Kommunen skal ha ros for den informative oversendinga som gjer det lett å setta seg inn i saka.

Transkript

1 Fra: Nyheim Gunn Tove Sendt: Til: Vågsøy-Postmottak Kopi: Emne: VS: Vedr. dykkar ref. 16/3291 datert Fra: Nyheim Gunn Tove Sendt: 18. mars :55 Til: Emne: Vedr. dykkar ref. 16/3291 datert Gjeld høyring av søknad om dispensasjon med dykkar ref.: 16/3291 datert Til orientering: Me (miljøvernavdelinga) kjem ikkje til å gje fråsegn i saka. Kommunen skal ha ros for den informative oversendinga som gjer det lett å setta seg inn i saka. Med helsing Gunn Tove Nyheim seniorrådgjevar plan miljøvernavdelinga Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

2 Tlf

3 Side 1 av 2 Kulturavdelinga Sakshandsamar: Knut Åland E- post: knut.aland@sfj.no Tlf. : Vår ref. Sak nr.: 16 / Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Vågsøy kommune Postboks 294 Internt l.nr / 16 Dykkar ref MÅLØY Dato FØRDE, Vågsøy kommune - gbnr 115/15 ombygging - bruksendring Heradsheim i Måløy - tilbygg Vi viser til brev av 10. mars og til e - post av 30. april 2016, der Vågsøy kommune merknader til søknad om dispensasjon for tiltak på Heradsheimen i Måløy. fasade - ber om Bakgrunn for saka er at Stiftelsen Måløyraid Senter har søkt om bruksendring/ dispensasjon frå gjeldande reguleringsplan med formålet offentleg bygg/rådhus, til formåle t offentli g tenesteyting institusjon museum. I tillegg er det søkt dispensasjon for å kunne etablere e i t tilbygg for heis på utsida av bygningen. - Vurdering Heradsheimen er saman med f l eire andre bygningar i området registrert i SEFRAK. Samla utgjer desse bygningane eit viktig kulturmiljø rundt torget i Måløy. Heradsheimen er etter registreringane bygt som heradshus for Sør - Vågsøy herad i Byggmeister for arbeidet var Olav Fag erlid frå Raudeberg. Måløy som by fekk ei sterk utvikling rundt 1950, det vart trongt om areala og fleire av bygningane vart heva og fekk ei ny under etasje med store butikkvindauge ut mot gata. Heradsheimen vart heva med 1,25 meter i 1951, dermed fekk by gningen ei full etasje på gatenivå under sjølve tømmerbygn ingen. Den nedre halve meteren av grunnmuren er bygt i naturstein, over det er grunnmuren ført opp i teglstein og betong. I dag utgjer Heradsh eimen eit signalbygg i Måløy by og er eit kulturminne av høg lokal verdi. Byggjestilen er for det meste prega av nyklassisismen og jugendstil. Det som i fyrste rekkje set sit preg på bygningen, er det kraftige mansardtaket med knevegg og valma topp. Mansardtak med k neveggen er ei vidareutvikling av den gamle mansardkonstruksjonen og vart vanleg b rukt i tida og då spesielt på hus påverka av jugendstilen. Stikkbjelkane over kneveggen er med på å binde saman toppsvill, sperr og dei vertikale stolpane til ei stiv samanføying. Heradsheimen ser ut til å vere i forholdsvis god stand, den er i stor grad autentisk og har hatt få endringar over tid. Når bygningen no skal nytas til historisk formidling, vert det viktig å halde på det særpreget bygningen har og gjennomføre prosjektet m ed minst mogeleg bygningsmessige endringar. Dette gjeld spesielt skifting av vindauge, skifting av dører og endring av trappeløp. Vi kan heller ikkje tilrå at det vert utført større endringar på sjølve tømmerkonstruksjonen. Det ligg føre to alternativ f or utvendig heisesjakt. Ein av sjaktene er utforma med kopi av detaljar frå eksisterande bygg og ein er frittståande og har ei meir moderne utforming. Med vekt på Heradsheimen som kulturminne, mansardtaket sin spesielle utforming, og dei tekniske vanskel ege l øysingane i sjølve tak konstruksjonen, kan vi ikkje tilrå at den planlagde heisesjakt a vert bygd som eit tilbygg med stil kopiering. Vi vil her tilrå at Heisesjakta vert utforma som ein ny og meir moderne funksjonell konstruksjon og plassert i avstand frå sjølve by gningskroppen. Den fysiske t ilknytinga til Heradsheimen kan då med fordel utformast med glasvegg. Nøyaktig plassering av den nye heisesjakta på gavlveggen mot sør må avklarast lokalt. Konklusjon Storehagen 1B Pb FØRDE Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

4 Side 2 av 2 Ut i frå ei kulturminnefagleg vurdering vil Sogn og Fjordane fylkeskommune tilrå at den nye heisesjakta til Heradsheimen vert trekt ut frå sjølve bygningskroppen og bygt som eit eige sjølvstendig bygg med ei moderne utforming i kontrast til eksisterande bygg. Sjølve koplinga til Heradsheimen kan med fordel utformast med glasvegg. Heisesjakta vert på den måten eit reversibelt ti ltak som gjer mindre skade på det verneverdige bygget. Vi har ikkje merknader til den delen av søknaden som går på bruksendring. Med helsing Knut Åland seniorrådgjevar Brevet er elektronisk Mottakar (ar) Vågsøy kommune godkjent og er utan underskrift Postboks MÅLØY

5 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Njøsavegen LEIKANGER KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 16/152 I VÅGSØY KOMMUNE Byggesak gbnr. 115/15,60 Heradsheim i Vågsøy kommune Historikk Heradsheim har vært Vågsøy kommune sitt rådhus med ca. 40 faste arbeidsplasser fordelt på fire etasjer. På gjeldende reg.plan er bygget markert som et bygg som skal rives. Det var planlagt å bygge nytt rådhus på tomta samt nabotomta. Kommunen gikk bort fra disse planene og inngikk senere leieavtale i et nytt bygg lenger nord i Måløy sentrum. Etter at kommuneadministrasjonen flyttet ut har bygget manglet vedlikehold og bærer tydelig preg av dette i dag. Stiftelsen Måløyraid Senteret inngikk i 2014 avtale om å disponere bygget med formål å vise frem utstillinger for det historiske Måløyraidet. Det sittende kommunestyre og formannskap har fått fyldig informasjon om prosjektet og har bedt om at nødvendige tillatelser blir gitt for å få dette til. I desember 2015 bevilget kommunestyret kr. 1,3mill. til oppføring av heis på sørsiden av bygget. Stiftelsen tok kontakt med to lokale firma med lang erfaring for hjelp til nødvendige søknader, tegninger, beregninger, kalkyler m.m.. Bygningsingeniør Frank Husevåg har rollen som ansv. søker og ansv. for arkitekturprosjektering. UNU AS v/ingeniør Arve Idar Utnes har rollen som ansv. prosjekterende for betongarbeider samt utførende entreprenør for prosjektet. Begge firma har over 30 års erfaring i fagområdene og begge er etablert i kommunen. Klage på vedtak: Tiltakshaver klager herved på kommunen sitt avslag til omsøkt plassering av tilbygg for heis. Årsak til klagen: Tiltakshaver er ikke enig i kommunen sin tolkning av tilråding fra fylkeskommunen. Tiltakshaver sin egen tolkning er belyst lenger nede i dette brevet. Endring som ønskes: Vi ber om at Fylkesmannen gjør om kommunen sitt vedtak og godkjenner tiltakshaver sin plassering av tilbygg for heis som omsøkt. Andre opplysninger: Stiftelsen Måløyraid Senteret har ved plassering av heis lagt stor vekt på følgende: 1. God plass for tilkomst til heis for rullestolbrukere. Plass til snusirkel foran heisdører 2. Enklest mulig utførelse/gjennomføring ved gjenbruk ev eksisterende vindusåpning i 40cm tykk betongvegg/yttervegg i 1.etg. På denne måten slipper en ny forsterkning/drager i åpning for heis 3. Benytte disponibelt innvendig areal i 1.etg. uten endringer

6 Side Bevaring av dagens toalettkjerne i 1.etg. bestående av betongvegger Bevaring av dagens to trappeløp gjennom alle fire etasjer Enklest mulig utførelse for tilkobling til tak for tilkomst for heis i 4.etg. Ikke berøre dagens takkonstruksjon bestående av skiferkledt mansardtak Minst mulig energi/ressurs-bruk for etablering av heis Minst mulig rivingsarbeid og støvende arbeider Mest mulig miljøvennlig gjenbruk av arealene Den økonomisk mest fordelaktige løsningen for stiftelsen. Kommunen sitt forslag til plassering ca. 3m lenger bak/vest, vil gi Stiftelsen en ekstrakostnad på over kr. 800tusen eks. mva.. Kalkyle for endret heisløsning utarbeidet av entreprenør UNU AS utgjør kr. 506tusen eks. mva. + 20% (RS 100tusen) til uforutsett. I tillegg påløper kostnader for omprosjektering både utvendig og innvendig samt store endringer i utstillingskonseptet, anslag kr. 200tusen. Tiltakshaver sin tolkning av tilråding fra kulturavd. v/fylkeskommunen: 1. Fylkeskommunen beskriver det spesielle og kompliserte arbeidet som et inngrep i mansardtaket vil kunne medføre. Her er det stor usikkerhet om hvordan takkonstruksjonen kan løses rent teknisk 2. Reversibelt tiltak dette tolker vi slik at det å berøre eksisterende mansardtak, vil være den minst mulig reversible løsningen kontra det å gjenbruke en allerede etablert åpning i takflaten (dagens vindusåpning) Tiltakshaver mener kommunen har drevet feilaktig saksbehandling ved å opptre som prosjekterende og påvirket byggesaken ved å sende inn eget forslag til heis og plassering til fylkeskommunen uten at tiltakshaver har godkjent eller er blitt informert om dette. Kommunen gjorde vedtak i saken den og sendte ut vedtak der det manglet flere saksdokument samtidig som kommunens eget forslag feilaktig ble lagt inn i saken. Tiltakshaver klaget på dette og skulle få utsendt ny saksutredning. Denne er pr. d.d. fortsatt ikke sendt ut fra kommunen. I dag, , en dag før opprinnelig 3-ukers klagefrist utgår mottar tiltakshaver brev fra kommunen med beskjed om at vedtaket blir stående og at klagefristen gjelder fra vedtaksdato. Vi får ingen ny justert saksutredning med rette dokumenter som vi ble lovet. Basert på ovenstående vurderinger fra stiftelsen sin side, ber vi med dette Fylkesmannen å gjøre om kommunen sitt vedtak og godkjenne tiltakshaver sine omsøkte planer. Dokument som vedlegg: 1. Vurderinger for plassering av heis 2. Vedr. søknad om tiltak 3. Svar til rådmann Deknepollen, På vegne av Stiftelsen Måløyraid Senteret Mvh Frank Husevåg Ansvarlig søker/prosjekterende

7 Fra: husevag1 Sendt: Til: Vågsøy-Postmottak;Knut Ove Leite;Janne Midtbø;Finnur Smari Kristinsson Kopi: Holvik;Arve Idar Utnes Emne: Klage på vedtak i sak 16/152, Vågsøy kommune Her er vedlagt klage til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane på vedtak i sak 16/152 - byggesak Heradsheim i Vågsøy kommune. Det er 3 stk. vedlegg til klagen som også skal sendes med til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Signert klage/brev blir levert på servicekontoret i dag. mvh Frank Husevåg

8 HERADSHEIM, GBNR. 115/15, 60 I MÅLØY SENTRUM TILBYGG HEIS VURDERING AV PLASSERING PÅ VESTSIDEN (BAKSIDEN AV BYGG) På møte/forhåndskonferanse på fredag 4. mars 2016, ble det diskutert alternativ plassering av heis. Alt. 1 - som omsøkt, tilbygg mot sør for heis: Tilbygget gir ny avstand til eiendomsgrense på 7,8m. Tilbygget har tette vegger og materialer som tilfredsstiller gjeldende brannkrav. Heis er planlagt for tilkomst til alle fire etasjer i bygget. I høyde vil heissjakt komme over eksisterende gesims på grunn av bygningens takform. Det er valgt en tilnærming der tilbygget tilpasser seg eksisterende arkitektur i form av detaljer, materialbruk og takform. I dialog med kommunen som byggeier skal det vurderes annen utforming gjerne som kontrast til eksisterende bygg. Når et slikt forslag er utarbeidet, vil kommunen og tiltakshaver sammen vurdere de to alternativene og ta et endelig valg av løsning for utformingen av tilbygget. Omsøkt tilbygg er lite i omfang med grunnflate på 5,0m2. Det vil fortsatt være god avstand til naboeiendom, 7,8m, slik at det blir tilstrekkelig lys og luft mellom bygningene, samt at brannsikkerheten blir ivaretatt. Tilbygget vil ikke redusere utsikt fra naboer. Alt. 2 tilbygg mot vest for heis: Heisen skal vurderes plassert i bakkant av bygg (vestsiden) for å gjøres mindre synlig. Dette viser seg å være en svært dårlig løsning med tanke på måten senteret er planlagt. Det vises her til egen uttale fra arkitektene, sitat: KONSEKVENSEN AV Å PLASSERE HEIS PÅ VESTSIDA AV HERADSHEIM ER Alternativ 1 Plasseres heis der vi i dag har toalettkjernen vil det medføre opprettelse av ny toalettkjerne, dette vil kreve ekstra arbeid og store kostnader. I 2. og 3.etasje vil plasseringen beslaglegge større område hvor det i dag er tenkt utstilling. Område som da blir mellom heis og trappegang vil ikke kunne brukes i den kronologiske fortellingen om Måløyraidet og vil forringe kvaliteten til utstillingene. Alternativ 2 Plasserer man heisen der det i første etasjen er tenkt en resepsjon vil tapet av utstillingsareal i 2. og 3.etasje bli så omfattende at en kronologisk fortalt utstilling blir vanskelig/umulig å gjennomføre. MVH, Interiørarkitektene MNIL Hanna Hilt & Linda Lien Vår kommentar: Alternativ 1 er en arkitektonisk dårlig løsning da tilbygg vil komme langt ut mot hushjørne. I og med at heis skal gå til 4.etg. vil tilbygg komme over gesims på eksisterende bygg. Eksisterende bygg har valmet tak slik at dette kan gi utfordringer med plass til heis og maskineri. I 1.etg. ligger toalettkjernen og her består vegger av betong. Som nevnt fra Hilt/Lien vil plasseringen av heis i dette området forringe kvaliteten til utstillingene i 2.etg. og 3.etg.. Skal et slikt senter kunne skape interesse, må det være høy kvalitet på alle områder.

9 Side 2 Alternativ 2 ser ut som en grei løsning for 1.etg. med heis ved siden av resepsjon, men for 2. og 3. etg. er det direkte ødeleggende for kvaliteten av utstillingene. Alle skjønner at det å ha av-/påstigning for heis midt i en sammenhengende historiefortelling ikke er noen god løsning. Senteret trenger godt planlagte løsninger utført av profesjonelle aktører for å lykkes med satsingen. Trapperom mot sør skal inneholde bilde/lyd og fortellingen starter i 1.etg.. Videre går en til 2.etg. og følger historiefortellingen gjennom bygget. For 2. og 3. etg. ender man opp ved heis og trapperom. Det er viktig at disse ligger så nær hverandre som mulig for best mulig funksjon og for minst mulig vrimleareal samt at en ikke taper viktig utstillingsareal. Vår konklusjon: Tilbygg for heis må ligge på sørsiden som omsøkt. Utforming m.m. kan diskuteres når annet forslag foreligger. Tilbygg for heis har blitt en utfordring da heis skal gå vesentlig høyere enn gesims på eksisterende bygg, for å sikre tilkomst til 4.etg.. På grunn av at taket har et stort volum og en særegen form, er det vanskelig å «gjemme bort» øverste del av tilbygg for heis. Det vil bli bestilt en 3D-modell av bygg og tilbygg for bedre å illustrere form, høyde og volum. Deknepollen, På vegne av Stiftelsen Måløyraid Senteret Med vennlig hilsen Frank Husevåg Ansvarlig søker

10 Vågsøy kommune Pb Måløy VEDR. SØKNAD OM TILTAK, GBNR. 115/15+60, HERADSHEIM I VÅGSØY KOMMUNE Det vises til tilbakemelding fra S&FJ. Fylkeskommune, kulturavdelinga brev datert Fylkeskommunen har ingen merknader til søknad om bruksendring. Vedr. tilbygg for heis har de lagt vekt på det spesielle mansardtaket og de teknisk vanskelige løsningene i selve takkonstruksjonen. De rår derfor til å velge et alternativ med en frittstående heissjakt og gjerne med glassvegg som kobling til Heradsheim som vist på vårt alternative forslag. De legger også vekt på at det da blir et, sitat: «reversibelt tiltak som gjør mindre skade på det verneverdige bygget». Det er sendt inn fasadetegning mot øst samt 3D-modell/fotomontasje som viser plassering av heissjakt med slik løsning. Måten vi har løst dette på, ved å benytte eksisterende vindu i mansardtaket som kobling mellom byggene, ivaretar både at det blir et reversibelt tiltak og at en unngår å gripe inn i den teknisk vanskelige løsningen i selve takkonstruksjonen. Dette vil være den gunstigste måten å angripe dette på, også når det gjelder vedlikehold. Plassering av heis er, som tidligere nevnt, av vesentlig betydning både for utstillingsløsninger i 2. og 3.etg. samt det å kunne benytte den eksisterende toalettkjernen i 1.etg. for publikum uten å rive eksisterende betongvegger m.m.. Vi viser til at kommunen i sitt brev til S&Fj. Fylkeskommune av , innstiller på å gi dispensasjon basert på de foreliggende tegninger/planer i påvente av tilbakemelding fra Fylkeskommunen. Stiftelsen Måløyraid Senteret viser til Fylkeskommunen sin tilbakemelding og ber om at Vågsøy kommune nå snarest gjør et vedtak i denne saken og godkjenner innsendte tegninger (alternativ 2 m/frittstående heissjakt) og plasseringen av denne som omsøkt. Deknepollen, På vegne av Stiftelsen Måløyraid Senteret Mvh Frank Husevåg ansvarlig søker

11 HERADSHEIM, GBNR. 115/15, 60 I MÅLØY SENTRUM TILBYGG HEIS STATUS PR Som ansvarlig søker og prosjekterende for prosjektet vil jeg herved komme med en oppsummering av det som har skjedd i denne saken sett fra søker/tiltakshaver sitt ståsted: 1. På møte/forhåndskonferanse den 4. mars 2016, ble det diskutert alternativ plassering av heis. Her ville kommunen helst ha heis plassert på baksiden av bygget, men argumenterte også for at nordsiden var et bedre alternativ enn det omsøkte på sørsiden 2. På samme møte ble det sterkt signalisert fra kommunen v/arealplanlegger at omsøkt løsning med tilpasning til eksisterende bygg ikke var noen god løsning, men at alternativ med kontrast ville være det beste 3. I vår senere samtale med Fylkeskommunen signaliserer saksbehandler der noe tilsvarende og vi sitter med en følelse av at kommunen sin arealplanlegger har vært i dialog med Fylkeskommunen sin saksbehandler om nettopp dette med tilpasning til eksisterende eller kontrast. Vi tar uansett signalet fra Fylkeskommunen og ser på ny løsning med kontrast 4. Det er fra tiltakshaver sin side gjort en grundig vurdering for plassering av heis. Her vises til vedlagte brev av 9. mars Etter nevnte samtale med Fylkeskommunen utarbeides en kontrastløsning som blir sendt både til kommune og Fylkeskommune. Fylkeskommunen v/saksbehandler gir muntlig sin fulle støtte til nytt forslag 6. Tilbakemelding fra Fylkeskommunen kommer den 31. mars Brev fra kommunen den 07. april der en ber om dialog: «Kommunen ønsker at nøyaktig plassering av heisen blir avklart i dialog mellom kommunen og ansvarlig prosjekterende. Det er kommunens vurdering og tilrådning fra fylkeskommunen at det skal gjøres minst mulig inngrep på fasaden og at færrest mulig vinduer blir berørt av tiltaket. Hvis heistilbygget blir plassert uendret i søknaden blir 2 vinduer i vegg og et vindu på taket fjernet. Kommunen kan ikke tilrå at tilbygget får en plassering hvor vindu i taket blir berørt. Søknaden kan derimot imøtekommes dersom vindu i taket blir uberørt og historisk og arkitektonisk verdi blir godt bevart.» Vi spør - dialog om hva? Kommunen ber om dialog om plassering av heis, men gjør det her helt tydelig hva deres tilråding er. Samtidig kommer det helt klart frem at kommunen sin tolkning av brev fra Fylkeskommunen, er tilpasset forslag til plassering utarbeidet av kommunen sin arealplanlegger. Vedkommende har også sendt sitt forslag til plassering direkte til Fylkeskommunen uten tiltakshaver sin viten. Dette må sees på som et forsøk på å påvirke saksbehandler hos Fylkeskommunen og er en veldig spesiell fremgangsmåte for en kommune. I samtale med Fylkeskommunen kom ingen signal om at de ville tilrå noen flytting av heis. De behandlet og godkjente det som var omsøkt. Når de senere i sitt brev etter å ha mottatt arealplanlegger sitt forslag sier at nøyaktig plassering bør avgjøres lokalt, så har her arealplanlegger påvirket prosessen på en meget uheldig måte.

12 Side 2 8. Etter tilbakemelding fra Fylkeskommunen (brev av 31. mars 2016), gjorde vi en ny vurdering for plassering av heis - med samme konklusjon. Her vises til nytt brev til kommunen datert 10. april 2016, der det blir bedt om et vedtak i saken 9. Videre har det blitt sendt flere mailer der en ber om et vedtak i saken uten at noe skjer 10. Vi må nå få et vedtak i saken, slik at vi kan komme videre med prosjektet. Vi gjør oppmerksom på at et negativt vedtak vil bli påklaget til Fylkesmannen Deknepollen, På vegne av Stiftelsen Måløyraid Senteret Med vennlig hilsen Frank Husevåg Ansvarlig søker og prosjekterende

13

14

15

16

17

18

19

20 Frank Husevåg Okshola 6718 Deknepollen Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: Ved henvendelse vennligst oppgi referanse 16/152 Referat fra forhåndskonferanse 115/15 Gate 1 nr. 53 Tiltak Måløyraid Sentre, opplevelsessentre tilbygg, fasadeendring og ombygging. Tiltakshaver Stiftelsen Måløyraid Senteret Ansvarlig søker Frank Husevåg Møtested Rådhuset, Lerwick Møte dato/ tid kl. 13:00 Tilstede For kommunen: Knut Ove Leite, Frode Weltzien, Finnur Smari Kristinsson, Filip Kujawski For tiltakshaver: Frank Husevåg, Jan Holvik, Arve Idar Utnes, Terje Sølvberg Søkers orientering om tiltaket Planstatus Bygge heis som tilbygg til Heradsheim for, fasadeendring og ombygging. Vurderer at det ikke er behov for bruksendring. Enkelt tiltak i tiltaksklasse 1. Opplevelsessenter, ikke et museum. Kommuneplan Pågående planarbeid X Reguleringsplan Områderegulering Bebyggelsesplan Detaljregulering Hensynssoner Bygge- og deleforbud Uregulert Energipolitisk handlingsplan Lokale vedtekter Konsesjonsområde Annet Plannavn Reguleringsendring Rådhustomta Vedtatt

21 2 Formål Offentlig byggeområde for Rådhus Midlertidig dispensasjon til Privat tjenesteyting / institusjonmuseum Sosi kode Planbestemmelser Beregningsregler, jf stadfestet plan Maksimal utnyttelsesgrad og beregningsmåte:... Maksimal gesims-/ mønehøyde:... /... Byggegrense/byggelinje:... /... Frisiktsone:... Krav til møneretning/takform:... /... Krav til takvinkel:... /... Spesielle krav til terrengbearbeiding, gjerder, murer m.m.:... Energipolitisk handlingsplan Orientering om energipolitisk handlingsplan Utbyggingsavtaler Det foreligger utbyggingsavtaler for det aktuelle området Dispensasjon Dette tiltaket betinger dispensasjon fra: X Planer: På reguleringsplanen er bygget markert som en bygning i strid med planen, offentlig byggeområde -rådhus og bygget skal etter planen fjernes. Det må søkes om bruksendring for senteret/museet. Bruksendring er søknadspliktig i hht. plan- og bygningsloven(pbl), 20-1 c. Ny og endret bruk vil være i strid med reguleringsplanen. Dispensasjonsbehandling, pbl kap. 19 eller planendring pbl er da nødvendig, jf. pbl Innsigelse/negativ uttalelse fra regionale myndigheter eller parter i saken medfører krav om behandling som planendring. Dersom det ikke kommer innsigelser kan det behandles midlertidig dispensasjon etter pbl da det er planarbeid på gang for sentrum...

22 3 Plan- og bygningsloven:... Forskrifter:... Vedtekter:... Annet:... Plan- og bygningsloven 19-2 annet ledd: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Søknad om dispensasjon kan innvilges dersom plan- og bygningsmyndighetene finner at vilkårene i 19-2 er oppfylt. Sakstype Tiltak kan forestås av tiltakshaver, jf pbl 20-2 X Tiltak som krever søknad og tillatelse, jf pbl 20-3 jf 20-1 Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse, jf pbl 20-3 Tiltak som behandles etter annet lovverk, jf pbl Tiltaksklasse SØK Tiltaksklasse 1 X Tiltaksklasse 2 Tiltaksklasse 3 Tiltaksklasse velges på bakgrunn av vanskelighetsgrad og konsekvens ved eventuell feil. Valg av tiltaksklasse kan bli endret i løpet av prosessen. Ansvarsforhold/ kontroll X Tiltaket må fremmes av ansvarlig søker, jf pbl 20-3 jf Tiltaket er søknadspliktig etter pbl 20-1, men det stilles ikke krav til ansvarlige foretak. Tiltakshaver kan om ønskelig påta seg alt ansvar selv. Det stilles krav til uavhengig kontroll i tiltaket. Følgende ansvarsområde må ha uavhengig kontroll: Naboforhold

23 4 X Naboer og gjenboere skal varsles iht. naboliste som er vedlagt gyldig situasjonskart, jf pbl X Ved bygging nærmere nabogrense enn 4 meter, eller bygningens halve høyde, må det innhentes samtykke fra eier av naboeiendom. Dersom samtykke ikke kan innhentes, må det søkes om dispensasjon, jf pbl Vann- og avløp X Offentlig vann Privat vann X Offentlig avløp Privat avløp Overvannssystem Terreng Ved privat avløp må det søkes om utslippstillatelse dersom det ikke foreligger. Kommunen kan ha egne bestemmelser vedrørende dette. Ved privat vann må tilfredsstillende vannmengde og vannkvalitet dokumenteres. Private vann- og avløpsledninger og tilknytningspunkt til offentlig ledning må tegnes inn på situasjonskart som vedlegges søknad om sanitærmelding (søknad om tilknytning til offentlig nett) og ev. utslippssøknad. Atkomst Behov for tinglyst vegrett X Atkomst i henhold til reguleringsplan Diskusjon og felles utforming av uteareal og trafikkløsninger Visuelle kvaliteter Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering, jf pbl X Anbefalinger er formidlet, se viktige forhold nedenfor X Krav til estetikk/tilpasning i reguleringsbestemmelser Viktige forhold: Filip orienterte. Innvendig plassering av heis er vurdert og forkastet av omsyn til m.a. arealbehov og bærende konstruksjoner. Plassering av heis i bakkant av bygget skal vurderes. Filip kan bidra til å diskutere arkitektonisk løsning. Situasjonsplan / utomhusplan Parkering, avfallscontainere, ev. beplantning, lyssetting, reklameskilt, frisiktsoner, lekeplasser m.v. X Orientering om kommunens veileder for situasjonsplan og spesielle krav til situasjonsplan/utomhusplan i bestemmelser.

24 5 Universell utforming Bestemmelsene legger til grunn at brukbarheten for bygninger, utearealer, atkomst og planløsninger skal ivaretas på en god måte ved all planlegging. Forskriftskrav skal ivaretas. Andre forhold Det er sendt inn VA kart fra vann og avløp. Planlagt heis er ikke i konflikt med ledninger. (avstand til veg, valedninger og høyspent, grunn og miljøforhold, radon, ras, flom, støy, overvann, trafikkforhold, RPR, verneinteresser, heftelser, utvalgte naturtyper osv.) Det er ikke skredfare på tomten. Skrednett.no OK Utvalgte naturtyper artsdatabanken OK Radon, moderat til lav kart fra NGU Sefrak registrert bygning: Bygningstid I heftet kulturminne registrering i Måløy sentrum, med vekt på bygningsmasse før og etter 1900 er bygget registrert som bygg i god tilstand og med stor verdivurdering. Dette er registrert som viktig historiefortellende element i Måløy sentrum Avstand til veg: sirka 10 meter. Trafikkforhold, parkering: Utkast til reguleringsplan. H57019 og BS19a Utsnitt frå foreløpige bestemmelser Delområde med rekkefølgjekrav Område som skal vere ferdig opparbeidde og tiltak som skal vere ferdigstilte; o_gt1 (grønt byrom og turveg) 8.2 Lokalisering av viktige kulturtilbod i BS18a, b og c og BS19a og b Sentralt plasserte kulturhistorisk verdefulle bygningar i områda

25 6 BS18a, b og c og BS19a og b er spesielt godt eigna for ålmenne kulturtilbod som museum, opplevingssenter og bibliotek. I samband med søknad om tiltak i desse områda skal det utgreiast i kva grad tiltaket legg til rette for eller er til hinder for etablering av ålmenne kulturtilbod. Omsynssone, vern av kulturminne, bygningar 2.3 Situasjonsplan, bygningsutforming og skriftleg utgreiing Saman med søknad om rammeløyve skal det leverast ein situasjonsplan for eitt eller fleire delfelt. Situasjonsplanen skal vere detaljert slik at han er tilpassa målestokk 1: 500, og vise: Bygningar Køyrevegar/ tilkomst Gangareal Parkeringsløysingar for bilar og syklar Tilkomst for utrykkingskøyrety Utforming av eventuelle kaifrontar med fortøyingsområde og nedtrappingar til sjøen Eventuell støyskjerming Løysing for eventuell varelevering Løysing for oppsamling og henting av avfall Offentleg og felles areal til uteopphald med materialbruk, møblering, plantebruk, murar, trapper, gjerde, leikeutstyr og lyssetjing. I tillegg til situasjonsplanen skal søknaden innehalde etasjeplanar, snitt og fasadar som illustrerer form og volum til bygningane, samt høgder, materialbruk og samanheng med omgjevnadene. Ei skriftleg utgreiing skal vise korleis reguleringsføresegene er oppfylte. Ved søknad om rammetillating for bygningsmessige tiltak over 500 m² BRA, skal det vurderast å krevje 1: 1 skissering som illustrerer det foreslegne volumet til prosjektet i full storleik på den aktuelle staden. Uttalelse /godkjenning fra andre myndigheter, jf pbl 21-5 og SAK 6-2 X Arbeidsmiljømyndighet - Arbeidstilsynet Bergverksmyndighet Brannvernmyndighet - Kommunal Forurensningsmyndighet - Kommunal Forurensningsmyndighet Fylkesmannen Friluftsmyndighet - Kommunal

26 7 Havnemyndighet - Kommunal Havnemyndighet - Kystverket Helsemyndighet - Kommunens helsetjeneste Helsemyndighet - Mattilsynet Jordlovsmyndighet - Kommunal Kirkelig myndighet Luftfartsmyndighet - Avinor Nettselskapet Regional vernemyndighet Fylkeskommunen Regional vernemyndighet Fylkesmannen Rådet for funksjonshemmede Sivilforsvaret Vegmyndighet - Kommunal Vegmyndighet - Statens vegvesen Annet Søker kan selv forelegge saken for andre myndigheter. Det er gitt informasjon om X Saksgang etter plan- og bygningsloven X Aktuelle prosjekteringsforutsetninger X Krav til søknadsdokumentasjon Kommunens informasjon på internett At søknaden anbefales sendt inn elektronisk via ByggSøk Eventuelt / uavklarte forhold Kommunen tegner forslag til situasjonsplan og vurderer hvordan trafikkarealene kan opparbeides. Kommunen lager forslag til arkitektonisk løsning for tilbygg. Det gjøres oppmerksom på at forhåndskonferansen kun har karakter som gjensidig orientering og den gir ikke noen av partene rettigheter i den senere saksbehandlingen. Nabomerknad, uttalelser fra offentlige myndigheter og politiske vedtak mv. vil kunne føre til krav om endring av prosjektet, forlenget saksbehandlingstid og endring av saksbehandlingsprosessen. Referatet skal vedlegges eventuell byggesøknad som senere innsendes. De fremmøtte parter er enige om referatets innhold. Sted/dato: Måløy

27 8 Tiltakshaver: Stiftelsen Måløyraid senteret Ansvarlig søker: Frank Husevåg Saksbehandler: Finnur Smari Kristinsson

28

29

30

31

32

33

34

35