Fra EU s råvareinitiativ til Norsk mineralstrategi

Transkript

1 Fra EU s råvareinitiativ til Norsk mineralstrategi Bakgrunn, innhold og betydning Henrik Schiellerup, NGU Forum for Natur og Friluftsliv, Trondheim

2 Tema: Hva er mineralressurser?? Hva er mineralressurser?? Hvorfor strategier?? Trender og behov EU s råvareinitiativ Norges Mineralstrategi Sverige og Finland Fremtidsutsikter

3 HVA ER MINERALSKE RÅSTOFFER?? o Metaller/metalliske malmer Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Jern, titan og jernlegeringsmetaller (Fe, Mn, Ti, Cr, Ni, Co, V, Mo, W) Basemetaller (Cu, Zn, Pb, As, Sb, Bi, Sn) Spesialmetaller (Nb, Ta, Be, Li, Sc, REE) Energimetaller (U, Th) Andre metaller o Industrimineraler - ikke-metalliske mineraler. Eksempelvis: Karbonater Nefelinsyenitt, feltspat, anortositt Grafitt Kvarts Olivin Talk Fosfater/apatitt, kyanitt, granat o Byggeråstoffer grus og pukk o Naturstein stein til plater og blokker Skifer Marmor, larvikitt, trondhjemitt, kleberstein mm

4 Hver og en av oss forbruker i løpet av livet 1700 tonn metaller og mineraler! Mineral Information Institute,

5 Spesialmetaller i hverdagen Prius: kg lantan og 1 kg neodym SECTOR Ledninger, kabler Vindmøller Katalysatorer Jetmotorer Kretskort Batterier, vanlig Prius batteri Prius motor LCD skjerm Hard drive Mobil ledninger, kretskort Mobil batterier, kondensator Cu, Be METALLER kg Nd/MW Ce, La Nb, Pr Cu, Sn, Au Co, Ni, Mn Ni, Li, kg La 1 kg Nd,Te, Dy In, Y, Eu Co, Ni, B, Nd Cu, Mg, Pb, Au, As, Be, Pt, Ag Co, Li, C, Hg, Cd, Nd, Nb, Ta

6 8 kg kobber for hver kineser som flytter fra landsbygda Økende priser styres av global velstandsutvikling og urbanisering.

7 Men hvorfor strategier?? mineralindustrien kan vel selv håndtere en stigende råvarepris

8 Historiske priser på sjeldne jordartsmetaller (REE) USGS 2012

9

10 Ledende primær produsenter for utvalgte metalliske råstoffer (data for 2011) (BGS, 2013) Første % Andre % Tredje % % EU% Norge% Antimon Kina 87 Tadsjikistan 3 Bolivia Bauxitt Australia 28 Indonesia 16.5 Kina Beryllium USA 89 Kina 9.9 Mosambik Krom S Afrika 39 Kasakhstan 19 India Kobalt DR Kongo 72 Canada 4.7 China Kobber Chile 32 Kina 8 Peru Gull Kina 14 Australia 9 USA Jern Kina 44 Australia 16 Brasil Bly Kina 50 Australia 13 USA Mangan Kina 30 S Afrika 19 Australia Molybden Kina 37 USA 25 Chile Nikkel Filippinene 17 Russland 15 Indonesia Nb-Ta kons. Brasil 95 Canada 3.7 Rwanda PGM S Afrika 59 Russia 28 Canada REE Kina 96 Russland 2.5 Malaysia 0,4 99,5 - - Titan (TiO2 innhold) Australia 23 Canada 22 S Afrika Wolfram Kina 82 Russland 8 Canada Vanadium Kina 34 S Afrika 32 Russland Sink Kina 34 Australia 9 Peru 9, Kina var også verdens viktigste produsent av vismut, kadmium, gallium, germanium, indium, kvikksølv og tinn i 2011 * Grønn kritisk i EUs analyse fra 2014: ** Blå ressurser i Norge; lys blå - ressurser forutsetter ny teknologi

11 Verdikjeden for mineralbasert industri i Norge, 2012 (inkl. kull) (data fra SSB). Mineralproduksjon Verdi: NOK 13,8 mrd. Sysselsatte: leverandører Handel i mineralske ressurser Import: NOK 26,7 mrd. Eksport: NOK 7,4 mrd. Produksjon av bearbeidete mineralske / metalliske produkter -Metaller -Ikke-metalliske mineralprodukter -Andre Verdi: NOK 107,5 mrd. Import: NOK 26,7 Eksport: NOK 56,4 mrd. Sysselsatte: leverandører Industrier som bruker mineralske råvarer eller bearbeidete mineralske / metalliske produkter - Papir - Gummi / plast - Kjemiske produkter (uorganiske) - Metallvarer - Maskiner - Oljerigger - Bygg/anlegg Verdi: NOK 635 mrd. Sysselsatte: ca

12 Dagens Næringsliv : «I forbindelse med leveransekontrakten og forlengelsen av denne i 2009 bestakk Yara to ansatte i Phosagro. Betydningen av kontrakten forklarer hvorfor Yara var villig til å bryte loven for å få den på plass, skriver DN. Uten fosfat fra de russiske gruvene stoppet produksjonen ved de norske hjørnestensfabrikkene i Glomfjord og Porsgrunn.»

13 Oppsummering, Bakgrunn: Det globale forbruket av mineralressurser vil fortsette å øke hvis verden skal utvikle seg mot mer velstand, grønn energi og høyteknologi. Forsyningssikkerheten er truet på en del viktige mineraler: mineraler blir strategiske og politiske ressurser. Kina er det største gruvelandet i verden, men er avhengig av import og begrenser sin eksport av råstoffer for å sikre økt verdiskapning innenlands. Europeisk og norsk industri er avhengig av ressurser fra Kina, Brasil, Sør-Afrika mv. Spørsmålet er ikke OM verden trenger mineralutvinning men om HVORDAN vi håndterer et økende behov.

14 EUs råvareinitiativ oppstart 2003: Thematic strategy on sustainable use of natural resources Utredningsarbeid for kommisjonen ledet av EGS 2004: Etablering av ETP-SMR Formål: rådgivning til DG Research vedr. programmering av 7. rammeprogram 2005: Communication ( Stortingsmelding ): Thematic Strategy on the sustainable use of natural resources 2007: G-7 toppmøte i Heiligenbrunn: Kineserne kommer! Hjelp, vi trenger en råvarepolitikk!!! 2008: Raw Materials Initiative fundamental changes in global markets are threatening the competitiveness of European industry

15 EUs råvareinitiativ status 2008 Forbruk av metaller 3 20 Egen produksjon av metaller selvforsynt med byggeråstoffer en viktig produsent i global målestokk på enkelte industrimineraler men nettoimportør av de fleste svært avhengig av metallimport svært avhengig av resirkulerte råvarer svært avhengig av importerte high-tech metaller og mineraler som er viktige for skiftet mot grønn teknologi. usikker leveringssituasjon ingen substitusjon uten tap av funksjonalitet

16 EUs råvareinitiativ - nøkkelfaktorer Uttak må foregå der ressursene finnes. For å få en bærekraftig råvaretilgang må tilgangen på ressursene sikres. Det er NØDVENDIG å effektivisere utnyttelsen av råvarene samt å styrke gjenbruk og resirkulering. I en global sammenheng er det ikke tale om en absolutt mangel på råvarer, men om en sviktende tilgang på råvarer. Tendens mot økende eksportvern i råvareproduserende nasjoner for å sikre egen nedstrøms industri Emerging nations sikrer seg råvaretilgang og kontroll over ressurser i den tredje verden spesielt Afrika

17 EUs råvareinitiativ -> De tre pilarer 1. Sikre tilgang på råstoffer i det internasjonale markedet under samme betingelser som konkurrentene Etablering av et råvarediplomati rettet mot bl.a. Afrika, ressursrike voksende økonomier som Kina og Russland, samt importavhengige økonomier som USA og Japan. I FELLES INTERESSE. Utvikle det internasjonal samarbeidet for å sikre åpen og ansvarlig handel I tråd med EUs utviklingspolitikk, sikre råvaretilgang i den tredje verden parallelt med hjelp til økonomisk, sosial, miljømessig og politisk utvikling, samt bærekraftig utnyttelse av mineralske ressurser.

18 EUs råvareinitiativ -> De tre pilarer 2. Etablere de rette rammebetingelser i EU for å fremme bærekraftig råvaretilgang fra europeiske kilder Gjennom forvaltning å sikre samfunnet tilgang til de Europeiske mineralressursene. Øke kunnskapen om mineralressurser innen EU bl.a. gjennom større samarbeid mellom de nasjonale geologiske undersøkelsene. Økt innsats innen forskning og innovativ teknologi for leting, uttak og prosessering Bekjempe skill shortage innen mineralressurser i EU. Øke offentlighetens forståelse for det moderne samfunnets behov for mineralske råstoffer

19 EUs råvareinitiativ -> De tre pilarer 3. Reduksjon av Europas forbruk av primære mineralske råstoffer Effektivisere utnyttelsen av de mineralske ressursene Stimulere resirkulering og gjenvinning Sikre kontroll med eksporten av sekundære råvarer

20 > 80 % av verdensproduksjonen av bly brukes til batterier

21 Gjenvinning Selv om 95 % av Cu og edelmetaller blir gjenvunnet, vil < 50% av totalt metallinnhold oppfanges under smelteprosessen Det meste av de kritiske mineraler opptrer under cut-off grade og/eller er metallurgisk for vanskelig å få tak i Svenske Boliden utvinner 6-7 tonn gull pr år fra elektronisk avfall

22 Müller et al., 2013

23 Råvareinitiativet i tabellform Råvareinitiativet fulgt opp og presisert i EU-regi både i 2011 og 2013 En rekke andre tiltak og initiativer har blitt vedtatt og implementert med råvareinitiativet som primær drivkraft Pkt 1: Define critical raw materials

24 Kritikalitet i et Europeisk perspektiv 2014 Økonomisk betydning Forsyningsrisiko

25

26 Strategiens mål for mineralnæringen: En verdiskapende og lønnsom mineralnæring med god vekstkraft. Norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige og aktivt søke fremtidsrettede løsninger. Forutsigbar og effektiv saksbehandling skal være en rettesnor for alle statlige, regionale og kommunale myndigheters praktisering av regelverk overfor næringen. Vekstkraften i næringen skal styrkes gjennom fortsatt satsing på mineralkartlegging, tilgang på informasjon om norske mineralressurser, bedre ressursplanlegging, fortsatt utvikling av mineralforvaltningen og satsing på kunnskap og tilgang på kompetent arbeidskraft.

27 Visjoner på miljøperspektivet: Utvinning av metaller og mineraler innebærer miljøutfordringer. Det er avgjørende å finne miljømessig gode løsninger. Regjeringen forventer at belastningen på miljø fra næringens virksomhet blir så liten som mulig Deponering må skje på en miljømessig forsvarlig måte. Regjeringen forventer at bransjen arbeider aktivt med å minimere mengden restmasser og medvirker til å utvikle løsninger for alternativ bruk av massene der dette er praktisk mulig. Utslipp og bruk av miljøgifter skal unngås. Regjeringen forventer at bransjen har en målrettet innsats og aktiv holdning mot utslip av miljøfarlige kjemikalier.

28 De ni strategiske satsningsområder: 1. Kartlegging av mineralressursene 2. Investeringer og kapitaltilgang 3. Utdanning og kompetanse 4. Forskning og utvikling 5. Ivaretakelse av miljøhensyn 6. Omdømme, samfunnsansvar og lokalsamfunnet 7. Et forutsigbart rammeverk for mineralvirksomhet i Norge 8. Mineralressurser på havbunnen 9. Mineralvirksomhet i områder med samiske interesser

29 1. Kartlegging av mineralressursene Kartlegging i Nord-Norge - MINN Det ble i 2011 startet opp et særskilt kartleggingsprogram for Nord-Norge. Det er hittil bevilget 75 mill. kroner til programmet som allerede bidratt til at selskaper har vist økt interesse for Norge som mineralland. Kartlegging i Sør-Norge - MINS I 2013 ble det startet opp et ekstraordinært kartleggingsprogram for Sør-Norge. Det er i 2013 bevilget 10 mill. Kroner til formålet. Målrettet formidling av geologisk kunnskap Informasjonsvirksomhet og gode nettsider skal være et prioritert innsatsområde for NGU som innen 2014 skal utarbeide en informasjonsstrategi om mineralforekomster i Norge rettet mot norske og utenlandske lete- og utvinningsbedrifter.

30 5. Ivaretakelse av miljøhensyn Etablering av møteplass mellom mineralnæringen, sjømatnæringen, miljøorganisasjonene og myndighetene - møteplass for dialog om miljøutfordringer og sjømattrygghet ved mineralutvinning og deponering Klarere retningslinjer for etterbruk eller tilbakeføring av områder - utarbeide veiledningsmateriell om planlegging for etterbruk eller tilbakeføring Vurdering av tilbakefylling Bedre kunnskap om sjødeponi - Det skal gjennomføres et toårig forskningsprosjekt for å styrke kunnskapen om ulike sider ved sjødeponi.

31 7. ET FORUTSIGBART RAMMEVERK FOR MINERALVIRKSOMHET I NORGE (utplukk) Sikre fremtidig behov for mineralressurser. For å sikre dagens og fremtidig behov for mineralressurser forventer regjeringen at fylkeskommunene og kommunene vektlegger hensynet til mineralressurser i arealplanleggingen. Forvaltning av nasjonalt og regionalt viktige forekomster. Norges geologiske undersøkelse skal innen 2014 utvikle et klassifikasjonssystem for mineralressurser basert på verdiskapingspotensial og regionalt ressursbehov der det fremgår om ressurser er av regional eller nasjonal betydning. Dette skal være et verktøy til bruk i kommunal, regional og statlig Arealplanlegging. Sikring av verdifulle mineralforekomster for fremtidig utnyttelse. Regjeringen vil vurdere nærmere hvordan verdifulle mineralressurser best kan ivaretas i arealplanleggingen veid opp mot andre samfunnsinteresser og arealhensyn.

32 8. MINERALRESSURSER PÅ HAVBUNNEN Reform av regelverket må på plass

33 9. MINERALVIRKSOMHET I OMRÅDER MED SAMISKE INTERESSER Regjeringen har som utgangspunkt at mineralvirksomhet skal drives miljøforsvarlig og i en balansert sameksistens med reindriften og andre samiske interesser i slike områder. Samenes rettigheter som urfolk skal etterleves. Det er behov for et styrket kunnskapsgrunnlag knyttet til mineralvirksomhet i områder med samiske interesser.

34 Norsk vs. Europeisk mineralstrategi RMI har tre pillarer rettet mot: Råvaretilgjengelighet i det internasjonale markedet Dyrking av en bærekraftig råvareforsyning fra Europeiske kilder Reduksjonav forbruket av primære ressurser Den Norske mineralstrategi tar primært for seg: Rammeverk Kunnskapsbygging Miljø Verdiskapning Den norske strategien legger seg dermed tett opp av to av pilarene i RMI, men tar i mindre grad for seg markedssiden og nedstrøms behov.

35 Finsk og Svensk mineralstrategi... Finland har 12 aksjonspunkter knyttet til fire tema: 1. Styrking av finsk mineralpolitikk 2. Sikre forsyningen av råmaterialer [fra lokale kilder] 3. Minimere det miljømessige fotavtrykket fra mineralnæringen og øke dens produtivitet 4. Styrke forskning og utvikling Sverige har 11 aksjonspunkter knyttet til fem tema: 1. En gruv- och mineralnäring i samklang med miljö, kultur och andre näringer 2. Dialog och samverkan som främjar innovation och tillväxt 3. Rammvillkor och infrastruktur för konkurrenskraft och tillväxt 4. En innovativ gruv- och mineralnäring med en excellent kunnskapsbas 5. En internationellt välkänd, aktiv och attraktiv gruv- och mineralnäring

36 DEN GLOBALE FREMTIDEN Kraftig industrialisering & urbanisering i deler av verden: Kina og Brasil, India på vei, Afrika i startgropa. Dette gir sterk vekst i forbruk av jern, legeringsmetaller (krom, nikkel, kobolt) og basemetaller (kobber, sink, bly). Høyteknologisk revolusjon vekst i en rekke spesialmetaller og rene kvaliteter av industrimineraler Grønn energi krever flere typer metaller og industrimineraler Nanoteknologi usikkert utfall men mineraler blir viktige Flere folk mer utbygging. Krever mer byggeråstoffer av tilpasset kvalitet

37 Stabiliseringen av verdens befolkning på milliarder er avhengig av velstand United Nations: World Population Prospects, 2012 Revision VELSTAND KREVER RESSURSER!! Verdens stålproduksjon i millioner tons (World Steel Association)

38 Konklusjon Det europeiske råvareinitiativet og de nasjonale strategiene har som formål å sikre råvaretilgang til egen industri og øke bærekraftig verdiskapning og kunnskap basert på egne ressurser. Verden trenger fortsatt tilgang til primære råvarer, uansett forbehold. Å si prinsipielt nei til utvinning er ikke en løsning. Utvinning må reguleres av hensyn til miljø, urfolk, Resirkulering er en del av løsningen på verdens ressursbehov, men ikke hele løsningen. Alle dokumenter rundt EUs råvareinitiativ samt alle nasjonale strategier er tilgjengelig på: