NORGES FORSKNINGSRÅD: Nordområdekonferansen 2012.
|
|
- Lisa Simonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NORGES FORSKNINGSRÅD: Nordområdekonferansen Longyearbyen, november Nils Morten Udgaard: Geopolitikk: Hvem er de sentrale aktører i Arktis? Det er en god leveregel at når norske ledere erklærer at Norge har vært en spydspiss, et foregangsland, da skal man være spesielt skeptisk og kanskje sukke for seg selv Å, nei ikke nå igjen. Men det finnes unntak. Og spørsmålet for oss her i dag er om ikke den norske nordområdepolitikken, slik den ble lansert med fornyet kraft etter regjeringsskiftet i 2005, er et eksempel på at et land som Norge kan gjøre seg selv til en sentral aktør i Arktis godt hjulpet av geografien, av en global stemning i favør av den ensomme isbjørnen på et smeltende flak, men først og fremst hjulpet av egen evne til å prioritere ett klart mål, til å mobilisere store økonomiske ressurser, til å ta praktiske grep, og til å opptre meget målrettet - med stor intellektuell styrke. Den nye regjeringen gikk raskt ut med offisielt å definere nordområdene som Norges strategiske hovedinteresse, og fikk i årene etter følge av stat etter stat som nå for første gang utformet sin egen Arktiske strategi. En bredere dialog om Arktis skjøt fart. Vi skal komme tilbake til Norges rolle, etter å ha sett på de øvrige sentrale aktører i Arktis. Det er de fem kyststatene i Arktisk Råd, opprettet i 1996, (Norge, Russland, USA, Canada og Danmark), samt de tre øvrige medlemsland Sverige, Finland og Island. I tillegg kommer Kinas og EUs ganske spesielle og interessante rolle i Arktis. Russland: Det er bare to av landene som har en århundregammel tradisjon for fremstøt dypt inn i den polare verden, og ved siden av Norge er det Russland som sitter med nesten halvparten av kystlinjen opp mot polarområdet. Russland er den mest sentrale aktør i Arktis, også i dag. Ikke bare ligger hele Kola-halvøya og hele Sibirs kystregion frem til Beringstredet nord for polarsirkelen, med stor margin, men disse nordlige områdene utgjør også en viktig del av russernes historie og selvforståelse av deres myter og tragedier. I vår tid henter Russland en meget vesentlig del av sin olje og gass fra felter i nord.
2 Og i fjordene på Kola-halvøya finner vi nå som før basene for den russiske Nordflåten, som er den viktigste pant Russland har for sitt fortsatte medlemskap i den lille klubben av store atomvåpen-makter. Norges forhold til Russland er basert på geografisk naboskap, men også på et naboforhold som gjennom to hundre år har vært ganske konfliktfritt med unntak for Den kalde krigen. Men det er like fullt et forhold mellom en realpolitikkens stormakt, og et betydelig mindre Norge - en skjevhet som varer ved, og som folkeretten bare et stykke på vei kan balansere. Vi kan best forstå Russlands prioriteringer i Arktis ved å se på Moskvas innenrikspolitiske utfordringer. Landet er ikke lenger et diktatur, men en meget autoritært styrt stat som ser seg selv som én pol i en multilateral verden en stat som står overfor en sterk forventning om økende levestandard og møter en voksende middelklasse bevæpnet med internett-tilgang til verden og til meningsfeller på hjemmebane. Fjorårets gatedemonstrasjoner i Moskva, i hundretusenklassen, var en advarsel. Etter at Russlands økonomi vokste med rundt 7 prosent årlig i tiden fra 2000 til 2007, kom det kraftigste tilbakeslag blant de store landene under finanskrisen i 2009 hos russerne en nedgang 7,8 prosent i landets bruttonasjonalprodukt. Og siden er landets økonomisk vekst nesten halvert, til 3-4 prosent. Samtidig øker Moskvas avhengighet av eksportinntektene fra olje og gass, mens annen russisk eksport stagnerer. Henimot halvparten av statens inntekter kommer i dag fra olje og gass, så langt vår innsikt rekker. Da er det ingen overraskelse at president Vladimir Putin i første halvår i 2012 tok i mot Statoils Helge Lund fire ganger men uten å kunne unngå at Sjtokmann-prosjektet nesten bokstavelig ble lagt på is, av økonomiske grunner. Russisk økonomi og et stykke på vei, landets politiske stabilitet er avhengig av at olje- og gass-inntektene holdes oppe. Det vil kreve høyere investeringer enn hva som hittil er satt inn i en olje- og gass-industri som langt er arvet fra det gamle sovjet-regimet. Trolig vil det være mest rasjonalt for russerne - inntil videre - å satse på felter på land, tross dårlige kommunikasjoner i nord. Men i løpet av det siste året har det lagt seg en ny usikkerhet over den russiske energi-eksporten, etter at det ble klart at USA og noen andre land langt raskere enn forventet har maktet å øke sin produksjon av ukonvensjonell gass (skifer-gass) og trang / tight oil. USAs teknologiske forsprang gir uttelling ( fracking ). Og russerne mister markeder når IEA i høst slår fast at USA vil gå forbi Russland som verdens ledende gassprodusent i 2020 og også i en periode kan bli nettoeksportør av olje. Det finner sted en liten revolusjon på verdens energimarkeder. Utenrikspolitisk tilpasser russerne seg en ny situasjon, og viser vilje til mer samarbeid. Viktigst er vedtaket på ettersommeren i år om at Russland går inn i WTO, Verdens handelsorganisasjon, og dermed skritt for skritt må underkaste seg et felles regelverk for utenrikshandel, der de kan innklages for brudd på bestemmelsene. Et annet og viktig eksempel er enigheten mellom Norge og Russland om delelinjen i Barentshavet, i april 2010, der russerne etter 40 års forhandlinger tilpasset seg en stadig sterkere folkerett knyttet til FNs havrettskonvensjon, UNCLOS. Nå satser russerne på det de kaller Den nordlige sjørute, med en skjerpet grensekontroll i nord. Russernes politikk i Arktis er avledet av deres alminnelige politiske og utenrikspolitiske ambisjoner. Og det gjelder også Barentshavet og Svalbard. De har helt siden 1920, da Norge ble tilkjent Svalbard, på en Versailles-konferanse der Lenins revolusjonære Russland verken var ønsket eller selv ønsket å delta - helt siden den gang har russerne ment at de har hevd på en medbestemmelse på Svalbard, der de har en fast bosetting, i Barentsburg, som eneste land
3 ved siden av Norge. I oktober 1944 var de sovjetiske troppene knapt kommet over grensen til Finnmark, for å befri det første stykke norsk jord, før utenriksminister Vjatsjeslav Molotov en sen nattetime i Kreml krevet av sin norske kollega, Trygve Lie, at Svalbard måtte bli et norsksovjetisk felleseie, med adgang til befestninger, og Bjørnøya måtte avstås til Russland. Dette er en lang historie, men Molotovs begrunnelse ( vi er sperret inne ) gjenfinner vi i dag i russisk frykt for at Svalbard skal kunne brukes mot deres kjernefysiske gjengjeldelsesevne fra atomubåter. USA: I kraft av sin status som verdens eneste gjenværende supermakt er USA automatisk en sentral aktør i Arktis. Tradisjonelt har amerikanernes interesse for Arktis vært sterkt militært farget og interessen forsvant da Sovjetunionen ble borte som en sentral maktpolitisk rival. USA har fremdeles tre viktige militære baser i nord, to i Alaska og den store Thule-basen med egen havn på Grønlands nordvestlige hjørne. På 1950-tallet bygget de sin DEW-linje Distant Early Warning-system i nord for å varsle mulige fly- eller rakettangrep fra Sovjetunionen over Nordpolen. Det er først i løpet av de siste 8-10 år at USA har fattet en viss interesse for Arktis, etter at landets geologiske institutt fremla en prognose om store energi-reserver nord for polarsirkelen og etter at oppvarmingen i Arktis ble et synlig og politisert tema. Russernes interesse for polarområdene, og deres flaggplanting nær Nordpolen i august 2007, har også vært med på å vekke amerikanerne. Det er US Navy som er gått i spissen, mens det er USAs kystvakt som har det konkrete ansvar i nord uten at USA har satset på selv en beskjeden flåte av isbrytere. Her prioriterer de Arktis meget lavt. Men politisk og diplomatisk er interessen vekket, og et gjennombrudd kom med den såkalte Ilulissat-erklæringen fra Grønland i mai 2008 der også USA, representert med en fremstående diplomat, sluttet seg til en uttalelse om at FNs havrettstraktat UNCLOS overtar der den nasjonale justisdiksjon opphører i Arktis. Dette er ikke et vedtak, men en avklaring av synspunkter mellom de fem kyststater i Arktisk Råd; alle fem grenser opp mot Polhavet. Som en del av UNCLOS-traktaten er det i FN-regi etablert en egen Commission on the Limits of the Continental Shelf, som i henhold til et omfattende regelverk tar i mot dokumentasjon om fysiske forhold og gir anbefalinger om hvor en avgrensning av kontinentalsokkelen bør gå utenfor nasjonale økonomiske soner. I Arktis dreier det seg fortrinnsvis om avgrensninger opp mot pol-punktet. Dette betyr at det er havretten som skal gjelde, og at Arktis behandles som det hav området er - under pol-isen. Dermed er forestillingene om en egen Arktis-traktat, som skulle ligne Antarktis-traktaten, i virkeligheten feiet til side. Dette var en bemerkelsesverdig avklaring fra USAs side, for USA har ennå ikke ratifisert FNs havrettskonvensjon. Den er stanset i Senatet, av en generell motvilje mot FN og mot bindinger for USA, til tross for at presidentene George W. Bush og Barack Obama, og Pentagon og US Navy har anbefalt traktaten. Den er ennå ikke ratifisert i USA, men amerikanerne har gjort det klart at de vil respektere traktaten, som et bidrag til stabilitet og forutsigbarhet i internasjonal politikk - et illustrerende eksempel på nyttig pragmatisme i utenrikspolitikken. Arktisk Råd har etter hvert fått en funksjon ikke som et decision-making organ, men i utenriksminister Jonas Gahr Støres formulering som et decision-shaping organ.
4 Canada: En tilsvarende pragmatisme finner vi ikke i Canada, som sitter med enorme polarområder og som politisk har beveget seg i retning av det vi kan kalle en nasjonal isolasjonisme i polarsaker. Regjeringen satser på en utbygging i nord, på miljøvern og på forsvar av grenser og suverenitet. Ottawa er uenig med Danmark om jurisdiksjon over Hans-øya, mellom Grønland og Canada. Men den mest alvorlige uenighet mellom kyststatene i Arktisk Råd finner vi mellom Canada og USA, om retten til innocent passage for utenlandske skip også krigsskip - mellom de canadiske øyer i nord. I likhet med det russerne hevder for en del sund i nordøst-passasjen, mener Canada at slike farvann er kyststatens territorialfarvann. USA er, som verdens overlegent største marinemakt, også den sterkeste tilhenger av fri passasje gjennom det Washington betrakter som internasjonale vannveier i nord. I tillegg kommer en amerikansk-canadisk strid om grensene i Beaufort-havet. Det er i pakt med slike holdninger at Canada har avvist en NATO-rolle i arktiske spørsmål, og sagt et tydelig nei til EUs ønske om observatør-status i Arktisk Råd. Danmark: I Arktis er Danmarks rolle spesiell, for den griper rett inn i spørsmålet om det danske moderlands forhold til Grønland, og indirekte til Færøyene. Det som står på spill for København er selve Riksfellesskapet den danske stat slik vi kjenner den i dag. Derfor har danskene holdt seg tilbake med egne initiativer, men de har aktivt støttet arbeidet med Ilulissat-erklæringen, som i dag utgjør en kjerne i dansk politikk i Arktis. Grønland, med sine innbyggere, har meldt seg ut av EU (i 1985) og en del av befolkningen håper at funn av olje/gass eller av sjeldne mineraler for bruk bl.a. i PC-produksjon vil gi området den økonomiske selvstendighet som ikke er tilstede i dag. Det militære samarbeidet med USA, og Grønlands spesielle beliggenhet, bidrar til alliert overvåkning i nord og markerer gjennom avtalen også et element av dansk suverenitet på Grønland. Skulle Grønland og Færøyene løsrive seg helt, ville det i sterk grad berøre dansk identitet, som en nord-atlantisk og europeisk stat med tette bånd til USA. Island: Med sin beliggenhet like syd for polarsirkelen, er Island medlem av Arktisk Råd, men er ikke definert inn i den mindre kretsen av fem polare kyststater. Island har sluttet opp om Ilulissaterklæringen, og om konsensus i Arktisk Råd. Landet har økonomisk og utenrikspolitisk vært gjennom en meget turbulent periode. I 2006 trakk USA seg tilbake fra den store Keflavik-basen på Island og fra andre installasjoner, men landets allianseavtale med USA fra 1951 er i behold. For å markere Islands tilknytning til NATO og Norden sendte flere nordiske land Norge og Danmark samt UK og Frankrike opp mindre jagerfly-avdelinger som foretok luftpatruljering over og nær Island, etter at russiske militærfly igjen begynte å patruljere i luftrommet rundt Island, straks USA hadde trukket seg ut. Flystøtten ble trappet ned fra sent i 2008, da Island opplevde et økonomisk sammenbrudd i kjølvannet av finanskrisen og egne bank-konkurser. Siden 2009 har Island søkt og forhandlet om EUmedlemskap, på tross av en meget kritisk hjemlig opinion. Utfallet av EU-spørsmålet på Island må betraktes som helt åpent.
5 Sverige og Finland er begge medlemmer av Arktisk Råd, der de kun viser et moderat engasjement, uten å føre en aktiv politikk i Arktis. De fem kyststatene i Arktisk Råd har i realiteten delt opp størstedelen av Arktis seg i mellom, i henhold til UNCLOS regelverk. Men interessen for Arktis vokser også hos andre, med Kina som det beste eksempel og som utløser for større interesse også fra Sør-Korea og India. Japan har lenge vist interesse for og drevet forskning i Arktis. Disse landene tenderer til i større grad å se Arktis som en menneskehetens felles allmenning, men uten at de bestrider de sokkelgrensene som er trukket opp. Kinas ønske er å øke landets status og innflytelse i arktiske spørsmål, for å bedre å ta vare på Kinas arktiske rettigheter, i følge det offisielle telegrambyrået Xinhua, i juni Kina presser også på for å få status som offisiell observatør i Arktisk Råd, som i 2013 åpner sitt nye, faste sekretariat i Tromsø. Russland går i mot at Kina (og EU) får status som observatører. Kinas diplomatiske boikott av Norge etter Nobels fredspris i 2010 gjør at spørsmålet foreløpig står stille. Kinas engasjement i Arktis må vi se som uttrykk for et ønske fra en ny stormakt med globale ambisjoner om å være til stede praktisk talt over alt, for å markere status og se etter økonomiske gevinster. Her adskiller Arktis seg lite fra for eksempel Afrika, der Kina søker etter naturressurser. Forskning står hittil i sentrum for Kinas innsats i Arktis og i enda større grad i Antarktis. Kina søker etter bedre globale satellittsystemer og høyeste mulig kvalitet på værvarsler i 2025 er en kinesisk månelanding planlagt. Alle de fire nevnte asiatisk statene har forskningsstasjoner på Svalbard; Gule elv-stasjonen heter den kinesiske, som ligger i Ny-Ålesund. Det er også meldt at Kina planlegger en forskningsstasjon på Island, som sommeren 2012 fikk besøk av den kinesiske isbryteren Xuelong ( Snø-dragen ). Den ankom gjennom nordøst-passasjen og dro tilbake fra Island til Kina gjennom Polhavet, via en rute nær Nordpolen. I Reykjavik bygger kineserne byens største ambassade; i april 2012 kom Kinas statsminister på offisielt besøk. Kineserne har også nevnt et ønske om å utvinne jernmalm på Grønland, med 3000 kinesiske arbeidere, men her kommer EUs miljøregelverk inn i bildet og USAs og Canadas mulige geopolitiske betenkeligheter. Dette er eksempler på noe av dynamikken i ikke-arktiske lands interesse for området, i jakt på mineraler og energikilder. For Kina er en mulig skipsrute nord for Russland av særlig interesse, for den vil kutte ned reisen for kinesisk eksportvarer til Europa med mer enn en tredjedel. Kina har allerede inngått en samarbeidsavtale med Russland om slik skipstrafikk, og ser må vi anta at Russland vil være en nøkkelfaktor ved et fremtidig større kinesisk engasjement i Arktis. Vi ser for oss bildet av et Arktis som politisk sett er ganske amorft, formløst, uten en annen felles struktur enn FNs havrettsregler og et langt på vei selvbestaltet Arktisk Råd. Norge har en privilegert plass i dette bildet, takket være sin geografi og en målrettet politikk. Vi har løst våre territorielle spørsmål, skritt for skritt men med ett viktig unntak, samt et mindre unntak. Det siste gjelder reglene for en fiskevernsone rundt Svalbard, kontrollert av
6 Norge, men basert på en ikke-diskriminerende forvaltning: I praksis respekterer russerne disse reglene, mens andre fiskerinasjoner i Europa i noen grad bestrider en slik norsk kontrollrett. Det viktige unntaket er at status for kontinentalsokkelen rundt Svalbard er omstridt. Norge står praktisk talt alene med det synspunkt at Svalbard-traktaten, med 40 signatarmakter, ikke gjelder utenfor Svalbards 12 sjømils territorialfarvann. Russland, Island og Storbritannia har gått klarest ut mot Norge i dette spørsmålet, som i sin kjerne gjelder følgende: Hvis olje/gass finnes under den omstridte sokkelen, hvem tilhører den og hvordan skal den beskattes? Med opptil 85 prosents skatt som i Nordsjøen, eller i praksis med Svalbards null-skatt? Etter at den nye delelinjen mellom Norge og Russland er på plass i Barentshavet, kan vi se for oss oljeboringer nær grensen på russisk side med mulige funn i reservoarer som strekker seg inn i den omstridte sonen rundt Svalbard. Hva da? Hvilken eier har denne del av reservoaret? Statoil og Rosneft, den nye russiske oljegiganten, ser allerede på felleslisenser som kan åpne for en slik situasjon. Da må vi regne med at politiske maktforhold vil komme inn i diskusjonen, ved siden av det tynne stillas som Arktisk Råd utgjør. Fire av fem kyststater i rådet er også medlemmer av NATO, og tre av de åtte medlemmene i rådet muligens fire, med Island er medlemmer av EU. Vel halvparten av eksporten av norsk fisk går til EUmarkedet, og medlemsland i EU er avtagere av praktisk talt all norsk gasseksport, med Storbritannia og Tyskland i spissen. Britene og tyskerne, og de siste legger nå om sin energipolitikk, er i virkeligheten sentrale aktører som er nesten usynlige i Arktis og bak dem skimter vi et enda mer usynlig EU. Der har uenigheten hittil vært for stor og interessen for liten til at en felles politikk overfor Arktis er blitt utformet. Britene har vært pågående overfor Norge, men er samtidig vår viktigste energi-partner i Nordsjøen. Tyskerne har vært mer tilbakeholdne, men uten å dele Norges syn på Svalbard-sokkelen, og de er vårt potensielt største marked for gass eller ikke. Vi er nå kommet dit at spot-priser styrer de nye gass-kontraktene, i det som raskt kan bli et kjøpers marked med USA som en ny gass-eksportør. EU har sommeren 2012 lagt frem en Communication om sin politikk for Arktis, fra EUkommisjonen og EUs høyrepresentant for utenrikspolitikk, Baronesse Ashton men den er ennå ikke behandlet av regjeringene, som er opptatt med euro-krisen. I dette papiret minner EU om miljøhensyn, om at tre (eller fire) EU-land er med i Arktisk Råd, om at EU er et marked for arktisk energi, om at 30 prosent av importen av fisk kommer fra arktiske farvann og nevner at EUs felles regelverk også berører Arktis. Et ønske om å være med i styringen av det EU betrakter delvis som et naboområde i nord og delvis som en del av EU, kan vi her se ganske klart. Hittil er det klassisk realpolitikk som har preget de fem sentrale aktørene kyststatene i Arktis, med godt resultat. Men vil de kunne være alene om å forme politikk i de enorme polarområdene med fire millioner urinnvånere, med et arktisk hav som er fire ganger så stort som Middelhavet, med et areal fire ganger så stort som Indias? Dette blir det spennende spørsmålet i tiden som kommer.
7
Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid
Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.
DetaljerNordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige
Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,
DetaljerUtfordringer i Barentsregionen
Holmsbu-seminaret Oslo, 5. september 2007 Utfordringer i Barentsregionen - Russland som stasingsområde v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Drivkreftene i nord Nordområdene er i det internasjonale fokus
DetaljerGlobale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009
Globale utfordringer og nordområdene Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Innhold i foredraget: Hva har skjedd de senere årene, og hvorfor den økte internasjonale
DetaljerChina, China, China. Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole
China, China, China Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole En verden uten en global leder? Når har vi hatt en global verdensorden?
DetaljerEirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015
Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si
DetaljerHva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2.
Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. februar 2011 Åpning Leting Funn Teknologi Lokale kompetansemiljøer
DetaljerAgenda. Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum. MET Valutahandel på nett
Økonomiske Utsikter Agenda Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum MET Valutahandel på nett 2 Norden vs Euroland og USA 6 BNP Prosentvis endring år/år 4 2 0-2 -4-6 Q1
DetaljerNorges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv?
Nordland fylkeskommunes Samekonferanse 2006 Nordområdearbeid i et urfolksperspektiv Norges nordområdesatsing Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Foredraget
DetaljerNORGE I ARKTIS OG ANTARKTIS - GAMLE OG NYE UTFORDRINGER
Odd Gunnar Skagestad - foredrag 28. mai 2014 (Frogner Seniorsenter, Schafteløkken) NORGE I ARKTIS OG ANTARKTIS - GAMLE OG NYE UTFORDRINGER PowerPoint-presentasjon: Plansjer 1 29 (s.6-20) Intro: Plansje
DetaljerMigrasjon og asyl i Europa
Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik
DetaljerTerminologi Norges maritime grenser. Administrative enheter
Terminologi Norges maritime grenser Administrative enheter Grunnlinje Norges grunnlinje grunnlinje GL Norwegian Baseline Baseline BL Rette linjestykker trukket opp mellom punkter på de ytterste nes og
DetaljerMiljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo
Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for
DetaljerEn verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer.
En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. «Fra Stettin ved Østersjøkysten til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg tvers over Kontinentet. Bak
DetaljerVERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE
Arne Jon Isachsen Elektroforeningen Julemøte på Continental 4. desember 2014 VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE 1 2 Verden har gått inn i en periode preget av systemic disorder. (William Hague, Storbritannias
DetaljerMange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,
Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere
DetaljerFRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd
Detaljer«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»
Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge
DetaljerSenter for Strategiske Studier (SEFOSS)
Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Utrede spørsmål av langsiktig økonomisk, sikkerhetsmessig og annen strategisk betydning for Norge, med vekt på utvikling av forslag til konkrete strategier Ikke
DetaljerOlje og gass i internasjonal politikk
Kapittel 26 Olje og gass i internasjonal politikk «Det kinesiske oljeselskapet Sinopec inngikk søndag kveld en større avtale om utvinning av olje i Iran,» het det i en liten avisartikkel vinteren 2007.
DetaljerJeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.
Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til
DetaljerMIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?
MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens
DetaljerEU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge
SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske
DetaljerEF. Assosiering som mulig tilknytningsform
14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk
DetaljerStatoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR
Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore
DetaljerMedlemskap eller handelsavtale?
Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan
DetaljerSanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall
Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til
DetaljerInternasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerSamling og splittelse i Europa
Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike
DetaljerVR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016
Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge
DetaljerEØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no
EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til
DetaljerVinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug
Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Situasjon (Jordbruks)politisk kollaps i EU Råvarepriskollaps Nasjonalt tre bobler Olje Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring Geopolitisk uro
DetaljerIntervensjon i konflikter
Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det
DetaljerEinar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014
Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende
DetaljerDEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET?
DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? 1. BAKGRUNN 2. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 3. RUSK I MASKINERIET? BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende
DetaljerLast ned Krig og fred i det lange 20. århundre. Last ned
Last ned Krig og fred i det lange 20. århundre Last ned ISBN: 9788202431914 Antall sider: 395 Format: PDF Filstørrelse: 18.09 Mb Tysklands samling i 1871 utfordret den etablerte verdensordenen, med to
DetaljerEUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007
EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,
DetaljerDen europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN
EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft
DetaljerFOR NORDOMRÅDENE OG ARKTIS
FOR NORDOMRÅDENE OG ARKTIS Katarzyna Zysk Institutt for forsvarsstudier Forskningsrådets nordområdekonferanse, 28. nov. 2012 RUSSLANDS MÅL OG AMBISJONER I ARKTIS OVERSIKT 1. Russlands betydning for regionen;
DetaljerSkipsfart og ressurser i nord
Skipsfart og ressurser i nord Mulighetene for Nord-Norge Kyst- og havnekonferansen 2011 Kystverket Troms og Finnmark, Honningsvåg 9-10. november 2011 Jan Magne Markussen Daglig leder, seniorforsker Ocean
DetaljerKapittel 12 Sammenheng i tekst
Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller
DetaljerMed Longyearbyen havn inn i fremtiden
Med Longyearbyen havn inn i fremtiden Kjetil Bråten Havnesjef 26. oktober 2011 Muligheter og utfordringer Trafikk- og aktivitetsutvikling Nye muligheter - planarbeid og prosjekter Endringer i Lov om miljøvern
DetaljerTjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
DetaljerGjesteundersøkelsen 2006
Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er
DetaljerNorges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk?
Norges Sikkerhet Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Innlegg Tromsø 08 Septmber 2008, Stina Torjesen, Seniorforsker NUPI. Hei takk til Refleks for at jeg fikk komme og hyggelig
DetaljerInternasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
DetaljerKlima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?
Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
DetaljerNorge verdens fremste sjømatnasjon
Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:
DetaljerMarkedskommentar P.1 Dato 15.10.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for
DetaljerER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?
FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge
DetaljerFISKERIENE MARKED, REGULERING OG POLITIKK - OG UTENRIKSPOLITIKK?
FISKERIENE MARKED, REGULERING OG POLITIKK - OG UTENRIKSPOLITIKK? Pelagisk Arena 2018 Bergen, 12. juni 2018 Liv Monica Stubholt Partner/advokat Advokatfirmaet Selmer DA KORTVERSJONEN VÆR STOLTE: Fiskeriene
DetaljerForedrag av Cand.philol. & partner Hans-Wilhelm Steinfeld,
Foredrag av Cand.philol. & partner Hans-Wilhelm Steinfeld, Bak Putins kulisser Eks.major i KGB Vladimir Putin bløffer med Potëmkins kulisser Moskvas borgermester kaller dette urban kollaps! Mikhail Gorbatsjovs
DetaljerLETING OG NORDOMRÅDENE PRODUKSJON AV PETROLEUM I. Nasjonale og folkerettslige muligheter og begrensninger
LETING OG PRODUKSJON AV PETROLEUM I NORDOMRÅDENE Nasjonale og folkerettslige muligheter og begrensninger Nordisk institutt for sjørett - Postseminar Kjerka, 3. mai 2017 Øyvind Olimstad De aktuelle områdene
DetaljerEU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen
EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen Transatlantisk og europeisk sikkerhet (1) Trender i europeisk og transatlantisk sikkerhet
DetaljerFisket, fremdeles næringsvei nummer 1?
Finnmarks situasjon i 2004 Fisket, fremdeles næringsvei nummer 1? Det tradisjonelle fisket er av nasjonal betydning både som ressurs og symbol Selv om mye fisk blir fanget har antall helårsfiskere falt
DetaljerEU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren
EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden
DetaljerDette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV
VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten
DetaljerTenkeskriving fra et bilde
Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe
DetaljerGod nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til
Leif Johan Sevland: Nyttårstalen Ledaal - 1.01.2011 God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle samlingen på Ledaal på årets første dag. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på
DetaljerFornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012
Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken
DetaljerBakgrunn: Irans atomprogram
Bakgrunn: Irans atomprogram Irans atomprosjekt strekker seg flere tiår tilbake i tid, og involverer en lang rekke stater både direkte og indirekte. Her kan du lese en forenklet historisk oppsummering.
DetaljerRusslands president Vladimir Putin.
Russlands president Vladimir Putin. Russlands redningsmann Vidarforlaget 2016 Deyr fé, deyja frændr, deyr sjalfr it sama, ek veit einn, at aldrei deyr: dómr um dauðan hvern. Å tegne et bilde av en leder
DetaljerKommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet
Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Pez Octavio Nobels Fredspris i 1990 Toril Heggen Munk Paz Octavio Nobels litteraturpris 1990
DetaljerHan ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.
Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet
DetaljerHard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene:
Hard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene: Færre arbeids og handledager, samt en lang og kald vinter har ført til at både dør og vindusprodusentene har opplevd et dårlig første
Detaljer(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)
(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er
DetaljerNordområdene. Utvalg for sikkerhetspolitikk, nedrustning og internasjonale utfordringer mot norsk sikkerhet. Notat til utenriksministeren Møte 2/2009
Utvalg for sikkerhetspolitikk, nedrustning og internasjonale utfordringer mot norsk sikkerhet Notat til utenriksministeren Møte 2/2009 1. Sammendrag og tilrådinger Nordområdene Regjeringens nordområdesatsing
DetaljerSentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.
Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens
DetaljerGLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN
BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?
DetaljerRettslege utfordringar ved eit Arktis i endring
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det juridiske fakultet Rettslege utfordringar ved eit Arktis i endring Professor Ernst Nordtveit Norges Vitenskapsakademi for Polarforsking Symposium 17. november
DetaljerRapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet
Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer
DetaljerUgreit med Euroland En kinesisk fdffdsfsf ff Marshall-plan
Ugreit med Euroland En kinesisk fdffdsfsf ff Marshall-plan Månedsbrev 07/2015 Kina vil ikke tre inn i en verdensorden andre har laget. Kina vil lage sin egen. Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics
DetaljerMoelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber
Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter
DetaljerNye handelskonflikter mens EUs fellesinstitusjoner er under press. Ola Storeng GEORISK Partnerforum 10. april 2018
Nye handelskonflikter mens EUs fellesinstitusjoner er under press. Ola Storeng GEORISK Partnerforum 10. april 2018 Riskofaktorene i verdensøkonomien De neste tiårene blir preget av: Kina økende økonomiske
DetaljerExploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening
Barentshavet Muligheter og Utfordringer Finnmarkskonferansen Alta 08.09.04 Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet
Detaljer2012 Den europeiske union EU
1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet
DetaljerUtfordringer etter Brexit
Solstrandseminaret / 24. august 2017 Adm. dir. Audun Maråk Utfordringer etter Brexit Utfordringer - Brexit Norge ikke en del av skilsmisseoppgjøret, men likevel blir vi berørt UK fremtidige forhold til
DetaljerKIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.
KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended
DetaljerEU Den europeiske union
EU Den europeiske union Da 2. verdenskrig sluttet i 1945 lå store deler av Europa i ruiner. Mesteparten av industrien var ødelagt av bomber, og det var mangel på mat, klær og medisiner. Verst gikk det
DetaljerSkipsfart i Arktis. foran et snarlig gjennombrudd så det bare er å sette i gang å investere? Råvarer skipes ut
I2009 seilte to skip fra rederiet Beluga fra Korea til Novvy i Sibir for å levere utstyr til industrien, før de fortsatte videre til Rotterdam. I august 2010 fraktet en Liberia-registrert båt 70 000 tonn
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerSammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk
1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016
DetaljerSamfundsmøte 27. oktober
Samfundsmøte 27. oktober Norsk forsvarsevne Beslutningsprotokoll 1. Møtet er satt - 18:05 2. Styreprotokoll - Dagsorden godkjent 3. Politisk femminutt - Eivind Rindal: Engasjer deg i studentpolitikk og
DetaljerMuntlig eksamen i historie
Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til
DetaljerUtviklingstrekk Russland og Baltikum. Knut Magnar Sandland, Treteknisk
Utviklingstrekk Russland og Baltikum Knut Magnar Sandland, Treteknisk Import av skurtømmer bartre til Norge [m³] Kilde: SSB Import av skurlast av furu til Norge [m³] (Sverige inkl. i fig.) Kilde: SSB Import
DetaljerNORGE I ARKTIS OG ANTARKTIS - GAMLE OG NYE UTFORDRINGER
Odd Gunnar Skagestad Foredrag, Bærum Vest Rotary Klubb, 13. oktober 2014 NORGE I ARKTIS OG ANTARKTIS - GAMLE OG NYE UTFORDRINGER Forside: Plansje 1 NORGE ENESTÅENDE POLARNASJON Korvald Norge et land i
DetaljerLast ned Presidentene - Hans Olav Lahlum. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Presidentene Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Presidentene - Hans Olav Lahlum Last ned Forfatter: Hans Olav Lahlum ISBN: 9788202529567 Antall sider: 849 Format: PDF Filstørrelse: 28.22 Mb OPPDATERT FOR 2016-VALGET! Historien om de amerikanske
DetaljerNordmøre i verden Ulf Sverdrup
Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget
DetaljerFylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011
Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene
DetaljerEndringer i energibildet og konsekvenser for Forus
SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan
DetaljerSigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig?
Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig? (Vårt Land 6. Desember 2014) I en tale i FN nylig uttalte president (og Nobelprisvinner) Barack Obama at verden i dag står overfor tre store farer: Ebola, Russland
DetaljerRegjeringens nordområdestrategi. Forord og sammendrag
Regjeringens nordområdestrategi Forord og sammendrag 1 FORORD Å utnytte mulighetene i nordområdene er en av de viktigste satsingene for regjeringen i årene som kommer. Det er i nord at vi opplever den
DetaljerHI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver
HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116
DetaljerUSA. Historie og politikk
USA Offisielt navn: Hovedstad: Øverste politiske leder: Styreform: Innbyggertall: Menneskelig utvikling: Største religioner: Areal: Myntenhet: Offisielle språk: BNI pr innbygger: Nasjonaldag: Amerikas
Detaljerfoto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017
foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale
Detaljer