FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4809*

Transkript

1 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4809* GRUPPELIV - Samboer krav til felles bopel i folkeregisteret avt.l. 36. Klager (f. 73) ble samboer med forsikrede (f. 73) sommeren 95 i Danmark. Fra til var paret registrert med felles adresse i Danmark. Ved flytting til Norge hadde paret en periode på ca 5 måneder med ulik adresse i hvert sitt land, som følge av at klager begynte i ny jobb i Norge, mens forsikrede måtte avslutte sitt prosjektarbeid i Danmark. Fra var paret registrert i folkeregisteret med felles adresse frem til , da forsikrede omkom i en bilulykke. Forsikrede var omfattet av arbeidsgivers gruppelivsforsikring og iht. forsikringsvilkårene var samboer berettiget til forsikringssummen. Gjensidige avslo klagers erstatningskrav og opplyste at forsikringssummen ville bli utbetalt til forsikredes arvinger (foreldre). Selskapet begrunnet sitt standpunkt med at klager ikke tilfredsstilte samboerdefinisjonen i vilkårene, idet paret ikke hadde hatt felles adresse ifølge folkeregisteret de siste 2 år. Klager anførte at samboerdefinisjonen var uklar, herunder at det var urimelig etter avt.l. 36 å avslå klagers erstatningskrav i denne saken. TVISTEBELØP: Kr (Iflg. selskapet) Sekretariatets redegjørelse: sak IR Saken gjelder anvendelsen av Gjensidiges gruppelivsforsikringsvilkår datert og hvor det var inntatt slik samboerdefinisjon: Med samboer menes person av motsatt kjønn som forsikrede har levd sammen med i ekteskapslignende forhold, hvis det fremgår i Folkeregisteret at vedkommende har hatt samme bopel som forsikrede de siste 2 år, eller person av motsatt kjønn som har felles bopel og felles barn med forsikrede. Samme definisjon fremgikk av gruppelivsforsikringsavtalen mellom forsikredes arbeidsgiver og Gjensidige. Det siteres fra samme avtale pkt 4: Denne avtale fraviker FAL 15-1, og er i henhold til innsendt avtale om begunstigelsesrekkefølge. Ved dødsfall i forsikringstiden er følgende berettiget til forsikringssummen: 1. Ektefelle/samboer, subsidiært Videre gjelder saken Gjensidige NOR`s anvendelse av avt.l. 36. Klager (f. 73) ble samboer med forsikrede (f. 73) sommeren 95 i Danmark. Fra til var paret registrert med felles adresse i Danmark. Ved flytting til Norge hadde paret av praktiske grunner en periode på ca 5 måneder ulik adresse i hvert sitt land, idet klager begynte i ny jobb i Norge, mens forsikrede måtte avsluttet sitt prosjektarbeid i Danmark. Fra var paret registrert med felles adresse i folkeregisteret (leilighet anskaffet i fellesskap).

2 Forsikrede omkom i bilulykke og var på dødstidspunktet omfattet av arbeidsgivers gruppelivsforsikring. Klager fremmet krav om erstatning iht. polisen med henvisning til vilkårsbestemmelsene om at samboer var begunstiget. Gjensidige avslo erstatningskravet og viste til at klager ikke tilfredsstilte vilkårenes samboerdefinisjon. Klager påklaget selskapets standpunkt inn for selskapets interne klagenemnd og uttalelsen siteres: Klagenemnda uttaler: Etter forsikringsvilkårene pkt 4 anses en person som forsikredes "samboer" dersom de to har levd sammen i et ekteskapslignede forhold, og det fremgår av Folkeregistret at de har hatt samme bopel i de to siste år Klager ble samboer med forsikrede i 95. De var registrert bosatt i Danmark med samme adresse i tiden De planla å flytte til Norge. Forsikrede flyttet fra Danmark, mens klager midlertidig ble boende der. I perioden var de således bosatt i hvert sitt land, og var da verken registrert med felles bopel i folkeregistret i Danmark eller Norge. Fra og frem til forsikredes død vel 7 måneder senere var de registrert med felles bopel i norsk folkeregister. De hadde således ikke vært registrert med felles bopel sammenhengende de to siste år før forsikredes død. Klager anfører at bestemmelsen om registrering i folkeregistret ikke bør anses som mer enn en bevisregel. Klagenemnda er ikke enig i dette. Når det er fastsatt en slik regel, må hensikten nettopp ha vært å unngå en konkret bevisvurdering, som i slike saker nødvendigvis ofte vil være meget vanskelig. Klagenemnda finner ikke å ha grunnlag for innvendinger mot selskapets avgjørelse, jfr her også den lagmannsrettsdom som selskapet har vist til, og som gjelder anvendelse av den tilsvarende bestemmelse i yrkesskadeforskriften. Selskapet har også vurdert klagers anførsel om at bestemmelsen i forsikringsavtalen bør settes til side med hjemmel i avt.l. 36, men er kommet til at det ikke kan være tilstrekkelig grunnlag for anvendelse av denne bestemmelse. Klagenemnda finner ikke å kunne innvende noe mot selskapets standpunkt. Som allerede påpekt, er det behov for en klar regel. Klagenemnda antar at dette behov må være avgjørende også i forhold til avt.l. 36. Klager ønsket deretter saken forelagt FSN til uttalelse og det siteres fra klagen: (Forsikrede) omkom i en trafikkulykke i Norge Han etterlot seg en samboer, (klager), men ingen barn. Paret ble samboere i 95. De har vært registrert bosatt ved samme adresse i Danmark fra til , og i Oslo fra til (forsikrede) omkom I tiden til var de derimot registrert bosatt i hvert sitt land. Vedlagt følger tidslinje som viser folkeregistreringen på en oversiktlig måte. Etableringen i Norge var samboernes felles plan for en fremtidig og fast bosetting her i Norge. Hverken venner, kjente eller avdødes foreldre vil bestride at forholdet mellom samboerne var bestående i perioden, noe også den senere registreringen viser. Fra paret fant seg egnet leilighet i er de igjen registrert sammen. Ved etableringen i Norge har vår klient en kort periode vært registrert med bopel hjemme hos foreldrene sine i barndomshjemmet på. Dette inngår imidlertid som en integrert del av samboernes felles plan for å etablere seg i et nytt land med arbeid, leilighet osv. Det er således ikke snakk om noe 2/8

3 brudd i forholdet mellom samboerne våren 99, og rent faktisk pendlet de i weekender og ferier mellom Danmark og Norge. Så lenge de er registrert med bopel i samme land, har de siden 97 også vært registrert bosatt med samme adresse. De har ikke vært registrert på ulik adresse i et og samme land. (Klager) er utdannet sykepleier og fikk først vikarstilling/turnusarbeid ved sykehus her. Av flere praktiske grunner meldte hun flytting til Norge når hun begynte i jobb. Det var hensiktsmessig å ha jobb og adresse i samme land. Dette forenklet spørsmålet om hvilket land hun skulle svare inntektsskatt til. Hun var av den oppfatning at når hun fikk arbeid i Norge hadde hun rettslig plikt til å melde flytting. Siden samboerne ikke hadde funnet seg en egnet bolig i Norge meldte hun derfor flytting hjem til foreldrene sine på. For (forsikrede) var arbeidssituasjonen en annen. Han jobbet opprinnelig i Danmark (databransjen), men fordi driver virksomhet både i Danmark og i Norge kunne han ved etableringen i Norge fortsette i samme selskap. I en overgangsperiode måtte han avslutte løpende prosjekter i Danmark og arbeidet derfor delvis i Danmark og delvis i Norge. Han hadde derfor heller ingen tilsvarende plikt til å melde flytting til Norge. (Forsikrede) beholdt den opprinnelige leiligheten i Danmark frem til paret hadde skaffet seg en egnet leilighet i Oslo. Skulle han meldt flytting til Norge måtte han først ha registrert seg bosatt hos svigerforeldrene på slik som (klager). Han ville da skatte fullt ut til Norge mens han faktisk jobbet en del i Danmark. Poenget fra denne side er at for utenlandske statsborgere i flernasjonale selskaper er flyttedatoen viktig for en rekke forhold som arbeidsavtaler, pensjonsforsikringer, skattemessige forhold m.v. At samboere og ektefeller undertiden må benytte ulik flyttedato har dermed en rasjonell forklaring. Selv om de ikke var registrert bosatt i samme land for en periode, bodde de hos hverandre i ferier og weekender. Det var altså ikke noe brudd mellom dem. (Klager) bodde bl.a. 1 måned i mai 99 i Danmark... (Klager) og (forsikrede) har hatt et stabilt og godt samliv siden 95 til (forsikrede) omkom I hele denne perioden har alle kriteriene på ekteskapslignende forhold vært oppfylt: de hadde felles husholdning, hadde et økonomisk fellesskap og i det hele tatt stått frem utad som et ektepar. Rettslige anførsler Avtaletekstens pkt 4 regulerer spørsmålet om rett til forsikringssummen.. Retten til selskapets ytelser følger av begunstigede rekkefølgen. Dersom (klager) er "samboer" i betydningen her, skal forsikringssummen utbetales henne. Dersom samboeren ikke vinner frem, vil pengene gå til pkt nr 4 i rekkefølgen; øvrige arvinger etter loven. Fra denne side er en her uenig i selskapets avgjørelse når det heter at " uttrykket samboer må tolkes strengt i favør av de øvrige arvinger". Av prioritetsrekkefølgen kan det utledes at samboere har første prioritet, og ved tvil må en da anta at de hensyn som har begrunnet første prioriteten også må kunne slå igjennom ovenfor sekkebetegnelsen "øvrige arvinger etter loven". Ordlyden i samboerdefinisjonen lyder: "Med samboer menes person som forsikrede har levd sammen med i et ekteskapslignende forhold, hvis det fremgår i Folkeregistreret at vedkommende har hatt samme bopel som forsikrede de siste 2 år, eller person som har felles bopel og felles barn med forsikrede." Uttrykket "Folkeregisteret" må forståes som "Det Norske Folkeregisteret". Det står ikke "i et folkeregister" eller "tilsvarende register". Samboerdefinisjonen sier da ingenting om hva som skal gjelde dersom et samboerpar har flyttet fra utlandet til Norge mindre enn 2 år før forsikringstilfellet inntraff. Ordlyden sier heller intet om hva som skal gjelde ved flytting innenlands, der en av samboerne flytter på forhånd for å ordne det praktiske og den andre kommer etter senere. 3/8

4 De tolkningsalternativer en står ovenfor er flere. Det snevreste alternativ er å kreve registrering i "De Norske Folkeregister". Dette er ikke anført fra selskapets side. Det videste er å se helt bort fra definisjonen der samboerne har vært bosatt utenfor riket. En mellomløsning kan være å vurdere realiteten i samboerforholdet i det konkrete tilfellet. I vår sak er det sistnevnte alternativ uproblematisk for selskapet. Samboerne er faktisk registrert sammen på skadedato. De har kjøpt leilighet sammen for lenge siden og hefter sammen for huslånet. Ingen bestrider at forholdet har vært bestående siden 95. Hvilket tolkingsalternativ som her velges beror da på en helhetsfortolkning av avtalen. Vilkårskonsipistene og avtalepartene har neppe sett for seg flytting over landegrenser ved utarbeidelsen av avtaleteksten. Avgjørelsen må dermed kunne treffes på et bredere og mer skjønnsmessig grunnlag, enn dersom begge hadde vært norske statsborgere med ulik adresse i Det Norske Folkeregister. Hva som i et slikt tilfelle skal gjelde må bero på en vanlig fortolkning av hele avtalen, konteksten i vilkårene, herunder uttrykket "samboer" i begunstigeterekkefølgen. Noen reelle grunner for å tolke dette strengt i disfavør av en samboer finnes ikke. Snarere tvert imot. Fra denne side er en av den oppfatning at det ikke kan utledes noe av definisjonen om hva som skal gjelde når ansatte samboere i flernasjonale selskaper beveger seg over landegrensene. Definisjonen av samboer kan i et slikt tilfelle kun benyttes som en bevisregel. Når andre bevis foreligger og disse klart viser at det foreligger et reelt og entydig påvisbart samboerforhold av ekteskapslignende karakter, må dette slå igjennom. Hvorfor avtalen ved tvil skal tolkes i favør av begunstigede nr 4 i rekkefølgen og ikke i favør av begunstigede nr 1, er uforståelig for denne side. Dette forsterkes markant når det i hele perioden fra aldri er påvist noe brudd i det ekteskapslignende forholdet. Det er enighet om at samboerne i denne saken etablerte et registrert samboerskap allerede i 97. De har etter dette aldri vært registrert på hver sin adresse i et og samme lands register. At man opererer med ulik dato for innflytting til riket kan ikke endre karakteren av "samboerstatusen", så lenge ingen mener det her foreligger noe brudd mellom partene. Å frata samboerstatusen i disse sakene, leder til vilkårlige og helt urimelige resultater ved forsikringsoppgjør. Skal en samboer begynne på 2 års karenstid hver gang en flyttemelder på ulik dato, vil mange oppgjør komme i strid med den alminnelig rettsoppfatning. I slike saker får en påvise et reelt brudd før en fratar samboere deres forsikringsmessige rettigheter. Dette må i hvert fall gjelde ved innflytting til riket, der samboerne har vært etablert sammen utenlands. Den aktuelle forsikringsavtale er dessuten inngått etter at den formelle registreringen i Norge og flytteprosessen kom i orden. Av avtalens pkt 4 ser en videre at (forsikrede) ikke hadde noen mulighet til å oppnevne samboeren som begunstiget. Dette selv om avtalens begunstigete rekkefølge skulle prioritere samboere, og avtalen åpenbart er solgt inn slik. Når selskapet ikke finner å legge til grunn et samboerforhold fra 95, fremtrer avtaleteksten og oppgjørspraksis samlet sett her som selvmotsigende og ulogisk med preg av bondefangeri i forhold til samboeren. Dersom oppgjørsavdelingen får medhold i sin fortolkning av samboeruttrykket, ber en om at vilkåret vurderes i lys av avt.l. 36 hva gjelder innflytting til landet. Direkte anvendelse av avt.l. 36 Av forsikringspraksis ser en videre at kravet om 2 års registrering i Folkeregisteret i spesielle tilfellet har blitt sett på som en bevisregel, og ikke som et selvstendig vilkår for rett til utbetaling. En viser her bl.a. til ut. i FSN En ser her at avt.l. 36 er benyttet på samme vilkår tidligere. For rimelighetsvurderingen vil en anføre en del momenter: I Norge har en etter lov om folkeregister plikt til å melde flytting innen 8 dager. Det skjer regelmessig ved flytting at den ene ordner det praktiske og at den andre flytter etter senere. Flytteperioden vii åpenbart kunne ta lengre tid ved flytting over landegrensene. Det er særdeles uheldig at samboere 4/8

5 skal risikere å miste forsikringsdekningen sin i slike tilfeller, Dette har åpenbart ikke vært meningen ved utformingen av vilkårene, og er neppe kjent eller forutsatt for forsikringstakere ved inngåelse av avtale. Fra denne side er en av den oppfatning at oppgjørstekniske - rettstekniske hensyn ikke kan slå igjennom ovenfor et reelt samboerforhold, så lenge sikrede i følge avtalen ikke hadde muligheter for å oppnevne noen egen begunstiget jfr pkt 4 i avtalen. Oppgjørspraksis er her i strid med de forventninger som er skapt, og 2 års regelen medfører et reelt bondefangeri i flyttesakene. Selskapets vilkårsforståelse medfører at registrerte flyttinger på ulik dato alltid medfører tap av forsikringssummen. Det kan ikke være riktig at dette alltid skal utløse 2 års karenstid. Selskapets vilkårsforståelse medfører at avdøde aldri har hatt mulighet til å sikre samboeren sin fra 95. Samboere skal i følge begunstigetrekkefølgen ha første prioritet, men det er umulig å begunstige henne dersom man har meldt flytting på ulik dato. Det kan neppe være riktig å akseptere gyldigheten av en så firkantet og selvmotsigende vilkårskonstellasjon. På denne bakgrunn mener en selskapet må tåle små avvik fra helt nøyaktig lik datoregistrering i de siste 2 år. Det må settes en grense for hvor stort gjennomslag rent oppgjørstekniske hensyn skal ha. I vår sak har foreligger et uomtvistet samboerforhold helt tilbake til 95 som ikke er bestridt fra selskapet. Vår klient har sittet med boligen i påvente av en avklaring fra forsikringsselskapet. For å klare forpliktelsene må hun ha bidrag fra egne foreldre. Hensynet til et rimelig resultat tilsier at samboerskapet aksepteres og legges til grunn ved oppgjøret. Til slutt mener en lengden på forholdet og samboerskapet i Danmark bør tillegges betydning. Paret innledet samboerskap i 95, og dette vedvarte til (forsikrede) omkom Forholdet har hele tiden vært stabilt og uten brudd. Lengden på forholdet har gjort at (klager) og (forsikrede) har vært sterkt knyttet til hverandre. En er derfor fra denne side av den oppfatning at det også foreligger sterke rimelighetsgrunner for at vår klient skal få utbetalt forsikringssummen og at den samlede samboerperiode og flyttingen under ett. En utbetaling til avdødes bo vil virke vilkårlig, tilfeldig og urimelig så lenge det aldri har vært noe brudd i forholdet. Avdøde og vår klient var samboere i Danmark, og de fortsatte forholdet i Norge. En påberoper seg dermed subsidiært også avt.l. 36, og ber om at urimelig forsikringsvilkår settes til side som ugyldige. På denne bakgrunn bes det om at Forsikringsklagekontoret vurderer selskapets avgjørelse av Gjensidige fastholdt sitt standpunkt og har gitt slik tilleggsredegjørelse til FSN: Klagen knytter seg prinsipalt til tolkning av forsikringsavtalen, subsidiært til avt.l. 36. Samboerdefinisjonen: Det er ifølge gruppelivsavtalens pkt. 4 (jfr de generelle vilkår 1) to vilkår for at en samboer skal ha krav på forsikringsutbetalingen: - samboerne skal ha levd sammen i ekteskapslignende forhold, og samboerne skal ha vært registrert med felles adresse i Folkeregisteret de siste to år. Klagen knytter seg til forståelsen av det siste vilkåret. Avtalen er på dette punkt innholdsmessig identisk med Forskrift om standardisert erstatning etter lov om YFL 6-1. Gulating Lagmannsrett har i dom av (ankesak nr ) gått nærmere inn på hvordan samboerkravet i forskriften skal vurderes. Lagmannsretten uttaler at "regelen må oppfattes som et selvstendig vilkår for å bli tilkjent erstatning. Spørsmålet er hvor strengt dette vilkåret skal tolkes. Lagmannsretten uttaler "at forskriften på det 5/8

6 aktuelle punkt har fått en slik klar og utvetydig utforming at den ikke kan fravikes eller tolkes utvidende". Domstolen anerkjenner også lovgivers intensjon om å skape "skarpe kriterier" og viser til at "ett av formålene ved å oppstille dette vilkåret var å unngå de bevisproblemer som saker av denne karakter ellers lett forårsaker." Forsikringsavtalen søker å ivareta de samme hensyn. Hensynet til rask saksbehandling og forutsigbarhet tilsier av vilkåret tolkes strengt. En konkret vurdering av omstendighetene rundt et brudd/opphold i samboerskapet, i denne saken og i senere saker, vil kreve store ressurser. Det er ikke slik som klager hevder, at avtalen selskapet ved tvil tolker avtalen til fordel for de øvrige arvingene. Avtalen stiller opp meget klare kriterier, og det korrekte synspunkt må være at en klart definert samboerdefinisjon, av hensyn til de øvrige etterlatte, ikke bør tolkes utvidende. Det bør videre bemerkes at forsikringstaker har inngått en avtale om samordning mellom personalgaranti og gruppelivsforsikring. En slik samordning innebærer at det ved utbetaling av yrkesskadeerstatning skal gjøres fradrag for utbetalinger av gruppelivsforsikringen. Som en følge av dette betaler forsikringstaker en sterkt redusert premie for yrkesskadeerstatningen. Hvem som er berettiget til erstatning etter yrkesskadeforsikringen følger av nevnte Forskrift om standardisert erstatning etter lov om YFL 6-1. Denne forskriften er gitt med hjemmel i lov om YFL 13, og er ufravikelig. Det ville medføre en uholdbar situasjon dersom selskapet skulle operere med forskjellig tolkning av samboerdefinisjonen på yrkesskade- og gruppelivsforsikringer. Hvor et dødsfall skyldes yrkesskade, ville en i så fall risikere at en person kunne blitt godtatt som samboer etter det ene produktet, men ikke det andre. Dette er også årsaken til at det enkelte medlem etter avtalen ikke er gitt anledning til å oppnevne en særskilt begunstiget person. Dersom det etter gruppelivsforsikringen hadde vært anledning for det enkelte medlem å foreta en slik begunstigelse, ville en risikere at den særskilt begunstigede person ikke var den samme som den berettigede etter yrkesskadeforsikringen. I så fall ville det ikke være anledning til å gjøre fradrag i yrkesskadeerstatningen, og selskapet ville vært forpliktet til å utbetale "dobbel" erstatning. På bakgrunn av ovennevnte må det være riktig av selskapet å anvende en tolkning av avtalens samboerdefinisjon som tilsvarer Gulating Lagmannsretts forståelse av forskriften 6-1. Avdøde og (klager) har vært registrert med felles adresse i Danmark fra til Etter dette har de et opphold på 5 mnd hvor de har ulik adresse før de igjen flytter sammen i felles leilighet i Oslo hvor de er registrert med felles adresse frem til dødsdato I og med at samboerforholdet hadde et oppbrudd på fem mnd, kan en ikke si at avdøde og (klager) har vært registrert med felles adresse "de siste to år".... Som et utgangspunkt er det naturlig å forstå uttrykket "Folkeregisteret" som et krav om registrering i det norske folkeregisteret. Dette bør nok imidlertid ikke utelukke at det tas hensyn til registrering i et annet lands personregistre. Hvor samboerskap kan dokumenteres ved utskrift fra et slikt register, bør denne dokumentasjon kunne legges til grunn. Hvilken vekt som skal legges på utenlandsk dokumentasjon for felles adresse, må vurderes i det enkelte tilfelle. Hvor et samboerpar av praktiske, økonomiske, skattemessige eller andre årsaker velger å bo fra hverandre en periode i forbindelse med flytting, vil samboerkravet ikke være oppfylt når de igjen flytter sammen. Om det dreier seg om flytting over landegrenser eller flytting innad i landet, spiller i så måte ingen rolle. Samboerne må selv ta ansvaret for å vurdere konsekvensener en slik løsning vil ha for parets forsikringsdekninger. Avtalelovens 36 Avt.l. 36 viser til en konkret rimelighetsvurdering hvor det er det samlede resultat av avtalen som skal vurderes. Målestokken må i første rekke bli alminnelig rettferds- og rimelighetsbetraktninger. 6/8

7 Det aktuelle avtalevilkåret må anses som veletablert og allment praktisert. Det har lenge vært vanlig å anvende et slikt vilkår for avtaler om gruppelivsforsikring. Det samme vilkår anvendes også i Forskrift om standardisert erstatning etter lov om YFL 6-1. Det må være et klart utgangspunkt at det skal mye til for at klart definerte, og fullt ut akseptable avtalevilkår, skal kunne omskrives i medhold av avt.l. 36. Det vises til ut. i FSN som gjaldt tolkning av tilsvarende vilkår - hvor det uttales at "det kan reises spørsmål om ikke vilkårene i helt særlige tilfelle vil virke så vidt urimelig at det kan settes til side etter bestemmelsene i avt.l. 36." Dette må innebære at bestemmelsene bare helt unntaksvis bør komme til anvendelse. Gjensidige Nor Forsikring kan ikke se at det foreligger særlige forhold som skulle tilsi at avt.l. 36 skal komme til anvendelse. Avtalens samordning mellom personalgaranti og gruppelivsforsikring må tvert imot tale for at det ikke bør være aktuelt å sette gruppelivsforsikringens vilkår til side. FSN bes vurdere om klager har rett på forsikringssum etter dødsfall Tidligere uttalelser: Samboer - ekteskapslignende forhold.: Avt.l Gjeldsforsikring/livsforsikring: Forsikringsskadenemnda bemerker: Nemnda har i tidligere saker uttalt at kravet om felles adresse i Folkeregisteret de siste to år er et materielt vilkår for rett til forsikringssum, og ikke bare en bevisregel, se ut og Nemnda holder imidlertid i de to nevnte uttalelsene muligheten åpen for at vilkåret i helt spesielle tilfeller kan settes til side i medhold av avt.l. 36. I nærværende sak var partene registrert med felles adresse i Danmark i sytten måneder. Nemnda legger til grunn at denne registreringen oppfyller vilkårenes krav om registrering i Folkeregisteret, idet et tilsvarende register i annet land etter omstendighetene bør kunne likestilles med det norske Folkeregisteret. Etter en periode på fem måneder med forskjellig registrert adresse pga. flytting til Norge på forskjellige tidspunkter som følge av ulik arbeidssituasjon, var de igjen registrert med samme adresse i nitten måneder før dødsfallet. Selv om kravet til samme registrerte adresse de siste to årene ikke er oppfylt, vil nemnda peke på at de to hadde samme registrerte adresse i til sammen 36 av de siste 41 måneder før dødsfallet. Det må legges til grunn at avbruddet på fem måneder hadde annen årsak enn brudd i forholdet dem imellom. Nemnda er i lys av dette tilbøyelig til å mene at det isolert sett kan virke urimelig overfor klageren å påberope vilkåret om felles registrert adresse de siste to årene. Men saken inneholder momenter som taler imot en konklusjon i favør av klageren. Dersom vilkårene anvendes etter sin ordlyd, vil avdødes foreldre ha rett til forsikringssummen. Det er opplyst at foreldrene ikke ønsker å gi avkall på denne retten til fordel for klageren. Foreldrene er ikke part i nærværende klagesak, og deres interesser er ikke representert i saken. Nemnda finner det derfor vanskelig å konkludere i favør av klageren. Selskapet anfører også at det er av betydning for vurderingen at retten til forsikringssummen følger samme regler for den aktuelle gruppelivsforsikring som for rett til yrkesskadeerstatning etter YFL, idet utbetalt forsikringssum etter gruppelivsforsikringen kommer til fradrag i yrkesskadeerstatningen. Premien for yrkesskadeforsikringen er ifølge selskapet av den grunn sterkt redusert. Nemnda vil i den forbindelse peke på at anvendelsen av 36 beror på de konkrete forholdene i den enkelte saken. Det er ikke 7/8

8 opplyst at dødsulykken i denne saken har utløst rett til yrkesskadeerstatning. Argumentet om samordning kan derfor vanskelig tillegges vekt i saken. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Bergsåker (formann), Hauso, Ødegård, Øverli og Slettmyr. 8/8