Kompetansekartlegging prosjekteier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetansekartlegging prosjekteier"

Transkript

1 Statens vegvesen Kompetansekartlegging prosjekteier En oversikt over kompetansekrav Arnesen, Ericson, Fyksen, Hauge, Horpestad, Sandvin og Aanesland September 2015

2 Kompetansekrav til prosjekteierrollen i Statens vegvesen Bakgrunn Kompetansekartlegging av prosjektlederrollen er et resultat av et behov for å styrke prosjektstyringsfaget i Statens vegvesen. I 2014 fattet Etatsledermøtet vedtak i sak Prosjektlederutvikling 2014 om å etablere en gruppe «som skal komme med forslag til hvordan vi kan øke kompetanse og profesjonalisere utøvelsen av prosjekteier- og prosjektlederrollen. Gruppen settes sammen hensiktsmessig etter relevante fagområder og kompetanse». Arbeidet med kompetansekartlegging er også en del av byggherrestrategiens tiltak 20 Fastsette kompetansekrav i henhold til SIKmodellen for rollene prosjekteier og prosjektleder, som ble vedtatt i ELM i mars Det er ikke tidligere satt dokumenterte krav til kompetanse hos prosjekteiere i etaten. Prosjekteierrollen er utført forskjellig og oppfattes forskjellig. Første steg for å tydeliggjøre eierstyring, starter ved å kartlegge hva faget inneholder, og hvilken kompetanse som kreves for å utøve rollen som prosjekteier. Hensikt Enhetlig rolleforståelse og effektiv prosjektstyring Kompetansekartlegging av prosjekteier er en beskrivelse av hvilke ferdigheter, kunnskap og holdninger det forventes at en person må ha for å lykkes i rollen. Kompetansekrav må ikke forveksles med stillingsbeskrivelse og ansvarsområde. Kompetansekravene er definert uavhengig av fagområde (IKT, FoU og veg). I og med at eierstyring av prosjekt seg selv utøves på samme måte, uavhengig av faglig ståsted, er det er således ikke grunnlag for å sette ulik krav til eierstyringen i ulike prosjekt. Kompetansekartleggingen har tre funksjoner: Et verktøy for å kunne utarbeide rolletilpasset opplæring på ulike nivåer Et grunnlag for medarbeider og leder til å evaluere egen kompetanse opp mot ansvarsområde Å gi en tydelighet til forventninger og muligheter for karriereutvikling Å rendyrke kravene til prosjekteierrollen vil kunne gi en enhetlig forståelse og en mer profesjonell og effektiv eierstyring. Oppbygging og bruk av dokumentet Modellen for kartlegging I kartleggingen er det brukt en kompetansemodell utviklet av Trafikverket, Jernbaneverket og Statens vegvesen (Fig.1). Dette er en 5-trinnsmodell for å beskrive nivåene av kompetanse, fra uerfaren til rutinert. Modellen er utviklet fra standarder som EQF (European Qualification Framework) og NQF (National Qualification Framework) og følger anerkjente taksonomier for beskrivelse av kompetanse.

3 Kompetanseskala Kompetansenivå Beskrivelse Eksempel på aktive verb 1 Uerfaren Har grunnleggende og generell kunnskap innen arbeidsområdet. Kan utføre enkel oppgaver under styrt ledelse og kontroll. Kan «Kan utføre enkel oppgaver under styrt ledelse og kontroll» 2 Grunnleggende Kan bruke informasjon ved anviste metoder, verktøy og materialer i selvstendig arbeid «Kan gjengi fakta og utføre enkle arbeidsoppgaver på egen hånd» 3 Fortrolig 4 Erfaren Kan bruke relevante begreper, teorier, modeller, materialer, verktøy og metoder innen eget arbeidsfeltet. Kan følge instruksjonene og utføre definerte teoretiske og praktiske oppgaver innen gitte tidsrammer Kan planlegge for eget ansvarsområde, utføre og identifisere ressurser for spesialiserte oppgaver. Kan løse sammensatte problemer innen eget område «Forstå, beskrive, gjengi og forklare fakta. Kan utføre oppgaver uten tilsyn» «Kan lede egen fremdriftsplan, kan løse sammensatte problemer, kan vurdere og evaluere kunnskap» 5 Rutinert Har helhetsperspektiv og kan identifisere, formulere, analysere, planlegge, vurdere og løse problemer, samt utføre komplekse oppgaver «Kan identifisere problemer, planlegge og utvikle, kan anvende kunnskap i komplekse situasjoner» Figur 1 Beskrivelse av kompleksitet Innenfor nivåene finnes en kort beskrivelse av kompleksiteten i portefølje, program og prosjekt. De fleste prosjektene i etaten er på nivå 3 Fortrolig og 4 Erfaren, og et fåtall på nivå 5 Rutinert. I beskrivelsen av prosjekteier er det ikke definert kompetansekrav på nivå 1 Uerfaren og nivå 2 Grunnleggende. Eierstyring på disse nivåene gjennomføres i praksis av personer med generell lederkompetanse. Kompetansenivå Prosjekteier Nivå 1 Uerfaren og Nivå 2 Grunnleggende Kompleksitet innenfor fagområde VEGPROSJEKT IKT-PROSJEKT FoU-PROSJEKT Små enkle prosjekter, i enkelt terreng, med få interessenter. Eks. busslommer, korte gangveier. Ikke relevant Ikke relevant Kan planlegge og gjennomføre enkle prosjekter Kan planlegge og gjennomføre komplekse porteføljer, program og prosjekter Kan planlegge og gjennomføre svært komplekse porteføljer, program og prosjekter Små og mellomstore prosjekter i plan- og byggefase. Middels teknisk komplisert og et enkelt interessentbilde. Nivå 3 Fortrolig Driftsprosjekt med enklere geografi og topografi. Nivå 4 Erfaren Store kompliserte prosjekter i plan- og byggefase. Prosjekter med stor teknisk kompleksitet og et sammensatt interessentbilde Kompliserte driftsprosjekter f.eks. over et stort geografisk område, vanskelig topografi. Storbyområde. Nivå 5 Rutinert Store, kompliserte byggeprosjekter. Ansvar for både plan, og byggefase, store organisasjoner, har et svært komplekst interessentbilde Prosjekter med kjent teknologi, enkelt interessentbilde og lav risikoprofil. Liten ekstern synlighet. Prosjekter med sammensatt interessentbilde, stor risiko, og stor ekstern synlighet Prosjekter med et komplisert interessentbilde og høy risiko. Måten prosjektet gjennomføres på vil kunne påvirke etatens omdømme. Enkle, kortvarige prosjekter innen region eller VDT (begrenset antall interessenter) Etatsprosjekter som involverer hele etaten, varer 4 år eller mer, og har et stort antall interessenter Hele prosjektporteføljer: sammensatte FoU programmer, langvarige satsinger, involverer etaten og omverdenen, har politisk tilsnitt. Figur 2

4 Nivå 3 er det laveste nivå på kompetanse knyttet til prosjektlederrollen. Dette nivået er tilpasset det som er kalt enkle prosjekter (se figur 2). Kompetansekravene på nivå 4 og 5 er tilpasset en økt prosjektstørrelse og kompleksitet. For noen områder vil de grunnleggende kompetansekrav være likt beskrevet for nivå 4 og 5. Forskjellen på en prosjekteier på nivå 4 og 5 er knyttet til kompleksitet i oppgaven og hvordan det er forventet å løses. En prosjekteier på nivå 5 har en større modenhet i beslutninger, og en velutviklet evne til å tenke helhetlig og strategisk. Tre kompetanseområder Overordnet er prosjekteier ansvarlig for prosjektets suksess. For prosjekteier er det identifisert tre kompetanseområder: styring, strategisk samhandling og organisasjonsforståelse. Figur 3 Under kompetanseområdene er det satt opp kompetanseelementer. I matrisen følger detaljert beskrivelse av hvert kompetanseelement. Dette forklarer hva prosjekteier må kunne for å lykkes med prosjektet. Noen elementer vil kunne være mer aktuelt for veg enn for IKT eller FoU, og omvendt. Det er viktig å ha i minne den overordnede konteksten prosjektet står i når man leser beskrivelsene. Kompetansekravene her er begrenset til selve prosjektstyringsfaget. Det bør uansett stilles krav til kunnskap om fagområdet prosjektet operer i (FoU, IKT, eller veg) da det også er en kritisk suksessfaktor. Oppdragsgiver må vurdere hvilke krav som skal stilles i tillegg til prosjektstyringsfaget i hvert enkelt tilfelle. Bruksområder Kartleggingen vil bli brukt som grunnlag for opplæring, i bestillinger, kontrakter, rekruttering og der det ellers vil være behov. Dokumentet er et supplement til håndbøker og metoder for eierstyring. Definisjoner I dokumentet er det flere steder satt en kort definisjon på faguttrykk. Der dette ikke er gjort, er betydning og bruk av begreper oppfattet på samme måte som kjente begreper fra prosjektstyringsteorien.

5 Portefølje, program og prosjekt Det er viktig å være bevisst forskjellen i begrepene prosjekt, program og portefølje. Både program og porteføljer er en samling av prosjekter, men det er en vesentlig forskjell: Portefølje En portefølje består av en samling prosjekter med individuelle mål og rammebetingelser. I en portefølje vil prosjekter fortløpende kunne avsluttes og nye komme til det er altså ikke definert en portefølje-slutt. Program Et program består av en samling prosjekter med felles strategisk forankring som til sammen skal bidra til felles mål innenfor felles rammebetingelser de er altså gjensidig avhengig av hverandre. Prosjekt Et prosjekt er en konkret innsats som skal føre til konkrete mål innenfor gitte rammebetingelser.

6 Kompetransematrise prosjekteier Styring: Den løpende prosess for resultatmåling og beslutningstagning Prosjekteier: ansvarlig for prosjektets suksess Kompetanseelementer Nivå 3 Fortrolig Kan styre enkle porteføljer, program og prosjekter Nivå 4 Erfaren Kan styre komplekse porteføljer, program og prosjekter. Nivå 5 Rutinert Kan styre svært komplekse porteføljer, program og prosjekter. 1 Etatens overordnede styringsdokumenter som definerer etatens portefølje (Eks. NTP, RTP, budsjetter, bypakker, digitaliseringsrundskrivet m.m.) Forstår innholdet i dokumentene, og evner å få budsjettet effektuert. 2 Portefølje, program prosjekt Forstår forskjellen mellom portefølje, program og prosjekt. Har oversikt over egen portefølje/program/prosjekt og evner å se at endringer kan ha konsekvenser på etatens totale portefølje. 3 Omfang (samlede mengder Prosjekteier forstår når prosjektet er i ferd med å ta produkter) beslutninger, eller blir pålagt endringer som vil ha konsekvenser for prosjektets mål. Forstår å varsle når målene er truet. 4 Relevante lover, forskrifter Kjenner til relevante lover, forskrifter og retningslinjer og retningslinjer som gjelder for porteføljen/programmet/prosjektet. 5 Beslutningsdyktig Evner å ta alle beslutninger som må tas, og tar dem i (handlekraft og tide. gjennomføringsevne) 6 Systemforståelse (f.eks. Kjenner til etatens systemer og at disse danner håndboksystemer, grunnlag for en effektiv styring. kvalitetssystem, IKTsystemer) 7 HMS (SHA og YM) Har god kjennskap til arbeidsmiljøloven. Kjenner til og forstår sitt ansvar for å videreføre etatens overordnede mål for HMS-arbeidet. Er bevisst sitt arbeidsgiver- og lederansvar ovenfor prosjektleder. Evner å se innholdet i dokumentene i sammenheng med etableringen og oppfølgingen av prosjektorganisasjonen. Forstår hierarkiet av styringsdokumenter og er en aktiv deltager i prosessen med å utarbeide dem. Har god kjennskap til forskjellen mellom portefølje, program og prosjekt og har et bevisst forhold til hva det krever av ulik styring. Har oversikt over egen portefølje/program/prosjekt og evner å se hvilke konsekvenser endringer kan ha på etatens totale portefølje. Behersker bruken av verktøy for å ha styring og kontroll på portefølje/program/prosjekt Prosjekteier forstår når prosjektet er i ferd med å ta beslutninger, eller blir pålagt endringer som vil ha konsekvenser for prosjektets mål. Har evne til planlegging og gjennomføring av nødvendige tiltak når mål er truet. Kjenner godt til relevante lover, forskrifter og retningslinjer som gjelder for porteføljen/programmet/prosjektet. Evner å rådgi, veilede og korrigere prosjektleder ved behov. Har forståelse for nødvendige prosesser for samhandling med prosjektleder for å skaffe seg et godt beslutningsgrunnlag. Evner å ta alle beslutninger som må tas, og tar dem i tide. Evner å delegere beslutningsmyndighet på en hensiktsmessig måte og gir prosjektleder rom for å utvikle seg. Har god oversikt over etatens systemer for styrings- Har god oversikt over etatens systemer for styrings- og og støttefunksjoner. Evner å se disse i sammenheng støttefunksjoner. Evner å se disse i sammenheng med en med en effektiv gjennomføring av effektiv gjennomføring av portefølje/program/prosjekt. Forstår portefølje/program/prosjekt. Forstår at systemene at systemene setter rammer for kommunikasjon mellom setter rammer for kommunikasjon mellom prosjekteier og prosjektleder. prosjekteier og prosjektleder. For byggherrevirksomheten: Vet når kjent kunnskap skal tas i bruk og når det er behov for forskning og utvikling. Har god kjennskap til arbeidsmiljøloven. Kjenner til og forstår sitt ansvar for å videreføre etatens overordnede mål for HMS-arbeidet. Er bevisst sitt arbeidsgiver- og lederansvar ovenfor prosjektleder. Sørger for forventningsavklaring og gir tydelige tilbakemeldinger på leveranser. Er bevisst på oppgavens omfang og klarer å påse at prosjektorganisasjonen totalt sett har akseptabel arbeidsbelastning.

7 7.1. Byggherre HMS (gjelder bare vegprosjekter) Sørger for forventningsavklaring og gir tydelige tilbakemeldinger på leveranser. Kjenner innholdet i etatens håndbøker og handler ut fra det. Forstår viktigheten av at nødvendig kompetanse om HMS er tilstede i prosjektet, og at hensynet til HMS blir ivaretatt i alle faser. Forstår viktigheten av å etterspørre risikovurderinger underveis. Forstår sitt ansvar for å bidra til at etaten er en foregangsbyggherre på HMS. Evner å tolke intensjonen i forskrifter og håndbøker og handler ut fra det. Forstår viktigheten av at nødvendig kompetanse om HMS er tilstede i prosjektet, og at hensynet til HMS blir ivaretatt i alle faser. Forstår viktigheten av å etterspørre risikovurderinger underveis og restrisikorapporter ved overgang mellom faser. Evner å dele læring fra hendelser tilknyttet bygg- og anleggsvirksomheten på tvers i etaten. Forstår sitt ansvar for å bidra til at etaten er en foregangsbyggherre på HMS. 8 Målforståelse Kan definere mål og forstår målhierarkiet (samfunnsmål, effektmål, resultatmål). Evner å gjøre Forstår målhierarkiet (samfunnsmål, effektmål, resultatmål). Kjenner til metoder for å definere samfunnsmål og effektmål. Kan foreslå konkrete målformuleringer, og evner å gjøre en målprioritering. en målprioritering. 8.1 Effekt og gevinst Har evne til å følge opp resultatmålene i alle faser. Kan stille krav til styring av prosjektet, portefølje og program for å følge opp mål og krav. Følger opp at den samfunnsøkonomiske analysen er gyldig gjennom alle prosjektets/programmets/porteføljens faser. 9 Velge prosjektleder Forstår hvilken kompetanse prosjektleder må ha for å lede prosjektet 9.1 Bestilling Forstår viktigheten av å ha en bestilling og å tydeliggjøre prosjektomfanget, mål, handlingsrom og Forstår å tydeliggjøre prosjektomfanget, mål, handlingsrom og rammebetingelser i prosjektet. Vet å være tydelig på målprioriteringen. Forstår å tilpasse hvilken bestilling hvert prosjekt trenger, og behovet for detaljeringsgrad. rammebetingelser i prosjektet. Vet å være tydelig på målprioriteringen. 10 Prosjektstyringsplan (PSP) og Sentralt styringsdokument (SSD) Forstår viktigheten av at PSP/SSD finnes. Kan bidra med avklaringer i utarbeidelsen av dokumentet. Forstår at det er her prosjekteier gir prosjektleder fullmakter på alle resultatmål. Har innsikt i hva som skal til for å få et helhetlig PSP/SSD, og kan definere styringsrommet og fullmaktsgrenser. Ser mål, målprioritering og strategiene i sammenheng. Forstår viktigheten av å benytte prosessen med å skrive PSP/SSD til å bli kjent med styrker og svakheter i prosjektet, hos prosjektleder og hos prosjekteier. Har innsikt i hva som skal til for å få et helhetlig PSP/SSD, og kan definere styringsrommet og fullmaktsgrenser. Ser mål, målprioritering og strategiene i sammenheng. Forstår viktigheten av å benytte prosessen med å skrive PSP/SSD til å bli kjent med styrker og svakheter i prosjektet, hos prosjektleder og hos prosjekteier. Kan avdekke svikt i argumentasjon og logiske brist i begrunnelser for strategiske valg Kontraktsstrategi og Har kunnskap om regelverket som knytter seg til anskaffelser, og forstår sitt ansvar for at dette blir Har god kunnskap om regelverket som knytter seg til anskaffelser. Evner å vurderer kontraktstrategiens kvalitet og at den er i tråd med etatens overordnede strategi. anskaffelser fulgt Bemanning Forstår, og kan rådgi prosjektleder om hvilken kompetanse og mengde av kompetanse som kreves i prosjektet utfra kompleksitet og omfang. Evner å gjøre nødvendige tiltak for å utløse ressurser når prosjektet varsler behov. 11 Exit-strategi (Strategi for å terminere prosjektet) Prosjekteier skal vite når risikobildet krevet at exitstrategi skal utarbeides. Varsler når prosjektets resultatmål ikke kan oppfylles. Prosjekteier skal vite når risikobildet krevet at exit-strategi skal utarbeides, og hva den skal inneholde. I de tilfeller hvor man selv ikke kan beslutte terminering, må exit strategi kommuniseres tidsnok til oppdragsgiver, sammen med en konsekvensanalyse av å gå videre med prosjektet. 12 Usikkerhetshåndtering (risiko og muligheter) Har kunnskap om metoder og bruk av usikkerhetsanalyser. Evner å bruke resultater proaktivt Har kunnskap om metoder og bruk av usikkerhetsanalyser. Evner å analysere og bruke resultater proaktivt i eierstyringen. Kan vurdere om dette har konsekvenser for gjennomføringsstrategi. i eierstyringen. 13 Kontraktstsyring Forstår kontraktens oppbygging. Vet hvilke kontraktsendringer som kan gjennomføres innenfor Forskrift for offentlige anskaffelser. Forstår kontraktens oppbygging og tolkningsregler. Vet hvilke kontraktsendringer som kan gjennomføres innenfor «Forskrift for offentlige anskaffelser». Evner å sørge for at tiltak iverksettes Forstår kontraktens oppbygging, preklusivitet og tolkningsregler. Vet hvilke kontraktsendringer som kan gjennomføres innenfor «Forskrift for offentlige anskaffelser». Har god kjennskap til kontraktens konfliktløsningsmekanismer

8 på lavest mulig nivå. Vet å avklare om det er i etatens interesse å inngå forlik. og evne til å sørge for at tiltak iverksettes på lavest mulig nivå. Vet når det er i etatens interesse å inngå forlik. 14 Rapportering Har kunnskap om, og evner til, å forstå hva som kreves av systematisk rapportering for å ha riktig og nødvendig styringsnivå på prosjektene. I Har kunnskap om, og evner til, å forstå hva som kreves av systematisk rapportering for å ha riktig og nødvendig styringsnivå på prosjektene. I rapporteringen forstår prosjekteier nødvendigheten av å se framover og legger særskilt vekt på usikkerhetsanalyser og avvik. Vet å etterspørre tiltak for å sikre at prosjektet når sine mål. rapporteringen forstår prosjekteier nødvendigheten av å se framover og vet å etterspørre tiltak for å sikre at prosjektet når sine mål Oppfølging av rapportering Evner å forstå og vurdere de foreslåtte tiltakenes relevans og konsekvens, og å gripe inn for å sikre måloppnåelse. Evner å forstå og vurdere de foreslåtte tiltakenes relevans og konsekvens, og å gripe inn for å sikre måloppnåelse. Evner å avdekke «prosjektblindhet» og korrigere prosjektleder for å sikre at strategien til enhver tid er hensiktsmessig. (Prosjektblindhet: at prosjektleder/prosjektorganisasjonen ser seg blind på eksisterende strategi/plan slik at de ikke evner å ta beslutning om å endre strategi når det er påkrevet) 15 Økonomi Evner å forstå realismen i estimater/kostnadsoverslag. Forstår viktigheten av at prosjektet har en realiserbar kuttliste. Evner å holde fokus på sluttkostnaden gjennom alle fasene i prosjektet. Evner å forstå og vurdere realismen i estimater/kostnadsoverslag. Før prosjektet starter, evner å initiere og påse de prosessene som skal til for å skaffe finansiering og skape økonomisk handlingsrom. Forstår viktigheten av at prosjektet har en realiserbar kuttliste. Kunne følge opp, styre og beslutte underveis. Evner å holde fokus på sluttkostnaden gjennom alle fasene i prosjektet Usikkerhetsavsetning Forstår viktigheten av å ha en usikkerhetsavsetning, og kunne fordele den. Vet når prosjektleder er innenfor sin usikkerhetsavsetning. Forstår nødvendigheten av å få utarbeidet en usikkerhetsprofil for prosjektet som grunnlag for å fastsette usikkerhetsavsetning. Kan vurdere realismen i usikkerhetsprofilen. Vet når prosjektleder er innenfor sin usikkerhetsavsetning, samt når prosjekteiers usikkerhetsavsetning er truet Fullmakter Kjenner godt til egne fullmakter og vet når prosjektleder er innenfor sine fullmakter. 16 Optimalisering Forstår viktigheten av at hvert prosjekt vurderer, ved oppstart, om det finnes muligheter for å gjennomføre Forstår viktigheten av at hvert prosjekt gjennomfører prosesser for å finne optimaliseringsmuligheter. (F.eks. verdianalyser). Forstår timingen på beslutningstagningen, og når man har handlingsrom for å kunne optimalisere. prosjektet rimeligere uten at det går ut over funksjonen. 17 Framdrift Evner å forstå tidsaspektene og vurdere realismen i fremdriftsplanene opp mot delfrister og sluttfrist gjennom hele prosjektets levetid. Evner å forstå tidsaspektene og vurdere realismen i fremdriftsplanene. Før prosjektet starter, evner å initiere og påse de prosessene som skal til for å skaffe nødvendige vedtak og beslutninger. Forstår hvilket virkemiddel kuttlista er for å nå viktige milepæler i prosjektet, og evner å ta den i bruk til riktig tid. Skjønner hvor det er behov for realiserbare kutt gjennom hele prosjektets levetid. Kunne følge opp, styre og beslutte underveis Usikkerhetsavsetning Forstår viktigheten av å ha realistisk slakk i fremdriftsplanen og kjenner kritisk linje. Forstår å klarlegge tidsrammer og milepæler og fordele usikkerhetsavsetning. Skal vite når prosjektleder er innenfor sin usikkerhetsavsetning, samt vite når prosjekteiers usikkerhetsavsetning er truet Fullmakter Kjenner godt til egne fullmakter og vet når prosjektleder er innenfor sine fullmakter. 18 Kvalitet (teknisk kvalitet) Forstår viktigheten av at kvalitetsplan utarbeides. Kan bidra med avklaringer i utarbeidelse av dokumentet og forstår fraviksregimet. Evner å forstå hva som er riktig kvalitet og å være tydelig på å formidle dette. Forstår viktigheten av å utarbeide kvalitetsplan, og kan vurdere planen opp mot mål, målprioritering og gjennomføringsstrategi før godkjenning. Skal vite at prosjektleder er innenfor sine fullmakter. Evner å behandle og ta stilling til hva som er akseptable kvalitetsavvik og om det skal søkes fravik.

9 Strategisk samhandling: Hvordan du kan skape kommunikasjon med prosjektets omgivelser og handlingsrom for å sikre prosjektets suksess. Kompetanseelementer Nivå 3 Fortrolig Kan styre enkle prosjektporteføljer, program og Nivå 4 Erfaren Kan styre komplekse prosjektporteføljer, program og Nivå 5 Rutinert Kan styre svært komplekse porteføljer, program og prosjekter prosjekter prosjekter. 1 Integritet Har respekt for, og god kunnskap om etatens verdier. Er en sterk rollemodell og veileder prosjektleder i forhold til adferd og hvordan man bør handle. Unngår å sette seg selv eller andre i situasjoner som svekker etatens omdømme. Evner å opptre på en slik måte at det er tydelig at prosjekteier tar sitt ansvar i etiske dilemmaer, så prosjektleder føler trygghet. 2 Støtte tilrettelegge Evner å tilpasse sin veiledning og rådgivning slik at koordinere prosjektleder blir trygg i rollen. 3 Strategisk kompetanse Forstår prosjektets plassering i en større helhet. Evner å balanserer fag og politikk, innenfor det handlingsrom som er gitt. 3.1 Har forståelse for politiske prosesser og rammer, Politikk nasjonalt og lokalt. Kan tilpasse sin styring i tråd med politiske beslutninger 3.2 Kjenner til trender i samfunnet som er relevant for Samfunnsanalyse prosjektet, 4 Kommunikasjon Forstår at kommunikasjonsplanen er et viktig Interessenter: Interne og verktøy for å påvirke interessenter og skape eksterne. forståelse for prosjektets mål. Evner å identifisere muligheter for omdømmebygging og mediefarer som kan svekke prosjektets framdrift og etatens omdømme. Vet hvem som har ansvar for å kommunisere hva. Har god formulerings- og formidlingsevne. 5 Forhandlings-kompetanse Har grunnleggende kunnskap om forhandlingsteknikk. Forstår hvilket nivå saker skal behandles på for å få et optimalt resultat for prosjektet og virksomheten. Forstår når man ikke skal gå i forhandling. Evner å Har respekt for, og god kunnskap om etatens verdier. Er en sterk rollemodell og veileder prosjektledere i forhold til adferd og hvordan man bør handle. Unngår å sette seg selv eller andre i situasjoner som svekker etatens omdømme. Evner å opptrer på en slik måte at det er tydelig at prosjekteier tar sitt ansvar i etiske dilemmaer, så prosjektleder føler trygghet. Evner å tilpasse sin veiledning og rådgivning slik at Evner å tilpasse sin veiledning og rådgivning slik at prosjektleder blir trygg i rollen og utvikler seg. Evner å prosjektleder blir trygg i rollen og utvikler seg. Evner å bygge oppunder og styrke prosjektleders autoritet. bygge oppunder og styrke prosjektleders autoritet. Forstår timingen, og har mot til å la prosjektleder prøve og feile. Forstår prosjektets plassering i en større helhet og evner å utføre hensiktsmessige handlinger og valg i et langsiktig perspektiv. Evner å balanserer fag og politikk, innenfor det handlingsrom som er gitt. Har inngående forståelse for politiske prosesser og rammer, både nasjonalt og lokalt. Kunne vite at man bruker sin posisjon på riktig måte i riktig kontekst. Kan tilpasse sin styring i tråd med politiske beslutninger og har god demokratiforståelse. Evner å forstå summen av trender i samfunnsutviklingen som er relevant for prosjektet. Forstår sektoransvaret og etatens utvikling for å kunne definere, eller omdefinere, og prioritere prosjekter. Prosjekteier utvikler prosjektpersonell i tråd med disse trendene. Forstår hvordan kommunikasjonsplanen kan benyttes som et strategisk verktøy for å påvirke interessenter og skape forståelse for prosjektets mål. Evne til å vurdere alvorlighetsgrad på mediefarer for å unngå å svekke prosjektets framdrift og etatens omdømme. Skal kunne se potensielle muligheter for omdømmebygging. Vet hvem som har ansvar for å kommunisere hva, med hvem og når. Har god formulerings- og formidlingsevne. Inngående kunnskap om forskjellige forhandlingsteknikker og evne til å bruke disse. Forstår hvilket nivå saker skal behandles på for å få et optimalt resultat for prosjektet og virksomheten. Forstår når man ikke skal gå i forhandling. Evner å avklare roller, rammer og fullmakter for forhandlinger.

10 avklare roller, rammer og fullmakter for forhandlinger. 6 Erfaringsdeling Er bevisst på å ha oversikt på egne prosjekter, program og porteføljer for å sørge for læring mellom prosjektene. Er bevisst på å ha oversikt på egne prosjekter, program og porteføljer for å sørge for synergieffekter og læring mellom prosjektene. Organisasjonsforståelse: Fullmakter og ansvarsdeling Nivå 3 Fortrolig Nivå 4 Erfaren Nivå 5 Rutinert Kan styre enkle prosjektporteføljer, program og Kan styre komplekse porteføljer, program og Kan styre svært komplekse porteføljer, program og Kompetanseelementer prosjekter prosjekter prosjekter. 1 Rolleforståelse Forstår og er bevisst grensegangen mellom sin egen rolle og andres. Forstår viktigheten av å opptre korrekt. Er bevisst på og behersker grensegangen mellom sin egen rolle og andres. Forstår hva som er korrekt opptreden i ulike situasjoner. Forstår hva som skal til for å opparbeide troverdighet med politiske myndigheter slik at man effektiviserer framdriften av prosjektet. 2 Organisasjon og organisering 3 Prosjektstruktur, bemanning og kompetanse Har kunnskap om ulike organisasjonsmodeller og vet hvordan de skal operasjonaliseres. Forstår både linjas og prosjektets behov og vet hvordan han/hun skal sørge for at prosjektet samhandler med linja og vise versa Forstår at bemanning og kompetanse skal tilpasses gitt prosjektstruktur. Leter etter talenter og løfter og utvikler disse. Har kunnskap om organisasjonsmodeller og vet styrker og svakheter i ulike modeller. Forstår hvilken oppgave som passer til hvilken modell, og hvilken styring som kreves. Forstår både linjas og prosjektets behov og vet hvordan han/hun skal sørge for at prosjektet samhandler med linja og vise versa Evner å etablere en prosjektstruktur som er tilpasset gjennomføringsevne og sikrer best mulig samfunnsøkonomisk nytte. Har evne til å tilpasse og utvikle etatens gjennomføringskraft for å støtte opp under politiske føringer. Leter etter talenter og løfter og utvikler disse.

11

Kompetansekrav til prosjekteierrollen

Kompetansekrav til prosjekteierrollen Vegdirektoratet desember 2016 Kompetansekrav til prosjekteierrollen VEDLEGG Håndbok R760 Foto: Knut Opeide 2 PROSJEKTEIER I STATENS VEGVESEN Kompetansekrav til prosjekteierrollen i Statens vegvesen Prosjekteier

Detaljer

Kompetansekartlegging prosjektleder

Kompetansekartlegging prosjektleder Statens vegvesen Kompetansekartlegging prosjektleder En oversikt over kompetansekrav Arnesen, Hauge, Horpestad, Nyland, Petkovic, Sandvin, Ulvik og Aanesland September 2015 Kompetansekrav til prosjektlederrollen

Detaljer

Bransjemøte, 30. september Bergen. Ny byggherrestrategi. Jan Eirik Henning Vegdirektoratet

Bransjemøte, 30. september Bergen. Ny byggherrestrategi. Jan Eirik Henning Vegdirektoratet Bransjemøte, 30. september 2015 - Bergen Ny byggherrestrategi Jan Eirik Henning Vegdirektoratet 30.09.2015 Utfordringer I de aller fleste kontraktene «funker det» veldig bra! Samtidig opplever vi stadig

Detaljer

Byggherrestrategi

Byggherrestrategi 10.11.2016 Byggherrestrategi Prosjektmodell Plan- og byggherrestrategi Byggherrestrategi 10.11.2016 Byggherrestrategi Tema i strategien Kontraktstrategi HMS Økonomi Framdrift Prosjektering og utarbeidelse

Detaljer

Kompetansekrav til prosjektlederrollen

Kompetansekrav til prosjektlederrollen Vegdirektoratet Desember 2016 Kompetansekrav til prosjektlederrollen V E D LEGG Håndbok R760 Foto: Knut Opeide 2 PROSJEKTLEDER I STATENS VEGVESEN Kompetansekrav til prosjektlederrollen i Statens vegvesen

Detaljer

NVF seminar 2. Juni 2015

NVF seminar 2. Juni 2015 NVF seminar 2. Juni 2015 10.06.2015 10.06.2015 Prosjektmodell 35 000 Utvikling investeringer riks- og fylkesveger 2004-2014 30 000 Tall i mill 2014 kr 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2004 2005 2006

Detaljer

Plan- og byggherrestrategi for Statens vegvesen. Gyda Grendstad Veg og transportavdelingen Vegdirektoratet

Plan- og byggherrestrategi for Statens vegvesen. Gyda Grendstad Veg og transportavdelingen Vegdirektoratet Plan- og byggherrestrategi for Statens vegvesen Gyda Grendstad Veg og transportavdelingen Vegdirektoratet Hvorfor trenger vi en felles Plan- og byggherrestrategi? For å løse utfordringer og innfri krav

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Programbeskrivelse. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Programbeskrivelse. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering Programbeskrivelse Versjon 1.5 28.05.2018 Program for administrativ forbedring og digitalisering Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av 12.02.2018 Programstyret Jan Thorsen 25.05.2018 Programstyret

Detaljer

Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF

Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF 1 Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF Innledning I Styresak 19/07 ble NTNUs personalpolitikk vedtatt og som en oppfølging og implementering av denne ble HR-prosjektet Fra personal til HR

Detaljer

Innføring av nye systemer i organisasjoner : med fokus på informasjon og tilrettelegging for ansatte

Innføring av nye systemer i organisasjoner : med fokus på informasjon og tilrettelegging for ansatte Innføring av nye systemer i organisasjoner : med fokus på informasjon og tilrettelegging for ansatte Elisabeth Sundholm elisabeth.sundholm@difi.no Skal si noe om Utgangspunkt: God ledelse, og styring og

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer

Samarbeidsforum internkontroll

Samarbeidsforum internkontroll Samarbeidsforum internkontroll 10. desember 2013 13.12.2013 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Samarbeidsforum hjelp til selvhjelp! Bidra til å videreutvikle statlige virksomheters og departementers

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Byggherrestrategi. Bransjemøte 3. februar 2016

Byggherrestrategi. Bransjemøte 3. februar 2016 03.02.2016 Byggherrestrategi Bransjemøte 3. februar 2016 Byggherrestrategi Strategien omfatter Kontraktstrategi HMS Økonomi Framdrift Prosjektering og utarbeidelse av konkurransegrunnlag Ivareta teknisk

Detaljer

HVORDAN KOMBINERE BOLIGBYGGING OG TA VARE PÅ NATUR?

HVORDAN KOMBINERE BOLIGBYGGING OG TA VARE PÅ NATUR? HVORDAN KOMBINERE BOLIGBYGGING OG TA VARE PÅ NATUR? Med kunnskap og god planlegging er det mulig å få til begge deler Jill Akselsen, regiondirektør Faveo Prosjektledelse AS Faveo, Nordens ledende selskap

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Prosjektarbeid og oppgaveskriving

Prosjektarbeid og oppgaveskriving Prosjektarbeid og oppgaveskriving Prosjekt Definisjon og historisk utvikling Prosjekt typer Arbeidsmetodikk Oppgave skriving Tema: Forskjellen mellom åpne og lukkede prosjekter. Hvordan teorien behandle

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

Fra urolig sjø til stille havn Forhandlingskurs

Fra urolig sjø til stille havn Forhandlingskurs Fra urolig sjø til stille havn Forhandlingskurs Om forhandlingskursene Vi forhandler hele tiden, ofte uten at vi tenker over det. Dessverre har vi ikke alltid den beste strategien for hånden og det fører

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Infrastrukturplanlegging med hurtigtogfart? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk

Infrastrukturplanlegging med hurtigtogfart? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk Infrastrukturplanlegging med hurtigtogfart?? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk Regjeringen vil effektivisere planarbeidet bl.a ved å: bruke plan- og bygningsloven mer aktivt til

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Hvorfor er det så mange omkamper planlegger vi for realisering? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk

Hvorfor er det så mange omkamper planlegger vi for realisering? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk Hvorfor er det så mange omkamper planlegger vi for realisering?? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk Offentlig planprosess Regjeringen vil effektivisere planarbeidet bl.a ved å: bruke

Detaljer

Veiledning som fag og metode

Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner Introduksjon til prosjektarbeid del 1 Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner For å lykkes i konkurransen Er innovasjon viktig Nye produkter, markedsføring, produksjonsmåter, opplæring,..

Detaljer

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet 7 Respekt Integritet Likeverd Kommunikasjon Lojalitet Varsling 9 Etiske retningslinjer i avinorkonsernet Styrke etisk bevissthet og redusere mulighetsrisiko Etiske

Detaljer

Nasjonal konferanse «Meir veg for pengane?», Veieierrollen, eierstyring og kompetanseutvikling

Nasjonal konferanse «Meir veg for pengane?», Veieierrollen, eierstyring og kompetanseutvikling Nasjonal konferanse «Meir veg for pengane?», 27.9.2016 Veieierrollen, eierstyring og kompetanseutvikling v/paul Torgersen, Leder for Metier Consulting/Prosjektleder for Politiets Nasjonale Beredskapssenter

Detaljer

Æ vil bli stor i Tjeldsund

Æ vil bli stor i Tjeldsund Prosjektbeskrivelse Barne- og ungdomsprosjekt i Tjeldsund kommune Æ vil bli stor i Tjeldsund August 2007 1 INNHOLD Innhold 2 MÅL OG RAMMER. 3 Bakgrunn.. 3 Prosjektmål.. 3 Rammer 3 OMFANG OG AVGRENSING

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Nasjonalt topplederprogram Kirsten Sæther 02.11.12 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nasjonal strategi

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fungerer avdeling Apotekdrift etter sin hensikt?

Utviklingsprosjekt: Fungerer avdeling Apotekdrift etter sin hensikt? Utviklingsprosjekt: Fungerer avdeling Apotekdrift etter sin hensikt? Nasjonalt topplederprogram Bente Hayes Oslo, 10.april 2015. 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Sykehusapotekene

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES?

OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES? For Kontrollutvalg 30.11.15 v/rådmann Thor Smith Stickler OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES? Definisjon av internkontroll - PwC Internkontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Smartere innkjøp - effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser. Jacob M Landsvik

Smartere innkjøp - effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser. Jacob M Landsvik Smartere innkjøp - effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser Jacob M Landsvik Målet med stortingsmeldingen Forventninger Målet er å effektivisere anskaffelsesprosessene I tillegg skal ulike samfunnshensyn

Detaljer

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Evalueringer i barnevernet Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Hvorfor evalueringer? Et ledd i å skaffe et kvalifiserte beslutningsgrunnlag, som Ledd i kunnskapsbasert tjenesteproduksjon

Detaljer

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Utvikling av et lønnssystem for ledere og funksjonærer v/personalsjef Karl Reite 2 Norge rundt med Nortura! Nøkkeltall 2009 Ca. 17 milliarder kroner i

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Vegvesenboka. Ledelse, styring og organisering. <Navn> <Avdeling, sted>

Vegvesenboka. Ledelse, styring og organisering. <Navn> <Avdeling, sted> Vegvesenboka Ledelse, styring og organisering Vegvesenboka Nasjonal transportplan: Nasjonale mål for transportpolitikken Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig

Detaljer

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Difis veiledningsmateriell Jan Sørgård, seniorrådgiver Difi Difi Visjon: Vi utvikler offentlig sektor Digitalisering Anskaffelser Organisering

Detaljer

Prosjekt organisering. Høyer Finseth as Rådgivende ingeniører

Prosjekt organisering. Høyer Finseth as Rådgivende ingeniører Prosjekt organisering Høyer Finseth as Rådgivende ingeniører Forum for MA-kirker i stein 4. Februar 2014 Høyer Finseth AS har solid kompetanse og stor kapasitet innen kjernevirksomhetene: Byggteknikk Prefabrikkert

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet 3. mai 2011 Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda Et lite tilbakeblikk og status Hva kan NAV gjøre

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Forskningskonferanse innen sykefravær, arbeid og helse 24. november 2015 Solveig Osborg Ose dr.polit, samfunnsøkonom, seniorforsker

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå

Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå Aina Hauge Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Kirurgisk Klinikk Stavanger Universitetssjukehus Lederutfordringer på overordnet nivå Felles mål

Detaljer

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi Merkevare- og kommunikasjonsstrategi 2016-2019 Administrativt dokument Vedtatt i rådmannens ledergruppe 11.01.16 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Sørum kommune som identitet... 3 2.1 Innledning...

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad

Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad Risikostyring Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad Formål med innlegget Hvorfor igangsette dette arbeidet? Hva betyr det for dere?

Detaljer

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende. VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Digitalt veikart Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Mandat fase 2 Bakgrunn Digitaliseringen redefinerer samfunn og næringer Digitalisering er en av dagens megatrender, som omformer samfunn

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Forprosjekt til Overordnet strategi for identifisering, rekruttering og utvikling av ledere i Helse Nord Nasjonalt topplederprogram Knut Langeland Bodø april 2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap.

Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Hvordan styrke kompetanse og grunnleggende ferdigheter som kan danne grunnlag for stabil og varig tilknytning til livet. Flyktning- og innvandrertjenesten

Detaljer

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser. Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser Original versjon Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015

Detaljer

Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget

Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget ISO 26000 og GRI komplementære eller konkurrerende Adelheid Sæther Flytoget AS Nøkkeltall 2013 6,5 mill passasjerer 16 togsett Utgjør 10 % av alle

Detaljer

Nr. 1. Nr. 2. Lite oppmerksom på å samtale med bruker og kolleger om brukers funksjonsnivå, behov og interesser. LAV

Nr. 1. Nr. 2. Lite oppmerksom på å samtale med bruker og kolleger om brukers funksjonsnivå, behov og interesser. LAV Aktivitørfaget Aktivisering KOMPETANSEMÅL Nr. 1 innhente, vurdere og bruke nødvendig informasjon om funksjonsevne, behov og interesser til brukarane og kva som er mogleg for dei Samtale med bruker Samtale

Detaljer

Personalplanlegging (PPL)

Personalplanlegging (PPL) Personalplanlegging (PPL) Peter Drucker formulerer hovedspørsmålet i PPL slik: Hva må vi gjøre i dag slik at vi kan være forberedt på en usikker morgendag? Personalplanlegging bør være proaktiv. Ellers

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

Bruk av risikoanalyser i KRIK

Bruk av risikoanalyser i KRIK Bruk av risikoanalyser i KRIK Dette dokumentet er ment som en beskrivelse av Kristen Idrettskontakts (heretter KRIK) bruk av risikoanalyser i sitt arbeid. Målet er å forebygge uønskede hendelser under

Detaljer

Målrettet bruk av rådgivertjenester

Målrettet bruk av rådgivertjenester Målrettet bruk av rådgivertjenester -tydelig bestilling -forutsigbar styring v/ Liv Nordbye, Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet I fremtidige rådgiveroppdrag må Byggherren ha hånda mer på rattet og foten

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Talentutviklingsprogrammet

Talentutviklingsprogrammet Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID KRAGERØ KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet

Detaljer

Vedlegg til høgskolestyresaken 20. juni om føringer for plan- og budsjettarbeidet

Vedlegg til høgskolestyresaken 20. juni om føringer for plan- og budsjettarbeidet Bemanningstilpasning Vedlegg til høgskolestyresaken 20. juni om føringer for plan- og budsjettarbeidet Innledning En redusert budsjettramme krever tilpasning. Tilpasningen kan bestå i økonomisk omfordeling

Detaljer

MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM

MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM 1 Innhold 1. Innledning...4 1.1. Bakgrunn...4 1.1.1. Administrative arbeidsgrupper...4 1.2. Mål for de administrative arbeidsgruppene i hovedprosjektet...4 1.2.1. Prioritering

Detaljer

Suksesshistorie fra Statsbygg

Suksesshistorie fra Statsbygg Suksesshistorie fra Statsbygg Involvering av prosjekteier I usikkerhetsstyringen PUS forum 10.06.2009 Kristin Fevang Linda Sunde Eriksen Hvorfor Styring av Usikkerhet i Statsbygg (SUS) I 2006 etablerte

Detaljer

Det må være en operativ rådgiverfunksjon. innovative offentlige anskaffelser Smarte anskaffelser av velferdsteknologi

Det må være en operativ rådgiverfunksjon. innovative offentlige anskaffelser Smarte anskaffelser av velferdsteknologi Det må være en operativ rådgiverfunksjon for å lykkes med Læringsnettverk å implementere innovative offentlige anskaffelser Smarte anskaffelser av velferdsteknologi Steinkjer 11. juni 2015 1 Fra utprøving

Detaljer

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet STØTTEKONTAKT HENSIKT: Hjelpe til å fungere bedre Øke brukers selvfølelse Øke brukers mestringsevne Redusere ensomhet Et kontaktforhold på det menneskelig og det sosiale plan. Skal gjøre brukeren i stand

Detaljer

Prosjektplan A5 Anskaffelser

Prosjektplan A5 Anskaffelser Prosjektplan A5 Anskaffelser Programleder: Prosjektleder: Morten Deol Godkjent dato: Nye Drammen kommune- Prosjektplan basert på Difis mal 1 ENDRINGSLOGG [Ved større endringer i styringsdokumentet som

Detaljer

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember 2015. Sak: Fylkeskommunene

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember 2015. Sak: Fylkeskommunene Notat Prosjekt: Til: Kopi: Fra: Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Fylkeskommunene Prosjektledere Visma Flyt Skole Vigo IKS v/brynjulf Bøen, daglig leder Dato: 7. desember 2015 Sak: Status

Detaljer

«Skulle bare på jobb» Havari er dagligdags for oss

«Skulle bare på jobb» Havari er dagligdags for oss «Skulle bare på jobb» Havari er dagligdags for oss Avd dir. Rolf Mellum, SHT SHT gir bidrag til bedre trafikksikkerhet gjennom undersøkelser.. Siden 2005: 47 ulykker undersøkt. 33 rapporter avgitt 105

Detaljer

Stillingsvurderingssystem for Fylkesmannen i Oppland

Stillingsvurderingssystem for Fylkesmannen i Oppland Stillingsvurderingssystem for Fylkesmannen i Oppland 17.06. 2013. Stillingsvurderingssystemet er en del av embetets lokale lønnspolitikk og er et verktøy for å kunne: drive systematisk og målrettet personalplanlegging

Detaljer

Samspillet med administrasjonen. Morten Strand Rådmannen

Samspillet med administrasjonen. Morten Strand Rådmannen Samspillet med administrasjonen Ab Arbeidsøkt kt5 Morten Strand Rådmannen DELKAPITLER Hva er rådmannens ansvar? Delegering til rådmannen Roller og rolleforståelse Tiltak for god samhandling God arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Etablering av en felles prosjektmodell i politiet

Etablering av en felles prosjektmodell i politiet Etablering av en felles prosjektmodell i politiet DIFI s gevinstrealiseringsseminar 18.12.2013 Cato Rindal, IKT-direktør Politidirektoratet Mange analyser har pekt på politiets umodenhet knyttet til prosjekter

Detaljer

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter 1 KLP tildeler prosjektstøtte til utvalgte HMS-prosjekter hvert år. For å få økonomisk støtte, stiller KLP krav om en grundig utfylt prosjektplan. Vi har utarbeidet

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden

Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden Bakgrunn Alle Norges fylkeskommuner og Oslo kommune har gått sammen om anskaffelse av nytt skoleadministrativt system. Vigo IKS er en sammenslutning av fylkeskommunene

Detaljer

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Nasjonalt topplederprogram Nina Jamissen Oktober 2013 Bakgrunn og problemstilling Nordlandssykehuset Bodø moderniseres, bygges ut og står foran

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Balansen mellom tillit og kontroll i store komplekse prosjekter. Anna Swärd- PhD Senter for Byggenæringen BI

Balansen mellom tillit og kontroll i store komplekse prosjekter. Anna Swärd- PhD Senter for Byggenæringen BI Balansen mellom tillit og kontroll i store komplekse prosjekter Anna Swärd- PhD Senter for Byggenæringen BI Hvordan kan tillit skapes i temporære relasjoner? Hva kan gjøres tidlig i prosjekter for å sette

Detaljer