Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen"

Transkript

1 Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen Innhold Innledning... 2 Utgangspunkt for utredningen (Del 1 til 4)... 3 Utviklingstrender... 3 Regjeringens mål for en ny kommunereform... 4 Om prosessen knyttet til kommunereformen... 5 Del 1: Tjenesteyting... 7 Samfunnsmessige hensyn... 7 Kvalitet i tjenestene:... 7 Effektiv bruk av samfunnets ressurser:... 7 Likeverdighet:... 7 Kriterier... 8 Tilstrekkelig kapasitet:... 8 Relevant kompetanse:... 8 Effektiv tjenesteproduksjon:... 9 Økonomisk soliditet:... 9 Valgfrihet: Del 2: Myndighetsutøvelse Samfunnsmessige hensyn Rettssikkerhet: Kriterier Tilstrekkelig kapasitet: Relevant kompetanse: Tilstrekkelig distanse: Del 3: Samfunnsutvikling Samfunnsmessige hensyn Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn: Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet: Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 1

2 Kriterier Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet: Relevant kompetanse: Del 4: Demokratisk arena Samfunnsmessige hensyn Betydningsfulle oppgaver og rammestyring: Lokal politisk styring: Levende lokalt folkestyre: Aktiv lokal politisk arena: Kriterier Høy politisk deltakelse: Lokal identitet: Innledning Med bakgrunn i Gjerdrum kommunes folketall, anbefalingene fra ekspertutvalget og kommunens integrasjon i Osloregionens felles arbeidsmarked, er det gitt sterke statlige føringer for at Gjerdrum bør inngå i en større kommune. Dette bør skje frivillig, med basis i lokale vurderinger, men tvang kan ikke utelukkes. En videreføring av Gjerdrum som selvstendig kommune vil, uavhengig av kommunereformen, kreve at det interkommunale samarbeid blir videreført og utvidet. Gjerdrum grenser til Nittedal, Nannestad, Ullensaker, Sørum og Skedsmo. Sammenslåing med én av disse kommunene vil kunne sikre at den nye kommunen ivaretar kravet om et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag, men vil ha ulike effekter for å ivareta regionale hensyn til areal og transport.. Romerike er en kompakt og folkerik region i sterk utvikling. Både Øvre og Nedre Romerike har et befolkningsgrunnlag som burde tilsi at sammenslåtte kommuner kunne få et betydelig økt ansvar for utdanning og transportplanlegging. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 2

3 Utgangspunkt for utredningen (Del 1 til 4) 1. I følge ekspertutredningen bør kommunene ha innbyggere (innen 2040?) for å kunne ivareta rollen som generalistkommune. Gjerdrum kommune oppfyller ikke dette kriteriet alene, men vil oppfylle det ved en sammenslåing med én av alle våre nabokommuner. 2. Kommuner med innbyggere vil kunne være aktuelle kandidater for å få overført ansvarsområder fra stat, fylkesmann og fylkeskommune. 3. Alle kommuner er av Stortinget pålagt å gjennomføre en utredning knyttet til kommunereformen. 4. Denne utredningen (del 1-4) følger malen fra KMD Utviklingstrender Kommunene er den viktigste aktøren i den norske velferdsmodellen med ansvar for fellesskapets universelle tjenester til barn, unge, eldre - og til grupper med spesielle behov. Det stilles sterkere krav til disse tjenestene ut fra viktige perspektiver: 1. Økonomi: Kommunens tjenester er i stor grad arbeidsintensive med tilhørende store lønns- og personalkostnader. Vekstkommuner med høye andeler i barnehage/skole eller kommuner med en stor andel eldre befolkning vil oppleve et kontinuerlig press med å tilby tjenestene (i samsvar med lovkrav og forskrifter) innenfor den økonomiske ramme som er til disposisjon. 2. Tilgang til arbeidskraft: Veksten i eldrebefolkningen vil skape utfordringer knyttet til rekruttering av nok arbeidskraft med riktig kompetanse. Kommuner i vekst vil også oppleve utfordringer i å rekruttere riktig kompetanse og tilstrekkelig kapasitet innenfor andre områder som barnehage, skole og tekniske områder. 3. «Rettighetssamfunnet»: Innbyggerne er i stadig større grad informert om de beste tilbud og løsninger knyttet til helse, omsorg og utdanning. De vil i stadig mindre grad akseptere dårligere tjenester enn det som kan tilbys av andre kommuner eller i andre land. 4. Globalisering: Verdenssamfunnet knyttes sterkere sammen på godt og ondt. Våre innbyggere tar hele verden i bruk til utdanning, ferier og næringsutvikling. Vi bindes sammen i faglige, personlige og familiære nettverk på tvers av landegrenser. Internasjonale avtaler, eksempelvis EØS-avtalen gir stadig nye muligheter og begrensninger for kommunens handlingsrom (j.fr. EUs vanndirektiv). Internasjonalt rammeverk påvirker i stadig større grad kommunenes muligheter for å drive videre som før, blant annet med et klart skille knyttet til oppgavefordeling mellom offentlig og privat sektor. Næringsaktører og arbeidstakere fra EØS-området skal ha samme tilgang til vårt interne marked og de samme rettigheter som våre egne innbyggere. Kommunene vil også oppleve følgene av krig og fattigdom i andre deler av verden. Dette vil gi kommunene nye utfordringer knyttet til våre ansvarsområder. 5. Digitalisering av informasjon og tilgangen til internett har redusert markedsgrunnlaget for fysiske produkter (eksempelvis musikk, film og aviser) og erstattet disse med abonnementsløsninger og strømmetjenester. Datamaskiner har allerede begynt å utkonkurrere mennesker innenfor mange områder, eksempelvis aksjemegling, regnskapsføring, undervisning og butikkdrift. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 3

4 Teknologioptimister hevder allerede i dag at datamaskiner kan stille mer korrekte diagnoser enn fastlegene gitt at disse maskinene har tilgang til oppdatert informasjon om våre kroppslige funksjoner, sykdomshistorie og arvelige disposisjoner. Det forskes i flere land på omsorgsteknologi og det er grunn til å tro at dette er noe som vil vokse fram som effektive løsninger. En viktig drivkraft i digitaliseringen i privat sektorer krav om effektivisering og kostnadsbesparelser eksempelvis innen bankvesenet. Kommunene har i større grad vært skjermet mot dette effektiviseringspresset, men man vil kunne oppleve at private aktører kan utvikle nye løsninger knyttet til vår tjenesteproduksjon og tilby alternative og rimeligere løsninger enten i samarbeid med eller i konkurranse med den kommunale tjenesteproduksjon. Dersom kommunene ikke henger med, kan vi oppleve at konkurranseforholdet mellom offentlig og privat sektor endres som følge av den teknologiske utvikling. Regjeringens mål for en ny kommunereform 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 4

5 Om prosessen knyttet til kommunereformen Departementet legger opp til to ulike løp i reformperioden: Løp 1: Kongelig resolusjon For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren I tilfeller hvor kommunene er enige har Kongen i statsråd myndighet til å vedta sammenslåing dersom det ikke medfører endring av fylkestilknytning for mer enn en kommune. Med dette løpet vil sammenslåingene kunne tre i kraft fra 1. januar For å kunne gjennomføre et slikt løp, må vedtakene være likelydende i de aktuelle kommunene. Departementet vil deretter foreta en vurdering av om de foreslåtte sammenslåingene er i tråd med målene for reformen. Det synes lite sannsynlig at Gjerdrum kan inngå i en prosess knyttet til løp 1 Løp 2: Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlag for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Dersom det er ønsket lokalt, vil det kunne være aktuelt at enkelte sammenslåinger kan iverksettes fra 1. januar Dette vil avhenge av hvor langt de ulike kommunene har kommet i sine prosesser. Gjerdrum vil, dersom de impliserte kommunestyrene gjør slike vedtak, kunne bli sammenslått med andre kommuner med virkning fra eventuelt dersom de lokale prosesser og avklaringer gir de nødvendige avklaringer. Fylkesmannens framdriftsplan for kommunene i Oslo og Akershus Fase I: Igangsetting - høsten 2014, september-november Fylkesmannen informerer om vår rolle og oppdrag, status og fremdrift videre. Fase II: Vurderingsfase desember 2014-desember 2015 Kommunene drøfter utfordrings- og mulighetsbildet før det fattes vedtak i den enkelte kommune om den skal fortsette som egen selvstendig kommune eller om den skal gå videre inn i konkrete forhandlinger med en eller flere andre kommuner. Dersom kommunen velger å gå videre med forhandlinger, bør vedtaket også avklare det eller de mest relevante Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 5

6 alternativene å forhandle videre med. Fase III: Avslutning årsskifte 2015 frem til april-mai 2016 Kommunestyrevedtak om kommunesammenslåing innen sommeren Fylkesmannens oppsummering og anbefaling av kommunesammenslåing i Oslo og Akershus i løpet av høsten Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 6

7 Del 1: Tjenesteyting Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjenestene: Nåsituasjonen: Innbyggerundersøkelser, KS kommunebarometer og jevnlig dialog mellom kommunen og innbyggerne indikerer at Gjerdrum kommune totalt sett leverer tjenester av god kvalitet. Framtidige utfordringer: Krav til effektivisering og omstilling stiller krav til at kommunens tjenester må produseres på en ny måte. Generell digitalisering og økt bruk av omsorgsteknologi krever at kommunene har ressurser for utvikling av sine tjenester. I en liten kommune vil en stor del av ressursene være knyttet til den daglige driften og det er vanskelig å bygge opp fagmiljøer som er dedikert for utviklingsoppgaver. Befolkningsøkningen vil kreve betydelig økning i produksjonskapasiteten, inkludert rekruttering av godt kvalifisert personale. Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil trolig kunne bygge opp attraktive fagmiljøer for tjenesteutvikling og produksjon av tjenester med høy kvalitet. Samtidig kan de største kommunene kunne medføre økt byråkratisering. Effektiv bruk av samfunnets ressurser: Nåsituasjonen: Gjerdrum kommune har en bemanning innenfor administrasjonen og politiske styringsorganer som kunne ha betjent flere brukere, innbyggere og tjenestesteder knyttet til oppvekst, helse og omsorg. Framtidige utfordringer: De økonomiske utfordringene knyttet til lovpålagte tjenester innebærer en nedskalering av sentrale ledelses-, stabs- og støttefunksjoner. Gjerdrum kommune forventes å være en «en komplett kommune» med krav om bygg, anlegg og infrastruktur, eksempelvis idrettsanlegg og næringsområder på linje med større kommuner. Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil i større grad kunne dimensjonere den sentrale administrasjon og det politiske styringssystemet - i samsvar med behovene. De lokale behovene for bygg, anlegg og infrastruktur vil lettere kunne sees i en regional sammenheng. Det siste kan innebære en fare for at lokale anlegg blir nedprioritert til fordel for større og sentralt beliggende anlegg. Likeverdighet: Nåsituasjonen: Det er all grunn til å tro at innbyggerne i Gjerdrum per dato har et tilbud av tjenester som er likeverdig med det de kan få i andre kommuner. Framtidige utfordringer: Tjenestenes omfang og innhold er i utvikling som følge av ny kunnskap og gode eksempler fra inn- og utland. Dette fordrer at kommunene er aktive med å søke nye løsninger for tjenesteproduksjonen. Gjerdrum kommune vil i større grad være avhengig av «import» av ny løsningsmodeller og i mindre grad kunne ha mulighet for innovasjon. Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil kunne være mere innovativ og faglig oppdatert når det gjelder nye muligheter for å tilfredsstille krav om gode og likeverdig tjenester. Dette gjelder kanskje særlig innenfor teknisk drift og omsorgsteknologi. Regjeringen signaliserer mindre rigide statlige tilsyn for de større kommunene. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 7

8 Kriterier Tilstrekkelig kapasitet: Nåsituasjonen: Selv om Gjerdrum kommune i dag har vel kvalifiserte ansatte i alle nøkkelposisjoner, har kommunen erfart utfordringer med å rekruttere / beholde stabile fagmiljøer knyttet til mindre, men kompetansekrevende områder. Kommunen er derfor avhengig av interkommunalt samarbeid og bruk av innleide konsulenter for å kunne utføre viktige kommunale oppgaver. Framtidige utfordringer: Kravene til fagkompetanse vil øke og erfaringer viser at mange fagpersoner søker seg til større fagmiljøer hvor de inngår i et større faglig fellesskap med arbeidsoppgaver og utfordringer som i større grad samsvarer med utdanningsbakgrunn og ønsker for videre karriere. En mindre kommune vil trolig ha større utfordringer med endringer i produksjonsvolumet, for eksempel innenfor plan- og byggesak. Det forventes økt konkurranse om arbeidskraften offentlig virksomheter i mellom og mellom kommuner og private arbeidstakere. Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse, spesielt med tanke på å produsere nye tjenester og utvikle driften antas å bli en betydelig utfordring i et lengre tidsperspektiv. Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil kunne bygge opp attraktive fagmiljøer som tilbyr faglig fellesskap og attraktive arbeidsoppgaver og karrieremuligheter innenfor eksempelvis fagstaber og tekniske områder. Store kommuner kan imidlertid oppleve større utfordringer knyttet til intern samhandling og helhetlige løsninger enn mindre og mellomstore kommuner. Relevant kompetanse: Nåsituasjonen: Med sin sentrale beliggenhet i Osloregionen, har Gjerdrum kommune tilgang til arbeidskraft med relevant kompetanse for de fleste brede tjenesteområder. Imidlertid mangler kommunen kompetanse innen juridiske områder. «Nøkkelstillinger» innenfor tekniske, administrative og økonomiske områder er utsatte i et arbeidsmarked med mange muligheter og tilbud. Mange ansatte er/blir generalister framfor spesialister. Framtidige utfordringer: «Rettighetssamfunnet», med engasjerte og bevisste innbyggere, innebærer økt krav til de formelle prosedyrer for behandling av saker og vedtak knyttet til enkeltpersoner, næringsaktører og overordnede myndigheter. Det forventes et økt behov for juridisk kompetanse både av generell og spesialisert art. En tilsvarende behovsøkning for spesialisert kompetanse antas å komme også på andre de fleste andre områdene eksempelvis innenfor helse, omsorg og oppvekst. Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil i større grad kunne rekruttere relevant kompetanse i samsvar med de nye utfordringene/kravene fra storsamfunnet og innbyggerne. Imidlertid er rekrutteringsutfordringene også i stor grad knyttet til de generelle trender innenfor arbeidsmarkedet. Et stramt arbeidsmarked gir kommunene utfordringer knyttet til rekruttering av nødvendig fagkompetanse kanskje særlig innen de tekniske områder. Dette vil også gjelde for de større kommunene. Men det forventes at større kommuner vil stå sterkere i kampen om kompetansen. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 8

9 Effektiv tjenesteproduksjon: Nåsituasjonen: Undersøkelser og dialog med brukerne viser at innbyggerne i Gjerdrum stort sett er fornøyd med tilbudene, mens KOSTRA-tallene viser at kommunen på mange tjenesteområder bruker mere ressurser per innbygger / produsert enhet enn mange andre kommuner. Gjerdrum kommune er liten i geografisk utstrekning og har derfor et godt grunnlag for effektiv drift. Framtidige utfordringer: En generell utfordring antas å bli behovet for utvikling av tjenestene for å opprettholde eller forbedre effektiviteten. Det er ikke store muligheter for at medarbeidere som har sitt virke knyttet til eksempelvis utdanning og helse/omsorg skal kunne bli mer effektive ved «å løpe fortere». Imidlertid ligger det muligheter for at tjenesteproduksjonen kan effektiviseres ved at vi jobber smartere. For å lykkes må kommunen i mye større grad ta i bruk digitale verktøy. Utfordringen i en liten kommune er at tjenesteutøverne i for liten grad har tid og mulighet til å utvikle alternative løsningsmodeller for tjenesteproduksjonen. Mulige effekter av en sammenslåing: Effektivisering gjennom bruk av digitale løsninger er først og fremst et spørsmål om kapasitet, kompetanse og endringsvillighet. En større kommune vil lettere kunne etablere tverrfaglige miljøer som er oppdatert på de teknologiske muligheter for å gjøre de gamle oppgavene på en ny måte. I en mindre kommune kan kanskje veien fra vedtak til implementering være raskere. Økonomisk soliditet: Nåsituasjonen: Gjerdrum har i de siste årene ikke hatt en bærekraftig økonomi, noe som medfører et svakt netto driftsresultat og relativ høy lånegjeld til tross for god skatteinngang og lave utgifter knyttet til sosialsektoren. Det er forventninger om mange store investeringer i de kommende årene. Framtidige utfordringer: Kommunen vil måtte tilpasse ressursbruken til inntektsgrunnlaget. En liten kommune med stramt driftsbudsjett har lite fleksibilitet og robusthet til å takle negative endringer på inntekts- og utgiftssiden, for eksempel ressurskrevende brukere som kan få store konsekvenser for driftsbudsjettene. Høye forventninger og krav til infrastruktur vil medføre store investeringer. I en liten kommune må disse investeringene håndteres i et budsjett som er beregnet ut fra et lite innbyggertall. Mulige effekter av en sammenslåing: Det er ikke gitt at en stor kommune automatisk får en bedre økonomisk soliditet. Kommunenes økonomiske handlingsrom styres i betydelig grad av inntektsoverføringssystemet. Dette systemet premierer per dato ikke de attraktive vekstkommunene på det sentrale østlandsområdet. Derfor vil det økonomiske handlingsrommet for en stor kommune fortsatt være avhengig av at «tæring settes etter næring» gjennom klare prioriteringer og krav til kostnadseffektivitet. Imidlertid vil en større kommune ha mulighet for interne omdisponeringer innenfor den totale rammen. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 9

10 Valgfrihet: Nåsituasjonen: Gjerdrum kommunes innbyggere har i liten grad tilgang til konkurrerende private tjenester, med unntak av private barnehager og tilbud knyttet til ulike tjenester i hjemmet. Øvrige tjenester produseres hovedsakelig i kommunal regi. Framtidige utfordringer: Den kommende eldrebølgen antas, både av økonomiske og faglige grunner, å aktualisere spørsmålet om kommunens dominerende rolle i tjenesteproduksjonen. Innbyggerne vil ha god tilgang til informasjon om hvordan tjenester knyttet til ulike behov kan leveres av andre kommuner og i andre land. Leverandørmarkeder vil utvikles på mange kommunale tjenesteområder. Det vil derfor kunne dukke opp enkeltpersoner og grupper som arbeider sterkt for at tjenestene skal kunne organiseres / produseres på en annen måte. Mulige effekter av en sammenslåing: Ønske om økt innslag av private tjenester / frivillig sektor er et politisk spørsmål hvor den partipolitiske sammensetning av kommunestyret vil være viktigere enn kommunestørrelsen. Imidlertid vil det være større mulighet for etablering av private tjenestetilbud innen undervisning og omsorg i en større kommune enn i en mindre dersom det er politisk ønskelig. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 10

11 Del 2: Myndighetsutøvelse Samfunnsmessige hensyn Rettssikkerhet: Nåsituasjonen: Gjerdrum antas å levere den samme rettssikkerheten som innbyggere i andre kommuner. Imidlertid kommer det hele tiden nye lovkrav som gir innbyggerne nye rettigheter, eksempelvis personlig assistent og forsvarlig helsehjelp. Framtidige utfordringer: Rettighetslovgivningen med tilhørende rettsavgjørelser innebærer økt omfang og kvalitet i saksbehandling og tjenester. Det vil være en utfordring for en mindre kommune å følge med i denne utviklingen da man tradisjonelt har i noen grad kunnet basere seg på rimelighetsbetraktninger. Det vil bli stadig større krav til en kombinert juridisk og faglig vurderinger av den enkelte beslutningen som må dokumenteres med rettighetslovgivningen i minne. Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil i større grad kunne etablere fagmiljøer, apparater og prosedyrer som sikrer innbyggernes rettsikkerhet knyttet til saksbehandling/enkeltvedtak og likeverdig tilgang til tjenester i samsvar med nye lover og rettsavgjørelser. Innbyggerne kan imidlertid lettere oppleve å bli «overkjørt» i en stor kommune. Kriterier Tilstrekkelig kapasitet: Nåsituasjonen: Gjerdrum kommune har fagfolk som i utgangspunktet har kapasitet og kompetanse til å utøve den myndighet som er tillagt kommunen. Imidlertid er flere av fagmiljøene små og sårbare. Kommunen mangler egen juridisk kompetanse og er avhengig av konsulenthjelp i viktige saker. Framtidige utfordringer: Det antas et framtidig økt behov for juridisk kompetanse knyttet til den daglige saksbehandlingen for å sikre kvalitet i og dokumentasjon av beslutninger. Hvis ikke, kan kommunen lett komme inn i situasjoner hvor problemet har blitt så stort at den er avhengig av ekstern juridisk kompetanse og eventuelle rettslige prøvinger. Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil ha bedre tilgang på både den fagspesifikke og den juridiske kompetansen som kreves for å utøve kommunens myndighet generelt og på spesielle fagområder. Relevant kompetanse: Nåsituasjonen: Gjerdrum kommune har relevant faglig kompetanse for håndtering av de ulike tjenesteområder, men mangler juridisk kompetanse. Dette innebærer at fagmiljøene i stor grad har definisjonsmakt knyttet til nivå og omfang for lovpålagte tjenester. Videre mangler kommunen faglig kapasitet til intern kvalitetssikring og utvikling av systemer som skal sikre systematisk og dokumentert intern kontroll. Framtidige utfordringer: Uten tilstrekkelig kapasitet og faglig og juridisk kompetanse sentralt, vil fagmiljøene ved den enkelte tjeneste tolke saksbehandlingsregler og rettigheter knyttet til de aktuelle særlover. Manglende juridisk kompetanse (og annen faglig kompetanse «second opinion») gjør det krevende å utfordre tjenestenes vurdering av ressursbehovet for å kunne levere tjenester av «riktig» omfang og kvalitet. (eksempelvis retten til Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 11

12 spesialundervisning) Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil ha bedre tilgang på den fagspesifikke og juridiske kompetanse som kreves for å kvalitetssikre kommunens myndighetsutøvelse generelt og på spesielle fagområder. Tilstrekkelig distanse: Nåsituasjonen: Som en oversiktlig og relativt liten kommune er det kort avstand fra innbyggerne til beslutningstakerne på godt og vondt. Innbyggerne opplever at de lett kan ta kontakt med kommunens politiske og administrative ledelse for å legge fram sine synspunkter. Det er også jevnlige habilitetsvurderinger i politiske organer ved behandling av saker hvor enkelte representanter kan ha roller / bindinger som gjør dem inhabile i enkeltsaker. Mange ansatte bor i andre kommuner og habilitet er derfor en mindre utfordring enn i mange andre mindre kommuner hvor de fleste ansatte bor i kommunen de er ansatt i. Framtidige utfordringer: Man vil, på generelt grunnlag, i en mindre kommune kunne oppleve at det blir stilt spørsmål ved administrasjonens og politikernes uhildethet som følge av rolleblandingen. Mulige effekter av en sammenslåing: I utgangpunktet vil det bli større distanse i større kommuner men desto større konsekvenser hvis ansatte eller politikere trår feil. Det kan være vanskeligere for innbyggerne å få innsikt i mulige rolleblandinger i en større kommune. Del 3: Samfunnsutvikling Samfunnsmessige hensyn Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn: Nåsituasjonen: Gjerdrum kommune har tilgang på store arealer hvor det kan bygges boliger uten å komme i konflikt med hensynet til jordvern og viktige naturverdier. Kommunen er imidlertid i den sitasjon at vi mangler tilknytning til skinnegående transport, noe som gjør at vi ikke har noen tettsteder hvor det i følge plansamarbeidet - er sterkt ønskelig med stor vekst. Imidlertid utvikles kommunen på en kompakt måte med satsing på Ask sentrum. Ruters satsing på klimanøytrale busser vil i løpet av kort tid kunne redusere klimagassutslipp fra kollektivtrafikk til og fra Gjerdrum. Framtidige utfordringer: Gjerdrum kommune passer ikke helt inn i det store bildet knyttet til den regionale planen for areal og transport. Ask har imidlertid, som følge av at vi er en selvstendig kommune, fått status som kommunesenter og kollektivknutepunkt. En kommunesammenslåing kan utfordre denne statusen dersom de statlige myndigheter ikke gir klare forsikringer om at vi kan utvikle kommunen i tråd med gjeldende føringer fra kommuneplanen og områdeplanen for Ask sentrum, også som en del av en større kommune. Som egen selvstendig kommune så vil det framover være en forventning om at kommunen må kunne tilby «alt det som hører til en komplett kommune». Et eksempel er planen om nytt næringsareal i den sørlige delen av kommunen. Sett ut fra et regionalt perspektiv så kan en slik løsning framstå som en sub-optimal løsning. Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil ha en sterkere posisjon til å Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 12

13 utvikle kommunen i samsvar med egne politiske vedtak blant annet ved større forhandlingskraft. Gjerdrums attraktive boligområder kan være et bidrag for å løse noen av boligutfordringene i en stor vekstkommune, gitt at den større kommunen satser på Ask. En sammenslåing kan også bidra til å bedre de viktige kommunikasjonsårene fra Gjerdrum mot viktige destinasjoner på Romerike og i Oslo. Imidlertid vil det kunne komme vurderinger og beslutninger hvor Gjerdrum taper i konkurransen med de banetilknyttede tettstedene i en større kommune. Det vil kunne bli usikkerhet knyttet til Ask sin status som tettsted (j.fr. plansamarbeidet hvor Ask er definert som kommunesenter). Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet: Nåsituasjonen: Gjerdrum kommune har lagt ned betydelige ressurser på utvikling av lokalsamfunnet og har bred aksept for satsing på Ask sentrum. Områdeplan for Ask sentrum er svært godt mottatt av overordnede myndigheter. Vi har en flott ungdomsskole, bygger et moderne sykehjem og har utstrakt samarbeid med frivillig sektor for infrastruktur knyttet til idrett og kultur. Med områdeplanen for Ask sentrum, er kommunen «rigget» for en meget positiv utvikling framover. Framtidige utfordringer: Gjerdrum er en «dugnadskommune» hvor frivillige har etablert og drifter en betydelig infrastruktur til glede for innbyggerne. Det er imidlertid i et lengre perspektiv - en viss mulighet for at engasjementet knyttet til dugnadsinnsats for fellesskapet i nåværende størrelsesorden fortrenges av mer individbaserte behov og ønsker. Mulige effekter av en sammenslåing: Realiseringen av potensialet i områdeplanen for Ask sentrum krever at den sammenslåtte kommunen satser på Ask i henhold til de ambisjonene som er etablert i dag. Det er en mulighet for at den etablerte «frivillighetskulturen» i Gjerdrum kan bli erstattet av en «rettighetskultur» i en ny og større kommune. Imidlertid vil en større kommune få økt selvbestemmelse og bedre tilgang til offentlige midler knyttet til større prosjekter. Det kan også være at den positive stedsidentiteten i Gjerdrum er så rotfestet at den vil håndtere en kommunesammenslåing med å bli enda sterkere og tydeligere. Kriterier Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Nåsituasjonen: Gjerdrum defineres som en del av Øvre Romerike og er tett integrert i interkommunalt samarbeid knyttet til IKT, brann, helsetjenester m.v. Imidlertid er Gjerdrum ikke i så stor grad integrert i arbeidsmarkedet rundt Gardermoen, da de største pendlerstrømmene går mot sør. Kommunen har også i økende grad samarbeid mot Nedre Romerike knyttet til vann, avløp og renovasjon. De større kommunene har større gjennomslagskraft i forhold til sentrale myndigheter enn hva Gjerdrum kommune har. Men samtidig så framstår ikke regionen som en vinner i forhold til det strategiske utgangspunktet regionen har. Med sine 13 kommuner, så er det vanskelig å samle synspunkter, ressurser og vilje tilstrekkelig til å påvirke sentrale myndigheter i strategiske spørsmål og framstå som det beste etableringsalternativet for store internasjonale og nasjonale næringslivsaktører. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 13

14 Framtidige utfordringer: Gjerdrum kommune alene har liten gjennomslagskraft overfor sentrale myndigheter. Gjerdrum står, som en relativt liten kommune, overfor et viktig valg om vi skal orientere oss mot nord eller syd. Mulige effekter av en sammenslåing: Romerikes utvikling vil framover utfordres av Oslo, og regionene øst og vest for Oslo. Dersom Romerike skal hente ut det potensialet som regionen har mht næringsutvikling, arealutnyttelse og transportløsninger, så kreves det en helt annen tilnærming til en slik satsing. Betydelig større og færre kommuner vil gjøre det lettere med en slik kraftsamling. Tilstrekkelig kapasitet: Nåsituasjonen: Gjerdrum ligger på kapasitetsgrensen når det gjelder kompliserte planoppgaver og prosjekter knyttet til en aktiv samfunnsutviklerrolle. Vi har derfor brukt betydelige konsulentmidler til utvikling av planer og prosjekter. Framtidige utfordringer: Små kommuner inkludert Gjerdrum er sårbare dersom nøkkelpersoner forsvinner. Mulige effekter av en sammenslåing Som del av en kommune med tusen innbyggere vil Gjerdrum være en del av en helt annen kapasitet knyttet til samfunnsutvikling. Spørsmålet vil da være hvor kommunestyret i den nye kommunen vil velge å sette inn ressursene og hvor vil det nedprioritere.. Relevant kompetanse: Nåsituasjonen: Gjerdrum kommune er i stor grad avhengig av å leie inn kompetanse for å få utvikle planer og prosjekter knyttet til samfunnsutvikling. Framtidige utfordringer: De statlige kravene til planprosesser, med tilhørende utredninger er betydelig skjerpet de senere år. Kommunen er derfor i økende grad avhengig av innkjøpt spesialkompetanse. Mulige effekter av en sammenslåing: En større kommune vil kunne ha bedre tilgang på egen kompetanse, men vil også bli stilt overfor mer komplekse planer og prosjekter. Kommunens framtidige rolle stor eller liten - vil antagelige i større grad være å utøve en profesjonell rolle som bestiller framfor å ha ulik spesialisert kompetanse i egen organisasjon. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 14

15 Del 4: Demokratisk arena Samfunnsmessige hensyn Betydningsfulle oppgaver og rammestyring: Nåsituasjonen: Utredningsarbeidet knyttet til kommunereformen antyder innbyggere som et nødvending grunnlag for å kunne være en generalistkommune som styres ved rammestyring. Gjerdrum har ikke, og vil ikke få en slik størrelse innen overskuelig framtid. Utfordringer: Gjerdrum er for liten dersom man legger premissene for kommunereformen til grunn. Mulige gevinster ved sammenslåing: Gjerdrum vil ved sammenslåing med én eller flere nabokommuner få tilstrekkelig størrelse til å ivareta de oppgaver som tillegges kommunene. Lokal politisk styring: Nåsituasjonen: Gjerdrum har en velfungerende politisk styring med god dialog mellom politikere og administrasjon. Politikerne har god kjennskap til hva som «rører seg» i lokalsamfunnet. Utfordringer: Utfordringene for en mindre kommune ligger først og fremst i forholdet til overordnede myndigheter hvor en mindre kommune har mindre forhandlingsmakt. Mulige effekter av en sammenslåing: Det er vanskelig si å noe entydig om den lokalpolitiske styringen i en sammenslått kommune. Økt innflytelse på viktige regionale prosesser er en forventet effekt. I en større kommune kan politikerne få større avstand til innbyggerne og til grender og tettsteder. Det igjen kan ha konsekvenser for innbyggerdialogen og engasjement for ulike deler av storkommunen. Levende lokalt folkestyre: Status: Gjerdrum har et vitalt lokalt folkestyre med høy valgdeltakelse og stort initiativ fra egne innbyggere. Framtidige utfordringer: Det er vanskelig å få hele befolkningen i tale. Både ungdom og barneforeldre er i større grad til stede på andre arenaer enn den kommunalpolitiske. Mulige effekter av en sammenslåing: Det er vanskelig si å noe entydig om det lokale folkestyre i en sammenslått kommune. De lokale politikerne vil få økt innflytelse og ansvar, noe som kan gjøre det mere attraktivt å søke nominasjon til kommunevalg. I en stor kommune vil det antagelig bli utløst flere initiativer knyttet til geografiske områder eller samfunnsmessige interesser. På den annen side kan det bli mer polarisering mellom tettsteder og politikere med forskjellig geografisk tilknytning i en større kommune. Dette kan igjen lede til gode og mindre gode dialoger og prosesser. Aktiv lokal politisk arena: Nåsituasjonen: Gjerdrum har en aktiv politisk arena innenfor de rammer som er gitt av statlige myndigheter. Framtidige utfordringer: Særlovgivning, nasjonale minstekrav og øremerkede tilskudd kan redusere det lokalpolitiske handlingsrom slik at relevansen til den lokalpolitiske arena reduseres. Mulige effekter av en sammenslåing: Det er vanskelig si å noe entydig om den lokalpolitiske arenaens aktivitetsnivå i en sammenslått kommune. En kommune med tusen Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 15

16 Kriterier innbyggere vil ha en betydelig størrelse, og derved innflytelse, slik at den i større grad kan bli en attraktiv politisk arena for samfunnsinteresserte innbyggere. Avstanden til de folkevalgte og kommunesenteret vil bli større, noe som antagelig vil stimulere til innbyggerinitiativer og aksjoner knyttet til enkeltsaker. Høy politisk deltakelse: Nåsituasjonen: I perioden har den gjennomsnittlige valgdeltakelsen ved kommunevalget ligget på 67,4%. Dette er høyt i forhold til flere av våre nabokommuner. Framtidige utfordringer: Stadig færre engasjerer seg i politiske partier, mens stadig flere er engasjert i enkeltsaker. Mulige effekter av en sammenslåing: Det er vanskelig si å noe entydig om utviklingen i den politiske deltakelsen i en sammenslått kommune. I og med at Gjerdrum har den høyeste valgdeltakelsen i perioden blant relevante kommuner å slå seg sammen med, er det lite som tyder på at en kommunesammenslåing automatisk vil føre til økt valgoppslutning. Imidlertid vil det kunne dukke opp bygdelister i enkelte av de «gamle kommunene» eller tettstedene som kan få stor tilslutning dersom viktige saker kommer på dagsorden. Lokal identitet: Nåsituasjonen: Innbyggerne i Gjerdrum har stolthet og identitet knyttet både til kommunen og sitt nærmiljø. Gjerdrum er en sterk «merkevare», særlig for barnefamilier med interesser knyttet til idrett og friluftsliv. Framtidige utfordringer: Vi ser ingen tegn i tiden som tyder på at den lokale identitet er i ferd med å svekkes, til tross for at våre unge «tar hele landet i bruk» i studietiden. Mulige effekter av en sammenslåing: Det synes ikke å være klare gevinster knyttet til lokal identitet, men den kan forsterkes videre dersom det kommer planforslag fra den store kommunen som påvirker Gjerdrum-samfunnet negativt. Gjerdrum kommune Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen 16

En kommune på Øvre Romerike? Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen

En kommune på Øvre Romerike? Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen En kommune på Øvre Romerike? Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen Notat fra rådmannskollegiet, datert 01.10.2015 i Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Utgangspunkt for utredningen...

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke

Detaljer

Eidsvoll og Hurdal. Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen

Eidsvoll og Hurdal. Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen Eidsvoll og Hurdal. Utfordringer og mulige effekter knyttet til kommunereformen Notat fra rådmennene, datert 04.10.2015 i Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Utgangspunkt for utredningen... 1 1.2

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Kommunereform på Nordmøre

Kommunereform på Nordmøre Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen

Detaljer

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Formål: Gi ansatte informasjon om hva som ligger i kommunereformprosessen, og hvordan det arbeides med dette lokalt. Regjeringens føringer i kommunereformprosessen og forventninger

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.03.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG MANDAT Trykte vedlegg:

Detaljer

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 10.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no

Detaljer

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg

Detaljer

Møtereferat. 1. Velkommen ønskes av Margareth Solbakken (leder ØRV)

Møtereferat. 1. Velkommen ønskes av Margareth Solbakken (leder ØRV) Møtereferat Type møte : Informasjonsmøte i Øvre Rælingen Vel Tema : Storkommune Fordeler og Ulemper Tid : Mandag 11. april 2015 - kl 19:00 Sted : Torva Barnehage Tilstede : Fra Rælingen kommune: Foredragsholder

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 19.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret: Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Regjeringens mål med reformen Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Åndalsnes, 20.05.15 1 Påminnelse målene ved kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne

Detaljer

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Statssekretær Per-Willy Amundsen Bodø, 11.06.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning 1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 26.09.2014 N-99.1 14/27538 14/187750 Saksbehandler: Gry Folge og Bjørn Røed Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT M ål for forprosjektet: Prosjektet ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt

Detaljer

Folkemøte i Hof Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Hof Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Hof 24.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

Folkemøte kommunereform

Folkemøte kommunereform Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,

Detaljer

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Prosess og utredning behov, bistand mal Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Bakgrunn: Rådmannssamling i høstkonferansen og innspill

Detaljer

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: * DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/3373-5 Dato: * Kommunereform - søknad om å danne en ny kommune â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Attraktiv hovedstad i Nord

Attraktiv hovedstad i Nord Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark

Kommunereformen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3

Detaljer

Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret 18.06.2015

Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret 18.06.2015 KOMMUNEREFORM - FASE 1 - STRATEGISK VEIVALG Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 14/473 026//&23 Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: SMH Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret 18.06.2015

Detaljer

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen Fylkesmannen i Sør Trøndelag Dialog med Melhus kommune om kommunereformen Styringsgruppemøte 11. november 2014 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk,

Detaljer

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Velkommen. til seminar.  1. mars 2016 Velkommen til seminar http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 1. mars 2016 Målsetting Bredere innsikt i kommunereformen og de alternativene vi inngår i: For det videre arbeidet med prosessen

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Fokus: Tjenesteyting Nærhet til tjenestene Oversiktlighet Lett å tilpasse seg til behovene, eks. rekruttering God kompetanse i basistjenestene

Detaljer

Namdalseid ungdomsråd

Namdalseid ungdomsråd Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid ungdomsråd Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 27.01.2015 Tidspunkt: 18:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ:

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ: Bygland kommune Arkiv: 001 Saksmappe: 2014/702 Sakshandsamar: Aasmund Lauvdal Dato: 26.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret 10.12.2014 Kommunereform - val av ulike samarbeid

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

Kommunereform Prosjektleder-/rådmannssamling Trøndelag 12. mars 2018

Kommunereform Prosjektleder-/rådmannssamling Trøndelag 12. mars 2018 Kommunereform Prosjektleder-/rådmannssamling Trøndelag 12. mars 2018 Regjeringens mål for en ny kommunereform: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse

Detaljer

Kommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?

Kommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen? Kommunereform i Drammensregionen Hva mener du om kommunereformen? Bystyret i Drammen har vedtatt å snakke med kommuner i Drammensregionen om muligheter for å danne en ny kommune sammen. Svelvik og Drammen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen: Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-36 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/15 13.01.2015 Kommunestyret 4/15 19.01.2015 Status - Kommunereformen

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Rådmann John Ola Selbekk, 21.01.2015 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Mål... 4 3 Kriterier for god kommunestruktur... 5 3.1 Kriterier

Detaljer

LISTER 5. Farsund Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Flekkefjord. Møte i styringsgruppen 09.02.15

LISTER 5. Farsund Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Flekkefjord. Møte i styringsgruppen 09.02.15 LISTER 5 Farsund Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Flekkefjord Møte i styringsgruppen 09.02.15 AGENDA: 1. Gjennomgang av rapportutkast. 2. Hvordan skal vi jobbe videre med prosjektet/dokumentet, før det konkluderes?

Detaljer

Hva er «robuste» kommuner? I følge kommunal- og moderniseringsministeren er det:

Hva er «robuste» kommuner? I følge kommunal- og moderniseringsministeren er det: Glåmdal regionråd ga ved behandling av sak 31/13 «Prosjekt kommunestruktur Samarbeidsprosjekt» i møte 17. oktober 2013 rådmannsutvalget i oppdrag å utarbeide en sak angående framtidig kommunestruktur for

Detaljer

MØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG. Dato: 14.02.2013 kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal

MØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG. Dato: 14.02.2013 kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal 1 MØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG Dato: 14.02.2013 kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal Medlemmer som kalles inn til møtet: Valgte representanter til fylkesmøtet.

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014

KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014 KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014 Tom Egerhei ass. fylkesmann Fylkesmannen i Vest-Agder Antall kommuner Antall kommuner i landet 800 747 744 700 600 500 400 392

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Kommunereformen er i gang

Kommunereformen er i gang Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør

Detaljer

PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN.

PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN. PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN. Skissen bygger på departementets veileder. 1. OPPDRAGET I arbeidet med Kommunereformen har kommunene fått ansvar for å utrede kommunesammenslåing. Til saken har departementet

Detaljer

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk

Detaljer

Kommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner har ansvar for langt flere oppgaver enn mellomog søreuropeiske kommuner Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere 2 1969-2014:

Detaljer

Kommunereform Rådmannens orientering. Tvedestrand kommune 2014

Kommunereform Rådmannens orientering. Tvedestrand kommune 2014 Kommunereform Rådmannens orientering Tvedestrand kommune 2014 Disposisjon 1. Fremdriftsplan 2. Om demokratiet 3. Kommunens oppgaver 4. Argumenter for og mot reform 5. Vedtak: Østre Agder 1. Fremdriftsplan

Detaljer