Prosjektrapport del 1. Organisasjonsutvikling Sunnaas Sykehus HF 2011

Transkript

1 1 / 46 del 1 Organisasjonsutvikling Sunnaas Sykehus HF 2011 Vi endres for det beste pasienttilbudet Vi er en vei videre! GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato

2 2 / 46 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 SAMMENDRAG INNLEDNING KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET MÅL OG RESULTATKRAV RESULTATMÅL EFFEKTMÅL/GEVINSTMÅL PROSJEKTBESKRIVELSE BAKGRUNN MANDAT KRITISKE SUKSESSFAKTORER KARTLEGGING Beskrivelse av rehabiliteringsfeltet Innspillsrunde med eksterne aktører Statistiske fremstilling nøkkeltall GJENNOMFØRING Gjennomføring og involvering Forslag til endring av foretaket Forslag til fremtidige målgrupper og program Pasienttilfredshetsundersøkelsen Pleietyngde Grovkartlegging av arbeidsoppgaver Organisasjonskultur Omstilling og endring VIDERE UTVIKLING AV HELSETJENESTEN I NORGE Sammendrag av høringsgrunnlag for Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) STYRING OG ORGANISERING ANSVARSFORDELING PROSJEKTETS FORHOLD TIL LINJEN TIDSPLAN OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE ØKONOMISK RAMME KOMMUNIKASJON OG INFORMASJON OVERORDNEDE FØRINGER INFORMASJONSKANALER INFORMASJON DIALOG BEREDSKAP EVALUERING KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER FREMTIDIG KLINISK VIRKSOMHET Utfordringer og muligheter i et Nasjonalt, regionalt og område perspektiv Utfordringer knyttet til dagens organisering og drift Vurdering av organisasjonsform SKAPE ØKONOMISK HANDLINGSROM FOR FREMTIDIG INVESTERINGSBEHOV...44

3 3 / Ny organisering av foretaket bedre ressursstyring Konkrete tiltak meldt inn gjennom OU prosessen IMPLEMENTERING VEDLEGG Bestilling alle enheter og mandat 2. Utgiftsiden Oppsummering dialogmøtene og kategorisering av innkomne forslag 4. Organisasjonskulturprosjekt 5. Prosjekt omstilling i regi av arbeidsmiljøsenteret 6. Plan for strategisk utvikling , Helse Sør-Øst RHF /82 Forskningsstrategi 8. Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 9. Styrevedtak 108/08 HSØ RHF 10. Styrevedtak 44/10 HSØ RHF / 77 Interne Tjenester og Eiendom Fremtidsrettede Servicefunksjoner i Sunnaas sykehus HF ENDRINGSLOGG Versjon Dato Kapittel Endring Produsent Godkjent av PROSJEKTNIVÅ (RAPPORTERINGSNIVÅ) Foretaksledelsen ved administrerende direktør ved Sunnaas sykehus HF er oppdragsgiver og styringsgruppe for organisasjonsutviklingsprosessen og utgjør med dette øverste rapporteringsnivå. TERMINOLOGI Ord/forkortelser Sun HF OU NR RMM HS IE FKL TRS FTL RKE SeR SSKS OUS SØ Ahus HSØ RHF HOD ISS ICF Forklaring Sunnaas Sykehus HF Organisasjonsutvikling Klinikk for NevroRehabilitering Klinikk for Ryggmargsskader og Multitraumer Klinikk for Hjerneskader Avdeling for Interne tjenester og Eiendom Forskningsavdelingen og Kliniske Laboratorier TRS Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnoser Foretaksledelsen ved Sunnaas sykehus HF Regional Koordinerende Enhet Sentral enhet Rehabilitering Sunnaas sykehus HF Spesialpedagogiske Kompetansesenter Oslo Universitetssykehus HF Sykehuset Østfold HF Universitetssykehuset i Akershus HF Helse Sør-Øst regionalt HF Helse- og Omsorgsdepartementet ISS Facilities Services AS International Classification of Function REFERANSER TIL ANDRE DOKUMENTER Rapporten har referanser til en rekke andre dokumenter. Disse er fortløpende redegjort for i teksten. Referansedokumentene foreligger i vedleggslisten.

4 4 / 46 0 SAMMENDRAG Organisasjonsutviklingsprosessen 2011 er gjennomført av en partssammensatt arbeidsgruppe. Sykehusets foretaksledelse har vært styringsgruppe for prosjektet. Prosjektperioden har vært 1. januar juni Prosjektet er gjennomført på bakgrunn av vedtak i FTL høsten OU gruppen har gjennomført alle leveranser i henhold til vedtatte milepælsplan (kapittel 5). Prosjektet er i tråd med mandatet gjennomført med høy grad av medvirkning fra alle berørte, mer enn 500 forslag er meldt knyttet til endring/utvikling/bevaring av foretaket (kapittel 3.5). I tillegg har arbeidsgruppen samlet inn en rekke data knyttet til drift/utvikling av foretaket perioden (kapittel 3.4.3). Forventinger og behov hos eksterne samarbeidspartnere er kartlagt (kapittel 3.4.2). Sammen med aktuelle lover/forskrifter, Nasjonale og regionale føringer utgjør dette grunnlaget for arbeidsgruppens anbefalinger (kapittel 3.4). I arbeidsgruppens mandat (kapittel 3.2) var det formulert to overordnede mål: 1. Legge grunnlag for en klinisk virksomhet som er robust nok å tilpasse seg endringer innenfor rehabiliteringsfeltet regionalt, nasjonalt og internasjonalt 2. Skape et økonomisk handlingsrom for fremtidige investeringsbehov, først og fremst innenfor eiendom Det er lagt stor vekt på dialog (kapittel 8) i organisasjonen gjennom hele prosessen og at arbeidsgruppen leverer et samlet forslag, slik at fremtidige omkamper forebygges. OU gruppen vurderer dette som viktig strategisk knyttet til videre arbeid med implementering av ny organisasjon og tiltak for å nå det tilstrekkelige økonomiske handlingsrom. Nasjonale og regionale føringer og strategier legger blant annet vekt på folkehelse, fremtidens kommunehelsetjeneste, helhet og sammenheng i helsetjenesten, ny pasientrolle og endret befolkningssammensetning, kvalitet og faglighet, forskning/kompetanseutvikling og evidensbaserte helsetjenester (kapittel 3.6). Styrevedtak i Helse Sør Øst RHF legger grunnlag for etablering av sykehusområder, områdeplaner for rehabilitering og eget regionalt fagråd. Det vurderes at det er behov for en styrkning av regional koordinering og rådgivning knyttet til rehabiliteringsfeltet, på sikt mot nasjonalt nivå (kapittel 3.4.1). Sunnaas sykehus HF har gjennom avtaler med tre sykehusområder fått avgrenset og tydeliggjort sine områdeoppgaver, forventingene og behovene meldt fra de fire andre områdene knyttes primært til regionale rehabiliteringstjenester (kapittel 3.4.2). Foretakets fremtidige målgrupper og tjenester er beskrevet (kapittel 3.5.3). Drift og utvikling av foretaket gjennom perioden har vært i tråd med nasjonale og regionale føringer, eksempelvis; redusert liggetid, høyere aktivitet både i seng og på poliklinikk, mer veiledning og rådgivning av samarbeidspartnere, styrkning av forskning, reduksjon av sykefravær og god kostnadskontroll (kapittel 3.4.3). Utfordringer knyttet til dagens organisering og drift av foretaket oppsummeres under overskriftene ressursutnyttelse, kvalitet og fag, rehabiliteringstjenester, ledelse, samhandling, arbeidsform og rutiner og kultur (kapittel 3.5.2/kapittel 3.5.4).

5 5 / 46 OU gruppens anbefalinger ad mål 1: Legge grunnlag for en klinisk virksomhet som er robust nok å tilpasse seg endringer innenfor rehabiliteringsfeltet regionalt, nasjonalt og internasjonalt : 1. Sunnaas sykehus HF bør ha som virksomhetsidé å bli det Nasjonale kompetansesenteret i medisinsk rehabilitering med arbeidsoppgaver (forskning, kompetanseutvikling, veiledning og rehabiliteringstjenester) på nasjonalt, regionalt og område nivå. 2. Foretaket bør derfor ha et særlig fokus rettet mot utvikling av virksomhetsområdene klinikk, samhandling og fagutvikling/forskning og innovasjon for å best kunne nå de nasjonale og regionale strategiske mål og ambisjoner for foretaket. 3. Foretaksledergruppen bør utvikles til en mer strategisk ledergruppe. 4. Funksjoner og tjenester i foretaket som har fellestrekk samles. 5. Klinisk døgnaktivitet bør på sikt samles på Nesodden. Polikliniske tjenester knyttet til laboratoriene opprettholdes på Nesodden. Øvrig poliklinisk aktivitet og mulig dagbehandling samles i Oslo. Dette ut fra faglige, organisatoriske og økonomiske forhold. 6. Helsehuset Askim overdras Askim kommune i forbindelse med samhandlingsreformen. Dette ut fra økonomiske forhold. 7. Det etableres leieavtale for nødvendig aktivitet for Sunnaas sykehus HF inntil endelig avklaring av bygningsmassen på Nesodden er avklart. Dette for å sikre kontinuitet og videre utvikling av klinisk aktivitet. 8. Det etableres en klinikk med tre kliniske seksjoner (1. Ervervede hjerneskader, 2. Ryggmargsskader, multitraumer og nevrorehabilitering, 3. Vurdering/kontroll/poliklinikk/ambulante tjenester) og en seksjon for Klinisk faglig støtte. 9. Klinikkovergripende støttefunksjoner og tjenester legges til klinikken. 10. Det etableres husovergripende kompetanseteam (sår, spastisitet, respirasjon med mer) som skal serve alle deler av klinikken. 11. Dagens ordning med fagansvarlige for den enkelte yrkesgruppe videreutvikles og gjøres til hele stillinger. Fagansvarlige utgjør klinikkens faglige rådgivende organ og har i tillegg ansvar for å sikre kvaliteten på det særfaglige arbeid, herunder opplæringsplaner og veiledning. 12. Forskningsavdelingen utvikles til en forskningsstøtteavdeling for best mulig styrkning av foretakets forskningsinnsats og forsterkning av det strategiske samarbeidet opp mot Universitet, Høyskoler og andre relevante samarbeidspartnere. Foretakets innovasjonsarbeid legges til Forskningsavdelingen. Det bør etableres fagsjefstillinger for alle medisinsk faglige yrkesgrupper. Fagsjefstillingene bør orienteres mot 1. amanuensis stillinger eller tilsvarende. 13. Husovergripende støttefunksjoner legges til ett Servicesenter som skal dekke foretakets behov for ikke medisinske tjenester. Servicesenteret gjennomfører prosjekt Sunnaas sykehus HF Servicesenter. Endelig organisering av Servicesenteret avventes til prosjektet er gjennomført. 14. Samhandlingsavdelingen utvikles videre for å ivareta nasjonale og regionale funksjoner; herunder rådgivning, analyse og strategiarbeid. Strategifunksjonen i foretaket bør styrkes. SeR foreslås som mottager av alle henvisninger og pasientrelaterte henvendelser til sykehuset (tilsvarende dagens medisinske ekspedisjon). Inntaket legges til klinikk. Telemedisin og IKT fortsetter som del av samhandlingsavdelingen. 15. Stab utgjøres av sekretariat, fagdirektør, kommunikasjonsenhet, brukerutvalg, HR og enhet for økonomi og analyse. Kvalitetssjef og kvalitetsrådgivere legges til sistnevnte. Pasientsikkerhetsarbeidet i foretaket bør forankres her. Bedriftshelsetjenesten fortsetter som del av HR. 16. Forslag til organisering av TRS foreslås avventet inntil innstilling fra Helsedirektoratet/Helse- og Omsorgsdepartementet om eventuell samorganisering av alle sjeldensentrene er avsluttet. Dersom TRS fortsatt skal være en del av foretaket bør en i valg

6 6 / 46 av tilknytningsform legge til grunn til grunn en tilknytning som sikrer at hele foretaket i større grad blir en del av senterets arbeidsform som Nasjonalt kompetansesenter. OU gruppens anbefalinger ad mål 2: Skape et økonomisk handlingsrom for fremtidige investeringsbehov, først og fremst innenfor eiendom : 1. Ny organisering av foretaket. OU gruppens forslag innebærer etablering av ett nytt ledernivå, men ikke flere ledere. OU gruppen legger til grunn at kvalitative og økonomiske gevinster vil hentes gjennom en mer fleksibel organisasjon og bedre bruk av ressurser. En reduksjon i variable kostnader på ca 20% vil gi en økonomisk effekt tilsvarende ca 5 millioner. 2. Bedre ressursstyring gjennom RAPS prosjektet. Foreløpig prognose tilsier at ved å endre organisering av driften, utarbeide nye bemanningsplaner basert på virksomhetens behov for ressurser og kompetanse, og med utgangspunkt i dette utarbeide arbeidsplaner kan foretaket redusere sine årlige utgifter med opptil 4-6 millioner. 3. Konkrete tiltak meldt inn gjennom OU prosessen som forbedringsforslag med kvantitative og kvalitative gevinster. De fleste forslag er ikke kvantifisert eller beskrevet i form av en gevinstrealiseringsplan. OU gruppen foreslår at dette legges inn som videre del av arbeidet med etablering av ny organisasjon og utvikling av foretaket, forankret på det nivået hvor endringsarbeidet bør foregå. Det anslås en mulig gevinst i størrelsesorden 1-2 millioner. OU gruppen vil takk alle som har bidratt i prosessen for å sikre at Sunnaas sykehus HF fortsatt skal være En vei videre og endres for det beste pasienttilbudet.

7 7 / 46 1 INNLEDNING 1.1 Kort beskrivelse av prosjektet Det vises til kapittel 3 Prosjektbeskrivelse. 2 MÅL OG RESULTATKRAV Mål og resultatkrav ble gitt gjennom OU gruppens mandat. 2.1 Resultatmål Det overordnede resultatmål for prosjektet er i prosjektmandatet definert som å levere en rapport for videre utvikling av Sunnaas Sykehus HF. 2.2 Effektmål/Gevinstmål Følgende effektmål ble satt for OU prosjektet: 1. Legge grunnlag for en klinisk virksomhet som er robust nok å tilpasse seg endringer innenfor rehabiliteringsfeltet regionalt, nasjonalt og internasjonalt 2. Skape et økonomisk handlingsrom for fremtidige investeringsbehov, først og fremst innenfor eiendom Effektmålene konkretiseres og utdypes i kapittel 9.1 og PROSJEKTBESKRIVELSE 3.1 Bakgrunn I 2003 gjennomførte Sunnaas sykehus HF siste omfattende omorganiseringsprosess. Målene og organisasjonsendringene ble implementert i organisasjonen frem til og med I denne prosessen gjennomgikk klinikken og ledelsesstrukturen de største endringene, blant annet ved overtagelse av bygg og aktivitet i Askim sykehus og Drøbak rehabiliteringssenter. Siden 2008 har foretaket fortsatt organisasjonsutvikling og endring, eksempelvis etablering av Regional Koordinerende Enhet, avvikling av Sunnaas sykehus Spesialpedagogiske Kompetansesenter som organisatorisk enhet, økt poliklinisk aktivitet, etablering av Raskere Tilbake Poliklinikk, overføring av ansvar og stillinger til Sykehuspartner og Sykehusapotekene, outsourching av matomsorgen til ISS med mer. På den årlige leder- tillitsvalgt samlingen våren 2010 ble det diskutert hvorvidt foretaket har en optimal organisering, ikke minst ad organiseringen av det kliniske tilbudet? Økonomisk langtidsplanlegging ( ) peker på store økonomiske utfordringer; i 2011 er denne utfordringen anslått til drøyt 11 millioner kroner, inklusiv investering i bygningsmassen. På denne bakgrunn vedtok foretaksledelsen (vedtak 131/10) at behovet for en omorganiseringsprosess i foretaket skulle utredes, herunder; utvikling av pasienttilbud og bygningsmassen, bemanningssammensetningen og samhandling mot andre aktører, samt økonomisk handlingsrom. Arbeidsgruppen konkluderte i sin rapport (november 2010) at det bør gjennomføres en organisatorisk ryddeprosess. Videre ble det påpekt nødvendigheten av at prosessen bør skje i nært samarbeid med fagråd for rehabilitering.

8 8 / Mandat Følgende mandat ble utarbeidet: 1. Kartleggingsprosessen - Gi en best mulig beskrivelse av hele rehabiliteringsfeltet, regionalt og nasjonalt basert på tidligere utredninger (URT, nasjonalt plan for rehabilitering med mer) og relevante pågående prosesser (samhandlingsreform, fagråd for rehabilitering) - Gjennomføre en innspillsrunde blant definerte eksterne aktører for å kartlegge hva omverdenen vet og tenker om vår rolle, og for å avklare forventninger - Utarbeide en statistisk fremstilling over relevante nøkkeltall for SunHF i perioden o antall senger o antall ansatte innenfor forskjellige faggrupper o beleggs prosent klinikk vis o budsjett per klinikk o antall henvisninger o antall avslag og begrunnelse for avslag o Kartlegge organisatorisk oppbygging (struktur og antall ansatte) i samtlige avdelinger og klinikker 2. Gjennomføringsprosessen - Utfordre samtlige klinikker og avdelinger på egne tiltak i en OU-prosess, gjennom en klart formulert bestilling. - Hele prosessen skal gjennomføres med en bredest mulig medvirkning der 12 prinsipper for medvirkning (ansatte) og de 13 prinsippene for brukermedvirkning skal være førende - Utarbeide en gevinstrealiseringsplan og en kommunikasjonsplan for hele prosessen. Prosessen skal også evalueres opp mot hvilken effekt foreslåtte tiltak vil få for pasienten 3. Mål - Legge grunnlag for en klinisk virksomhet som er robust nok å tilpasse seg endringer innenfor rehabiliteringsfeltet regionalt, nasjonalt og internasjonalt - Skape et økonomisk handlingsrom for fremtidige investeringsbehov, først og fremst innenfor eiendom 3.3 Kritiske suksessfaktorer OU gruppen har gjennom hele prosessen diskutert hvilke suksessfaktorer (kriteriene) en mener prosjektet vil ha, i nær tilknytning til prosjektets risiko. En har lagt særlig vekt på følgende forhold: God forankring og deltagelse i gruppen, på vegne av foretaket God forankring og eierskap i foretaksledelsen Tid til gjennomføring av arbeidet i OU gruppen og resten av organisasjonen God informasjon til hele foretaket, ingen skjult agenda Nødvendige beslutninger fattes underveis slik at målene kan nås i henhold til vedtatte fremdriftsplan Det er arbeidet godt med de kritiske suksessfaktorene gjennom blant annet etablering av en partssammensatt OU gruppe, regelmessig avrapportering til foretaksledelsen (alle FTL møter i perioden), utarbeidelse og gjennomføring av en omfattende kommunikasjonsplan hvor møter og dialogmøter er gjennomført, informasjon på intranett og mail fortløpende er sendt ut.

9 9 / Kartlegging Beskrivelse av rehabiliteringsfeltet OU gruppen ble bedt om å gi en best mulig beskrivelse av hele rehabiliteringsfeltet, regionalt og nasjonalt basert på tidligere utredninger (URT, nasjonal plan for rehabilitering med mer) og relevante pågående prosesser (samhandlingsreform, fagråd for rehabilitering). I det nasjonale utredningsarbeidet om Nasjonale medisinske kompetansesentra og behandlingstjenester er det foreslått at Sunnaas sykehus HF skal ha rollen som nasjonal behandlingstjeneste for pasienter med Locked in syndrom. Videre er TRS gitt en slik rolle for sine målgrupper. I sammendraget av høringsgrunnlag for Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) gis en god oversikt over sentrale utfordringer og tilhørende utviklingsområder for helse og omsorgssektoren. Høringsgrunnlaget tar utgangspunkt i Samhandlingsreformen (stortingsmelding nr. 47, ), og legger grunnlaget for Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) som legges frem som egen stortingsmelding våren Dette er behandlet i kapittel 3.6. Helse Sør-Øst Plan for strategisk utvikling peker ut de seks viktigste innsatsområdene for utvikling av spesialisthelsetjenesten; pasientbehandling, forskning, kunnskapsutvikling og god praksis, organisering og utvikling av fellestjenester, mobilisering av medarbeidere og ledere og bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring. Sunnaas sykehus HF har lagt dette til grunn for utarbeidelse av sykehusets strategiske planer, og OU gruppen har lagt vekt på dette i sitt arbeid knyttet til forståelse av sentrale innsatsområder (se vedlegg 8). OU gruppen vurderer det slik at styrevedtak 108/08 (vedlegg 11) og styrevedtak 44/10 (vedlegg 12) fra styret i Helse Sørøst RHF overstyrer tidligere utredninger, blant annet gjennom innføring av sykehusområder, krav om områdeplaner for rehabilitering og etablering av eget fagråd i rehabilitering. Videre tilkommer ny finansieringsmodell for foretaket som medførte avtalefesting av rehabiliteringstilbud til ca 50% av befolkningen i helseregion Sør-Øst. Sunnaas sykehus HF har februar 2011 gjort en vurdering av behovet for og foretakets mulige rolle i en Regional strategi for habilitering og rehabilitering i Helse Sør-Øst RHF, som videre oppfølging av styrevedtak sak 044/10. OU gruppen mener denne vurderingen godt svarer opp oppdraget om å gi en best mulig beskrivelse av de prinsipielle utfordringene rehabiliteringsfeltet står ovenfor og som ikke er ivaretatt godt nok. Bakgrunn Siden Helsereformen ble innført i 2002 er det gjennomført mange store utredninger innenfor rehabiliteringsfeltet. Den mest omfattende (URT rapporten) ble gjennomført i Helse Øst RHF i 2005/2006 og styrebehandlet av Helse Øst RHF i desember På grunn av sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst i 2007 ble det ikke gjennomført en oppfølging av rapportens anbefalinger og styrets vedtak. Gjennom Hovedstadsprosessen og vedtak i sak 108/08 i Helse Sør-Øst RHF er det mange berøringspunkter mot rehabiliteringsfeltet som må koordineres og følges opp på en planmessig god måte. I tillegg har styret i Helse Sør-Øst RHF gjennom sak 044/10 vedtatt en regional strategi for

10 10 / 46 habilitering og rehabilitering som stiller krav om en særskilt oppfølging innenfor et stort aktørfelt fordelt på 7 sykehusområder og 33 rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med region foretaket. I det videre plan og oppfølgingsarbeidet må det også rettes fokus mot den nasjonale strategi for habilitering og rehabilitering for perioden Denne må rulleres slik at den er oppdatert for en ny periode fra Forslag mandat Sunnaas sykehus HF Sunnaas sykehus HF er bedt om å fremme forslag om sykehusets rolle for strategisk utvikling og koordinering av rehabiliteringsfeltet, regionalt og nasjonalt. Styrevedtak 44/10 legger grunnlag for en videre satsning og utvikling av rehabiliteringsfeltet innen helseregion Sør-Øst. For å sikre den nødvendige koordinering, gjennomføring og oppfølging av vedtaket foreslås at Sunnaas sykehus HF gis et nærmere definert ansvar, med utgangspunkt i styrevedtak 44/10. (Vedtakspunktene i styrevedtaket er angitt i parentes i den videre teksten). Styret i Helse Sør-Øst RHF tar til etterretning at det vil arbeides videre med tiltak for å øke kompetansen, sikre god kvalitet, pasientsikkerhet, samt likeverdige tjenester i regionen (4). En nødvendig forutsetning for dette vil være å sikre det videre utviklingsarbeid i Helse Sør-Øst (7) gjennom tilstrekkelig kapasitet innen rehabilitering for å møte pasientenes behov. Det skal legges frem en flerårig plan for kapasitetsbehov som ledd i den økonomiske langtidsplanen på basis av sykehusområdenes områdeplaner og regionens samlede sørge-for ansvar. Planen skal ha et spesielt fokus på forholdet mellom døgnplasser og poliklinisk tilbud. I dette arbeidet må de private aktørene i større grad integreres i behandlingsforløpet gjennom at kravene til kvalitet og innhold i tjenestene harmoniseres mellom offentlige og private tjenesteytere (8). Det foreslås at Sunnaas sykehus HF gis ansvar for å utarbeide en regional handlingsplan for rehabilitering. Til grunn for det regionale perspektivet må sykehusområdenes områdeplaner for rehabilitering legges (1). Tilsvarende beskrivelsen av tilbudet i sykehusområdene slik disse beskrives i punkt 2. Der det er hensiktsmessig kan områdefunksjoner ivaretas av et helseforetak på vegne av flere helseforetak gjennom bilaterale avtaler (3). Sunnaas sykehus HF har gjennom regional koordinerende enhet ansvaret for oversikt og informasjon om rehabiliteringstjenester i hele regionen. I tillegg har foretaket gjennom Sentral enhet rehabilitering ansvaret for vurdering av henvisninger til de private leverandørene av rehabiliteringstjenester (6). Det vil således være naturlig å se hele aktørfeltet (sykehusområdene og de private institusjonene) under ett med tanke på koordinering og utvikling av rehabiliteringstilbudet. Det foreslås at Sunnaas sykehus HF får ansvar for oppfølging av avtalene knyttet til faglige innhold og utvikling. Som del av de regionale utviklingsområder angir styresak 44/10 pasientforløp og koordinering av disse (kapittel 6). Mer konkret poengteres viktigheten av å sikre helhetlige pasientforløp slik at disse blir bestemmende for dimensjonering og organisering av de ulike behandlingstilbudene. Behandlingsreiser til utlandet er i dag ikke en del av helhetlige pasientforløp. Ansvaret for disse er lagt til OUS HF, Rikshospitalet.

11 11 / 46 Det foreslås at behandlingsreiser til utlandet tas inn som del av helhetlige pasientforløp, og integreres i de regionale handlingsplaner for rehabilitering. Fagråd i rehabilitering er gitt i oppdrag å vurdere flere utviklingsområder angitt i vedtakspunkt 5, informasjons- og veiviserfunksjon, behov for regionale kompetansesentra og behovet for eget institusjonsbasert tilbud om rehabilitering av barn og ungdom. Det foreslås at fagrådets anbefalinger harmoniseres med det forslag til mandat som her fremmes og innarbeides i den regionale handlingsplanen for rehabilitering i Helse Sør-Øst RHF Innspillsrunde med eksterne aktører Sykehusområdene Helse Sør-Øst Det er gjennomført dialogmøte med de fire sykehusområdene Sunnaas sykehus HF ikke tegner særskilt avtale med i Målsettingen med møtet var informasjon om arbeidet med områdeplaner for det enkelte sykehusområde og å gi innspill på fremtidige forventninger til Sunnaas sykehus HF rolle og aktivitet. Det er ulikt hvor langt det enkelte sykehusområde har kommet i utforming av egen områdeplan. Dette innebærer at tydeligheten i forventninger til Sunnaas sykehus HF er forskjellig. Sykehusområde Sørlandet (33 rehabiliteringssenger) ser for seg mindre behov for tjenester fra Sunnaas sykehus HF fremover, med unntak for ryggmargsskader, alvorlige multitraumer og enkelte andre pasienter. Det ble understreket at området fortsatt vil ta ansvar for hjerneskaderehabiliteringen. Har områdeplan på høring. Sykehusområdet Innlandet (45 rehabiliteringssenger samt 4 ambulante rehabiliteringsteam) ønsker at Sunnaas sykehus HF fortsatte skal ta ansvar for rehabilitering av pasienter med ryggmargsskader, alvorlig traumatisk hjerneskade, brannskader, multitraume, spesielle funksjonsvurderinger, førerkortvurdering med behov for tilrettelegging av bil, svelgvurderinger og Locked in syndrom. Har områdeplan under arbeid. Sykehusområdet Vestfold/Telemark (126 rehabiliteringssenger (80 Kysthospitalet, 40 Nordagutu, 6 Skien) og formidlet at de skal løse slagutfordringen internt ved omdisponering av senger, det er behov for diskusjon av noen flere traumatiske hjerneskader mot Sunnaas, tilsvarende med subarachnoidal blødninger og at de ønsker å etablere trafikkmedisinsenter på Kysthospitalet. For øvrig bruk av Sunnaas regionale tilbud (RMM). Har områdeplan under utarbeidelse. Sykehusområdet Vestre Viken (2 rehabiliteringssenger) ønsker å utvikle område plan som del av de strategiske prosessene som kjører på flere fagområder i foretaket. De har uklare bestillinger over for Sunnaas sykehus HF, og behov for videre dialog på dette. Områdeplaner for rehabilitering vil foreligge for alle sykehusområder i løpet av Fagråd rehabilitering vil i løpet av våren 2011 gjøre vurderinger som vil påvirke Sunnaas sykehus HF fremtidige rolle, herunder vurdering av behov for kompetansesenter funksjon for rehabilitering i regionen og behov for regionalt senter for rehabilitering av barn med store hjerneskader. Det regionale foretaket skal gjennom våren avklare hvorvidt enkelte funksjoner og arbeidsoppgaver lagt til RHFet, skal overføres enkelte foretak. I denne prosessen ligger det kanskje nye arbeidsoppgaver for Sunnaas sykehus HF.

12 12 / 46 Avtaler sykehusområdene Det er utarbeidet og undertegnet avtaler om leveranse av rehabiliteringstjenester med Oslo Universitetssykehus HF (sykehusområde Oslo), Akershus Universitetssykehus HF (sykehusområde Akershus) og Østfold sykehus HF (sykehusområde Østfold). Avtalene er laget over felles mal, med en tidshorisont mot 2014 og med årlige reforhandlinger. Avtaleteksten for samarbeidet (punkt 3. i avtalene) mellom Sunnaas sykehus HF og sykehusområdene er i 2011 i hovedsak knyttet til følgende pasientgrupper: Slagpasienter (i yrkesaktiv alder) Pasienter med behov for kognitiv rehabilitering Pasienter med behov for nevrologisk rehabilitering Traumepasienter Hode- og ryggmargsskader Sjeldne nevrologiske tilstander Det forutsettes at partene (punkt 7. i avtalene) i løpet av 2011 styrker samarbeidet gjennom følgende prosesser: Utarbeide beskrivelse av pasientforløp innenfor alle de største pasientgruppene som går på tvers i forhold til de to partene, og i tillegg samarbeid om implementering av de endringer som slike standardiserte pasientforløp måtte innebære. Dette innbefatter også samarbeid om pasientforløp mot primærhelsetjenesten. Spesielt utrede eventuelt samarbeid knyttet til behandlingsopplegg for pasienter med hjerneslag. (Østfold sykehusområde) Samarbeid mot Oslo kommune i tilknytning til etablering av Samhandlingsarena Aker. (Oslo sykehusområde) Spesielt utvikle samarbeidet knyttet til behandlingsopplegg for regionale pasientgrupper som partene har et felles ansvar for. (OUS HF) Samarbeide om å lage en områdeplan for rehabilitering der det blant annet inngår en beskrivelse i omfang og plassering av rehabiliteringsoppgaver i dag og framtidig utvikling av rehabiliteringsbehov. Videreutvikle samarbeid knyttet til forskning, utvikling og utdanning både i form av enkelttiltak og prosjekter og på mer generelt nivå. Utvikling av felles prosedyre for avvikshåndtering knyttet til faglig utilfredsstillende og uforsvarlig atferd som skjer i grensesnittet mellom partene eller hos en av partene, men oppdages hos den andre parten. Etablere felles kriterier for evaluering av samarbeidet. Etablere basis for felles elektronisk samhandling. Samhandling kommunene Gode systemer for samhandling er spesielt viktig i overgangene mellom helsetjenestenivåene. Mange pasienter som skrives ut fra Sunnaas sykehus HF har behov for langvarige koordinerte tjenester. Det er derfor nødvendig å etablere et godt og tett samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og Sunnaas sykehus HF (Sun HF). Høsten 2009 foretok representanter fra flere klinikker og enheter ved Sun HF besøk til kommuner og bydeler de nylig har hatt samarbeid med rundt pasienter. Møtene ble initiert av Samhandlingsnettverket ved Sun HF. Målet var å få til en kartlegging av og utdypende kunnskap om

13 13 / 46 hvordan kommuner og bydeler opplever den konkrete samhandlingen. Totalt ble det foretatt 8-10 besøk /samarbeidsmøter lokalt. Samhandlingsnettverket (arbeidsgruppen) anbefaler at det jobbes systematisk med Sun HFs samhandlingsprofil videre. Det bør settes av ressurser dersom en skal lykkes med dette. Spesielt bør det jobbes videre med: Samarbeidsavtaler/kontrakter med ansvars- og forventningsavklaringer Utarbeide felles retningslinjer for samhandling med kommuner og bydeler Vurdere felles kursing og samkjøring av ansatte med pasientkoordineringsfunksjoner Behandlingslinjeprosessene bør fokusere på samhandlingen med kommuner Ambulant virksomhet og telemedisin/videokonferanseoppfølging må styrkes ved Sun HF for å sikre at veiledningsplikten ivaretas. Finne gode modeller for å organisere dette, knyttet til forskning. Sun HF bør vurdere å tilby alle primærpasienter et visst antall oppfølgingsmøter etter utskrivelse Kursutvikling (tradisjonell, videokonferanse og e-læring) må samkjøres og tilpasses kommunenes behov. Her bør Sun HF kunne få en lederrolle fordi vi er langt framme både på telemedisin og e-læring. Videreutvikle tverrfaglig rapport Utvikle systematiske tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere for kontinuerlig videreutvikling av samhandlingen Statistiske fremstilling nøkkeltall OU gruppen har utarbeidet en statistisk fremstilling over relevante nøkkeltall for Sunnaas sykehus HF for perioden , herunder utvikling med hensyn til antall senger, antall ansatte innenfor forskjellige faggrupper, beleggs prosent klinikkvis, budsjett per klinikk, antall henvisninger, antall avslag og begrunnelse for avslag, kartlegge organisatorisk oppbygging (struktur og antall ansatte) i samtlige avdelinger og klinikker Plasser i sengepost og dagpost Antall senger er redusert fra 169 til 159 i perioden (se tabell 1). Tabell 1, plasser i sengepost og dagpost perioden Plasser i sengepost og dagpost Operative plasser i sengepost og dagpost (ekskludert plasser avsatt til "Raskere tilbake") Antall heldøgnsplasser Antall dagplasser Antall enerom Antall andre rom Antall rom med eget bad Terapibasseng ( vanntemperatur på minimum 32 grader som kan benyttes av innlagte/polikliniske pasienter i avdelingen) Ja

14 14 / Aktivitet i sengepost og dagpost I perioden har det vært en reduksjon i antall liggedøgn på ca 9%, liggetiden er redusert med om lag en uke (fra 20,5 til 14 dager) og antall utskrivninger økt med nesten 8%. Poliklinikk aktivitet er økt, både Sunnaas sykehus HF poliklinikken og RATI poliklinikken. Sykehuset har et fast ambulant team (Klinikk for Ryggmargsskader og Multitraumer). De andre to klinikkene har ambulant virksomhet ved at forskjellige fagfolk følger pasienten ut til kommune/annen oppfølgende instans eller har tilsyn på henvisende sykehus (se tabell 2). Tabell 2, aktivitet i sengepost og dagpost perioden Aktivitet i sengepost og dagpost (ekskludert aktivitet knyttet til "Raskere tilbake") Antall liggedøgn Gjennomsnittlig liggetid 20,5 16,9 15,7 15,3 15,4 14 Antall dagopphold Antall utskrivninger Sun Antall utskrivninger RMM Antall utskrivninger HS Antall utskrivninger NR Poliklinisk rehabilitering. Konsultasjoner utført i poliklinikk Sunnaas sykehus HF Raskere tilbake Ambulant rehabilitering. Konsultasjoner utført ambulant, ekskludert konsultasjoner knyttet til "Raskere tilbake". Fast ambulant team? Ja Antall henvisninger, beleggsprosent og avslag Antall henvisninger til sykehuset har økt med drøyt 200 i perioden , antall innvilgede henvisninger fra 80,1% til 87,4%. Beleggsprosenten har ligget relativt stabil i underkant av 80%. Mer detaljerte analyser viser store forskjeller teamene i mellom, varierende fra 59% (NR3) til 96% (RMM2). Dels forklares dette ved helgestengning som ikke er godt nok hensyn tatt i rapporteringen, dels ved manglende pasienttilstrømning og dels ved ulik praksis knyttet til bruk av senger. Gjennomsnittelig liggetid har variert noe gjennom perioden (se tabell 3).

15 15 / 46 Tabell 3, antall henvisninger, beleggsprosent og avslag perioden Antall henvisninger Antall innvilget Beleggsprosent Sunnaas sykehus HF 78,8% 78% 79% Klinikk for hjerneskader 74,1% 78% 82% Klinikk for Ryggmargsskader og multitraumer 89,3% 84% 87% Klinikk for NevroRehabilitering 75,1% 71% 68% Antall avvist Gjennomsnittlig ventetid ,6% fristbrudd 1,4% fristbrudd En nærmere analyse av antall avslag og begrunnelse for avslag 2009 og 2010 viser at de vanligste begrunnelser for avslag er andre årsaker (389), til annet omsorgsnivå (369), til annen institusjon (60) og manglende tilbud (52). Klinikk for Hjerneskader har flest avslag i denne perioden (544), klinikk for NevroRehabilitering 358 og klinikk for Ryggmargsskader og Multitraumer 69. Dette forklares hovedsakelig ved avsalg gitt til slagpasienter som bør til annet omsorgsnivå (ca 300) og omlegging av tilbud i klinikk for NevroRehabilitering fra 2009 til 2010 som medførte en økning i antall avslag på drøyt 80% (se tabell 4). Tabell 1, antall avslag og begrunnelse for avslag År 2010 År Avvistkode HS NR RMM Totalt HS NR RMM Totalt Totalt Andre årsaker Til annen avdeling/nivå Til annen institusjon Manglende tilbud Ikke medisinsk ind Tilhører annet sykehus Utfyllende oppls mangler Allerede behandlet Ambulant behandling Behandlet annet sykehus Feilregistrert Pasienten død Pasientønsket avbest Manglende kapasitet Ordinært avsluttet Fritt sykehusvalg Ikke møtt/ingen beskjed Kjøp helsetjenester i utlandet Totalt

16 16 / 46 Klinikkoverlegene er bedt om å kommentere tallene. Generelt kommenteres at avslagskategoriene ikke godt nok dekker den reelle begrunnelsen for avslagene. De vanligste årsaker til avslag er; pasienten bør ha tilbud på et lavere nivå, pasienten vurderes ikke å ha rehabiliteringspotensial, pasienten vurderes ikke å ha forventet nytte av tilbudet eller pasienten er henvist for ny utredning av allerede utredet problemstilling Antall ansatte innenfor forskjellige faggrupper Koding og registrering av stillinger har endret seg noe gjennom perioden 2005 og 2010 som følge av innføring nye systemer og interne overføringer mellom enheter i sykehuset. Tallene for 2010 er hentet fra PAGA og gir et 100% riktig bilde av antall utførte årsverk for Det er gjort en manuell telling av antall ledere, og det reelle antallet er 34. De resterende 13 har leder som del av stillingsbetegnelsen, men arbeider ikke som leder. Videre mottok 813 personer lønn fra Sunnaas sykehus HF i 2010, hvilket gir et gjennomsnittelig lederspenn på 24 personer. Kategorien Administrativt personell er grov, i denne ligger en rekke månedsverk som er direkte og indirekte knyttet til pasientnært arbeid (se tabell 5). Tabell 5, antall utførte årsverk perioden Lege/overlege 33 29,8 28,6 31,5 33,13 40,5 Fysioterapeut 49,7 45,15 51,65 51,3 47,82 51,3 Ergoterapeut 34,3 41,9 40,1 40,7 40,94 41,4 Logoped 15,8 15,8 15,8 15,8 15,8 8,5 Ernæringsfysiolog Sosionom 9,7 9,4 9,4 10,3 9,95 15,7 Psykolog 25, ,6 22,6 Sykepleier 138, ,7 134,1 118,33 107,6 Annet behandlings- og pleiepersonell 96,6 106,2 90,1 91,5 81,6 74,7 Administrativt personell ,5 103,5 125,4 73,3 Ledere 47 Teknisk/renhold 54,1 Forskning, laboratorier 22,7 Vikarer/annet personell ,7 Totalt* 555,7 564,25 537,85 531,7 529,57 565,1 Totalt fra målekort (inkl prosjektene) ,6 607,8 605,6 565,1 * Antall utførte årsverk, det vil si korrigert for lange fravær (eksempelvis fødselspermisjon, langtidssykemeldte og prosjektene TRS, SSKS, Ser, ReR, RATI)

17 17 / 46 Med utgangpunkt i sykehusets målekort er det gjort en oppstilling av årsverk (antall og prosent) fordelt på den enkelte klinikk/avdeling/senter perioden (se tabell 6). Tabell 6, antall årsverk fordelt på enhet i foretaket perioden Årsverk Status Status Status Status Status Status Sunnaas sykehus HF 565,1 100% 605,6 100% 607,8 100% 605,7 100% 620,5 100% % Felles kostn og finans 24,5 4,3% 30,2 5,0% 36,2 6,0% 30,1 5,0% 29,1 4,7% 34,9a 5,9% Interne tj. Og eiendom 75,6 13,4% 92,4 15,3% 84,9 14,0% 83,4 13,8% 70 11,3% 73b 12,2% Forskningsavdelingen 25,8 4,6% 28,7 4,7% 33,4 5,5% 30,3 5,0% 32,5 5,2% 23,5 3,9% Samhandlingsavd 14,9 2,6% 11,6 1,9% 8,7 1,4% 0 0,0% 0 0,0% 0 0,0% TRS komp. Senter 35,1 6,2% 35,0 5,8% 35,1 5,8% 35,7 5,9% 37 6,0% 33,6 5,6% SSKS 20,1 3,6% 23,0 3,8% 31,1 5,1% 33,3 5,5% 26,4 4,3% 28 4,7% Klinikk HS 137,4 24,3% 140,9 23,3% 137,0 22,5% 139,8 23,1% 136,5 22,0% 128,2c 21,5% Klinikk NR 93,3 16,5% 101,0a 16,7% 63,7 10,5% 65,1 10,7% 65,9 10,6% 62 10,4% Klinikk RMM 138,5 24,5% 142,8 23,6% 141,4 23,3% ,4% ,2% ,8% Avdeling VO 0 0% 0 0,0% 52,9 8,7% 51 8,4% 78 12,6% 75,4d 12,7% Forklaring tall; a. Administrasjon (28) og Stab (6,9) slått sammen. b. Interne tjenester og Eiendom het da Serviceavdelingen. c. Månedsverkene til HS (95,7) og Drøbak (32,5) slått sammen. d. Medisinske støttefunksjoner/akim (30,6) lagt sammen med VO (44,8) Dersom en summerer prosentvis forholdet mellom den mindre pasientrettede aktivitet (felles kostnad og finans, interne tjenester og eiendom, forskningsavdelingen og samhandlingsavdeling) og den mest pasientrettede aktivitet (klinikkene og skolen) foreligger det en økning i den mindre pasientrettede aktivitet på ca 5,6% i perioden. TRS er i denne sammenheng holdt utenfor da senteret har annen finansiering og annet oppdrag enn resten av sykehuset (se tabell 7). Tabell 7, antall utførte årsverk perioden sum klinisk 68,90 % 67,40 % 70,10 % 71,10 % 73,70 % 75,10 % sum ikke klinisk 24,90 % 26,90 % 24,10 % 23 % 20,30 % 19,30 % sum TRS 6,20 % 5,80 % 5,80 % 5,90 % 6,0 % 5,60 % sum total 100% 100% 100% 100% 100% 100% Budsjett, resultat og organisatorisk oppbygning Foretaket har i perioden gjennomført en rekke endringer. Disse har betydning for hvordan rammen for den enkelte klinikk/avdeling/senter har endret seg gjennom perioden (se tabell 8).

18 18 / 46 Tabell 8, budsjett og resultat perioden DRIFTRELATERT Økonomi Mål Status Mål Status Mål Status Mål Status Mål Status Mål Status Sunnaas sykehus HF 0,0-45,3 0,0-0,3 4,6 6,0 30,6 31,2 17,9 9,7 12,1 19,7 Felles kostn finans -293,7-345,9-312,7-327,6-285,8-299,9-266,2-251,8-239,6-253,4-185,2-185,8 Interne tj. eiendom 50,5 51,0 93,3 93,6 79,8 82,1 76,9 74,9 68,9 69,3 11,4 12,3 Forskningsavd 21,3 20,3 18,6 19,3 17,6 19,3 12,2 16,5 12,7 12,5 12,7 12,5 Samhandlingsavd 28,0 24,1 8,8 10,0 8,1 8,1 TRS komp. Senter 0,0 0,0 0,0 0,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 25,3 22,6 SSKS 0,0 3,1-0,1-0,1-0,1-0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Klinikk HS 73,9 76,8 74,2 76,7 66,5 70,3 64,9 67,5 59,9 61,6 51,0 53,1 Klinikk NR 48,4 49,1 46,9 50,8 51,0 55,0 29,3 32,5 28,0 29,5 23,9 26,9 Klinikk RMM 71,5 76,2 70,9 76,2 67,6 71,2 65,4 66,3 58,8 61,9 57,7 61,0 Avdeling VO 28,4 25,3 29,1 28,3 28,1 29,5 Foreløpig resultat er kr 45,3 mill. Av disse er 11,4 mill salg eiendom og 35,4 pensjon. Barnehage solgt (5 mnd). IKT til Samhandling Lønnsoppgjøret er lagt i budsjettet. HS 5 millioner fra HSØ til TBI. IE ansvar for IKT VO legges til NR. LMS og SER til Samhandlingsavdelingen. AKIM til IE. RATI midler til NR. ISS matomsorgen, IE kostnadssted. RATI midler til VO. Kundesenteret til IE fra VO I den videre analyse av den økonomiske utvikling i foretaket er utgiftssiden for perioden beskrevet. Deretter er utgiftene summert i kategoriene ikke pasientarbeid, indirekte pasientarbeid, direkte pasientarbeid, forskning og poliklinikk (se vedlegg 3 for delsummer og kategorisering av kostnadssteder). Utgiftssiden for 2010 er sterkt påvirket av endring i føring av pensjonskostnader og salg av barnehagen til Nesodden kommune. Dette påvirker direkte den prosentvisefordelingen for året Kostnadene knyttet til ikke pasientarbeid ligger relativt stabilt for perioden (ca 32,3%), det indirekte pasientarbeidet øker med 1,6%, direkte pasientarbeid reduseres med 3,6%, forskningen ligger relativt stabil rundt 3,6% og poliklinikken øker med 2,1% (se tabell 9). HS 7 million er fra HØ til TBI. Endrin ger i budsjet tering ad stab og interne tjenest er.

19 19 / 46 Tabell 9, kategorisering av foretakets utgifter perioden % 2006 % 2007 % 2008 % 2009 % 2010 % Ikke pasientarbeid , , , , , * 22,1 Indirekte pasientarbeid , , , , , ,2 Direkte pasientarbeid , , , , , ,4 Forskning , , , , , ,9 Poliklinikk , , , ,4 summer Fremstillingen gir en overforenkling av sykehusets prioritering i perioden, da både forskning og klinikk har en del prosjektrettet aktivitet som ikke fremkommer tydelig nok i denne oppstillingen. Sunnaas sykehus HF var i 2005 organisert med 4 kliniske avdelinger, Forskningsavdeling, Serviceavdeling, TRS Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Sunnaas Spesialpedagogiske Kompetansesenter (se figur 1). Figur 1,Organisasjonskart Sunnaas sykehus HF 2005 Organisasjonskart 2005 Administrerende direktør Forskningsavdelingen Serviceavdelingen TRS nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter Avdeling for Ryggmargsskader og multitraumer Avdeling for Vurdering og opplæring Avdeling for Hjerneskader Avdeling for Nevrologi, muskel,-/ skjelettlidelser Gjennom perioden 2005 til 2010 er det gjennomført en del organisatoriske endringer. De fire kliniske avdelingene er gjort om til tre Klinikker, den pasientrettede del av avdeling for vurdering og opplæring ble lagt til klinikk for NevroRehabilitering.

20 20 / 46 Figur 2,Organisasjonskart Sunnaas sykehus HF 2010 Organisasjonskart 2010 Administrerende direktør Forskningsavdelingen med kliniske laboratorier TRS nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnoser Avdeling for Interne tjenester og Eiendom Samhandlingsavdelingen STAB: Økonomienhet Kommunikasjonsenhet HR enhet Fagdirektør Kvalitetssjef Sekretariat Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter Klinikk for Ryggmargsskader og multitraumer Klinikk for Hjerneskader Klinikk for Nevrologi, vurdering og smerterehabilitering 3.5 Gjennomføring Gjennomføring og involvering I mandatets andre punkt er OU gruppen bedt om å sørge for en gjennomføringsprosess hvor: Samtlige klinikker og avdelinger utfordres på egne tiltak i en OU-prosess, gjennom en klart formulert bestilling. Hele prosessen skal gjennomføres med en bredest mulig medvirkning der 12 prinsipper for medvirkning (ansatte) og de 13 prinsippene for brukermedvirkning skal være førende Utarbeide en gevinstrealiseringsplan og en kommunikasjonsplan for hele prosessen. Prosessen skal også evalueres opp mot hvilken effekt foreslåtte tiltak vil få for pasienten OU gruppen utarbeidet en bestilling til alle enheter i foretaket, hvor involvering og partssammensatt arbeid ble vektlagt: 1. Det legges til grunn at alle ansatte skal involveres i arbeidet (= gis mulighet til å delta). 2. OU gruppen foreslår at en bruker allerede etablerte møtearenaer for å løse oppdraget (eksempelvis allmøter, teammøter, SU møter, særfaglige/tverrfaglige møter osv). 3. De konkrete spørsmål/oppgaver til besvarelse er (markert i kursiv) som følger under og svarene skrives inn i vedlagte Excel fil og mailes ougruppen2011@sunnaas.no. Alle forslag skal vurderes med konsekvenser for pasienter og ansatte med bokstavene A (ingen/få konsekvenser), B (moderate konsekvenser) eller C (store konsekvenser).

21 21 / Ta gjerne kontakt med ougruppen2011@sunnaas.no ved spørsmål eller behov for avklaringer, eller ønske om deltagelse fra OU gruppen i møter etc. Område 1. Satsning fremover for Sunnaas sykehus HF 2. Satsning fremover for egen klinikk/senter/ avdeling 3. Hvordan skape god økonomisk bæreevne i Sunnaas sykehus HF? Spørsmål a) Hvilke områder/tjenester skal Sunnaas Sykehus HF øke/opprioritere? b) Hvilke områder/tjenester skal Sunnaas Sykehus HF redusere/nedprioritere? c) Hva vil være mulige konsekvenser av foreslåtte endringer? Internt/Eksternt d) Har dere forslag til hvordan dette kunne gjøres i praksis? Skjema sendes inn samlet pr klinikk/avdeling/senter a) Hvilke områder skal egen klinikk/senter/avdeling øke/opprioritere? b) Hvilke områder skal egen klinikk/senter/avdeling redusere/nedprioritere? c) Hva vil være mulige konsekvenser av foreslåtte endringer? Internt/Eksternt d) Har dere forslag til hvordan dette kunne gjøres i praksis? Skjema sendes inn samlet pr klinikk/avdeling/senter a) Pasientbehandling Følgende vil legges til grunn ( ); antall senger, antall ansatte innenfor forskjellige faggrupper, beleggs prosent klinikkvis, budsjett per klinikk, antall henvisninger, antall avslag og begrunnelse for avslag, organisatorisk oppbygging (struktur og antall ansatte) i samtlige avdelinger og klinikker. Data fra pasienttilfredshetsundersøkelsen vil bli gjennomgått. FiM data 2010 brukes som delmål på pleietyngde. Nødvendig supplerende informasjon/særskilte forhold rapporteres pr team i eget skjema. b) Ansatte Grovkartlegging av hovedarbeidsoppgaver gjøres av teamleder/avdelingsleder/klinikksjef i samarbeid med lokalt verneombud og lokal tillitsvalgt. Skjema sendes inn pr team/enhet. c) Areal og bygg. Ingen spørsmål. Egen prosess i sykehuset. d) Hvordan vi i praksis gjør og organiserer arbeidet vårt. Bevaringsverdig - hva fungerer bra? Endringsverdig - hva kan vi bli bedre på? Løsning - hvordan kan vi gjøre det annerledes? Skjema sendes inn samlet pr klinikk/avdeling/senter OU gruppen fulgte opp kartleggingen med partssammensatte dialogmøter med alle deler av sykehuset, for gjennomgang av innsendte forslag og oppklaring/utdypning av enkelte punkter. OU gruppen vurderer det slik at de 12 prinsippene for medvirkning og de 13 prinsippene for brukermedvirkning er godt ivaretatt i denne prosessen. Om lag 500 konkrete innspill er formidlet OU gruppen fordelt som følger: 150 forslag til økt prioritet/nedprioritet for Sunnaas sykehus HF 152 forslag til økt prioritet/nedprioritet for egen enhet 275 forslag til bevarings- og forbedringsområder OU gruppen har hatt et særskilt fokus på forslag knyttet til spissing og endring av Sunnaas sykehus HF, ikke minst som del av grunnlaget for diskusjon rundt hensiktsmessig organisering av foretaket. I samråd med styringsgruppen vurderes det som mest hensiktsmessig at ivaretakelse av forslag knyttet til spissing og endring av egen enhet, samt oppfølging av lokale bevarings- og forbedringsforslag skjer lokalt. Forslag som peker på mulige kvalitative og kvantitative gevinster fremover og som ikke er konkretisert bør gjennomarbeides videre.

22 22 / Forslag til endring av foretaket Av de om lag 150 forslagene til endring av foretaket er ca 2/3 knyttet til forslag om økt prioritering. OU gruppen har utarbeidet en kategorisering av forslagene, ut fra fellesnevnere og fellestrekk i de innsendte forslag og diskusjoner i dialogmøtene. Forslagene i sin helhet er lagt ved (se vedlegg 5). Kvalitet og ressursutnyttelse Det er behov for å samle funksjoner og tjenester med fellestrekk (klinikk, poliklinikk, vurderingsenheter, labber, analyse, studenter, kvalitet med mer) Det bør foregå en viss spissing av en del arbeidsoppgaver lagt til stillinger, en bør først og fremst gjøre det en er best til (forskere forsker ) Det bør etableres husovergripende felles kompetansegrupper/team Det er behov for økt fleksibilitet på tvers av sykehusets enheter Dersom en må velge bør en prioritere pasientbehandling (konkurranseutsette andre tjenester) En må redusere den interne konkurranse som hemmer helheten Dagens geografisk spredning bør vurderes Rehabiliteringstilbud Organisere rehabiliteringsprogram mer ut fra ICF utover i forløpet Organisere tilbudet ut fra fag; eksempelvis seng eller dag, kompleks eller vanlig rehabilitering God og bærekraftig fordeling mellom langtids kjernevirksomhet/nye målgrupper (kortere horisont). Beslutte med tydelighet målgrupper og program knyttet til kjernevirksomheten Arbeidsform/ledelse Enhetlig ledelse, i lederspenn, effektive ledergrupper Tverrfaglig arbeidsform God særfaglig utvikling, klare roller og ansvar God tverrfaglig utvikling, klare roller og ansvar Felles fokus for Sunnaas Rutiner og prosedyrer Kultur Kommende behov IKT Eldre pasienter Nye pasientgrupper, kreftrehabilitering, subarachnoidalblødninger Strategi- og rådgivningsrolle for foretaket Forslag til fremtidige målgrupper og program Det er siste årene gjennomført en rekke utredninger og beskrivelser av hvilke målgrupper og rehabiliteringstjenester Sunnaas sykehus HF bør gi på Nasjonalt, flere regionalt og regionalt nivå. Som del i organisasjonsutviklingsprosessen er denne beskrivelsen oppdatert. Målgruppe/program merket med * er besluttet på Nasjonalt eller regionalt nivå. De resterende målgrupper/program har foretaket gitt tilbud til gjennom år eller er i ferd med å utvikle (se tabell 10).