SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den kl i Formannskapssalen. Saksliste

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den kl i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 163/08 08/678 ØVRE- ALTA SKOLE - ASBESTSANERING 164/08 08/4570 INVESTERINGSREGNSKAP JUSTERING I FORHOLD TIL FAKTISK FORBRUK 165/08 08/4081 BOREALIS /08 08/4642 DELEGASJON AV KOMMUNALE OPPGAVER TIL NAV LEDER 167/08 08/4052 PERMISJON FRA POLITISKE VERV - SUPPLERINGSVALG HØYRE OG SV Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 16 Orientering: Scania tomta Til Kommunestyret : Alta Havn KF årsbudsjett 2009 Alta Havn KF økonomiplan Alta, Geir Ove Bakken Ordfører Bjørg T. Wirkola sekretær

3 Sak 163/08 ØVRE- ALTA SKOLE - ASBESTSANERING Saksbehandler: Johan Fredrik Nilsen Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 08/678 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/08 Plan og byggekomite /08 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar å gjennomføre asbestsanering, bygningsmessig gjenoppbygging og utskifting av teknisk anlegg ved Øvre-Alta skole i hht. forprosjekt datert for en totalkostnad på kr. 16 mill. Plan- og byggekomiteen ber om at sektor for Barn og Unge utreder og planlegger for midlertidig drift og omplassering av ansatte og elever ved skolen for at arbeidene kan gjennomføres på en sikker og rasjonell måte. Videre ber plan og byggekomiteen om at Barn og unge sektoren planlegger anskaffelser av inventar, møbler og annet utstyr samt teknisk infrastruktur knyttet til IKT og kommunikasjon. Vedlegg: Forprosjekt vedr. Øvre Alta skole Asbestsanering datert Andre saksdok.: K-sak PS 20/08 Bakgrunn: Øvre-Alta skole er en 1-7 skole med ca. 125 elever. Bygget er oppført i 3 byggetrinn, der 1. byggetrinn, fløy A, kom på midten av 1950-tallet, 2. byggetrinn, fløyene BCDE, i 1975 og siste byggetrinn, fløyene F og G, i Fløybetegnelsen fremkomer på vedlagte tegninger. I 2002 ble det foretatt en asbestkartlegging på skolen, og resultatet fra denne påviste at det for det byggetrinn som var utført i 1975, fløyene BCDE, var benyttet asbestholdige materialer både i innvendige og utvendige konstruksjoner og flater. Dette utgjør ca m 2 av bygningens total areal på ca m 2. Asbest er påvist i forbindelse med utvendig veggkledning, noe taktekking, innvendig veggkledning, i gulvbelegg og i tetningsmassen som er benyttet i forbindelse med sammenføyninger av ventilasjonskanalene. I tillegge er det registrert Side 3 av 16

4 Sak 163/08 fritt asbestholdig støv over himling ved begge ventilasjonsanleggene, og i korridor ved administrasjonsfløya. Med bakgrunn i asbestkartleggingen og en tilstandsanalyse gjennomført høsten 2006 igangsatte man vinteren 2007 en planlegging av tiltak ved skolen. Det ble opprettet en gruppe bestående av representant fra oppvekstsektoren, rektor, verneombud/sfo leder, ansatte representant og prosjektleder fra utbyggingsavdelingen. Det ble fremlagt fire alternative løsninger med grove kostnadsoverslag. Alternativene ble behandlet av kommunestyret 30.mars 2008 sak PS 20/08 og følgende vedtak ble fattet: Kommunestyret vedtar å gjennomføre asbestsanering, gjenoppbygging og utskifting av teknisk anlegg ved Øvre-Alta skole i henhold til fremlagte alternativ 1. Prosjektkostnadene, som på et tidlig skissenivå er estimert til kr. 25,0 mill, innarbeides i økonomiplanperioden Renovering av Alta ungdomsskole, Østfløya utsettes til neste planperiode For å løse utfordringene i renoveringsperioden skal det søkes å benytte ledige lokaler i omliggende skoler. Alternativ 1 omfatter asbestsanering av berørte områder, gjenoppbygging og utskifting av teknisk anlegg. Bygget bringes tilbake til samme planløsning og med samme areal som i dag. Vurdering: På bakgrunn av kommunsetyrets vedtak er det innhentet tilbud på å utarbeide et forprosjekt. Til dette er følgende planleggere engasjert: Arkitet: Link Signatur AS, Alta Byggeteknikk: Rambøll Norge AS VVS-teknikk: Jørstad RI AS El-teknikk: Rambøll AS Det er gjennomført en forhåndskonferanse med stedlig bygningsmyndighet og det er avklart at arbeidene ikke oppfattes som hovedombygging. På grunnlag av dette er forhold tilknyttet offentlige bestemmelser med hensyn til Arbeidsmiljøloven - føringer for de fysiske rammene for arbeidstaker. Side 4 av 16

5 Sak 163/08 Byggeforskriftene - krav til rom og tekniske løsninger. L-97 - Krav til arealer for elever. er ikke innarbeidet i prosjektet da dette ville ha ført til en vesentlig til- og ombygging av bygningsmassen. Ref. alternativ 2 i sak PS 20/08 Arbeidsmiljølovens krav til luftmengde i rom er imidlertid ivaretatt da teknisk anlegg i sin helhet skiftes ut. Der er derfor medtatt nytt ventilasjonsanlegg for hele skolen bortsett fra i fløyene F og G som ført opp i 1996 og har nyere teknisk anlegg som tilfredstiller dagens krav. Når det gjelder asbestsanering er det kun beregnet fjerning av asbest i og sanering av innvendige arealer. Asbestplater som vindtetting i yttervegger og som taktekking i områder som ikke berøres av renoveringen eller ombygging er ikke beregnet fjernet, da denne asbesten ikke ansees som farlig for liv og helse så lenge den ikke er gjenstand for mekanisk påvirkning. Kledning som på innvendig side av yttervegg saneres, fores ut og tilleggsisoleres med 50mm isolasjon på innside av vegg. Områdene som asbestsaneres gis en generell oppussing av overflater og det beregnes nytt belegg og ny himling i disse områdene i tillegg til nytt el- og teleteknisk utstyr. I tillegg er det foreslått små bygningsmessige endringer av planløsning i fløyene C og D samt i toalettsone i foajé. Dette for å gjøre adkomst, bruk og klasseromsløsninger mer tilpasset dagens undervisningsform Gjennomføring: Forutsatt plan- og byggekomitens godkjenning for videreføring av prosjektet foreligger senest desember 2008 kan arbeidet på skolen starte opp i månedskifte mai/juni 2009 og ferdigstilles til skolestart For å kunne gjennomføre prosjektet innefor denne tidsfrist må fløyene B, C. D og E frigjøres, tømmes og avstenges fra bruk i denne perioden. Videre må tilstøtende areal, da spesielt i fløy A, men og i fløyene F og G i perioder fristilles for å kunne gå inn med tekniske føringer og kanaler. Omfanget av denne periodemessige fritillingen må avklares i forbindelse med fremdriftsplanleggingen og så langt mulig koordineres med skolens drift. Med hensyn til en praktisk og risikofri gjennomføring av saneringsarbeidene er det imidlertid mest hensikstmessig at samtlige areal i skolen kunne fristilles. Kostnader: Side 5 av 16

6 Sak 163/08 Kostnadene med sanering av asbestholdige materialer, gjennoppbygging samt utskifting av teknisk anlegg er samlet kalkulert til kr ,- Kalkylen er basert på prisnivå pr. oktober 2008, og det er i kalkylen ikke lagt inn kostnader for prisstigning. Utviklingen den senere tid har vist at det er vanskelig å vurdere, men legger man til grunn en forventet prisstigning på ca. 4 % og en fremdrift som skissert vil dette gi en forventet kostnad på ca. kr. 0,75 mill. Grunnlaget for kalkylen er tegninger utarbeidet på grunnlag av gamle tegninger på eksisterende bygg. Tidligere erfaring viser at det ofte ikke er samsvar med gamle tegninger og den faktiske utførelse. Dette kan i forbindelse med gjennomføringen føre til overraskelser som har kostnadsmessig konsekvens. I kostnadsoverslaget er det innarbeidet en reseve på ca. 15 % av entreprisekostnader. En reseve som normalt skulle være tilterekkelig. Det må likevel tas et vist forbehold om at det under detaljprosjekteringen og utførelsen oppdages forhold som krever ekstraordinære tiltak og derav kostnader. Kostnadene med tømming av arealen for møbler og utstyr, mellomlagring og midlertidige undervisningsarealer er ikke medtatt i kostnadsoverslaget. Likeså er kostnader med nytt eller komplettering av løst inventar og utstyr ikke medtatt. Økonomiske konsekvenser: Realisering av prosjektet gir ingen arealøkning, og har derfor ikke noen økonomisk konsekvens for drifta av bygget. Side 6 av 16

7 Sak 164/08 INVESTERINGSREGNSKAP JUSTERING I FORHOLD TIL FAKTISK FORBRUK Saksbehandler: Gunvor Isaksen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 08/4570 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/08 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret godkjenner et framskyndet låneopptak for Saga skole på 30 mill kr. fra 2009 til Investeringsprosjekt K-006 Saga skole og grendehus Utbyggingen av Saga skole og grendehus har et samlet budsjett på 99 mill kr fordelt på årene Prosjektets budsjett, etter tidligere års forbrukskorrigeringer, er fordelt som følger: 16,9 mill kr før 2008, 49,1 mill kr i 2008 og 33 mill kr i Ved regnskapsrapportering for 3. kvartal 2008 signaliseres det at prosjektet antas å være sluttført ved årsskifte 2008/2009, og at mesteparten av kostnadene vil påløpe i Noen kostnader vil gjenstå til 2009, bl.a. vil uteområdene ikke ferdigstilles før til sommeren Ut fra ovenstående fremmes det sak om framskynding av låneopptak fra 2009 til 2008 på 30 mill.kr. for prosjekt K006 Saga skole. Økonomiske konsekvenser: Det at 30 mill.kr vil bli tatt opp tidligere enn planlagt vil påvirke renter og avdrag i Dette er innarbeidet i rådmannens forslag til investeringsbudsjett Side 7 av 16

8 Sak 165/08 BOREALIS 2009 Saksbehandler: Sylvi Bellika Arkiv: C03 Arkivsaksnr.: 08/4081 Saksnr.: Utvalg Møtedato 78/08 Hovedutvalg for kultur og næring /08 Formannskapet /08 Hovedutvalg for kultur og næring /08 Formannskapet Innstilling: 1. Borealis vinterfestival gjennomføres også i Festivalen gjennomføres som tidligere og innenfor en økonomisk ramme på kr Kultur- og Landbrukssektoren har ansvar for organisering og gjennomføring av arrangementet. Borealis vinterfestival 2009 finansieres over posten Alta Vil. Vedlegg: Andre saksdok.: HKN-sak 78/08 FSK-sak 105/08 Bakgrunn: Saken er tidligere behandlet i HKN og FSK med to ulike vedtak. Hovedutvalg for kultur og nærings vedtak i sak 78/08: Borealis vinterfestival skal gjennomføres også i Festivalen gjennomføres etter samme lest og innenfor en økonomiske på kr , og videreføres i den grad det stilles midler til disposisjon for senere arrangement. Kultur- og Landbrukssektoren har ansvar for organisering og gjennomføring av arrangementet. Kultur- og landbrukssektorens budsjett styrkes med kr årlig som dekkes over posten Alta vil. Formannskapets vedtak i sak 151/08: Formannskapet vil ikke videreføre Borealis vinterfestival i sin nåværende form. Formannskapet ber hovedutvalget for kultur og næring om at det utvikles ett nytt kultur konsept for vinteraktiviteter i Alta. Etter formannskapets møte har det vært samtaler med hovedutvalgsleder og rådmann for å avklare om mulighetene for å få gjennomført Borealis Borealis vinterfestival skal være en festival for hele Altas befolkning og den vil derfor ikke ha samme profil som andre festivaler/arrangementer hvor alt foregår på samme festivalområde. Side 8 av 16

9 Sak 165/08 Vinterfestivalen er heller ikke bygd opp slik at det er Alta kommune som står som arrangør for alle arrangementer. Vi skal i utgangspunktet være en pådriver og motivator for å få andre med. Både amatører, profesjonelle og andre frivillige lag og foreninger. Finnmarksløpet er en av aktørene som ser på samarbeidet med Borealis som viktig. Det gjelder både i forbindelse med presentasjon av hundekjørerne (åpningsarrangementet). Og ikke minst at andre aktører er med på å skape aktiviteter i gågata fredag og lørdag før løpet starter. I forkant av den politiske behandlingen har vi hatt kontakt med flere, noe som gjør at vi i dag har gjort noen uformelle avtaler med aktører som ønsker å være med under Borealisparaplyen så som: Festivalkunstner Kunstutstilling for barn er avtalt Andre kunstutstillinger planlegges i Bossekop Matteltet m/bålmatkonkurranse Freestyle scooter Konsert/forestilling i Alta kultursal. Siste års korpskonsert og revyforestilling var meget populær. Både korps, revy og kor ønkser å delta i Studenthuset City med ulike arrangementer Lyssetting av isskulpturer. Vi ønsker å bruke elever i grunnskolen som bygger disse med veiledning fra en iskunstner. Det er ikke klart enda hvor det blir, men foran Altagård er en mulighet, da sprer vi aktivitetene og det blir heller ikke så trangt på Sentrum. Lyssettingen gjøres av profesjonelle. Byløyperennet er i gang, speiderne har aktivitetsdag i Komsa 8. mars Pæskatun har eget arrangement slik som i De ønsker å utvilkle Nordlysobservatoriet i sne og is. Det er under planlegging foredrag med ulike innhold. Fjorårets foredrag om Nordlysobservatoriet på Haldde var meget populært. Alta museum er kontaktet og er aktuell også for Type foredrag ikke avklart enda. Finnmarksløpet ønsker et foredrag om deres historie. Et slikt foredrag kan f.eks være i en av kinosalene på Aurora Alta kino. Husbankens Borealiskonferanse med fokus på stedsutvikling og bolyst i nordområdene. Konferansen er planlagt og vil bli gjennomført uansett. Det er selvfølgelig lagt opp til at andre som ønsker å delta eller presentere sin aktivitet, så vil dette være mulig på utescenene på Alta sentrum. I tillegg er vi kontaktet av kunstnere/selgere om deres mulighet for å delta. Disse har vi enda ikke gitt noe endelig svar. Bossekopmarkedet har de siste årene vært arrangert samme helg som Borealis/Finnmarksløpet. Det vil derfor være sannsynlig at det gjøres også i Dette er jo med på å skape bredde i aktiviterer/tilbud/område til Alta befolkning og våre gjester. Økonomiske konsekvenser: I 2008 ble det brukt i underkant av kr ,-. Midlene kom da fra eksisterende budsjetter til Kultur- og landbruk, ASU v/næringsavdelingen og driftssektoren. Dette er helt umulig å videreføre, da alle har fått innstramming i budsjettene for Dersom midlene skal tas fra sektorrammene må noen andre tiltak tas bort. Side 9 av 16

10 Sak 165/08 De fleste arrangementene gjennomføres helt og fullt ut av den enkelte arrangør og til minimal kostnad for Alta kommune. Et eget Borealisbudsjett på kr ,- vil bety at vi kan kjøpe de tjenestene som er helt nødvendig. Åpningsarrangementet ca ,- tilrettelegging sne og is ca festivalkunstner ca ,- lyd og lys på ulike arrangementer ute/inne ca ,- annonsering ca ,- Det vil alltid komme noen uforutsette ting som også skal dekkes innenfor en totalsum på kr ,-. Vurdering: Borealis vinterfestival har befestet seg som et viktig vinterarrangement i Alta. Vi ser alle muligheter for å utvikle festivalen til på bli noe mer. Det er derfor viktig at det ikke blir et opphold i Utviklingspotensialet vurderes å være stort både med hensyn til aktiviteter og tilbud. Dette betyr ikke at næringslivet ikke bidrar til gjennomføring av festivalen. Næringslivet er i høyeste grad tilstede under festivalen med ulike tilbud og aktiviteter. De er likevel ikke direkte bidragytere i festivalkassa. Rådmannen ser det positive i at Borealis vinterfestival gjennomføres også i Festivalen gjennomføres etter samme lest som i år under forutsetning av at de økonomiske utfordringer løses. Kultur- og Landbrukssektoren har ansvar for gjennomføring av arrangementet. Det vil imidlertid være viktig å starte arbeidet med hvordan vi skal utvikle Borealis. Her vil vi henvende oss til nærings- og kulturlivet i Alta. Det vil være viktig med noen idedugnader for å få en oversikt over ønkser og muligheter. Vi har også i tidligere evalueringer vært klar på at det ikke er riktig at kommunen alene skal drive fram festivalen. Rådmannen er også i tvil om hva som ligger i formannskapets vedta, bl.a.: Formannskapet ber hovedutvalget for kultur og næring om at det utvikles et nytt kulturkonsept for vinteraktiviteter i Alta. Dette må avklares i prosessen videre. Hovedutvalget for kultur og næring vil bli jevnlig orientert. Etter som det ikke er avsatt midler til gjennomføring av Borealis vinterfestival 2009 må gjennomføringen finansieres over posten Alta Vil. Side 10 av 16

11 Sak 166/08 DELEGASJON AV KOMMUNALE OPPGAVER TIL NAV LEDER Saksbehandler: Grethe Hansen Arkiv: 044 Arkivsaksnr.: 08/4642 Saksnr.: Utvalg Møtedato 166/08 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Etter kommunelovens 23, nr.4 gir kommunestyret rådmannen fullmakt til å treffe vedtak i alle enkeltsaker eller typer saker som ikke er av prinsipiell interesse. Rådmannen gis myndighet til å delegere til NAV leder kommunens oppgaver i henholdt til Lov om sosiale tjenester av 13. desember 1991 nr 81 innenfor følgende områder: økonomisk sosialhjelp kap 5 kapittel 5a tiltak etter sosialtjenesteloven kap 6 (tiltak ovenfor rusmisbrukere) midlertidig husvære etter lovens 4-5 boliger til vanskeligstilte etter 3-4 retten til Individuell plan etter 4-3a økonomisk rådgivning utøvende deler av behandlingsansvaret etter personopplysningsloven 2 nr. 4 I tillegg skal kontoret handterer kommunens oppgaver i forhold til. lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere av (introduksjonsloven) Vedlegg: Delegasjon til rådmannen Bakgrunn: Arbeids og velferdsetaten ble etablert i juli I henhold til dette skal sosialtjenestene i kommunene og etaten utgjøre Arbeids og velferdsforvaltningen (NAV) Høsten 2006 åpnet de første Nav kontorene rundt om, og innen 2010 skal det være slik at alle innbyggere i Norge skal ha tilgang til et NAV kontor. Ved NAV kontoret skal brukeren møte et integrert kontor der ansatte i Arbeids og velferdsetaten(tidl Aetat og trygdeetaten) og kommunens sosialtjeneste arbeider sammen for å finne gode løsninger for brukerne. Kommunene og NAV i det enkelte fylke skal inngått samarbeidsavtaler som beskriver hvilke tjenester det enkelte kontor skal tilby. Minstekravet for hva et NAV kontor skal tilby er: Side 11 av 16

12 Sak 166/08 økonomisk sosialhjelp for kommunen og hele det statlige tjenestespekteret fra tidligere trygdeetat og Aetat. I Alta har man pr i dag ikke inngått en samarbeidsavtale som nevnt, men i prosjektplanene er man enige om at kontoret skal ivareta følgende kommunale oppgaver i henholdt til lov om sosiale tjenester av (stjl): økonomisk sosialhjelp kap 5 tiltak etter sosialtjenesteloven kap 6 (tiltak ovenfor rusmisbrukere) midlertidig husvære etter lovens 4-5 boliger til vanskeligstilte etter 3-4 retten til Individuell plan etter 4-3a økonomisk rådgivning I tillegg skal kontoret handterer kommunens oppgaver i forhold til. lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere av (introduksjonsloven) Det vil også kunne bli behov for å delegere videre myndighet innenfor stjl kap 5 A, samt myndighet innenfor Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) av Det vises her til 4 i forskrift om rammer for delegering mellom stat og kommune. Hvorvidt dette er aktuelt er ikke avklart ennå. Statesetatene og kommunens sosialtjeneste skal være samlokalisert fra nyåret, og NAVkontoret skal starte opp 9 februar Fra denne dato er det behov for at NAV leder gis myndighet til å ivareta kommunale oppgaver. I følge prosjektplanene mellom Alta kommune og NAV - Finnmark er man enige om at leder skal tilsettes på statlige vilkår. NAV leder er således ikke ansatt i kommune, og det er derfor behov for å delegere myndighet på kommunens myndighetsområde til denne. Bakgrunn og fakta i forhold til delegasjon: I henhold til kommuneloven 6 er det kommunestyret som har myndighet til å treffe avgjørelser i alle saker så fremt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. I Alta kommune er denne myndigheten delegert videre til rådmannen. Det vises her til kommunens delegasjonsreglement, ajourført i 2008: Etter kommunelovens 23, nr.4 gir kommunestyret rådmannen fullmakt til å treffe vedtak i alle enkeltsaker eller typer saker som ikke er av prinsipiell interesse Side 12 av 16

13 Sak 166/08 Saker av prinsipiell interesse el lign skal i dag behandles av omsorgsutvalget for helse og sosial. I henhold til ovennevnte delegasjonsreglement skal utvalget behandle saker etter særlovene til omsorgsutvalget for helse og sosial. De skal ivareta kommunens oppgaver etter Lov om sosiale tjenester(stjl). Utvalget skal etter dette ha seg forelagt alle saker i henhold til stjl kap 4,5,6 som er av prinsipiell interesse der det ikke foreligger tidligere avgjørelser, saker det ikke er gitt retningslinjer for, og saker der det er ønskelig å fravike gjeldende retningslinjer. I særlige kontroversielle saker skal hovedutvalgets uttalelse innhentes før vedtak fattes. Utvalget skal videre behandle alle klagesaker i henhold til stjl. Myndighet til å fatte vedtak etter sosialtjenestelovens bestemmelser har rådmannen videredelegert til leder for helse og sosial, som igjen har videredelegert noe til leder for sosialtjenesten. Disse delegasjonene er ikke ajourført på lenge, og det anses derfor ikke hensiktsmessig å gjengi disse. Delegasjon av myndighet til NAV leder: I henhold til 2, 2. ledd i forskrift om rammer for delegering mellom stat og kommune kan kommunen, dvs kommunestyret delegere oppgaver på kommunens myndighetsområde til en NAV leder som er ansatt i henhold til statlig avtaleverk. Bestemmelsen lyder: Oppgaver på kommunens myndighetsområde som inngår i det felles lokale kontoret, jf. loven 13 annet ledd og 14 første ledd kan kommunen helt eller delvis delegere til en leder som har felles administrativt ansvar og som er statlig ansatt i det felles lokale kontoret. Som følge av at NAV leder ikke er tilsatt i kommunen må myndighet på kommunens tjenesteområde delegeres til leder. Både arbeids og inkluderingsdepartementet og KS har gitt som råd at kommunestyrene i slike tilfeller først delegerer kompetansen til rådmannen, som igjen gis anledning til å videredelegere myndighet til leder for NAV kontoret. Delegasjonsvedtaket bør legges som vedlegg til den lokale samarbeidsavtalen. Vurdering: Etter kommunelovens 23, nr.4 gir kommunestyret rådmannen fullmakt til å treffe vedtak i alle enkeltsaker eller typer saker som ikke er av prinsipiell interesse. Rådmannen gis fullmakt til å delegere til NAV leder kommunens oppgaver i henholdt til Lov om sosiale tjenester av 13. desember 1991 nr 81 innenfor følgende områder: økonomisk sosialhjelp kap 5 kapittel 5a tiltak etter sosialtjenesteloven kap 6 (tiltak ovenfor rusmisbrukere) Side 13 av 16

14 Sak 166/08 midlertidig husvære etter lovens 4-5 boliger til vanskeligstilte etter 3-4 retten til Individuell plan etter 4-3a økonomisk rådgivning utøvende deler av behandlingsansvaret etter personopplysningsloven 2 nr. 4 I tillegg skal kontoret handterer kommunens oppgaver i forhold til. lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere av (introduksjonsloven) Når det gjelder stjl kapittel 5 A og personopplysningsloven 2 nr 4, så ber man om at rådmannen også gis fullmakt innenfor dette, slik at disse punktene kan videredelegeres om behov. Side 14 av 16

15 Sak 167/08 PERMISJON FRA POLITISKE VERV - SUPPLERINGSVALG HØYRE OG SV Saksbehandler: Bjørg T. Wirkola Arkiv: 033 &16 Arkivsaksnr.: 08/4052 Saksnr.: Utvalg Møtedato 167/08 Formannskapet Innstilling: Som vararepresentant for Tormod Schei, H velges: Vararep. administrasjonsutvalget: Vararep. hovedutv. drift og miljø Vararep. sakkyndig ankenemnd Som vararepresentant for Mehmet Mehmetoglu, SV velges Vararep hovedutv. for barn og unge: Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: Høyre s representant i politiske utvalg Tormod Schei er innvilget permisjon fra sine verv i Alta kommune fra august 2008 til august I den forbindelse må det velges nye vararepresentanter til følgende utvalg: Kommunestyret Administrasjonsutvalget Hovedutvalget for drift og miljø Sakkyndig ankenemnd Høyre er bedt om å komme med forslag på vara til Adm.utvalget, HDM og sakkyndig ankenemnd i permisjonsperioden. I henhold til valgresultatet 10. september 2007 er det Vibeke Berg som rykker opp som siste varamedlem til kommunestyret for Schei. Side 15 av 16

16 Sak 167/08 Sosialistisk Venstreparti s representant Mehmet Mohmetoglu er innvilget et års permisjon fra juni 2008 til juli 2009 sine politiske verv i Alta komune. I den forbindelse må det velges ny vararepresentant for han i følgende utvalg: Kommunestyret Hovedutvalget for barn og unge. SV er bedt om å komme med forslag på vara til HBU i permisjonstiden. I henhold til valgresultatet 10. september 2007 er det Torgeir Dahle som rykker opp som siste varamedlem til kommunestyret for Mehmetoglu. Forslagene legges frem i møtet. Side 16 av 16