 Organisert svart arbeid En stor utfordring for næringslivet! Rådsmøte hos Tradebroker 5. juni 2014 Seniorrådgiver Jan-Erik Hagtvet Skattekrimavd i Skatt øst Hvem er skattekrims «klienter»? KAN IKKE VIL

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet?

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? Kontrollnr:. 011 NCIS Norway National Criminal Investigation Service Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? NSR Sikkerhetskonferansen 20.september 2011 Atle Roll-Matthiesen atle.roll@politiet.no

Detaljer

Selvangivelse 2012 0400

Selvangivelse 2012 0400 Skatteetaten, Postboks 4305, 8608 Mo i Rana Pensjon Per Stredet 15 3333 Skattevig SA levert med endring Selvangivelse 2012 0400 for lønnstakere og pensjonister mv. Fødselsnummer 10 10 23 003 00 Skatteklasse

Detaljer

Samordnet innsats fra offentlige etater og Informasjonssamarbeid med bygg- og anleggsnæringen og fagbevegelsen. Lars Haakon Morberg, Skattsør

Samordnet innsats fra offentlige etater og Informasjonssamarbeid med bygg- og anleggsnæringen og fagbevegelsen. Lars Haakon Morberg, Skattsør Samordnet innsats fra offentlige etater og Informasjonssamarbeid med bygg- og anleggsnæringen og fagbevegelsen Lars Haakon Morberg, Skattsør Bred front mot Arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsmarkedskriminalitet

Detaljer

Forslag om ny bestemmelse som gir trygdeetaten adgang til å varsle forsikringsnæringen om urettmessige utbetalinger

Forslag om ny bestemmelse som gir trygdeetaten adgang til å varsle forsikringsnæringen om urettmessige utbetalinger Sak 16/06 vedlegg 1 15.03.06 SAKSNOTAT Rapport om lovendringsforslag Forslag om ny bestemmelse som gir trygdeetaten adgang til å varsle forsikringsnæringen om urettmessige utbetalinger Foreslått lovtekst:

Detaljer

Høringsnotat. Merverdiavgiftsloven 6-25, jf merverdiavgiftsforskriften 6-25-2 Turistsalgsordningen Forslag til endring i merverdiavgiftsforskriften

Høringsnotat. Merverdiavgiftsloven 6-25, jf merverdiavgiftsforskriften 6-25-2 Turistsalgsordningen Forslag til endring i merverdiavgiftsforskriften Høringsnotat Merverdiavgiftsloven 6-25, jf merverdiavgiftsforskriften 6-25-2 Turistsalgsordningen Forslag til endring i merverdiavgiftsforskriften 1. Innledning: Skattedirektoratet foreslår endringer i

Detaljer

Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer

Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer Farlig avfall konferansen 2014 Norsk Gjenvinning-konsernet i 2013

Detaljer

El-sertifikater risiko for mva-svindel. Seminar Statnett Gardermoen 15.01.2013

El-sertifikater risiko for mva-svindel. Seminar Statnett Gardermoen 15.01.2013 El-sertifikater risiko for mva-svindel Seminar Statnett Gardermoen 15.01.2013 18.01.2013 2 Skatteetaten tittel på presentasjonen 18.01.2013 3 Skatteetaten tittel på presentasjonen 18.01.2013 4 Skatteetaten

Detaljer

narkotika- og dopingstatistikk 2014

narkotika- og dopingstatistikk 2014 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 214 narkotika- og dopingstatistikk 214 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antallet narkotikasaker

Detaljer

Trendrapport. Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Økokrim. Økokrim

Trendrapport. Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Økokrim. Økokrim 2007 Trendrapport Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet Økokrim Økokrim INNLEDNING... 2 ØKONOMISK KRIMINALITET... 4 Skatte- og avgiftskriminalitet... 5 Bedragerier... 7 Underslag og økonomisk utroskap...

Detaljer

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter (Vedtatt av DnRs styre 4. desember 2007 med virkning for attestasjon av ligningspapirer for perioder som begynner 1. januar

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Skatteetatens arbeid mot korrupsjon. Stine Olsen Seksjonssjef

Skatteetatens arbeid mot korrupsjon. Stine Olsen Seksjonssjef Skatteetatens arbeid mot korrupsjon Stine Olsen Seksjonssjef Bakgrunn for korrupsjonsarbeidet i etaten Etatens eget lovgrunnlag Skattelovens 6-22. Bestikkelse m.v. Fradrag gis ikke for bestikkelse og annen

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Selvangivelse 2011 0001 for lønnstakere og pensjonister mv.

Selvangivelse 2011 0001 for lønnstakere og pensjonister mv. Skatteetaten Postboks 4305, 8608 Mo i Rana Opprinnelig SA Selvangivelse 2011 0001 for lønnstakere og pensjonister mv. Ved den foreløpige skatteberegningen legges automatisk den gunstigste ligningsmåten

Detaljer

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21.

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. januar 2015 Norges ledende gjenvinningsbedrift Lange tradisjoner som

Detaljer

Tradebroker. 5. juni 2014. "Forebygging, avdekking og håndtering av økonomisk kriminalitet" Gunnar Holm Ringen og Nicolai Skridshol.

Tradebroker. 5. juni 2014. Forebygging, avdekking og håndtering av økonomisk kriminalitet Gunnar Holm Ringen og Nicolai Skridshol. Consulting Tradebroker 5. juni 2014 "Forebygging, avdekking og håndtering av økonomisk kriminalitet" Gunnar Holm Ringen og Nicolai Skridshol Gransking Innhold 1. Hva er misligheter -> straffeansvar, mislighetstrianglet

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Meldinger om mistenkelige transaksjoner 2000 2001 2002 2003 2004 Mottatte meldinger* - hvorav Money Transfer - hvorav valutameldinger

Meldinger om mistenkelige transaksjoner 2000 2001 2002 2003 2004 Mottatte meldinger* - hvorav Money Transfer - hvorav valutameldinger ØKOKRIM Hvitvaskingsteamet NYHETSBREV Nr 1, februar 2005 HVITVASKINGSNYTT Til rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven Hvitvaskingsnytt inneholder informasjon om trender innenfor hvitvasking,

Detaljer

Reseptforfalskninger avdekket i apotek

Reseptforfalskninger avdekket i apotek Temarapport fra tilsynsavdelingen Rapport 2004-1 Saksnummer 200411192 Utarbeidet av legemiddelinspektør Jørgen Huse Reseptforfalskninger avdekket i 1. Bakgrunn - formål En grunnleggende forutsetning for

Detaljer

ETIKK I AGDER ENERGI ETIKK I AGDER ENERGI 1

ETIKK I AGDER ENERGI ETIKK I AGDER ENERGI 1 1 KJÆRE KOLLEGA! INNHOLD: KJÆRE KOLLEGA! Etikk og etiske retningslinjer dreier seg om regler, normer og prinsipper. Agder Energis etiske retningslinjer, samlet i denne lille publikasjonen, viser hvordan

Detaljer

Ønsket tema for forelesningen:

Ønsket tema for forelesningen: Ønsket tema for forelesningen: Økonomisk kriminalitet i utelivsbransjen Samfunnsmessige konsekvenser Hvordan stanse useriøse aktører ETTERRETNING UTELIV OSLO Etterretnings- og analysegruppe på 20 ansatte,

Detaljer

God virksomhetsstyring i praksis

God virksomhetsstyring i praksis God virksomhetsstyring i praksis HMS konferansen 12. mai 209 Advokat Erling Grimstad www.g-partner.no Hva er et selskap? "In our view, a corporation is a mechanism established to allow different parties

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

Skatteetaten. Skatt nord Gerd Lockertsen

Skatteetaten. Skatt nord Gerd Lockertsen Skatteetaten Skatt nord Gerd Lockertsen Hvorfor betaler vi skatt Du betaler skatt til staten Du mottar goder Staten betaler for goder 2 Skattesystemet i Norge Vi velger Stortinget stortingsvalg hvert 4.

Detaljer

OSLOKONFERANSE Restaurant/uteliv 22.11.10

OSLOKONFERANSE Restaurant/uteliv 22.11.10 OSLOKONFERANSE Restaurant/uteliv 22.11.10 Oslo politidistrikt, Finansog miljøkrimseksjonen Seksjonssjef Gro Smogeli FINANS- OG MILJØKRIMSEKSJONEN Organisasjonskart Politimester OSLO POLICE DISTRICT Strategisk

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

meldinger Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger

meldinger Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger meldinger SKD 1/12 9. januar 2012 Rettsavdelingen, innkreving Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Meldingen omhandler skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å gi betinget tilsagn om tilskudd

Detaljer

Kontroll av omsetningsoppgaver ny modell kan gi bedre utvelgelse

Kontroll av omsetningsoppgaver ny modell kan gi bedre utvelgelse Kontroll av omsetningsoppgaver ny modell kan gi bedre utvelgelse Tormod Reiersen, Skattedirektoratet Per Arne Paulsen, Skattedirektoratet Anders Berset, Skattedirektoratet I 2012 gjennomførte Skatteetaten

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver for miljøkrav og en etisk leverandørkjede er tydelig,

Detaljer

BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN

BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN INNLEDNING Finans Norge utvikler årlig rapport om trusler og sikkerhetsutfordringer som finansnæringen står overfor.

Detaljer

Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse

Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse 2010 Rapport Side 2 av 99 Forord Politidirektoratet har gjennomført en landsomfattende innbyggerundersøkelse om publikums oppfattelse av og holdninger til politiet.

Detaljer

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver for miljøkrav og en etisk leverandørkjede er tydelig,

Detaljer

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte Innhold Innledning... 2 Bakgrunn, om fenomenet og kodepraksis... 2 Tidligere rapporteringer... 3 Metode... 3 Antall anmeldelser... 4 Videre arbeid... 5 27.mars 2015 Innledning Politidirektoratet har valgt

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

Hvilke risikofaktorer finnes det ved ansettelser?

Hvilke risikofaktorer finnes det ved ansettelser? Hvilke utfordringer har tjenestesektoren knyttet til arbeidsmarkedskriminalitet, og kan vi forebygge det? Runar Karlsen fagsjef Sikkerhetsbransjen Hvilke risikofaktorer finnes det ved ansettelser? VEIEN

Detaljer

En innføring i vinningskriminalitet i praksis:

En innføring i vinningskriminalitet i praksis: En innføring i vinningskriminalitet i praksis: Et innblikk i hva mange HSH medlemmer opplever ukentlig Thor M Bjerke, sikkerhetsrådgiver, HSH Hovedorganisasjonen for handel og tjenester Et tilbakeblikk

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Sakte, men sikkert fremover

Sakte, men sikkert fremover Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2014 SAKTE, MEN SIKKERT FREMOVER. Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet

Bedriftsundersøkelsen 2014 SAKTE, MEN SIKKERT FREMOVER. Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet Bedriftsundersøkelsen 2014 SAKTE, MEN SIKKERT FREMOVER Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet Transparency International (TI) er den globale sivilsamfunnsorganisasjonen som står i spissen

Detaljer

MØTEINNKALLING. FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00

MØTEINNKALLING. FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00 RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00 SAKLISTE: Godkjenning av protokoll 10/11 FOREBYGGING AV MC

Detaljer

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Januar 2011 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

NAV må behandle trygdemottakere etter de samme prinsipper som Kjell Magne Bondevik ble behandlet i den såkalte Stortingspensjonssaken

NAV må behandle trygdemottakere etter de samme prinsipper som Kjell Magne Bondevik ble behandlet i den såkalte Stortingspensjonssaken Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie Postboks 5 St Olavs plass 0130 OSLO Osterhausgate 27, 0183 OSLO www.raudt.no 22 98 90 50 Oslo, 8. juni 2009 NAV må behandle trygdemottakere etter de samme prinsipper

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sum 1 Oslo politidistrikt 404 422 321 397 442

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Endringer i aksjeutstederreglene for Oslo Børs og Oslo Axess

Endringer i aksjeutstederreglene for Oslo Børs og Oslo Axess Børssirkulære nr. 5/2014 Til: Utstedere av aksjer og egenkapitalbevis notert på Oslo Børs og Oslo Axess 11. desember 2014 Vår ref: 962183 Endringer i aksjeutstederreglene for Oslo Børs og Oslo Axess 1

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sum 1 Oslo politidistrikt 344 342 397 410 424

Detaljer

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang?

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? ID-tyveriprosjektet Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? Christian Meyer Seniorrådgiver Norsk senter for informasjonssikring ID-tyveriprosjektets

Detaljer