Utredning av produksjon og distribusjon av mat innen omsorgstjenestene i Rauma kommune

Transkript

1 Utredning av produksjon og distribusjon av mat innen omsorgstjenestene i Rauma kommune Spesifikk del Rapport fra RO ultimo oktober 2014 RO Værnesgata 17, 7503 Stjørdal Sentralbord:

2 Innhold 1 Oppdraget Forslag til produksjon og distribusjon av mat til omsorgs-tjenestenes brukere Hvor bør det nye produksjonskjøkkenet lokaliseres? Kolonialvarer Mål med mattilbudet Den framtidige hovedproduksjonsmetoden skal være kok-kjøl Mat til hjemmeboende: En tildelt tjeneste Mattilbudet til ulike grupper hjemmeboende Rauma kommunes leveringsadresser fra Nærmere om distribusjon til hjemmeboende i gruppe 2 og Produksjonsvolum Særlige vurderingspunkter for det skisserte opplegget Særlige konsekvenser for planarbeidet av det nye Helsehuset Stipulering av produksjonskostnadene Produksjonsvolum og kostnader per produsert enhet Kostdøgn som enhet Råvarekostnader kostøre Produktivitet lønnskostnader Transportkostnader Kommunale avgifter, FDV-kostnader etc Emballasje Oppsummering - kostnader per produsert enhet Produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestene i Rauma. Spesifikk del. Rapport fra RO oktober

3 1 Oppdraget RO (Ressurssenter for omstilling i kommunene) har fått i oppdrag å foreslå løsning for Rauma kommunes framtidige produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestenes brukere samt å stipulere driftsutgiftene ved den foreslåtte løsningen. Oppdraget blir løst ved å utarbeide to rapporter: en generell rapport som bl.a. klargjør en del nøkkelbegreper, oppsummerer andre kommuners løsninger og erfaringer, samt beregner arealbehovet for et nytt produksjonskjøkken. Den generelle rapporten er utarbeidet og oversendt oppdragsgiver. Foreliggende rapport består av to deler: i del en foreslås en løsning for produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestenes brukere i Rauma. I del to beregnes produksjonskostnadene ved den foreslåtte løsningen. Når forslag til løsninger skal skisseres og framtidige driftskostnader stipuleres, må vi velge forutsetninger som løsningene og estimatene bygger på. Det understrekes at de ulike forutsetningene som vi legger til grunn for utredningen ikke må forstås hverken som vedtak eller forslag som forplikter. For å sikre at de forutsetningene som våre forslag og beregninger bygger på er relevante for Rauma kommune, er de drøftet med ROs kontaktperson i Rauma som er assisterende rådmann Perry Ulvestad. Arbeidet er utført av Lars Nygård og Camilla Sandvik Børve ved RO og er kvalitetssikret av daglig leder Gunnar Roten, AIVO Norge A/S. 2 Forslag til produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestenes brukere 2-1 Hvor bør det nye produksjonskjøkkenet lokaliseres? Av den generelle rapporten framgår det at lokalisering av et produksjonskjøkken bør avgjøres ut fra tomtens egnethet og muligheten for en kostnadseffektiv kjørerute til alle aktuelle leveringsadresser. Slik RO vurderer situasjonen, har Rauma to alternative lokaliseringer: Det første alternativet er gjenbruk av dagens produksjonskjøkken ved Rauma sykehjem i Isfjorden. Slik kjøkkenet i dag framstår, må det bygges om og rustes opp. Som eksempler kan nevnes at kjøkkenet mangler lagerkapasitet for ferdigproduserte varer og at lagerrommene ved varemottaket bør øke i areal samtidig som atkomsten til lagerrommene bør forenkles. Produksjonskjøkkenet ved Rauma sykehjem produserer middag til 60 beboere ved dette sykehjemmet og til 30 beboere ved Åndalsnes sykehjem. Institusjonen ble bygd på 1970-tallet, men produksjonskjøkkenet ble renovert i Det er to leveringer til Åndalsnes sykehjem per uke. I helgene er bemanningen en kokk og en assistent. De som arbeider på kjøkkenet er med og serverer i pleieavdelingene. Det nåværende nedkjølingsutstyret har en kapasitet på 200 kilo til 4 grader i løpet av 2 timer. Dette vurderes som tilstrekkelig for dagens volum. Produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestene i Rauma. Spesifikk del. Rapport fra RO oktober

4 Produksjonskjøkkenet har et svalrom på vel 10 m 2 til pakking av ferdigproduserte varer og kjølerom på ca. 7 m 2 for lager av ferdigproduserte middager. Vurderingen er at disse arealene i hovedsak er tilstrekkelige ved ordinære volum, men at de er utilstrekkelige når det produseres ekstra, for eksempel i forbindelse med høytider. Kjøkkenet er på ca. 66 m 2 med kjølerom for oppbevaring av råvarer som nyttes i produksjonen og lager for tørrvarer. Det er i tillegg et koldtkjøkken på vel 16 m 2 og arealer for oppvask. Kjøkkensjefen har driftskontor vegg i vegg med kjøkkenet. Toalett og garderobe er felles med sykehjemmet. Atkomsten til kjøkkenet med lastebil vurderes som god, men mottak og uttak av varer skjer på bakkeplan uten rampe. Atkomst fra bakkeplan og til varelagrene vurderes som noe tungvint. (Beskrivelsen er ikke fullstendig.) I den grad eventuelle besparelser i investeringskostnader skal tillegges vekt, bør gjenbruk av dagens produksjonskjøkken vurderes. I den forbindelse anbefaler RO at det foretas en tilstandsvurdering av bygget for å avdekke eventuelle "skjulte" behov for utbedringer. Det bør også utarbeides et nytt romprogram slik at investeringskostnadene for opprusting av kjøkkenet kan stipuleres for slik å få et grunnlag for å vurdere eventuelle gevinster ved gjenbruk sammenlignet med nybygging. RO har ikke vurdert om og eventuelt i hvilken grad gjenbruk av produksjonskjøkkenet forringer muligheten for hensiktsmessig framtidig bruk av øvrige lokaler ved nåværende Rauma sykehjem. Hvis gjenbruk ikke er hensiktsmessig, bør produksjonskjøkkenet lokaliseres på Åndalsnes, enten i eller i umiddelbar tilknytning til det nye Helsehuset eller på annen, egnet tomt på Åndalsnes. Vi legger til grunn at Rauma kommune fra og med bare vil ha en institusjon (det nye Helsehuset). Da ligger det en liten gevinst i å planlegge lokalisering av produksjonskjøkkenet i eller i umiddelbar nærhet av det nye Helsehuset. Gevinsten ligger i at kommunen i så fall kan unngå transport mellom annen tomt på Åndalsnes og det nye Helsehuset. Med "umiddelbar nærhet" menes at ansatte i Helsehusets ulike avdelinger kan hente varer fra mottaksrommet og trille vogner med varer til sine respektive arbeidssteder i huset (det vil si pleieavdelinger, kantine og dagsenter). I forhold til våre forslag til leveringsadresser ellers i kommunen vurderes gjenbruk i Isfjorden eller lokalisering av nytt produksjonskjøkken i eller ved det nye Helsehuset å gi like muligheter til å planlegge en kostnadseffektiv kjørerute. 2-2 Kolonialvarer I den generelle rapporten beskrives vurderingsgrunnlaget for produksjonskjøkkenets eventuelle ansvar for å bestille og distribuere kolonialvarer til institusjon og omsorgsboliger med postkjøkken. I vårt videre planarbeid lar vi spørsmålet stå åpent. Hvis Rauma kommune konkluderer med at produksjonskjøkkenet skal distribuere kolonialvarer, må arealene til lagerkapasitet, mottaksrom og lastebil ta høyde for denne funksjonen. Produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestene i Rauma. Spesifikk del. Rapport fra RO oktober

5 2-3 Mål med mattilbudet Sentrale mål med det kommunale mattilbudet er selvforklarende og har med helse, ernæring og trivsel å gjøre. I tillegg har mattilbudet til hjemmeboende som mål å styrke hjemmetjenestenes evne til å gi et faglig forsvarlig tilbud til hjelpetrengende i deres egne hjem. I følge kommunens strategiske dokumenter er det i dag en tendens til at hjelpetrengende i Rauma blir en del av køen for å få tildelt institusjonsplass, uten at behovet for heldøgns omsorg i institusjon fullt ut er til stede. Et sentralt mål for utviklingsarbeidet i Rauma er derfor å øke hjemmetjenestenes evne til å gi et faglig forsvarlig og trygt tilbud til hjemmeboende for slik å dempe presset på institusjonsomsorgen. Å tilby middag til hjemmeboende er ett av tiltakene for å nå dette målet. 2-4 Den framtidige hovedproduksjonsmetoden skal være kok-kjøl Vi foreslår at Rauma kommunes framtidige produksjonskjøkken skal tilrettelegges for hovedproduksjonsmetoden kok-kjøl (se den generelle rapporten for en beskrivelse av de to hovedproduksjonsmetodene kok-kjøl og kok-server). Begrunnelsen for dette er at når Rauma kommune må investere i renovert eller nytt produksjonskjøkken, bør kommunens investeringer legge til rette for et produksjonsopplegg som øker mulighetene for reduserte produksjonskostnader. Dessuten har dagens produksjonskjøkken noe erfaring med å produsere for lager etter produksjonsmetoden kokkjøl Mat til hjemmeboende: En tildelt tjeneste Ut fra målet med matombringing legger vi til grunn at mat til hjemmeboende skal være en tildelt tjeneste som tildeles i samsvar med forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. Dersom etterspørselen etter distribusjon av middagsmat til hjemmeboende en gang i framtiden eventuelt blir så stor at tilbudet kan eller bør tildeles som et sørvis-tilbud, kan spørsmålet om tjenesten skal være en tildelt tjeneste vurderes på nytt. 2-6 Mattilbudet til ulike grupper hjemmeboende Beboerne på institusjon skal serveres middag hver dag. Brukere av dagsenteret skal ha middagsmat de dager de er på dagsenteret. Hjemmeboende kan deles inn i tre grupper. 1 Uten å detaljere beskrivelsen av dagens produksjonskjøkkens erfaring med produksjonsmetoden kok-kjøl, er det i hovedsak til nåværende Åndalsnes sykehjem at middagsmaten produseres for lager og distribueres kald med 2 leveringer per uke. Produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestene i Rauma. Spesifikk del. Rapport fra RO oktober

6 Gruppe 1 er hjemmeboende i omsorgsboliger med fast, heldøgns bemanning. Vi legger til grunn at disse beboerne vil bli servert måltider i regi av omsorgstjenestene og at de skal ha middagsmat levert fra produksjonskjøkkenet. Vi legger videre til grunn at Rauma kommune fra vil tilby omsorgsboliger med fast, heldøgns bemanning to steder: det er (ombygde) Voll omsorgsboliger i Måndalen (16 boenheter) og det framtidig ombygde, men nåværende Åndalsnes sykehjem (30 boenheter). Begge disse omsorgsboligkompleksene foreslår vi som egne leveringsadresser med fullverdige postkjøkken og mottaksrom 2. Ved en slik endring blir funksjonene som ivaretas av mottakskjøkkenet ved dagens Åndalsnes sykehjem overflødige. Mottakskjøkkenet kan derfor avvikles. Hjemmeboende i gruppe 2 er beboere i omsorgsboliger uten fast bemanning. Slike omsorgsboliger har Rauma kommune mange av, og de er spredt geografisk over hele kommunen. Ved behov skal de som bor her få hjelp til matlaging og eventuelt hjelp til å spise fra hjemmetjenestene. Også personer tilhørende denne gruppen kan etter en behovsvurdering bli tildelt matombringing. Ingen av omsorgsboligene i denne gruppen foreslås å bli egne leveringsadresser, og ingen av disse boligene foreslås planlagt med egne postkjøkken. Gruppe 3 er hjemmeboende som bor i sine egne, opprinnelige boliger. Også disse bor spredt over hele kommunen. Ved behov vil også denne gruppen bli tildelt matombringing og får nødvendig bistand fra hjemmetjenestene. 2-7 Rauma kommunes leveringsadresser fra RO foreslår at det nye Helsehuset blir en leveringsadresse med ett mottaksrom hvor mat leveres til og hentes fra følgende enheter: de ulike pleieavdelingene i Helsehuset, dagsenter og kantine. 3 Vi legger til grunn at alle enhetene har fullverdige postkjøkken og at mottaksrommet har kjøling. Det framtidig ombygde Åndalsnes sykehjem blir en egen leveringsadresse med eget mottaksrom med kjøling. RO tar ikke stilling til hvor mange avdelinger disse 30 beboerne med fast bemanning organisatorisk skal deles inn i. Åndalsnes sykehjem sto ferdig 2002 der RO legger til grunn at sykehjemmet avhjemles som sykehjem. Sykehjemmet har eget mottakskjøkken som delvis slutt-tilbereder middagen som kommer fra produksjonskjøkkenet før middagen leveres pleieavdelingene, og som delvis produserer middag til enkelte pasienter (som eksempelvis trenger diettmat). Postkjøkkenene mangler kombidampere og har minimumsløsninger for kjøleskap og oppvaskmaskin. Åndalsnes sykehjem vurderes å ha god atkomst for lastebil med hensiktsmessig 2 Begreper som leveringsadresse, fullverdig postkjøkken og andre begreper er definert i den generelle rapporten. 3 Andre plandokumenter legger til grunn at det nye Helsehuset skal ha 90 sykehjemsplasser. Hvis disse 90 organisatorisk deles inn i ni (pleie)avdelinger (poster/arbeidslag) blir det til sammen 11 enheter som skal benytte mottaksrommet i det nye Helsehuset: 9 pleieavdelinger, ett dagsenter og en kantine. Produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestene i Rauma. Spesifikk del. Rapport fra RO oktober

7 rampe Det er heis til underetasjen der det er et tørrlager på ca. 16 m 2 og et kjølelager på ca. 12 m 2. I underetasjen finnes også bl.a. 2 store fryseskap. (Beskrivelsen er ikke fullstendig.) Middagsmaten til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 som geografisk sokner til Åndalsnes kan leveres mottaksrommet enten i det nye Helsehuset eller i det framtidig ombygde Åndalsnes sykehjem 4. De som bor i Voll omsorgsboliger vil tilhøre hjemmeboende i gruppe 1. Vi foreslår at Voll omsorgsboliger vil bli en leveringsadresse med eget mottaksrom. De 16 beboerne med den faste heldøgns bemanningen blir inndelt i 2 avdelinger. Mat til disse to avdelingene pluss mat til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 som geografisk sokner til Måndalen-området, vil bli levert i dette mottaksrommet. Voll omsorgssenter produserer i dag middag til de beboerne i aldershjemmet fra et produksjonskjøkken tilrettelagt for kok-server. I tillegg er det omsorgsboliger i nærheten hvor de som ønsker det kan komme til omsorgssenteret og få servert måltider. Fra Voll omsorgssenter leveres også varm middagsmat til ca hjemmeboende. Voll har kjøle- og fryserom, hvert på 6-7 m 2, og et tørrlager på ca. 10 m 2. Atkomst for større bil vurderes som god, med egen rampe for varemottak og vareuttak. Når det nye produksjonskjøkkenet er i funksjon, forutsetter vi at dagens produksjonskjøkken ved Voll avvikles, men at kjøle- og fryserom samt tørrlager kan benyttes som mottaksrom for denne leveringsadressen. (Beskrivelsen er ikke fullstendig.) Også hjemmeboende i Isfjorden-området og Åfarnes-området med behov for matombringing skal tildeles denne tjenesten. Det forutsettes derfor at det etableres to egne mottaksrom for mat til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 som geografisk sokner til Isfjorden og Åfarnes. Hvis det konkluderes med gjenbruk av produksjonskjøkkenet ved nåværende Rauma sykehjem, anbefaler RO at mottaksrommet for mat til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 som geografisk sokner til Isfjorden lokaliseres i eller i umiddelbar nærhet av dette produksjonskjøkkenet. Dersom det konkluderes med at det skal bygges nytt produksjonskjøkken på Åndalsnes, kan mottaksrommet i Isfjorden eksempelvis lokaliseres i Seniorhuset (tidligere Isfjorden aldershjem). Hvor mottaksrommet for hjemmeboende i gruppe 2 og 3 som bor i Åfarnesområdet skal lokaliseres, er ikke konkret vurdert. 2-8 Nærmere om distribusjon til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 RO foreslår altså til sammen fem leveringsadresser: Det nye Helsehuset på Åndalsnes, de framtidige omsorgsboligene i nåværende Åndalsnes sykehjem, Voll omsorgsboliger, samt en leveringsadresse (med mottaksrom) i Isfjorden-området og en i Åfarnes-området. Geografisk sett, er det store avstander i Rauma kommune. Når distribusjonen til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 skal planlegges, er det viktig å planlegge distribusjonen på en slik måte at en oppnår en så kort kjørerute som mulig det vil si at en unngår unødvendig tom- 4 Hvis kommunen velger at mat til hjemmeboende i Åndalsnes-området i gruppe 2 og 3 skal leveres til mottaksrommet i det nye Helsehuset blir det totalt 12 «enheter» som skal benytte dette mottaksrommet: det er de 11 redegjort for i fotnote 3, pluss mat til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 som geografisk sokner til Åndalsnes. Produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestene i Rauma. Spesifikk del. Rapport fra RO oktober

8 kjøring. Av hvem eller hvordan distribusjonen av middagsmaten til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 skal utføres, er ikke vurdert av RO. Når det foreslås egne leveringsadresser (mottaksrom) på Åfarnes og i Isfjorden 5, er forslaget særlig begrunnet ut fra to målsettinger: For det første at kommunen skal ha mulighet til å organisere distribusjon av mat til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 på en fleksibel måte, det vil si at kommunen kan organisere distribusjonen ut fra de muligheter som finnes lokalt 6. For det andre å sørge for at den lokale distribusjonen kan skje uten unødig kjøring mellom mottaksrom og mottakerne av maten. I praksis vil transportøren ta med middagsmat fra produksjonskjøkkenet både til institusjonen og til alle tre gruppene av hjemmeboende lokalisert på Åndalsnes. Leveransene til gruppe 1 må være merket det aktuelle postkjøkkenet, mens leveransene til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 vil være pakket i individuelle enkeltporsjoner 7. Tilsvarende ordning foreslås ved Voll omsorgssenter. Gjennom denne ordningen vil den eller de som skal bringe ut middagsmaten til enkeltpersonene i gruppe 2 og 3 tilhørende henholdsvis Åndalsnes- og Voll-områdene, hente middagsporsjonene på det lokale mottaksrommet. Ved at mat til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 hentes fra fire lokale mottaksrom geografisk spredt på fire ulike steder i hele kommunen, vil lokale distributører kunne legge opp en kostnadseffektiv kjørerute ut fra det faktum at maten er tilgjengelig og kan hentes lokalt 8. På Åndalsnes og Voll vil det måtte etableres mottaksrom til institusjonsbeboere og hjemmeboende i gruppe 1. Det er da fornuftig logistikk at distributøren som leverer middagsmaten fra produksjonskjøkkenet også tar med seg maten til gruppe 2 og 3 på samme leveranse. Alternativet til å etablere lokale mottaksrom i Isfjorden og Åfarnes, er at middagsmaten til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 hentes direkte fra produksjonskjøkkenet. Hvis eksempelvis den eller de som skal levere middagsmaten til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 i Åfarnes-området, selv bor i dette området og produksjonskjøkkenet ligger i Isfjorden eller på Åndalsnes, vil vedkommende få mye unødvendig tom-kjøring til og fra produksjonskjøkkenet. 5 De øvrige geografiske områdene i kommunen, er dekket med leveringsadressene henholdsvis i Måndalen og på Åndalsnes 6 Som eksempel kan nevnes at frivillige, eksempelvis pensjonister som kan, eller i enkelte sammenhenger også kanskje ønsker å ta del i distribusjonen lokalt. Skal en slik ordning fungere, slik at maten til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 blir levert til riktig person, må eksempelvis merkingen av emballasjen som leveres fra produksjonskjøkkenet være tydelig. Dette er igjen et eksempel på hvor avgjørende det er at aktuelle aktører lokalt utarbeider rutiner for hvordan de skal samarbeide. 7 I praksis vil middagen som skal brukes av postkjøkken ofte leveres i bulk det vil si at mat til flere som skal spise ved samme postkjøkken fraktes og leveres i samme emballasje. Middagen til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 vil være pakket i enkeltporsjoner. Hvis det viser seg hensiktsmessig at flere middagsporsjoner til samme person tilhørende gruppe 2 eller 3 fraktes som en "pakke", lar dette seg gjøre. Dette er imidlertid praktiske tilpasninger som må utprøves og avtales lokalt. 8 Hvis en etablerer to leveringsadresser også for hjemmeboende i gruppe 2 og 3 på Åndalsnes (ett i det nye Helsehuset og ett i det ombygde Åndalsnes sykehjem) vil det bli fem mottaksrom totalt i kommunen men fremdeles på fire geografisk ulike steder. Produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestene i Rauma. Spesifikk del. Rapport fra RO oktober

9 Uten lokale mottaksrom og med produksjonskjøkkenet lokalisert på Åndalsnes, vil det særlig for Åfarnes-området, men også for Isfjorden-området, bli så mye unødig kjøring til og fra produksjonskjøkkenet at muligheten for å engasjere distributører som bor lokalt, i praksis bli begrenset. I så fall kan et alternativ være at personell i hjemmetjenestene kjører innom produksjonskjøkkenet og tar med seg middagsporsjoner til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 på veien ut til sine omsorgs-oppdrag. Når de detaljerte ordningene for å levere mat til enkeltpersonene i gruppe 2 og 3 skal utformes, er det vesentlig å legge følgende forståelse til grunn: For å hente ut gevinstene i reduserte driftskostnader og/eller økt fleksibilitet ved produksjonsmetoden kok-kjøl der middagsmaten distribueres kald, er samtidigheten i tid mellom produksjon og servering brutt (jf. kapittel 3 i den generelle rapporten). Å finne fram til en effektiv og fleksibel måte å distribuere maten på er da en logistisk utfordring som kan og bør detaljeres uavhengig av omsorgstjenestenes organisering og måte å arbeide på. Omsorgstjenestenes personell skal kunne forutsette at maten er tilgjengelig og kan hentes klar til slutt-tilberedning i trillevogner fra det lokale mottaksrommet for institusjonsbeboere og hjemmeboende i gruppe 1, eller fra enkeltbrukernes kjøleskap for hjemmeboende i gruppe 2 og Produksjonsvolum Fra og med legger vi følgende til grunn: Det nye Helsehuset på Åndalsnes skal ha 90 sykehjemsplasser, det framtidig ombygde Åndalsnes sykehjem 30 omsorgsboliger for gruppe 1 mens Voll skal ha 16 omsorgsboliger for gruppe 1 til sammen 136 sykehjemsplasser og hjemmeboende i gruppe 1. Omsorgstjenestene skal servere middag for alle disse hver dag noe som tilsvarer 952 middager per uke. I tillegg er det et mål at dagsenteret i det nye Helsehuset skal kunne ta i mot 24 brukere per dag og at senteret planlegges å gi et tilbud på ukens fem yrkesdager. Brukere av dagsenteret skal serveres middag de dagene de er på senteret. Middagsmaten til dagsenteret beregnes derfor å tilsvare 120 middager per uke. Så langt i planarbeidet legger vi opp til at kantina i det nye Helsehuset skal kunne servere varm (middags)mat. Hvis kantina skal servere enkle retter, kan maten kjøpes fra industrien, eventuelt kan det velges andre løsninger. Hvis kantina skal selge mer sammensatte retter (eksempelvis kjøtt- eller fiskekaker med poteter, saus og tilbehør) kan det være aktuelt at maten leveres fra produksjonskjøkkenet. Volumet på det som produksjonskjøkkenet eventuelt skal levere til kantina kan ikke stipuleres per dato. Ut fra svært usikkert skjønn legger vi til grunn at produksjonskjøkkenet skal levere ca. 100 middager til kantina per uke. Stor usikkerhet er også knyttet til antall hjemmeboende i gruppe 2 og 3 som vil bli tildelt matombringing. En begrensende faktor er at tjenesten ikke skal være en sørvis-tjeneste Produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestene i Rauma. Spesifikk del. Rapport fra RO oktober

10 tilgjengelig for alle, men skal tildeles gjennom enkeltvedtak etter en individuell behovsvurdering. På den andre siden kan tjenesten bli ganske populær blant hjemmeboende, noe som selvsagt også er avhengig av hva brukeren må betale per middagsporsjon. Selv om middagsombringing også kan tildeles yngre personer, kan behovet ofte beregnes i forhold til den eldre befolkningen. Ut fra den eldste aldersgruppens utvikling de nærmeste åra i Rauma, kan behovet for middagsombringing estimert ut fra den eldste aldersgruppen antas å være relativt stabilt for perioden Ut fra svært usikkert skjønn legger vi til grunn at ca. 60 hjemmeboende i gruppe 2 og 3 blir tildelt matombringing og at disse 60 vil ha middag alle ukens dager 10. I så fall tilsvarer middager til hjemmeboende i gruppe 2 og 3, 420 middager per uke. Oppsummert har vi lagt til grunn følgende: Institusjonsbeboere og hjemmeboende i gruppe 1 : 952 middager per uke Dagsenteret : 120 middager per uke Kantine : 100 middager per uke Hjemmeboende i gruppe 2 og 3 : 420 middager per uke Til sammen : 1592 middager per uke Dette antallet forhøyer vi til 1700 middager. Dette betyr at når vi skal beregne produksjonskostnadene, tar vi utgangspunkt i at produksjonskjøkkenet i gjennomsnitt skal produsere 1700 middager per uke. Samtidig understreker vi usikkerheten knyttet til dette anslaget. Når det ombygde eller nybygde produksjonskjøkkenet skal detaljplanlegges, bør en prøve å komme fram til en fleksibel planløsning der produksjonen kan økes hvis det eventuelt blir behov for det. En fleksibel planløsning kan oppnås gjennom to forhold: For det første ved at arealene som tegnes inn ikke er basert på absolutte minimumsløsninger. Selv om investeringskostnadene kan krympes ved å gå for arealmessige minimumsløsninger, kan dette både redusere muligheten for å planlegge effektive arbeidsoperasjoner i det daglige, og ikke minst reduseres muligheten for fleksibelt å øke produksjonsvolumet dersom det skulle bli behov for det. For det andre er det særlig lagerkapasiteten for ferdigproduserte varer som kan begrense det maksimalt mulige volumet som kan produseres. Når kjøkkenets planløsning skal 9 I 2013 var det 519 personer 80 år og eldre i Rauma. Antallet i denne aldersgruppa vil synke til 451 i 2020, for deretter å øke igjen til 508 personer i personer tilsvarer ca. 12 prosent av antallet 80 år og over. Produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestene i Rauma. Spesifikk del. Rapport fra RO oktober

11 detaljeres, er det altså særlig en mulig utvidelse av lagerkapasiteten som kan sikre at produksjonsvolumet kan øke Særlige vurderingspunkter for det skisserte opplegget Så langt har vi skissert en løsning for Rauma som samsvarer med den løsningen som vi i den generelle rapporten har kalt en "ideell men samtidig realistisk løsning". Vi har for det første foreslått fem leveringsadresser med egne mottaksrom med kjøling hvor produksjonskjøkkenets distributør leverer maten. Mottaksrommene må være så nær avdelinger med postkjøkken at ansatte ved avdelingene kan hente maten fra mottaksrommet med trillevogner. Alle postkjøkken skal være fullverdige. Mottaksrommene blir lokalisert på en slik måte at alle de geografiske områdene i kommunen er dekket. Ved at mottaksrom er geografisk spredt over hele kommunen, er det også lagt til rette for lokale løsninger med et minimum av unødig tomkjøring for den eller de som skal levere mat til hjemmeboende i gruppe 2 og 3. Samtidig legger vi opp til et distribusjonssystem basert på avtaler og tillit der mat kan leveres til og hentes fra mottaksrommene uten at de ulike aktørene trenger å møtes i forbindelse med leveringene. Fleksibiliteten er ivaretatt ved at den eller de som skal levere mat fra produksjonskjøkkenet og den eller de som skal hente mat fra mottaksrommene kan utføre sine arbeidsoppgaver ut fra egne forutsetninger uavhengig av de andre aktørene. Lokalt er denne løsningen avhengig av særlig to grunnleggende forutsetninger. For det første forutsetter vi at alle aktuelle postkjøkken blir fullverdige postkjøkken 12. I forbindelse med befaringen så vi på et postkjøkken ved nåværende Åndalsnes sykehjem. Postkjøkkenet manglet kombidamper for slutt-tilberedning av middagsmat. Kombidamper for slutt-tilberedning ved hvert postkjøkken ser vi på som nødvendig. I tillegg var det minimumsløsninger hva gjelder kjøleskap og oppvaskmaskin, samt andre mangler som eksempelvis berøringsfrie blandingsbatterier for vann ved utslagsvasken. Vi har ikke vurdert investeringskostnadene for å oppnå fullverdige postkjøkken. Løsningen er derfor avhengig av at investeringskostnadene i fullverdige postkjøkken blir vurdert som akseptable. Men med fullverdige postkjøkken på hver avdeling, vil det ikke lenger være behov for egne mottakskjøkken Hvis eksempelvis varmtenheten er i ferd med å nå det maksimale volumet som kan produseres, kan en sette på et skift nummer to, og produksjonsvolumet er langt på vei fordoblet. Men for å ta unna den økte produksjonen, må lagerarealene økes enten sentralt ved produksjonskjøkkenet eller lokalt ved mottaksrommene. 12 I denne sammenhengen forutsetter vi at også kantina har et fullverdig postkjøkken der utstyret er tilpasset de funksjoner og den åpningstiden som blir bestemt for kantina. 13 Når eksempelvis en pleieavdeling skal overta sluttilberedningen av middagsmaten, kan det hevdes at avdelingen får en ny oppgave og trenger mer personell for å kompensere for den nye oppgaven. Forutsatt lokal kombidamper for sluttilberedning kan det også hevdes at avdelingen ikke får nye arbeidsoppgaver, men at det kreves endrete rutiner. Det ligger utenfor vårt mandat å drøfte dette spørsmålet. Produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestene i Rauma. Spesifikk del. Rapport fra RO oktober

12 For det andre forutsetter vi at alle fem leveringsadressene har mottaksrom med kjøling, og at det er enkel og funksjonell atkomst til mottaksrommet. Arealene må være tilpasset produksjonsmengde og antall leveringer. Når arealene skal beregnes kan vi ta utgangspunkt i følgende: En ferdig produsert middag vil i gjennomsnitt veie om lag 0,5 kilo jamfør vår definisjon av en middag i den generelle rapporten. Leveringsadressen det nye Helsehuset vil ha flest middager per levering vi kan anslå i gjennomsnitt ca middager per uke 14. Med tre leveringer per uke, vil to leveringer bli for to dager, en levering for tre dager. Dette utgjør i gjennomsnitt ca. 150 middager per dag eller 450 middager per levering for tre dager middager i en levering tilsvarer ca. 225 kilo. I den generelle rapporten har vi gitt eksempler på arealbehovet for transportutstyr. Hvis kommunen legger opp til to leveringer per uke, øker arealbehovet. Med to leveringer per uke, vil leveransen for fire dager i gjennomsnitt tilsvare ca. 600 middager eller ca. 300 kilo. Vi har ikke beregnet investeringskostnadene i mottaksrom. Løsningen vi skisserer er derfor avhengig av at investeringskostnadene i mottaksrom vurderes som akseptable Særlige konsekvenser for planarbeidet av det nye Helsehuset Dersom anbefalingene og forutsetningene som er valgt i denne rapporten følges, vil dette ha direkte konsekvenser for planarbeidet med det nye Helsehuset: For det første bør det vurderes om gjenbruk av produksjonskjøkkenet ved nåværende Rauma sykehjem er hensiktsmessig. Resultatet av denne vurderingen legger avgjørende premisser for planarbeidet. Hvis gjenbruk er aktuelt, trengs det ikke å investeres i nytt produksjonskjøkken på Åndalsnes. Det må bestemmes om mottaksrommet for lokal distribusjon av mat til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 skal lokaliseres i det nye Helsehuset, i det framtidig ombygde Åndalsnes sykehjem eller begge steder. Hvis resultatet av gjenbruksvurderingen blir at det bør bygges nytt produksjonskjøkken på Åndalsnes, må det tas stilling til om tomten til det nye Helsehuset er egnet til å kombinere Helsehus og produksjonskjøkken på samme tomt. Avgjørende for denne vurderingen er for det første at det er mulig å utforme produksjonskjøkkenet med en hensiktsmessig planløsning der det særlig er viktig at urene og rene linjer ikke krysser hverandre under produksjonen, og generelt at de mange og ulike arbeidsoperasjonene kan utføres uten unødig intern transport. 14 Vi kan anta at mottaksrommet i det nye Helsehuset skal motta følgende per uke: Til institusjonen 630 middager, til dagsenteret 120 middager, til kantina 100 middager og at Åndalsnes-området skal ha ca. halvparten av middagene til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 og at alle middagene til gruppe 2 og 3 leveres mottaksrommet i det nye Helsehuset - tilsvarende 210 middager til hjemmeboende i gruppe 2 og 3. Til sammen blir dette 1060 middager per uke. 15 Denne gjennomsnittsberegningen baserer seg på en vesentlig forenkling ved at middagene til dagsenteret og trolig også kantina bare skal ha mat til 5 dager per uke Produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestene i Rauma. Spesifikk del. Rapport fra RO oktober

13 For det andre må det være enkel og funksjonell atkomst fram til rampe for varelevering og vareuttak for større lastebil både sommer og vinter. Hvis konklusjonen er at tomta egner seg, bør produksjonskjøkkenet planlegges i eller i umiddelbar nærhet av det nye Helsehuset. Gevinsten med samlokalisering er at en sparer transport mellom Helsehuset og annen, egnet tomt på Åndalsnes. Det må planlegges mottaksrom med kjøling, fullverdig postkjøkken for alle avdelinger og enkel atkomst fra mottaksrommet til de ulike postkjøkken. 3 Stipulering av produksjonskostnadene Mandatet vårt er å stipulere produksjonskostnadene basert på den foreslåtte løsningen. 3-1 Produksjonsvolum og kostnader per produsert enhet Produksjonskostnadene er i noen grad avhengig av produksjonsvolumet. Det finnes selvsagt en teoretisk grense for sammenhengen mellom volum og enhetskostnader, en grense vi ikke skal forsøke å definere. Men som generell regel gjelder at desto større produksjonsvolumet er, desto mindre blir produksjonskostnadene per produsert enhet. Den viktigste forklaringen på dette har vi alt vært inne på: De fleste (kommunale) produksjonskjøkken tar ikke ut det maksimalt mulige produksjonsvolumet fordi lagerkapasiteten som oftest er den begrensende faktoren. En annen åpenbar årsak til at det maksimalt mulige produksjonsvolumet ikke tas ut i praksis, er kort og godt fordi kommunen ikke har behov for større mengder mat enn det som blir produsert. Vårt mandat er å stipulere produksjonskostnadene, uten å ta hensyn til kapitalkostnader på investeringer i bygninger og utstyr. Hvis en også tar hensyn til kapitalkostnadene, er selvsagt sammenhengen mellom produksjonsvolum og kostnader per produsert enhet svært stor og entydig. Som redegjort for i kapittel 2-9 ovenfor legger vi til grunn at vi skal stipulere produksjonskostnadene ut fra et gjennomsnittlig produksjonsvolum på 1700 middager per uke. 3-2 Kostdøgn som enhet I den generelle rapporten har vi redegjort for begrepet kostdøgn, og hvorfor kostdøgn er en hensiktsmessig enhet når kostnader per produsert enhet skal stipuleres. Innenfor omsorgstjenestene utføres arbeidet knyttet til et kostdøgn både i produksjonskjøkken og ved postkjøkken i pleieavdelinger. Vi legger til grunn at produksjonskjøkkenet i Rauma bare Produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestene i Rauma. Spesifikk del. Rapport fra RO oktober

14 skal produsere middagsmaten jamfør kapittel 2-2 ovenfor som omhandler kolonialvarer. Produksjon av middagsmat tilsvarer halvparten av et kostdøgn 16. Men fordi mat til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 skal ha middagsmaten levert i enkeltporsjoner, må denne maten pakkes som enkeltporsjoner med emballering som gjør pakkene egnet til avlevering i hjemmeboende sine private kjøleskap. Tilleggsarbeidet med å pakke middagsmaten til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 i egnede porsjons-emballeringer er begrunnelsen for at vi legger til grunn at arbeid med mat til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 tilsvarer 60 prosent av et kostdøgn 17. For å komme fram til enheten kostdøgn må vi regner de middagene om til kostdøgn på følgende måte: Det nye Helsehuset og hjemmeboende i gruppe 1: 952 middager x 0,5 = 476 kostdøgn per uke Dagsenter: 120 middager x 0,5 = 60 kostdøgn per uke Kantine: 100 middager x 0,5 = 50 kostdøgn per uke Hjemmeboende i gruppe 2 og 3: 420 middager x 0,6 = 252 kostdøgn per uke Skjønnsmessig tillegg 1: 54 middager x 0,5 = 27 kostdøgn per uke Skjønnsmessig tillegg 2: 54 middager x 0,6 = 33 kostdøgn per uke 18 Til sammen 898 kostdøgn per uke Det skjønnsmessige tillegget forklares på følgende måte: Ut fra de forutsetningene vi har lagt til grunn skal produksjonskjøkkenet produsere middager per uke. Dette tallet forhøyer vi til middager per uke. Den skjønnsmessige forhøyelsen utgjør 108 middager. Vi legger så til grunn at halvparten av dette tillegget er middager som skal leveres postkjøkken og at den andre halvparten er middager som skal leveres hjemmeboende i gruppe 2 og 3. Ut fra våre forutsetninger legger vi altså til grunn at produksjonskjøkkenet i gjennomsnitt skal produsere middager tilsvarende 898 kostdøgn per uke. 3-3 Råvarekostnader kostøre Vi viser til den generelle rapporten som begrunner hvorfor RO anbefaler at kommunen fastsetter et kostøre per kostdøgn det vil si at kommunen fastsetter et kronebeløp som skal dekke alle typer råvarer for et kostdøgn. Videre er det i den generelle rapporten forklart at en rimeligfordeling av råvarekostnadene mellom middag og kolonialvarer er en halvering det vil 16 Hvis produksjonskjøkkenet også skal ha ansvar for å bestille og pakke kolonialvarer for distribusjon pleier RO ut fra skjønnsmessige vurderinger å legge til grunn at arbeidet tilknyttet kolonialvarer tilsvarer 5 prosent av et kostdøgn. 17 Som regel vil middagen til et postkjøkken leveres i bulk der mat til flere leveres i samme emballasje. Imidlertid kan også en hjemmeboende i gruppe 1 få middagsmaten levert i emballasje for en porsjon eksempelvis hvis vedkommende skal ha spesiell diett-mat x 0,6 = 32,4 som tilsvarer 33 kostdøgn per uke. Produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestene i Rauma. Spesifikk del. Rapport fra RO oktober

15 si at halvparten av kostøret går til råvarer til middagsproduksjon, mens den andre halvparten av kostøret går til innkjøp av kolonialvarer. Fra den generelle rapporten gjentas følgende: Råvarekostnadene bør ligge på et rimelig nivå og gi rom for god kvalitet, varierte menyer, bruk av lokale råvarer og også servering av «festmåltider» i forbindelse med jul eller andre merkedager. Råvarekostnadene skal også gi rom for innkjøp av varer som imøtekommer anbefalt energiinntak og fordeling av ulike næringsstoffer. Som det framgår av begrunnelsen for grovkjøkken i kapittel 4-7 i den generelle rapporten, skal råvarekostnadene også gi rom for å produsere mat som inneholder ekstra ernæring per vektenhet. Råvarekostnadene (for en middag) skal dekke en hovedrett og dessert. I tillegg skal råvarekostnadene gi rammer for å balansere egenproduksjon og innkjøp fra industrien og også gi rammer for nøkternhet som samtidig kan minimalisere svinn. Disse målsettingene viser at det ikke finnes ett bestemt kostøre som generelt er «riktig». Den enkelte kommunen må selv vurdere hva som er «riktig» kostøre lokalt. Ut fra ROs generelle kunnskap legger vi i våre stipuleringer til grunn et kostøre på 54 kroner per kostdøgn. Råvarekostnader per middag blir ut fra dette 27 kroner per middagsporsjon. I formannsskapssak 019/11 i Rauma kommune er det i tabell 3 gjengitt råvarekostnadene for de fire institusjonene som Rauma hadde på dette tidspunktet. Kostøret varierer betydelig fra vel 60 kroner per pasient til ca. 35 kroner. I det nevnte sakspapiret tas det forbehold om tallgrunnlaget. Vi tar forbehold om tallene i sak 019/11 er sammenlignbare med det kostøret vi foreslår i våre beregninger. Vi legger altså til grunn at produksjonskjøkkenet i gjennomsnitt skal produsere middager per uke. Dette tilsvarer middager per år. Med en råvarekostnad på kr 27 per middag, kan råvarekostnadene stipuleres til kroner per år (2,4 millioner per år). 3-4 Produktivitet lønnskostnader Hvilket produktivitetskrav det er rimelig å stille, er avhengig av produksjonskjøkkenets planløsning, utsyr, produksjonsmetode, produksjonsvolum, de ansattes kompetanse og også en del andre forhold. Vi kjenner produksjonskjøkken med en produktivitet på ca kostdøgn per produksjonsdag og årsverk, og andre produksjonskjøkken med en produktivitet på godt over 30 kostdøgn per dag og årsverk. Dette viser at det heller ikke er et bestemt bemanningsnivå eller et bestemt produktivitetskrav som er generelt «riktig». Bemanning og produktivitetskrav må vurderes ut fra de lokale forutsetninger det enkelte produksjonskjøkkenet arbeider under. Det skal altså produseres 898 kostdøgn per uke, noe som tilsvarer ca. 130 kostdøgn (128,3) per dag med 7 spisedager per uke. Dette volumet er relativt lite. Og det finnes en nedre grense for hvor få ansatte det kan være ved et produksjonskjøkken før arbeidsmiljø og produksjonsopplegg blir sårbart. RO har ikke forutsetninger for å definere en slik absolutt nedre grense. Men ut fra det gjennomsnittlige produksjonsvolumet som produksjonskjøkkenet i Produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestene i Rauma. Spesifikk del. Rapport fra RO oktober

16 Rauma skal produsere per uke, er Raumas produksjonskjøkken så nær denne grensen at bemanning og produktivitet ikke kan eller bør fastsettes ut fra hva som er teknisk og maksimalt mulig, men bør fastsettes ut fra vurderinger som arbeidsmiljø, sårbarhet o.l. Når vi skal foreslå bemanning og produktivitet for vår stipulering av produksjonskostnadene må antall produksjonsdager per uke og antall ansatte vurderes i den sammenhengen. Teknisk er det fullt mulig for et produksjonskjøkken å produsere 898 kostdøgn med en produksjonsdag per uke Med to produksjonsdager per uke skal det gjennomsnitt produseres 450 kostdøgn per produksjonsdag. Vi tar utgangspunkt i fem produksjonsdager per uke og en arbeidstidstid per produksjonsdag som er innenfor grensene for normal arbeidstid. I så fall skal produksjonskjøkkenet i gjennomsnitt produsere 180 kostdøgn (179,6) per produksjonsdag. Begrunnelsen for å foreslå fem produksjonsdager per uke er at en da kan styre unna turnusarbeid og produksjon i helger og fridager det vil si at en kan styre unna de dagene produksjonskostnadene er høyest. 19 Dessuten har produksjonskjøkkenet i Rauma erfaring med fem produksjonsdager per uke. Videre legger vi til grunn at når et renovert eller nybygd produksjonskjøkken kan tas i bruk, er det lagt til rette for hensiktsmessige og ergonomiske løsninger både når det gjelder bygg og utstyr. I beregningene av produksjonskostnadene legger vi til grunn 6 årsverk, noe som tilsvarer en produktivitet på ca. 30 kostdøgn per produksjonsdag og årsverk. I tidligere nevnte formannsskapssak finnes også tabell 4 som viser kjøkkenpersonalets arbeidstid i timer per daga, Tallene i tabell 4 er ikke sammenlignbare med våre anslag for bemanning,, blant annet fordi kjøkkenene hadde produksjon sju dager per uke og fordi kjøkkenpersonalet også deltok i serveringen på avdelingene. Den gjennomsnittlige årslønnen for en kokk med fagbrev i Rauma er per dato kroner. Brutto årsverkskostnader beregnes til per årsverk. 20 Med en forventet produktivitet på ca. 30 kostdøgn per årsverk blir brutto lønnskostnader kroner per år. 3-5 Transportkostnader Med det nye Helsehuset som utgangspunkt blir kjøreruten for en levering: Åndalsnes til Åfarnes med en levering i Isfjorden og tilbake til Åndalsnes, noe vi antar vil tilsvare 75 kilometer. Videre fra Åndalsnes til Måndalen med levering ved ombygde Åndalsnes og tilbake til Åndalsnes, noe vi antar vil tilsvare 45 kilometer. Dette blir 120 kilometer per levering. Vi forutsetter at Rauma kommune leier bil. Vi har ikke hentet inn tilbud fra aktuelle bilforhandlere i Romsdalen, men vi bygger på uforpliktende tilbud innhentet fra et bilfirma i forbindelse med andre tilsvarende oppdrag. Med 7 års leiekontrakt og kr 0 som restpris antar vi 19 Samtidig er det også slik at de fleste ansatte ønsker å ha fri i helgene. 20 Bruttokostnadene framkommer ved å legge følgende til grunnlønnen: 12 % feriepenger, 16,4 % pensjonskostnader og 10,6 % arbeidsgiveravgift. Med disse forutsetningene legges ikke inne utgifter for innleie av vikar ved sykefravær. Produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestene i Rauma. Spesifikk del. Rapport fra RO oktober

17 at leieprisen blir ca kroner per måned (eksklusiv merverdiavgift) kroner per år. I tillegg kommer engangskostnader på ca kroner (etablerings- og tinglysingsgebyr). Vi legger inn en total årlig leiepris på kroner. Literprisen for diesel varierer, og bør være gjenstand for forhandling. Vi legger inn en literpris på 14,50 kroner. Fra bilforhandler har vi fått opplyst at aktuell bil vil bruke ca. 0,8 liter per mil med landeveiskjøring. Dieselutgiftene per levering blir ut fra dette 140 kroner (139,20). Vi legger til grunn at produksjonskjøkkenets transportør i forbindelse med en levering skal utføre følgende arbeidsoppgaver: hente transportvognene ved produksjonskjøkkenet, levere transportvognene på de fem leveringsadressene, ta med transportvogner i retur og levere transportvogner i retur ved produksjonskjøkkenet. I tillegg skal transportøren føre bilen 120 kilometer per levering. Vi legger til grunn fem timer sjåfør-tid per levering. Vi legger også til grunn at Rauma kommune kan kombinere en deltidsstilling som sjåfør med andre arbeidsoppgaver slik at vedkommende sjåfør får ønsket stillingsandel. Antall timer per årsverk er avhengig av type arbeid og den ansattes alder. Vi legger til grunn at ett årsverk tilsvarer timer. Med utgangspunkt i gjennomsnittlig brutto lønnsutgifter per år for kokk med fagbrev, vil fem timers sjåfør-tid tilsvare kroner per levering. Med tre leveringer per uke vil det bli 156 leveringer per år (3 leveringer x 52). Transportkostnadene per år vil med de forutsetninger vi har lagt til grunn bli som følger: Leie av bil kr Diesel (140 kroner x 156 leveringer = ) kr Sjåførlønn (1 450 kroner x 156 leveringer = ) kr Transportkostnader til sammen per år kr Kostnader per leveringer blir ut fra dette ca kr (kr 2 435,90). Hvis leveringsfrekvensen reduseres til to leveringer per uke (eller 104 leveringer per år) vil transportkostnadene bli redusert til ca kroner. 3-6 Kommunale avgifter, FDV-kostnader etc. Rauma bygningsdrift beregner en årlig kostnad på 720 kroner per kvadratmeter ved Rauma sykehjem for vedlikehold, forsikringer, energi, kommunale avgifter og lignende. Denne kvadratmeterprisen er uten kapitalkostnader. Vi kan anta at et produksjonskjøkken er den enheten ved sykehjemmet som forbruker mest energi og mest vann (kommunale avgifter) per kvadratmeter. Ut fra gjennomsnittsprisen per kvadratmeter burde kostnadene for produksjonskjøkkenet kanskje vært noe høyere enn Produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestene i Rauma. Spesifikk del. Rapport fra RO oktober

18 gjennomsnittskostnadene per kvadratmeter for hele sykehjemmet. Men 720 kroner per kvadratmeter er det beste anslaget vi har og legger derfor denne kostnaden til grunn. I den generelle rapporten er det beregnet at et nybygd kjøkken trenger ca. 230 kvadratmeter. Denne typen kostnader beregner vi derfor til kroner per år. 3-7 Emballasje Emballasjen som middagsmaten leveres i er i hovedsak plast som kan resirkuleres. Emballasjekostnadene er noe billigere når maten leveres i bulk sammenlignet med engangsporsjoner, men vi legger inn 1 kroner som gjennomsnittlige emballasjekostnader per middag middager per uke tilsvarer middager per år. Vi legger derfor inn kr i emballasjekostnader per år. 3-8 Oppsummering kostnader per produsert enhet Ut fra de forutsetninger som vi har lagt til grunn kan produksjonskostnadene for et gjennomsnittlig produksjonsvolum på middager eller 898 kostdøgn per uke oppsummeres med følgende kostnader: Råvarekostnader kr Lønn kr Transport (3 leveringer per uke) kr FDV kostnader kr Emballasje kr Årlige produksjonskostnader til sammen kr kostdøgn per uke tilsvarer kostdøgn per år. Samlede årlige produksjonskostnader per produsert kostdøgn blir da i gjennomsnitt 133 kroner (133,09) middager per uke tilsvarer middager per år. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig produksjonskostnad på kr 70,31 per produsert og levert middag. Vi gjentar at vårt mandat er begrenset til å estimere produksjonskostnadene. Når Rauma kommune skal vurdere sine samlede kostnader ved å bygge og drive produksjonskjøkkenet i egenregi, bør kapitalkostnadene legges til produksjonskostnadene. I den generelle rapporten har vi stipulert arealbehovet i antall kvadratmeter og investeringskostnader i produksjonsutstyr. I andre oppdrag hvor RO skal stipulere samlede kostnader både for produksjon og kapital, pleier RO å avskrive bygget over 20 år og produksjonsutstyret over 10 år. Produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestene i Rauma. Spesifikk del. Rapport fra RO oktober

19 Innenfor omsorgstjenestene er det generelt akseptert at tjenestemottakere av omsorgstjenester skal betale en egenandel for maten enten i samsvar med regelverket for egenbetaling for hjemmebaserte tjenester eller i samsvar med vederlagsforskriften for institusjonsbaserte tjenester. Innenfor de nasjonale rammene for egenbetaling, er det opp til det politiske nivået lokalt å bestemme hva eksempelvis kommunen skal kreve for en middagsporsjon levert til hjemmeboende i gruppe 2 og 3 (slik vi har definert en middagsporsjon). Ved å legge selvkostprinsippet til grunn er det rimelig at de samlede kapitalog produksjonskostnadene skal inngå i kommunens beregningsgrunnlag for hva tjenestemottakeren skal betale. Produksjon og distribusjon av mat til omsorgstjenestene i Rauma. Spesifikk del. Rapport fra RO oktober