Fastlegene - en propp i samarbeid med kommunehelsetjenesten?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fastlegene - en propp i samarbeid med kommunehelsetjenesten?"

Ranveig Hovland
7 år siden
Visninger:

1 Fastlegene - en propp i samarbeid med kommunehelsetjenesten? Ottar Grimstad allmennlege, Hareid kommune

2 Kven er eg? Allmennlege i Hareid på Sunnmøre i over 30 år Distriktslege, helsesjef og kommunelege 1 i nesten 20 av desse åra Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Sentralstyremedlem i legeforeninga

3 Fastlegene - en propp i samarbeid med kommunehelsetjenesten? Hvorfor er det slik at i kommunene er fastlegen en egen tjeneste og ikke en del av primærhelsetjenesten? Fastlegene kommer ikke på møter, vil ikke "ta i" psykiatriske pasienter.

tjeneste og ikke en del av primærhelsetjenesten?

4 Fastlegen bærebjelken i den kommunale helsetenesta Lov om helsetjenesten i kommunene 1-3. (Oppgaver under helsetjenesten). For å løse de oppgaver som er nevnt foran, skal kommunen sørge for disse deltjenestene: 1. allmennlegetjeneste, herunder en fastlegeordning 2. legevaktordning.. Kommunen kan organisere disse tjenestene ved å ansette personell i kommunale stillinger eller ved å inngå avtaler med personell om privat helsevirksomhet som nevnt i 4-1.

For å løse de oppgaver som er nevnt foran, skal kommunen sørge for disse deltjenestene: 1.

5 Fastlegen vil ikkje ta i psykiatriske pasientar 10 % av konsultasjonane i allmennpraksis omhandlar psykiske problem Diagnosekoder frå konsultasjonar hausten 2000 Det går ikkje an å vere allmennlege uten å ta i psykiatri

problem Diagnosekoder frå 554526 konsultasjonar hausten

6 Fastlegen den viktigste aktøren i psykisk helsevern? Ca. 1/3 av befolkninga får i løpet av livet eit psykisk problem med behandlingsbehov Fastlegen behandlar meir enn 90% av dei som har psykiske problem Berre ca. 5% blir henvist vidare til 2. linja Også for disse vil fastlegen vere ansvarleg for oppfølging av kroppsleg sjukdom og ofte også psykiatrisk behandling i ventetid og etter utgreiing og behandling i 2. linja

meir enn 90% av dei som har psykiske problem Berre ca. 5% blir henvist vidare til 2.

7 Er fastlegen den delen av helsetenesta som har den breiaste kontaktflata i forhold til psykiske problem?

8 Fastlegen sin styrke Heilskap kropp og sjel Mange psykiske lidingar har kroppslege symptom og fysiske sjukdommar kan gi psykiske symptom Panikkangst Stoffskiftesjukdom Tryggheit for at kroppsleg sjukdom er godt nok vurdert er viktig for vidare behandling

psykiske symptom Panikkangst Stoffskiftesjukdom Tryggheit for

9 Fastlegen sin styrke Medisinsk og farmakologisk kompetanse Rett diagnose er viktig Medikamentell behandling Rett indikasjon Farer og bivirkningar Samspel og interaksjonar

10 Fastlegen sin styrke Tilgjengeligheit Panelundersøkelse SSB: Ventetid ordinær time median 3 dagar, gju.sn. 7,2 dagar 91% fornøyd med ø.hj. tilbodet Kontinuitet Eit gjennomsnittleg pasient-legeforhold er på 7,7 år

11 Fastlegen sin styrke Mindre stigmatisering Alle går til fastlegen Den personlege relasjonen Den terapeutiske alliansen som bygger på kjennskap og tillit er eit sterkt virkemiddel

12 Kompetanse I fastlegeevalueringa rapporterer både andrelinjeteneste, pasientar, og samarbeidspartar i primærhelsetenesta og variasjonar i kompetanse hos fastlegane

13 Kompetanse Spesialitet i allmennmedisin Kontinuerleg etterutdanning Betydeleg kursverksemd i psykiatri Ca halvparten av fastlegane er spesialistar Bør kompetansekrava til fastlegen skjerpast? Nye EØS-reglar frå 1/ år veiledning etter studiet Bør spesialiteten i allmennmedisin bli obligatorisk?

spesialistar Bør kompetansekrava til fastlegen skjerpast?

14 Tid Gjennomsnittleg konsultasjonsvarigheit i Norge (og Danmark og Sverige) er minutt. I Storbritannia, Nederland, Tyskland og Spania er den 8-10 minutt. Allmennlegen bruker meir tid på pasientane sine enn det mytene seier

15 Tid Svar på påstanden: Legen ga meg ikke nok tid. (SSB sin levekårundersøkelse) Helt enig Litt enig Litt uenig Helt uenig % 12% 8% 64% % 11% 12% 69%

16 Tid Samtidig seier ein del pasientar med psykiske problem i ei fokusgruppeundersøking at dei merker legen si travelheit og kvir seg for å ta opp for mykje av tida. Her er nok også store variasjonar

legen si travelheit og kvir seg for å ta opp for

17 Tid Legen si travelheit er ein realitet konsultasjonar Mange telefonar og andre henvendingar Timeavtalar som bør haldast Bruker du for langt tid på ein konsultasjon så går det ut over neste

18 Tid Mange legar bruker dobbelttimar og gir timar mot slutten av dagen ved behov for lengre samtalar Men det er ikkje alltid nødvendig med svært lange konsultasjonar Oppmerksomheit under konsultasjonen Tid til neste konsultasjon Tilgjengeligheit ved akutte behov

nødvendig med svært lange konsultasjonar Oppmerksomheit under

19 Tid Arbeidstid Etter innføring av fastlegeordninga har arbeidstida auka med 6-7 timar per veke Gjennomsnittleg arbeidstid for allmennlegar var 44 timar/veke + legevakt i 2003 For legar med full tids praksis var det 49 timar per veke + vakt

arbeidstid for allmennlegar var 44 timar/veke + legevakt i

20 Tid Auka krav m.a. Sjukeheimane treng fleire legetimar Overføring av medikamentell rusbehandling til fastlegar Bedre oppfølging av sjukmeldte Meir deltaking i tverrfagleg arbeid

21 Tid Fastlegen må prioritere tidsbruken sin. Alle ønsker kan ikkje imøtekomast Bevisst forhold til tidsbruk i konsultasjonen Rasjonell bruk av møter Det trengs fleire fastlegar Behov for ein plan for stimulering og rekruttering

22 Økonomi Dei fleste allmennlegar er sjølvstendig næringsdrivande Ein skal ikkje berre dekke eiga inntekt men også løpande driftsutgifter og lønn til eige personale Må ha betalt for det arbeidet ein gjer Også kommunale fastlønnsstillingar er finansiert via normaltariffen Budsjettkrav kan gi aktivitetskrav

23 Økonomi Der er relevante takstar for å bruke tid på psykisk helsearbeid Telefonsamtale med kommunalt helse- og sosialpersonell Tverrfaglege samarbeidsmøter Psykoterapi Pårørandesamtalar Lange konsultasjonar

24 Økonomi Ikkje takstar for Forberedande arbeid til ansvarsgruppemøter og lignende Arbeid med individuell plan utenom møta. Tverrfaglege møter som ikkje er direkte retta mot enkeltpasientar Dette må eventuellt kommunene betale, og det vil dei ofte ikkje

25 Økonomi Allmennlegetenesta har ikkje fått styrking frå psykiatrimidlane Tvert imot har den store auken i egenandelane gjort det naudsynt å flytte midlar bort frå takstar som folketrygda totalfinansierer over til takstar som pasientane betaler. Det betyr reduksjonar eller fastfrysing av dei takstane som er viktige i behandlinga av psykiske lidingar.

26 Økonomi Eg opplever likevel ikkje takstane og økonomien som ei hindring for å gjere godt arbeid i møtet med den einskilde pasient med psykiske problem, men det kan vere eit hinder for samhandling Egenandelane er eit problem

27 Egenandelar År Auke i % Nom.kr. Indeks % 19% 84% 50% 233% 79%

28 Egenandelar 2 hovedargument Redusere kostnader (la pasientane betale sjølv i staden for staten) Redusere etterspørsel Rasjonering Prioritering?

29 Egenandelar Min påstand: Egenandelane er ikkje høge nok til å redusere etterspørselen etter helsetenestene for dei breie lag av folk i Norge Egenandelar vil kunne innebere ei bremse for personar med svært dårleg råd og uten eigen økonomi

30 Egenandelar Det er ein sammenheng mellom dårleg helse og dårleg økonomi. Egenandelar bremser tilgangen til helsetenester for dei med størst behov og vrir aktiviteten mot medisinsk mindre nødvendige tilbod Personar med dårleg helse har auka utgifter på mange andre områder. Egenandelar er med på å gi enda dårlegare økonomi til personar som frå før har dårleg økonomi.

31 Egenandelar Særleg problem for Rusmisbrukarar Ungdom Personar med alvorlege psykiske lidingar Behov for meir målretta skjermingsordningar

32 Team eller solospel Dei fleste pasientar med psykiske lidingar kan fastlegen behandle sjølv Alle treng ikkje eit tverrfagleg team Fastlegen må kunne identifisere behov som treng anna kompetanse og kjenne lokale ressursar Fastlegen må gjere seg tilgjengeleg også for samarbeidande personell

33 Fritt legevalg Det er pasienten som velger lege uten geografiske hindringar ikkje legen som velger pasientar Legen må forholde seg til mange forskjellige samarbeidspartar Samarbeidspartane må forholde seg til mange forskjellige fastlegar Vanskeleggjer deltaking i faste team med samme samarbeidspartar overfor forskjellige pasientar. Teama må syast rundt den einskilde pasient ansvarsgrupper.

34 Korleis samarbeide med fastlegen Telefonsamtaler Småmøter på legens kontor Lettare å organisere på kort varsel enn store ansvarsgruppemøter Større møter/ansvarsgruppemøter Dei må vere nødvendige!! Innkalling i god tid minst to veker, gjerne meir Ved starten eller slutten av arbeidsdagen

35 Korleis ta opp felles organisatoriske problemstillingar Kommunelegen er koordinator men den einskilde legen sin kliniske fridom er stor Samarbeidsutvalg Allmennlegeutvalg Smågrupper

36 Gå ikkje utenom fastlegen La ikkje psykisk helsevern i kommunene utvikle seg til ei legefri særomsorg Ein mister både verdifull kunnskap som fastlegen har, og fastlegen mister kunnskap som er naudsynt for ei heilheitsvurdering av pasienten

37 Gå ikkje utenom fastlegen Finn fornuftig arbeidsdeling mellom lege og andre tenester Kanskje skal psykiatrisk sjukepleiar i enkelte tilfelle ta seg av det meste av samtalar, mens legen tar somatikk og medisinspørsmål Men det må vere gjensidig kontakt og informasjon

38 Gå ikkje utenom fastlegen LEON-prinsippet (Lavaste Effektive OmsorgsNivå) må gjelde også i psykisk helsevern. Henvisningar til andrelinjetenesta skal gå gjennom fastlegen. Kanskje fastlegen kan bidra til å løyse problemet sjølv Uansett må fastlegen kjenne problemet, motta epikriser og delta i oppfølgingsansvaret

39 Fastlegene - en propp i samarbeid med kommunehelsetjenesten? NEI Fastlegane er ein viktig del av kommunehelsetenesta Fastlegane er ein viktig ressurs for psykisk helsearbeid i kommunehelsetenesta

Like dokumenter

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.