SAKSFREMLEGG. Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 13/4010 Saksbehandler: Ann Kristin Røset Organ: Møtedato: Formannskapet Kommunestyret Områdeplan for Spikkestad sentrum - Endring av plankart og bestemmelser - Anmodning om oppstart med planarbeid Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Rådmannen anmodes om å starte opp arbeidet med endring av områdeplan for Spikkestad sentrum. Endringen omfatter både arealplankart og bestemmelser. Det utarbeides planprogram knyttet til utlegging av et nytt område til utbyggingsformål (tomt for kirke- og kultursenteret). Kunngjøring av planoppstart og høring av planprogram utføres på delegert myndighet. Planprogrammet vedtas endelig av kommunestyret. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under neste overskrift Vedlegg: Fremdriftsplan

2 Saksfremstilling: Bakgrunn I områdeplan for Spikkestad sentrum er det rekkefølgekrav til utførelse av en arkitektkonkurranse for Spikkestad torg og en infrastrukturplan for Spikkestad sentrum. Arbeidet skal utføres av kommunen, og har vært etterspurt av private utbyggere for å komme videre med utvikling av tomtene rundt toget. Kommunen gjennomførte derfor en anbudskonkurranse for utarbeidelse av et skisseprosjekt med detaljregulering for Spikkestad torg i april Etter valg av konsulent ble skisseprosjektet startet opp rett før sommeren. En av oppgavene i forbindelse med torget var å se på atkomster og trafikkstrømmer til og gjennom torget. Infrastrukturplanen for Spikkestad sentrum ble derfor startet opp parallelt for å komplettere torgprosjektet og for å sikre en helhetlig utforming av gatenettet i sentrum. Gatenett inn til og gjennom torget har vært grunnlag for diskusjon og det har vært skissert flere ulike løsninger. Det ble til slutt valgt å holde torget bilfritt, noe som igjen har gitt utfordringer i forhold til atkomster til bebyggelsen rundt torget. Dette gjelder særlig atkomst, varelevering og universell tilgjengelighet til kirke- og kultursenteret. For at områdeplanen skal samsvare med de føringer som nå ligger i skisseprosjektet for torget og infrastrukturplanen, foreslår Rådmannen at gjeldende områdeplan for Spikkestad sentrum revideres. Det betyr i praksis at det utarbeides en ny plan. Områdereguleringer som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål skal alltid behandles etter forskrift om konsekvensutredning, jfr 2. d). Det betyr at deler av planen (tomt til kirke- og kulturhuset) er utredningspliktig. Gjennomføring Rådmannen kan selv ta oppgaven med å endre områdeplanen uten bruk av eksterne konsulenter, gitt visse forutsetninger: 1. Detaljering og kostnadsoverslag for torget I utgangspunktet skulle skisseprosjektet for torget videreføres i en detaljregulering. Etter endt skisseprosjekt anser rådmannen derimot at en detaljregulering ikke vil kunne gjennomføres uten tilleggsbevilgninger eller betydelig egeninnsats fra kommunen. Det vil være mer formålstjenlig at kommunen selv tar seg av reguleringen av torget, men da som en del av områdeplanen for Spikkestad. På denne måten kan gjenstående budsjett for Spikkestad torg benyttes til en ytterligere detaljering av torget. En slik detaljering er et skritt nærmere byggetegninger som er nødvendige for å kunne opparbeide torget. - Det forutsettes at gjenværende budsjett for Spikkestad torg er tilstrekkelig til å få utarbeidet detaljprosjekt med kostnadsoverslag for torget. 2. Innspill fra grunneiere

3 I prosessen med Spikkestad torg ble grunneierne rundt torget invitert med for å diskutere ulike løsninger og konsekvenser for deres tomter. De ble gitt mulighet til å utarbeide forslag til løsning for bebyggelse og atkomster rundt torget, forutsatt at de forholdt seg til rammer i skisseprosjektet for Spikkestad torg. De private aktørene ABB, H Strøm Eiendom og Avanti har etter dette gått sammen om å utarbeide et forslag. Forslaget skal bygge på rammer i gjeldende områdeplan og de foreløpige konklusjonene fra torgprosjektet, men de er fristilt i forhold til gatenettet og atkomster inn til bebyggelsen og torget. Kollektivknutepunktet må også løses. Bussen skal inn til torget og til stasjonen, og det skal være tilstrekkelig plass til HC-parkering, drop-off og taxi. - Det forutsettes at et samlet innspill fra grunneierne er av en slik kvalitet at det kan danne grunnlag for endringer i kart og bestemmelser til områdeplanen. 3. Tomt for kirke- og kultursenteret Tomten som er tenkt benyttet til fremtidig kikre- og kultursenter er regulert til midlertidig innfartsparkering og fremtidig bypark. Tomten må derfor omreguleres til byggeformål. Det må avklares nærmere når vi ser omfanget av vinnerprosjektet, om det er tilstrekkelig å avsette byggeområdet i områdeplanen, eller om det i tillegg må utarbeides en detaljregulering. - Det forutsettes at et eventuelt behov for å detaljregulere tomten til kirke- og kultursenteret (inkl utredninger og registreringer) løses i prosjektet for kirke- og kulturbygget. 4. Planlegging og prosjektering av innfartsparkeringen Det er i områdeplanen avsatt areal til innfartsparkering sør for Industriveien på begge sider av Teglverksveien frem til Spikkestad torg (felt IP1 og IP2). Feltet mellom Teglverksveien og torget, kulturkirketomten, er avsatt til midlertidig parkering og fremtidig bypark. I tillegg er det regulert et område til pendler-/ innfartsparkering ved dagens parkeringsplass ved Spikkestad stasjon. Denne kan omdisponeres dersom innfartsparkering opparbeides et annet sted innenfor områdeplanens avgrensning. Dette vil i praksis si på felt IP1, vest for Teglverksveien, i og med at IP2 også er midlertidig. Det er ikke avklart hva det fremtidige behovet for pendlerparkering er på Spikkestad. Dette må avklares og fastsettes i revidert områdeplan, slik at ikke uavklarte spørsmål hindrer utvikling rundt stasjonen. Likeledes må det utredes hvordan parkeringen skal utformes (bakkeparkering, p-hus osv), eierskap og drift, eventuell sambruk med andre funksjoner i sentrum og ikke minst hvor parkeringsplassene og/eller anleggene skal lokaliseres. - Det forutsettes at det opprettes et eget prosjekt som vurderer og planlegger innfartsparkeringen og annen parkering i Spikkestad sentrum. Alternativt kan denne oppgaven tas inn i arbeidet med infrastrukturplanen. Til informasjon er Jernbaneverket i gang med et arbeid vedrørende utvikling av parkeringstilbudet langs spikkestadbanen (strekningen Spikkestad Lillestrøm). Arbeidet skal bidra til en samordnet og framtidsrettet utvikling av parkeringstilbudet, inklusive parkering for sykkel og elbil. Prosjektet hadde oppstart i desember 2013 og skal gjennomføres i løpet av 2014.

4 5. Infrastrukturplan For å få utført infrastrukturplanen, som omfatter planlegging av tiltak både over og under bakken, er kommunen avhengig av konsulentbistand. Det må derfor gjennomføres et miniavrop iht gjeldende rammeavtale. Infrastrukturplanen skal blant annet komme frem til et helhetlig gatesystem for Spikkestadveien, Industriveien, Teglverksveien, Nye stasjonsvei og Gamle Drammensvei. Det er flere utfordringer knyttet til gatenettet. Blant annet et manglende ringveisystem (kjøreveg under jernbanen) som fører til økt belastning på gatenettet i sentrum. Det må tas høyde for sterk trafikkvekst gjennom sentrumsområdet, samtidig som at myke trafikanter skal prioriteres. En urban utforming legger noen begrensninger på biltrafikken gjennom lavere fart og lavere fremkommelighet, men skal ikke føre til kapasitetsproblemer og unødvendig kø. - Det forutsettes at det utarbeides en detaljplan for gatestrukturen som grunnlag for endringene i områdeplankartet. Fremdrift For å sikre fremdriften i prosjektet er det viktig at det settes av ressurser på planavdelingen til å følge opp de ulike prosessene og utarbeide nødvendig planmateriale. Kapasiteten på planavdelingen er pr i dag noe usikker, blant annet fordi nøkkelperson som er satt til å jobbe med disse oppgavene går over i ny stilling fra 1. april Det må sannsynligvis påregnes noe bruk av konsulentbistand for å følge opp disse viktige planoppgavene inntil en ny ansatt er på plass og satt inn i oppgaven. I tillegg er det viktig at grunnerverv og avtaler med Jernbaneverket igangsettes og at det utarbeides en oversikt over kostnader knyttet til grunnerverv, ferdigstillelse av torg, parkering og øvrig infrastruktur innenfor sentrumsplanen. Når dette er avklart må det utarbeides en plan for finansiering og gjennomføring, slik at fremdriften og utviklingen på Spikkestad sikres. Rådmannen foreslår følgende fremdrift og ansvarsfordeling: For bedre lesbarhet; se vedlagt fremdriftsplan. Selv om utforming av torget og infrastrukturplanen er viktige faktorer for å komme videre, er de private grunneierne nå mest opptatt av hvordan torget og infrastrukturen skal

5 finansieres og i hvilken rekkefølge området skal utvikles. Å avklare de økonomiske forholdene anses som svært viktig for å sikre fremdriften i utviklingen av sentrumsområdet. En dialog om dette mellom kommunen og utbyggerne er igangsatt.

6 Byutvikling Det er vedtatt at Spikkestad skal utvikles til en by. I planbeskrivelsen knyttet til områdeplanen for Spikkestad sentrum gis det føringer for hva Spikkestad by bør inneholde. Byen skal ha et kompakt sentrum, med nærhet til de viktigste funksjoner og tilbud. Det skal tilretteleggs for viktig fellesfunksjoner som ivaretar befolkningens behov på de vesentligste områder sentralt i sentrumsområdet. Planen legger til rette for at omsorgsboliger, eldresenter og behov for barnehageplasser mv. ivaretas. Plassering av offentlige funksjoner og servicetilbud skal ligge sentralt i Spikkestad, og det bør vurderes mulighet for å tilrettelegge for å samle kulturaktiviteter og tilbud (kulturkirke, kino, utendørs scene, kulturskole mv.) slik at de blir liggende i direkte tilknytning til hverandre helt sentralt i sentrumsområdet. Det er gjennomført en rekke prosjekter i Norge de siste årene hvor fokuset har vært på å bygge kompakt i byene og rundt kollektivknutepunktene. Det vises i denne sammenheng til sluttrapporten Faglig råd for bærekraftig byutvikling i regi av Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet (2013). Selve rapporten er på litt over 50 sider og kan lastes ned her: Nedenfor er det referert noen utdrag fra rapporten. Informasjonen er ikke vesentlig for saken som omfatter endring av områdeplanen, men er tatt med for å rette fokus mot at det er vedtatt at Spikkestad skal utvikles til en by. Hva er en by? Den tradisjonelle byen var definert gjennom rent institusjonelle kriterier. Den hadde bystatus, styringssystemer og ikke minst en rekke privilegier knyttet til produksjon og handel. Bydefinisjoner har senere fokusert på størrelse, form og funksjoner. Bysamfunnet måtte ha et visst omfang og tilfredsstille morfologiske (formmessige) kriterier knyttet til tetthet, avgrensing og urbane arkitektoniske ordensprinsipper. De funksjonelle kriteriene var i større grad knyttet til byens rolle for handel og næringsøkonomisk basis. Men byen kan også defineres med utgangspunkt i spesielle «bymessige» egenskaper. Disse egenskapene er knyttet til opphopning og fortetting av befolkning og funksjoner, intensitet i økonomisk og kulturell aktivitet, mangfoldet eller heterogeniteten i kulturelle, sosiale og funksjonelle strukturer og bymessig offentlighet. Hva er bysentrum? Bysentrum er normalt byens kjerne som enten er byens opprinnelse eller der byen har størst samling av fellesfunksjoner som handel, offentlige bygg, administrasjonssenter etc. Bysentrum dannes gjerne i det området som er best tilgjengelig fra det omkringliggende omlandet og der det av den grunn er et stort marked for bytte av varer og tjenester. Det må påpekes at Spikkestad foreløpig ikke kvalifiserer til å betegnes som en by. Kommunen skal legge til rette for en kulturkirke, et torg og omsorgsleiligheter for eldre på Spikkestad. Dette er viktige tiltak, men kommunen kan vurdere om det er ytterligere offentlige funksjoner eller aktivitetstilbud som kan bidra til å bygge opp om bylivet. Dersom kommunen mener alvor med byutvikling bør erfaringer fra byutviklingen i Norge legges til grunn for dagens planlegging. Det er viktig at grunnsteinen i den nye bykjernen blir robust og har høy kvalitet. Over tid vil man forhåpentligvis belønnes med å se en bærekraftig, attraktiv og fremtidsrettet by vokse frem.

7 Hva er bykvalitet? Befolkningstetthet, mangfold av funksjoner, samt en bygningsmasse som gir korte avstander og attraktive oppholdssteder, utgjør kjernen av byenes gode kvaliteter. Bypolitikken må ha som mål at tettere byer ikke oppleves som trange og konfliktfylte, men som nære og tilgjengelige. Høy utnyttelsesgrad gir ikke automatisk god bykvalitet og høyhus fører ikke i seg selv til et urbant liv. Det er hvordan vi disponerer arealet mellom bygningene som er viktigst. Rapporten gir en rekke råd for hvordan vi skal legge til rette for bærekraftig byutvikling. Blant annet gis det følgende råd til en god bypolitikk: Det å bygge og utvikle nye byområder krever evne og vilje til å holde fast ved de ideene og planene som er satt til å styre områdeutviklingen. Gjennom å skape sosialt bærekraftige løsninger, bygge bymessig og videreutvikle urban arkitektur blir avkastningen av fellesskapets ressurser større. Kvalitet er lønnsomt i et langsiktig perspektiv, og bygg og anlegg skal vare lenge. Kostnader ved dårlig planlegging og bygging må synliggjøres. Politikere og oppdragsgivere må få forståelse for det reelle kostnadsnivået som følger av de prioriteringer som gjøres. En bypolitikk som ivaretar bærekraftperspektivet kan også gi gode rammevilkår for økonomien. Fornuftig eiendomsutvikling er avhengig av langsiktig politikk og en tydelig offentlig rolle for å ivareta fellesskapets interesser. For å øke kvaliteten på veksten og for å styrke innovasjon, næringsdynamikk, livskvaliteter og miljøet bør Norge spre veksten til flere livskraftige byer. Reelt bærekraftige byer er så store at de har et indre arbeidsmarked av en viss størrelse. Sett i dette perspektivet er det viktig at politiske myndigheter både utvikler en bybevisst samferdselspolitikk og en politikk for lokalisering av offentlig funksjoner som høyskoler og sykehus der areal- og transportpolitikken kobles tett. Sosialt bærekraftige bymiljøer kjennetegnes av at de er varierte og organisert slik at de fungerer positivt på folkehelsen gjennom redusert bilbruk og mer bruk av føtter, sykler og kollektivtransport. Å bo bymessig er en god måte å bo på, men det er også mulig å bo tett og dårlig. Kvaliteten på hvordan man bor er vesentlig, og høy tetthet må kombineres med tilgang til natur, kollektivtransport, offentlige og private tjenester, og gode offentlige rom.... Sett inn saksutredningen over denne linja