DET KONGELEGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT

Transkript

1 DET KONGELEGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Statens jernbanetilsyn Postboks 7113 St. Olavs plass 0130 OSLO Dykkar ref Vår refdato 11/836- MA Statsbudsjettet Tildelingsbrev INNLEIING Samferdselsdepartementet viser til Prop. 1 S/Innst. 13 S ( ) om statsbudsjettet for Dette brevet gjeld Stortinget sine buclsjettvedtak og dei vilkår og krav som departementet set til Statens jernbanetilsyn i Frå 1. januar 2012 får Statens jernbanetilsyn ansvaret for Taubanetilsynet og Park- og tivolitilsynet. Dei mål og krav som departementet sett til clesse tilsyna, er innarbeidd i brevet. OVERORDNA MÅL OG UTFORDRINGAR Statens jernbanetilsyn har hovudansvaret for tilsynet med norsk jernbane og skal vera ein aktiv pådrivar for sikker og samfunnsnyttig jernbane i tråd med clei overordna måla i Nasjonal transportplan ,jf. St.rneld. nr. 16/Innst. S. nr. 300 ( ). Det overordna målet for transportpolitikken er å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvenleg transportsystem som dekkjer behovet for transport og fremjar regional utvikling. I Nasjonal transportplan er det lagt opp til å auka løyvingane rn.a. til jernbaneformål. Dette er følgt opp i statsbudsjettet for Det er derfor ei sentral oppgåve for Postadresse:kontoradresse:Telefim Postboks 8010 DepAkersg I 0030 OSLO aciin,2en no.,1org. nr.: I Kollektivtransportbaneavdelinga TeIeffiks: og Saksbebandlar: Magnar Alsaker

2 Statens jernbanetilsyn å tilpassa sakshandsamingskapasiteten sin til den auka aktiviteten i jernbanesektoren som kan ventast i tida framover. Samstundes skal tilsynet handtera dei nye oppgåvene som Samferdselsdepartementet har lagt til tilsynet. Statens jernbanetilsyn skal sjå til at oppgåver og mål blir følgde opp på ein effektiv og teneleg måte innafor vedtekne løyvingar for 2012 på kap Statens jernbanetilsyn. Ressurssituasjonen og kapasiteten i Statens jernbanetilsyn utgjer ein risiko for gjennomføringa av Nasjonal transportplan Vidare inneber dei nye tilsynsoppgåvene for tau- og kabelbaner, park- og tivolianlegg ei auka arbeidsbelasting for leiinga i jernbanetilsynet. Det er eit mål i 2012 å gjennomføra eit føremålstenleg og effektivt tilsyn med desse nye områda, og å utvikla og leggja om til ein meir moderne tilsynsmetodikk i åra framover. Vi ber tilsynet i styringsdialogen med departementet vera tydeleg på korleis risikoforholda på dei nye tilsynsområda utviklar seg, og om naudsynt varslar departementet og foreslår tiltak dersom dette viser seg å bli kritisk for tilsynet si verksemd. Samferdselsdepartementet legg stor vekt på at Statens jernbanetilsyn har ein god dialog med Jernbaneverket om den nye tryggleiksgodkjenninga av Jernbaneverket og naudsynte avklaringar om ein mellombels signalstrategi i påvente av at det blir bygd ETCS/ERTMS på det norske jernbanenettet. Vi ber elles om at jernbanetilsynet orienterer om forhold som departementet bør vera spesielt merksam på for å kunna ivareta den overordna politiske styringa av jernbanesektoren. 3. MÅL FOR JERNBANETILSYNET For Statens jernbanetilsyn har Samferdselsdepartementet felles hovudmål og delmål for verksemdene på jernbaneområdet og for verksemdene som driv med tau- og kabelbaner og park- og tivolianlegg. Samferdselsdepartementet vil likevel understreka at det er viktig at Statens jernbanetilsyn i 2012 prioriterer å vurdera kva slags tilsynsmetodikk, kompetanse og gebyrstruktur som bør leggjast til grunn i framtida for verksemdene som driv med tau- og kabelbaner. HOVUDMÅL 1 Statens jernbanetilsyn skal sjå til at verksemdene som er regulerte i samsvar med jernbanelovgivinga, taubanelovgivinga og tivolilovgivinga oppfyller dei vilkåra og krava som er sette til desse i lovgivinga. Side 2

3 Delmål 1.1 Tryggleikstilsyn Føra tilsyn med at verksemdene etterlever regelverket for dei ulike tilsynsområda - Følgja opp rapportar frå Statens havarikommisjon for transport om ulykker, alvorlege hendingar på jernbaneområdet Følgja opp hendingar på tau- og kabelbaner og i park- og tivolianlegg. HOVUDMÅL 2 Statens jernbanetilsyn skal overvaka jernbanemarknaden for å sikra konkurranse på like vilkår og sjå til at rettane til passasjerane blir ivaretekne. Delmål 2.2 Marknadsovervaking - Overvaka jernbanemarknaden for å sikra konkurranse på like vilkår. Delmål 2.3 Passasjerrettar - Føra tilsyn med at fastsette passasjerrettar i togtrafikken blir ivaretekne. HOVUDMÅL 3 Statens jernbanetilsyn skal sjå til at regelverket er teneleg ut i frå formålet og at det er fullstendig, oversiktleg og oppdatert. Delmål 3.1 Sikra at regelverket er teneleg. Delmål 3.2 Sikra at aktørane er kjende med gjeldande regelverk. Delmål 3.3 Sikra at EØS-regelverket blir implementert i norsk rett. HOVUDMÅL 4 Statens jernbanetilsyn skal forvalta sine oppgåver på ein effektiv og teneleg måte for å sikra at aktørane ivaretek tryggleiken på jernbanen, på tau- og kabelbaner og park- og tivolianlegg. Delmål 4.1 Sikra at det er etablert transparente og føreseielege prosessar i handsaminga av søknader hos Statens jernbanetilsyn. Delmål 4.2 Ha gode administrative rutinar for smidig og effektiv drift av Statens jernbanetilsyn. Side 3

4 HOVUDMÅL 5 Statens jernbanetilsyn skal sjå til at verksemdene på jernbaneområdet og verksemdene som driv med tau- og kabelbaner og park- og tivolianlegg og samfunnet elles er kjende med tilsynet sine ansvarsområde. HOVUDMÅL 6 I internasjonale fora skal Statens jernbanetilsyn ha kunnskap om viktige norske interesser og ivareta og fremja desse. HOVUDMÅL 7 Statens jernbanetilsyn skal ha fagkompetanse og vera sakkunnig innafor dei ansvarsområda som er lagde til tilsynet. 4. VILKÅR OG KRAV SOM GÅR PÅ TVERS AV MÅLA I samband med tilsynsarbeidet legg departementet til grunn at Statens jernbanetilsyn har ein god og konstruktiv dialog med jernbaneverksemder som er underlagt tilsyn. Samferdselsdepartementet vil i denne samanhengen framheva at jernbanetilsynet har ei rettleiingsplikt overfor desse verksemdene. Det er viktig at tilsynet i dialogen med desse verksemdene er klar og tydeleg på dei krava som gjeld for gjennomføringa av dei ulike tilsynsprosessane. Det er Ogviktig at Statens jernbanetilsyn er føreseieleg i informasjonen og sakshandsaminga si overfor dei aktuelle verksemdene. Vi vil dessutan visa til at tilsynet har eit ansvar for å gi råd om korleis Samferdselsdepartementet, som har det overordna ansvaret, kan ta initiativ til å sikra tryggleiken, og samstundes også å kunna oppfylla andre viktige samfunnsmessige mål innan jernbanesektoren som det er lagt opp til i Nasjonal transportplan Samferdselsdepartementet legg vekt på at Statens jernbanetilsyn driv verksemda si kostnadseffektivt. Departementet understrekar at det er viktig at Statens jernbanetilsyn legg opp til eit aktivitetsnivå som held seg innafor vedteke løyving for 2012 og at tilsynet difor set av nødvendig reserve til å møta uventa hendingar som kan ha økonomiske konsekvensar for Departementet understrekar dessutan at Statens jernbanetilsyn ved fastsetting og utvikling av regelverk og i anna tilsynsverksemd, skal leggja vekt på å ta omsyn til økonomiske, administrative og andre konsekvensar både for samfunnet og dei verksemdene som er omfatta regelverket. Dette gjeld også for tilsynet si deltaking i arbeidet med internasjonalt regelverksutvikling. Side 4

5 4.1 Styringsparametre og rapporteringskrav Samferdselsdepartementet ber om at Statens jernbanetilsyn til kvart av hovudmåla og ev. delmåla vurderer kva som er ei teneleg oppfølging i etatsstyringsdialogen med departementet. Dette gjeld særleg med omsyn til å konkretisera uvissa for å nå måla, aktuelle styringsparametrar og rapporteringskrav slik at oppfølginga av måla som er fastsette i pkt. 3 i tildelingsbrevet, blir ein aktivt del av etatsstyringa av tilsynet. Vil legg elles opp til at rapporteringa frå tilsynet i 2012 i hovudsak skal følgja same opplegg som for 2011, slik at dei nye tilsynsområde så langt det er teneleg blir integrert i jernbanetilsynet si vanelge rapportering. 4.2 Risikovurdering og -styring Mål- og resultatstyring er det overordna styringsprinsippet i statleg forvalting. Eit vilkår for ei god mål- og resultatstyring er at leiinga i verksemda kjenner til og aktivt handterer dei utfordringane eller den uvissa som kan påverka måloppnåinga på ein negativ måte. Leiinga i Statens jernbanetilsyn skal sørgja for at det finst ei forsvarleg risikostyring og intern kontroll i verksemda og sjå til at denne fungerer på ein tilfredsstillande måte. Risikostyring er ein integrert del av etatsstyringa. Jernbanetilsynet sine risikovurderingar med omsyn til måloppnåing og økonomistyring skal derfor inngå i rapporteringa til departementet. Dette gjeld både i tertialrapportane og i årsrapporten. Statens jernbanetilsyn skal gjera greie for korleis uvissa handterast og styrast, og om naudsynt, tilrå og setja i verk tiltak som kan redusera risikoen. Departementet ber om at tilsynet i samband med det første etatsstyringsmøtet i 2012 gjer greie for dei viktigaste risikoområda som tilsynet har identifisert for dei fastsette måla for 2012, jf. pkt. 3, og at denne risikovurderinga blir følgt opp i samband med dei to neste etatsstyringsmøta i Risikovurderingane skal vera mest mogleg konkrete og utformast slik at dei kan vera eit nyttig styringsverktøy i etatsstyringsdialogen mellom departementet og tilsynet. Risikovurderingane kan mellom anna vera vurderingar av dei einskilde risikoelementa som er vesentlege og som kan styrast, og samstundes vurdera om det er samvariasjon i hendingar. Den samla risikovurderinga bør byggjast opp slik at den gir eit oversikteleg bilete av den samla risikoen for tilsynet si verksemd i 2012, både for måloppnåing og budsjettoppfølging. Vi viser i denne samanhengen til metodedokumentet «Risikostyring i staten Håndtering av risiko i mål- og resultatstyringen» og rettleiaren «Korleis få ein god start på risikostyring i statlege verksemder», begge frå Direktoratet for økonomistyring, tidlegare Senter for statleg økonomistyring, jf. deira heimesider på internett: Side 5

6 5. VILKÅR OG KRAVSOM GJELD ADMINISTRATIVETILHØVE Innafor vedtekne budsjettrammer skal Statens jernbanetilsyn i 2012 følgja opp dei fellesføringane som er omtalte nedafor. 5.1 Prioritering av auka rekruttering av personar med nedsett funksjonsevne i arbeidet med inkluderande arbeidsliv IA-avtalen krev at dei verksemder som deltek, skal førebyggja og redusera sjukefråværet og hindra utstøyting og fråfall frå arbeidslivet. Statens jernbanetilsyn skal setja aktivitets- og resultatmål for å redusera sjukefråværet, auka sysselsetjinga av personar med nedsett funksjonsevne, og stimulera til at yrkesaktivitet etter fylte 50 år blir forlengja med seks månader. Regjeringa vil frå 2012 setja i verk ein jobbstrategi for å få fleire unge arbeidssøkjarar med nedsett funksjonsevne inn i arbeidslivet. Dei statlege verksemdene skal prioritera å auka rekrutteringa av personar med nedsett funksjonsevne og slik medverka til å realisera jobbstrategien. Statens jernbanetilsyn skal i årsrapporten for 2012 systematisk gjera greie for aktivitetsog resultatmåla sine, og for resultatoppnåinga og dei aktivitetane som støttar opp under ho. 5.2 Vidarebruk av offentlege data Statens jernbanetilsyn skal gjera eigna og eksisterande rådata tilgjengeleg i maskinleselege format. Dette gjeld informasjon som har samfunnsmessig verdi og kan vidarebrukast, som det ikkje er teieplikt for, og der ein går ut frå at kostnadene ved å gjera data tilgjengelege vil vera låge (fell inntekter bort ved sal av data er det å rekna som ein kostnad). Format og bruksvilkår må vera i samsvar med gjeldande retningsliner for å gjera offentlege data tilgjengeleg. Informasjon om kva for rådata som er tilgjengelege, skal offentleggjerast på nettsida til etaten. Datasett som er fritt tilgjengeleg i maskinleselege format, skal normalt registrerast på nettstaden data.norge.no. Etatar som vurderer å etablera nye eller oppgradera eksisterande publikumstenester med utgangspunkt i data som det ikkje er teieplikt for, skal normalt gjera desse rådataene offentleg tilgjengeleg i maskinleselege format, viss ikkje noko er til hinder for å gjera slike data tilgjengeleg. Før Statens jernbanetilsyn eventuelt sjølv etablerer nye publikumsløysingar baserte på rådata, må det vurderast om det er meir kostnadseffektivt å gjera rådata i maskinleselege format tilgjengeleg som grunnlag for at andre kan utvikla tenester. Det skal gå fram av årsrapporten kva for data som er gjorde tilgjengeleg. Viss publikumstenester blir etablerte utan å gjera rådata tilgjengelege, skal grunnen til dette gå fram av årsrapporten. Side 6

7 5.3 Utviklingi geografiskfordeling av statlege arbeidsplassar Statensjernbanetilsynskali årsrapportenomtalastatistikkoverutviklingai den geografiskefordelingaavarbeidsplassari verksemda.vidareskaletateni eige brev innan 15.mars 2012gjeragreie for eventuelleframtidigeplanarsomkan påverke utviklingai lys avmålaforlokaliseringspolitikkeni staten.nårrapporteringaneligg føre,vildepartementetvurderadei og vedbehovha einvidaredialogmed etaten. Kommunal-og regionaldepartementetinnhentarårleginformasjonfråfagdepartementa om endringarsomkan ha betydingfor lokaliseringavstatlegearbeidsplassarog tenesteproduksjon.rapporteringanefrå etatenvilvera grunnlagfor rapporteringafrå Samferdselsdepartementet til Kommunal-og regionaldepartementeti førstekvartal BUDSJEMILDELING OG FULLMAKTER FOR 2012 Stortingetvedtok7. desember2011statsbudsjettetfor 2012,jf.Prop.1S/Innst. 13S ( ). 6.1 Løyvingar til Statens jernbanetilsyn i 2012 Desseløyvinganebleivedtekne: Kap Statens jernbanetilsyn Post 01Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter-tilsynmedtau-og kabelbaner ogpark-og tivolianlegg Sum kap Statens jernbanetilsyn Kap Statens jernbanetilsyn Post i kr 01Gebyrer for tilsynmed tau-og kabelbaner,og park og tivolianlegg Sum kap Statens jernbanetilsyn Statensjernbanetilsynhar ansvaretfor å sjåtil at lønsutgiftenei 2012ikkjeblirhøgare enn at framtidigelonsutgifterkan dekkjastinnaforuendraløyvingsnivåfor seinareår. 6.2 Fullmakter i Prop. 1 S ( ) Stortingetvedtokmellomannadennefullrnaktatil Samferdselsdepartementet: i kr Side 7

8 "Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger XI Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at samferdselsdepartementet i 2012 kan: Overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under Kap post 21 Kap post 01" Samferdselsdepartementet delegerer med dette denne fullmakta til Statens jernbanetilsyn. 6.3 Fullmakter etter løyvingsreglementet Finansdepartementet delegerte i rundskriv R-110/2005 av 5. desember 2005 nokre fullmakter etter løyvingsreglementet til departementa. Desse fullmaktene kan departementet delegere vidare til underliggjande etatar. For Statens jernbanetilsyn er ei fullmakt relevant: Fullmakt til å inn å lei eavtalar o avtalar om tenester ut over buds'ettåret Samferdselsdepartementet delegerer med dette til Statens jernbanetilsyn fullmakt til å inngå leigeavtalar og avtalar om kjøp av tenester ut over Leigeavtalane og avtalane om kjøp av tenester gjeld kjøp til den ordinære drifta av verksemda, t.d. leige av lokal og kontorutstyr og kjøp av reinhalds- og vaktmeistertenester. Tilsynet må kunna dekkja inn utgiftene til slike avtaler innafor eit uendra løyvingsnivå på kap Statens jernbanetilsyn, post 01 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter tilsyn med tau- og kabelbaner og park- og tivolianlegg, i heile avtaleperioden. For alle avtalar ut over budsjettåret må Statens jernbanetilsyn nøye vurdera behovet for oppseiingsklausular. Ved vurderinga skal omsynet til den framtidige handlefridomen vege tungt. Dette gjeld særleg avtalar som gjeld for fleire år. Dersom fullmakta ikkje blir nytta etter føresetnadene, kan Samferdselsdepartementet trekkja ho tilbake. I forklaringane til statsrekneskapen må Statens jernbanetilsyn gjera greie for dei disposisjonane som er gjorde innafor denne fullmakta. Ved inngåing av nye avtalar må tilsynet nøye vurdera dei budsjettmessige konsekvensane av avtalane. Dersom det ikkje er budsjettmessig dekning for ein avtale, må den leggjast fram for Samferdselsdepartementet før den blir inngått, slik at ev. behov for løyvingar kan bli vurdert i dei ordinære budsjettprosessane. Side 8

9 7. RAPPORTERING OG RESULTATOPPFØLGING 7.1 Generelt I Instruks om økonomistyring for Statens jernbanetilsyn er det sett krav til rapportering frå etaten både i og etter buclsjettåret. Rapporteringa er eit sentralt verktøy i etatsstyringa av jernbanetilsynet og skal gjennomgåast på dei aktuelle etatsstyringsmøta. Statens jernbanetilsyn skal fortløpande gjennom året, på eige initiativ og på førespurnad, informera departementet om viktige saker, problemstillingar og opplysningar som gjeld forhold som kan vera relevante for departementet sitt ansvar for jernbanesektoren og på tilsynet sitt arbeidsområde. Statens jernbanetilsyn skal informera departementet om vesentlege avvik frå fastsette mål, vedtekne planar og tildelingsbrevet med ein gong verksemda blir kjent med dette og samtidig gi råd om moglege korrigerande tiltak. Års- og tertialrapporteringa i 2012 skal i hovudsak følgja det same opplegget som i 2011, men slik at dei nye tilsynsområdet med tau- og kabelbaner og park- og tivolianlegg blir integrert i jernbanetilsynet si vanelge rapportering. Vi ber likevel om at tilsynet vurderer om det er mogleg å betra og tydeleggjera styringsdialogen mellom departementet og tilsynet, mellom anna i høve til oppfølging av målkrava som er fastsette i tildelingsbrevet og særleg det som gjeld dei risikoområda som tilsynet har identifisert. Summen av rapporteringa i tertialrapportane, i årsrapporten og på etatsstyringsmøta skal medverka til ein best mogleg styringsdialog og fortløpande resultatoppfølging. Rapporteringa på etatsstyringsmøta bør utfylla og forklara dei skriftlege rapportane. Årsrapporten bør vera meir cljuptpløyande og ikkje ei oppsummering av tertialrapportane. Statens jernbanetilsyn har i innlefinga til tertialrapportane eit samandrag om utforclringar/risikoar slik etaten vurderer det. Dette er eit godt utgangspunkt for dialogen på etatsstyringsmøta. Vi ber Statens jernbanetilsyn halda fram med å utarbeida slike samandrag i tertialrapportane og utarbeida det same i årsrapporten. Departementet legg til grunn at samandraga i rapportane for 2012 også inneheld vurderingar for dei nye tilsynsområda. 7.2 Årsrapport Statens jernbanetilsyn utarbeida ein særskild årsrapport til Samferdselsdepartementet. På grunnlag av rundskriv frå Finansdepartementet fastset departementet frist for etaten til å senda rapport til Samferdselsdepartementet. Rapporten skal innehalda: Kort oppsummering av utfordringar og risikoar i budsjettåret Utgreiing og vurdering av måloppnåing og om utvikling på sentrale utfordringar som er omtalte i tildelingsbrevet Side 9

10 Rapportering om resultat ut frå krava som er fastsette i tildelingsbrevet, jf. pkt. 3, 4, 5 i dette brevet. I rapporteringa skal også inngå forklaringar på avvik i forhold til føresetnader og krav som er fastsette frå departementet og eventuelle tiltak som er setje i verk for å bøte på avvika. i samsvar med godkjend rapportering til den sentrale statsrekne- Rekneskapstal skapen Bruken av fullmakta til å inngå leigeavtalar og avtalar om kjøp av tenester ut over budsjettåret Forklaring på avvik i forhold til tildelt løyving. Oppfølging av tilrådingane frå Statens havarikommisjon for transport, mellom anna status for oppfølginga av dei einskilde tilrådingane og korleis dei blir lukka Rapportering ut frå aktivitetsplikta i likestillingsloven, jf. la, og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. 3 Dersom Statens jernbanetilsyn ønskjer det, kan etaten i tillegg til denne årsrapporten, også utarbeida ei årsmelding som inneheld fleire og andre saker enn dei som er omtalte her. 7.3 Tertialrapportar Så snart som mogleg etter tertialskiftet og seinast to veker før etatsstyringsmøtet, skal Statens jernbanetilsyn senda tertialrapport til departementet. Rapporten skal innehalda: Kort oppsummering av utfordringar og risikoar i budsjettåret oppfølging av dei måla og krava som etter pkt. 3 og 4, skal vera med i tertialrapporten Ein oversikt over bruken av løyvingane hittil i året. Ein oversikt over bruken av løyvingane hittil i året Prognose for disponering av løyvinga for resten av året. Utgreiing om vesentlege endringar i framdrift og iverksetjingstidspunkt tiltak for nye Oppfølging av tilrådingane frå Statens havarikommisjon for transport, mellom anna status for oppfølginga av dei einskilde tilrådingane og korleis dei blir lukka. Dette inneber at tertialrapporteringa for 2012 i hovudsak vidarefører den etablerte praksisen for rapporteringa. Vi ber om at rapporteringa for dei nye tilsynsområda blir lagt opp den same måten, og blir integrert i jernbanetilsynet si vanlege rapportering. Side 10

11 PLAN FOR ETATSSTYRINGSMOTA På same måte som tidlegare år legg Samferdselsdepartementet opp til å halda tre etatsstyringsmøte i Det første vil bli halde 23. januar 2012, medan det andre vil bli halde medio juni og det tredje medio oktober. Samferdselsdepartementet vil på vanleg måte senda innkalling til møta i eigne brev. AVSLUITING I samsvar med 7 i Reglement for økonomistyring i staten stiller Samferdselsdepartementet løyvingane på kap Statens jernbanetilsyn og kap Statens jernbanetilsyn, til disposisjon for Statens jernbanetilsyn i Løyvingane skal nyttast i samsvar med dei styringssignala som er i gitte i Prop. 1. S ( ), ved Stortinget si handsaming av statsbudsjettet for 2012, jf. Innst. 13 S ( ), i dette tilclelingsbrevet, i eventuelle supplerande tildelingsbrev og andre brev frå Samferdselsdepartementet og i etatsstyringsmøta. Med helsing Maeltveit Klepp 1 Fredrik Birkheim Arnesen Kopi til: Kommunal- og regionaldepartementet Riksrevisjonen Side 11