Dette er et tverrfaglig nettverk som jobber med alle sider av urbant landbruk, også arkitekturen, og som kommer med en bokpublikasjon neste år.
|
|
- Bendik Andreassen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innlegget til Ellen Marie Forsberg, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, på samling om Fremtidens byer i Trondheim, Jeg skal forsøke å vise hvordan og hvorfor urbant landbruk er til å regne med i fremtidens byer! Bakgrunn og engasjement Jeg er agronom og sosialantropolog og medlem i nettverket «Urban agriculture Europe», som har deltakere fra 25 land i Europa. Dette er et tverrfaglig nettverk som jobber med alle sider av urbant landbruk, også arkitekturen, og som kommer med en bokpublikasjon neste år. Det er et lavterskelnettverk med forskere, arkitekter og planleggere. Målet er å øke kunnskapen om urbant landbruk. Fylkesmannen har i 2013 jobbet med tema urbant landbruk, i samarbeid med Tenkeloftet urbant landbruk og gitt ut rapporten «Urbant landbruk bærekraftig, synlig og verdsatt». Gammelt og nytt bylandskap Oslo før og nå. Hvorfor er urbant landbruk blitt et aktuelt tema? Her vil jeg bruke Oslo som eksempel. Landskapet rundt Oslo var en gang sterkt preget av jordbruksdrift. Oslo med Aker var en gang en landbrukskommune av rang! vi serpå et bilde fra Groruddalen rundt 1900 og dalen i dag. Dyrka marka er nedbygd, gårdene er borte, og trærne har tatt over der hvor det ikke er bebyggelse eller veier.jordbruksarealet ble i Oslo redusert med dekar fra den gang og frem til i dag. I dag har byen kun da matjord igjen. Og de færreste har noen befatning med landbruk. Et sted kan man lese at 75 % av oss vil leve i byer i Vi er derfor opptatt av hvordan vi kan bevare restene av dyrkamarka i byen og tettsteder, når vi blir flere og skal bygge boliger og infrastruktur som skal gjenspeile fortettingen og befolkningsøkningen. Vi har noe av den mest fruktbare jorda i landet nettopp i vår region og et godt klima. Matsikkerhet og jordvern er derfor stikkordene. Vi jobber for en godt planlagt utvikling av tettsteder og sentrumskjerner i fremtiden, som tar hensyn til dyrka marka. Jordvernet er viktig! Og urbant landbruk spiller en vesentlig rolle! 1
2 Rapport om urbant landbruk Derfor har vi jobbet med dette tema og etablert «Tenkeloftet urbant landbruk» hvor ressurspersoner er inviterte til å delta. Arbeidet så langt er blitt formulert i «Rapporten om urbant landbruk». Her skriver vi om internasjonale trender og det som foregår i Oslo i dag av grønne aktiviteter. Rapporten skisserer mulighetsområder i det urbane landbruket og hvilke behov og utfordringer som aktørene i det urbane landbruket har, Vi beskriver tilrettelegging og muligheter for verdiskaping og kjente arenaer for urbane landbruksaktiviteter og hvilke virkemidler som skal til for å stimulere til flere aktiviteter. Urbant landbruksmodellen Det er viktig å være enige om hva som ligger i begrepet Urbant landbruk: Det er mange begreper som brukes, og folk oppfatter begrepene forskjellig. Urban agriculture -urban farming, urban dyrkning, urbant hagebruk, urbant jordbruk? Er urbant landbruk en hobby, for bybønder, eller er det mer som så? Vi er enige om at Landbruk inkluderer jordbruk, husdyrhold og skogbruk. Men hva med det urbane? En naturlig begrepsoverføring til norsk fra det internasjonale «urban agriculture» mener vi er «Urbant landbruk» som består av to hovedtyper eller aktiviteter: Det dreier seg om dyrking av mat og husdyrhold i urbane omgivelser ved begge typene. Urbant landbruk Bynært landbruk Urban gårdsdrift Urbant hagebruk eller dyrking av mat Oftest liten økonomisk avhengighet av produktene Har ofte et sosialt formål Forretningsmodell som drar nytte av nærhet til byen Tilbyr lokale produkter Tilbyr lokale tjenester 2
3 Typen til venstre, URBAN GÅRDSDRIFT, er gårdsbruk som har en forretningsmodell som drar nytte av byens nærhet og bønder som tilbyr varer og tjenester til byens befolkning på ulike vis. Vi snakker her om besøksgårder, gårder med andelslandbruk, Inn på tunet gårder, hestegårder, Det bynære landbruket, i den gule sirkelen, er gårdsbruk i byens nærhet, som produserer varer til et nasjonalt marked. Den andre typen, til høyre, URBANT HAGEBRUK favner ulike former for urbant hagebruk eller dyrking av mat som ofte har et formål utover det å produsere mat, vi snakker om sosiale formål, folkehelse, trivsel, integrering, gode nabomiljøer, bærekraftighet, miljøvennlighet. Vi snakker om parsellhager, private hager, takhager, vertikale hager, parker, borettslagshager, kolonihager, felleshager, geriljahager og sansehager. Bigårder. Her er byplanlegging viktig! Det urbane landbruket består altså av et mangfold av utøvere, produkter, arenaer og formål. Det er viktig å legge til rette for alle typer av urbant landbruk i fremtidig byutvikling. Ta vare på gårdene i byens nærhet, utfordre bøndene i regionen rundt byen til å dyrke kortreist og selge produkter og tjenester til byens befolkning. Bevar gårdene i bybildet. Og støtt opp under bybeboernes ønsker og behov for grønne omgivelser i byrommet, gi dem muligheter til å dyrke grønnsaker, bær og blomster i sitt nabolag. Urbane landbruk er en del av hele det norske landbruket. Det er også en del av en større helhet. Vi ønsker å vise tverrfagligheten, det er ikke bare landbruk dette dreier seg om, men det berører helse, miljøvern, utdanning, sosial integrering, byutvikling, innovasjon. Lista er lenger. MAT-hjulet Hvorfor skal det foregå en produksjon av mat i byen i en småskalamålestokk? Er det en trend som er et blaff? Det er ikke noe mål å produsere mest mulig mat i byen, MATEN og det urbane landbruket er omdreiningspunktet, som bidrar til positive endringer på mange områder i byen. Gjennom en urbant landbruk- strategi vil Rotterdam, for eksempel, bidra til å: 1 Styrke befolkningens helse, 3
4 2 Bidra til en bærekraftig økonomisk utvikling, 3 Bedre kvaliteten på offentlig rom, Jeg legger til en fjerde dimensjon, - 4 urbant landbruk bidrar til et bærekraftig miljø med kunnskap og bevissthet om resirkulering av næringsstoffer, kompostering, bruk av biogass, gjenbruk av energi og spillvann, og CO2- reduserende tiltak gjennom f.eks transportsektoren. Da har vi sett på begrepet urbant landbruk og hvorfor det urbane landbruket er viktig både for byboerne og ikke minst for omdømme til norsk landbruk. Vi sier JA til urbant landbruk! Eksempler - Byplanleggere kan tilrettelegge for bybeboere slik at de kan ha en parsell i nærheten av der de bor, eller dyrke på tak, eller i bakgården. De kan lære av bønder og gartnere å dyrke sin egen mat. - Det bynære landbruket med aktive gårdsbruk og bønder, kan bidra med kortreist mat og mye mer. Eller starte andelslandbruk på gården sin. -Det bynære landbruket har mange ressurser og kan tilby grønne tjenester, som Inn på Tunet-tjenester. Dette knytter by og omland tettere sammen. - Vi kan skape møteplasser i byrommet, mellom bønder og byfolk: markedsplasser, som bondens marked, hvor også bybønder kan tilby sine varer i fremtiden. Det er viktig med kortreist mat og kortere transportavstander til markedet. Vi ønsker å tilrettelegge for at flere bønder rundt byene dyrker grønnsaker, frukt og bær, og andre ferskvaretyper for nærmarkedet i byen. Både vi og Innovasjon Norge kan gi støtte til prosjekter for urbant landbruk som bidrar til næringsutvikling i landbruket. Her er flere eksempler fra Oslo som gir oss enda flere grunner til å satse mer på urbant landbruk i fremtiden: 4
5 Grønn framtid for Oslo-ungdommer Ungdommer fra Østkanten har i sommer hatt jobb i Gamle Oslo Hagecrew og satt opp ikke mindre enn 100 dyrkekasser rundt omkring i bydelen sin. De har fått sin første jobb, tjent penger, og spredd entusiasme om «urban farming» i sosiale medier og med kreative kampanjer på gata. Med tett oppfølging av mentorer og stort rom for eget initiativ, har ungdommene oppdaget at de er viktige for nabolaget sitt, og at et grønt yrkesvalg er fremtidsrettet og gøy! Prosjektet er et samarbeid mellom MAJOBO og sosialentreprenørene GatekunstAkademiet Konklusjon: Dette er forebyggende ungdomsarbeidet på sitt beste, når ungdommene er i en alder hvor forskjellen mellom naving og mestring kan være hårfin, og vi må jobbe for at de lander på rett side. Gi ungdommen håp, ikke gi dem skylda. Herligheten Der ingen skulle tro at noe kunne gro I april for 2,5 år siden ble det annonsert i Aftenposten at man kunne skrive seg på liste for å få en miniparsell i Bjørvika. På to uker søkte 3890, 100 fikk plass. I en grushaug på et anleggsområde, omringet av trafikkerte veier og i skyggen av luftetårnene fra Bjørvikatunellen ligger Herligheten; 500 plantekasser i et landskap som minner om en dystopisk framtidsfantasi, men dyrkeprosjektet viser oss at det umulige er mulig. Prosjektet er initiert av Bjørvika Utvikling og drives av et parsell-lag. Konklusjon: (1) Urban dyrking er populært: 1000vis i kø for disse parsellene viser interessen. (2) Urban dyrking er trygt, det ble gjort tester sammen med Bioforsk, som understreker at grønnsakene er fri for kjemiske stoffer. Klimasmart arkitektur. I fremtidsbyen må vi tenke smart, kompakt og grønt. På Grünerløkka ligger D36, et nybygg hvor taket er delvis fellesområde med frukttrær og bærbusker, og 10 små parseller hvor beboerne kan dyrke poteter 5
6 og grønnsaker i 50cm dyp jord. Bygget har mottatt flere gjeve priser for sin grønne satsing. «Element arkitekter» har tegnet Dælenenggata 36. (Teamet har bestått av Cathrine Vigander, Vidar Knutsen og Hallvard Huse.) I København er Skandinavias første kommersielle takfarm etablert, ØsterGRO. Dyrking gjør at ubrukte områder blir tatt i bruk og striglede plener og fellesarealer blir aktivisert. Hammarby sjøstad Svenskene har tatt den enda lengre, i klimabydelen Hammarby Sjöstad i Stockholm ligger bygården Innanhavet - Der er 90 % av plenen på fellesområdet blitt erstattet med parseller til blomster og grønnsaker. Konklusjon: Fremtidsrettede arkitekter ser at tak, vegger og bakgårder er spennende dyrkearealer. Det lar oss fortette OG øke grønn og sosial kapital i byen. Oppsummering Urbant landbruk. - er en del av landbruket og etterspurt av bybeboere, særlig unge mennesker, og bør verdsettes mer, av politikere, byplanleggere og andre beslutningstakere - viktig for landbrukets omdømme - gir bedre byer å bo i - gir flere inntektsmuligheter for det urbane landbruket, det bynære landbruket, og for sosiale entreprenører i byen - Urbant landbruk er innovativt og bærekraftig Lesetips: My Green City, redigert av Robert Klanten m.fl. Gestalten forlag, Berlin Farming the City Food as a Tool for Today s Urbanisation, red. av CITIES Hungry City : How Food Shapes Our Lives av Carolyn Steel, arkitekt Arkitektfirma i Rotterdam som jobber med metabolisme, kretsløp, bærekraftig arkitektur; Forskernettverket: 6
Urban dyrking. Ragnhild Hoff, plan- og byggesaksbehandler i Hitra kommune og masterstudent i fysisk planlegging ved NTNU
Urban dyrking Ragnhild Hoff, plan- og byggesaksbehandler i Hitra kommune og masterstudent i fysisk planlegging ved NTNU Planrock, Trondheim 13. februar Hva er urban dyrking? Dyrking av spiselige vekster
DetaljerVerdien av jorda. Jordvern, planlegging og grønne verdier. Eva Falleth Professor i by- og regionplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap
Verdien av jorda. Jordvern, planlegging og grønne verdier Eva Falleth Professor i by- og regionplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap Gøy på landet og grønt i byen. NAL - kurs 13. mai 2014 Norges miljø-
DetaljerParallelle parallellprosesser for å øke attraksjonskraften
Parallelle parallellprosesser for å øke attraksjonskraften Heidi Fossland Samfunnsutvikler Ørland Prosjektleder utviklingsprosjektet vertskommunen Bakgrunn Kampflybaseetableringen Mål og strategier for
DetaljerPROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025
PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål
DetaljerØkologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag
Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er
DetaljerKlimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju
Klimavennlig utbygging Christoffer Olavsson Evju Nøtterøy / Tønsberg Nøtterøy / Tønsberg Norges 10 største tettsteder Nr Tettsted Folketall 2011 Innbyggere pr km2 1 Oslo 925 242 3 140 2 Bergen 238 098
DetaljerUrbant landbruk - i Viken-fylkene
Urbant landbruk - i Viken-fylkene Ellen Marie Forsberg, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Kari Mette Holm, Fylkesmannen i Vestfold Hege L. Aae, Fylkesmannen i Østfold Anita Panmann, Fylkesmannen i Buskerud
DetaljerGodt urbant miljø i «framtidens byer»?
Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen
DetaljerDato: 19.09.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/335 Camilla Skjerve-Nielssen 323.3
Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 19.09.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/335 Camilla Skjerve-Nielssen 323.3 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 15.10.2014 Bydelsutvalget
DetaljerVirkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling
Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en
DetaljerBylab Norsk Forms ressursgruppe for byutvikling
Bylab Norsk Forms ressursgruppe for byutvikling Hva skal Bylab gjøre? Bylab skal arbeide for et inkluderende lokalmiljø ved å styrke kommunenes kunnskap og bevissthet, spesielt med tanke på barn/unge og
DetaljerUrbant friluftsliv i Oslo
Urbant friluftsliv i Oslo Oslo Europas sunne og grønne hovedstad Byen med sunt hjerte, grønne lunger og blå årer Historisk tilbakeblikk 1875-1916 - Oslo har et beplantningsvæsen - Hovedfokus er forskjønnelse
DetaljerStrategiseminar mars 2013
Strategiseminar 20. 21. mars 2013 Landbruksbasert næringsutvikling Regionalt næringsprogram 2014-2016 Landbruket i Oslo Oppsummering grunnlag for videre prosess Arrangører: Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerTilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012
Miljødirektoratet samling for piloter i nærmiljøsatsingen Skien 2013 Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012 Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef,
DetaljerUngdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker
Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:
DetaljerBarn, unge og eldre i byplanlegging
Barn, unge og eldre i byplanlegging Florø 20.01.2011 Marianne Rye Beck 1 21-01-11 Dokumentnavn 1 Norsk Form arbeider for å øke forståelsen for design og arkitektur i et bredt samfunnsmessig perspektiv.
DetaljerFagdag for NMBU og Oslo kommune // URBANT LANDBRUK //
Fagdag for NMBU og Oslo kommune // URBANT LANDBRUK // Vitenparken Campus Ås Fredag 2. desember // 09.00 Registrering 09.15 Velkommen til Vitenparken og fagdag ved Inger Lise Saglie, NMBU 09.30 Presentasjoner
DetaljerFylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012
1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn
DetaljerTAPPER & CO. ADVOKATFIRMA DA
Innherred Samkommune Landbruk og naturforvaltningen Postboks 130 7601 Levanger TAPPER & CO. ADVOKATFIRMA DA ADVOKATER: JAN KAARE TAPPER TERJE I APPER DANIEL LUND TORMOD A SIÆTTEN (H) VEGARD SVARVA SUNN1VA
Detaljeri KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET
i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Søknadsskjema for Bolyst 2011. (/((---(N 1. Hva er navnet på Tettstedutvikling i et folkehelseperspektiv! 2. Hvem er juridisk eier av 3. Søknadsbeløp: 4. Når skal prosjektet
DetaljerBærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox
Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert
DetaljerYourExtreme - Norge 6.0
YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
DetaljerRETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus
Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,
DetaljerHVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet LEVENDE GRØNNE BYER 23.05.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen Seniorrådgiver
DetaljerHVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR
HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Hva innebærer kompakt byutvikling? Redusere arealbruk Redusert energibruk i bygg, kostnadsbesparende Bevaring av skog og mark Ivareta hensyn til
DetaljerVi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk
Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet
DetaljerAndelsbruk=jordvern? Kristine Lien Skog, stip
Andelsbruk=jordvern? Kristine Lien Skog, stip Bilde: Ku Disposisjon Hva er jordvern? Hvorfor jordvern? Politikk for jordvernet Hvorfor jordvern i by og tettstedsutviklingen? Hvorfor urbant landbruk? Konklusjon
DetaljerInnovasjon og næringsutvikling. Per Olav Skjervold
Innovasjon og næringsutvikling Per Olav Skjervold Kan landbruks- og matindustrien redde norsk økonomi? 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
DetaljerKoblingen folkehelse planlegging
Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland
DetaljerKRAGERØ. Buck og Beyer Arkitekter AS, Larvik
KRAGERØ Buck og Beyer Arkitekter AS, Larvik Nye realiteter Det er, har vært og vil bli en av Norges største utfordringer fremover å utvikle og beholde talentene. Det er helt avgjørende at samfunnet og
DetaljerMatjorda som en del av grøntstrukturen
Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape
DetaljerBærekraftig byplanlegging
Bærekraftig byplanlegging Plan og bygningsloven 1 1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» Bærekraft og miljø Et miljøprosjekt
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerMøteplass Medborgere-MSM http://www.motesplatsmedborgare.se/
Møteplass Medborgere-MSM http://www.motesplatsmedborgare.se/ Uddevalla og Fredrikstad kommuner 1.9.2008-31.8.2011 Hva er MSM Et 3-årig interreg.prosjekt Totalbudsjett 13,5 millioner kroner 50 % finansieres
DetaljerPartiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019
Partiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019 Miljøpartiet De Grønnes formålsparagraf: Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes
DetaljerStjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019
Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste
DetaljerStrategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018
Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...
DetaljerRefleksjoner rundt utfordringer Oppsummering Norsk Planmøte 21. 22. september 2006 Dato 28.02.2007
Refleksjoner rundt utfordringer Oppsummering Norsk Planmøte 21. 22. september 2006 Dato 28.02.2007 Utfordringer mål Norge skal bli verdens mest inkluderende land Ulempen med å innvandre skal ikke gå i
DetaljerÅ bygge tett med kvalitet. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet
Å bygge tett med kvalitet Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet Ambisiøse mål: Klimavennlige byer Klimalov 1.1.2018 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Byvekstavtaler Kollektivsatsing
DetaljerHandlingsprogram 2014-2015
Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier
Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier Are Hedén, seksjonssjef miljøvernavdelingen Oslo og Akershus et betydelig arealpress 2 fylker 22 +1 kommuner Ca
DetaljerIdé og oppstartsmøte. Bioveier i byen. ØKOUKA 30. september 2015 biolog Erik Brenna
Idé og oppstartsmøte Bioveier i byen ØKOUKA 30. september 2015 biolog Erik Brenna Idé- og oppstartsmøte for et mulig prosjekt der man bruker blomster og matplanter til å lage motorveier /biokorridorer
DetaljerInn på Tunet - Løftet
Inn på Tunet - Løftet Erfaringer, suksesskriterier og veien videre. MED MEISTRING SOM BALLAST - STAVANGER 2. -3. NOVEMBER Morten Stenstadvold 12.01.2016 2 «tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester
DetaljerFollobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16
Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt
DetaljerUrban Life Lighting. Per Bäckstrand Regional Product Manager Outdoor. Lillestrøm, 7. mars Urban Life Lighting
Urban Life Lighting Per Bäckstrand Regional Product Manager Outdoor Lillestrøm, 7. mars 2019 Zumtobel Group En global aktør innen belysning Sterke merkevarer Core brands: Zumtobel og Thorn er komplementerende
DetaljerHva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det?
Bynatt 18. oktober 2013 Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det? Byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune 23. okt. 2013 1 23. okt. 2013 1 2 Risør
DetaljerGÅRDEN SOM EN AV SKOLENS LÆRINGSARENAER
GÅRDEN SOM EN AV SKOLENS LÆRINGSARENAER Samarbeidet Timenes gård og Hånes skole Presentasjon Sørlandske lærerstevne 18.10.2013 TIMES GÅRD + HÅNES SKOLE Hånes skole v/inger Brit Torsøe, rektor Timenes gård
DetaljerBringing Food Closer To Drammen - Learning to Grow Together
NMBU MSc Agroøkologi Bringing Food Closer To Drammen - Learning to Grow Together Urbant og Bynært Landbruk I Drammen Edona Arnesen (Norge), Lucia Gruber (Tyskland), Grégoire Turpin (Frankrike), Natalie
DetaljerSatsingsområder/hovedtema mål og strategier
Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling
DetaljerArealkurs for Østfold og Akershus Reidar Kaabbel, Ordfører Våler i Østfold
Arealkurs for Østfold og Akershus Reidar Kaabbel, Ordfører Våler i Østfold 5401 innbyggere (vokser raskt!) Areal 256 km 2 100 jordbruksforetak 34.000 da dyrket areal Store skogområder 175.000 da 75% av
DetaljerHandlingsprogram for økt byliv
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding
DetaljerHar Bergen flyskrekk? Hvorfor er det så vanskelig for Bergen å fly?
Har Bergen flyskrekk? Hvorfor er det så vanskelig for Bergen å fly? Bergen Bergensområdet flyr ikke Det er frustrerende for alle dem som ser at flymulighetene er til stede Hvorfor flyr vi ikke? Vi er blitt
Detaljerbyvekst bykvalitet byplanlegging
byvekst bykvalitet byplanlegging Haugesund 17. februar 2014 Kjersti Nerseth, sivilarkitekt MNAL Leder faglig råd for bærekraftig bypolitikk Andres Lopez Anne Skare Gunnhild Stordalen Kjersti Nerseth Elin
DetaljerNy by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»
Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Kursdagene 2016 Tekna og Norges bygg- og eiendomsforening Strategisk eiendomsledelse Trondheim, 8. januar 2016 Daniel Bjarmann-Simonsen
DetaljerOslo kommune Byrådet. Byrådssak 198/15 URBAN LANDBRUKSMELDING FOR OSLO. Sammendrag:
Oslo kommune Byrådet Byrådssak 198/15 URBAN LANDBRUKSMELDING FOR OSLO Sammendrag: Det urbane landbruket tar ulike former. Oslo har tradisjonelt landbruk i Maridalen, Sørkedalen og på Bygdøy. I denne byrådssaken
DetaljerNettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?
Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerRullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse
Til Larvik kommune Stokke, 25.02.2015 Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Viser til kommuneplanens arealdel
DetaljerHelsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin
Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets
DetaljerMandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen
Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram
Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.
DetaljerMedvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud
Medvirkning erfaringer fra Romsås Mette Mannsåker - Bydel Grorud Bydelene i Oslo Ansvar for: Helse- og sosialtjenester Barnehager Barnevern Barne- og ungdomsarbeid Eget politisk nivå Ikke planmyndighet
DetaljerProsjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen
Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under
DetaljerLørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019
Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo
DetaljerDvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige
DetaljerStatens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet
Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging
Kommunal- og moderniseringsdepartementet BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerDET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014
[9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional
DetaljerGevinster ved gåvennlige steder for alle Porsgrunn 13. juni
Gevinster ved gåvennlige steder for alle Porsgrunn 13. juni 2019 Agenda FN mål i by og bygdeby Gåvennlig byscenografi og gåstrategi En dialog om mål, muligheter og forventa virkning 13. Juni 2019 BYSCENOGRAFI
DetaljerDen grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Bård Folke Fredriksen 16.10.2014 Utfordringer som kommuneplanen skal løse Bærekraftig regional utvikling
DetaljerVerdidokument Oslo krets av NKHF
Verdidokument Oslo krets av NKHF Sjur Bjørnar Hanssen og Ole-Martin Holmen Oslo krets av Norsk kolonihageforbund 2010/2011 Innledning Oslokretsen ønsker å belyse kolonihagene sin viktige plass i byutviklingen.
DetaljerMiljøavtale. mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene
Miljøavtale mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene for perioden 2015-2019 Denne avtalen beskriver de miljø- og klimatiltak disse partiene er enige om å jobbe for
DetaljerBAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund. Lillestrøm 6.mai 2014
BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund Lillestrøm 6.mai 2014 Turvei fra A til Å Grøntstrukturplan Stavanger eller kampen om utforming, gjennomføring og videreføring av urban grøntstruktur i Stavanger
DetaljerByutviklingskomiteen 4. februar 2016. Heimdal Eiendom as v/ adm dir Ellen Tveit Klingenberg
1 Byutviklingskomiteen 4. februar 2016 Heimdal Eiendom as v/ adm dir Ellen Tveit Klingenberg 2 Vår historie 1980 Starter som Grunnentreprenør 1982 Bygg og anlegg, (i dag HENT) Heimdal Utbyggingsselskap,
DetaljerUlike mennesker. Like muligheter.
Nord-Odal SVs program for perioden 2008-2011 Ulike mennesker. Like muligheter. Skal mennesker trives og ha det bra, trenger vi andre verdimål enn bare kroner og øre! 1 Ulike mennesker. Like muligheter.
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerMed fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold. Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk
Med fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk Landbruket i Steinkjer kommune I Nord-Trøndelag: Største landbrukskommune:
DetaljerNye Søreide barneskole
Nye Søreide barneskole TFT-FB_ breeam_ passivhus_ OPS; ny standard eller døgnflue? Hvordan har miljøkravene påvirket løsninger og arkitektur? Christian Irgens, sivilarkitekt mnal, Fagnasvarlig ARK Søreide
DetaljerKommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling
Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling Heidi Bergsli heidi.bergsli@nibr.hioa.no Urbane bomiljø og barn i by - Ski, 26/4 2016 Verdier i byutviklingen Kan vi snakke om
DetaljerPARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
Detaljerwww.orp.no Kommuneplanrevisjonen i Ullensaker Kommune 2007 NORDKISA AREALANALYSE og ALTERNATIVE SKISSER TIL TETTSTEDSPLANEN
Kommuneplanrevisjonen i Ullensaker Kommune 2007 NORDKISA AREALANALYSE og ALTERNATIVE SKISSER TIL TETTSTEDSPLANEN ANALYSE AV EKSISTERENDE FORHOLD Naturgrunnlag: Geologi, jordbruk, overvann ANALYSE AV EKSISTERENDE
DetaljerBY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER
BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG
DetaljerOPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede
DetaljerUttalelse - høring - nasjonal strategi for utbygging av infrastruktur for ladbare biler
Vår dato: 17.04.2013 Vår referanse: 13/14768 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Tom Nørbech Uttalelse - høring - nasjonal strategi for utbygging av infrastruktur for ladbare biler Fylkesrådet
DetaljerMarkering av den internasjonale jorddagen 4. desember 2015. Det er mulig å bygge uten å bruke dyrka mark
Markering av den internasjonale jorddagen 4. desember 2015 Det er mulig å bygge uten å bruke dyrka mark Form følger miljø Et plusshus er en bygning som igjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi
DetaljerTilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene
Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for
DetaljerFerie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland
Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014
DetaljerEndring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato
DetaljerFra by til regionfokus i boligpolitikken. Øystein Bull-Hansen Norske arkitekters landsforbund
Fra by til regionfokus i boligpolitikken Øystein Bull-Hansen Norske arkitekters landsforbund Fra bygg og by til region Framtidens byer Framtidens bygder Bolyst Tre og by ZEB Enova Byregionprogrammet Hvem
Detaljercittaslow - DET GODE LIV Livskvalitet Identitet Gjestfrihet
cittaslow - DET GODE LIV Livskvalitet Identitet Gjestfrihet cittaslow en bevegelse Stiftet i Italia i 1999 av 33 byer. På initiativ fra Slow Food (1989). Levanger medlem fra 2003 Motvekt til standardisering
DetaljerSAMHANDLING MELLOM KOMMUNER OG SYKEHUS. Rune Hallingstad rådmann
SAMHANDLING MELLOM KOMMUNER OG SYKEHUS Rune Hallingstad rådmann Vi samarbeider daglig til det beste for brukerne! Samarbeidet har blitt markant bedre! (men, har potensial for å bli enda bedre) Ny brukerrolle
DetaljerTine Anette, Arbeidsinstituttet
Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten
DetaljerByer i Midt-Norge Kultursamarbeid
Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i
DetaljerSeminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt
Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt samarbeider med Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg
DetaljerVerdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009
Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009 Grønne områder er en del av vår kulturarv Hage og parkkulturen har sin røtter dypt forankret i vår kultur. Hagen er gro - og voksestedet
DetaljerMiljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle Tegning: Carolin Grotle Ski sentrum Eidsvoll sentrum Store arealer i byområder brukes til parkering i dag I utenlandsk litteratur er det beregnet
DetaljerKommunensektoren i en foranderlig verden
Kommunensektoren i en foranderlig verden absorbasjonsevne Hva er dette? 10500 28000 120 000 De største utfordringene? Innvandring Og alt som følger med Arbeid Boliger Næringslivsvekst kompetanse Kommuneøkonomi
Detaljerbiogass - en del av løsningen!
biogass - en del av løsningen! Logistikkmodell for etablering av større biogassanlegg i landbruket Oversiktskart-prosjektområde Prosjekt: Utvikle en modell for optimal plassering av biogassanlegg ved hjelp
DetaljerSaksprotokoll i Komité for klima og miljø
RÆLINGEN KOMMUNE Arkivkode/-sak: 140 / 2016/1841-1 Saksframlegg Saksbehandler: Ana Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/6 Komité for klima og miljø 01.06.2016 16/9 Kommuneplanutvalget 06.06.2016 16/50 Kommunestyret
Detaljer