Marin miljøkartlegging - Vikanholmen vest

Transkript

1 Cowi AS Marin miljøkartlegging - Vikanholmen vest Vurdering av konsekvenser ved utfylling i sjø Foto: Fredrik Skoglund / NTNU Vitenskapsmuseet.

2 J Til bruk Glhau Pebec Ellun B Til oppdragsgiver for kommentar Ellun A Utarbeidet Ellun/ Glhau Grs/Ellun/Gl hau Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Grs Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten n:\512\16\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport marin miljøkartlegging_j03_ellun.docx Side 2 av 21

3 Innhold 1 Bakgrunn Oppdraget Registrerte naturtyper/naturverdier Tidligere undersøkelser og lokale kilder til forurensning 6 2 Kartlegging av naturmangfold Metode Resultater Konklusjon 9 3 Forurensning i sedimentet Bakgrunn Kartlegging av sedimentforurensning Prøvestasjonene Sedimentets forurensningsgrad Metaller PAH PCB TBT Behov for miljørettet risikovurdering Miljørettet risikovurdering Spredning av partikkelbundet forurensning Spredning av forurenset porevann Spredning av nitrogenforbindelse og partikler fra utlegging av sprengsteinsmasser Konklusjon 17 4 Vurdering og anbefalinger 18 5 Referanser 19 6 Vedlegg: 20 Vedlegg 1: Beskrivelse av sedimentet 20 Vedlegg 2: Analyseresultater 21 n:\512\16\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport marin miljøkartlegging_j03_ellun.docx Side 3 av 21

4 Sammendrag Det er planlagt en utfylling i sjø i området Vikanholmen vest i Kristiansund kommune. Denne rapporten omhandler forurenset sediment og naturmangfold i utfyllingsområdet. Utfyllingsarealet er oppgitt å være på ca m 2. Det ble gjennomført en naturtypekartlegging av området med undervanns videokamera. Naturtypekartleggingen viste at området har et naturlig og rikt plante- og dyreliv, men det er ikke registrert spesielle naturtyper eller rødlistearter som krever spesielle vern eller tiltak. Vurdering av strømforholdene viser at disse ikke vil bli vesentlig endret noe som betyr at utfyllingen ikke vil påvirke vannutskiftningen og dermed miljøforholdene nord i bukta heller. Det er planlagt at massene legges ut fra lekter. Det skal vurderes om det er behov for tiltak knyttet til eventuelt forurenset sediment under arbeidet. Undersøkelsen er gjort etter veiledning TA-1979/2004. Sedimentet inneholder enkeltforbindelser av PAH som overstiger grenseverdi for klasse II, etter TA- 2229/2007. Det kan derfor ikke utelukkes at tiltaket kan føre til uakseptabel spredning av forurensning, og det er derfor nødvendig å gjøre en miljørettet risikoanalyse av spredningen under utfyllingsarbeidet. Beregningene viste at spredningspotensialet av PAH- forbindelsene er svært begrenset, og det vurderes at det ikke er nødvendig med spesielle tiltak i forhold til forurenset sediment under tiltaket. Det er ikke vurdert eventuelle effekter av partikkelspredning fra massene som legges ut. n:\512\16\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport marin miljøkartlegging_j03_ellun.docx Side 4 av 21

5 1 Bakgrunn 1.1 OPPDRAGET Norconsult AS har på oppdrag fra Cowi AS gjennomført en kartlegging av sedimentene og naturmangfoldet i planområdet for utfylling for planlagt utvidelse av Vestbase. Vestbase AS ønsker å utvide sitt eksisterende anlegg med adresse Omagaten 110 C ved Vikanholmen ved å fylle ut i sjø. Tiltaket vil bestå av utfylling i sjø for nytt landareal som planlegges brukt som lagringsareal for ulike typer utstyr/materiell (containere, wiresneller med mer) og prosjektaktivitet. Det planlegges ikke kaianlegg eller permanent bebyggelse på området. Under vann vil fyllingen dekke ca. 47 daa av eksisterende sjøbunn. Tiltak i forurensede sedimenter er styrt av veiledningen TA-1979/2004 Veileder for håndtering av forurensede sedimenter. Denne undersøkelsen skal vurdere om det er behov for tiltak knyttet til eventuelt forurenset sediment som følge av utfylling. I tillegg har Kristiansund kommune bedt om en naturtypekartlegging av området. Figur 1: Planlagt utfyllingsområde i sjø ved Vikanholmen, Vestbase. n:\512\16\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport marin miljøkartlegging_j03_ellun.docx Side 5 av 21

6 1.2 REGISTRERTE NATURTYPER/NATURVERDIER Forundersøkelser av de marine naturforholdene viste at det ikke er registreringer av verken arter eller naturtyper i Direktoratet for naturforvaltnings database, Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning 2012), eller i Artsdatabankens Artskart (Artsdatabanken 2012). Innerst i bukta ligger Aker Barnebase som er et statlig sikret friluftsområde. I høringsprosessen har det også blitt uttrykt bekymring for miljøforholdene i dette området ved en utbygging. Figur 2. Det er registrert et statlig sikret friluftsområde ved Aker Barnebase, med lokalt navn Barnebasen. (kilde: Naturbase, Direktoratet for Naturforvaltning 2012) 1.3 TIDLIGERE UNDERSØKELSER OG LOKALE KILDER TIL FORURENSNING Rådgivende biologer har gjort en resipientundersøkelse av Bolgsvaet i 2005 (Rådgivende biologer 2005). Sedimentprøver fra Bolgsvaet hadde et innhold av PAH (16) som tilsvarer klasse III i dagens tilstandsklassifisering (TA-2229/2007). Det ble målt en TBT- konsentrasjon på 21,9 g/kg (tilstandsklasse klasse V, grenseverdi for klasse V er 100 µg/kg). Denne prøvestasjonen ligger imidlertid en betydelig avstand fra utfyllingsområdet. Rapporten til Rådgivende Biologer peker på Havna som en kilde til forurensning til Bolgsvaet. Det var ikke mulig å si noe om en eventuell påvirkningsgrad fra aktiviteten tilknyttet Oljebasen- Vestbase, siden forurensningssituasjonen kun ble undersøkt på det dypeste punktet i Bolgsvaet. Det planlagte utfyllingsområdet ligger i vannforekomsten Markussundet. Den økologiske tilstanden til vannforekomsten er ikke definert (Vann- nett). n:\512\16\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport marin miljøkartlegging_j03_ellun.docx Side 6 av 21

7 2 Kartlegging av naturmangfold 2.1 METODE Norconsult AS har i samarbeid med Wergeland Krog Naturkart gjennomført en undersøkelse av de marine naturforholdene i de arealene som blir berørt av en utfylling i sjøen med hensikt å utvide landarealet på Vikanholmens vestside i forbindelse med en utvidelse av arealene til Vestbase as i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Feltarbeidet ble utført av Ola Martin Wergeland Krog (Wergeland Krog Naturkart) og Elisabeth Lundsør (Norconsult). Kartleggingen ble gjennomført i henhold til metodikk fra Direktoratet for naturforvaltnings håndbok i marin naturtypekartlegging (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Feltarbeid ble gjennomført den 12. april 2012 med et undervanns videokamera som ble betjent fra overflaten via kabel. Kameraet er montert på en såkalt towfish med fleksibelt slepelodd som tillater operatøren å heve og senke kameraet over sjøbunnen uten å miste kontakten med bunnen. På towfishen er det også montert et undervannskamera med 1080p video kvalitet og F 2.8, 1700 supervidvinkel linse. En LED-lyskilde med variabelt avgitt lys fra 500 til 2000 lumen er montert ved siden av kameraet for å bedre bildekvaliteten på dybder med dårlig lys, og for å bedre fargegjengivelsen. Utstyret er mobilt og ble her operert fra en 15 fots lettbåt. Sikten og lysforholdene under kartleggingen var moderate men tilfredsstillende for en god kartlegging. Det ble kjørt parallelle transekter (dvs. å krysse over området i rette linjer) i hovedretning øst vest. Sporloggen fra videokartleggingen vises i figur 3. Kartleggingen ble gjennomført ved å studere sjøbunnen via en monitor i båten og på ca. halvparten av transektene ble det også gjort filmopptak at transektene. Filmopptakene gir en god dokumentasjon av bunnforholdene og HD kameraet gir også bedre bilder under dårlige forhold enn undervanns videokameraet. Båtens bevegelser i planområdet ble registrert med en håndholdt GPS (Garmin Oregon 550) som kontinuerlig logget posisjonen hvert sekund. Figur 3: Grønn linje viser undersøkt trasè. n:\512\16\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport marin miljøkartlegging_j03_ellun.docx Side 7 av 21

8 2.2 RESULTATER Bunnforholdene i planområdet varierer fra bløtbunn på de dypere partiene til fast fjell på grunnere områder. Fast fjell i form av bergvegger, rygger samt et gruntvannsområde som er merket med en stake. Sandbunn med innblanding av skjellsand er den vanligst forekommende substrattypen mellom de dypere områdene og fast fjell i det planlagte utfyllingsområdet. I sandbunnen er det varierende forekomster av stein fra små stein og oppover til større steiner og blokker. Stedvis var bunnen helt dekket av større og mindre steiner og blokker. Store deler av området domineres kvantitativt av makroalgene sukkertare Saccharina latissima og fingertare Laminaria digitata. På sandbunn dominerer sukkertaren da denne er den eneste av tarene som kan vokse på småstein og skjell. Fingertaren kommer inn der stein og fast fjell dominerer, men også her er sukkertaren dominerende art. Helt øverst i fjæra, langs den nåværende utfyllingen, dominerer grisetang Ascophyllum nodosum. Tarebeltet tar stort sett slutt der det blir dypere enn m, og videre nedover er det jevnt over lite synlig dyre- og planteliv. En karakteristisk art, som det ble observert relativt mange av på bløtbunn på de dypeste delene av planområdet, er sjøfjær Pennatula phosphorea (fig. 4). I samme område ble det også observert et individ hestestjerne Hippasteria phrygiana (fig. 4). På grunnere vann, innimellom tareforekomstene og på skjellsandbunnen, ble det observert små forekomster av kamskjell Pecten maximus, men ikke mer enn vanlig på tilsvarende egnede lokaliteter langs hele vestkysten. Basert på forekomsten av døde skall er kuskjell Arctica islandica en meget vanlig art innenfor planområdet, men det har også sammenheng med at disse skallene er meget tykke og kraftige og blir liggende svært lenge etter at dyret har dødd. Ellers kan nevnes at det ble observert vanlige arter som blåskjell, o-skjell, knivskjell Ensis sp., vanlig kråkebolle Echinus esculentus, taskekrabbe Cancer pagurus, eremittkreps (Paguridae). Et individ av den 12-armede sjøstjernearten rød solstjerne Crossaster papposus ble også observert (fig. 5). Figur 4. På de dypere arealene sør i planområdet er det bløtbunn med lite synlig liv, men det ble det påvist en god bestand av sjøfjær Pennatula phosphorea. En enslig hestestjerne Hippasteria phrygiana ble også observert her. n:\512\16\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport marin miljøkartlegging_j03_ellun.docx Side 8 av 21

9 Figur 5. Sukkertare Saccharina latissima på sandbunn med stein Foto: Fredrik Skoglund / NTNU Vitenskapsmuseet 2.3 KONKLUSJON Det er ikke påvist naturtyper med spesiell verdi i det planlagt utfyllingsområdet eller i området innenfor. Det er heller ikke påvist rødlistede eller sjeldne marine arter. Sukkertare har tidligere vært rødlistet p.g.a. sterk tilbakegang, men er nå vurdert som livskraftig. Områdets dyre- og planteliv er rikt, med stedvis gode tareforekomster og er sammenlignbart med andre områder i regionen med tilsvarende dybde- og strømforhold. Det må antas at området er et viktig oppvekstområde for flere arter som fisk etc. Området innenfor den planlagte utfyllingen har den samme karakteristikken, med større andel av tare p.g.a. substratforholdene. En svært redusert vannutskiftning vil kunne føre til tap av disse artene og dermed tap av viktige habitat og oppvekstområder for andre arter. I den foreliggende vurderingen av strømforhold er det vurdert at disse ikke vil bli vesentlig endret. Dette betyr at vannutskiftningen fortsatt vil være god i dette området og at utfyllingen ikke vil få noen betydelig konsekvens for marint liv i denne delen av området. n:\512\16\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport marin miljøkartlegging_j03_ellun.docx Side 9 av 21

10 3 Forurensning i sedimentet 3.1 BAKGRUNN Tiltak forurensede sedimenter er styrt av veiledningen TA-1979/2004. Denne undersøkelsen skal vurdere om det er behov for tiltak knyttet til eventuelt forurenset sediment som følge av utfylling. Rapporten omhandler punkt 2 i figur 6 og skal resultere i en tiltaksvurdering (punkt 3). Dette gjelder følgene forhold: Er sedimentet forurenset over grenseverdier? Vil forurensningen kunne bli transportert og spredd som følge av tiltaket? Er potensial for transport og spredning av forurensning knyttet til partikler og porevann uakseptabel stor? Er det behov for å utarbeide en tiltaksplan for utfyllingsarbeidet, og dermed ha bedre kontroll på tiltakets forurensningspotensial? n:\512\16\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport marin miljøkartlegging_j03_ellun.docx Side 10 av 21

11 Figur 6. Utdrag fra TA-1979/2004, saksgang for vedlikeholdsmudring/ utbygging 3.2 KARTLEGGING AV SEDIMENTFORURENSNING Prøvestasjonene Prøvetakingen ble utført den 13. og 14. oktober 2011 fra av Geovest Haugland AS (nå Norconsult AS) med en Van Veen grabb. Det ble tatt minimum 3 grabbhugg fra hver stasjon, som det ble tatt ut en blandprøve fra til analyse. Prøvene ble analysert av det akkrediterte laboratoriet Eurofins. Prøvestasjonene ble valgt på bakgrunn av planlagte områder for utfylling, vist på figur nedenfor. Materialet representerer de øverste cm av sedimentet. Det ble også tatt supplerende prøver under kartleggingen av naturmangfold, for analyse av kornfordeling. Kornfordelingsanalysen ble foretatt av det akkrediterte laboratoriet ALS Laboratory group. Prøven ble tatt som en blandprøve av hele utfyllingsområdet med en liten Van Veen grabb, som prøvetar de øverste 2 cm av sjøbunnen. En oversikt over prøvepunkter for kornfordelingsanalyse er vist på kart i vedlegg 1. n:\512\16\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport marin miljøkartlegging_j03_ellun.docx Side 11 av 21

12 Figur 7 Plassering av prøvestasjoner for sediment, fra boreplan for geoteknisk undersøkelse (stasjoner der det er samlet inn miljøprøver er markert med sorte symboler, med stasjonsnavn i sort tekst) Sedimentets forurensningsgrad Områdenes forurensningsgrad er beskrevet i tabellform, hvor fargehenvisninger følger tabellen nedenfor. Tabell 1 Beskrivelse av tilstandsklasser, Klif (TA-2229/2007) n:\512\16\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport marin miljøkartlegging_j03_ellun.docx Side 12 av 21

13 Tabell 2 Analyseresultater med målte konsentrasjoner av forurensningsforbindelser i sedimentprøver fra utfyllingsområdet, klassifisert etter TA-2229/2007. Kornfordelingen (se vedlegg for analyserapport fra ALS Laboratory group) viser at sedimentet består av sand i hele området, med lite finstoff (3,78 % <0,063 mm). Det er et relativt høyt innhold av organisk materiale (TOC) i prøven fra prøvestasjon 5 med 7,9 %. To av stasjonene er forurenset over tilstandsklasse III av enkelte PAH- forbindelser. n:\512\16\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport marin miljøkartlegging_j03_ellun.docx Side 13 av 21

14 Metaller PAH Konsentrasjoner av alle metaller i sedimentprøvene er målt i tilstandsklasse I. Enkeltforbindelser av PAH er målt i klasse III og IV i sedimentprøver fra prøvestasjoner 3 og 5. Resten av sedimentprøvene viste konsentrasjoner i klasse I- II. Sum-PAH er i klasse II i prøver fra stasjon 3 og 5. Tilstandsklassifisering av benzo(ghi)perylen er vist i kartutsnittet nedenfor. Figur 8 Tilstandsklassifisering av benzo(ghi)perylen i utfyllingsområdet PCB TBT Konsentrasjonen av PCB 7 i prøven fra prøvestasjon 3 er i klasse II. I resten av prøvene er PCBkonsentrasjonen under deteksjonsgrensen. Det er ikke målt konsentrasjoner av TBT over deteksjonsgrensen i noen av sedimentprøvene fra utfyllingsområdet. n:\512\16\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport marin miljøkartlegging_j03_ellun.docx Side 14 av 21

15 Behov for miljørettet risikovurdering Tiltak i sedimentet vil kreve en miljørettet risikovurdering og en påfølgende tiltaksplan for utfylling i forurenset sediment på grunn av overskridelser av enkelte PAH- forbindelser. 3.3 MILJØRETTET RISIKOVURDERING Det er knyttet potensiell risiko til spredning av forurensning fra overflatesedimentet ved utfylling i området på grunn av konsentrasjoner av enkeltforbindelser av PAH. For å beregne potensiell risiko for spredning av forurensning er det gjort beregninger av oppvirvlet materiale samt hvor mye forurensning som kan forekomme fra porevannet. Forutsetninger for beregningene er listet opp nedenfor: Massene er planlagt lagt ut fra lekter, som kommer sjøveien. Det er antatt at utfyllingsarbeidet vil foregå over et tidsrom på 6-9 måneder. I beregningene for spredning av forurenset porevann er det antatt en tiltaksperiode på 120 dager. Det er tatt utgangspunkt i at det legges ut masser innenfor arealet i figur 1 i beregningene. I planprogrammet opplyses det at fyllingen vil dekke ca. 47 daa av eksisterende sjøbunn ( m 2 ). Av dette er det et begrenset område som kan medføre uakseptabel spredning: områder som representeres av stasjon 3 og 5. Konservativt vil dette utgjøre ca. 50 % av utfyllingsområdet. Området er relativt homogent, med sandbunn med innslag av stein. Det antas at ca. 90 % av arealet kan påvirkes av utfyllingsarbeidet. Det antas videre at det maksimalt er de 10 øverste cm av sedimentet kan virvles opp under utlegging av massene. I beregningene er det antatt en sedimenttetthet på 1,6 kg/l. Konsentrasjonen av forurensning i porevannet er beregnet ut fra mengde og stedsspesifikke fordelingskoeffisienter, Kd, (TA-2231/2007). Utregningene er vist i tabell nedenfor. Spredning av forurenset porevann er sammenlignet med PNEC («predicted no effect concentration»), kronisk toksisitet for marine organismer) (TA-2803/2011). Det er beregnet hvor stort volum av resipienten som vil påvirkes i konsentrasjoner over denne grenseverdien for økologisk effekt, hver dag under tiltaket. n:\512\16\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport marin miljøkartlegging_j03_ellun.docx Side 15 av 21

16 Tabell 3 Beregnet spredning av forurensning, bundet til partikler og ved porevann for forbindelser målt over grenseverdi for klasse III etter TA-2229/ Spredning av partikkelbundet forurensning Ut fra stoffenes enkeltkonsentrasjon er det beregnet mengde av totalt oppvirvlet materiale. Dette gir et innblikk i potensiale for spredning av partikkelbundet forurensning. Beregningene i Tabell 3 viser at spredningspotensialet av de aktuelle PAH forbindelsene er svært begrenset. Spredning med partikler vil ikke føre til spredning av forurensning til mindre forurensede områder, sammenlignet med konsentrasjoner som tidligere er målt i Bolgsvaet i 2005 (Rådgivende biologer 2005). Sand vil heller ikke transporteres langt under tiltaket, men vil sedimentere raskt Spredning av forurenset porevann Miljørisikovurderingen viser at det kan forventes en spredning av enkeltforbindelser av PAH som føler til overskridelser av PNEC i et volum på maksimalt 2 m 3 hver dag under tiltaksperioden (av benzo(a)antracen) Spredning av nitrogenforbindelse og partikler fra utlegging av sprengsteinsmasser Det skal legges ut ca m 3 sprengstein i utfyllingsområdet. Dette vil tilsvare ca m 3 utsprengt masse (forutsatt at volumet øker med ca. 40 % fra volumet i fast fjell). Ved utlegging av sprengsteinsmasser vil det være utslipp av partikler og sprengstoffrester fra massene. Det kan forventes en tilførsel av kg nitrogen per 1000 m 3 utsprengt masse (Hindar og Roseth, 2003). Uomsatt sprengstoff inneholder ca. 50 % ammoniumforbindelser og 50 % nitratforbindelser. Toksisiteten av NHx (NH 3 /NH 4 + ) vil være avhengig av ph-verdien i vannet. Ved normal ph i sjø (ca. 8-8,5) vil det meste av NHx foreligge som ammonium, NH 4 +. Ved høyere phverdier derimot, vil en større andel av NHx finnes som ammoniakk, NH 3. Ved anvendelse av sprøytebetong i tunneldrift kan avrenningen bli svært basisk og føre til dannelse av ammoniakk (Hindar og Roseth, 2003). Ammoniakk er akutt toksisk i lave konsentrasjoner for fisk. For vannlevende organismer er det satt en PNEC-verdi for ammoniakk på 0,4 µg/l. Alabaster og Loyd (1982) anbefaler å unngå ammoniakk-konsentrasjoner over 25 µg/l. Nitratforbindelser har ikke direkte toksisk effekt, men kan føre til overgjødsling av vannmassene. Dette kan gi økt algevekst og forstyrre likevekten mellom ulike organismer i vannet. Tilstandsklassene med hensyn nitrat-nitrogen er gitt i veiledning for klassifisering av miljøtilstand i henhold til Vannforskriften (Veiledning 01:2009). I marine miljøer er nitrogen ofte vekstbegrensende og tilførsel av nitrat kan føre til eutrofiering (Bækken, 1998). n:\512\16\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport marin miljøkartlegging_j03_ellun.docx Side 16 av 21

17 Deponering av m 3 utsprengt masse tilsvarer en tilførsel på mellom 6 og 18 tonn nitrogen fordelt på 5 uker. Ved ph 8,2 og temperatur 20 C vil ca. 3,6 % av ammoniumnitrogen være tilstede som ammoniakk. Det tilsvarer et utslipp av kg ammoniakknitrogen gjennom perioden. Ved en tiltaksperiode på 120 dager tilsvarer dette 0,9 2,7 kg ammoniakknitrogen hver dag. Området utenfor Vikanholmen vest ble undersøkt i resipientundersøkelsen for Bolgsvaet i 2005 (Rådgivende biologer 2005). Konsentrasjoner av nitrogenforbindelser lå i Klifs tilstandsklasse god til meget god i perioden da denne undersøkelsen pågikk. Vikanholmen vest ligger forholdsvis skjermet for ferskvannstilførselen til vassdragsområdet den er en del av, og mesteparten av fortynningen av tilførte nitrogenforbindelser må kanskje skje som følge av vannutskiftning. For å oppnå en konsentrasjon av ammoniakknitrogen under 25 µg/l ved fortynning fra vannutskiftning, kreves en utskiftning av ca m 3 vann hvert døgn. Oppholdstiden for bunnvann i vannforekomsten Markussundet er kort (dager) (Vann-nett). Det tyder på god vannutskiftning og er med på å bidra til fortynning av konsentrasjonen av ammoniakk og andre nitrogenforbindelser. Påvirkningen av nitrogenforbindelser vil også være avhengig i forhold til tidspunkt for gjennomføring, da risiko for oppblomstring er lavere i vinterhalvåret. Skadepotensialet fra partikler fra sprengning antas å være høyere enn fra naturlige partikler fordi de er skarpere. Mengden partikler dannet vil avhenge av sprengningsmetoden og berggrunnen. Direkte fra boring av ladehull antas dannelse av en partikkelmengde tilsvarende ca. 1 % av total masse. Noen partikler vil bli liggende igjen, og noe vil være knyttet til sprengsteinen (Bækken og Dale 2011). Det har blitt målt konsentrasjoner mellom 0,3 og 6 mg SS/L i utløpet av Vangsvatnet under en utfylling (Bjerknes og Aasnes 1990). Disse konsentrasjonene er langt under anbefalte verdier for beskyttelse av fisk (Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk 2009). Nært utfyllingen vil konsentrasjonen derimot være høyere Konklusjon På grunn av det begrensede potensialet til spredning av forurensning ved utfylling vurderes det ikke som nødvendig med spesielle tiltak i forhold til forurenset sediment under utlegging av masser. Det er ikke registrerte eller kartlagte biologiske verdier i området. Det er heller ikke risiko for forurensningsspredning til mindre forurensede områder. De grove massene i området vil raskt sedimentere like utenfor utfyllingsområdet. Tidligere undersøkelser har vist at det er høyere konsentrasjoner av forurensning i tilgrensende områder. Det er viktig å poengtere at anbefalingen gjøres på grunnlag av utfylling. Ved behov for graving/ mudring/ peling må sedimentet dypere ned analyseres, og det må eventuelt utarbeides egen tiltaksplan. På grunn av god vannutskiftning i området vil det trolig ikke bli negative konsekvenser av tilførsel av nitrogenforbindelser i tiltaksperioden. Dette er også avhengig av tidspunkt for gjennomføring av tiltaket. Partikkelspredning forventes å gi lokale effekter for marine organismer. n:\512\16\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport marin miljøkartlegging_j03_ellun.docx Side 17 av 21

18 4 Vurdering og anbefalinger Naturtypekartleggingen har vist at området har et naturlig og rikt plante- og dyreliv, men det er ikke registrert naturtyper eller rødlistearter som krever spesielle vern eller tiltak. Der bør tas hensyn til miljøet i området nord for utfyllingen, ved friluftsområdet Barnebasen. Vurdering av strømforholdene viser at disse ikke vil endres betydelig og det antas derfor at det ikke er behov for tiltak for å sikre et godt naturmiljø i dette området. Miljørisikovurderingen viser at den potensielle spredningen av forurensning fra sedimentet under utfylling ikke utgjør en uakseptabel risiko for miljøet. Det er gjort en overordnet vurdering av spredning av partikler og nitrogenforbindelser fra massene som skal brukes til utfyllingen. Resipienten er klassifisert som god- meget god mht. nitrogenforbindelser. Tilførselen av nitrogenforbindelser vil sannsynligvis ikke føre til negative effekter for resipienten. Partikkelspredningen kan forventes å kunne gi helt lokale effekter. n:\512\16\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport marin miljøkartlegging_j03_ellun.docx Side 18 av 21

19 5 Referanser Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet (2009). Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Klif (2003). Veileder for håndtering av forurenset sediment (TA 1979/2003). Klif (2008). Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sediment. TA 2229/2007 Klif (2011). Risikovurdering av forurenset sediment (TA-2802/2011). Klif (2011). Bakgrunnsdokument til veiledere for risikovurdering (TA-2803/2011) Karttjenesten Vann-nett Rådgivende biologer (2005). Miljøundersøkelser i sjøområdene. Beskrivelse av resipienten Bolgsvaet, avløpsdisponering og miljøtilstand Alabaster og Loyd (1982). Water quality criteria for freshwater fish. 2nd ed. Butterworths, London. Hindar, Atle og Roseth, Roger, (2003) E-18 gjennom sulfidberggrunn i Agder; anbefaling om avbøtende tiltak for å hindre sur avrenning og annen belastning av resipienter, NIVA-rapport Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet (2009). Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Bækken, Torleif og Dale, Trine, (2011) Miljørisikovurdering ved dumping av sprengstein fra vegtunnel i Vangsvatnet ved Voss. NOTAT Bækken, Torleif, (1998) Avrenning av nitrogen fra tunnelmasse, NIVA-rapport Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk. Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg. Teknisk rapport 09, august n:\512\16\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport marin miljøkartlegging_j03_ellun.docx Side 19 av 21

20 6 Vedlegg: VEDLEGG 1: BESKRIVELSE AV SEDIMENTET GPS- koordinater for prøver til analyse av forurensningsstoffer (UTM/EUREF 89 NN1954) Prøvenavn X Y Prøver til analyse av kornfordeling, GPS- koordinater og beskrivelse WP GPS - koordinater Beskrivelse 042 N , E Sand / Skjellsand 043 N , E Sand / Skjellsand 044 N , E Sand / Skjellsand 045 N , E Sand / Skjellsand 046 N , E Sand / Skjellsand n:\512\16\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport marin miljøkartlegging_j03_ellun.docx Side 20 av 21

21 Plassering av prøvepunkter for kornfordelingsanalyser VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER Analyserapporter fra Eurofins og ALS Laboratory group. n:\512\16\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport marin miljøkartlegging_j03_ellun.docx Side 21 av 21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33 Rapport Side 1 (2) N YNM9HG3ZMO Norconsult Prosjekt Vikanholmen Vestbase Gunn Lise Haugestøl Bestnr Registrert Vestfjordsgt. 4 Utstedt N-1338 Sandvika Norge Analyse av faststoff Deres prøvenavn Vikanholmen 1 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Enhet Metode Utført Sign Kornfordeling* se vedl. 1 1 MORO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Monia Ronningen :59:46 Client Service monia.ronningen@alsglobal.com

34 Rapport Side 2 (2) N YNM9HG3ZMO * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. Metodespesifikasjon 1 Kornfordeling fullstendig siktekurve Metode: Våt/tørr sikting 16mm-63µm Sedimentering 63µm-0,5µm ( Sedimentation analysis according to Andreasen ) Siktefraksjoner: 2mm -1mm -0,50mm - 0,25mm - 0,125mm og 0,063mm Finfraksjoner: 63µm- 32µm -16µm - 8µm - 4µm og 2µm Note: Se vedlegg MORO Godkjenner Monia Ronningen Underleverandør 1 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, Ceska Lipa V Raji 906, Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS Web: Dokumentet er godkjent Monia Ronningen PB 643 Skøyen E-post: info.on@alsglobal.com og digitalt signert av :59:46 N-0214 Oslo Norway Tel: Fax: Client Service monia.ronningen@alsglobal.com

35 ALS Czech Republic, s.r.o., Laboratory Česká Lípa Bendlova 1687/7, CZ Česká Lípa, Czech Republic Annex No. 1 to the Test Report No.: PR Sample label: R E S U L T S O F G R A I N S I Z E A N A L Y S I S N Lab. ID: 033 Total weight of sample: [g] FW < mm [g] 2.39 FW mm [g] FW mm [g] FW mm [g] 9.77 FW mm [g] 7.07 FW mm [g] 7.09 FW > mm [g] 8.20 q < 0,002 mm [%] 0.15 q mm [%] 0.23 q mm [%] 0.43 q mm [%] 0.86 q mm [%] 1.03 q mm [%] 1.09 q mm [%] q mm [%] q mm [%] q mm [%] q mm [%] q > mm [%] Q < 0,002 mm [%] 0.15 Q < mm [%] 0.37 Q < mm [%] 0.81 Q < mm [%] 1.66 Q < mm [%] 2.70 Q < mm [%] 3.78 Q < mm [%] Q < mm [%] Q < mm [%] Q < mm [%] Q < mm [%] FW - fraction weight, q -fraction percentage part, Q - fraction cumulative part. Test method specification: CZ_SOP_D06_07_120 Grain size analysis using the wet sieve analysis using laser diffraction (fraction from 2 µm to 63 mm). Fractions > 2 mm, 1-2 mm, mm, mm, mm and mm were determined by wet sieving method, other fractions were determined from the fraction "<0.063 mm" by laser particle size analyzer using liquid dispersion mode. DUPL= duplicite analyse. Test specification, deviations, additions to or exclusions from the test specification: Page: 1 / 2