Årsplan Solbakken barnehage

Transkript

1 Årsplan 2015 Solbakken barnehage 1

2 s. 3: Kontak5nformasjon og samarbeidspartnere s. 5: Historikk og dagens Solbakken s. 6: Barnesyn, mestring, prosjektarbeid s. 8: Reggio Emilia filosofien s. 9: Rammeplanen s. 10: Årsplanen s. 11: Romplaner og periodeplaner s. 12: Planer for personalgruppen s. 14: Foreldresamarbeid s. 15: Vigeland s. 16: Dagsrytmen vår s. 17: Newton s. 18: Dagsrytmen vår s. 19: Tilvenning, forberedelse, overgang og avslutning i Solbakken barnehage s. 20: Vigeland s. 21: Newton s. 22: Skolestartere s. 23: Voksenrollen s. 24: Planer for fester og tradisjoner s. 25: Advent og jul i Solbakken s. 26: Kalender innholdsfortegnelse 2

3 Kontak5nformasjon: Solbakken Barnehage SA Stenbråtveien Oslo Barnehagens samarbeidspartnere Foreldrene: Les mer om samarbeidet under foreldresamarbeid. Bydel Søndre Nordstrand: Vi samarbeider med bydelsadministrasjonen i saker som opptak, økonomi og fagsenter i forhold 5l barn med spesielle behov som hører under fagsenteret i bydelen. Vi følger også bydelens retningslinjer i forhold 5l barns sykdom og Oslostandarden for overgang barnehage /skole. Der det er naturlig samarbeider vi med andre private og kommunale barnehager samt skolene i bydelen. Tlf. kontor: / Tlf. Newton: Tlf. Vigeland: bente@solbakkenbarnehage.net Hjemmesiden vår: Andre instanser vi samarbeider med er : PPT, barnevern, helsestasjon og ulike utdanningsins5tusjoner samt ulike 5lbud i nærmiljøet som kirke, bibliotek m.fl. 3

4 Det man hører glemmer man, $ det man ser husker man, $ det man gjør forstår man. $ $ $$ (Loris Malaguzzi.)$ Solbakken barnehage som en Reggio Emilia inspirert barnehage 4

5 Historikk: Solbakken Barnehage på Mortensrud i Oslo sto ferdig i 1998, sentralt plassert ved Stenbråten skole og med kort vei 5l offentlig kommunikasjon og fine turmuligheter. Barnehagen åpnet som en privat foreldredrevet andelsbarnehage for barn i alderen 1 6 år. Barnehagen var organisert som en 4 avdelings barnehage med 2 småbarnsavdelinger og 2 avdelinger for barn i alderen 3 6 år. Dagens Solbakken: De senere årene har personalet og barnehagens pedagogikk vært inspirert av Reggio Emilia filosofien (Les mer om deae i eget avsnia) som vi mener fremmer barns utvikling og læring på en god måte. Solbakken barnehage fremstår i dag som en fløybarnehage med én fløy for barn i alderen 3 6 år og én for de yngste barna i alderen 1 3 år. Per i dag går det 64 barn i Solbakken. Personalet består av styrer, kjøkkenassistent, 5 pedagogiske ledere og 10 assistenter. For barn med spesielle behov har vi i 5llegg støaepersonell fra bydel Søndre Nordstrand. Vi har organisert og innredet barnehagen med torg, atelier og egen bistro. Vi serverer barna hjemmelaget og næringsrik mat hver dag. Foreldrene betaler kostpenger. De andre rommene fungerer som fagrom for musikk, konstruksjon og språk. Vi har fokus på uteliv/fysisk ak5vitet gjennom bruk av barnehagens uterom/nærområde og skolens gymsal. Barnehagen har funksjonelle lyse lokaler og et nylig oppgradert uterom. Barnehagens åpnings5d er fra kl Vi har som mål å være i stadig utvikling, noe som vil prege hverdagen både for barn og personalet. 5

6 Barnesyn: Vi ser på barnet som rikt og kompetent med en sterk iboende krad 5l å ueorske sin omverden i samspill med andre. Barn er sosiale aktører som selv bidrar 5l egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring. (rammeplan, 2011:16) Mestring: Vi legger vekt på at hvert enkelt barn skal oppleve mestring i hverdagen. Deae forutseaer at vi legger 5l reae for gode læringsmiljøer med 5lpasset materialutvalg og kompetente voksne. I det daglige prioriterer vi at barna opplever mestring og medbestemmelse gjennom selvstendige valg og deltakelse i de fleste situasjoner. Prosjektarbeid: Vi observerer og deltar i barnas lek og samspill. Ut i fra deae kan det oppstå små og store prosjekter hvor barna gjennom sin medbestemmelse viser vei. Sammen undrer vi oss, ueorsker og reflekterer. Barnas interesse, engasjement og lyst er med på å bestemme varigheten av et prosjekt. 6

7 Vårt utgangspunkt er en stor interesse for å forstå og lære å kjenne barna. Gjennom pedagogisk dokumentasjon ønsker vi å synliggjøre enkelt barnets kompetanse og læring, men også hvordan deae foregår i samarbeid med andre i en gruppe. Gjennom å se på barnet som kompetent og rikt ønsker vi at barna får ueorske og oppdage verden, skape sin egen kunnskap og iden5tet sammen med andre barn og voksne. Deae er en demokra5sk arbeidsmåte hvor alle blir sea og hørt,men hvor man forplikter seg 5l å følge gruppens vei videre. Alle blir ansvarliggjort gjennom sin deltagelse og det gjensidige samarbeide. De voksne må åpne opp for å la barna delta i å vise vei og i møte med barn og materialer må barnas innfallsvinkel vektlegges og være utgangspunkt for videre arbeid. Vi ønsker at det fysiske miljøet skal fremme det pedagogiske arbeidet. Vi ser på det fysiske miljøet i Solbakken som en vik5g ressurs og vi ønsker å skape rom som bidrar 5l krea5vitet, lek og læring. Det fysiske miljøet er 5lreaelagt for krea5ve møter mellom barn og voksne. Det fysiske miljøets vik5gste oppgave er å oppmuntre barnet 5l selvstendig ueorskning. Et miljø 5lpasset barns behov er under stadig forandring og krever fleksible løsninger. Vi er opptaa av at det skal foregå pedagogiske prosesser hele dagen og at rommene og materiale er 5lgjengelig for barna så lenge barnehagen er åpen. Barn og voksnes interesser og fokus styrer en del av valgene og det lystbetonte utgangspunktet blir vektlagt for å få alle med. Ulike fag blir ode forent og belyst på mange ulike måter slik at barna får brukt alle sine sanser for bedre forståelse og også bearbeiding av kunnskap og inntrykk. En tydelig og gjennomtenkt organisasjon er et verktøy for at barn og voksnes læring stadig er i utvikling. Vi har valgt å organisere oss slik rommene fremmer konsentrasjon, arbeidsro og meningsfull fordypning for barn og voksne i mindre og større grupper. Gjennom vår organisering av dagen har vi lagt opp 5l en rytme der prosjekter(små og store), frie ak5viteter, spontane oppdagelser, møter, grupper og ru5ner samt refleksjon utgjør en meningsfull sammenheng og helhet. Hvis et barn skal kunne velge, må det kjenne mulighe#ne ( ) 7

8 Reggio Emilia filosofien Historikk: Reggio Emilia er en by i den nordlige delen av Italia. Reggio Emilia har også blia et begrep som står for den pedagogiske filosofien som har blia utviklet de siste 50 årene i de kommunale barnehagene i denne byen. Den pedagogiske filosofien fra denne lille byen har vakt stor interesse og engasjement i mange deler av verden og har i dag en sterk forankring i Skandinavia, spesielt i Sverige. Filosofien / Pedagogikken: Reggio Emilia filosofien står for en pedagogisk arbeidsmåte som har sin forankring i en humanis5sk livsholdning som bygger på en sterk tro om menneskets muligheter, en dyp respekt for barnet og en overbevisning om at alle barn fødes rike og intelligente, med en sterk iboende krad 5l å ueorske verden. Pedagogikken fornyes og utvikles i takt med barnas behov og i takt med samfunnsendringer. Reggio Emilia er ikke et fastlagt pedagogisk opplegg som man kan overta, men man kan la seg inspirere av tankene og filosofien, for så å utvikle sin egen pedagogiske plajorm. 8

9 Rammeplanen : Retningslinjer og innhold Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Den gir også informasjon 5l foreldre, eier og 5lsynsmyndighet. Rammeplanens kap.3 beskriver fagområdene: Arbeidet med fagområdene må *lpasses barnas alder, in+resser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger $ $ $ Fagområdene er : Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og krea5vitet Natur, miljø og teknikk E5kk,religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall rom og form 9

10 Årsplan Som beskrevet i rammeplanen vil vi på vår egen måte jobbe med områdene i rammeplanen. Våre mål for arbeidet og våre arbeidsmåter vil bli beskrevet i vår årsplan. Mål for barn, barnegruppene og personalet vil synliggjøres og beskrives i årsplanen. Årsplanen vil være et arbeidsdokument for personalet samt gi informasjon 5l foreldre og andre samarbeidspartnere. Årsplanen utarbeides for et kalenderår, satsningsområdene som beskrives i årsplanen kan om nødvendig strekke seg over flere år. Planen vil bli vurdert og evaluert fortløpende og refleksjon rundt pedagogisk dokumentasjon vil bli benyaet i deae arbeidet. Planen skal fastseaes av barnehagens samarbeidsutvalg. 10

11 Romplaner og periodeplaner Hvert år skrives det en pedagogisk romplan og en periodeplan for fagrommene våre. Romplanen forteller noe om hvilke pedagogiske tanker som ligger bak materialutvalget og ueormingen av rommet, og hvilke samspill og læringsmuligheter barnet møter i rommet. Periodeplanen sier noe om hva vi vil fokusere på i det aktuelle rommet innenfor en gia periode, som odest en 3 månedersperiode. Her ligger observasjonene vi har gjort 5l grunn for ak5viteter, materialer og eventuelle prosjekter. Alle planer henger på veggen på hvert enkelt fagrom mens romplanene i 5llegg blir lagt ut på hjemmesiden. Solbakken barnehage neaside hap:// 11

12 Planer for personalgruppen Årets satsningsområde i Solbakken : Pedagogisk Dokumentasjon (valgt for 2 år) Begrunnelse for valget : I vår Reggio Emilia inspirerte barnehage har vi et mål om å lære oss å bruke pedagogisk dokumentasjon (som er en av de mest sentrale arbeidsmåtene i Reggio Emilia) som en naturlig og nykg verktøy i hverdagen for å nå våre mål. Mål for de voksne : Bruke kunnskapen vi har fra egen hverdag samt kunnskap fra årets studieturen i vårt daglige arbeid med barna. Vi vil prak5sere, reflektere og videreutvikle oss sammen gjennom denne arbeidsmåten. Samarbeid, læring i fellesskap og å lære av hverandre vil stå sentralt. Vi vil dele kunnskaper, erfaringer og dokumentasjoner med barn / foreldre og andre interesserte for å videreutvikle hver enkelt ansaa og arbeidet vårt generelt. 2014: Dokumentasjoncentralen i Stockholm 2015: Svartlamoen barnehage /gjenbruksenter og Rockheim i Trondheim. 12

13 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og -emme læring og danning som grunnlag for a0sidig utvikling. $ $ (Sitat -a Barnehageloven)$ 13

14 Foreldresamarbeid MÅL med foreldresamarbeid: Skape god kontakt med foreldrene for best mulig å forstå /støae det enkelte barn i dets utvikling og læring. Utveksling av informasjon rundt det enkelte barn og barnehagens drid for å skape best mulig samarbeid rundt barnet /barnhagens drid og oppgaver. Daglig kontakt: Daglige møter mellom personalet, foreldrene og barna som tar utgangspunkt i hente/bringe situasjoner samt daglige beskjeder m.m. Foreldresamtaler: 1 2 ganger pr. år med barnets pedagogiske leder. Barnehagen vil bruke Alle Med og evt. Tras 5l observasjon og som ea grunnlag for foreldresamtalene. (Tras benyaes også i bydelen ) Foreldremøter: 1 2 møter pr. barnehageår. Foreldreråd : Rådet består av alle foreldrene i barnehagen. Foreldrerådet møtes ode i forbindelse med andre møter. 2 representanter + 1 vara velges 5l samarbeidsutvalget (SU). Samarbeidsutvalg : 2 foreldrerepresentanter siaer i Samarbeidsutvalget, sammen med representanter fra ansaae/eierstyret. Styrer deltar, men er ikke valgt medlem og har ikke stemmerea. Fastseaelse av årsplanen, aktuelle saker og saker som handler om samarbeid hjem / barnehage hører 5l utvalgets oppgaver. Eierstyret: 4 foreldre + 2 vararepresentanter velges inn i eierstyret på barnehagens årsmøte. Personalet har 1 representant i eierstyret samt daglig leder/styrer. Eierstyret er barnehagens øverste organ og har arbeidsgiveransvaret for de ansaae og det økonomiske ansvaret sammen med daglig leder. Årsmøte: Holdes årlig av eierstyret/ eierstyrets leder som legger frem årsrapport og budsjea. 14

15 Vigeland Vigeland er vår småbarnsfløy. Her er det plass 5l 24 barn og vi er 8 voksne som jobber her. To av oss er pedagoger. Vi er opptaa av at barna skal oppleve omsorg, mestring og glede hver dag. Stell og omsorg er primære behov hos toddlerne og vi vil at ru5nesituasjonene skal være en hyggelig stund for både voksne og barn. I 5llegg 5l kos og stell er dagen vår full av humor og glede, krea5vitet, sang og musikk, samspill, lek og motoriske ueordringer både ute og inne. Hele 5den ønsker vi å se enkeltbarnet, lese deres behov og interesser og med utgangspunkt i deae se at barnet opplever mestring og utvikling. Deler av dagen har vi delt barna inn eaer alder. Deae gjør vi for at barna skal få 5lhørighet i en mindre gruppe, knyae vennskap og få ak5viteter og ru5ner 5lpasset sin alder. På Vigeland har vi per i dag et torg, et atelier, et motorikkrom, et musikk og dramarom, et språkrom og et rolleleksrom i 5llegg 5l uterommet. 15

16 Dagsrytmen vår: 7.00: Barnehagen åpner : Frokost De som ønsker kan spise frokost i barnehagen frem 5l kl : Grupper/romakKviteter/ute/turer Vi er ute, noen grupper går på tur Vi har små grupper inne og bruker rommene ak5vt 10.00: BleieskiM Bleieskid og dotrening En 5l en 5d med fokus på samspill 10.30: 1. MålKd Samling med sang, fortelling, eventyr eller lignende før mål5det Barna spiser med sin aldersgruppe. Eaer mat: Sove/hvileKd Barna sover i vogner utendørs. De som har sluaet å sove har rolige ak5viteter inne eller besøker storbarnsfløyen : 2. MålKd Vi spiser nya mål5d i aldersgruppene. Frukt Eaer mål5d: BleieskiM Bleieskid og dotrening En 5l en 5d med fokus på samspill Ca : Åpen fløy/grupper/romakkviteter/ute Vi åpner opp mellom rommene slik at barna selv kan velge hvor de ønsker å være. De voksne seaer i gang ak5viteter på de ulike rommene uera barnas ønsker Uteak5viteter 17.00: Barnehagen stenger 16

17 Newton På storbarnsfløyen Newton er det per i dag 40 barn mellom tre og seks år. Tilsammen jobber tre pedagogiske ledere og 4 assistenter på fløyen, som er delt inn i forskjellige fagrom: uterom, torg, musikkrom inkl. rolleleksrom, språkrom, atelier og bistro. Rommene er i stadig forandring. Ut i fra barnas behov, interesser og rommets funksjon. Fagrommene skal være innbydende og gi barna inspirasjon og 5d 5l lek og ueorskning sammen med andre. Materialutvalget og ueorming av rommene er fleksible og forandres eaer barnas behov og interesser. Barna kan bestemme selv hvor de vil være, hva de vil leke med og med hvem. De voksne fordeles på fagrommene eaer kompetanse og skal være delak5ge og inspirerende i barnas ak5viteter. For at barna kan fordype seg i sin arbeid er det nødvendig med nok ro og 5d i løpet av en barnehagedag. Derfor har vi blant annet valgt å servere mat på vår egen bistro hvor barna kan spise i mindre grupper. Åpnings5den av bistroen bidrar 5l at ak5viteter barna holder på med ikke må avbrytes med en gang. Ute5den strekker seg over hele dagen. Allerede 5dlig om morgen har barna mulighet 5l å gå ut i en mindre gruppe sammen med en voksen. Deae er en organiseringsform som 5llater å jobbe med små grupper, gir mer ro og mindre 5dspress. I 5llegg fordeles hele barnegruppen mer naturlig på fløyen. En gang i uken er det aldersgrupper. Her får barna være sammen med de som er like gamle, styrke vennskap og delta sammen i alders5lpassete ak5viteter. 17

18 Dagsrytmen vår: 07.00: Barnehagen åpner : Frokost Levering på torget. Frokost på bistroen : Frilek Frilek inne og ute. De voksne åpner sine rom eaerhvert som de kommer på jobb : Barnemøte (mandag og onsdag) Hele barnegruppen er delt inn i tre grupper = barnemøter Hver pedagogisk leder har ansvar for en gruppe Målet med møtene er å få en oversikt over dagen på Newton og dermed en bedre mulighet 5l å bestemme sin egen hverdag : Lunsj Lunsjbuffé på bistroen. Plass 5l 12 barn om gangen : Frilek/grupper Frilek inne og ute Formelle og uformelle ak5viteter Grupper, f.eks. Skolestartergruppe/aldersgrupper, prosjektgrupper : 2.målKd : Frilek Rom stenges eaer hvert som de voksne går hjem 17.00: Barnehagen stenger 18

19 Tilvenning, forberedelse, overgang og avslutning Barnet skal i 5lvenningsperioden adskilles fra foreldrene og de vante omgivelsene i hjemmet samt venne seg 5l nye omsorgspersoner, andre barn og nye omgivelser i barnehagen. Personalet i barnehagen skal bli kjent med barnet/barnets ru5ner og behov samt foreldrene for å være rustet 5l å møte barnet på best mulig måte når foreldrene eaer hvert skal trekke seg ut av barnehagen. For å få en mest mulig fleksibel overgang 5l det nye barnehageåret vil vi vurdere fra år 5l år om vi flyaer barn over på våren og dermed frigjør plass 5l nye barn på småbarnsfløyen. Deae vil gi mindre grupper av nye barn på høsten og vi får en roligere oppstart i hele barnehagen. Barna som flyaer vil få en mer gradvis og smidig overgang 5l storebarn fordi bare noen flyaes av gangen og ikke hele årskullet sam5dig. I overgangen mellom fløyene vil vi vurdere å bruke lengre 5d og om mulig vil noen voksne følge barna mellom fløyene dersom vi ser behov for det. 19

20 Vigeland Vi vil at barna som begynner hos oss skal få en trygg og god 5lvenning i barnehagen. Det er også vik5g at foreldrene opplever det som trygt å levere barnet sia hos oss. Før barnet begynner får foreldrene et skriv med informasjon om kontaktperson, hva de trenger å ha med i barnehagen og en skisse av hvordan de første 3 dagene vil se ut. Den første dagen kommer barnet i barnehagen med mor eller far og møter sin kontaktperson. Vi leker sammen og blir kjent en 5mes 5d før barnet går hjem for dagen. Neste dag gjentar vi deae, men barnet blir også med på mål5det sammen med resten av barnegruppa. Den tredje 5lvenningsdagen får barnet i 5llegg 5l lek og mål5d også sove i barnehagen. Mor eller far kan gjerne ta seg en tur ut i løpet av andre eller tredje dag. Barna er individuelle og trenger ulik 5d på å venne seg 5l den nye hverdagen i barnehagen, og vi 5lpasser eaer enkeltbarnets behov. 20

21 Newton Tidlig om våren begynner vi med såkalte besøksgrupper. Vigelandsbarna, som snart skal begynne på Newton, kommer en gang i uken sammen med en voksen på besøk. Vi starter med samlinger hvor vi synger, har fingerlek og lignende. Eaer hvert besøker vi de forskjellige fagrommene og har ak5viteter. Sakte blir barna kjent med både voksne og barn på Newton, rommene og dagsrytmen. Eaerhvert får barna møte fadderen sin. Deae gjør overgangen eaer sommerferien mye leaere. Barn som kommer fra andre barnehager har som regel en tredagers 5lvenning. Første dagen er barnet og en av foreldrene på besøk i noen 5mer og deltar i ak5viteter. Andre dagen kan barnet allerede i noen 5mer være alene i barnehagen. Den tredje dagen får barna være en lia kortere dag i barnehagen. Alle nye 3 åringer får 5ldelt en fadder. Sammen kan vi gå på turer og gi fadderbarnet ekstra hjelp og omsorg i starten. 21

22 Skolestartere Målet med skolestartergruppen vår er at barna skal forberede seg 5l å begynne på skolen og avsluae perioden i barnehagen. Barna skal gjennom det siste året i barnehagen møtes i skolestartergruppen 1 gang i uken for sammen å arbeide med ulike spennende temaer. Oppgavene barna får vil være åpne slik at 5lnærming 5l ak5vitetene vil være ulike. Det vil ikke være kun ea rea svar på oppgaven, men hvordan barns tolkning er. Vi vet at barn lærer på ulike måter. Noen lærer best visuelt, noen ved å lyae og snakke, noen ved å bruke kropp og hender. Uansea vil målet all5d være at barna skal få muligheten 5l å oppleve mestring og glede. På den måten ønsker vi å skape et smiaende engasjement blant barna. I år har skolestartergruppa et ekstra fokus på vennskap, følelser og posi5ve samværsregler (se neste side). Skolestarterne markerer sluaen i Solbakken barnehage med en russefeiring hvor de har russedåp og forbereder og gjennomfører flere russeknuter. Helt i sluaen av barnehageåret har skolestartergruppa 5lbudet om å dra på overnakngstur 5l Vangen leirskole i Østmarka, noe som pleier å være en stor opplevelse! Temaene som er utgangspunkt for skolestarterak5vitetene er: Skoleforberedende ak5viteter Språks5mulering Sosial kompetanse Digitale verktøy Trafikkopplæring Antall, rom og form matema5sk kompetanse Det må legges &l re'e for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god må#, glede seg &l å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng me*om barnehage og skole. $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $Rammeplan for barnehagen$ 22

23 Voksenrollen Vi vil være voksne som er: imøtekommende, inkluderende, omsorgsfulle, lyaende, observerende, deltagende, åpne, krea5ve, respekeulle, anerkjennende, undrende, forståelsesfulle, engasjerte, interesserte, nytenkende. POSITIV KONFLIKTLØSNING Vi bruker posi5v konfliktløsning eaer ICPS metoden (Kari Lamer). ~ ICPS= EN GOD MÅTE Å LØSE KONFLIKTER PÅ ~ TRINN 1: KLARGJØRE PROBLEMET: Hva skjedde? Hvordan skjedde det? Hvem var der? Spør aldri hvorfor! TRINN 2: FORSLAG TIL LØSNINGER: Alle får komme med forslag. Alle blir taa seriøst. Det er ikke meningen at den voksne skal løse situasjonen for barna! TRINN 3: VURDERING AV LØSNINGSFORSLAGENE Alle er med å vurdere. TRINN 4: VALG AV LØSNING: Alle blir enige om en felles løsning. Det planlegges hvordan man kan leke videre. Alle må holde sin del av avtalen. Vi vil ha god 5d, være ak5vt med, være nysgjerrige på barnet, gode på å kommunisere, bidra 5l barnets utvikling, veilede barna, være gode forbilder, oppmuntrer barna 5l å tenke selv, legge vekt på humor og glede Alle voksne skal være gode forbilder og bidra 5l barnets utvikling. Konfliktløsningsmodell Veiledning Samarbeid mellom fløyene TRINN 5: EVALUERING: Voksne følger med opp at leken oppreaes igjen eller at avtalene holdes. Vi må også se om løsningen fungerer, og dersom ikke må vi sammen med barna finne en annen løsning. 23

24 Planer for fester og tradisjoner I barnehagen vår markerer vi ulike høy5der og tradisjoner med en fest! Lucia Vi får besøk av foreldrene, skolestarterne går i Luciatog og synger for oss. Nissefest Før jul arrangeres nissefest i barnehagen. Barna kan komme i nisseklær, vi får nissebesøk, synger julesanger og koser oss sammen. Julevandring De eldste barna får 5lbud om å være med på en stemningsfull julevandring i Mortensrud kirke. Karneval vi kler oss ut, feirer karneval og har ulike ak5viteter for barna. Barnehagen har enkelte år ea tema som påvirker barnas kostymer. Wintergames Hver vinter arrangerer vi ute/vinterleker. Barna deltar i forskjellige vinterkonkurranser utendørs og vi koser oss med festmat. Markering av nasjonaldagen Vi får besøk av foreldrene. Korpset spiller, hele barnehagen går i tog og vi spiser kaker og koser oss. Russefeiring Skolestarterne har russedåp og deltar fram mot og i selve 17.maifeiringen som rosaruss. Vangen tur Hvert år får skolestarterne 5lbud om å delta på overnakngstur 5l Vangen leirskole, hvor det er et eget opplegg for barna. Sommerfest Før sommerferien har vi en felles sommerfest hvor foreldene 5l skolestarterne står som medarrangører. Vi bruker å ha et stort kakebord, og noen av barna s5ller med et innslag. 24

25 Advent og jul i Solbakken Vi legger vekt på å skape en stemning i barnehagen gjennom forskjellige ak5viteter og felles fokus for både voksne og barn. I desember måned vil vi legge vekt på at barna skal få 5lbud om å delta på ulike ak5viteter hvor vi bruker alle sanser. Det vik5gste er barnas deltagelse, men dersom ak5viteten resulterer i noen produkter så er det mulig at det blir noen julegaver å ha med hjem. Vi gir barna mulighet 5l å pakke inn 5ng de har laget i denne perioden eller i løpet av høsten, de eldste kan også få lage julekort og sende. Vi skal få kjennskap 5l nissen, både den tradisjonelle yøsnissen og nissen som kommer med gaver. Vi markerer advent ved lystenning, synger julesanger og leser julebøker. Vi markerer Lucia med en feiring for barn og foreldre. Det blir bakst og pynkng. Formidling av juleevangeliet vil finne sted både i barnehagen og i kirken med de eldste. ( Reservasjonsrea, gi beskjed 5l fløyen) Vi pynter juletreet på Newtons torg før nissefesten, som er siste arrangement før juleferien. 25

26 Kalender for 2015 Vik5ge datoer: 2. januar = planleggingsdag, barnehagen er stengt 1 planleggingsdag vår, barnehagen er stengt. Dato kommer senere Mars/april = årsmøte. Dato kommer senere Mai = dugnad. Dato kommer senere Oppstartsmøte for nye foreldre i mai/juni 2 plandager i oktober/november. FastseXes senere Evt. Høstdugnad. FastseXes senere Feriestengt: Påske: Stengt onsdag før Skjærtorsdag. Fredag eaer Kris5 Himmelfartsdag, barnehagen stengt. Sommerferie: 3 uker stengt i juli. Ukene bestemmes senere Evnt. Romjulstengte dager bestemmes i løpet av januar. Arrangementer for barna: Karneval i februar Wintergames før påske Vangen tur for skolestartere,1. 3. juni Nissefest og Lucia i desember. Dato kommer senere Julevandring i Mortensrud kirke før jul. Fester vi feirer sammen med foreldrene: Markering av nasjonaldagen (13. mai) Sommerfest, holdes i juni. Dato kommer senere Santa Lucia. Dato kommer senere 26