Budsjett Økonomiplan Andebu kommune Vedtatt

Transkript

1 Budsjett 2013 Økonomiplan Andebu kommune Vedtatt

2 2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING 1 KORTVERSJON MED VURDERINGER OG ANBEFALINGER Kommunestyrets møtebehandling 18/ Økonomiplan og årsbudsjett Kommuneplan Overordnet mål og profil Kunnskapsdokument og utfordringer Omstillingsprosjekt Samhandlingsreformen Konsekvenser ved budsjett Salderingskrav i ADMINISTRASJON 2 FOLKEVALGTE, STAB OG FELLES ANSVARSOMRÅDE SITUASJONSBESKRIVELSE MÅL FOR OMRÅDET/VIRKSOMHETEN (KOMMUNEPLAN FOR ) STATENS FORVENTNINGSBREV FOR ANDRE VEDTATTE PLANER FOR OMRÅDET/VIRKSOMHETEN MÅL OG TILTAK FOR ØKONOMIPLANPERIODEN RAMMEOVERSIKT DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER FORDELING AV RAMMEN 2013 ETTER VIRKSOMHET NYE INVESTERINGER KONSEKVENSER VED BUDSJETTET SEKTOR OPPVEKST OG KULTUR 3 SKOLER SKOLER OG SKOLEADMINISTRASJON Ansvarsområde Situasjonsbeskrivelse Mål for området/virksomheten (kommuneplan for ) Statens forventningsbrev for Andre vedtatte planer for området/virksomheten(e) Mål og tiltak for økonomiplanperioden Rammeoversikt Driftstiltak nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme Fastsetting av priser og betalingssatser Nye investeringer ANDEBU SKOLE... 32

3 Mål og tiltak for økonomiplanperioden Konsekvenser ved budsjettet Nye investeringer HØYJORD SKOLE Mål og tiltak for økonomiplanperioden Konsekvenser ved budsjettet Nye investeringer KODAL SKOLE Mål og tiltak for økonomiplanperioden Konsekvenser ved budsjettet Investeringer ANDEBU UNGDOMSSKOLE Mål og tiltak for økonomiplanperioden Konsekvenser ved budsjettet Investeringer KULTUR ANSVARSOMRÅDE SITUASJONSBESKRIVELSE STATENS FORVENTNINGSBREV FOR MÅL FOR OMRÅDET/VIRKSOMHETEN(KOMMUNEPLAN FOR ) ANDRE VEDTATTE PLANER FOR OMRÅDET/VIRKSOMHETEN MÅL OG TILTAK FOR ØKONOMIPLANPERIODEN RAMMEOVERSIKT DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME: FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER FORELØPIG FORDELING AV RAMMEN 2013 ETTER VIRKSOMHET NYE INVESTERINGER KONSEKVENSER VED BUDSJETTET BARNEHAGER ANSVARSOMRÅDE SITUASJONSBESKRIVELSE MÅL FOR OMRÅDET/VIRKSOMHETEN (KOMMUNEPLAN FOR ) STATENS FORVENTNINGSBREV FOR ANDRE VEDTATT PLANER FOR OMRÅDET/VIRKSOMHETENE RAMMEOVERSIKT MÅL OG TILTAK FOR ØKONOMIPLANPERIODEN FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER FORDELING AV RAMMEN 2013 ETTER VIRKSOMHET NYE INVESTERINGER FAMILIETJENESTER ANSVARSOMRÅDE SITUASJONSBESKRIVELSE MÅL FOR OMRÅDET/VIRKSOMHETEN (KOMMUNEPLAN FOR ) STATENS FORVENTNINGSBREV FOR ANDRE VEDTATTE PLANER FOR OMRÅDET/VIRKSOMHETEN MÅL OG TILTAK FOR ØKONOMIPLANPERIODEN RAMMEOVERSIKT

4 4 6.8 DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER FORDELING AV RAMMEN 2013 ETTER VIRKSOMHET NYE INVESTERINGER KONSEKVENSER VED BUDSJETTET SEKTOR HELSE, OMSORG OG VELFERD 7 HELSE, OMSORG OG VELFERD ANSVARSOMRÅDE SITUASJONSBESKRIVELSE MÅL FOR HELSE OMSORG OG VELFERD KOMMUNEPLAN FOR ) STATENS FORVENTNINGSBREV FOR ANDRE VEDTATTE PLANER OG STYRENDE DOKUMENTER FOR OMRÅDET VIRKSOMHETSOVERGRIPENDE MÅL Mål og tiltak for økonomiplanperioden TJENESTEKONTORET Innhold i tjenesten Mål og tiltak HJEMMETJENESTER Innhold i tjenesten Mål og tiltak FUNKSJONSHEMMEDE OG BOLIGTJENESTER Innhold i tjenesten Mål og tiltak INSTITUSJONSBASERTE TJENESTER Innhold i tjenesten Mål og tiltak FOLKEHELSE Innhold i tjenesten Mål og tiltak PRODUKSJONSKJØKKEN OG SERVICEAVDELING Innhold i tjenesten FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER FORDELING AV RAMMEN RAMMEOVERSIKT INVESTERING KONSEKVENSER VED BUDSJETTET NAV ANSVARSOMRÅDE SITUASJONSBESKRIVELSE MÅL FOR OMRÅDET/VIRKSOMHETEN (KOMMUNEPLAN FOR ) STATENS FORVENTNINGSBREV FOR ANDRE VEDTATTE PLANER FOR OMRÅDET/VIRKSOMHETEN MÅL OG TILTAK FOR ØKONOMIPLANPERIODEN RAMMEOVERSIKT DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER... 63

5 FORDELING AV RAMMEN 2013 ETTER VIRKSOMHET NYE INVESTERINGER KONSEKVENSER VED BUDSJETTET SEKTOR TEKNISK, LANDBRUK OG NÆRING 9 TEKNISK, LANDBRUK OG NÆRING ANSVARSOMRÅDE SITUASJONSBESKRIVELSE MÅL FOR OMRÅDET/VIRKSOMHETEN (FRA KOMMUNEPLAN FOR ) STATENS FORVENTNINGSBREV FOR ANDRE VEDTATTE PLANER FOR OMRÅDET/ VIRKSOMHETENE MÅL RAMMEOVERSIKT DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME SE PUNKT 9.11 VEDRØRENDE KONSEKVENSER VED BUDSJETTET FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER FORDELING AV RAMMEN 2013 ETTER VIRKSOMHET KONSEKVENSER VED BUDSJETTET NYE INVESTERINGER ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET UTENOMSEKTORIELLE FORHOLD LANGSIKTIGE ØKONOMISKE MÅL LOVGRUNNLAG ØKONOMISKE FORUTSETNINGER BUDSJETTETS INNTEKTSSIDE Frie inntekter Kompensasjonstilskudd Momskompensasjonsordningen Kommunens ordinære inntekter Finansinntekter ØKONOMISKE FORUTSETNINGER BUDSJETTETS UTGIFTSSIDE Lønnsoppgjør Pensjonskostnader Finansutgifter Uforutsette utgifter RAMMER DRIFT RAMMER INVESTERING KIRKE INNSPILL FRA KIRKELIG SEKTOR RAMMEOVERSIKT VEDLEGG

6 6 1 Kortversjon med vurderinger og anbefalinger Det innledende kapittelet i budsjettet presenterer først endringene som fremkom i kommunestyret Deretter presenteres ulike økonomiske sammenhenger i tabellform, også hentet fra protokollen for behandlingen av budsjettet. Disse sammenhengene presenteres i kapittel 1.1. De øvrige underkapitlene i dette kapittelet er hentet fra Rådmannens forslag til budsjett. Disse er ikke endret etter kommunestyrevedtaket. Kapittelet om salderingskrav for årene er beholdt, til tross for at det ikke er snakk om salderingskrav etter at anbefalte tiltak er iverksatt. 1.1 Kommunestyrets møtebehandling 18/ Fra protokollen: Sak 069/ Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling ble gjennomgått punkt for punkt Formannskapets innstilling pkt 1: Drift økonomiplan : RAMMEOMRÅDE SKOLER Andebu AP v/svein Magnus Sletvold fremmet slikt forslag: Leirskoletilbudet gjeninnføres med den endring at det gjelder 8. klasse. Andebu kommune søker fylkesmannen om midler til undervisningsdelen av leirskoleoppholdet. Det settes av kr i budsjettet til leirskole, disse dekkes av uforutsette utgifter. Vedtaket gjøres gjeldende fra skoleåret , og innarbeides i budsjettet for økonomiplanperioden. Forslaget ble enstemmig vedtatt (24 stemmer). Andebu venstre v/repr. Gunnar Gallis fremmet slikt forslag: Sette av kr til Polentur for 10.trinn. Forslaget falt med 9 stemmer (7 AP, 2 V) mot 15 stemmer. RAMMEOMRÅDE KULTUR Andebu AP v/hilde Hoff Håkonsen fremmet slikt forslag: Vi ønsker at det utarbeides en evaluering angående ungdomsklubben og voksen tilstedeværelse. Legges fram for kommunestyret våren Forslaget ble enstemmig vedtatt (24 stemmer). RAMMEOMRÅDE BARNEHAGER Forslag fra Andebu AP v/repr. Hilde H. Håkonsen ble opprettholdt fra formannskapet: Forbedre barnehagetilbudet for Andebu kommune med en mer fleksibel ferieløsning ved å gjeninnføre sommeråpen barnehage. Økonomisk konsekvens kr Finansiering: Budsjettert overskudd red. tilsvarende i Innarbeides i rammen for barnehage i økonomiplanperioden.

7 7 Forslaget falt med 9 stemmer (7 AP, 2 V) mot 15 stemmer. Andebu AP v/repr. Hilde H. Håkonsen fremmet slikt forslag: Det generelle kuttet i barnehagene på kr ,- fjernes, ved at budsjettert overskudd reduseres tilsvarende. Innarbeides som økt ramme for barnehage i økonomiplanperioden Forslaget ble enstemmig vedtatt (24 stemmer). RAMMEOMRÅDE FAMILIETJENESTER Andebu H,SP, KRF, FRP v/ Lars Viggo Holmen opprettholdt forslag: 50% stilling psykisk helsetjeneste tas inn igjen og finansieres via uforutsette utgifter. Kostnad Forslaget ble enstemmig vedtatt. (24 stemmer) RAMMEOMRÅDE TEKNISK, LANDBRUK OG NÆRING Andebu Ap v/repr. Johnny Lian videreførte forslag fra formannskapet: Reguleringsplan for gang- og sykkelvei for Døvlehamna og Håsken fullføres i tråd med tidligere kommunestyrevedtak. Prosjektet føres i budsjett for Det fører ikke med økonomiske midler til tiltaket. Eventuelle økonomiske konsekvenser vil måtte innarbeides i en tertialrapport i Det legges inn kr i skjønnsmidler (frie inntekter)fra Udisponerte midler i som følge av innarbeiding av de ulike tiltakene settes av til kraftfondet. Investeringer i økonomiplanperioden Andebu H, SP, FRP, KRF v/repr. Lars Viggo Holmen videreførte forslaget fra formannskapet: Via låneopptak i 2014 finansieres: kr til forprosjekt for utbygging av omsorgstilbudet som skal ivareta institusjonsplasser, dagsenter og omsorgsboliger i kommunen Investeringstiltaket, 12 institusjonsplasser og 8 omsorgsboliger og dagsenter skyves ut av hele økonomiplanperioden. Finanskostnader på totalt legges til salderingskravet det enkelte år. Momsrefusjon på kr går til fratrekk fra låneopptak. Andebu AP v/repr. Hilde H. Håkonsen fremmet slikt forslag: Via låneopptak i 2013 finansieres kr til forprosjekt for utbygging av omsorgstilbudet som skal ivareta institusjonsplasser, dagsenter og omsorgsboliger. Forslaget fra Andebu H, SP, FRP, KRF ble vedtatt med 15 stemmer mot 9 stemmer som ble avgitt for Andebu arbeiderpartis forslag. Andebu H, SP, FRP, KRF v/repr. Lars Viggo Holmen videreførte forslaget fra formannskapet: Via låneopptak i 2014 finansieres: - kr ,- til prosjektering for utvielse/renovering av Kodal skole.

8 8 Forslaget ble enstemmig vedtatt (24 stemmer). Votering: Formannskapets innstilling pkt. 1 ble enstemmig vedtatt (24 stemmer) med de endringene som kom fram under behandlingen av saken. Formannskapets innstilling pkt. 2 ble enstemmig vedtatt (24 stemmer) med de endringer som kom fram under behandlingen av saken. Formannskapets innstilling pkt. 3: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt (24 stemmer). Formannskapets innstilling pkt. 4 ble enstemmig vedtatt (24 stemmer) med de endringer som kom fram under behandlingen av saken. Formannskapets innstilling pkt. 5: Forslag fra formannskapet ble viderefør av Andebu høyre v/repr. Lars Viggo Holmen: Investeringstiltaket, 12 institusjonsplasser og 8 omsorgsboliger og dagsenter skyves ut av hele økonomiplanperioden. Forslaget ble vedtatt med 15 stemmer mot 9 stemmer (7 AP, 2 V). Formannskapets innstilling pkt. 6: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt (24 stemmer). Formannskapets innstilling pkt. 7: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt (24 stemmer).. Formannskapets innstilling pkt. 8: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt (24 stemmer). Formannskapets innstilling pkt. 9: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. (24 stemmer) Formannskapets innstilling pkt. 10: Forslag fra Andebu Ap v/repr. Hilde H. Håkonsen videreført fra formannskapet. Formannskapets innstilling pkt. 10 strykes. Forslaget vil bare så tvil om nåværende skolestruktur skal forandres. (nedleggelse av Høyjord) Forslaget falt med 9 stemmer (AP, V)) mot 15 stemmer som ble avgitt for formanskapets innstilling. Formannskapets innstilling pkt. 11: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt (24 stemmer). Formannskapets innstilling pkt. 12: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt (24 stemmer).

9 9 Rådmannens tabeller tilknyttet endringene Nedenfor presenteres endringene i kommunestyrets behandling i tabellform. De ulike tiltakene er en oppsummering av endringene under voteringen. Drift økonomiplan Tiltak Kontering Konto Ansvar Tjeneste År Tiltak 1 - generelt kutt barnehage legges tilbake Tiltak 1 - finansiering redusert overføring kraftfond 2013/ redusert budsjettert overskudd Tiltak 2-50 % stilling psykisk helsetjeneste på rammeområde familietjenester Tiltak 2 - finansiering redusert pott uforutsette utgifter Tiltak 3 - Økning skjønnsmidler Tiltak 4 - finanskosnader tilknyttet låneopptak omsorgstilbud + forprosjekt Kodal skole Tiltak 4 - finansiering økning salderingskrav Tiltak 5 - konsekvenser av forskyvning sykehjem ut hele økonomiplanperioden Tiltak 5 - besparelse utsettelse sykehjem renter/ avdrag Tiltak 5 - besparelse renter ekstraordinært avdrag Tiltak 5 - kostnad kjøp av plasser Tiltak 5 - Besparelse forskyvning Tiltak 5 - FDV/ Husleie netto virkning Tiltak 5 - Avsetning til kraftfondet Tiltak 6 - Leirskoletilbud for 8. klassetrinn innføres fra skoleåret 2014/ Tiltak 6 - finansiering via uforutsette utgifter Sum endringer Investering økonomiplan År Tiltak Tiltak 1 - forprosjekt utbygging av omsorgstilbud for å ivareta institusjonsplasser, dagsenter og omsorgsboliger i kommunen Tiltak 1 - finansiering momsrefusjon Tiltak 1 - finansiering låneopptak Tiltak 2 - prosjektering for utvidelse/ renovering av Kodal skole Tiltak 2 - finansiering momsrefusjon Tiltak 2 - finansiering låneopptak Tiltak 3 - forskyvning investeringsprosjekt 12 institusjonsplasser og 8 omsorgsboliger og dagsenter ut hele økonomiplanperioden Tiltak 3 - tap av etableringstilskudd Husbanken/ ekstraordinært avdrag på lån Etter at kommunestyrets innstilling er innarbeidet, har man følgende sammenhenger:

10 Salderingskrav før endringer (rådmannens forslag) Avsetning til kraftfondet Pott uforutsett (gjenværende midler) Salderingskrav/ ubrukte midler Votering: Formannskapets innstilling til budsjett 2013 og økonomiplan ble deretter enstemmig vedtatt med endringene som kom fram under behandlingen av saken. KST-069/12 Vedtak: 1. Rådmannens forslag til budsjett 2013 og økonomiplan for Andebu kommune vedtas. Budsjettet vedtas på nettoramme pr. virksomhet budsjettskjema 1B jfr. 1A med de endringene som fremkommer av voteringen over. 2. Investeringsbudsjettet vedtas som fremlagt i budsjettskjema 2A og 2B. 3. Lånerammen for 2013 settes til kr ,-. Lånet tas opp i tråd med fremdriften i investeringsprosjektene. 4. Forslag til nye pris og gebyrreguleringer omtalt i budsjettdokumentet vedtas jfr a. Staben kap 2.9 b. Skoler kap c. Kultur kap 4.9 d. Barnehager kap 5.8 e. Helse, omsorg og velferd kap 7.13 med endringer som fremkommer av vedlegg fremlagt i møtet av kommunalsjef for helse, omsorg og velferd. f. NAV kap 8.9 g. Teknisk, landbruk og næring kap 9.9 h. Vedlegg nye satser gebyr Investeringstiltaket, 12 institusjonsplasser og 8 omsorgsboliger og dagsenter skyves ut av hele økonomiplanperioden kr til forprosjekt for utbygging av omsorgstilbudet som skal ivareta institusjonsplasser, dagsenter og omsorgsboliger i kommunen. 6 Det utredes å selge bygg, eiendommer og tomter som kommunen kan unnvære. Sak framlegges for kommunestyret i Det utredes hvordan kommunens bygninger og eiendommer kan brukes mer arealeffektivt. Sak framlegges for kommunestyret i Gebyrer/betalingssatser vedrørende kommunale tjenester der selvkostprinsippet legges til grunn, utredes. Sak framlegges for kommunestyret i Utgår 10.Økonomiske og andre konsekvenser ved alternative strukturelle løsninger vedrørende skoler utredes i 2013 uten nedleggelser av skoler. 11.Økonomiske og andre konsekvenser ved alternative strukturelle løsninger vedrørende barnehager utredes i Utvikling av nye mulige samarbeidsløsninger med nabokommuner som gir like god eller bedre kvalitet på tjenestene uten å øke kostnadene, vurderes kontinuerlig

11 Økonomiplan og årsbudsjett Rådmannen legger med dette fram et fullstendig og balansert forslag til budsjett for 2013 og økonomiplan for Forslagene er samordnet i ett dokument slik at årsbudsjettet utgjør det første året i økonomiplanen. Økonomiplanen og kommuneplanen utgjør de overordnede styringsdokumentene i kommunen. Kommunestyret vedtar selv økonomiplanen eller endringer i denne, på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Økonomiplanen omfatter de fire neste budsjettårene. Den skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte, og den skal rulleres en gang i året. Plandokumentet skal være tilgjengelig for allmennheten og tjene som grunnlag for beslutningsprosesser i folkevalgte organer. Økonomiplanen stilles opp på samme måte som årsbudsjettet. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel (budsjettskjema 1 A og 1 B, samt hovedoversikt) og en investeringsdel (budsjettskjema 2 A og 2 B, samt hovedoversikt). I bevilgninger til formål på driftsbudsjettet er det gjort fradrag for tilhørende inntekter, dvs. driftsbudsjettet foreslås vedtatt med nettorammer. Årsbudsjettet, som skal omfatte hele kommunens virksomhet, skal være realistisk og fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Kommunestyrets målsettinger, prioriteringer og de premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram i årsbudsjettdokumentet. Som for økonomiplanen, vedtar kommunestyret selv årsbudsjettet og endringer i dette. Kommunestyrets budsjettvedtak er bindende for underordnede organer, og kommunestyret kan dermed ikke delegere myndighet til å foreta endringer i det formelle budsjettet. I praksis har likevel underordnede politiske organer og rådmannen et visst spillerom for omdisponeringer dersom det er hjemlet i økonomireglementet. I dokumentets kapitler 2 7 finnes de mer overordnede økonomiske vurderinger, anbefalinger, disposisjoner og hovedelementer i drifts- og investeringsbudsjettet. Detaljerte opplysninger om innholdet i årsbudsjettet og innholdet i økonomiplanen for sektorene og virksomhetene finnes i dokumentets kapitler Formannskapets innstilling til økonomiplan skal etter kommunelovens bestemmelser ligge til alminnelig ettersyn i minst 14 dager, før kommunestyret kan behandle planen.ved kommunestyrets behandling av årsbudsjettet og økonomiplanen gjelder egne avstemningsregler, fastsatt i kommuneloven 35, punkt 2. Ved den endelige avstemningen over forslag til årsbudsjett og økonomiplan stemmes det over forslaget som helhet. Vedtak om årsbudsjett og økonomiplan skal i siste instans være ett vedtak Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utvikling i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg

12 12 knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunestyret har behandlet følgende saker vedrørende ny kommuneplan som skal gjelde fram til 2023: , K-sak 20/10 : Forprosjekt , K-sak 81/10 : Fastsettelse av planprogram for kommuneplan , K-sak 57/12 : Kunnskapsdokument for Andebu kommune Arbeidet med å utarbeide kommunal planstrategi gjennomføres høsten 2012/vinteren 2013 og avsluttes med behandling i kommunestyret våren Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel gjennomføres i 2013/2014. Forslag til ny kommuneplan som skal gjelde fram til 2023 framlegges for behandling i kommunestyret i I gjeldende kommuneplan for framgår: Overordnet mål og profil Visjon Bra å bo i Andebu Kjerneverdier Nær Grønn Kreativ Et av målene i Omstillingsprosjekt 2012 var at det skal være en naturlig og synlig sammenheng mellom framtidige, langsiktige mål i kommuneplanen, mål i økonomiplanens handlingsdel, mål i årsbudsjettet og målrapportering i årsmeldingen. Kommunens viktigste oppgave er å gi innbyggerne velferdstjenester. Det er dette kommunens innbyggere er mest opptatt av. Økonomiske resultater er i seg selv ikke interessant på annen måte enn at økonomien forvaltes slik at tjenestetilbudet blir stabilt og med tilstrekkelig kvalitet over tid. En bærekraftig økonomi innebærer at ressursbruken i dag ikke truer velferden til innbyggerne i framtiden. I økonomidialogkonferanse ble disse sammenhengene drøftet. Som følge av innspill i konferansen og etterfølgende administrative bearbeidelse har rådmannen formulert følgende overordnet mål og profil for økonomiplanperioden : Overordnet mål Innbyggerne og næringslivet i Andebu skal motta tjenester av god kvalitet innenfor gitte økonomiske rammer og gjeldende lov- og regelverk Profil Tidlig innsats med nye løsninger

13 Kunnskapsdokument og utfordringer Kunnskapsdokumentet er utarbeidet som et nødvendig grunnlag for at folkevalgte skal kunne drøfte strategiske valg ved behandling av kommunal planstrategi og velge satsningsområder og prioriteringer ved revisjon av kommuneplanen. Dokumentet vil også være et nyttig grunnlagsdokument ved årlig rullering av økonomiplanen. I all planlegging bør valg av mål, strategier, tiltak og beslutninger baseres på kunnskap som ideelt sett skal være sikker og uangripelig. I kunnskapsdokumentet er samlet informasjon og opplysninger fra forskjellig kilder som vurderes å være viktig for utarbeidelse av ny kommuneplan, økonomiplan og andre planer. Angitte utfordringer i økonomiplanen er basert på de utfordringer som framkommer i kunnskapsdokumentet og rådende oppfatninger i sektorene og virksomhetene. Ved utarbeidelse av økonomiplanen er det søkt å definere mål og velge tiltak i sektorene og virksomhetene som vil bidra til å møte utfordringene med konkrete løsninger. Fokuset er tidlig innsats med nye løsninger. Utfordringer i økonomiplanperioden for kommunen som helhet: Utgiftsnivået i kommunen er for høyt i forhold til inntektene. Inntektene må økes og/eller utgiftene reduseres. Nye effektiviserings-/rasjonaliseringstiltak må gjennomføres Viljen til å prioritere bør forsterkes. Det må være vilje til å fatte vanskelige vedtak nå for å sikre en langsiktig bærekraftig økonomisk utvikling Statlige myndigheter krever og forventer at kommunen skal levere gode lovpålagte tjenester til kommunens innbyggere og næringslivet. Kravene og forventningene er større enn hva kommunen kan levere innenfor tildelte økonomiske rammer Som vertskommune for Stiftelsen Signo og Vidaråsen Landsby risikerer kommunen å bli påført store kostnader Andebu har lav befolkningstetthet som medfører infrastrukturelle utfordringer Brukergrupper og tjenestebehov endrer seg i løpet av kort tid. Det må derfor avsettes tilstrekkelige midler til påregnelige uforutsette utgifter Videreutvikle kvalitetstyringssystemet som sikrer god kvalitet på tjenestene, god intern kontroll, og som ivaretar hensynet til helse, miljø og sikkerhet for brukere av kommunens tjenester og kommunens medarbeidere Sikre bruker- og medarbeidermedvirkning gjennom god ledelse, god kommunikasjon og tilstrekkelig informasjon Bygge et godt omdømme slik at innbyggerne har tillit til kommunen som tjenesteleverandør, og slik at kommunen evner å rekruttere nye gode medarbeidere. Beholde og rekruttere medarbeidere med høyskole-/universitetsutdanning innenfor flere tjeneste- /fagområder, spesielt ingeniører, sykepleiere og andre Videreutvikle Andebu kommune til en trygg arbeidsplass med godt arbeidsmiljø der det samlede sykefraværet ikke er høyere enn 7% Etablere samarbeidsløsninger med nabokommuner som, uten å øke kostnadene for kommunen, gir like god eller bedre kvalitet på tjenestene og større/mer robuste fagmiljøer Omstillingsprosjekt 2012 Kommunestyret behandlet , K-sak 43/12, rapport fra prosjektgruppens arbeid. Tiltakslista, bestående av følgende punkter, er innarbeidet i økonomiplanen: Realvekst frie inntekter Reduserte avdragsutgifter

14 14 Reduserte utgifter ved at det skal være færre barn som tilhører Andebu kommune som benytter seg av barnehagetilbud i barnehager beliggende utenfor Andebu kommune Reduserte utgifter til barnevern ved at det bl.a. tilrettelegges for færre tiltak og plasseringer utenfor hjemmet Reduserte energiutgifter som følge av at det gjennomføres ENØK-investeringer Reduserte utgifter som følge av forventet lavere sykefravær Lavere netto driftsutgifter som følge av redusert og/eller mer effektiv arealbruk i kommunale bygninger Samhandlingsreformen Økonomiplanen forutsetter at kommunen kan ta i mot alle utskrivningsklare pasienter fra sykehuset til rett tid. Det er ikke avsatt midler til å betale for eventuelle overliggere på sykehuset. Det er lagt inn midler til en styrkning av reformens krav til medfinansiering tilsvarende kompensasjonen i rammetilskuddet for I forslag til statsbudsjett 2013 er Andebus kompensasjon for medfinansiering økt med 1,533 mill. kroner. Dette beløpet er i Rådmannens forslag til budsjett 2013 lagt til nivået fra Samlet beløp til medfinansiering er dermed satt til 7,257 mill. kr. I tillegg har man videreført styrkingen av Helse, omsorg og velferd med 1,64 mill. kr som ble lagt inn i budsjett Det er videre lagt opp til en styrking av folkehelsearbeidet. Effekten vil på lengre sikt være positiv, men vil på kort sikt neppe slå vesentlig ut på reformens kostnader. Fra 2016 skal kommunen ha et døgntilbud om øyeblikkelig hjelp. Dette er et tilbud til pasienter som er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er nødvendig, uten unødvendig venting. Tilbudet skal trappes opp og kommunene kan søke Helsedirektoratet om tilskudd til å starte opp. Sandefjord har sammen med Andebu og Stokke søkt om å starte opp 3 plasser i Sandefjord fra 2012 og fått innvilget søknaden. Fra 2016 er det beregnet at tilbudet bør utgjøre ca 6 plasser i Sandefjord. Kommunen vil i løpet av kort tid måtte ta stilling til framtidige samarbeidskommuner i forhold til legevakt og lokalmedisinske tjenester Konsekvenser ved budsjett 2013 Prioriterte mål innenfor sektorene/virksomhetene og investerings- og driftstiltak i økonomiplanen skal bidra til å nå overordet mål og fokus på tidlig innsats med nye løsninger, jfr. kapittel Hovedtrekk i investeringsbudsjett Det er forutsatt at det skal gjennomføres investeringsprosjekter som beløper seg til ca. 74 mill. kroner i 2013, ca. 72 mill. kroner i 2014, ca. 17 mill. kroner i 2015 og ca. 1 mill. kroner i 2016, totalt ca. 164 mill. kroner i økonomiplanperioden. For investeringsprosjekter med utsatt fremdrift i forhold til budsjett, er overskytende midler fra 2012 lagt til grunn ved budsjettering av Korrigeringen påvirker ikke rammene på de respektive prosjektene. Investeringsprosjekter som er innarbeidet i økonomiplan er videreført. Det er innarbeidet følgende nye investeringsprosjekter i : Digital politikerløsning lesebrett

15 15 IKT-løft i skolesektoren Inventar og utstyr i skolesektoren Økte midler til trafikksikkerhetstiltak Ombygging/arealomdisponering ved Kodal skole Klima- og energitiltak i kommunale bygninger Brann- og alarmtiltak i kirker De viktigste investeringstiltakene i 2013 er angitt i oversikten nedenfor. Det vises for øvrig til detaljer i kapittel 13 Rammer investering og investeringsopplysninger innenfor hvert rammeområde, kapitlene 2 9. Barnehager, skoler og kommunale bygninger Barnehage i Kodal. Ny barnehage ferdigstilles og tas i bruk i august Kodal skole. Det legges til rette for at nåværende barnehagebygning i Kodal kan omdisponeres til SFO-/skoleformål. Dette gjør det mulig å tilby ansatte ved Kodal skole nytt arbeidsrom og forøvrig gjennomføre enkelte andre nødvendige arealomdisponeringer innenfor eksisterende bygningsmasse. Omdisponeringene vil medføre et bedre arbeids- og læringsmiljø for skolens ansatte og elever. Plan for arealomdisponeringene, bygningsmessige og tekniske løsninger, økonomiske kostnader og finansiering utredes og saksbehandles i samsvar med gjeldende økonomireglement. Dette vil være en løsning for skolens akutte behov. I løpet av økonomiplanperioden bør skolens framtidige rehabiliterings-/utbyggingsbehov utredes. I tillegg vil skolen bli malt utvendig. Dette dekkes over driftsbudsjettet. Høyjord skole. Ventilasjonsanlegget vil bli utbedret. Klima- og energitiltak. Det er avsatt betydelige midler til klima- og energitiltak i kommunale bygninger i 2013 og IKT løft. Skolene har de siste årene hatt en gjennomgang av internkabling, og fiber skal være tilknyttet skolene i Etter gjennomføring av de to første fasene er det nå behov for å foreta en total systemfaglig harmonisering. Dette innebærer at «Grunnmuren» ligger til rette for videre utvikling. IKT har blitt en viktig del av skolens virksomhet ved at grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er integrert i alle fag. For å få gjennomført eksamener og nasjonale prøver fremover, er investering i IKT nødvendig. I prosjektet ligger bl.a. innkjøp av programvare og litt i overkant av 200 nye PC er. IKT-løftet gjennomføres i 2013 og Inventar og utstyr. Det er innarbeidet midler til å erstatte noe gammelt inventar og utstyr med nytt hvert år i økonomiplanperioden. Gang og sykkelveier og trafikksikkerhet Heimdal Moa, Høyjord. Arbeidet med gang- og sykkelveien på strekningen igangsettes i 2013.

16 16 Gravdal Høgenhallveien, Andebu. Under forutsetning av fylkeskommunal finansiering kan det utarbeides forprosjekt for etablering av fortausløsning på strekningen i 2013 med gjennomføring i Andebu sentrum Døvlehamna. Under forutsetning av fylkeskommunal finansiering kan det utarbeides forprosjekt for etablering av gang- og sykkelvei på strekningen i Trafikksikkerhet. Det er innarbeidet midler til trafikksikkerhetstiltak hvert år i økonomiplanperioden. Kommunaltekniske anlegg, veier og biler/maskiner Utbedringsarbeidene vedrørende VA-anleggene i Klokkerveien, Andebu og Kronestien, Høyjord videreføres. Overvåkingsanlegg og radonfjerningsanlegg for kommunalt eide VA-anlegg settes i drift. Det gjennomføres forprosjekt for senere utvidelse av renseanlegget ved Gravdal Kommunale veier asfalteres i samsvar med asfalteringsprogrammet som revideres årlig. Planarbeidene for å få Farrisvann via Stokke til Andebu videreføres Det er avsatt midler til å erstatte gamle biler/maskiner i 2014 og 2016 Institusjonsplasser og dagsenter, omsorgsboliger og utstyr/inventar Erstatte utstyr/inventar på sykehjemmet. Det er innarbeidet Kr i 2013 og i 2014 til å skifte utstyr/ inventar på sykehjemmet. 12 institusjonsplasser for demente, dagsenter og 8 omsorgsboliger med heldøgns omsorg. I K- sak 52/11 ble forprosjekt for bygging av 12 institusjonsplasser for demente, dagsenter for demente og 8 omsorgsboliger for heldøgns omsorg ved sykehjemmet godkjent. Det ble i forprosjektet forutsatt byggestart i 2012 med overlevering i Prosjektet ble forskjøvet til Det vil bli framlagt ny sak vedrørende prosjektet så tidlig som mulig i Samlokalisering av boliger for funksjonshemmede. I K-sak 53/11 ble forprosjekt for bygging av 14 omsorgsboliger ved Møyland godkjent. Det ble i forprosjektet forutsatt byggestart i 2012 med overlevering i 2012/2013. I økonomiplanen er prosjektet innarbeidet i Det vil bli framlagt ny sak vedrørende prosjektet så tidlig som mulig i Digital politikerløsning Lesebrett. Det er avsatt midler i 2013 til å ta i bruk lesebrett for folkevalgte.

17 17 I forutsettes at de samlede investeringene vil beløpe seg til ca. 164 mill. kroner. Sum Investeringer (hele 1 000) Finansieringskilder i % av finansieringsbehovet Lån 46,2 MVA - investering 10,1 Fond 18,4 Tilskudd 13,4 Salgsinntekter 10,0 Overføring fra drift ekskl. mva investering 0,3 Mottate avdrag 1,5 Sum finansieringskilder ,0 Investeringsprogrammet medfører at kommunens lånegjeld og utgifter til renter og avdrag øker i deler av økonomiplanperioden. Det avsettes midler som bidrar til at realverdien på kraftfondet delvis blir opprettholdt i løpet av de enkelte årene i økonomiplanperioden. I løpet av 2016 settes det av midler for å dekke opp gapet mellom hva som har blitt satt av de enkelte årene og kravet for opprettholdelse av realverdien dersom slik avsetning hadde vært foretatt. I tillegg legges det opp til at overskytende midler settes av til kraftfondet i Hovedtrekk i driftsbudsjett 2013 Det framlegges et balansert driftsbudsjett for 2013 der brutto driftsinntekter utgjør 351,67 mill. kroner, brutto driftsutgifter utgjør 346,15 mill. kroner og brutto driftsresultat utgjør 5,51 mill. kroner. Budsjettet legger opp til et netto driftsresultat i 2013 på 6,69 mill kr. eller 1,9 % av sum driftsinntekter. Størrelsen på netto driftsresultat må sees i sammenheng med momskompensasjon på investeringsprosjekter som skal inntektsføres i driftsbudsjettet. Minimumskravet i 2013 er at 80 % av disse skal tilbakeføres til investeringsbudsjettet, noe som er lagt til grunn ved budsjettering Budsjettet i er generelt meget stramt og nøkternt, og generelt videreføres nivået på kommunens tjenester i 2012 i Det fordrer stor budsjettlojalitet i alle ledd. Det er ikke funnet rom for store nye driftstiltak. Det forutsettes at det generelt foretas harde prioriteringer og/eller at det gjennomføres effektiviserings-/rasjonaliseringstiltak innenfor alle sektorer/virksomheter. Brukergrupper og tjenestebehov endrer seg i løpet av kort tid. Det er avsatt midler til påregnelige uforutsette utgifter, men det er et åpent spørsmål om disse vil være tilstrekkelige. Måloppnåelsen i økonomiplanperioden vurdert under ett, er svak, jfr kap Fokus på tidlig innsats har medført omprioriteringer. Omprioriteringene har resultert i: Staben: Effektivisering/ rasjonaliseringstiltak forutsetter at oppgaver tilsvarende ca 0,7 årsverk bortfaller. Skoler/ SFO: Omfordeling av midler fra ungdomstrinnet til barnetrinnet gir 0,5 nye årsverk ved Andebu skole og 1,0 årsverk ved Kodal skole. 3,0 nye årsverk ved Andebu ungdomsskole finansieres ved øremerkede statlige midler. Familietjenester: Helsestasjonen tilføres 0,5 årsverk som finansieres ved øremerkede statlige midler. Psykisk helsetjeneste reduseres med 0,5 årsverk. Helse, omsorg og velferd: Folkehelsearbeidet forsterkes ved at stillingen som leder for Sentralen (Frisklivssentralen og Frivilligsentralen) utvides til fra 60 % til 100 %. Midler til kjøp av institusjonsplasser er økt.

18 18 Teknisk, landbruk og næring: Arbeidet med prosjekter knyttet til vann, avløp, renovasjon (VAR) og byggesak styrkes ved at det opprettes 1,0 årsverk som avdelingsingeniør som finansieres via gebyrinntekter. Vedlikeholdet av kommunale bygninger styrkes ved at det opprettes 1,0 årsverk som fagarbeider. Denne finansieres ved redusert innkjøp av tjenester fra private. I forbindelse med planlagt 2K-samarbeide med Stokke vedrørende byggesak, arealplan og geodata fra forutsettes scanning av eiendomsarkivet, totalkostnad for Andebu 1,5 mill. kroner, kr i 2013 og kr i Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond. I omstillingsprosjekt 2012 ble det forutsatt at det ikke skulle gis kompensasjon for prisstigning i økonomiplanperioden Dette er lagt til grunn ved tildeling av budsjettrammene i økonomiplanperioden Alle utleie- og betalingssatser økes generelt med 3,3 % (tilsvarende deflatoren). Kommunale avgifter for enebolig under 80 kvm reduseres med kr 124,- (1,6%), for enebolig over 80 kvm reduseres avgiftene med kr 412,- (5,2%). Årsverksreduksjonene medfører ingen oppsigelser. Det vises forøvrig til detaljer i kap 11 og driftsopplysninger innenfor hvert rammeområde, kapitlene Salderingskrav i Rådmannen la frem et balansert forslag til budsjett for 2013 og økonomiplan Det forutsettes at det gjennomføres tiltak i som øker kommunens inntekter og/eller reduserer kommunens utgifter (-). Dette gav et salderingskrav på: (Tall i hele tusen) År Salderingskrav Salderingskravet ble innarbeidet i budsjettet i forbindelse med budsjettbehandlingen. I Omstillingsprosjekt 2012 ble det konkludert med: Kommunen ligger generelt lavt på utgiftsnivå, også nå det korrigeres for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom kommuner Ingen spesielle tjenesteområder har noe stort potensiale for netto utgiftsreduksjoner uten at det i så fall gjennomføres større strukturelle og organisatoriske endringer Kommunen er en lavinntektskommune, men har et større ikke utnyttet inntektspotensiale ved at eiendomsskatt ikke er innført Kommunen har en nøktern drift. Netto driftsresultat har ikke vært stabilt (2008: -2,4%, 2009: +7,5%, 2010: 0,0%, 2011: 2,3%) Rådmannen viser til utfordringene i kap For å oppnå en bærekraftig økonomi i årene framover anbefales generelt: Inntektene bør økes Inntektene bør økes innenfor alle områder så mye som mulig Eiendomsskatt kan utredes i 2013 og innføres fom 2014 Utgiftene bør reduseres Kommunen kan vurdere å unnlate å utføre oppgaver som ikke er pålagt i form av lover og forskrifter Nye effektiviserings-/rasjonaliseringstiltak bør vurderes kontinuerlig

19 19 Det bør utredes økonomiske og andre konsekvenser ved alternative strukturelle løsninger vedrørende skoler og barnehager i 2013 for eventuell gjennomføring senere i økonomiplanperioden Tiltak som vil bidra til å redusere sykefraværet utredes og gjennomføres Det bør vurderes å ikke gjennomføre eller utsette gjennomføring av planlagte investeringer Kommunen bør selge bygg, eiendommer og tomter som kommunen kan unnvære Kommunens bygninger og eiendommer bør brukes mer arealeffektivt Stabile og robuste fagmiljøer må utvikles Etablering av nye mulige samarbeidsløsninger med nabokommuner der man kan opprettholde like god eller bedre kvalitet på tjenestene uten å øke kostnadene, bør vurderes kontinuerlig. Rådmannen tilrår konkret: 1. Investeringstiltaket 12 institusjonsplasser for demente, dagsenter og 8 omsorgsboliger med heldøgns omsorg ved sykehjemmet forskyves ytterligere. Sak med revidert forprosjekt framlegges for kommunestyret i Det utredes å selge bygg, eiendommer og tomter som kommunen kan unnvære. Sak framlegges for kommunestyret i Det utredes hvordan kommunens bygninger og eiendommer kan brukes mer arealeffektivt. Sak framlegges for kommunestyret i Tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet utredes. Sak framlegges for kommunestyret i Gebyrer/betalingssater vedrørende kommunale tjenester der selvkostprinsippet legges til grunn, utredes. Sak framlegges for kommunestyret i Eiendomsskatt utredes i 2013 og innføres fom Økonomiske og andre konsekvenser ved alternative strukturelle løsninger vedrørende skoler utredes i Økonomiske og andre konsekvenser ved alternative strukturelle løsninger vedrørende barnehager utredes i Utvikling av nye mulige samarbeidsløsninger med nabokommuner som gir like god eller bedre kvalitet på tjenestene uten å øke kostnadene, vurderes kontinuerlig Avhengig av hvilke punkter som vedtas, må ressursbruk internt og/ eller eksternt vurderes.

20 20 2 Folkevalgte, stab og felles Rammeområdet omfatter økonomiavdelingen og organisasjonsavdelingen, rådmannen, politiske styringsorganer og fellestjenester. 2.1 Ansvarsområde Kommuneplanlegging og årsrapportering Økonomiplanlegging og styring Lønn, regnskap, innfordring, pensjonskasse, skatt og overformynderi Personal- og arbeidsgiverpolitikk Informasjons og kommunikasjonsteknologi Fellestjeneste med ekspedisjon/sentralbord/informasjon og arkivtjeneste/politisk sekretariat Kvalitet og tjenesteutvikling system for kvalitetsstyring Administrasjon av valg Beredskap Administrasjon av festetomter 2.2 Situasjonsbeskrivelse Utfordringer Etablere administrative rutiner og informasjons- og kommunikasjonsløsninger som bidrar til økt effektivitet, høyere kvalitet og bedre service både eksternt og internt. 2.3 Mål for området/virksomheten (kommuneplan for ) Det skal være bra å jobbe i Andebu kommune Det skal være sunt, trygt og trivelig å bo i Andebu kommune. Kommunens profil, identitet og styringsevne skal styrkes Andebu skal arbeide aktivt med samfunnssikkerhet og beredskap 2.4 Statens forventningsbrev for 2013

21 21 Styringssignal Status Andebu kommune 1. Kommunen bør på alle saksfelt der det Prosedyrer og maler skal vurderes fortløpende basert på fattes enkeltvedtak etablere forvaltningslovens krav. behandlingsprosedyrer som inneholder Bruk av kvalitetsstyringssystemet KSS skal bidra til god maler, standarder m.v. tilpasset internkontroll innenfor området. forvaltningslovens krav. 2. Kommunen bør sørge for at alle Opplæring av saksbehandlere årlig ved hjelp av interne ledere/saksbehandlere har tilstrekkelig eller eksterne kursholdere. kunnskap om forvaltningslovens krav og Nye saksbehandlere får opplæring ved oppstart. eventuelle spesielle saksbehandlingsregler tilknyttet den faglige virksomhet på det enkelte saksfelt. 3. Kommunen må sørge for at rutinene Rutiner er utarbeidet. Opplæring av saksbehandlere årlig for praktisering av offentlighetsloven ved hjelp av interne eller eksterne kursholdere. Særskilt ivaretas av alle som håndterer kompetanseheving av arkivpersonale. innsynskrav. Det bør også gis opplæring i lovens sentrale prinsipper, særlig i forhold til arkivpersonale og de som håndterer innsynskrav. 4. Kommunene bør forberede seg på at Forberedelser er i gang. Det er varslet at kommunene vil myndighet og oppgaver etter få arbeid også etter 1. juli med håndtering av bla. regnskap vergemålsloven vil bli overført til og arkiv. Arkivene vil bli igjen i kommunen. fylkesmannen 1. juli Kommunene oppfordres til å sørge for Forholdet er innarbeidet i kommunens innkjøpsreglement at firmaene som kommunen benytter og skal være et kontrollpunkt der kommunen opptrer som har arbeids- og lønnsvilkår i samsvar med byggherre. norske regler og at dette tas opp i kontraktsfasen. Byggherreforskriften krever samordning av HMS-arbeidet (AML 15). 6. Mobbing er gjennom de siste 15 årene Det gjennomføres årlige HMS runder. dokumentert som et utbredt og alvorlig Det tilbys kurs til ledere innenfor emnet problem i arbeidslivet. Kommunen skal konflikthåndtering i regi av Arbeidslivssenteret i Vestfold. ha opplæring av sine ansatte og Ledere tilbys veiledning fra bedriftshelsetjeneste og kunnskap om konflikthåndtering. personalrådgiver. 7. Varsling. Systematisk bruk av I Kvalitetsstyringssystemet KSS er det lagt til rette for avviksmeldinger og tydelige varsling og avvikshåndtering gjennom tydelige kommunikasjonskanaler. På denne kommunikasjonskanaler. Implementeres i organisasjonen i måten skal kommunene fremme ytringsfriheten i arbeidslivet på en bærekraftig måte, slik at det kan fokuseres på interne forhold i organisasjonen. 8. Fra kom nye krav om Kjøp av bedriftshelsetjeneste videreføres. bedriftshelsetjeneste. 9. Opplæring for ledere: Alle nye ledere deltar i HMS kurs arrangert av Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver bedriftshelsetjenesten. å gjennomgå opplæring i helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. Arbeidsgiver skal skriftlig dokumentere kvalifisert

22 22 Styringssignal opplæring. 10. Alle kommuner skal behandle klimaog energispørsmål i sine kommuneplaner eller som egen kommunedelplan. 11. Kommunens kriseplan skal revideres med utgangspunkt i det som er avdekket av utfordringer i kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. 12. Kommunen skal benytte CIM som krisestøtteverktøy. Kommunens plan for kriseledelse og annet kriseplanverk skal legges inn i CIM, og verktøyet skal brukes ved øvelser initiert av Fylkesmannen. 13. Kommunens kriseledelse skal øves en gang pr. år med utgangspunkt i hendelser i kommunens overordnede risiko og sårbarhetsanalyse. 14. I forhold til kirken skal kommunen ha etablert rutiner, systemer og driftsrammer som sikrer overholdelse av kirkeloven 15 og 33, og gravferdsloven 3 og 4. Er behandlet i egen plan. Gjennomføres i Vurderes i Gjennomføres i Status Andebu kommune Ordfører og rådmann avholder faste møter med leder i kirkelig fellesråd og daglig leder(kirkeverge). Formannskapet avholder årlig dialogmøte med Kirkelig fellesråd. Daglig leder trekkes med i planprosessen vedr. budsjett. Økonomiplan og budsjett fra kirken fremkommer som eget kapittel i budsjettdokumentet. 2.5 Andre vedtatte planer for området/virksomheten Navn på plandokument Kriseplan Kommuneplan Planperiode Rulleres kontinuerlig Revidering av planen er startet 2.6 Mål og tiltak for økonomiplanperioden Mål Tiltak Ha helhetlige styringssystemer og rutiner som sikrer god planlegging, gjennomføring og oppfølging av : -Økonomistyring -Tjenesteproduksjon -Brukertilfredshet -Medarbeidertilfredshet -Omdømme Videreutvikling av helhetlig styringssystemer, herunder systemer for rapportering og internkontroll. Tilrettelegge for digital politikerløsning - lesebrett. Prosjekt sykefravær, helsefremmende ledelse - friske medarbeidere.

23 Rammeoversikt DRIFT: (Tall i hele tusen) Forklaring tiltak Budsjettramme Arkivsenter Østafjells 199 Digital politikerløsning drift Gigafib- domene 12K prosjekt Hjemmeside ny struktur (12 K prosjekt) 0 70 Hjemmeside tilpasset mobiltlf og lesebrett 18 Ikt skoler drift Kvalitetslosen - rapportering av avvik innføres - videre utvikling NY stilling kommunalsjef Helse og omsorg Overføre lønnsmidler fra Stab til Helse, omsorg og velferd Redusert stilling konsulent økonomiavdelingen 20 % Utgifter valg Økte revisjonskostnader - ny fordeling Økte revisjonskostnader - forvaltningsprosjekter Omprioriteringer staben Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon Justering internovervøring VAR NYE RAMMER Kommentarer til endringer: IKA Kongsberg bygger nytt arkivsenter merutgifter tilknyttet nytt bygg belastes eiertilskuddet til kommunene. Digital politikerløsning innføres i Besparelser på papir, kopiering etc er lagt inn. Det blir utarbeidet egen sak om innføring og aktuell løsning i I forbindelse med IKT-løft for skoler i 2013, er merutgifter til drift innarbeidet i økonomiplanperioden (kjøp av tjenester, ressurser, lisenser etc.). I 2013 videreutvikles kommunens kvalitetsstyringssystem(kvalitetslosen). Modul for risikovurderinger og avvikshåndtering tas i bruk. Ressurser til videreutvikling og drift søkes innarbeidet ved omdisponeringer i egen organisasjon. Redusert stilling konsulent økonomiavdelingen 20 % - se kommentarer vedrørende konsekvenser. Ny kostnadsfordeling av revisjonstjenester mellom kommunene Sandefjord, Stokke og Andebu medfører økt kostnadsandel for Andebu kommune.

24 Driftstiltak nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme (Tall i hele tusen) Driftstiltak Omprioriteringer/effektivisering Staben Avslutte abonnement Gule sider/ Avslutte abonnement Karttavler SUM Kommentarer til det enkelte tiltak: For å kunne være i stand til å overholde budsjettrammene i økonomiplanperioden, søkes det i 2013 samarbeid med andre kommuner om tjenester som utføres i Staben. Det kan bli aktuelt med omfordeling av ressurser internt i Andebu kommune. Abonnement avsluttes for hhv gule sider og Vedlikehold av karttavler i kommunens 3 sogn utgår fra Fastsetting av priser og betalingssatser Ambulerende skjenkebevilgninger, kr. 280,- pr. gang pr Fastsatt i forskrift. Faste salg-/skjenkebevillinger, beløp fastsatt i forskrift Regnskapstjenester Andebu kommunale pensjonskasse(akp) vurderes økt med 3,3 % Fordeling av rammen 2013 etter virksomhet (Tall i hele tusen) Virksomhet Budsjett 2013 Rev. Bud 2012 Endring Staben, Folkevalgte og Felles Samlet Nye investeringer (Tall i hele tusen) Investeringsprosjekt Samlet prosjektkostnad Tidligere vedtatt Digital politikerløsning - Lesebrett 200 IKT Skoler Sum

25 25 Kommentarer til de ulike investeringsprosjekter Digital politikerløsning innføres i Lesebrett til medlemmer av kommunestyre, formannskap og utvalgene. Stipulert kostnad kr. 5000,- pr. medlem. I tillegg kommer innføring og opplæringskostnader. Det blir utarbeidet egen sak om innføring, aktuell løsning og bruk i IKT løft for skolene Skolene har de siste årene hatt en gjennomgang av internkabling, og fiber skal være tilknyttet skolene i Etter gjennomføring av de to første fasene er det nå behov for å gå i gang med en total systemfaglig harmonisering. Dette innebærer at «grunnmuren» ligger til rette for videre utvikling. IKT har blitt en viktig del av skolens virksomhet ved at grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er integrert i alle fag. For å få gjennomført eksamen og nasjonale prøver fremover er investering i IKT nødvendig. I prosjektet ligger bla. innkjøp av programvare og litt i overkant av 200 nye PC er. Med utgangspunkt i to tilsvarende prosjekter gjennomført i henholdsvis Nøtterøy og Horten, er antatte drift og investeringskostnader lagt på Andebu nivå Konsekvenser ved budsjettet Det er i budsjett og økonomiplan ikke funnet rom for midler til økonomisk rapporteringssystem, innføring av elektronisk faktura, innkjøp av lisenser/ programvare IKT eller nødstrømaggregat i Herredshuset. Når det gjelder nødaggregat (utgifter stipulert til kr ,-), ville et aggregat tre inn, dersom det i lengre perioder var mangel på strøm i Herredshuset. Ved mangel på strøm i Herredshuset vil det, i tillegg til manglende varme i enkelte rom, i første rekke få konsekvenser for IKT drift i kommunen som helhet. Stillingsreduksjon på 20 % i økonomiavdelingen medfører at arbeidsoppgaver må reduseres tilsvarende. F.eks. må oppgaver knyttet til fakturering av husleie for helse, omsorg og velferd flyttes fra økonomiavdelingen til de virksomhetene som leverer tjenestene. En omfordeling/effektivisering av ressurser i Staben ligger som forutsetning i budsjettet. En ytterligere konsekvens av innsparingen er at fakturering av festekontrakter for 2013 vil skje etter første halvår. Tilrettelegging av data for statistikk og analyser i felles IKT-verktøy til festekontrakter og husleier, utsettes tilsvarende.

26 26 3 Skoler 3.1 Skoler og skoleadministrasjon Skolekapittelet er bygget opp slik at det først er en generell del som omhandler hele skolesektoren og sier noe om det som er felles for hele området. Deretter følger hver enkelt skole Ansvarsområde Grunnskoleopplæring Skolefritidsordning Voksenopplæring herunder: Spesialundervisning for voksne på grunnskolens område Norskopplæring m/samfunnsfag for fremmedspråklige Skoleskyss Situasjonsbeskrivelse Utfordringer Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet og fylket for øvrig. 33,5 % har grunnskolenivå som sin høyeste utdannelse, mens gjennomsnittet for Vestfold er 28,1 %. Tilsvarende har 15,5 % av innbyggerne i Andebu universitet/høgskole, mens gjennomsnittet for Vestfold er 25,5 % For skoleåret var det 39 % av 5. klassingene som bare klarte å oppnå laveste mestringsnivå i lesing. Det var svakest blant referansekommunene dette skoleåret. Ungdom trives dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet, vurdert etter trivsel hos 10. klassinger. Samtidig er mobbeindeks på 10. trinn i Andebu høyere noe som betyr større forekomst av mobbing. Andelen grunnskoleelever i Andebu som mottar spesialundervisning har økt kraftig siden i 2011 var det 16,4 % av elevene i grunnskolen som mottok spesialundervisning. Andelen er 70 % høyere enn gjennomsnittet for fylket og dobbel så høy som i referansekommunen Sande. På ungdomstrinnet isolert sett var det i ,4 % som mottok spesialundervisning. Tilpasse opplæringen og gi spesialundervisning innenfor gitte rammer. Legge til rette for økt læringsutbytte og forbedre resultater til eksamen på 10. trinn og på nasjonale prøver. Øke undervisningspersonalets kompetanse i de grunnleggende ferdighetene (lesing, skriving, regning, engelsk og IKT). Fortsette arbeidet med sosial kompetanse og mobbeforebyggende tiltak. Styrke IKT-området både materielt og undervisningsmessig, slik at elever fra Andebu får den nødvendige kompetansen for videre studier og arbeid. Redusere antall enkeltvedtak etter 5,1 i opplæringsloven (spesialundervisning).

27 Mål for området/virksomheten (kommuneplan for ) Andebu skal ha gode oppvekstkår for barn og unge med levende nærmiljøer som gir identitet og tilhørighet. Innbyggerne skal ha et levende og variert tilbud innen kultur, idrett og friluftsliv som fremmer fysisk, psykisk og sosial helse, og bidrar til samkvem og trivsel i lokalmiljøet Statens forventningsbrev for 2013 Uthevet skrift er beskrivelse av situasjonen i Andebu. Styringssignal Oppvekstmiljø, samarbeid og medvirkning 1. Kommunen skal, i sin rolle som skoleog barnehageeier, fremme likestilling på barnehage- og grunnopplæringsområdet. Status Andebu kommune Dette vurderes ved enhver tilsetting. Der kvalifikasjoner ellers er like, prioriteres menn. Kommunens barnehager bygger sine planer på følgende (Rammeplan for barnehager): Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønn Grunnskolens formålsparagraf har denne formuleringen om likestilling: Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Dette blir fulgt opp i den daglige arbeidet i barnehager og skoler. 2. For å sikre det forebyggende arbeidet i forhold til barn og unge, må arbeidet få den nødvendige status og prioritet. Kommunen må forankre arbeidet på øverste politiske og administrative nivå og videre være en del av styrings- og kvalitetssystemene i kommuner, fylkeskommuner og statlige etater. Tilpasset, likeverdig og inkluderende opplæring i grunnskolen 1. Kommunene skal tilby valgfag på 8.trinn i ungdomskolen fra høsten Kommunene ble i 2011 bedt om å redegjøre for hvordan kommunene implementerer handlingsprogrammet i sine styringssystemer og planer. På bakgrunn av tilbakemeldinger vil styringsgruppen drøfte eventuelle tiltak med rådmennene i kommunene. Dette følges opp gjennom gode rutiner, tett oppfølging og samarbeid mellom ulike aktører (barnehage, skole, barnevern, psykisk helsetjeneste, etc.) Læreplan for valgfag fastsettes før sommeren. Valgfag for ungdomstrinnet utvides til å gjelde 9.trinn i 2013 og 10.trinn i Andebu kommune tilbyr følgende valgfag: - Sal og scene - Medier og informasjon - Fysisk aktivitet og helse Ordingen er innført fra og med høsten 2012.

28 28 Styringssignal 2. Kommunen som skoleeier skal ha en sentral rolle i arbeidet med å gjennomføre målsettingen i ungdomstrinnssatsingen. Det forventes at skoleeiere: - støtter skolenes arbeid for å få til mer praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet - analyserer skolenes behov og legger til rette for den skolebaserte kompetanseutviklingen - samarbeider med, følger opp og legger til rette for at skolelederne og lærerne har tid til å følge opp arbeidet med strategien - legger til rette for og deltar i nettverk for kompetansedeling både for lærere og skoleledere - deltar aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om strategien Status Andebu kommune GNIST-partnerne i Vestfold har fått midler fra Kunnskapsdepartementet til en stilling i forbindelse med den femårige strategien. Stillingen skal understøtte skoleeiers arbeid med satsningsområdene i strategien gjennom blant annet bidra til tilrettelegging og koordinering, kommunisere nasjonale målsettinger, være pådriver i det regionale samarbeidet mm. Gjennom valgfagsordningen, arbeidslivsfag og NY GIV følges strategi for ungdomstrinnet opp. Prosjekt «læringsledelse» - et verktøy for oppfølging av undervisningspersonale gir skoleledelsen et godt utgangspunkt for kartlegging av kompetansebehov. Forventninger om å avsette tid til å følge opp strategien både for ledere og lærere, oppfylles i den grad lærernes arbeidsplaner og tilstedeværelsesplikt brukes til dette. Dette må imidlertid konkurrere med annen planlegging som skal gjøres. Nettverk mellom skoleledere på kommunalt nivå er etablert i prosjektet «Læringsledelse». U-skolen samarbeider med videregående skoler i området. Nettverk er etablert i forbindelse med etterutdanning i engelsk og matematikk. 3. Kommunene kan organisere særskilte opplæringstilbud til nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler. 4. Kommunen skal se til at elevers rett til spesialundervisning jf. 5-1 i opplæringsloven, blir innfridd bl.a. gjennom en forsvarlig saksbehandlingstid i PP-tjenesten. Forslag til nytt femte ledd i 2-8 åpner for muligheten til å tilby opplæring i grupper, klasser eller skoler i inntil to år. Dette er ikke gjort i Andebu. Tilstrømningen av fremmedkulturelle er relativt beskjeden og hver skole må ta oppgaven selv. Noe undervisning samlokaliseres fra tid til annen i sentrum. Felles nasjonalt tilsyn Dette arbeider felles PP-tjeneste med kontinuerlig. Temaet er oppe på eiermøtene med Hof, Re, Holmestrand og Andebu. Voksenopplæring, integrering m.m. Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter at krav eller søknad om deltakelse blir fremsatt, sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere og norsk for asylsøkere i kommunen. Fylkesmannen i Vestfold vil gjennomføre til sammen fire tilsyn høsten 2012 og våren Ivaretas gjennom voksenopplæringa i Sandefjord og Tønsberg, introduksjonsprogrammet og NAV.

29 Andre vedtatte planer for området/virksomheten(e) Navn på plandokument Planperiode Handlingsplan 2012/ /2016 Fra og med skoleåret 2012/2013 til og med skoleåret 2015/2016 Plan for kompetanseutvikling 2012/2013 Skoleåret 2012/2013 (Søknadsskjema til Fylkesmannen) Plan for overgang barnehage - barneskole Varer fram til evt. revisjon Plan for overgang barneskole Varer fram til evt. revisjon ungdomsskole Mål og tiltak for økonomiplanperioden Når det gjelder mål og tiltak, er dette satt opp ut fra Handlingsplanen 2012/ /2016 for grunnskole i Andebu (vedtatt av HLK våren 2012 sak 29/12) og Tilstandsrapporten for grunnskolen (vedtatt i kommunestyret våren 2012 sak 38/12. Mål Tiltak Ressursinnsatsen skal dreies i størst mulig grad mot de laveste klassetrinnene Skoleledelsen har fokus på dette ved fordeling av timer på de ulike trinn En tilpasset og differensiert opplæring Lærerne får kompetanseheving i skal føre til at: Andebu kommune skal ligge over - Engelsk Samarbeid innen 7K og Høgskolen i Østfold Vestfoldgjennomsnittet mht. resultater i nasjonale prøver i - Lesing S(ystematisk) O(bservasjon av) L(esing) - lesing Samarbeid med Tønsberg og Gjesdal kommune - regning - Matematikk - engelsk Samarbeid med bl.a Høgskolen i Vestfold - Klasseledelse Mål for fordeling for hver enkelt skole og Prosjekt med Hå, Sarpsborg, Molde og Tjøme på kommunenivå: Barnetrinnet: Ungdomstrinnet: Nivå 1: 15 % Nivå 1: 10% Nivå 2: 55 % Nivå 2: 20% Nivå 3: 30 % Nivå 3: 40% Nivå 4: 20% Nivå 5: 10% På ungdomstrinnet skal eksamensresultater ligge over Vestfoldgjennomsnittet. Antall enkeltvedtak reduseres og det legges økt vekt på tilpasset opplæring. Antall enkeltvedtak på kommunenivå skal være under 10% i løpet av perioden Skolelederne er tettere på lærerne gjennom «skolevandring». Fokus settes på klasseledelse. Nye innfallsvinkler f.eks. i matematikkundervisningen bør gi bedre resultater. Gjennom samarbeid med PPT for å få til en dreining fra spesialundervisning til tilpasset opplæring skal enkeltvedtak reduseres. Skolene og PPT drøfter alternativ og tilpasset opplæring før det fattes evt. enkeltvedtak. Terskelen til enkeltvedtak er høyere nå enn før.

30 Rammeoversikt DRIFT: (tall i hele tusen) Budsjettramme Avvikle LOP. Ingen nye tiltak i Avvikle tilbudet om leirskole Generelt kutt skole øk.plan Midler til redusert arbeidstid for lærere over 55 og 60 år Økte utgifter PPT Omstilling - skoleskyss Generelt kutt skole Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon Omfordeling rammer skoler KST Tilbakeføring av leirskoletilbud NYE RAMMER Kommentarer til endringer: I forhold til tidligere økonomiplan er det lagt inn følgende nye tiltak: Redusert arb.tid for lærere over hhv. 55 og 60 år skal ha redusert lesetid (men ikke arbeidstid). For at timetallet til eleven ikke skal reduseres, er det kompensert for dette. PPT utgiftene øker pga. bla. lønnsoppgjør og økt bemanning. Skoleskyss reduseres når gang-/sykkelvei fra Heimdal til Moa er opparbeidet Driftstiltak nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme Det har ikke vært nødvendig å gjennomføre spesielle tiltak innefor skolesektoren.

31 Fastsetting av priser og betalingssatser SFO-satsene økes med 3,3% og avrundes oppover Billetter til svømmehallen økes med kr 20 for voksen til kr 80 Leie av svømmehallen økes fra kr. 800 til kr pr. time Ellers ingen endring i leiesatser Nye investeringer (tall i hele tusen) Investeringsprosjekt Samlet Tidligere prosjektkostnad vedtatt Inventar og utstyr skole Sum Kommentarer til de ulike investeringsprosjekter: Det er lagt inn 0,3 mill. kr i 2013, 0,2 mill. kr i 2014, 0,3 mill. kr i 2015 og 0,2 mill. kr i 2016 til utstyr og inventar for skolene samlet. Dette vil gjøre det mulig å fornye deler av inventaret samt installere flere «smartboards» på ungdomsskolen og Kodal skole. Det er også lagt inn 1,05 mill. kr til IKT i 2013 og 1,0 mill. kr i Dette gir anledning til å komme opp på et tilfredsstillende nivå både når det gjelder utstyr og mulighet for å velge gode løsninger, f.eks. å kunne vurdere samarbeid med andre kommuner om drift. Prosjektet er organisert under rammeområdet Folkevalgte, Stab og Felles. Konsekvenser ved budsjettet: Det framkommer i Kapittel at skolene har store utfordringer. Skolesektoren er derfor prioritert ved midler til investeringer, drift og utvikling. Flere skoler har en imidlertid en rekke spesielt store utfordringer som det likevel vil være krevende å møte innenfor tildelte ressursrammer. Skyssutgiftene er holdt på samme nivå som Selv om det kan bli en prisøkning på skyss, kompenseres dette ved at det nå er noe færre elever som trenger skyss. Utgifter til voksenopplæringen i Tønsberg og Sandefjord er svært uforutsigbar, men dette dekkes i stor grad av statlige tilskudd.

32 Andebu skole Mål og tiltak for økonomiplanperioden Det vises til kapittel Endringer i rammene for Andebu skole (tall i hele tusen) Andebu skole Budsjettramme Tapte inntekter fosterhjem - Andebu skole til ungdomsskolen Øker fra 12 til 13 klasser høsten Andebu skole Økt bemanning SFO Økt inntekt SFO Øker fra 13 til 14 klasser høsten Andebu skole Ressurskrevende elev slutter høsten Andebu skole Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon Omfordeling rammer skoler NYE RAMMER Kommentarer til endringer: Tapte inntekter fosterhjem - inntektene blir nå borte uten at dette gir mulighet for reduksjon i lærerressursene. Økt bemanning SFO- SFO på Andebu skole er nå på over 100 elever. Dette har ført til at det er helt nødvendig med en økt bemanning. Dette finansieres gjennom delvis ved økt foreldrebetaling. Økt klassetall helt kompensert høsten 2015, men bare delvis kompensert i Ressurskrevende elev slutter utgiftene opphører på Andebu skole og må videreføres på ungdomsskolen Konsekvenser ved budsjettet Det er lagt inn midler for å kunne dele klasser der elevtallet blir over 28. SFO-bemanningen økes med ca. 50% stilling på grunn av økt antall barn og for å kunne opprettholde et forsvarlig tilbud. Dette finansieres delvis gjennom økt foreldrebetaling. Elevtallet holder seg på omtrent samme nivå, ca 260 elever, i hele økonomiplanperioden når det ses bort fra eventuell tilflytting Nye investeringer IKT-løftet kommer skolen til gode.

33 Høyjord skole Mål og tiltak for økonomiplanperioden Det vises til kapittel Endringer i rammene for Høyjord skole (tall i hele tusen) Høyjord skole Budsjettramme Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon Omfordeling rammer skoler NYE RAMMER Konsekvenser ved budsjettet Elevtallet holder seg stabilt på i overkant av 100 elever i økonomiplanperioden med en liten nedgang på ca. 10 % i slutten av perioden når det sees bort fra eventuell tilflytting Nye investeringer Det er innarbeidet midler til nytt ventilasjonsanlegg i Prosjektet er organisert under rammeområde Teknisk, landbruk og nøring. IKT-løftet kommer skolen til gode.

34 Kodal skole Mål og tiltak for økonomiplanperioden Det vises til kapittel Endringer i rammene for Kodal skole Kodal skole Budsjettramme Forsterket spes.ped. underv. pga mindre tilskudd fra andre kommuner - Kodal skole Oppstart funksjonshemmet elev med økt behov - Kodal skole Øker fra 8 til 9 klasser høsten Kodal skole Økt lønn pga. lærere som fyller 55 år Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon Omfordeling rammer skoler NYE RAMMER Kommentar til endringene i budsjett/økonomiplan: Bortfall av inntekter fra andre kommuner har gjort det nødvendig med tilføring av midler for å opprettholde undervisningstilbudet på et forsvarlig nivå. Økt behov for spesialundervisning skolen styrkes med 50% pedagog 50% assistent for å kunne ivareta tilpasset opplæring Økt klassetall elevtallet øker fra 155 til 170 og dette medfører klassesprekk. Totalt antall klasser på skolen blir da 9. Dette krever tilleggsarealer. Økt lønn pga. redusert lesetid for lærere over 55 år. Dette kompenseres slik at elevtimene kan opprettholdes på nåværende nivå Konsekvenser ved budsjettet Elevtallet øker fra ca 155 til ca 170 i økonomiplanperioden når det sees bort fra eventuell tilflytting. Det er tatt høyde for økt bemanning når klassetallet øker fra 8 til 9 høsten Timer til tidlig innsats og lesekurs/matematikkurs for å begrense behovet for spesialpedagogiske tiltak, må omdisponeres til enkeltelever. Med den elev- og klasseøkningen som nå er i Kodal, må paviljongen beholdes utover anslått leietid. Utgiftene er innarbeidet i hele økonomiplanperioden Investeringer Det legges til rette for at nåværende barnehagebygning i Kodal kan omdisponeres til SFO-/skoleformål. Dette gjør det mulig å tilby ansatte ved skolen nytt arbeidsrom og forøvrig gjennomføre enkelte andre nødvendige arealomdisponeringer innenfor eksisterende bygningsmasse. Omdisponeringene vil medføre et bedre arbeids- og læringsmiljø for skolens ansatte og elever fra høsten Plan for arealomdisponeringene, bygningsmessige og tekniske løsninger, økonomiske kostnader og finansiering utredes og saksbehandles i samsvar med gjeldende økonomireglement. Dette vil være en løsning for

35 35 skolens akutte behov. I løpet av økonomiplanperioden bør skolens framtidige rehabiliterings- /utbyggingsbehov utredes. IKT-løftet kommer skolen til gode. 3.5 Andebu ungdomsskole Mål og tiltak for økonomiplanperioden Det vises til kapittel Endring i rammene for Andebu ungdomsskole Andebu ungdomsskole Budsjettramme Inntektsbortfall Re-avtalen - ungdomsskolen Lønnsøkn. Pga. opprykk og alder Ressurskrvende trinn slutter - ungdomsskolen Tapte inntekter fosterhjemplasserte elever slutter - ungdomsskolen Valgfag Økte inntekter fosterhjem overgang fra Andebu skole - ungdomsskolen Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon Omfordeling rammer skoler NYE RAMMER Konsekvenser ved budsjettet I statsbudsjettet for 2013 er det foreslått en storsatsing på ungdomstrinnet. Antall lærerstillinger skal økes vesentlig, og de skoler med gruppestørrelse større enn 20 og grunnskolepoeng under gjennomsnittet, skal få tildelt direkte øremerkede midler til nye stillinger. Andebu ungdomsskole tildeles 3 nye stillinger fra høsten Dette må det søkes om, men det forutsettes at dette kan legges inn som nye ressurser fra og med høsten Det vil bli foreslått budsjettjustering når søknadene er innvilget. Det er innarbeidet lønnsmidler slik at DROPP-revyen kan fortsette i Denne har nå blitt et supplement/tillegg til valgfaget «Sal og scene.» Bortfall-inntekter fra Re Våren 2013 går de siste elevene fra Vivestad ut av Andebu ungdomsskole. Dette påvirker ikke klassetallet ved skolen. For å opprettholde nivået på undervisningen, er dette kompensert. Valgfag utvides til også å gjelde 9. trinn pga. praktiske fag og flere grupper, medfører valgfaget større utgifter enn statlige midler dekker Investeringer IKT-løftet kommer skolen til gode.

36 36 4 Kultur 4.1 Ansvarsområde Virksomhet Kultur har ansvar for følgende 10 fagområder: Kulturadministrasjon Bibliotek Kulturskole Kunst- og kulturformidling Tilskudd (frivillige lag og trossamfunn) Spillemidler Andebuhallen Vestby Friluftsliv Kulturarv 4.2 Situasjonsbeskrivelse Utfordringer Opprettholde avtalefestede forpliktelser om tjenestetilbud og dagens servicenivå i Andebu bibliotek. Utvikle kulturskolen til et lokalt ressurssenter i tråd med statlige føringer. Opprettholde Andebus renommé som frilufts- og rekreasjonskommune. Opprettholde dagens tilskuddsordning for frivillige lag. Styrke formidlingen av profesjonell kunst via kommunale institusjoner. Nyttiggjøre den lokale kulturarven for å fremme identitet og tilhørighet. 4.3 Statens forventningsbrev for 2013 Det er ikke utarbeidet statlige forventningsbrev for kulturområdet. Kommunens ansvar for fagområdet er hjemlet i Kulturloven, Lov om folkebibliotek, Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen, samt plan- og bygningsloven. Dagens drift av kulturområdet er avhengig av følgende forpliktende samarbeidsavtaler: Den kulturelle skolesekken Fylkeskommunen bidrar med det dobbelte av hva kommunen 4-årig samarbeidsavtale. legger inn mht aktivitetsmidler samt en rekke gratis forestillinger pr. år. Den kulturelle spaserstokken Samarbeidsavtale med Re, Hof og Holmestrand. Alle aktiviteter er finansiert av staten, lønn av kommunen. Vestfold festspillene AS Spillemidler Andebuhallen Kulturskolen Biblioteket Andebu kommune er medeier. Kommunen er forpliktet til saksbehandling av søknader for at lokale lag og kommunen skal kunne søke om tilskudd fra spillemidlene. Årlige avtaler med alle idrettslagene i kommunen samt ulike eksterne brukere. Medlemskap i Norsk kulturskoleråd (BTV). Forpliktende avtaler mellom kulturskolen og dens elever. Forpliktende avtale om drift av Vestfoldbibliotekene.

37 Mål for området/virksomheten(kommuneplan for ) Innbyggerne skal ha et levende og variert tilbud innen kultur, idrett og friluftsliv som fremmer fysisk, psykisk og sosial helse, og bidrar til samkvem og trivsel i lokalmiljøet. Andebu skal ha gode oppvekstkår for barn og unge med levende nærmiljøer som gir identitet og tilhørighet. Kulturskolen skal være et kunstnerisk og kulturelt senter for barn og unge der de kan møte fagfolk innen ulike kunstuttrykk og få utvikle egne evner innen forskjellige uttrykksformer. Ungdom skal ha tilbud om trygge og rusfrie møteplasser utenom det etablerte, organiserte fritidstilbudet. Andebu sentrum skal utvikles til et attraktivt og helhetlig kommune- og områdesenter med blomstrende handelsliv og kulturelle og sosiale aktiviteter. 4.5 Andre vedtatte planer for området/virksomheten Navn på plandokument Kommunedelplan for anlegg og områder for fysisk aktivitet Bibliotekplan Plan for kulturskolen Kulturvernplan Den kulturelle bæremeisen og den kulturelle skolesekken 2007 Planperiode Under revidering Revideres ifm kommuneplanarbeidet Under utarbeidelse 4.6 Mål og tiltak for økonomiplanperioden Mål Tiltak Kulturadministrasjon Revidere Kommunedelplan for kulturanlegg og innarbeide tema i en Kulturanleggsplan Økt fokus på kulturarven ved å samle lokale ressurser Bibliotek Etablere samarbeid med lokale ressursmiljøer for videreutvikling av kunnskapsdokumentet som grunnlag for plan. Politisk behandling av ny plan i tråd med ny kommuneplan Utrede opprusting og endret bruk av Gulli skoletun

38 38 Mål Tiltak Installere Mikromarc 3 Konverter mediesamling. Kurs for ansatte Åpne biblioteket for ulike kultur- Samarbeid med Vestfoldbibliotekene og Andebu arrangementer sparebanks 150-års-jubileum Kulturskole Tilby en time kulturaktivitet på hver Organisere aktiviteter i tråd med føringer fra statlige, barneskole i SFO-tid øremerkede midler høsten 2013 Sikre effektiv bruk av Utarbeide avtaler om sambruk av lokaler mellom undervisningslokaler. kulturskolen og andre virksomheter Kunst- og kulturformidling Etablere faste rutiner for Utarbeide tilbakemeldingsskjema til bruk i skolene samt evaluering av forestillinger og administrative rutiner for evaluering arrangementer Inngå samarbeid med Andebu sparebank om kulturell markering av 150-årsjubileet Arrangere Barnefestival og samarbeidsprosjekter med frivillige lag i Rammeoversikt DRIFT: (Tall i hele tusen) Budsjettramme Ungdomsklubben driftes av private aktører. Prosjekt KST HP : Opprettholdelse av Kulturprisen Effekt av tilskudd til festekontrakter Kulturskole 1 time i uka i SFO Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon NYE RAMMER Driftstiltak nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme: (Tall i hele tusen) Driftstiltak Ingen større tiltak er påkrevet SUM

39 Fastsetting av priser og betalingssatser Virksomhet kultur har ansvar for regulering av satser utleie av Andebuhallen samt foreldrebetaling i kulturskolen. Det er benyttet deflator på 3,3%. Kulturskolens foreldrebetaling øker fra kr til kr pr. halvår. Det forutsettes at skolen har 45 betalende elever. Samlet inntektsøkning i 2013 er satt til kr Nye utleiesatser for Andebuhallen følger i vedlegget Foreløpig fordeling av rammen 2013 etter virksomhet (Tall i hele tusen) Virksomhet Budsjett 2013 Rev. Bud 2012 Endring Kultur Samlet Nye investeringer Det er ikke innarbeidet midler noen investeringer innenfor rammeområdet Konsekvenser ved budsjettet Virksomhet kultur kan opprettholde og videreføre tjenestenivået på 2012-nivå i økonomiplan-perioden.

40 40 5 Barnehager 5.1 Ansvarsområde Oppfølging og koordinering av kommunens barnehagedrift Økonomisk og administrativ styring av følgende barnehager: Gravdal barnehage, Møyland barnehage, Vesteråt barnehage, Kodal barnehage, Høyjord barnehage Tilsyn og veiledning med Smiehavna Gårdsbarnehage (privat) Tiltak for førskolebarn med spesielle behov Lærlingeordningen for barnehagene 5.2 Situasjonsbeskrivelse Utfordringer Tilrettelegge for at det til er full barnehagedekning i kommunen i samsvar med kommunens lovpålagte plikter og foresattes rettigheter Tilpasse bemanningssituasjonen i tråd med behovet Bidra til tidlig innsats gjennom systematisk observasjon og nært samarbeid med aktuelle hjelpeinstanser Styrke systematisk tverrfaglig samarbeid i kommunen, bl a helsestasjon Styrke systematisk foreldresamarbeid- og veiledning Gjennomføre kompetanseutvikling for ansatte Påse at sentrale og lokale planer følges, og systematisk språkutviklingsarbeid, program for sosial kompetanse og egenutvikling gjennomføres i alle barnehager Gjennomføre utbygging og oppstart av ny 5-avdelings barnehage i Kodal Starte planlegging av ny barnehage evt. nye avdelinger i Andebu sentrum (jfr. kommunestyrevedtak juni 2010) og vurdere framtidig behov i Høyjord 5.3 Mål for området/virksomheten (kommuneplan for ) Andebu skal ha gode oppvekstkår for barn og unge med levende nærmiljøer som gir identitet og tilhørighet.

41 Statens forventningsbrev for 2013 Forventning Merknader/oppfølging Kommunen som barnehagemyndighet skal påse at alle barn får oppfylt sin lovfestede rett til barnehageplass. Kommunen skal sørge for å dimensjonere barnehagetilbudet slik at de er i stand til å oppfylle retten. - Rett til barnehageplass trådte i kraft Retten til barnehageplass gjelder for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. - Retten skal oppfylles fra august måned det året det søkes om plass. - Barn født etter 31.august vil ha rett til plass fra august påfølgende år. Kommunen som barnehagemyndighet skal videreføre strategien for kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Barnehagemyndigheten skal påse at alle kommunale og ikke-kommunale barnehager ivaretas. Andebu kommune har full barnehagedekning i tråd med lovverket Ny barnehage bygges i Kodal Ny barnehage/nye avdelinger vurderes for Andebu sentrum og Høyjord - I 2013 skal Kunnskapsdepartementet legge frem en ny helhetlig kompetansestrategi for alle ansatte i barnehagene. - I påvente av den nye strategien videreføres Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i Andebu kommune har kommunal plan for kompetanseheving og interkommunalt samarbeid. Kompetanseheving hos personalet blir systematisk gjennomført i tråd med vedtatte planer og i samsvar med gitte rammer. Kommunen skal sikre at ikkekommunale barnehager bruker kommunalt tilskudd og foreldrebetaling som fastsatt. - Forslag til endringer i barnehageloven vil sikre at det kommunale tilskuddet og foreldrebetalingen skal komme barna til gode. - Forslag til endringer setter vilkår og rammer for bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling og stiller dokumentasjonskrav overfor eiere. - Kommunen gis anledning til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikke-kommunale barnehager der tilskuddet og foreldrebetaling ikke brukes som fastsatt. Andebu kommune godkjenner årsregnskap for ikkekommunale barnehager før videresending til fylkesmannen.

42 42 Kommunen skal ha fokus på andelen styrere og pedagogiske ledere uten førskolelærerutdanning, og ha en strategi for rekruttering av førskolelærere. Kommunen skal bidra til å sikre rekruttering av førskolelærere, bidra til at dagens førskolelærere blir i barnehagen og bidra til å få førskolelærere som arbeider i andre sektorer tilbake til barnehagene. - Prosjektet GLØD i Kunnskapsdepartementet har ansvaret for rekrutteringskampanjen «Verdens fineste stilling ledig». - Kunnskapsdepartementet har som målsetning å øke rekruttering til førskolelæreryrket og å heve status for arbeid i barnehagen. - Kampanjen skal gå over minst tre år, med opsjon på et fjerde år. - I 2012 vil kampanjen i stor grad være på nasjonalt nivå, mens i 2013/2014 vil innsatsen skje regionalt/lokalt. - Det er opprettet regional referansegruppe hvor Fylkesmannen i Vestfold har koordineringsansvaret. Det er et mål å øke pedagogtettheten. Det utarbeides rutiner for veiledning av nyutdannede førskolelærere. Rekrutteringskampanjen GLØD gjøres kjent i og utenfor virksomheten. Andebu kommune er representert i ressursgruppe for GLØD i Vestfold. Kommunen som barnehagemyndighet skal påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, blant annet gjennom systematisk tilsyn med kommunale og ikke-kommunale barnehager. - Kommunen skal føre tilsyn med barnehagene etter barnehagelovens bestemmelser. Det gjennomføres tilsyn i samsvar med rutiner og tidskjema i både kommunale og private barnehager 5.5 Andre vedtatt planer for området/virksomhetene Navn på plandokument Planperiode Plan for kompetanseutvikling Sammen om oppvekst: sammenheng barnehage - skole 2012/13

43 Rammeoversikt DRIFT: (tall i hele tusen) Budsjettramme Kompensasjon økt barnetall i priv bhg andre kommuner (Napperød) Reduserte spes.ped tiltak barnehager eller tilsvarende Omstilling - privat barnehage Generelt kutt barnehager Likebehandling kommunale/ private bhg Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon KST - Generelt kutt barnhager legges tilbake NYE RAMMER Kommentarer til det enkelte tiltak: Reduksjon overføring til andre kommuner, pga ny barnehage i Kodal Andebu kommune dekker kostnader for barn i private barnehager utenfor kommunen. Det er beregnet reduserte kostnader for kommunen dersom barn benytter nye Kodal barnehage i stedet for plass i annen kommune. Generelt kutt barnehage Barnehageloven definerer barns rett til plass ut fra at de søker til hovedopptak og har fylt 1 år før 1.sept opptaksåret. Kommunens plikt til å tilby plass samsvarer med foreldrenes rettigheter. Andebu kommune har hatt kapasitet til å ta inn barn som har søkt etter fristen og som har hatt behov for plass i løpet av året. Ved å ikke ta inn barn uten rett til plass, kan bemanningen reduseres i samsvar med reduserte plasser. Inneværende år mangler 10 barn rett på plass i barnehage, dette tilsvarer ca 18 plasser og 2-3 stillinger. Kodal-området bør vurderes særskilt pga konkurranse med privat barnehage utenfor kommunen. Det vil være større kostnad for kommunen å dekke tilskudd til andre. Reduksjon spesialpedagogisk tiltak Gjelder vedtatt videreføring av innsparingstiltak. Det er foretatt diverse innsparingstiltak. Det er ikke videreført tiltak i forhold til barn som går over på skole. Barn med rettigheter i opplæringslov eller barnehagelov må ivaretas. Fast grunnbemanning må gå inn og ta disse oppgavene. Dette er usikkert fordi det kan komme nye barn med rettigheter i forhold til opplærings- eller barnehagelov. 5.7 Mål og tiltak for økonomiplanperioden Det er beregnet samme omfang på drift i hele 2013 som på vårhalvåret. Dersom det viser seg at åpning av ny barnehage i Kodal fører til at langt flere barn enn beregnet vil benytte kommunal barnehage, blir dette vurdert etter hovedopptaket i mars og evt. budsjettkonsekvenser vil bli lagt fram etter 2. tertial 2013.

44 44 Mål Andebu kommune har full barnehagedekning Barn og foreldre skal oppleve barnehagene i Andebu som trygge, omsorgsfulle og lærende barnehager med god kvalitet Tidlig innsats for å forebygge skjevutvikling gjennom kartlegging, kompetanse og målrettet tiltak Sammen om oppvekst: Sammenheng barnehage skole Ny barnehage i Kodal åpner august 2013 Behov for nye plasser i Andebu sentrum og Høyjord vurderes Rammeplanen danner grunnlaget for den pedagogiske virksomheten i barnehagen Plan for kompetanseutvikling danner grunnlaget for kompetanseheving i personalet Dokumentasjon av barnehagens arbeid synligjøres for foreldre/foresatte Systematisk observasjon ved hjelp av skjema «Alle med» for alle barn Fokus på samarbeid med foreldre/foresatte Brukerundersøkelse gjennomføres årlig i hver barnehage Mål om å øke pedagogtetthet i barnehagen Personale har fokus på systematisk observasjon og oppfølging av barn i nært samarbeid med foreldre/foresatte Hjelpeinstanser kontaktes ved behov Nødvendige tiltak settes i verk innenfor barnehagens rammer Plan for sammenheng og samarbeid barnehage skole følges Samarbeidsmøter og trekantsamtaler gjennomføres 5.8 Fastsetting av priser og betalingssatser Foreldrebetaling for plass i barnehage fastsettes i statsbudsjett, dagens satser videreføres på samme nivå. Utgifter til mat prisjusteres med 3,3 % slik at ny kostpris blir kr 335. Utgiftene til mat dekkes av foreldrebetalingen, så denne posten i budsjettet samsvarer med denne økningen. Overføring av offentlig tilskudd til privat barnehage innenfor kommunen Andebu kommune skal i samsvar med forskrift om likeverdig behandling av kommunale og private barnehager beregne satser for tilskudd ut fra driftsnivået på egne barnehager. Foreløpig ramme skal vedtas i budsjettforslag, endelig vedtak gjøres når budsjett er vedtatt og oversendes privat barnehageeier innen 1.februar. I budsjett 2013 er det lagt til grunn en videreføring av tilskudd for Fordeling av rammen 2013 etter virksomhet (Tall i hele tusen) Virksomhet Budsjett 2013 Rev. Bud 2012 Endring Barnehager Samlet Nye investeringer Ingen nye investeringer er planlagt så langt i perioden. Ny barnehage Kodal tas i bruk august Prosjektet er organisert under rammeområde Teknisk, Landbruk og Næring.

45 45 6 Familietjenester 6.1 Ansvarsområde Barneverntjeneste Bolig for mindreårige flyktninger Psykisk helsetjeneste for barn, ungdom og voksne Rustjeneste Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Jordmortjeneste Kriseteam Kommuneoverlege / Legetjenesten, inkl legevaktordningene (Tønsberg og Sandefjord legevakt) Fysioterapi driftshjemler Følgende interkommunale samarbeid: Miljørettet helsevern, Krisesenter for alle, Incestsenter, Helsestasjon for ungdom, Barnevernsvakt, Migrasjonstjeneste og SO mottak. (Seksuelt Overgrepsmottak) Serveringsbevillinger 6.2 Situasjonsbeskrivelse Utfordringer Økt synliggjøring av behov for satsing i forhold til familier med komplekse og sammensatte behov. Nye krav til tjenesten for psykisk helse og rus i forbindelse med ny helse og omsorgslov og samhandlingsreformen. Etablere hensiktsmessige rutiner for tildeling av bolig som sikrer mennesker med psykiske lidelser og rusproblematikk riktig vurdering Synliggjøre familiesenterets tverrfaglige ressursbruk og satsing Innfri lovens krav om helsetjenester og barnevernstjenester til rett tid og omfang 6.3 Mål for området/virksomheten (kommuneplan for ) Familiesenteret skal gi tverrfaglige tjenester preget av service, kvalitet og tilgjengelighet 6.4 Statens forventningsbrev for 2013 Tjenesten har fokus på det hele mennesket og vektlegger brukerens egne ressurser, muligheter og behov

46 46 Styringssignal Rus- og Psykisk helsearbeid Utviklingen av det psykiske helsearbeidet forventes skal få en økt oppmerksomhet og innsatsen skal sees i sammenheng med opptrappingsplanen for rusfeltet. Samhandlingsreformen 1.Kjernen i reformen er en satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid, dempet vekst i sykehustjenester ved overføring av oppgaver og ansvar til kommunehelsetjenesten og ønske om mer helhetlig og koordinerte tjenester gjennom forpliktende samarbeidsavtaler 2. For å kunne betjene flere og sykere personer i kommunen på en effektiv måte, forventes det at behandlingskapasiteten økes i tråd med økende behandlingsbehov. Det forutsettes at avtaleverket mellom sykehuset og kommunene sikrer en prioritering kapasitetsmessig av tilbudene til personer med rus- og psykisk helseproblematikk i tråd med ny lov om helse og omsorg. 3. Det forventes en økende oppmerksomhet på folkehelsearbeidet i Status Andebu kommune Fylkesmannen planlegger også i 2013 å gjennomføre en kartlegging av rusmiddelarbeidet i fylket. Det blir en oppfølging av kommunene for å sikre at tilbudet på rus- og psykisk helsefeltet opprettholdes også etter at opptrappingsplanperioden er over. I tråd med opptrappingsplanen, nye retningslinjer om dobbeldiagnose (ROP retningslinjer) samt ny stortingsmelding settes fokus på kompetanse, vurdering av hjelpebehov, boliger for vanskeligstilte og meningsfulle aktiviteter. Gjennom midler fra fylkesmannen er det i september 2012 etablert et rehabiliteringstilbud kurs/grupper/aktivitet - til personer med rusproblematikk eller alvorlig psykisk lidelse. Prosjektmidlene finansierer også miljøarbeider (deltidsstilling) som kan bidra med nødvendig oppfølging av yngre brukere med sammensatte behov (jfr. tidlig innsats). I tråd med opptrappingsplan og ny stortingsmelding for rusfeltet er det nødvendig å få retningslinjer for tildeling av bolig på plass, jfr. Boligsosial handlingsplan. Dette er avgjørende for en vellykket rehabilitering tilbake til normal fungering og deltakelse i arbeidsliv. Prosjektmidler fra fylkesmannen finansierer også 10 % stilling i psykisk helse som koordinerer det rusforebyggende programmet Kjærlighet og grenser til alle elever og foreldre på 8. trinn. Det presiseres at den enkelte kommune nå får et tydeligere overordnet ansvar for helse- og omsorgstjenester. Grunnet samhandlingsreformen er flere oppgaver overført til helsestasjon. Her kan nevnes oppfølging av premature, tidligere overføring av nyfødte, forebygging av overvektige. Samhandlingsreformen som trådte i kraft krever økt kommunal innsats overfor mennesker med psykiske lidelser og rusproblematikk, med sentrale føringer om bruk av kartleggingsverktøy og behandling i kommunehelsetjenesten. Dette vil innebære økt fokus på kvalitet og kompetanse slik at det gjøres faglige gode vurderinger med anbefalte kartleggingsverktøy som raskt avklarer hjelpebehov (jf. rett til helsehjelp HOL 3.2 og 3.3) samt gi virksom og effektiv behandling og oppfølging på kommunalt nivå. Andebu kommune har inngått forpliktende avtaler med SIV. Utarbeidelse av tjenesteavtalene er i sluttfasen og berører tjenesten for psykisk helse og rus. Kommunens

47 47 Styringssignal tråd med lovkrav for å gjennomføre Samhandlingsreformen. Barnevern 1. Barn har rett til å bli hørt. Dette er nedfelt i FNs barnekonvensjon og gjelder i alle forhold som berører barnet. 2. Kommunen skal satse på tidlig og helhetlig hjelp til barn og unge i tett samarbeid med brukerne og andre etater. Foreldrenes omsorgsevne styrkes slik at plassering av barn utenfor hjemmet og nærmiljøet kan unngås 3. Kommunen må gi rettssikkerheten høy prioritet og herunder overholde tidsfristene for gjennomgang av meldinger og gjennomføring av undersøkelser i barnevernssaker. 4. Kommunen har ansvar for godkjenning og tilsyn av hjemmet. Barneverntjenesten skal oppnevne tilsynsfører for barn i fosterhjem Status Andebu kommune medfinansiering skal reguleres i disse avtalene. Det er dialog mellom psykisk helsetjeneste og DPS om prosedyrer. Helse- og omsorgsloven gir nye føringer for saksbehandling knyttet til vedtak. Familiesenteret har fokus på folkehelse ved økt samarbeid med frivillig/frisklivsentral. Fokus på barnesamtaler i undersøkelses og oppfølgingsarbeid. Barnevernet skal spille en sentral rolle i det lokale samarbeidet. Felles kompetansehevingsprogram planlegges i 2013 Tidlig og helhetlig hjelp fra RVTS (Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging ) Prosjektmidler fra fylkesmann med fokus på meningsfulle aktiviteter og nettverksbygging. Familiesenterets ansatte får opplæring i barnefokuserte samtaler. Barneverntjenesten i Andebu har ingen fristbrudd. Midler fra fylkesmann bidrar til kompetanseheving i barneverntjenesten. (tilknytning og samspill) Kommunen deltar i prosjekt helhetlig barnevern. Det er varslet at barn i fosterhjem er tema i felles nasjonalt tilsyn i Barneverntjenesten er à jour med dette. 6.5 Andre vedtatte planer for området/virksomheten Navn på plandokument Planperiode Rusmiddelpolitisk handlingsplan Psykisk helsetjenesteplan Mål og tiltak for økonomiplanperioden Mål Tiltak Forebygge langtidsledighet og uførhet ved å gi et rehabiliteringstilbud i tråd med nasjonale føringer til mennesker med psykiske lidelser og rusproblematikk. Miljøarbeider (ansatt på prosjektmidler fra fylkesmannen) gir et tilpasset rehabiliteringstilbud, individuelt eller i grupper, til de som ikke kan benytte seg av ordinære tilbud via kommune eller NAV. Eksempelvis aktivisering/eksponeringstrening for pasienter med angst/depresjon i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Yngre brukere prioriteres. Tjenesten for rus og psykisk helse skal i samarbeid med NAV utvikle gode samarbeidsmodeller som ivaretar unge

48 48 Mål Tiltak langtidsledige (bl.a "dropouts" fra videregående skole) som faller utenfor ordinære tiltak for å forebygge uførhet. Opplæring av kartleggingsverktøy i tråd med anbefalinger i retningslinjer (AUDIT/DUDIT, MADRS, BDI, BAI, MINI etc) sikrer tiltak på rett nivå og gode henvisninger til Forebygge negativ og skadelig rusatferd hos unge og bidra til god kommunikasjon mellom ungdom og foreldre/foresatte. spesialisthelsetjenesten. Alle elever på 8. trinn får tilbud om det rusforebyggende og relasjonsbyggende programmet Kjærlighet og grenser (finansieres bl.a gjennom prosjektmidler fra fylkesmannen og dugnad mellom familiesenteret og skole, samt støttes av frivillige organisasjoner og næringsliv). Antall omsorgssaker reduseres. Hovedfokus er at barn opplever trygghet og omsorg hos sine foreldre. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til å forebygge sykdom og fremme god fysisk og psykisk helse hos blivende foreldre og barn og ungdom 0-20 år Styrke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten Barneverntjenesten vil benytte et bredere spekter av hjelpetiltak. Økt fokus på tiltak til familier med små barn. Tilby barne- og familiesenter før plassering vurderes Kompetanseheving ved å delta på opplæring i barnefokuserte samtaler. Styrke helsesøstertjenesten slik at de lovpålagte oppgavene kan gjennomføres på en faglig forsvarlig måte. Gjenopprette tilstedeværelsen ved skolene slik at skolehelsetjenesten kan bli et lavterskeltilbud for både elever, foreldre og lærere ved skolene. Tilby barnevaksinasjonsprogrammet på en slik måte at vi opprettholder den gode vaksinasjonsdekningen hos barn i Norge. Ha fokus på tidlig intervensjon og tverrfaglig samarbeid der vi ser behov for det. Helsestasjon knyttes til det nasjonale helsenettet og får oppgradert HsPro (fagprogr) versjonen slik at vi blant annet får epikriser elektronisk og kan sende sms påminnelser til brukerne.

49 Rammeoversikt DRIFT: (tall i hele tusen) Budsjettramme Krisesenter Økte kostnader interkommunal legevakt tbg Basistilskudd leger Driftstilskudd fysioterapi avtale 25 % driftskostnad legesenter Lisens Gerica oppkob helsenett Lisens HSPRO/konvertering Miljørettet helsevern refusjon for stødnad helsetj i annet EØS land X Økning av utgifter barnevern (helårseffekt) som vi vet pr dags dato. Ikke tatt høyde for nye plasseringer Overføring av lønns- og prosjektmidler fra Familietjenester til Helse, omsorg og velferd Helsesøsterstilling 50 % Finansiering helsesøsterstilling Omstilling - reduserte utg. barnevern Redusere årsverk + rammekutt Rusmidler innarbeidet i rammetilskudd Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon KST - redusert 50 % stilling psykisk helsetjeneste legges tilbake NYE RAMMER Kommentarer til endringer: Det er ikke innarbeidet midler til noen nye plasseringer eller andre tiltak i barneverntjenesten. Utgifter til Kriseteamets virksomhet belastes de tjenestene kriseteamets medlemmer er underlagt. 6.8 Driftstiltak nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme (tall i hele tusen) Driftstiltak Generelt rammekutt SUM Kommentarer til det enkelte tiltak:

50 50 Det forutsettes en rammereduksjon tilsvarende 50 % stilling. Dette skjer ved nedprioritering av tilbud og oppgaver vedrørende psykisk helsetjeneste for barn. Det generelle rammekuttet er fordelt på diverse budsjettposter innenfor rammeområdet. 6.9 Fastsetting av priser og betalingssatser Ingen 6.10 Fordeling av rammen 2013 etter virksomhet (Tall i hele tusen) Virksomhet Budsjett 2013 Rev. Bud 2012 Endring Familietjenester Samlet Nye investeringer Familietjenester har ingen nye investeringer 6.12 Konsekvenser ved budsjettet Helsestasjonen tilføres 0,5 årsverk som finansieres ved øremerkede statlige midler. Fra og med 2013 inngår det tidligere tilskuddet til rusarbeid i kommunene i det ordinære rammetilskuddet som kommunen mottar. For Andebu kommune utgjør dette 0,552 mill. kr i Dette er innarbeidet i rammen til familietjenester. Prosjektmidler fra fylkesmannen til tjenester innenfor psykisk helsetjeneste opphører fra juni Midlene ble blant annet brukt til å finansiere ca. 1,3 engasjementstillinger som man har hatt i tillegg til den ordinære bemanningen på 3,3 årsverk innenfor tjenesten. Prosjektet har muliggjort godt tilbud til unge voksne med angst og depresjoner som har falt ut av utdanningsløp og/eller arbeidsliv, og som ikke er i stand til å nyttiggjøre seg av NAV-tiltak. Inngåtte forpliktelser i form av tjenesteavtaler mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten kan ikke oppfylles fullt ut. Reduksjon med 50 % stilling innen psykisk helsetjeneste for barn medfører at tilbud og oppgaver vedrørende forebyggende tiltak for og behandling av barn reduseres. Stillingsreduksjonen medfører at gruppetilbudet til barn med to hjem, det rusforebyggende programmet Kjærlighet og grenser og oppfølging av barn med psykososiale vansker og adferdsproblematikk reduseres og/eller bortfaller. Konsekvensene av reduksjonen kan kompenseres noe ved at terskelen for henvisning til spesialisthelsetjenesten er lavere for barn enn voksne.

51 51 7 Helse, omsorg og velferd 7.1 Ansvarsområde Området ble omorganisert i Sektoren består av: Virksomhet institusjonsbaserte tjenester Virksomhet hjemmetjenester Virksomhet for funksjonshemmede og boligtjenester Virksomhet NAV Det er etablert tjenestekontor, hvor alle som utreder behov for tjenester og fatter vedtak er samlet. Folkehelserådgiver og Frivillig- og Frisklivssentralen er organisert under Helse, omsorg og velferd fra september Situasjonsbeskrivelse Utfordringer Andel uføretrygdede under 45 år er høyere i Andebu enn i landet for øvrig. Dette forklares ved at beboere i Signo-systemet og på Vidaråsen er folkeregisterført i Andebu. KOLS og astma hos voksne er mer utbredt i Andebu enn ellers i landet, basert på statistikk for leggemiddelbruk (45-74 år). Pleie og omsorg benytter en vesentlig lavere andel fagutdannede i brukerrettede tjenester enn referansekommunene Stokke, Re og Sande. Utvikle tjenester til demente som dekker behov for trygghet og verdighet. Implementere elektronisk dokumentasjons- og journalsystem. Styrke kompetansen for å løse nye og endrede oppgaver som følge av Samhandlingsreformen. 7.3 Mål for Helse omsorg og velferd kommuneplan for ) Andebu kommune skal ha en godt utbygd helse- og sosialtjeneste som sikrer brukere tjenester av kvalitet til rett tid på rett nivå. Tjenesten har fokus på hele mennesket og vektlegger brukerens egne ressurser, muligheter og behov.

52 Statens forventningsbrev for 2013 Styringssignal Kommunen bør på alle saksfelt der det fattes enkeltvedtak etablere behandlingsprosedyrer som inneholder maler, standarder m.v. tilpasset forvaltningslovens krav. Status Andebu kommune Videreutvikle saksbehandlingsverktøyet (Gerica) slik at det tilfredsstiller endrede lovkrav. Det etableres rutiner som sikrer slik at saksbehandlingen og vedtakene tilfredsstiller gjeldende lovkrav. Kommunene bør sørge for at alle ledere/saksbehandlere har tilstrekkelig kunnskap om forvaltningslovens krav og eventuelle spesielle saksbehandlingsregler tilknyttet den faglige virksomhet på det enkelte saksfelt. Kommunene må sørge for at rutinene for praktisering av offentlighetslova ivaretas av alle som håndterer innsynskrav. Det bør også gis opplæring i lovens sentrale prinsipper, særlig i forhold til arkivpersonale og de som håndterer innsynskrav. Omsorgsplanen 2015 Planen har en rekke langsiktige strategier med mange tiltak og delplaner. Det forventes at kommunene a) har en oppmerksomhet på oppdragene gitt i IS-1/2012 med særlig vekt på utvikling av dagaktivitetstilbud til demente. b) legger inn konkrete planer for kapasitetsvekst og kompetanseheving i sitt budsjett og økonomiplanarbeid. Med bakgrunn i forskrift for internkontroll og kvalitetsforskriften, skal kommunene foreta en lokal bemanningsvurdering og fastsette en lokal norm for legetjenesten i sykehjem. Det forventes en økt oppmerksomhet ift å få kapasiteten til et nivå som samsvarer med brukerbehovet Samhandlingsreformen Kjernen i reformen er en satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid, dempet vekst i sykehustjenester ved overføring av oppgaver og ansvar til kommunehelsetjenesten og ønske om mer helhetlig og koordinerte tjenester gjennom forpliktende samarbeidsavtaler. For å kunne betjene flere og sykere personer i Videreføre arbeid med kompetansehevende tiltak for saksbehandlere og premissleverandører i saksbehandlingen. Øke kunnskapene om offentlighetsloven. Etablere rutine som sikrer at brukeren får tilpasset informasjon om innsynsrett. Etablere rutine for langtidslagring (arkivering) av pasientjournal i henhold til gjeldende lovregler. Iverksette investeringsprosjekter med økt kapasitet i demensomsorgen, dagtilbud, omsorgsboliger med døgnbemanning og boliger for funksjonshemmede. Øke legedekningen på sykehjemmet. Legedekningen i institusjon pr innbyggere i Andebu er omtrent på samme nivå som Re og Stokke. Videreutvikle forebyggende og helsefremmende lavterskeltiltak via Sentralen (Friskliv- og Frivilligsentralen). Etablere øyeblikkelig hjelp tilbudet i samarbeid med Sandefjord og Stokke kommune Ta i bruk elektroniske helsemeldinger (e-meldinger) i

53 53 kommunen på en effektiv måte, forventes det at behandlingskapasiteten økes i tråd med økende behandlingsbehov. Det forventes en økende oppmerksomhet på folkehelsearbeidet i tråd med lovkrav for å gjennomføre Samhandlingsreformen. Arbeidet med statistikk/helseovervåkning og kjemikalieberedskap er en del av dette. Det forventes et dokumentert, langsiktig og planfestet folkehelsearbeid. Med utgangspunkt i identifiserte folkehelseutfordringer skal kommunen fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Den lokale folkehelsepolitikken skal forankres i kommuneplaner etter plan- og bygningsloven. kommunikasjonen med samarbeidspartnere (fastlege, sykehus, o.a.) Dette vil øke kvaliteten og effektiviteten på tjenestene. Kommunen har utarbeidet et Kunnskapsdokument, som identifiserer viktige folkehelseutfordringer. Det skal være grunnlag for planstrategi og revidering av økonomiplanen og kommuneplanen. Innholdet i dokumentet skal revideres regelmessig. Se over. 7.5 Andre vedtatte planer og styrende dokumenter for området Navn på plandokument 1. Omsorgsplan (ikke behandlet i folkevalgte organer) Rapport: Ny helsereform i Andebu Regional plan for folkehelse i Vestfold Partnerskap for folkehelsekontrakt med Vestfold 2012 fylkeskommune 6. Boligsosial handlingsplan Planperiode 7.6 Virksomhetsovergripende mål Mål og tiltak for økonomiplanperioden Mål Tiltak Innenfor sektoren som helhet skal minimum 35% av de ansatte ha høyskoleutdanning, de øvrige skal ha fagutdanning eller være i et utdanningsløp Planlegge og etablere botilbud med tilpasset omsorg for eldre og demente Etablere dagtilbud til demente Det skal utarbeide en samlet kompetanseplan Det skal søkes om midler i hht Kompetanseløftet Revidere forliggende utkast til omsorgsplan og behandle denne i folkevalgte organer Søke midler fra Helsedirektoratet til etablering av dagplasser for demente

54 54 Etablere omsorgsbolig med 13 enheter for funksjonshemmede Samlokalisere boliger til funksjonshemmede ved Skjeggerødsvingen 7.7 Tjenestekontoret Innhold i tjenesten Medarbeiderne består av vernepleiere med videreutdanning, sykepleier med videreutdanning i eldreomsorg, merkantil funksjon, fysioterapeut og ergoterapeut. Saksbehandle, fatte vedtak og behandle klager vedrørende alle søknader om helse og omsorgstjenester Utarbeide fakturagrunnlag for brukerbetaling Fatte vedtak om egenbetaling for beboere på sykehjemmet, inkludert etterberegning og sluttoppgjør Oppgaver knyttet til Samhandlingsreformen Søknader om tilskudd knyttet til ressurskrevende brukere, psykisk utviklingshemmede, Brukerstyrt personlig assistanse (BPA), fastlønnstilskudd, skjønnsmidler, multidose, kompetansemidler, ev. prosjektmidler o.l. Tiltaksansvar i forhold til støttekontakt, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester (hovedsakelig arbeid- og sysselsettingstiltak). Fysioterapitjeneste i skole, helsestasjon, sykehjem, hjemmebehandling og forebyggende tiltak. Ergoterapi, utredning, søknader og installering av hjelpemidler fra kommunen og Hjelpemiddelsentralen. Tildele trygghetsalarmer og direkte brannvarsling. Tilsyn ved kjøp av tjenester (Signo, Camphill, Smiløkka, Fønix osv) Mål og tiltak Mål Tiltak Tjenestekontoret som er døren inn til helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Brukerne opplever profesjonalitet og serviceinnstilte medarbeidere, med felles holdninger til mottak og oppfølging. Tjenestene er individuelle, basert på medvirkning, og bidrar til å opprettholde eller øke mestring God oversikt over tjenestene som ytes, slik at potensialet i refusjonerordninger hentes ut. Søknadsbehandling utføres i henhold til Forvaltningsloven og annet aktuelt lovverk, forskrifter og rundskriv m.m. Tjenestekontorets ansatte tilegner seg nødvendig kunnskap i forhold til mottak, saksbehandling, tjenester, tiltak og ressurser i takt med utviklingen innen fagområdene. Ved tjenestebehov kartlegges og vektlegges evnen til aktiv deltakelse i egen habilitering eller rehabilitering. Ergoterapeut og/eller fysioterapeut vurderer og sørger for aktuelle hjelpemidler, som kan bidra til redusert tjenestebehov, raskere behandling og øke graden av selvstendighet og mestring. Gjennomgå alle tjenester og vedtak, slik at kommunen mottar berettigede refusjoner

55 Hjemmetjenester Innhold i tjenesten Pleie og omsorgstjenester (hjemmesykepleie) til hjemmeboende Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Praktisk bistand Alarmtjeneste med trygghetsalarm Mål og tiltak Mål Tiltak Brukerne av hjemmetjenesten skal oppleve tjenestene som forsvarlige, forutsigbare og av god kvalitet Øke TT (Tiltaks Tid) til 60 % Mer tid direkte til brukerrettet arbeid Tjenestene skal bidra til opprettholdelse av egne ressurser og økt mestring Individuelle kartlegginger og behovsvurderinger og tjenesteyting i samsvar med vedtak Hente ut effektiviserings- og kvalitetssikringspotensialet forbundet med bruk i mobile enheter (PDA) Forbedre rutinene vedrørende organisering av arbeidet, logistikk og personelladministrative oppgaver. Spisse tjenestene, slik at de som ytes gjenspeiler øyeblikksbehovet 7.9 Funksjonshemmede og boligtjenester Innhold i tjenesten Avlastningstjenester. Boligtjeneste, miljøarbeid og praktisk bistand til yngre med nedsatt funksjonsevne. Boveiledning Mål og tiltak Mål Tiltak Styrke brukers egenmestring Gode rutiner for kartlegging og oversikt over refusjonspotensiale knyttet til ressurskrevende brukere Kompetanseutvikling - vedtak kapittel 4A, skadeavvergende tiltak Vurdere brukernes behov for hjelpemidler og bestille der det er hensiktsmessig. Sørge for oppdaterte vedtak Etablere EPJ (Elektronisk PasientJournal) for alle brukerne av tjenester. Delta på aktuelle kurs i regi av Fylkesmannen Personalet holdes oppdatert på aktuell kunnskap

56 Institusjonsbaserte tjenester Innhold i tjenesten 26 sykehjemsplasser til langtidsboende somatisk syke og demente 12 plasser til behandling, rehabilitering og avlastning. Kulturelle aktiviteter på sykehjemmet Mål og tiltak Mål Tiltak Trygg og forsvarlig demensomsorg Økt mestringsnivå Skrive ut brukere, avvikle tjenestebehov Øke kompetansen på demens samt ha fokus på hjelpemidler innenfor teknologi som kan øke frihet og livskvalitet til den enkelte Målrettet rehabilitering med mål om at bruker skal øke mestringsnivået Oppstart av tverrfaglige møter ved nye innleggelser, hvor målet er hva skal til for at bruker blir selvhjulpen, eller klarer seg med minst mulig hjelp 7.11 Folkehelse Innhold i tjenesten Koordinering av folkehelsearbeidet Pådriver til tverrfaglig engasjement og arbeid Informasjonsutveksling og administrativt og politisk forankring Videreutvikle Sentralen, som inkluderer Frivilligsentral og Frisklivssentral, til å bli et kraftsenter med fokus på helse, trivsel og frivillighet Mål og tiltak Mål Tiltak Forebygge og utjevne sosiale helseforskjeller. Helsevurderinger i alle planer og et helhetlig kommune- og folkehelseperspektiv i kommuneplanen. Bedre oppvekstsvilkår for barn og unge. Skade og ulykkesforebyggende arbeide skal inn som en integrert del av fokehelsearbeidet. Utvikle og etablere lavterskeltilbud som er tilgjengelig for alle. 60% stilling på Frisklivs /Frivilligsentrl økes til 100% Arbeide for felles forståelse og kompetanseutvikling. Operasjonalisere mål i handlingsplaner. Prioritere innsatsområder og bedre ressursbruken. Gjennomføre nødvendige prosesser i administrative og folkevalgte organer. Tiltak utarbeides i den enkelte virksomhet der dette er aktuelt. Videreføre arbeid med søknad om å bli sertifisert som: Trygge lokalsamfunn (TL)

57 Produksjonskjøkken og serviceavdeling Innhold i tjenesten Produksjonskjøkken for sykehjemmet, hjemmeboende og salg av mat innad i kommunen samt til private. Vaskeri Vasker klær, tekstiler og sengetøy til beboere og ansatte Renhold - Omfatter sykehjemmet, omsorgsblokk med lokaler til hjemmetjenesten og legekontor 7.13 Fastsetting av priser og betalingssatser Trygghetsalarm er i hovedsak ikke en lovpålagt tjeneste. Det er lovpålagt kun der tjenesten erstatter helt nødvendig hjemmesykepleie. Kommunen ønsker at tjenesten skal være et lavterskeltilbud hvor det, i likhet med flere kommuner gjennom VOIS samarbeidet, legges til grunn selvkostprinsippet. I løpet av 2013 vil kommunen slutte seg til VOIS (Vestfold interkommunale innkjøpssamarbeid) om kjøp av trygghetsalarm- og tilhørende tjenester. Det foreslår lik praksis som flere kommuner, hvilket er fast pris pr måned for leie av trygghetsalarm med helsefaglig mottak, nøkkelboks, mulighet til direkte brannvarsling, komfyrvakt og annen velferdsteknologi, etter individuelle ønsker og behov. Egenbetaling for trygghetsalarm: Kr. 260,- pr måned for leie av trygghetsalarmtjeneste inklusiv nøkkelboks. Kr. 55,- pr måned for leie av røykvarsler og direkte brannvarsling Etableringskostnaden settes til kr 630,- Det vises til egen særsak.

58 Fordeling av rammen 2013 Som følge av omorganisering, er den tidligere rammen til Helse, omsorg og velferd nå delt mellom følgende nyetablerte rammeområder: Adm Helse, omsorg og velferd (Tall i hele tusen) Virksomhet Budsjett 2013 Rev. Bud 2012 Endring Adm Helse, omsorg og velferd Samlet Institusjonsbaserte tjenester (Tall i hele tusen) Virksomhet Budsjett 2013 Rev. Bud 2012 Endring Institusjonsbaserte tjenester Samlet Hjemmetjenester Virksomhet Budsjett 2013 Rev. Bud 2012 Endring Hjemmetjenester Samlet Funksjonshemmede og boligtjeneste Virksomhet Budsjett 2013 Rev. Bud 2012 Endring Funksjonshemmede og boligtjeneste Samlet Virksomhet Helse, omsorg og velferd Budsjett 2013 Rev. Bud 2012 Endring Samlet

59 Rammeoversikt DRIFT: (Tall i hele tusen) Budsjettramme % av økte kostnader utover kommunal egenandel - ressurskrevende brukere nye ressurskrevende brukere - kommunal egenandel Avvikle LOP. Ingen nye tiltak i Endring i omsorgsplan - forskyvning 1 år (oppstart 2012)** Endringer fra økonomiplan Evt. Kjøp av sykehjemsplasser demens* Avsetning - Ressurser som følge av forsinkelse i utbygging sykehjem Konsekvens av omstillingsprosjektet - krav til økt inntekt Konsekvenser drift forskjøvet bygging demens med mer ved sykehjemmet Samhandlingsreformen justert i kst Ytterligere endring utbygging jfr omsorgsplan konsekvens for drift BRO Økt vederlag sykehjem Opphør av salgsinntekter vedgruppa Økt refusjon ressurskrevende bruker Overføring av lønnsmidler fra Stab til Helse, omsorg og velferd Overføring av lønns- og prosjektmidler fra Familietjenester til Helse, omsorg og velferd Investering HOV - korrigert fremdriftsplan Utvidet stilling frivillighetssentral Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon KST - besparelse drift forskyvning sykehjem KST - økte ressurser til kjøp av plasser jfr forskyvning sykehjem NYE RAMMER Kommentarer til endringene Det har siste året vært en økning i antall brukere med omfattende hjelpebehov. Det resulterer i økning i egenandel til ressurskrevende brukere, hvilket gjenspeiler forventet økning i inntekter til samme gruppe. Med bakgrunn i utsatt bygging av sykehjemsplasser og dagplasser er det tatt høyde for mulig kjøp av eksterne sykehjemsplasser. Folkehelsekoordinator, Frisklivssentral og Frivilligsentral er fra september 2012 organisert under Helseomsorg og velferd. Målet er at dette skal bli et kraftsenter for helsefremmende og forebyggende arbeid. For å få til dette økes stillingen på Frivillig- og Frisklivssentralen med 40 %.

60 Investering (Tall i hele tusen) Samlet prosjektkostnad Tidligere vedtatt Investeringsprosjekt Erstatte utstyr/inventar sykehjemmet Sum Kommentarer til de ulike investeringsprosjekter: Erstatte utstyr/inventar sykehjemmet Det er innarbeidet Kr i 2013 og i 2014 til å skifte ut utstyr/ inventar på sykehjemmet. 12 institusjonsplasser for demente, dagsenter og 8 omsorgsboliger med heldøgns omsorg I K-sak 52/11 ble forprosjekt for bygging av 12 institusjonsplasser for demente, dagsenter for demente og 8 omsorgsboliger for heldøgns omsorg ved sykehjemmet godkjent. Det ble i forprosjektet forutsatt byggestart i 2012 med overlevering i Prosjektet ble forskjøvet til Det vil bli framlagt ny sak vedrørende prosjektet så tidlig som mulig i Prosjektet er organisert under rammeområde Teknisk. Samlokalisering av boliger or funksjonshemmede I K-sak 53/11 ble forprosjekt for bygging av 14 omsorgsboliger ved Møyland godgjent. Det ble i forprosjektet forutsatt byggestart i 2012 med overlevering i 2012/2013. I økonomiplanen er prosjeket innrbeidet i Det vil bli framlagt ny sak vedrørende prosjektet så tidlig som mulig i Prosjektet er organisert under rammeområde Teknisk Konsekvenser ved budsjettet Samhandlingsreformen har bidratt til stort påtrykk på sykehjemsplasser og behandlingsbehov. Forutsetning for at rammene skal holde, er at behovet for tjenester ikke øker vesentlig. Manglende kompetanse og sykefravær kan også være kritisk da dette ofte utløser kostbare løsninger. Det er i budsjettet prioritert tidlig innsats, hvor Frisklivssentralen / Frivilligsentralen økes med ressurser fra 60 % 100 % stilling.

61 61 8 NAV 8.1 Ansvarsområde Ansvarsområder stat/kommune: Sosialtjeneste - råd, veiledning, økonomisk stønad, tiltak og gjeldsrådgivning Flyktningetjenester Husbankens tjenester (Bostøtte, startlån og tilskudd) Tjenester i NAV Kontakt med næringsliv 8.2 Situasjonsbeskrivelse Utfordringer Av antall sosialhjelpsmottakere er det 40% som har sosialhjelp som hovedinntektskilde Videreutvikle virksomheten til en stabilt robust enhet der medarbeiderne samarbeider for å nå statlige og kommunale mål Levere resultater i tråd med uttalte og avtalte forventninger på både kommunalt og statlig nivå 8.3 Mål for området/virksomheten (kommuneplan for ) NAV Andebu skal sikre brukere tjenester av god kvalitet til rett tid og på riktig nivå. Vi skal sikre brukernes rettigheter gjennom kvalitativ innsats innen et bredt fagområde. Vi vil gi våre brukere muligheter. 8.4 Statens forventningsbrev for 2013 Styringssignal Det er ikke store endringer når det gjelder statens styringssignaler for Det er fortsatt et sterkt fokus på oppfølging av sykemeldte. I tillegg er det et høyt fokus på «Arbeid først» og etableringen av «Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging.» Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad skal fortsette. For 2013 er det viktig å Status Andebu kommune NAV Andebu jobber målrettet for å møte sykemeldte tidlig i prosessen, slik at vi får etablert kontakt med arbeidsgiver og skapt muligheter for å komme raskt tilbake i arbeid. I tillegg har vi et høyt fokus på brukere uten arbeid, og i denne sammenheng et spesielt fokus på ungdom. «Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging» er et samarbeid mellom NAV og Fylkesmannen som skal sikre en bred faglig tilnærming som sikrer likebehandling av brukere uavhengig av saksområde og ytelse. NAV Andebu jobber målrettet for å finne det riktige antall personer som skal ha KVP målt opp mot det totale antallet brukere i NAV Andebu. Pr i dag mener vi at vi har et riktig

62 62 Styringssignal utarbeide rutiner i henhold til lover og regler, slik at tiltaket håndteres i tråd med forventning. Det er fortsatt fokus på tiltak, slik at mennesker får riktig tjeneste til riktig tid. Det er et fokus på rus/psykiatri og «varige» mottakere av sosialhjelp. Status Andebu kommune fokus, og ønsker å følge denne linjen. Brukere av NAV Andebu skal oppleve at de blir tatt på alvor. Vi vil legge forholdene til rette slik at alle får muligheter, men samtidig at alle også blir forespeilet våre forventninger om innsats. Gjennom dette vil vi oppnå en riktig innsats overfor den enkelte, og med «hjelp til selvhjelp» er mulighetene større for å dekke de behov som eksisterer for målgruppen. NAV Andebu har satt fokus på denne målgruppen, og ønsker å prioritere dette arbeidet. Det er derfor innledet et samarbeid med Familiekontoret for å sikre godt faglig arbeid på alle nivåer. Det jobbes også nå spesielt med de som faller utenfor etablerte tiltak. 8.5 Andre vedtatte planer for området/virksomheten Navn på plandokument Planperiode Boligsosial handlingsplan Flyktningplan med introduksjonsprogram (ikke revidert senere) 8.6 Mål og tiltak for økonomiplanperioden Mål Tiltak Sørge for god oppfølging av bosatte flyktninger, for å sikre norskkunnskaper og tiltak/arbeid. Finne korrekt antall brukere av KVP (Kvalifiseringsprogrammet) og gjennomføre dette etter gjeldende regler. God og stabil drift Statlige tjenester Husbankens tjenester Sosialhjelp til de som trenger det. Flyktninger i Andebu skal følges opp videre mtp opplæring og videre arbeid/tiltak slik at de kan bli selvhjulpne i løpet av en kort periode. KVP er en lovpålagt tjeneste. Kommunen vil jobbe målrettet for at det riktige antallet personer samt at de som kan nyttiggjøre seg et slikt tiltak, får dette tilbudet. NAV kontoret har gjennomgått store endringer siden oppstarten. Det arbeides målrettet med driftssituasjonen. Det arbeides kontinuerlig for å sikre god brukerbehandling, og fortsatt god drift. NAV kontoret har et bredt spekter av tjenester. Disse skal benyttes i tråd med retningslinjene. Det arbeides for å få flest mulig av brukerne i arbeid/tiltak, og det skal iverksettes tiltak for å sikre at ingen faller utenfor. NAV kontoret har overtatt alle Husbankens tjenester og vil nå bidra til at totalbildet for den enkelte bruker bedres. Gjennom en helhetlig tilnærming skal brukerne sikres en kvalitativ og helhetlig behandling. Sosialhjelp er lovpålagt overfor de mennesker som ikke er i stand til å dra omsorg for egen livssituasjon. Kontoret vil bidra til dette, og samtidig sørge for at de riktige personer får de riktige ytelser. Det

63 63 Mål Tiltak betyr at virksomheten vil bruke alle NAVs virkemidler for at mennesker skal oppleve et verdig liv. Næringslivet NAV Andebu skal spille på lag med næringslivet, og være en viktig samarbeidspartner ved behov, både innen sykefravær, nedbemanning, omstilling og rekruttering. 8.7 Rammeoversikt DRIFT: (Tall i hele tusen) Budsjettramme Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon NYE RAMMER Kommentarer til endringer: Det har ikke vært foretatt store endringer i budsjettert ramme i økonomiplanperioden. Kommentarer er derfor ikke nødvendig. 8.8 Driftstiltak nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme NAV har ikke måttet iverksette særskilte tiltak for å nå budsjettert ramme i økonomiplanperioden. 8.9 Fastsetting av priser og betalingssatser NAV Andebu følger statens satser ved utbetaling av sosialhjelp, og vil ut fra enhver annen vurdering følge prinsippet om en kritisk og faglig vurdering ved utbetaling av hjelp utover økonomisk sosialhjelp Fordeling av rammen 2013 etter virksomhet (Tall i hele tusen) Virksomhet Budsjett 2013 Rev. Bud 2012 Endring NAV Samlet

64 Nye investeringer NAV har ingen nye investeringer i økonomiplanperioden 8.12 Konsekvenser ved budsjettet Nåværende aktivitetsnivå videreføres. Statlige og kommunale tjenester videreutvikles i samsvar med gjeldende bestemmelser

65 65 9 Teknisk, landbruk og næring 9.1 Ansvarsområde Drift og vedlikehold av kommunale bygg, eiendommer og tekniske anlegg Forsyning av drikkevann, rensing av avløpsvann og renovasjon Drift og vedlikehold av kommunale veier og trafikksikkerhetsarbeid Drift og vedlikehold av kommunale friområder, parker og grøntanlegg Arealplanlegging og behandling av byggesaker Tilrettelegge for utvikling av bolig- og næringsarealer Arbeid med kartdata, oppmåling og ajourføring av matrikkeldata Gjennomføring av tiltak vedtatt i kommunens klima- og energiplan Ansvar for kommunal brann- og feierordning Landbruk - og miljøforvaltning. Veiledning og forvaltning av tilskuddsordninger og skogfond. Vilt- og fiskeforvaltning. Kvotetildeling og forvaltning av fellingsavgifter Tilrettelegge for næringsutvikling og etablering av ny næringsvirksomhet 9.2 Situasjonsbeskrivelse Utfordringer Store områder i Andebu er karakterisert som områder med høy radonfare Det etableres færre nye bedrifter pr innbyggere i Andebu enn i Vestfold som helhet Andebu har en prosentvis større andel mindre bedrifter enn Vestfold som helhet Verdibevarende vedlikehold av kommune bygg, eiendommer og anlegg som til sammen har en verdi på over 1 milliard kroner Gjennomføre investeringer som skal bidra til å spare energi Oppgradere og/eller skifte ut gammelt utstyr ved tekniske anlegg Oppgradering av de eldste renseanleggene med hensyn på kapasitet og kvalitet Opprettholde tilstrekkelig kvalitet på kommunale veier Ha tilstrekkelig intern kapasitet og kompetanse til planlegging, gjennomføring, oppfølging og kontroll med større investeringsprosjekter innenfor barnehager, skoler, helse og omsorg Utvikle sentrumsområdene Andebu, Kodal og Høyjord, jfr. punkt Mål for området/virksomheten (fra kommuneplan for ) Det legges til rette for en befolkningsvekst på inntil 1,5 % i gjennomsnitt pr. år. Det føres en bevisst og god forvaltning av arealer og naturressurser Det legges til rette for utvikling av eksisterende og etablering av nye næringsvirksomheter. Det legges til rette for bygging av hytter. Andebu skal arbeide aktivt med samfunnssikkerhet og beredskap Andebu sentrum skal utvikles til et attraktivt og helhetlig kommune- og områdesenter med blomstrende handelsliv og kulturelle og sosiale aktiviteter. Sentrumsområdene i Kodal og Høyjord skal videreutvikles til trygge, trivelige og miljøvennlige lokalsentra.

66 Statens forventningsbrev for 2013 Styringssignal Helse. miljø og sikkerhet For å få tatt tak i HMS og arbeidsvilkårene også for utenlandske arbeidstakere er det viktig å få oppdragsgiver på banen, dvs. kommunen. Byggherreforskriften krever samordning av HMSarbeidet (AML 15). Målet er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, samtidig som en unngår konkurransevridning. Arealforvalning Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes med sikte på redusert transportbehov og reduserte utslipp av klimagasser. Omdisponering av dyrka jord til byggeformål skal ikke skje uten at andre tilgjengelige arealer først er tatt i bruk og det er laget områdeplaner for fortetting i byområdene Kommunene skal bruke plansystemene i plan- og bygningsloven for å ivareta klimahensyn. Naturmangfoldloven samt tilgjengelig stedfestet informasjon om biomangfold i DNs naturbase og Artsdatabankens artskart skal legges til grunn i all kommunal plan- og byggesaksbehandling som berører natur. Miljø, klima og energi Alle kommuner skal behandle klima- og energispørsmål i sine kommuneplaner eller som egen kommunedelplan Kommunen skal bidra til kartlegging og tiltak for begrensning av miljøgifter i avløpsvann og slam, herunder kildesortering. Som følge av klimaendringer skal kommunen planlegge og tilrettelegge tiltak på avløpsnettet som begrenser forurensninger på avveie og reduserer fremmedvannmengder til renseanleggene. Kommunen skal legge naturmangfoldloven til grunn i all saksbehandling som berører naturens mangfold. Stedfestet informasjon fra Artsdatabankens artskart og DNs naturbase skal legges til grunn der det foreligger. Kommunen skal bistå Fylkesmannen med å informere grunneiere som har prioriterte arter eller utvalgte naturtyper på sin eiendom. Kommunen skal også rapportere inn forekomster av utvalgte naturtyper og beslutninger om tiltak i disse gjennom Status Andebu kommune Følges opp i arbeidet med utbyggingsavtaler. Vil bli ivaretatt i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel og i reguleringsplaner. Vil bli ivaretatt i regional plan for bærekraftig arealpolitikk og ved revisjon av kommuneplanens arealdel og i nye reguleringsplaner. Ved all planlegging og saksbehandling i kommunen skal det vurderes konsekvenser for klima og miljø. Ved vurdering av arealbruk og omdisponering av arealer til bolig, næring eller infrastruktur skal hensyn til biologisk mangfold tillegges stor vekt. Gjennomføre prioriterte tiltak som er vedtatt i kommunens klima- og energiplan. Kommunen fortsetter arbeidet med å fornye renseanleggene. Andelen av fremmedvann/ overflatevann som går gjennom offentlige renseanlegg i Andebu er minimalt fordi det har vært en bevisst satsing på å separere dette. Kommunen skal bidra til at verdifulle naturtyper av nasjonal og regional verdi blir registrert og ivaretatt i all planlegging.

67 67 Styringssignal de alminnelige rapporteringskanaler mellom stat og kommune. Transport Kommunene skal bidra til å forebygge og redusere ulemper knyttet til luftforurensning og støy. Forebygging av støy skal skje ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker. Reduksjon av eksisterende støy- og luftforurensningsproblemer skal skje ved at kommunen som eier av veier og havner følger opp sine forpliktelser etter Forurensingsforskriftens kap. 5 og 7. Kommunene bør bidra til å forebygge og redusere trafikkulykker i tråd med prinsippene om nullvisjonen, vedtatt gjennom Nasjonal transportplan. Kommunene bør/skal: - Følge opp ulykkesanalysene og bedre trafikksikkerheten på kommunale veier. - Trygge trafikksikkerheten i skole- og barnehagenære områder. - Delta i lokale trafikksikkerhetsprosjekter i samarbeid med Statens Vegvesen og politiet. - Bidra til at all fysisk infrastruktur er universelt utformet i tråd med lov og forskriftsverk. Landbruk Kontinuerlig ajourhold og kvalitetssikring av AR 5, matrikkel og registeropplysninger Kommunene skal rullere tiltaksstrategiene for forvaltning av midlene til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Vannforskriften Kommunene skal bidra i arbeidet med utarbeidelse av forvaltningsplaner og tiltaksplaner Kommunene skal gjennomføre kontroll av skogeiers plikt til å gjennomføre foryngelse etter sluttavvirkning i henhold til retningslinjer fra Statens landbruksforvaltning Status Andebu kommune Ivaretas i all fysisk planlegging og i arbeidet med trafikksikkerhet. AR5 inngår i kategorien basis geodata, og kommunene i Vestfold har gjennom FDVavtalen i geovekst forpliktet seg til å ajourføre dataene kontinuerlig. Oppdatering av kartene skal følges opp med oppdatering i Landbruksregistret for å sikre god sammenheng mellom kart og Landbruksregisteret Tiltaksstrategiene skal samordnes med nytt nasjonalt miljøprogram og nytt regionalt miljøprogram (RMP). Landbruksorganisasjonene bør involveres i rulleringen. Tiltaksstrategiene sendes Fylkesmannen. Sikre involvering av landbrukssektoren i arbeidet i vannområdene. Gjennomføres i samarbeid med Fylkesmannen

68 Andre vedtatte planer for området/ virksomhetene Navn på plandokument Planperiode Asfalteringsprogram. Revideres årlig Revideres i 2013 Trafikksikkerhetsplan Vedlikeholdsplan Revideres årlig. Planprogram for forvaltningsplan for helhetlig vannforvaltning Gjennomføring av planprogrammet påbegynnes. Avfallsplan Utarbeides sammen med VESAR (næringsavfall) Klima- og energiplan Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Kommuneplan gjennomføres i 2013/2014 Strategisk næringsplan Handlingsplan revideres i Mål Mål Tiltak Alle kommunale utleieboliger samt Kodal skole skal være malt Malingsarbeidene skal i størst mulig grad utføres ved bruk av eget personell Antall km gang- og sykkelveier Gang- og sykkelvei Heimdal Høyjord: 2013: skal være økt med 1,6 km Planarbeidene skal være fullført, nødvendige vedtak skal være fattet og anleggsarbeidene skal være påbegynt. 2014: Anlegget skal være fullført Fortausløsning Gravdal Høgenhallveien: 2013: Planarbeidene skal være påbegynt. Driften ved alle kommunalt eide vann- og avløpsanlegg skal Tekniske installasjoner fullføres. Overvåkingsanlegg og radonfjerningsanlegg settes i drift overvåkes og kontrolleres med automatiserte anlegg I samsvar med klima- og energiplanen skal det være etablert ett prosjekt for bondevarme/bioenergi Helhetlig plan for fornyelse og oppgradering av det kommunale næringsområdet Haugan Nord skal være vedtatt Ha en oppdatert og vedtatt strategisk næringsplan med handlingsplan Skal ha vedtatte planer med handlingsprogrammer for utvikling av sentrumsområdene i Andebu, Kodal og Høyjord Arbeid med forprosjekt igangsettes som grunnlag for å etablere hovedprosjekt. Prosjektgruppe er etablert. Planen danner grunnlag for et hovedprosjekt som skal bidra til at konflikten mellom bolig-, frilufts og næringsinteressene i området reduseres, at veiløsningene og trafikksikkerhetsforholdene forbedres og at næringsområdet ryddes, utnyttes bedre, forskjønnes og revitaliseres for å gjøre det mere tilgjengelig og attraktivt for eksisterende og nye bedrifter Revidere gjeldende næringsplan med tilhørende handlingsplan Oppdatere og videreutvikle gjeldende planer, og fremme politiske saker.

69 Rammeoversikt DRIFT: (Tall i hele tusen) Budsjettramme Avvikle LOP. Ingen nye tiltak i FDV - Kodal barnehage ny i FDV - SFO Andebu skole FDV - Sykehjemmet / demensplasser og dagsenter demente Forvaltning av festeavgifter - økte kostnader til bistand, ny forvalter m.v Husleie omsorgsboliger Møyland = renter og avdrag lån til inv.prosj Husleie omsorgsboliger ved Sykehjemmet Investeringer VAR-området - renter/avdrag - selvfinansierende Konsekv Husleieinnt forskjøvet bygging demens med mer ved sykehjemmet Konsekvenser FDV forskjøvet bygging demens med mer ved sykehjemmet Omstilling - Arealbruk kommunal infrastruktur Omstilling - ENØK Teknisk sjef Digitalisering arkiv - samarbeid Stokke Digitalisering arkiv - bruk av disposisjonsfond Ny stilling innenfor eiendomsforvaltning Vedlikeholdsplan - midler til dekning av stilling eiendomsforvaltning Avdelingsingeniør kommunalteknikk og byggesak Finansiering avdelingsingeniør - økte gebyrer Økning VAR-inntekter komp investering VIV-tilknytning Stokke (12,5 mill kr) Beregnet effekt selvkost - VAR/ oppmåling Planlegging/ utvikling Andebu Sentrum Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon Rammeendring gebyr VAR KST - reduserte husleieinntekter som følge av forskyvning av sykehjem NYE RAMMER

70 Driftstiltak nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme Se punkt 9.11 vedrørende konsekvenser ved budsjettet. 9.9 Fastsetting av priser og betalingssatser Priser og betalingssatser er omtalt i eget vedlegg til budsjettet Fordeling av rammen 2013 etter virksomhet (Tall i hele tusen) Virksomhet Budsjett 2013 Rev. Bud 2012 Endring Teknisk Samlet Konsekvenser ved budsjettet Arbeidet med prosjekter knyttet til vann, avløp, renovasjon og byggesak styrkes ved å opprette en ny stilling som avdelingsingeniør. Kostnadsdekning via gebyrinntekter. Vedlikehold av kommunale bygninger i styrkes ved å opprette en ny stilling som fagarbeider Inndekkes ved redusert innkjøp av tjenester fra private I forbindelse med planlagt 2K-samarbeide med Stokke vedrørende byggesak, arealplan og geodata forutsettes arbeidet med scanning av eiendomsarkivet startes, totalkostnad for Andebu 1,5 mill. kroner, kr i 2013 og kr i Finansiering ved bruk av disposisjonsfond. I samarbeid med miljørettet helsevern gjennomføres radonundersøkelser i kommunale bygg. Det er satt av hvert år i perioden Reguleringsplan for Rismyhr Huken legges fram for 1. gangs behandling Kommunale avgifter for enebolig under 80 kvm reduseres med kr 124,- (1,6%), for enebolig over 80 kvm reduseres avgiftene med kr 412,- (5,2%)

71 Nye investeringer (Tall i hele tusen) Investeringsprosjekt Samlet prosjektkostnad Tidligere vedtatt Forprosjekt utbygging av omsorgstilbud for å ivareta institusjonsplasser, dagsenter og omsorgsboliger i kommunen 400 Skjeggerødveien - samlokaliserte omsorgsboliger Biler og maskiner Afaltering nyanlegg Trafikksikkerhetstiltak Utbedring kommunale veier Ventilasjonsanlegg Høyjord skole VA anlegg Kronestien VA anlegg Klokkerveien rehab G/S vei Heimdal(eks.mva) Driftskontrollanlegg vann og avløp Forprosjekt utvidelse av renseanlegg Andebu Forprosjekt reguleringsplan - Fortausløsning Gravdal Forprosjekt gang- og sykkelvei Døvlehamna Klima og energitiltak Ombygging Kodal skole Ny barnehage Kodal Prosjektering for utvidelse/renovering av Kodal skole 300 Sum Kommentarer til de ulike investeringsprosjekter: Prosjekter vedrørende skoler, barnehage, sykehjem m.v. er omtalt under det enkelte rammeområde. I tillegg bemerkes følgende: Klima- og energitiltak gjennomføres, jfr. klima- og energiplanen. Det er avsatt 1,5 mill. kroner i 2013 og 1,5 mill. kroner i 2014 Utbedringsarbeidene vedrørende VA-anleggene i Klokkerveien, Andebu og Kronestien, Høyjord videreføres. Arbeidet med fullføring av overvåkingsanlegg for vann- og avløp og fullføres. Arbeidet med bygging av gang- og sykkelvei fra Heimdal til Moa igangsettes. Dette fullføres i 2014 Planprogram for vedlikehold av kommunale veier og asfaltering videreføres.

72 72 10 Endringer i driftsbudsjettet Rammeøkninger for virksomhetene utover endringer innen finans: (tall i hele tusen) Virksomhet Folkevalgte, stab og felleskostnader Adm Skole, Bhg, Kultur Andebu skole Høyjord skole Kodal skole Forklaring tiltak Arkivsenter Østafjells 199 Gigafib- domene 12K prosjekt Hjemmeside ny struktur (12 K prosjekt) 0 70 Hjemmeside tilpasset mobiltlf og lesebrett 18 Ikt skoler drift Kvalitetslosen - rapportering av avvik innføres - videre utvikling Overføre lønnsmidler fra Stab til Helse, omsorg og velferd Utgifter valg Økte revisjonskostnader - ny fordeling Økte revisjonskostnader - forvaltningsprosjekter Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon Justering internovervøring VAR Midler til redusert arbeidstid for lærere over 55 og 60 år Økte utgifter PPT Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon Omfordeling rammer skoler KST Tilbakeføring av leirskoletilbud Tapte inntekter fosterhjem - Andebu skole til ungdomsskolen Øker fra 12 til 13 klasser høsten Andebu skole Økt bemanning SFO Øker fra 13 til 14 klasser høsten Andebu skole Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon Omfordeling rammer skoler Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon Omfordeling rammer skoler Forsterket spes.ped. underv. pga mindre tilskudd fra andre kommuner - Kodal skole Oppstart funksjonshemmet elev med økt behov - Kodal skole Øker fra 8 til 9 klasser høsten Kodal skole Økt lønn pga. lærere som fyller 55 år Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon Omfordeling rammer skoler

73 73 (tall i hele tusen) Virksomhet Forklaring tiltak Inntektsbortfall Re-avtalen - ungdomsskolen Tapte inntekter fosterhjemplasserte elever slutter - ungdomsskolen Valgfag Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon Andebu ungdomsskole Omfordeling rammer skoler Kulturskole 1 time i uka i SFO Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Kultur Korrigering pensjon Likebehandling kommunale/ private bhg Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon Barnehager KST - Generelt kutt barnhager legges tilbake % av økte kostnader utover kommunal egenandel - ressurskrevende brukere nye ressurskrevende brukere - kommunal egenandel Avsetning - Ressurser som følge av forsinkelse i utbygging sykehjem Samhandlingsreformen justert i kst Opphør av salgsinntekter vedgruppa Overføring av lønnsmidler fra Stab til Helse, omsorg og velferd Overføring av lønns- og prosjektmidler fra Familietjenester til Helse, omsorg og velferd Investering HOV - korrigert fremdriftsplan Utvidet stilling frivillighetssentral Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon Helse- omsorg og velferd KST - økte ressurser til kjøp av plasser jfr forskyvning sykehjem Krisesenter Økte kostnader interkommunal legevakt tbg Basistilskudd leger Driftstilskudd fysioterapi avtale 25 % driftskostnad legesenter Lisens Gerica oppkob helsenett Lisens HSPRO/konvertering Miljørettet helsevern refusjon for stødnad helsetj i annet EØS land X Familietjenester Økning av utgifter barnevern (helårseffekt) som vi vet pr dags dato. Ikke tatt høyde for nye plasseringer

74 74 Overføring av lønns- og prosjektmidler fra Familietjenester til Helse, omsorg og velferd (tall i hele tusen) Virksomhet Forklaring tiltak Helsesøsterstilling 50 % Finansiering helsesøsterstilling Omstilling - reduserte utg. barnevern Rusmidler innarbeidet i rammetilskudd Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon Familietjenester KST - redusert 50 % stilling psykisk helsetjeneste legges tilbake FDV - Kodal barnehage ny i FDV - SFO Andebu skole FDV - Sykehjemmet / demensplasser og dagsenter demente Konsekv Husleieinnt forskjøvet bygging demens med mer ved sykehjemmet Teknisk sjef Digitalisering arkiv - samarbeid Stokke Ny stilling innenfor eiendomsforvaltning Avdelingsingeniør kommunalteknikk og byggesak Finansiering avdelingsingeniør - økte gebyrer Økning VAR-inntekter komp investering VIV-tilknytning Stokke (12,5 mill kr) Planlegging/ utvikling Andebu Sentrum Lønnskompensasjon kap 4 sentralt Korrigering pensjon Rammeendring gebyr VAR Teknisk KST - reduserte husleieinntekter som følge av forskyvning av sykehjem Lønnskompensasjon kap 4 sentralt NAV Korrigering pensjon Andebu kirkelige fellesråd Økt behov Andebu kirkelige fellesråd Skatt, ramme og finans Justering kalkulatoriske kostnader VAR Reserverte tillegsbevilgninger Justering kalkulatoriske kostnader VAR Sum netto rammeøkninger ekskl finans Tabellen viser påplusninger i de ulike rammene i økonomiplanperioden. Tiltakene presenteres netto, dvs at tiltak som er finansiert innenfor egen ramme eller ved inntektsøkninger presenteres som netto rammeøkning for den enkelte virksomhet. Øvrige driftsreduksjoner og rammekutt er presentert i tabellen nedenfor. Det vises for øvrig til virksomhetenes oversikt over rammer

75 75 Driftsreduksjoner og inntektsøkninger forutsatt ved rammetildeling: (tall i hele tusen) Virksomhet Forklaring tiltak Digital politikerløsning drift Redusert stilling konsulent økonomiavdelingen 20 % Folkevalgte, stab og felleskostnader Omprioriteringer staben Avvikle LOP. Ingen nye tiltak i Avvikle tilbudet om leirskole Generelt kutt skole øk.plan Omstilling - skoleskyss Adm Skole, Bhg, Kultur Generelt kutt skole Økt inntekt SFO Andebu skole Resserskrevende lev slutter høsten Andebu skole Ressurskrvende trinn slutter - ungdomsskolen Andebu ungdomsskole Økte inntekter fosterhjem overgang fra Andebu skole - ungdomsskolen Kultur Ungdomsklubben driftes av private aktører. Prosjekt Kompensasjon økt barnetall i priv bhg andre kommuner (Napperød) Reduserte spes.ped tiltak barnehager eller tilsvarende Omstilling - privat barnehage Barnehager Generelt kutt barnehager Avvikle LOP. Ingen nye tiltak i Konsekvens av omstillingsprosjektet - krav til økt inntekt Økt refusjon ressurskrevende bruker Helse- omsorg og velferd KST - besparelse drift forskyvning sykehjem Familietjenester Redusere årsverk + rammekutt Avvikle LOP. Ingen nye tiltak i Teknisk Forvaltning av festeavgifter - økte kostnader til bistand, ny forvalter m.v Husleie omsorgsboliger Møyland = renter og avdrag lån til inv.prosj Husleie omsorgsboliger ved Sykehjemmet Investeringer VAR-området - renter/avdrag -selvfinansierende Konsekvenser FDV forskjøvet bygging demens med mer ved sykehjemmet Omstilling - Arealbruk kommunal infrastruktur Omstilling - ENØK Vedlikeholdsplan - midler til dekning av stilling eiendomsforvaltning

76 76 Beregnet effekt selvkost - VAR/ oppmåling Sum driftsreduksjoner og inntektsøkninger Andre endringer kan være gjennomført i tillegg for å være på tildelt ramme i den enkelte virksomhet. (tall i hele tusen) økt ramme redusert ramme Netto økning ramme

77 77 11 Utenomsektorielle forhold 11.1 Langsiktige økonomiske mål Fra 2010 ble det vedtatt at Andebu kommune skal styre sin virksomhet etter 3 hovedmål. Hovedmålene skal kunne måles. Hovedmål 1: Kommunens netto driftsresultat det enkelte år skal minimum utgjøre 3 % av sum driftsinntekter. Ønskelige, men ikke tilstrekkelige og nødvendige delmål for å oppnå dette: 1,9 % Ikke oppfylt -0,92 % Ikke oppfylt -0,65 % Ikke oppfylt -0,65 % Ikke oppfylt Brutto driftsresultat, ekskl. avskrivninger, skal være positivt og nominelt øke fra år til år. Investeringene skal i gjennomsnitt i den enkelt planperiode finansieres med maks. 70 % lånemidler Årlige netto finansutgifter skal ikke overskride 4,5 % av sum driftsinntekter. Oppfylt 54,7 % Oppfylt gj.snitt 53,1 % 2,91 % Oppfylt Ikke oppfylt Ikke oppfylt Ikke oppfylt 63,2 % Oppfylt gj.snitt 53,1 % 3,55 % Oppfylt 4,18 % Oppfylt gj.snitt 53,1% 3,86 % Oppfylt 39,5 % Oppfylt gj.snitt 53,1 % 2,97 % Oppfylt Hovedmål Beholdningen av disposisjonsfond skal minimum utgjøre 5 % av sum driftsinntekter. 6,4 % Oppfylt 6,67 % Oppfylt 6,67 % Oppfylt 6,67 % Oppfylt Hovedmål Realavkastningen på Kraftfondet skal generelt anvendes ved å avsette 1/3 til generelt disposisjonsfond og bruke 2/3 som egenkapital til investeringer. I en periode skal realavkastningen uansett sørge for at det bygges opp igjen bufferfond finansforvaltning slik at dette blir på minimum 6 mill kr. ved utgangen av Avkastning tilsvarende prisstigningen avsettes til disposisjonsfondet som er ment å opprettholde realverdien av Kraftfondet. Ikke oppfylt Ikke oppfylt Ikke oppfylt Ikke oppfylt Ikke oppfylt Ikke oppfylt Ikke oppfylt Ikke oppfylt

78 78 Kommentarer til målene: Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Et forhold som påvirker netto driftsresultat er momsrefusjoner for investeringsutgifter. I henhold til endringer i regelverk føres disse inntektene i sin helhet i driftsregnskapet men overføres trinnvis til investeringsregnskapet. For 2013 er momskompensasjon på 8,082 mill. kr foreslått overført til investeringsregnskapet. Hovedmål 1 oppfylles ikke i økonomiplanperioden. Dette har blant annet sammenheng med at overføringene til investeringsregnskapet i forbindelse med momskompensasjon for investeringer øker. I tillegg er det budsjettert med bruk av fond, noe som påvirker netto driftsresultat. Brutto driftsresultat er kun positivt i 2013, og øker dermed heller ikke nominelt. Dette henger sammen med salderingskravene som er innarbeidet i økonomiplanperioden. Investeringer i planperioden er i gj.snitt finansiert med 53,1 % lånemidler. Årlige netto finansutgifter overskrider ikke 4,5 % av sum driftsinntekter i løpet av økonomiplanperioden. Hovedmål 2 dreier seg om opparbeidede reserver i form av disposisjonsfond var verdien av kommunens samlede disposisjonsfond på 21,6 mill kr. Av disse utgjør 16,1 mill kr relatert til Kraftfondet (inkl. bufferfond finans 5,8 mill. kr.) og 4,5 mill kr. pensjonsfond. Fondsbeholdningen kan endres avhengig av regnskapsresultat for Hovedmål 3 er ikke oppfylt. For å opprettholde realverdien i fondet burde avsetningen vært på om lag 2,1 mill. kr. i Videre i økonomiplanperioden er det heller ikke tatt høyde for inflasjonsjustering av Kraftfondet. Samlet skulle det ihht. Til kravet vært avsatt 8,9 mill. kr. Realverdien av Kraftfondet vil derfor ikke bli opprettholdt i og er således et avvik ifht finansreglementet. Hovedmålet var at bufferfondet skal bygges opp til 6 mill kr. innen På grunn av at avsetningen til bufferfond i regnskap 2009 er fondet på 5,8 mill kr Lovgrunnlag Kommuneloven regulerer budsjett og formkravene ovenfor kommunene. Området er regulert i De mest sentrale punktene er: Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger Kommunestyrets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. Kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer.

79 Økonomiske forutsetninger budsjettets inntektsside Kommunesektorens inntekter i 2013 Økonomiplanen og budsjett er satt opp etter de rammeforutsetninger som er gitt gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett Frie inntekter Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør om lag 76 % av kommunesektorens samlede inntekter på landsbasis. Frie inntekter kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Statsbudsjettets vekstanslag ligger til grunn for budsjettet i Kommunens beregning av skatt og rammetilskudd er basert på prognosemodellen fra Kommunenes Sentralforbund (KS) og vurderinger ut fra befolkningsutvikling og skatteinntekter for kommunene. Det er lagt til grunn en realvekst på 1 % i de frie inntektene i perioden Frie inntekter basert på KS prognosemodell (tall i hele tusen) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning INGAR Saker med særskilt fordeling Ordinært skjønn Kompensasjon Samhandlingsreformen RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB Sum rammetilskudd uten inntektsutj Inntektsutjevning KS' prognosemodell Påslag inntektsutjevning 1 % realvekst Netto inntektsutjevning Skatteinntekter KS' prognosemodell Påslag skatteinntekter 1 % realvekst Sum skatteinntekter SUM FRIE INNTEKTER Kommentarer til tabellen: Oversikten for 2012 er hentet fra KS prognosemodell mai 2012, og inneholder elementer presentert i RNB2012. Oversikten for årene 2013 til 2016 er hentet fra KS prognosemodell fra oktober 2012, og inneholder elementer i forslag til statsbudsjett I tillegg er det for årene lagt til grunn 1 % økning i realveksten knyttet til frie inntekter. Oppsummert er frie inntekter i økonomiplan budsjettert på følgende måte: Skatt og rammetilskudd (tall i hele tusen) Budsjett 2012 Budsjett 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Rammetilskudd Skatteinntekter Sum frie inntekter Herav samhandlingsreform Herav inntektsutjevning

80 80 Når det gjelder midler knyttet til samhandlingsreformen, er det lagt til grunn at budsjettert nivå for 2012 (7,36 mill. kr) videreføres i alle årene i økonomiplanen. I økonomiplan var det lagt opp til at det fra og med 2014 tas ut 1,48 mill. kr, da kommunene ikke kompenseres for samhandlingsreformen etter dette tidspunktet. I forslag til statsbudsjett 2013 er det lagt til grunn at midler knyttet til samhandlingsreformen kompenseres med 1,53 mill. kr i 2013 og Økonomiplanen er derfor korrigert i forhold til dette. Rammetilskudd Rammetilskuddet har elementer av både fordeling og omfordeling av inntekter, og utgjør mellom 58 og 59 % av de frie inntektene i Andebu i økonomiplanperioden. Basisen for rammetilskuddet til kommunene er det såkalte innbyggertilskuddet, som er et likt kronebeløp som tildeles per innbygger. For 2013 er innbyggertilskuddet kr per innbygger før omfordeling. Ut i fra et beregnet utgiftsbehov er Andebu kommune kompensert med en utgiftsutjevning på 6,008 mill. kr i 2013 eller kr per innbygger. Beløpet er inklusiv omfordelt beløp knyttet til fordelingen mellom offentlige og private skoler. Inntektsgarantiordningen (INGAR) har til hensikt å skjerme mot brå svikt i rammetilskuddet, og dermed å gjøre inntektssystemet mer fleksibelt og forutsigbart. Gjennom inntektsgarantiordningen avgrenser man et negativt avvik i vekst i forhold til landsgjennomsnittet. I 2013 trekkes hver kommune kr. 61,51 per innbygger som en del av inntektsgarantiordningen. I tillegg blir absolutt vekst i rammetilskudd korrigert mot den gjennomsnittlige veksten i rammetilskudd på landsbasis. Den absolutte veksten mellom 2012 og 2013 er for Andebu kommune anslått til 311 kr per innbygger. Veksten i landsgjennomsnittet er til sammenligning anslått til 335 kr per innbygger. Dermed er Andebu kommune kompensert med differansen på 24 kr per innbygger. Trekker man fra det generelle trekket på 61,51 kr per innbygger, skal Andebu kommune trekkes med 37 kr. per innbygger. Dette utgjør et trekk på 0,207 mill. kr. i Andebu kommune tildeles 2,090 mill. kr i skjønnsmidler i Skjønnsmidlene inngår som en del av de frie inntektene til kommunen. I tillegg tildeles kommunen 1,53 mill. kr til kompensasjon for samhandlingsreformen. Inntektsutjevning Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet foretas det en delvis utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom skattesvake og skattesterke kommuner. Kommuner som har lavere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet, mottar 60 % av differansen mellom eget nivå og referansenivået gjennom inntektsutjevningen. I tillegg kompenseres kommuner med et skattenivå på under 90 % av landsgjennomsnittet ved at ytterligere 35 % av forskjellen mellom eget skattenivå og 90 % av landsgjennomsnittet gis som en tilleggskompensasjon. Dette innebærer at spesielt skattesvake kommuner får en sterkere inntektsutjevning enn kommuner som ligger nærmere gjennomsnittlig skatteinngang på landsbasis. Ordningen er selvfinansierende ved at skattesterke kommuner trekkes tilsvarende. For 2013 trekkes hver kommune kr 371 per innbygger for å finansiere inntektsutjevningen.

81 81 Kilde: Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2013, Grønt hefte. Inntektsutjevning for kommunene. Andebu er en skattesvak kommune, og har en skatteinntekt pr innbygger som kun utgjør 77,1 % av landssnittet. Inntektsutjevningen innebærer at Andebus inntekt oppjusteres til 92,5 % av landssnittet i Skatteinntekter Skatteinntektene utgjør mellom 40 og 42 % av de frie inntektene i økonomiplanperioden. Rådmannen har i utgangspunktet basert anslagene for skatt og rammetilskudd på framlagt forslag til statsbudsjett 8. oktober Det er i tillegg til dette anslaget lagt til grunn en realvekst i frie inntekter i årene på 1 %. Dette gir utslag i både økte skatteinntekter og økt inntektsutjevning. Samlet vekst i frie inntekter som en følge av forventet realvekst utgjør for ,29 mill. kr, for ,59 mill. kr og for ,91 mill. kr. I prognosen ovenfor anslås det at Andebu kommune vil ha en økning i skatteinntektene på nærmere 5,1 mill. kr fra opprinnelig vedtatt budsjett Kompensasjonstilskudd Andebu kommune mottar i dag kompensasjonstilskudd i forbindelse med tidligere utbygging av omsorgsboliger, sykehjem, kirker og skoler. Tilskuddet er i hovedsak kompensasjon for betaling av renter ved låneopptak. Kompensasjonsbeløpene er basert på prognoser fra Husbanken. I statsbudsjettet for 2013 videreføres kompensasjonsordningene for kommunen. Når det gjelder kirken gis det ikke nye tilsagn for 2013, kun videreføring av tidligere tilsagn.