Budsjett 2015/ Handlingsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Budsjett 2015/ Handlingsplan 2015-2018"

Transkript

1 Budsjett 2015/ Handlingsplan Kommunestyrets vedtak 15. desember 2014

2 Klepp kommune Innhald Innhald... 2 Målkart... 4 Makroøkonomiske føresetnader... 6 Folketal... 7 Bevilgningsoppsett drift... 8 Kommunestyrets innarbeida endringstiltak/prioriteringar Eigne økonomiske føresetnader Vurderte endringar i driftsrammene (ikkje innarbeida) Kommunestyret vedtatte investeringar Finansieringplan investeringane Økonomiske mål, resultat og analyse Sentraladministrasjonen Etat for skule og barnehage Etat for helse, sosial og omsorg Etat for lokal utvikling Kyrkja Budsjettforslag frå kontrollutvalet Møteprotokoll frå kommuestyret Vedlegg Økonomiske oppstillingar Foto på forsida: Vraket av Godøy av Ålesund på Revtangen. Foto og rettigheter: Svein Oftedal Side 2

3 Forord Budsjett og handlingsplan I budsjettsaka for 2014 vedtok kommunestyret at ein skulle gå gjennom alle tenester for å oppnå best mulig og heilhetleg ressursutnytting. Målet var å kunne gje gode tenester til stadig fleire innbyggjarar med dei same ressursane som før. Kommunestyret ser at etatane har gjort dette arbeidet grundig. Det er gjort prioriteringar og val som gjer det mulig å fortsatt gje gode tenester til innbyggjarane og samtidig vera klar for nye utfordringar som kjem. Dette er utfordringar som alle kommunar må arbeide seg gjennom. Andelen eldre innbyggjarar skal stige, folk lever lenger, folk vil gjerne bu heime lenger og kommunen må tilby tenestene på ein annan måte. Gjerne ein mindre invaderande måte enn før. Det krever at ein tenker nytt. Her kjem blant anna velferdsteknologi inn. I Kommunestyret si innstilling til budsjett og handlingsplan er det fordelt 1,2 mrd kroner til drift av kommunens tenester. Om lag halvparten av dette går til skule og barnehage. I tillegg er det lagt opp til om lag 100 mill kroner i investeringar årleg dei fire neste åra. Her er det både stort og smått, men igjen er det skule og barnehage som får dei største summane. Gledeleg er det at me også har funne rom for å reparere lysløypa i Salteskogen, legge kunstgras på grusbanen på Kleppe og ruste opp leikeplassar. Dette handlar om å satse på barn og unge og å gje dei mulighet til å vera aktive i trygge rammer. Det er lagt opp til stram drift, med lite overskot, lågt låneopptak og hard nedbetaling på lån. Det har vore viktig for Kommunestyret å sørge for ein sunn økonomi som gjer kommunen i stand til å ta større investeringar som kjem i framtida. Klepp har svært høg andel barn og unge innbyggjarar. Det er dei som skal rustast for framtida, med både barnehage, skulegang, helse, fritid og støttetenester som ppt og barnevern. Samtidig har ingen kommunar i landet så få innbyggjarar i aldersgruppa år. Dei som ofte står for dei største skatteinntektene til kommunen. Likevel klarer kommunen å hevde seg i toppen på mange tenesteområde når ein måler mot andre kommunar. Regjeringa har lagt opp til ei satsing på rus, helsestasjon/skulehelseteneste og brukarstyrt personleg assistentordninga. Det er lagt inn som frie midlar, så det er opp til kommunane å bruke dei på beste måte. Dette passa godt med utfordringane i Klepp. Me treng sårt ei styrking av jordmortenesta og det andre arbeidet som helsestasjon og skulehelsetenesta gjer. Det er mange som slit med rusavhengighet, og det er stort behov for å møte dei endå betre. Brukarstyrt personleg assistent er ei ordning som ikkje er så mykje etterspurt endå, men som er ein god løysing for menneske som treng mange tenester frå kommunen. Det er viktig at kommunen tilbyr muligheten for dette. I tillegg har ein funne rom for å gje fleire elevar tilbod i kulturskulen. Folkeveksten i Klepp har roa seg noko dei siste to åra. Prognosane for dei neste åra ligg rundt 2,2%. Dette er lågare enn det har sett ut tidlegare. Veksten vil på mange måtar styre tenestebehovet framover. Om veksten fortset på eit lågare nivå vil det gje kommunen eit pusterom til å ta igjen etterslepet mellom kostnader og skatteinntekter. Kommunestyret si innstilling betyr ein innstraming i alle etatar. Det krev omstilling internt, endring av forventningar og nye løysingar. Nokre som allereie er tenkt ut, og andre som må koma. Men ei stram styring vil gjera kommunen i stand til å ta dei utfordringane som kjem, og det vil gje innbyggjarane trygghet for at dei får hjelp når dei treng det. For Kommunestyret Ane Mari Braut Nese Ordførar Side 3

4 Klepp kommune Målkart Det er arbeid med å oppdatere målkartet ut frå dei overordna måla. Måla er konkretisert i utsegna Slik vil me ha det og ein arbeider med å knytte konkrete indikatorar til desse. Ein finn igjen måla i dei aktuelle delane av dokumentet. Eit sunt og inkluderande lokalsamfunn Klepp kommune skal vere eit samfunn der innbyggarane kjenner seg trygge. Inkludering og integrering er viktig. For at innbyggarane skal oppleva tilhørighet, må alle kjenna at det er bruk for dei. Slike ikkjematerielle verdiar, saman med god fysisk planlegging og utforming, vil danna basis for trivelege og gode oppvekst- og bumiljø. Frivillig arbeid er ein viktig bærebjelke i lokalsamfunnet. Slik vil me ha det: God oversikt over dei faktorane i kommunen som påverkar helsetilstanden til innbyggarane. Alle skal bu trygt og ha gode møteplassar. Kommunale tenester skal bygga på prinsippet om sosial utjamning. Rekruttera godt og ha mange frivillige samarbeidspartnarar. Barn og unge i første rekke Barn og unge skal prioriterast jf kommunevisjonen. Dette inneber at barn og unge skal ha gode oppvekstog læringsvilkår og gode fritidstilbod. Kommunen skal særleg via merksemd til barn og unge som av ulike grunnar står i fare for å utvikla vanskar. Tidleg oppdaging og tidlege tiltak er viktig. Slik vil me ha det: Tidleg oppdaging og tilpassa tiltak er på plass med god samhandling med dei føresette. Oppvekstvilkåra til born og unge i kommunen er gode. Læringsresultata syner framgang. Kultur og fritidstilboda har breidde og kvalitet. Tydeleg miljøprofil Livsgrunnlag og trivsel er avhengig av miljøet rundt oss. Produksjon av matvarer med høg kvalitet er vikig i kommunen. Vern av matjord skal difor vega tungt i arealforvaltninga. Klimautfordringane og tap av biologisk mangfald er blant dei største globale utfordringane i dag. Klepp skal gjennom si planlegging og forvaltning vera med på å ta sin del av ansvaret for desse utfordringane. Klepp skal vere bevisst sin rolle som forbrukar med tanke på ressursbruk og bærekraft. Slik vil me ha det: Fleire enn før går eller syklar til skule og arbeid. Produksjonen av matvarer frå landbruket i Klepp skal auka. Gode innsamlings- og gjenvinningsordningar for avfall. Energiforbruket i kommunale bygg skal reduserast pr. m2. Side 4

5 Budsjett og handlingsplan Klepp kommune skal løysa oppgåvene ved å ha: Ein sunn økonomi som sikrar handlingsrom Økonomi er eit middel for å kunna etablera og oppretthalda dei kommunale tenestetilboda til innbyggarar og brukarar. Å ha ein sunn økonomi inneber m.a. at kommunen kan tåla svingingar i inntekts- og utgiftsgrunnlaget - utan at det truar tenestetilbodet. Å styre økonomien og ressursbruken er ein nøkkelfaktor, gjennom løpande rapportering og måling av kostnadseffektivitet. Stram styring og kloke økonomiske val gir handlingsrom. Slik vil me ha det: Netto driftsresultat på minst 1,5 % av driftsinntektene. Mindre enn 70 % av investeringane vert finansiert med lån. Lånegjelda skal vera mindre enn 60 % av driftsinntektene. Disposisjonsfonda skal vera meir enn 5 % av driftsinntektene Nyskaping og samhandling Ein effektiv kommune bør vera nytenkande og ta i bruk ny teknologi i jakta på gode løysingar. Dei gode løysingane finn ein og saman med gode samarbeidspartnarar i interkommunalt og regionalt samarbeid. Slik vil me ha det: Innbyggarane får raskt svar på sine henvendingar på nett og e-post. Kommunen sine e-tenester skal bli opplevde som effektive og gode av både innbyggarar og tilsette. Kommunen hentar idear og utviklar tenestetilbodet i samarbeid med andre aktørar. Side 5

6 Klepp kommune Makroøkonomiske føresetnader Statsbudsjettet Kommuneramma Regjeringa legg opp til ein samla vekst i kommunane sine inntekter for 2015 på 6,2 mrd. Desse er fordelt som tabellen under. Veksten er samla utrekna til 4,8 %. Veksten i Klepp er utrekna til 6,5 % av regjeringa. Årsaka til at Klepp kjem betre ut enn snitt for kommunane er auka veksttilskot, folketalsendringar og endringar i dei andre kriteria i rammetilskotet. Mrd. kroner Andel i % Nominell endr. i % Frie inntekter 327,1 75,1 % 4,7 % Skatteinntekter 174,4 40,1 % 4,6 % Rammetilskot 152,7 35,1 % 4,9 % Øyremerka tilskot 21,9 5,0 % 9,4 % Gebyr 58,6 13,5 % 3,7 % Meriverdiavgiftskompensasjon 20,2 4,6 % 4,1 % Andre inntekter 7,6 1,7 % 3,0 % Samla 435,2 100,0 % 4,8 % Sysselsetning Sysselsettinga har vore høg i Noreg og særleg i Klepp sin region dei siste åra. Arbeidsløysa aukar no m.a. som følgje av lågare aktivitet i oljesektoren. Verknaden av dette for Klepp i planperioden er usikker, og veksten i folketal og skatteinntekter kan verta lågare enn lagt inn i tala. Trendskiftet kan og få konsekvensar for aktiviteten til etatane og utbetaling av sosialstønad. Kommunestyret vil følgje utviklinga og foreslå tiltak når dette vert nødvendig. Renter Rentenivået er historisk lågt. Pengemarknadsrenta (3 md. Nibor) har vore stabil og det er venta lite endringar i denne før i Lange fastrenter har vore fallande, og er pt. på historisk låge nivå. Marknaden og Norges bank legg til grunn at renta vil være låg i planperioden. Finansrapport syner at utgiftene i Klepp vert lite endra på kort sikt om renta skulle endre seg. I slutten av perioden vil rentekostnadane auka med 4-5 millionar dersom renta aukar 1 %. Side 6

7 Budsjett og handlingsplan Folketal Befolkningsutvikling Klepp og Norge Klepp Norge Prognose Befolkningsvekst i Klepp og Noreg auka kraftig frå Har stagnert noko i Klepp dei siste åra, men SSB forventar at veksten held frem i perioden. Det er for Klepp lagt til grunn følgjande folketalsprognosar i utrekninga av skatt og rammetilskot: pr 1.juli auke år % 2-5 år % 6-15 år % år % år % år % år % 90+ år % Sum ,5 % SSB si befolkningsframskriving for Klepp kommune pr 17.juni 2014, alternativ med middels vekst MMMM, og justert for faktisk folketal pr 1.juli Framskrivinga forventar eit auka fødselstal i slutten av perioden. Det forventast stagnasjon i aldersgrupper 2-5 år og år, mens det blir sterk auke i gruppa for barneskulealder. Sterk auke i gruppa år, som er avhengig av høg netto innflytting. Etterkrigsgenerasjonen gir sterk auke i gruppa år, som også breier seg til gruppa år. Størst usikkerhet er knytt til fødselstala og aldersgruppa år Fødsler, død og flytting, Klepp Fødde Døde innflytting utflytting Fødselstal og innflytting har flata ut i Klepp, mens utflytting har ein stigande tendens. Side 7

8 Klepp kommune Bevilgningsoppsett drift Skjema 1A R 2013 P Skatt på inntekt og formue -474,4-488,4-516,0-528,0-540,0-550,0 Rammetilskot -357,1-379,2-392,2-395,2-394,6-400,0 Skatt på eigedom Andre skatter Sal frikraft (Klepp energi AS) -1,4-1,3-1,3-1,3-1,3-1,3 Andre tilskot Tilskot flyktningar -16,4-17,0-16,7-16,7-16,6 Rentekompensasjon -3,5-3,3-4,7-4,7-4,6-4,8 Momskompensasjon investeringar -21,2 Diverse inntekter -0,5 Sum frie disponible inntekter -858,1-888,6-931,2-945,9-957,2-972,7 Renteinntekter Ordinære renteinntekter -4,6-5,3-3,8-3,8-4,1-4,5 Rentinnt. lån Klepp energi AS -1,5-1,4-1,5-1,5-1,5-1,5 Renteinnt. lån Lyse energi AS -4,1-3,8-3,7-3,6-3,5-3,4 Renteinnt. Etableringslån/Startlån -2,8-3,4-2,8-2,9-2,8-2,9 Kalk.renter og avskrivninger (VA) -3,4-2,4-2,5-2,5-2,5-2,5 Utbytte Klepp energi AS -7,0-7,0-8,0-8,0-8,0-8,0 Utbytte Lyse energi AS -15,8-16,1-16,1-17,1-18,2-19,2 Gevinst finansielle instrumenter -4,2 Renteutgifter Ordinærer renteutgifter 16,6 21,7 22,4 24,0 25,7 28,7 Renteutg. Etableringslån/Startlån 2,8 3,4 2,6 2,6 2,6 2,7 Tap finansielle instrumenter 3,0 Avdrag på lån 45,1 49,1 61,1 64,1 66,8 71,4 Netto finansinnt./utgifter 24,1 34,8 47,7 51,4 54,5 60,8 Til dekning av tidlegare meirforbruk Til ubundne avsetningar Avsett flyktningefond (overføres etater) 16,4 17,0 16,7 16,7 16,6 Avsett forsikringsfond 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Avsett momskompensasjon 4,1 Avsett disposisjonsfondet 1,3 1,1 0,4 0,9 Til bundne avsetningar 0,1 Bruk av tidlegare mindreforbruk Bruk av ubundne avsetningar Bruk av dispfond pensjon -9,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av dispfond 1. tertial -0,9 Bruk av bundne avsetningar Netto avsetningar 4,2 6,4 18,4 17,9 17,1 17,6 Tal i heile mill. Side 8

9 Budsjett og handlingsplan Overført til investeringar 2,0 0,8 11,0 11,2 18,1 Momskomp overført investeringer 17,0 Seniortiltak 1,1 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 AFP ,1 4,0 4,2 4,3 4,4 4,5 Bruk av pensjonspremiefond i KLP -1,5-1,5-1,5-1,5 Tidlegare års premieavvik 3,3 4,2 6,5 8,2 9,5 10,4 Årets premieavvik -3,4-20,3-12,2-12,6-8,0-9,1 Diverse utgifter 0,9 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Rest lønnsfordeling ,0 15,0 15,0 15,0 Lønsreserve ,0 14,0 14,0 14,0 Sum diverse 23,0-8,8 28,1 39,8 45,9 52,7 Til fordeling drift -806,8-856,2-837,0-836,8-839,7-841,7 Som fordelt til drift (frå skjema 1B) 806,7 849,7 837,1 836,9 839,7 841,7 Meir-/mindreforbruk 0,0-6,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Tal i heile mill. Skjema 1B R 2013 P Sentraladministrasjonen Utgifter 42,0 43,3 44,5 44,6 45,4 44,6 Inntekter -6,4-4,3-5,1-5,2-5,3-5,2 Netto 35,6 39,0 39,5 39,5 40,1 39,5 Etat for Skule og barnehage Utgifter 463,2 467,2 476,4 476,4 476,4 476,4 Inntekter -79,6-65,0-75,0-75,0-75,0-75,0 Netto 383,6 402,2 401,4 401,4 401,4 401,4 Etat for Helse, Sosial og Omsorg Utgifter 426,5 467,0 435,3 434,8 434,8 434,3 Inntekter -121,6-146,3-129,0-129,0-129,0-129,0 Netto 304,9 320,7 306,4 305,9 305,9 305,4 Etat for Lokal utvikling Utgifter 135,7 123,4 128,3 128,6 130,8 133,9 Inntekter -61,0-43,8-46,9-46,9-46,9-46,9 Netto 74,7 79,6 81,4 81,7 83,9 87,0 Kyrkja Utgifter 7,9 8,2 8,4 8,4 8,4 8,4 Inntekter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Netto 7,9 8,2 8,4 8,4 8,4 8,4 VAR Utgifter 58,6 52,3 61,3 61,3 61,3 61,3 Inntekter -58,6-52,3-61,3-61,3-61,3-61,3 Netto 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum fordelt 806,7 849,7 837,1 836,9 839,7 841,7 Tal i heile mill. Side 9

10 Klepp kommune Kommunestyrets innarbeida endringstiltak/prioriteringar Salderingsforslag Oppvekstleiar IKT-nye system og og overført frå investering Val Auke honorar folkevalde og opplæring Styrking kulturskule Satsing helsestasjon og skulehelse Satsing psykiatri Brukarstyrt personleg assistanse Omstillingsmidler HSO Endring budsjettforlik barnehagar Vedtak ekstraløyving HSO T Auka tilskot Brannvern Auka vedlikehald Bygg Auka vedlikehald Grøntanlegg Sum salderingsforslageks. renter og avdrag Auka rente nye investeringar Auka avdrag nye investeringar Sum salderingsforslag inkl. renter og avdrag Tal i heile 1.000,- Vidareføring, endring, ny Oppvekstleiar Innsparing som følgje av at prosjektet avsluttast sommaren Vedtak ekstraløyving HSO 2014 Verknad om den ikkje vert vidareført i ramma. IKT Det er lagt inn 0,2 mill. til finansiering av nye system for timeløn, fråver, ferie og fråvær, personalmeldingar, søkemotor m.m. i 2015, og til nye løysingar fram i tid. Det vert tatt i bruk KS sin modell for gevinstrealisering ved innføring av nye IKT-system. Som følgje av at det nå er rimelegare å leiga enn å kjøpa Microsoft lisensar er det overført 1 mill frå investeringsramma. Val Vala har vore noko dyrare enn lagt inni budsjettramma og posten bør aukast med ,- frå ,- som er innarbeida i ramma i Trekkast ut av ramme dei åra det ikkje er val. Auke honorar folkevalde Auke i samsvar med saka i september Det er og lagt inn 100 til opplæring av nye folkevalde Styrking kulturskule Kommunestyret ønska styrkja kulturskulen og auka løyvinga med ein halv million. Satsing helsestasjon og skulehelse Regjeringa har lagt inn midlar til satsing på desse områda. Klepp prioriterar desse midla til styrking av jordmor og helsesøstertenesta med inntil 3 årsverk. Satsing psykiatri Regjeringa har lagt inn 0,4 mill. i tilskot til Klepp. Midlane vert tilført etaten mellom anna til å vidareføre igangsett prosjekt. Brukarstyrt personleg assistanse Regjeringa har lagt inn 1 mill. til Klepp til styrking av dette og midlane vert tilført etaten. Side 10

11 Budsjett og handlingsplan Omstillingsmidlar HSO Kommunestyret vedtok ein halv million i perioden retta mot omstillingsarbeidet i etaten. Budsjettforlik barnehagar Budsjettforslaget og forliket i stortinget medførte økte midlar til dekking av nye betalingssatsar, inntektsgradering og fleksibelt opptak. Auka tilskot brannvern Syner til saka om framtidig brannordning og venta auka kostnadar om nokre år, samt etaten sine kommentarar og kostnadsanalyse som syner at dagens utgifter til brannvern er låge i Klepp. Auka vedlikehald Driftskonsekvensar av auka areal på bygg i investeringsplanen. Auka vedlikehald Grøntanlegg Driftskonsekvensar som følgje av auka grøntareal i investeringsplanen. Side 11

12 Klepp kommune Eigne økonomiske føresetnader Skatteinntekter Skatteinntektene for landet har vorte nedjustert to gonger. Først i revidert nasjonalbudsjett og så igjen i samband med framlegg til statsbudsjett for Regjeringa ventar nå ein skattevekst på 2,3 % for landet samla. Sist gong skattevekstene vart nedjustert i løpet av budsjettåret var i Utviklinga må sjåast saman med den makroøkonomiske situasjonen. Regjeringa sitt anslag for 2015 legg til grunn ein betre makroøkonomisk utvikling enn SSB og Noregs bank. Skatteinntektene i Klepp vart i 2013 om lag 5 millionar for høge som følje av feil i innrapportering frå fleire arbeidsgjevarar. Feilen vart korrigert våren Skatteveksten første halvdel av 2014 har difor vore låg, men har auka ut over hausten. Skatteinntektene er anslått til 488,4 mill. mot eit budsjett på 480,2 mill. Veksten er rekna til 2,95 % frå Skatteanslaget for 2015 er rekna ut frå landsveksten pr. innbyggjar slik regjeringa ventar, korrigert for endringane over. Veksten blir då 5,7 % mot regjeringas anslag på 4,7 % rekna frå venta skatteinntekt i For resten av planperioden er skatteveksten rekna ut frå forventa vekst i folketal på mellom 2,2 og 2,3 %. Inntektsutjamninga er rekna ut frå dei same føresetnadane. Det er lagt til grunn folketalsutvikling for landet som i SSB sitt mellomalternativ. Inngangsdata Skatte kr pr innb. på landsbasis Skatte kr pr innbygger Klepp Skattenivå i forhold til landgj.snitt 104,0 % 104,3 % 104,3 % 104,3 % 104,3 % 104,3 % Kostnadsindeks utgiftsutjamninga 96,8 % 97,2 % 98,1 % 97,7 % 97,3 % 97,0 % Rammetilskot Rammetilskotet er utrekna ved bruk av KS sin modell. I tillegg til kriteria som regjeringa har lagt til grunn er utrekninga gjort ut frå eigne folketalsprognosar. Desse er sett opp i eige avsnitt. Innbyggjartilskotet er basert på kriteria og folketala og er likt pr. innbyggjar i heile landet (kr ,-). Som følgje av at Klepp vert vurdert som rimelegare enn landsgjennomsnittet pr. innbyggjar vert kommunen trekt om lag 17 millionar i Tabellen over syner bla. at Klepp i 2015 har kostnadar på 98,11 % av landssnittet. Klepp vert og trekt for å finansiera inntektsgarantien i systemet med kr. 63,- pr. innbyggar. Inntektsgarantien sikrar at ingen kommunar får ein vekst kr. 300,- lågare enn snitt pr. innbyggjar frå Tilskot til særskilt fordeling er auka rammetilskot til regjeringas satsing på skulehelse og helsestasjon. Tilskotet er fordelt utanfor dei ordinære kriteria. På sikt vil dette verte innarbeida i den ordinære fordelinga og vil då truleg verte redusert som følgje av omfordelingsordninga. Ordninga for tildeling av veksttilskot er endra. No vert kommunar med over 1,6 % i vekst i snitt siste 3 år tilført ein kompensasjon på kr ,- pr. innbyggjar over vekstgrensa. Ordninga gjev auka tilskot til Klepp i heile perioden som følgje av venta vekst i folketalet. Side 12

13 Pensjon Budsjett og handlingsplan Auka i pensjonskostnadane dei siste åra har vekt uro. Kompleksiteten saman med stadige endringar i føresetnadane for kommunen og pensjonsselskapa har gjort det vanskeleg å rekne på utviklinga. Figuren under viser utviklinga i dei ulike delane av pensjonskostnadane i frå KLP. Over tid er det netto pensjonskostnad + amortisering som utgjør budsjettbelastninga Innbetalt utan bruk av premiefond Innbetalt inkl bruk av premiefond Netto pensjonskostnad Premieavvik Amortisering KLP Netto pensjonskostnad + amortisering Betalt premie minus tot.kostnad Kommunestyret legg frå 2015 opp til å budsjettere premien, amortisert premieavvik og årets premieavvik i samsvar med utrekningane frå pensjonsselskapa. Netto belastninga i budsjettet vert då netto pensjonskostnad + amortisering, men utgiftane vil variere frå år til år. Pensjonspremien vert innarbeida i etatanes rammer med netto pensjonspremie etter uttak av avkastning. Rådmannen får fullmakt til å vurdere når avkastninga vert brukt til å dekkja pensjonspremien. Målsettinga er å skapa mest mogleg stabil premieutvikling. Dersom rekneskapet avvik frå budsjettet vert differansen belasta pensjonsfondet i rekneskapet. Lividitetskonsekvensane vert handsama i samband med revidering av finansreglementet. Lønsreserve Lønsreservane er frå 2015 flytta til ein felles budsjettpost. Budsjettrammane for 2015 er rekna ut frå lønn pr. september for alle tilsette med unntak av undervisningspersonellet kor resultatet vart stadfesta 10. september. Lønsreserva er delt i to. Den første til å dekka auka rammar til etatane i 2015 for resterande forhandlingar i Den andre for å dekkja forventa auke i lønsutgiftene i Det er lagt til grunn ei auke i årslønsveksten på 3,25 % for Klepp i 2015, mot regjeringa sitt anslag på 3,3 %. Rådmannen får fullmakt til å justere rammene til etatane i samsvar med verknaden av lønsoppgjøra i 2014 og Side 13

14 Klepp kommune Finanspostane Renteinntekter Ordinære renteinntekter er budsjettert ut frå ein venta likviditet på om lag 150 mill. i snitt i perioden og ei pengemarknadsrente på i snitt 1,9 % for Klepp sin bankavtale går til mars Utviklinga i innskotsmarknaden tyder på at vilkåra vert dårlegare i ny avtale og det er innarbeida i utrekninga. Renteinntekter/-utgifter etableringslån/startlån Renteinntekter og utgifter er rekna ut frå eksisterande lånevolum på 102 mill. Det er rekna inn at Klepp legg på 0,25 % i rente som Husbanken tek på låna for å dekkja administrasjon og tap på ordninga. Avdraga vert ført i investeringsbudsjettet. Kalkulatoriske avskrivingar og rentar Ein del av gebyra på dei sjølvkostfinansierte tenestene skal dekka kommunens utgifter til finansiering. Desse vert inntektsført på same ansvar som låneutgiftene vert ført. Regelverket er noko endra frå 2014 og vi brukar nå 5 års swaprente med ein margin på 0,5 % i utrekninga. Klepp energi Det er lagt til grunn vedteken utbytteplan og nedbetalingsplan på låna, samt eit marknadsrente i samsvar med venta rentenivå. Lyse energi Det er lagt til grunn vedteken utbytteplan med ei venta auke på 25 millionar årleg dei neste åra. Renter på ansvarleg lån er budsjettert i samsvar med vedteken nedbetalingsplan og venta rentenivå. Renteutgifter Renteutgiftene er utrekna på grunnlag av ei lånegjeld eks. etablerings-/startlån på 850. mill., vedteken nedbetalingsplan og avtale vilkår. For lån med flytande rente er det lagt til grunn vilkår og marknadsrente som vist i tabellen under. Vilkåra på dei einskilde lån avvik noko frå desse. For lån med fast rente og rentebindingsavtalar er renta i dei lagt til grunn md. Nibor Noregs banks anslag 1,65 % 1,80 % 1,80 % 1,90 % 3 md. Nibor innarbeida i budsjett 1,65 % 1,90 % 2,15 % 2,35 % 2,70 % Kredittmargin (kommunalbanken) 0,40 % 0,40 % 0,40 % 0,40 % 0,40 % Budsjettert flytande lånerente 2,05 % 2,30 % 2,55 % 2,75 % 3,10 % Figuren på neste side syner utviklinga i pengemarknadsrenta (Nibor 3M) og fastrentene på 5 og 10 år.(swap 5y og 10Y). Alle desse er på historisk låge nivå. Side 14

15 Budsjett og handlingsplan Avdrag Avdraga er budsjettert i samsvar med tidlegare vedteke og avtalte lånevilkår. Fire av låna er lån utan avdrag og nedbetalinga vert gjort ved at desse låna vert refinansiert med eit lågare beløp når dei forfell. Fellesposter og avsetningar Flyktningar Tilskot til flyktningar er rekna ut frå dei som er busette så langt og mottak av 25 kvart av åra i planperioden. Kommunen mottek tilskot pr. flyktning dei 5 første åra. Midlane vert sett av til flyktningefondet og vert frå dette inntektsført på etatane sine budsjett når dei vert nytta til flyktningføremål. Det er pt. ikkje vesentlege reserver på fondet og bruk av midlar til flyktningane må tilpassast motteke tilskot. Rentekompensasjonstilskot Klepp mottek rentekompensasjonstilskot på 4 ordningar. For omsorgsbustader er det budsjettert med 1,8 mill., for kyrkje med 0,4 mill., på to ulike ordningar for skular 1,5 mill. Klepp har ei ubrukt ramme på 46 mill. til skular som ein har budsjettert med ein vil bruka frå Årleg vert kompensasjonen 1 mill. frå desse. Side 15

16 Klepp kommune Vurderte endringar i driftsrammene (ikkje innarbeida) Innsparingstiltak utanfor ramma Oppvekstleiar Innsparing 0,5 % årlig etatenes rammer Auka nedbetalingstid på låna Barne og avlastningsbolig Vedtak ekstraløyving HSO T Gevinst endring barnehagesatser Sum innsparingstiltak utanfor ramma Tal i heile 1.000,-. Vidareføring, endring, ny Oppvekstleiar Innsparing som følgje av at prosjektet avsluttast sommaren Innsparing 0,5 % av etatanes rammer Illustrasjon på omfang av generell rammereduksjon utrekna på same nivå som regjeringa legg opp til i statsforvaltninga. Auka nedbetalingstid på låna Ved å auke nedbetalingstida på låna kan ein betre budsjettbalansen. Eigenkapitalen vert tilsvarande redusert. Barne- og avlastningsbustad Ein har nå etablert denne eininga i første etasje på Sirkelen. Ved å ikkje byggja nytt kan ein spara dei 6 mill. ein tidlegare har innarbeida i planen. Syner og til kommentarane frå etaten og i investeringsbudsjettet. Vedtak ekstraløyving HSO 2014 Verknad om den ikkje vert vidareført i ramma. Gevinst endring barnehagesatsar Regjeringa har kome med forslag til endringar i barnehagesatsane ut over prisstigning samt forslag om lågare satsar for dei med låg inntekt. Ramma til skule og barnehage er justert med om lag 0,6 mill. i samsvar med reduksjonen i rammetilskotet. Nye satsar gjer ein ytterlegare vinst på 0,5 mill. Desse midlane kan brukast til å redusere satsane, styrke ramma til skule og barnehage eller til å saldere budsjettet. Driftstiltak utanfor ramma IKT-nye system og og overført frå investering Val Auke honorar folkevalde og opplæring Satsing helsestasjon og skulehelse Satsing rus/psykiatri Brukarstyrt personleg assistanse Endring ressurskrevande brukarar Auka tilskot Brannvern Sum driftstiltak utanfor ramma Tal i heile 1.000,- Vidareføring, endring, ny IKT Det er lagt inn 0,2 mill. til finansiering av nye system for timeløn, fråver, ferie og fråvær, personalmeldingar, søkemotor m.m. i 2015, og til nye løysingar fram i tid. Det vert tatt i bruk KS sin modell for gevinstrealisering ved innføring av nye IKT-system. Som følgje av at det nå er rimelegare å leiga enn å kjøpa Microsoft lisensar er det overført 1 mill frå investeringsramma. Val Vala har vore noko dyrare enn lagt inni budsjettramma og posten bør aukast med ,- frå ,- som er innarbeida i ramma i Trekkast ut av ramme dei åra det ikkje er val. Side 16

17 Budsjett og handlingsplan Auke honorar folkevalde Auke i samsvar med saka i september Det er og lagt inn 100 til opplæring av nye folkevalde Satsing helsestasjon og skulehelse Regjeringa har lagt inn midlar til satsing på desse områda. Tala i samsvar med kva Klepp har motteke. Rådmannen reknar på konsekvensane for Klepp. Satsing rus/psykiatri Regjeringa har lagt inn 0,7 mill. i tilskot til Klepp. Rådmannen reknar på konsekvensane for Klepp. Endring ressurskrevjande brukarar Regjeringa har føreslege å endre satsane for tilskot til ressurskrevjande brukarar der eigefinansieringsdelen vert heva til 1,08 millionar. Dette medfører eit tap på om lag 0,5 mill for ramma til HSO. Auka tilskot brannvern Syner til saka om framtidig brannordning og venta auka kostnadar om nokre år, samt etaten sine kommentarar og kostnadsanalyse som syner at dagens utgifter til brannvern er låge i Klepp. Brukarstyrt personleg assistanse Regjeringa har lagt inn 1 mill. til Klepp til styrking av dette. Rådmannen reknar på konsekvensar for Klepp. Konsekvensar av investeringar Auka vedlikehald Bygg Auka vedlikehald Grøntanlegg Auka rente nye investeringar Auka avdrag nye investeringar Sum konsekvensar av investeringar Tal i heile 1.000,- Vidareføring, endring, ny Auka vedlikehald Driftskonsekvensar av auka areal på bygg i investeringsplanen. Auka vedlikehald Grøntanlegg Driftskonsekvensar som følgje av auka grøntareal i investeringsplanen. Auka renteutgiftar og avdragsutgiftar Som følgje av auka lånebehov i investeringsplanen. Avdraga kan starta året etter investeringstidspunktet. Er utrekna frå same år som investeringa vert gjort, med 20 års avdragstid. Side 17

18 Klepp kommune Kommunestyret vedtatte investeringar Skjema 2B - Investeringar Budsjett Investeringer handlingsplan SUM Alle beløp i 1000 kr IKT - felles IKT folkevalde Telefoni/IP/kabling Eigenkapitaltilskot KLP Flyktningbustader Bustader funksjonshemma Utleigebust. Smievegen/vansk.stilte IKT - skular og barnehagar Uteområde skulane Søppelsikring ved skulane Inneklima/brannsikring skuler Engelsvoll rehab/tilbygg Engelsvold skule - inventar Bore gamle skule - rehab Eirik Raude senter - inventar Kleppe rehab Påbygg Bore skule Påbygg Bore skule - uteanlegg Påbygg Bore skule - inventar UU - tiltak skoler Vardheia ungdomsskule Ny skule Tu Påbygg barnehagar Barnehage - uteområde Barnehage - inventar Ny barnehage Ny barnehage - uteområde Ny barnehage - inventar Utbygging Kleppetunet/NAV Avlastning og barnebustad Tilbygg p. Krohn 27 - base Inventar avlastning og barnebustad Gravplass Kleppe og Orstad IT-invest. Kyrkjekontoret Kyrkjelydsal Orre Ny kyrkje Kleppe Trafikksikring Sentrum/Meieriet Ny gang-/sykkelveg 0 0 Klimaplan/ENØK Diverse grunnerverv Undergang Øksnavad Rådhus - ombygging Veglys Side 18

19 Budsjett og handlingsplan Maskinkjøp LU Turstiar/friluftsliv Bru Frøylandsvatnet Bore gamle Kyrkjegard Kunstras på grusbanen Lysløype Salteskogen Gang og sykkelveg Lalandsvegen Leikeplasser - utstyr Gebyrfinansierte investeringar (VAR) Oppgradering vassledning Åse Kloakkering Åse Flomsikring Kleppekanalen Flomsikring Tu Vatn næringsområdet Tu VA Skas Nye VA-prosjekt Sum gebyrfinansierte Sum investering eks. gebyrfinansierte Sum investering Tal i heile 1.000,- Vidareføring, endring, ny Kommentarar Sentraladministrasjonen/Felles IKT-felles Vidareføring av midlane til IKT system og utstyr. Vekst i aktivitet og teknologiske endringar gjer behov for fornying og investering. Ein reknar med fornying av programlisensar til Microsoft i Truleg vil det verta rimelegare å leiga enn å kjøpa desse. Det er difor overført 1 mill. i frå investerings til driftsbudsjettet. IKT- folkevalde Det er sett av midlar i samband med val av nye folkevalde. Telefoni/IP/Kabling Vidareføring av tidlegare løyvde midlar. Ein har starta arbeidet med vurdering av ny telefoniløysing og reknar med ei avklaring av det i løpet av 1. halvår For å få fortgang i kabling av skular og rådhus leiger ein inn ekstern kapasitet med mål om ta att etterslepet i løpet av neste halvår. Eigenkapitaltilskot KLP Kapitalen i KLP veks. Som eigar må me årleg tilføra selskapet eigenkapital. Dette vart ikkje budsjettert for i Bustader Flyktningebustader Kommunestyret gjorde i 2013 vedtak om å ta opp inntil 10 mill kr i lån til kjøp av bustader i samband med flykningmottaket, gitt at det blir gitt 40% tilskot frå Husbanken, blir bruttoløyving på 16,5 mill. kvart år i perioden til kjøp av bustader. Bustader funksjonshemma Det er lagt opp kjøp av nokre bustader til menneske med psykisk utviklingshemming, over fleire år. Målet er å finna løysingar som gir god integrering i bumilø og i minst muleg grad utløyser behov for nye basar med heildøgnsbemanning. Utleigebustad Smievegen/vanskelegstilte Det er lagt inn realisering av nytt prosjekt på tomt i Smievegen i 2015/2016 og kjøp/bygging av bustad til eit par personar med særlege utfordringar.. Side 19

20 Klepp kommune Skule IKT skular og barnehagar Det er ført opp 2 mill kr kvart år til IKT i skular og barnehagar i planperioden. Investeringane følgjer godkjend IKT-plan. Uteområde ved skulane Andre tiltak på skulesektoren er løyving til opprusting av uteområda, vidare søppelsikring, inneklima/brannsikring og eit mindre beløp for å leggja til rette for elevar med rørslehemming (UU-tiltak). Vardheia ungdomsskule I samsvar med vedtak og avtale med Time kommune er det sett av midlar til ny ungdomskule. Resten av finansieringa vert lagt inn i 2019 og Søppelsikring ved skulane Formålet er ført opp med same beløp i to år til. Ein må få avklart i ei eiga sak om nedgravne søppelkontainarar er eigna i skulesamanheng. Inneklima/brannsikring skular, universell utforming Andre tiltak på skulesektoren er løyving til opprusting av uteområda/inneklima/brannsikring og eit mindre beløp for å leggja til rette for elevar med rørslehemming (UU-tiltak). Engelsvoll skule - rehabilitering/tilbygg Ombygging og tilbygg ligg inne med same beløp som i HP 14-17, litt usikkerhet om me får ein mindre overskriding, då ein møte litt meir uforuset enn rekna med. Engelsvoll skule- inventar Tilbygget på Engelsvoll skule blir ferdig våren Det må kjøpast inn ein del nytt inventar. Bore skule påbygg Utbygging av meir kapasitet ved Bore skule var eit av hovudpunkta i Skule- og barnehagebruksplanen som blei vedteke av kommunestyret i sak 45/2013. Det er grovt anslag på at tilbygg samla vil koma på mill kr, det er fram til og med 2018 lagt inn 57 mill kr.. Mellom anna er det behov for meir plass til kroppsøving, som opprinneleg ikkje var med. Planlegginga har starta opp og går vidare i Kleppe skule rehabilitering, uteanlegg og inventar Det er betydelege rehabiliteringsbehov ved Kleppe skule. Det er i denne handlingsplanen lagt inn forslag om 1 mill kr til planlegging i 2016 og startløyving med 3 mill kr i 2017 og vidare 15 mill kr i Ein del tiltak av akutt karakter er løyst. Så langt er det ikkje utarbeidd tilstandsrapport og/eller samla planar for rehabilitering av Kleppe skule. Ein tilrår derfor ei eiga planleggingsløyving i Det vil vera behov for ein gjennomgang av Kleppe skule som også bør omfatta spørsmål rundt kapasitet etter , då me ser teikn til auka bustadbygging i Kleppområdet særleg gjennom fortetting. Samla kostnad er det ikkje råd å seia noko om, før ein har kome lengre i kva som må/bør gjerast. Tu skule ny Ny Tu skule står ferdig til jul i Prosjektet var ført opp med 156 mill kr i perioden Av dette var 20 mill kr med i budsjettet for 2015, behovet er noko reduser slik at beløpet er redusert til 15 mill kr i Borsheim gamle barnehage/eirik Raude senteret inventar Eirik Raude-senteret flytter i 2015 til ein rehabilitert tidlegare Borsheim barnehage, det er behov for ein del inventar. Side 20

21 Budsjett og handlingsplan Barnehagar Påbygg barnehagar Det er ført opp til saman 15 mill kr til påbygg av Orre barnehage, 5 mill av dette er i realiteten rebudsjettering frå Ny barnehage Det vil truleg vera behov for bygging av ein ny stor barnehage, å ta i bruk heile nåverande Vasshus skule ein gong etter 2018 kan vera eit alternativ, men det kan og bli klar nokre andre tomtealternativ. Avklaring av mest aktuelt alternativ kan ventast til hausten Det et lagt inn midlar til å starta planlegging i 2016, og bygging i Helse Kleppetunet/NAV Utviding av NAV-kontora er lagt på vent, Kleppetunet legesenter flytter ut av Kleppetunet tidleg i 2015, og etaten tar ein samla runde om ein kan klara seg med å flytta litt rundt innan dei lokala ein har. Påbygg meir lokal til NAV blei uforholdsmessig dyrt. I den grad Kleppetunet blir for lite, kan eit alternativ med utflytting til andre lokal bli aktuelt på eit seinare tidspunkt. Avlastnings og barnebustad Teikning for barne- og avlastningbustaden er på det næraste klar. I og med at 8 sjukeheimsplassar på Sirkelen er mellombels ute av bruk, har desse blitt tatt i bruk som barne- og avlastingsbustad. Det er nye og godt tilrettelagte lokaler, med lett tilgang til både utareal og varmtvassbasseng. Lokala kan vera brukande til dette formålet ei tid framover. Kyrkja Gravplass Kleppe og Orstad Den største satsinga innan kyrkjebudsjettet i perioden er opparbeiding av kyrkjegarden på Kleppe. Det vil truleg vera behov for å ta den i bruk i løpet av 2015/ Kalkylen for opparbeidinga er usikker. Det er samla sett av 25 mill i perioden. Det er behov for ei avklaring om om/når det skal byggast gravplass på Orstad på det innkjøpte arealet.. Opparbeiding av kyrkjegard på Kleppe vil bli fremma som eiga sak. Her er kalkylane framleis usikre. Kyrkjelydssal Orre Det er tatt løyvinga til ny kyrkjelydssal på Orre med 3,4 mill kr i 2016, og resten 3 mill kr i Dette i samsvar med hp Ny kyrkje Kleppe I tillegg til dei 1 mill kr til ny kyrkje på Kleppe som ligg inne i sist handlingsplan, legg ein inn 1 mill i 2017 og 1 mill i Arbeidet med avklaring om plassering av kyrkja pågår gjennom reguleringsarbeid. For tida har ikkje Klepp kommune økonomisk evne til å løfte ei ny kyrkje på Kleppe. Det bør etter 2016 vurderast om ein har grunnlag for å utarbeida ein intensjonsavtale mellom Klepp kyrkjelege fellesråd og Klepp kommune om ramme for bygging og finansiering. Når ny hovudbrannstasjon står klar (2017/2018?) vil det bli ledige lokale i Kleppheimen som kan nyttast til sjukeheimsplassar. Tilbygg P. Krohn 27 base For å kunne utnytte P. Krohnsv 27 så godt som mogleg er det behov for eit mindre tilbygg til personalbasen. Kostnad kr. Side 21

22 Klepp kommune Lokal utvikling Trafikksikring Det er lagt inn kr kvart år til trafikksikring som før. Sentrum/Meieriet Det er sett av 1 mill. til sentrumstiltak i åra framover. Tiltak på meieritomta og trafikksikring er prioritert. Ny gang og sykkelveg Sykkel/gangveg langs Grødaland er ferdig. Reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Lalandsvegen er klar for behandling hausten Rådmannen tilrår at utbygginga blir forsøkt finansiert med bompengar frå utbyggingspakke Jæren 2. Kostnad første etappe: 15 mill kr. Klimaplan/ENØK Vil bli nytta i samsvar med vedteken klima- og miljøplan. Diverse grunnerverv Rammeløyving som blir nytta i samråd med Kommunestyret. Rådhus ombygging Oppgradering varme- og ventilasjon er prioritert. Veglys Utbygging i samsvar med trafikksikkerhetsplanen. Maskinkjøp LU Det er lagt inn kr årleg til utskifting av bilar og maskinar. Turstiar/fliluftsliv kr i året etter prioritering i Lokal utvikling. Bru Frøylandsvatnet Det er lagt inn 1 mill kr kvart av åra 2014 og 2015 til Sjøormen over Frøylandsvatnet, det vil vera ein føresetnad for løyvinga at Time bidreg med same beløp og at Bryne Vel gjennom dette klarer å fullfinansiera prosjektet. Bore gamle kyrkjegard Sjå kommunestyresak 43/2013. Her fekk kommunen overta gamle Bore kyrkjegard. Som motyting plikta kommunen å riva eit gamalt hus og opparbeide adkomst. Berekna kostnad kr ,- Kunstgras på grusbanen sentralidrettsanlegget. Banen skal kunna brukast av skulane på dagtid og idrettslaga på kveldstid. Oppgraderinga er eit samarbeid med Klepp IL og Klebe SK, der idrettslaga bidreg både med dugnad og kontanttilskot. Samla kalkyle 3,6 mill inkl dugnad og mva. Kommunen sitt bidrag er avgrensa til mvakompensasjonen og ca. 1 mill kr. (1/3 av kostnaden eks mva). Dette prosjektet blir fremma som eiga sak i haust. Lysløype Salteskogen Det har vore lysløype i Salteskogen sidan slutten av 1980-talet. Løypa er bygd med luftspenn og gamal teknologi. Mykje av lysløypa vart øydelagt av stormane vinteren 2013/14.Rådmannen har i samarbeid med Orre IL laga eit opplegg for utbetring og oppgradering av lysløypa. Foreløpig kostnad kr der vi forventar spelemidlar til dekning av 1/3 av kostnadane. Dugnad kan redusere kommunen sin del ytterligare. Gang og sykkelveg Lalandsvegen Kommunestyret innarbeide midlar til arbeid med gang og sykkelveg på Lalandsvegen. Leikeplassar utstyr Lekeplasskontrollen har avdekka store manglar når det gjelder sikkerheita på leikeplassane, og vi er nå godt i gang med å reparere og fjerne farleg utstyr. I første omgang vil vi oppruste leikeplassar med stort nedslagsfelt, samt leikeplassar som blir mykje brukt av barnehagar. Ein slik opptrapping må gjerast over fleire år. Nytt leikeplassutstyr: 1 mill kr i 2015, så bør det settes av kr for dei påfølgande åra. Side 22

23 Budsjett og handlingsplan Gebyrfinansierte investeringar (VAR) Investeringane innan VAR-området dei første 2 åra er i stor grad vidareføring av dei prosjekta som er under planlegging/i arbeid. Det er behov for å auke leveringstryggleiken for vatn i sørvestre del av kommunen, og dette stod tidlegare oppført som vassleidning Åse. Det er nå gjort berekningar som viser at vi får større effekt av å legge ny vassleidning Særheim Grøva. Samla kostnad er så langt berekna til 5,5 mill kr. Elles held kloakkeringa på Skas fram for å redusere avløpet til Figgjovassdraget. Tiltak vidare fram er i stor grad angitt som nye VA-prosjekt i samsvar med kommunedelplanane for områda. Detaljering blir gjort i komande handlingsplanar. Vassforsyning Åse - vassleidning Særheim- Grøva Det er behov for å betra vassforsyninga og leveringstryggleiken til sørvestre del av kommunen. Det er gjort berekningar som viser at vi får best effekt ved å legge ny og større leidning frå bassenget på Særheim. Vassleidning Særheim-Grøva: 5,5 mill kroner. Framdrifta er usikker; men ikkje seinare enn Kloakkering Åse/Nordsjøvegen Dette gjeld kloakkering langs gang- og sykkelvegen som vegvesenet planlegg frå Hå grense til kryss med fv 247 Orrevegen. Ny kloakkleidning: 2 mill kroner. Anlegget blir truleg gjennomført i 2016, men byggeår blir tilpassa vegvesenet sitt prosjekt. Flaumsikring Kleppekanalen Trass i fordrøyningstiltak i nye byggeområde tilknytta Kleppekanalen, er det behov for å gjera konkrete tiltak i denne. I første omgang gjeld dette utviding av kanaltverrsnittet mellom omkjøringsvegen og kommunal veg Grudevarden. Seinare er det aktuelt med utviding av kanalen nedstrøms. Flaumsikring, første etappe: kr i Flaumsikring Tu Eksisterande overvassleidning har avgrensa kapasitet, noko som har ført til tilbakeslag i bustadområdet. Som alternativ til legging av ny og større leidning, er det ønskeleg å opna eksisterande leidning til open steinsett kanal. Traseen har potensiale for langsgåande turveg. Flaumsikring: 1,5 mill kroner i Vatn næringsområdet Tu Oppgradering av vassforsyninga til bustad- og næringsområda på Tu. Ny vassleidning: 1 mill kr i VA Skas På budsjettet for 2014 er det sett av 2 mill kr, men alt blir ikkje brukt i år. I tillegg bør det leggjast kloakk til bustadane langs fv 241 Sveinsvollvegen som etappe 2. Ny spillvassleidning: 2 mill (nye) kroner i 2015 til etappe to. Nye VA-prosjekt Nye prosjekt frå 2016 og ut perioden: 4 mill kroner pr år i samsvar med vedtekne kommunedelplanar. Side 23

24 Klepp kommune Finansieringplan investeringane Skjema 2A - Investeringar Finansiering handlingsplan SUM Alle beløp i 1000 kr Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer - Utlån Husbankmidler Avdrag på lån Dekning tidligere års udekka meirforbruk - Avsetningar - Årets finansieringsbehov Finansiert slik: - Bruk av lån - Husbanklån bustader Ordinært låneopptak Lån til VAR Lån til videreutlån/startlån Sal av anleggsmidlar - Tilskot til investeringar Mottatte avdrag på utlån og refusjonar Avdrag på videreutlån/startlån Avdrag frå Lyse Avdrag frå Klepp Energi Momskomp. Investeringer Andre inntektar - Sum ekstern finansiering Overført frå driftsrekneskapet Bruk av tidlegere års udisponert overskot - Bruk av avsetningar Udekka/udisponert Side 24

25 Økonomiske mål, resultat og analyse Budsjett og handlingsplan Ein sunn økonomi som sikrar handlingsrom Økonomi er eit middel for å kunna etablera og oppretthalde dei kommunale tenestetilboda til innbyggarar og brukarar. Å ha ein sunn økonomi inneber m.a. at kommunen kan tåla svingingar i inntekts- og utgiftsgrunnlaget - utan at det truar tenestetilbodet. Å styre økonomien og ressursbruken er ein nøkkelfaktor, gjennom løpande rapportering og måling av kostnadseffektivitet. Stram styring og kloke økonomiske val gir handlingsrom. Slik vil me ha det: Netto driftsresultat på minst 1,5 % av driftsinntektene. Mindre enn 70 % av investeringane vert finansiert med lån. Lånegjelda skal vera mindre enn 60 % av driftsinntektene. Disposisjonsfonda skal vera meir enn 5 % av driftsinntektene Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 9,00 % 8,00 % 7,00 % 6,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % Hå 1120 Klepp 1121 Time 1122 Gjesdal 1124 Sola Målsetting Anbefaling TBU Netto driftsresultat har stort sett vore over målsettinga fram til Målsetting vert vanskeleg å nå i planperioden utan vesentlege kutt i etatane sine rammer eller forlenga nedbetalingstid på låna. Mva-kompensasjonen frå investeringane har frå 2004 til 2014 vore om lag 2 % av driftsinntektene. Kommunestyret legg ny målsetting til 1,5 % til grunn, og ein prioritering kor ein når dette i Teknisk berekningsutval har fram til nå tilrådd minimum 3 % i resultatgrad. Denne tilrådinga ble endra i november som følgje av at Mva-kompensasjonen på investeringane, som vart innført i 2004, frå 2014 vert inntektsført i investeringsbudsjettet. Den nye tilrådinga er minimum 1,75 %. Side 25

26 Klepp kommune Lånefinansiering 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 1119 Hå 1120 Klepp 1121 Time 1122 Gjesdal 1124 Sola 1127 Randaberg Målsetting 0 % Målsetting er at maksimalt 70 % av investeringane skal være finansiert med lån. I forslag til handlingsplan ligg ein litt høgare enn det i 2015, men lågare i resten av perioden, og samla er planen innafor målsettinga. Lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Målsetting Lånegjelda i Klepp er moderat sett i høve til dei andre kommunane. Gjelda har vore lågare enn målsettinga fram til Kommunestyret har heva målsettinga til 60 % for å være i samsvar med faktisk nivå i 2015 og med omsyn til dei store investeringane som kjem i neste planperiode. Mot slutten av planperioden vert gjelda redusert ned mot tidlegare vedteke målsetting. Side 26

27 Budsjett og handlingsplan Disposisjonsfonda 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Hå 1120 Klepp 1121 Time 1122 Gjesdal 1124 Sola 1127 Randaberg Målsetting Klepp har meir disponible fondsmidlar enn dei fleste av kommunane kring oss, men desse har vore fallande. Det er i budsjett 2014 lagt opp til bruk av 9,2 mill av desse til pensjon. I 2. tertialrapport 2014 er det forslag om at desse likevel ikkje vert brukt. Det er ikkje forslag om vesentlege endringar i disposisjonsfonda i perioden, desse vert holt i reserve. Likviditet Rådmannen kjem attende med forslag til nye målsettingar for likviditet i samband med revidering av finansreglementet. Side 27

28 Klepp kommune Sentraladministrasjonen Nyskaping og samhandling Ein effektiv kommune bør vera nytenkande og ta i bruk ny teknologi i jakta på gode løysingar. Dei gode løysingane finn ein og saman med gode samarbeidspartar i interkommunalt og regionalt samarbeid. Slik vil me ha det: Innbyggarane får raskt svar på sine henvendingar på nett og e-post. Kommunen sine e-tenester skal bli opplevde som effektive og gode av både innbyggarar og tilsette. Kommunen hentar idear og utviklar tenestetilbodet i samarbeid med andre aktørar. Organisering Status og utfordringar Regjeringa har fremja forslag om å overføre ansvaret for skatteinnkrevjinga til staten. Verdt det vedteke vert dei tilsette på Jæren kemnerkontor statleg tilsette og den fysiske plasseringa truleg endra. Kommunen vil miste verdfull kompetanse. Forskrifta om innkjøp vil truleg bli forenkla for m.a. mindre innkjøp. Dette håper me reduserer byråkratiet slik at auka fokus vert brukt på gode innkjøp der verdien for kommunen er stor. Bruken av E-faktura aukar og i løpet av dei neste åra vil dette være normalen. Tid brukt på manuelle rutinar vert erstatta med drift, vedlikehald og oppdatering av økonomisystema. Handlingsmål i planperioden Implementera nye internett- intranettsider, ny grafisk profil og Kvalitetslosen. Vidareutvikle eit godt arbeidsmiljø. God oppfølging av sjukemelde som kan føra til redusert sjukefråvær og god rekruttering. Implementere og vidareutvike bruk av personalsystema. Styrke og kvalitetssikre økonomisk kontroll og rapportering. Auka fokus på analyser av verksemda i heile kommunen for å betre og effektivisere velferda til innbyggjarar. Betre kunnskapen og systema for auka tryggleik innan IKT. Bidra til at tilsette og leiarar har eit godt nok kunnskapsnivå i dei elektroniske arbeidsredskapane kommunen nyttar. Side 28

29 Avdelinga i tall Budsjett og handlingsplan Medarbeidarar Årsverk 25,75 25,75 25,75 25,75 25,75 25,75 Tilsette Sjukefråver 4,3 % Kostnadsindikatorar Klepp Time Hå Kostragr.7 Brutto driftsutgifter pr innbyggjar (kr) Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring Budsjettramme og endringar Vedtatt ramme Løns- og pensjonskompensasjon Prisjusteringar Interne omfordelingar Nasjonale oppgåveendringar Vedteke endringstiltak Sum ramme Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring pr innb. Klepp Time Hå Kostragr Side 29

30 Klepp kommune Etat for skule og barnehage Hovudmål Meir læring for alle Mål frå målkart Kommunale tenester skal bygga på prinsippet om sosial utjamning. Tidleg oppdaging og tilpassa tiltak er på plass med god samhandling med dei føresette. Oppvekstvilkåra til born og unge i kommunen er gode. Læringsresultata syner framgang. Delmål frå etaten sin strategi- og handlingsplan: Ein lærande og utviklingsretta organisasjon Bidra til å utvikla kunnskapsnysgjerrige og kreative born og elevar Tidleg oppdaging og tidleg hjelp Organisering Status og utfordringar For å nå målet om meir læring for alle, må alle avdelingane vera lærande og ha ein kultur for stadig forbetring Leiarane er sentrale i utviklinga av lærande organisasjonar og ansvarlege for læringsutbyttet i brei forstand for born og elevar. Desse er derfor organiserte i nettverk i Klepp for barnehagen der også dei private barnehagane er med. Rektorane er organiserte i nettverk i Jærskulen. Læringsresultata i Klepp syner framgang på testar og nasjonale prøver, men på eksamen syner ikkje denne framgangen seg. Det må arbeidast vidare med grunnleggande kunnskapar. Kvar avdeling analyserer nå sin ståstad nøye for å finna korleis born, elevar og Klepp kan få framgang vidare. (Jfr tilstandsrapporten for 2013). Foreldra må i større grad delta i dette forbetringsarbeidet. Side 30

31 Budsjett og handlingsplan Elevar frå Klepp kjem ikkje godt nok ut i forhold til gjennomføring av vidaregåande skule. Elev- og foreldreundersøkingar syner stor trivsel, og lærarane får honnør for god rettleiing. Klepp har mål om 0 registrerte mobbesaker. Måltala for 1. og 2. tertialrapport syner Klepp er på rett veg med arbeidet mot mobbing. Det var 16 nye mobbesaker i 2013, og 11 nye mobbesaker etter 2. tertial i Barnehagane har høgt trøkk på utviklingsområda i Rammeplanen. Barnetalsutviklinga har vore høg, ca 3 % auke. Denne vil flata ut i perioden og ikkje legga så stort press på utbygginga av barnehagar. Kostnadsnivået for barnehagane i Klepp er høgt. I barnehagebruksplanen er det mål om å innlemma dei 4 minste barnehagane ved bygging av nye barnehagar. Elevtalet har vore stabilt den siste perioden. I den komande perioden vil elevtalet auka. Fleire skular har kapasitetsproblem. Dette vil bli hovuddelen av skulebruksplanen. Klepp har stor auke av framandspråkelege born og elevar. Behovet for meir opplæring og støtte er aukande. Kulturskulen driv godt kvalitetsarbeid i opplæringa, men ventelista er lang. Tiltak har blitt sett i gang for å få til tidlegare oppdaging og tiltak. Dette kan utviklast vidare samstundes som utfordringa med omorganiseringa for å gje den tidlege hjelpa må halda fram. PPT har hatt stor utskifting i personalet og arbeider med å få til meir systemretta arbeid i barnehagar og skular. Eirik Raude-senteret har gjort eit framifrå arbeid med elevar som slit med seg sjølv og læringssituasjonen. Det er ein svak framgang i tilsetjinga av godkjente barnehagelærarar. Både for barnehagelærarar og lærarar er det markert nedgang i søkartala. Det blir arbeid i Jærskulen med rekrutteringstiltak. Stipend til tilsette i Klepp som vil ta barnehagelærarutdanning har gitt gode resultat. Sjukefråveret er mindre i 2014 enn året før. Det er godt fokus på førebyggande arbeid. For å få til endring i læringsarbeidet er fokus flytta meir frå kompetanseheving i form av kursing til kollektiv læringsutvikling. Etaten i tall Medarbeidarar Årsverk 513 Tilsette 610 Sjukefråver 6,5 % Innbyggjarar og brukarar Barn i barnehage under 3 år Barn i barnehage over 3 år Sum barn i barnehage i Klepp Elevar trinn Elevar trinn Sum elevar i Klepp Side 31

32 Klepp kommune Eksamenskarakterar Klepp Time Hå Skriftleg eksamen: 2013/ / /14 Engelsk 3,8 3,8 3,6 Matematikk 3,3 3,3 3 Norsk hovudmål 3,3 3,4 3 Norsk sidemål 2,9 3,4 2,8 Kostra Klepp Time Hå Kostragr.7 Barnehage Dekningsgrader: Del barn 1-5 år med barnehageplass 91 87,2 80,9 89,9 Del barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggarar 1-2 år 80,3 73, ,8 Del barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggarar 3-5 år 97,9 95,9 94,7 96 Del barn i komm. bhg. i forhold til alle barn i barnehage 60,8 53,9 81,3 48,6 Del minoritetsspråkl. barn i bhg. i forhold til innvandrarbarn 1-5 år 73, ,2 67,6 Produktivitet: Korr. brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korr. brutto driftsug. til komm. barnehager per korr. opph.time (kr) Utdjupande tenesteindikatorar: Del styrarar og ped.leiarar med godkjent barnehagelærarutdanning 75,4 71, ,5 Del styrarar og ped.leiarar med godkjent bhg.utdanning, komm. 84,1 Del styrarar og ped.leiarar med godkjent bhg.lærarutdanning, priv. 61,1 Del ass. med barne- og ungd.arb.fag, bhg.lærer- el. annan ped. utd. 22,4 21,3 24,6 29,7 Skule: Dekningsgrad: Del elevar i skulane, av komm. Innb år 97,5 97,2 89,6 97,6 Del elevar i skulane som får særskilt norskopplæring 3,9 4 4,3 3,5 Del elevar i skulane som får morsmålsopplæring 0,9 2,7 0 1 Del elevar i skulane som får spesialundervisning 7,1 9,9 5,5 7,6 Produktivitet: Korr. brutto driftsutg. til skulesektor (202, 215, 222, 223), per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i skulen Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i skulen Brutto driftsutg. til skulefritidstilbod (215), per komm. og priv. brukar Utdjupande tenesteindikatorar: Gjennomsnittlig gruppestorleik, årstrinn 13 14,5 13,1 14,6 Gjennomsnittlig gruppestorleik, 1.-4.årstrinn 12,7 14, ,4 Gjennomsnittlig gruppestorleik, 5.-7.årstrinn 12,3 13,7 13,4 14 Gjennomsnittlig gruppestorleik årstrinn 14,1 15,8 12,8 15,6 Del elevar med dir. overgang fra grunnskule til vidareg. opplæring 96,9 98,3 97,4 98,3 Gjennomsnittlige grunnskulepoeng 39,6 41,2 39,5 0 Kulturskule: Netto driftsutg. til komm. musikk- og kulturskular, per innb år Korr. brutto driftsutg. til komm. musikk- og kulturskular, per bruker Del av elevar i skulealder i kulturskular av alderen 6-15 år 10,5 16,2 13,1 13,6 Side 32

33 Budsjett og handlingsplan Budsjettramme og endringar Vedtatt ramme Løns- og pensjonskompensasjon Prisjusteringar Interne omfordelingar Nasjonale oppgåveendringar Vedteke endringstiltak Sum ramme Handlingsmål i planperioden Til hovudmålet: Ein lærande og utviklingsretta organisasjon. Vidare satsing på nettverksarbeid for Jærskulane og Kleppbarnehagane. Hovudfokus i alle ledd på evaluering av kva gjort korleis verkar det kva må evt endrast. Samhandling med foreldra og Kommunalt foreldreutval om kultur for læring i Klepp. Ha kollektiv kunnskapsutvikling som leietråd i utviklingsarbeidet i etaten. Til hovudmålet: Bidra til å utvikla kunnskapsnysgjerrige og kreative born og elevar. Ha hovudfokus på læringa og utviklinga til born og elevar i barnehagane og skulane. Framleis vektlegga dei grunnleggande kunnskapane. Styrka opplæring for framandspråklege elevar vidare. Framleis ha tydeleg handling og aksjon i forhold til mobbing og mobbesaker. Til hovudmålet Tidleg oppdaging og tidleg hjelp for born og elevar Samhandla tverrfagleg og tverretatleg for å oppdaga hjelpebehov hos born og elevar og setja inn tiltak tidlegast råd. Omlegging til meir intensiv spesialundervisning og hyppig evaluering. Prioritera ressursar på tidleg opplæring. Tiltak Avdelingane lagar eigne utviklingsplanar. Her har dei med deira tiltak i forhold til dei aktuelle handlingsmåla. For etaten samla vil dette vera dei viktigaste tiltaka: Tiltaka dekker fleire av handlingsmåla og blir derfor teke samla: Vurdera nye drifts- og organisasjonsformer for å oppretthalda og utvikla kvaliteten i tilbodet til barna og elevane Sikra kapasitet i barnehagane og skulane i samsvar med utviklinga av barne- og elevtal gjennom barnehage- og skulebruksplan. Sikra at alle avdelingane har klare planar for samhandlinga med dei føresette om involvering og samhandling om borna og elevane sitt lærings- og utviklingsarbeid. Prioritera ressursar til tidleg hjelp og opplæring for framandspråklege born og elevar. Legga om arbeidet til PPT mot meir systemretta arbeid og tilpassa opplæring. Gjennomføra gode analysar som grunnlag for forbetringsarbeidet i alle avdelingane. Nytta datagrunnlag og ståstadanalysar når prioriteringar, val og vektleggingar skal gjerast. Samhandla med vidaregåande opplæring, sosialsektoren og kommunalt foreldreutval om innsats for betre gjennomføring i vidaregåande opplæring. Side 33

34 Klepp kommune Nytta programmet Være sammen som grunnlag for sosial kompetanse og arbeid mot krenking og mobbing i barnehagane. Samhandla med føresette om programmet Være saman med sikte på å få til varme og grensesettande vaksne. Halda på eit læringssyn som omfattar danning, læring, omsorg og trivsel, men samstundes betra læringsresultata i basisfaga. Tiltak innafor etatens ramme Underskotsdekning frå barnehagar og skular Verknad innsparingstiltak i 2014: leiing barnehagar, sekretærstillingar Innsparing 1 ekstra barn i 6 barnehagar Verknad innsparing private barnehagar Innsparing innlemming små barnehagar Innsparing Vasshus skule Generell rammenedskjæring avdelingane Sum Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Klepp Time Hå Kostragr Side 34

35 Etat for helse, sosial og omsorg Budsjett og handlingsplan Mål frå målkart God oversikt over dei faktorane i kommunen som påverkar helsetilstanden til innbyggarane. Alle skal bu trygt og ha gode møteplassar. Kommunale tenester skal bygga på prinsippet om sosial utjamning. Rekruttera godt og ha mange frivillige samarbeidspartnarar. Organisering Status utfordringar NAV Klepp har i år fokus på kvalitet og tryggleik i saksbehandlinga. Vi har fått omfordelt ressursar til å tilsette ein ekstra person og nytter denne aktivt i dette arbeidet. Vi har så langt sett gode resultat og har tro på vidare effekt av endringane. Framover vil hovudutfordringane være å bidra til at fleire mottakarar av sosialhjelp raskare kjem ut i arbeid og blir økonomisk sjølvhjulpne. Særlig gjeld dette personar under 30 år som NAV Klepp har for mange av. Dette krev ein målbevisst, tydeleg og tverrfagleg satsing og strategi over tid. Omlegging til tverrfaglege team i psykisk helse og sosiale tenester gir betre samordning og meir individuelt tilpassa tenester. Det er tilsett to erfaringskonsulentar i ROP, og vi jobbar med å vidareutvikla bruken av desse. Tenesta til barn er framleis i utvikling. Barnevern har sett ressursar til å drive eigne tiltak som gjer at vi kjem tidligare inn i familiane med relevant støtte og hjelp. Det er oppretta ny psykolog stilling ved hjelp av tilskotsmidlar og rammeauke til ei ny helsesøsterstilling er nytta til å styrke skulehelsetenesta. Vi skal innarbeide tilbodet til brukerane av avlastningsboligen på Lye i avlastningstilbodet i Sirkelen. Kvardagsrehabilitering fortsett på same nivå som i prosjektperioden Omsorg jobbar med ulike effektiviseringstiltak som vidareføring av arbeidet med kostnadseffektive turnusordningar. Utrede konsekvensar ved og sjå på ytterligere sambruk av personalressurser, blant annet mellom dagsenteret og personalbasene for psykisk utviklingshemmede Det er behov for ny bil til dagsenteret og nytt alarm system i Peder Krohnsveg 5 og Peder Krohnsveg 27. skyvast til 2016 Side 35

36 Klepp kommune Handlingsmål i planperioden At brukarane skal medverka i alle beslutningsprosessar som gjeld tenesteyting Nytta brukarkunnskapen systematisk i utvikling av tenester Ha fleire brukardrivne tilbod Ha godt samarbeid med familie/nettverk, bygd på gjensidig rolle- og forventningsavklaring Gi pårørande nødvendig støtte, veiledning og opplæring Rekruttera godt og ha mange frivillige Gi brukarane muligheit til styra eigen kvardag, ta ansvar for eiga helse, vera aktive og kjenna seg trygge ved hjelp av velferdsteknologi. Forenkla og effektivisera arbeidsprosessane Tilby fagleg forsvarleg og samordna tenestar på rett stad og til rett tid Utvikla tenestene gjennom samhandling med andre kommunar og på tvers av forvaltningsnivå Dreia fokus mot førebygging, tidleg innsats og aktivitet Gi helse- og velferdstenester til dei som treng det mest, og bygga på prinsippet om sosial utjamning. Legga til rette for prinsippet sunne valg er enkle Ha tenestetilbod med gjennomgåande fokus på meistring og rehabilitering Fornya og forbetra tenestene kontinuerleg At tilsette har ei aktiv rolle i alt endringsarbeid Etaten i tall Medarbeidarar Årsverk 366 Tilsette 573 Sjukefråver 6,8 % Innbyggjarar og brukarar Klepp Time Hå Kostragr.7 Dekningsgrad Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere (%) 2 2,1 1,5 - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år (%) 3,7 3,8 4,2 4,8 Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon ,1 51,8 60,5 55,8 Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon (%) 4,2 4,3 6,2 4,5 Årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere. Funksjon 241 5,1 4,4 6 6,5 Kostnadsindikatorer Klepp Time Hå Kostragr.7 Prioritering Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Nto driftsutg til foreb., helsestasjons- og skolehelsetj. pr 0-5 år Produktivitet Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 52,7 44, Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Andel undersøkelser i barnevern med beh.stid over tre mnd 14,7 32, ,5 Korrigerte bto driftsutg. til aktivisering pr innb. 67 år og over Korrigerte bto driftsutg., institusjon pr innb. 67 år og over Korrigerte bto driftsutg. for hjemmetj. pr innb. 67 år og over Side 36

37 Budsjett og handlingsplan Budsjettramme og endringar Vedtatt ramme Løns- og pensjonskompensasjon Prisjusteringar Interne omfordelingar Nasjonale oppgåveendringar Vedteke endringstiltak Sum ramme Etaten har fått nye prosjekter i 2015 som vi vel å gå for. Desse nye tiltaka har vi funne rom til ved å omprioritera i etaten. Vi har valt å ta vekk nokon postar i drifta og halde stillingar ledig for å prioritera inn nye tiltak som vi ser kan gje ein god effekt for etaten. Etaten har dette året valt å stramme inn på fordelinga av ramma slik at vi kan ha ein buffer. Det er viktig for etaten å ha ein slik buffer da vi veit det er nye brukarar på veg og av erfaring så dukkar det opp uforutsette hendingar i løpet av året. Etaten har sett nye byggetiltak på vent for å få ein innsparing for kommunen på rente- og driftsutgifter. Dette gjeld utsetting av nybygg på Kleppetunet og ny avlastningsbustad. Når det gjeld avlastningsbustaden vil vi her gje brukarane eit likeverdig tilbod i Sirkelen slik at vi har muligheit til å kvalitetssikra prosessen med nybygget. Ved Kleppetunet vil ein her å gå ein ny runde for å sjå på muligheitene ved å bruka dei eksisterande lokala på legesenteret Tiltak innarfor etatens ramme Vakant seksjonsleiar stilling/ ses opp mot nye tiltak 220 Åresverk/ ses opp mot nye tiltak Generell rammenedskjæring/sparing i seksjonane/ Ses opp mot nye 4599 tiltak generell styrking/ ses opp mot kvardagsrehab Frisklivskoordinator/ses opp mot ambulante team 290 Sum Årsverk av helsesøstre pr innb. 0-5 år Klepp 2013 Time Hå Kostragr Side 37

38 Klepp kommune Etat for lokal utvikling Mål frå målkart Kultur og fritidstilboda har breidde og kvalitet. Alle skal bu trygt og ha gode møteplassar. Fleire enn før går eller syklar til skule og arbeid. Produksjonen av matvarer frå landbruket i Klepp skal auka. Gode innsamlings- og gjenvinningsordningar for avfall. Organisering Status og utfordringar Lokal utvikling opplever aukande gap mellom dei forventningane innbyggjarane har, og det tenestetilbodet etaten kan yta. Dette viser også igjen i forventningane som blir formidla gjennom driftsavdelingar i andre etatar til medarbeidarane i Lokal utvikling. Særleg gjeld dette innan drift og vedlikehald av bygningar og uteområde. Kommunalsjefen ser dette i samanheng med den standarden vi finn i heimane og hjå private tenesteytarar. Kommunale bygg og anlegg vil ofte framstå med dårlegare vedlikehalds-standard enn dei vi blir samanlikna med. Det er likevel grunn til å minne om at store delar av kommunen sin bygnings- og eigedomsmasse har rimeleg bra standard, og er føremålstenlege for dei aktivitetane dei blir nytta til. Store einskild-arrangement har tatt mykje tid for kulturavdelinga i Avdelinga treng nå tid til å sikre kvaliteten på den daglege verksemda. Regionalplanen legg opp til at 50 % av ny bustadbygging i Klepp skal skje ved fortetting. Dette er ressurskrevjande både for planavdelinga og for byggesak. Tenestene innan plan, byggesak, landbruk og kommunalteknikk fungerer stort sett bra. Over tid har talet på klagesaker auka. Det er grunn til å sjå dette i samanheng med fortettings-politikken. Med denne forståinga kan vi oppleve fleire klagesaker i åra som kjem. Lokal utvikling har ein god kartdatabase, og etaten har i løpet av 2014 kome rimeleg à jour på oppmålings- og delingssaker. Her har vi gjennom fleire år hatt store etterslep. Klimakorrigert energiforbruk i kommunale bygg skal reduserast pr. m2. Side 38

39 Etaten i tall Budsjett og handlingsplan Medarbeidarar Årsverk 103 Tilsette 119 Sjukefråver 6,4 % Innbyggjarar og brukarar Klepp Time Hå Kostragr Antal innbyggjarar i kommunen Dekar jordbruksareal i drift Dyrka/dyrkbar jord omdisponert Samla areal bygg pr innbyggjar 4,3 4,9 5,2 4,2 Energibruk pr m Kommunale bustader pr Andel avslag søknad kom.bustad 19 % 50 % 43 % 33 % Besøk i bibliotek pr. innbyggjar 3,4 6,9 9,8 3,7 Antal innb. pr biblioteksårsverk Antal frivillige lag som får tilskot Kostnadsindikatorar Klepp Time Hå Kostragr Korr.brutto dr.utg landbruk Energikostnader pr m Brutto dr.utg pr komm.bustad Nto dr.utg bibliotek pr innbyggjar Andel utg. bibliotek av totale utg 0,50 % 0,70 % 0,60 % 0,50 % Tilskot til frivillige lag, pr. lag Årsgebyr avfall Br.dr.utg til fysisk planlegging Budsjettramme og endringar Vedtatt ramme Løns- og pensjonskompensasjon Prisjusteringar Interne omfordelingar Nasjonale oppgåveendringar Vedteke endringstiltak Sum ramme Side 39

40 Klepp kommune Kommentarar til budsjettforslaget 1. Det er gjort ein del tekniske endringar som påverkar ressursbruken. Dei viktigaste er: a. Overføring av OUT-ressursane til Helse og omsorg b. LU har teke over straumutgiftene på helse- og omsorg sine bygg c. Lønsreserven er budsjettert felles for heile kommunen. 2. Målet for budsjettarbeidet har vore å oppretthalda tenestenivået på 2014-nivå. 3. Tilskot til lag og organisasjonar er auka med ca. 2,5 % i gjennomsnitt. I budsjettet er innarbeidd forslag til tilskott til Brannvesenet Sør-Rogaland for 2015 der tilskottsnivået er oppjustert med 3 % samanlikna med Grunnlaget er samla tilskott for 2014 til drift brann (justert for kostnadar til nytt nødnett og justert eigarbrøk). Forslaget er 4,75% lågare enn det forslaget styret legg fram for representantskapet. Kommunestyret godkjende i sak 33/14 ny finansieringsmodell for Brann- og redningsvesenet i Sør- Rogaland som inneber tilnærma dobling av Klepp kommune sine utgifter til brannvesenet over ein 5- årsperiode. I tillegg til dette kjem ekstra husleige for hovudbrannstasjonen. Det er lagt inn auka løyvingar frå og med 2017 til dekning av desse kostnadene. Ut frå det kostnadsbildet vi har i dag er det lagt inn 1,5 mill i 2017 og 3 mill i For å tilpasse forslaget til driftsbudsjett til dei vedtekne budsjettrammene er det ikkje tatt høgde for forventa prisauke, spesielt ved kjøp av tenestar. Det er og planlagt å halde faste stillingar vakante i kortare periodar for å halde utgiftene under kontroll. Sjølvkostområda Budsjettet bygger på vidareføring av sjølvkost innan vatn, avløp, renovasjon, slam, byggesak og oppmåling. Endringar i gebyrsatsar og gebyrregulativ blir fremja som eigne saker, men utgangspunktet vil vera om lag slik: Fond Prognose -14 Forslag Endring i % Vatn mill + 10 % Avløp % Slam % Renovasjon % Byggesak % Oppmåling % Brannvesen: Netto driftsutgifter pr. innb. i kr Klepp Time Hå Kostragr Side 40

41 Kyrkja Under følgjer vedtak frå Kyrkjeleg fellesråd i sak 014/14. Budsjett og handlingsplan Vedtak 1. Klepp kyrkjelege fellesråd ber klepp kommune om at følgjande tilskot til investering blir lagt inn i økonomiplan for perioden som tabellen under viser (prioritert rekkefølgje): INVESTERING Kyrkjegard Klepp (manglar tall) IKT investeringar 100 Kyrkjelydsal Orre Ny kyrkje og tomt Klepp Tilleggsjord ved Bore kyrkje? 2. Klepp kyrkjelege fellesråd ber klepp kommune om at følgjande tilskot til drift blir lagt inn i økonomiplan for perioden som tabellen under viser (prioritert rekkefølgje): DRIFT Økning av tjenesteytingsavtale Daglig leiing menighet Lokaler Klepp kyrkjelyd SUM Fellesrådet ber kommunen jobbe vidare med å løyse plassmanglane for kyrkjekontoret og at det settes av tilstrekkelige ressursar til å istandsette og eventuelt drifte et ekstra kontor. Side 41

42 Klepp kommune Budsjettforslag frå kontrollutvalet Side 42

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg Budsjett 2011 Rådmannen sitt framlegg Utgangspunktet - stoda Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbyggar 2006 2007 2008 2009 Lærdal 58 033 64 257 71 297 79 632 KG 03 56 145 59 658 64 485 69

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 05.03.2014 2014/30-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 03.01.2014 Bremanger kommune Postboks 104 6721 Svelgen

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport 2 tertial 2015 Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale

Detaljer

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 14/231-17 Arkiv: 2. tertialrapport 214 Formannskapet si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. 2. Kommunestyret

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014 Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Rådmannen 15.11.2011 Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 29.10.11 Økonomiplan

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012, økonomiplan 20122015 Framlagt formannskapet 9.11.2011 Endring i rådmannen sitt framlegg til budsjett av 12.10.2011 nr.1 Side 1 av 8 INNLEIING: Dette dokumentet tek utgangspunkt i rådmannen

Detaljer

SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK

SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK SENTRALADMINISTRASJONEN Postadresse: Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 02.11.2015 85/15 Saksbehandler: Stein Kittelsen Arkiv: 145

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 Budsjettskjema 1A, 2A, 1B drift, hovudoversikt drift, hovudoversikt investering og detaljar investering KSvedtak 65/15, driftsbudsjett

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 55 57 21 43 Vår dato Dykkar dato 29.01.2008 Vår referanse 2008/1396 331.1 Dykkar referanse Kvam herad Grovagjelet 16 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT OG

Detaljer

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016.

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.10.2015 Dykkar dato Vår referanse 2015/12986 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETTET 2016 - KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 17.03.2015 Dykkar dato 09.01.2015 Vår referanse 2015/454 331.1 Dykkar referanse 14/865 Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Etne kommune

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Rammebetingelser Befolkningsutvikling Ledighet Boligbygging Økonomiske rammebetingleser Skatt Rammetilskudd Statsbudsjett Strategi og målsettinger

Rammebetingelser Befolkningsutvikling Ledighet Boligbygging Økonomiske rammebetingleser Skatt Rammetilskudd Statsbudsjett Strategi og målsettinger Økonomiplan 2016-19 Hovedpunkter Rammebetingelser Befolkningsutvikling Ledighet Boligbygging Økonomiske rammebetingleser Skatt Rammetilskudd Statsbudsjett Strategi og målsettinger BEFOLKNINGSUTVIKLING

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.02.2012 Dykkar dato 16.01.2012 Vår referanse 2012/1088 331.1 Dykkar referanse Ullensvang herad Heradshuset 5780 Kinsarvik ULLENSVANG HERAD

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.06.2013 Dykkar dato 18.12.2012 Vår referanse 2012/16386 331.1 Dykkar referanse 12/2669 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.04.2014 Dykkar dato 31.01.2014 Vår referanse 2013/16208 331.1 Dykkar referanse 14/399 Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 Rekneskapsrapport pr 2.tertial 2009/budsjettendringar Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret har ingen merknader til framlagt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Klepp kommune ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE

Klepp kommune ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE Klepp kommune ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429800 Org.nr.: 00864969682 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 13/550-116 26979/14 B13 OPP/OPP/TRP BARNEHAGE- OG SKULEBRUKSPLAN

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 7.4.2014 9/2014 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Handlingsprogram 2015 2018

Handlingsprogram 2015 2018 Handlingsprogram 2015 2018 AVDELING 27 Gol skule med Herad Glitrehaug og SFO ANSVAR: 3111-3112 Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen Dato: 28.10.2014 Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 14/01623-30

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2014/2240 Arkivkode: 250 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet NIVÅ PÅ RENTESIKRING Administrasjonen si tilråding: Formannskapet

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGAR BORE SKULE OG KLEPPE SKULE OG NY IDRETTSHALL

KAPASITETSUTFORDRINGAR BORE SKULE OG KLEPPE SKULE OG NY IDRETTSHALL SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Trond Roy Pedersen Arkiv: B13 Arkivsaksnr.: 16/430-3 Planlagt behandling: Hovudutval for skule og barnehage KAPASITETSUTFORDRINGAR BORE SKULE OG KLEPPE SKULE OG NY IDRETTSHALL

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2011

FINANSFORVALTNINGA I 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.05.2016 Dykkar dato 21.03.2016 Vår referanse 2016/4032 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining økonomi og personal. Formannskapet Tenesteleiarane. ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining økonomi og personal. Formannskapet Tenesteleiarane. ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012 Notat Til: Kopi: Frå: Formannskapet Tenesteleiarane Rådmann Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 11/2145-23 13600/11 27.10.2011 ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012 Vi viser til ØP-notat

Detaljer

Saksprotokoll. Sak: 101/15 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019

Saksprotokoll. Sak: 101/15 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019 Saksprotokoll Utval: Kommunestyret Møtedato: 14.12.2015 Arkivsak: 15/1144 Sak: 101/15 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019 Formannskapet 30.11.2015 sak 90/15 Formannskapet si einstemmige

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

Sak 11/14 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 08.05.2014 Dykkar dato 04.04.2014 Vår referanse 2014/4572 331.1 Dykkar referanse Fedje kommune Adm.bygg 5947 Fedje Fedje

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 03/00793-002 000584/03 150&00 SEN/ØKO/VJ ØKONOMIREGLEMENT - DELEGERING I BUDSJETTSAKER

Detaljer

Offentleg møteprotokoll

Offentleg møteprotokoll Offentleg møteprotokoll Utval : FORMANNSKAPET Møtedato: 13.12.11 Sakliste Utvalsaktype/nr. Arkivsaknr. Tittel PS 84/11 11/948 GEBYR- OG BETALINSSATSAR 2012 - LANDBRUK- OG TEKNISK PS 85/11 11/949 FORELDREBETALING

Detaljer

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 til prosjektgruppene dagsett 20.mars Delprosjekt 1 Administrativ organisering Administrative arbeidsprosessar 1. Delprosjektet skal ta utgangspunkt i den administrative

Detaljer

Samnanger sokneråd / Samnanger kyrkjestyre NOTAR TIL REKNESKAPEN FOR 2012 1. Rekneskapsprinsipp og vurderingsreglar Samnanger sokneråd sin rekneskap er ført i samsvar med Forskrift om økonomiforvaltning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 07/350-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 07/350-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 07/350-4 Rekneskapsrapport pr. TILRÅDING: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Saka vert framlagd utan tilråding. ::: Sett

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2012

FINANSFORVALTNINGA I 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-24 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 20.02.2013-21.02.2013 12.03.2013-13.03.2013 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 21.03.2014 Dykkar dato 18.12.2013 Vår referanse 2013/16534 331.1 Dykkar referanse 13/347 Ulvik herad Skeiesvegen 3 5730 Ulvik Ulvik herad

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2012 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 14.desember 2011.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2012 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 14.desember 2011. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 27.02.2012 Dykkar dato 03.01.2012 Vår referanse 2012/219 331.1 Dykkar referanse 11/1134 Osterøy kommune Rådhuset 5282 Lonevåg OSTERØY KOMMUNE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Åste Råmundalen Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Kristian Vadder Medlem SP Kjetil Fulsås Leiar AP

Åste Råmundalen Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Kristian Vadder Medlem SP Kjetil Fulsås Leiar AP Tokke kommune Møteprotokoll Helse- og sosialutvalet Utval: Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke kommunehus Møtedato: 05.11.2015 Møtetid: 09:00 Fylgjande faste medlemmer var til stades: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K-

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K- Saksframlegg Arkivsak: 12/129-3 Sakstittel: SKATTEINNTEKTER 2012 Saken skal behandles av: Formannskapet Rådmannens tilråding til vedtak: K-kode: 232 Saka blir tatt til orientering Grunnlagsdokumenter:

Detaljer

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-27 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 24.05.2013 11.06.2013-12.06.2013 FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL

Detaljer

Styresak. Arkivsak Styremøte 06.02. 2008 2007/371/110 Styresak 010/08 B

Styresak. Arkivsak Styremøte 06.02. 2008 2007/371/110 Styresak 010/08 B Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 23.01.2008 Sakhandsamar: Terje Arne Krokvik Saka gjeld: Investeringar og lån 2008 med 5-årig investeringsplan Arkivsak Styremøte 06.02. 2008

Detaljer

Kvinnherad kommune - budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Kvinnherad kommune - budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 27.04.2015 Dykkar dato 19.03.2015 Vår referanse 2015/4354 331.1 Dykkar referanse 15/806 Kvinnherad kommune Rosendalsvegen 10 5470 Rosendal

Detaljer

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12.

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 05.12.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014 Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

I brevet betyr kommunane primærkommunane, dvs. ikkje kommuneforvaltninga samla.

I brevet betyr kommunane primærkommunane, dvs. ikkje kommuneforvaltninga samla. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.10.2013 Dykkar dato Vår referanse 2013/13159 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETT 2014 - KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen vil

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Budsjett 2011, økonomiplan 2011-14 og planleggingsprogram 2011-14

Budsjett 2011, økonomiplan 2011-14 og planleggingsprogram 2011-14 Budsjett 2011, økonomiplan 2011-14 og planleggingsprogram 2011-14 Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret vedtek rådmannen sitt framlegg til driftsbudsjett for 2011 av 28.10.2010 med slike endringar og

Detaljer

Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår)

Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår) Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår) Kommuneplanen sin tekstdel om Gol barnehage: Barnehageplassar Alle barn har rett på barnehageplass, jf Lov om barnehagar. Utvikling Utviklinga i samfunnet krev

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Budsjett 2009. Intern Service Helse Førde 05.12.08

Budsjett 2009. Intern Service Helse Førde 05.12.08 Budsjett 2009 Intern Service Helse Førde 05.12.08 UTFORDRINGSBILDET FOR INTERN SERVICE Generelt I 2007 vart budsjettet for DIS saldert mot rekneskap for 2006 med ei nedskjering på 5 mill. kroner. I budsjettprosessen

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjettjusteringer desember 2014

Budsjettjusteringer desember 2014 Budsjettjusteringer desember 2014 Pensjonsutgifter; I budsjettet er det på konto 10902.9000.1804 sett av kr. 10.505.000 til kompensasjon lønsauke og til dekking av utgifter til Klp (kommunal landspensjonskasse)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 11/828-6

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 11/828-6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 11/828-6 Budsjett 2012. Økonomiplan 2012-2015 TILRÅDING: DOKUMENT: Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2012 (Grønt hefte,

Detaljer

Investeringsprogram 2013 2016

Investeringsprogram 2013 2016 Investeringsprogram 2013 2016 06.12.2012 A. Investeringsprogram økonomiplanperioden 2013-2016 Investeringsprogram 06.12.2012 Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett

Detaljer

KVAM HERAD - BUDSJETT 2012

KVAM HERAD - BUDSJETT 2012 KVAM HERAD - BUDSJETT 2012 Framlegg til budsjett 2012/ økonomiplan 2012-2015 frå Kvam formannskap: Kvam heradsstyre vedtek følgjande: 1. Skatt på eige og inntekt Skatt på eige og inntekt vil verta utlikna

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: ENDRINGAR DRIFTSBUDSJETT OG

Detaljer

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Status og utfordringar Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Tertialrapporten viser Eit forventa driftsunderskot på 7 millionar i 2009, om drifta held fram som i dag. Dette kjem på

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Saksframlegg. Skattesatsar/ marginavsetning: Skatten for 2015 på formue og inntekt vert å fastsette til dei maksimalsatsar som Stortinget vedtek.

Saksframlegg. Skattesatsar/ marginavsetning: Skatten for 2015 på formue og inntekt vert å fastsette til dei maksimalsatsar som Stortinget vedtek. Bygland kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2014/680 Sakshandsamar: Frantz Are Nilsen Dato: 05.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 33/14 Vilt- og fiskenemnd 11.11.2014 17/14 Rådet for eldre og funksjonshemma

Detaljer

Balestrand kommune Sagatun skule

Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Oppvekst 30.10.2012 BUDSJETT 2013 Skulen la fram i første omgang fram eit utkast til budsjett innafor reduserte rammer på 600 000 kr. Dette inneber ein

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010. Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011

Styresak. Framlegg til vedtak: Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010. Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010 Sakshandsamar: Jon Bolstad Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011 Arkivsak 2009/2936 Styresak 042/10

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-1 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 29.09.2010-30.09.2010 12.10.2010-13.10.2010 FINANSRAPPORT PR.

Detaljer

Fræna kommune. Saksframlegg. Økonomiplan 2010-2013 og budsjett 2010

Fræna kommune. Saksframlegg. Økonomiplan 2010-2013 og budsjett 2010 Fræna kommune Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2009/1286-11 Sakshandsamar: Oddbjørg Hellen Nesheim Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet i Fræna kommune 13/2009 23.11.2009 Formannskapet i Fræna kommune

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: rådhuset Møtedato: 19.05.2010 Kl: 12.30 15.30 Medlemar: Forfall: Varamedlemar: Frå adm. (evt. andre): Anne Margrethe Kråvik (KrF), leiar, Leif Grinde

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Os Sjukeheim, gamal del Møtedato: 30.05.2006 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD

Detaljer

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Arkiv: K1-002 Vår ref: 2014000344-45 Journalpostid: 2015018302 Saksbeh.: Elin Wetås de Jara KOMMUNEREFORMA - VIDARE FRAMDRIFT Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Framlegg

Detaljer

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt

Detaljer

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13 Någå om! -ei førebels KOSTRA-analyse for 212, pr mars -13 Innleiing Det er valt å lage ei utdjupande KOSTRA-oppstilling som eit supplement til årsmeldinga. Årsaka til dette er at årsmeldinga gir eit totalt

Detaljer