KARTLEGGING AV FLAGGERMUS

Transkript

1 KARTLEGGING AV FLAGGERMUS I SOGN OG FJORDANE Kunnskapsstatus 2004 Tore Christian Michaelsen & Jeroen van der Kooij Norsk Zoologisk Forening LP Reg. arter/rute 1 (40) 2 (41) 3 (39) 4 (12) MP 5 (4) 5 4 KN LN 3 MN Norsk Zoologisk Forening Rapport 11 (2006)

2 Norsk Zoologisk Forening Postboks 102 Blindern N-0314 Oslo Organisasjonsnummer Referering av denne rapporten: MICHAELSEN, T.C. & KOOIJ, J. VAN DER Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane. Kunnskapsstatus Norsk Zoologisk Forening. Rapport [22] s. (ISBN ). Tidligere publikasjoner i NZFs rapportserie (ISSN: ) KOOIJ, J. VAN DER, OLSEN, K.M., STARHOLM, T. & SHIMMINGS, P Rapport fra Norsk Zoologisk Forenings pattedyrleir på Bøensætre, Aremark i Østfold august Norsk Zoologisk Forening. Rapport s. (ISBN ). OLSEN, K.M. (RED.) Kunnskapsstatus for flaggermus i Norge. Norsk Zoologisk Forening. Rapport s. (ISBN ). MAURITZEN, M., LØVDAL, I., KOOIJ, J. VAN DER & OLSEN, K.M Rapport fra pattedyrekskursjon til Nes i Romerike mai Norsk Zoologisk Forening. Rapport s. (ISBN ). GUNDERSEN, H. (red.) Mammals in Trysil and Dovre. Results of the 1996 mammal study camp of the Norwegian Zoological Society (NZF) and the Dutch-Flemmish Mammal Society (VZZ). Norsk Zoologisk Forening. Rapport s. (ISBN ). ISAKSEN, K., SYVERTSEN, P.O., KOOIJ, J. VAN DER & RINDEN, H. (RED.) Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport s. (ISBN ). OLSEN, K.M. & SYVERTSEN, P.O Kartlegging av flaggermus i Buskerud, Telemark og Vestfold. Kunnskapsstatus Norsk Zoologisk Forening. Rapport s. (ISBN ). STERUD, E Parasitter hos norske ferskvannsfisk. Norsk Zoologisk Forening. Rapport s. (ISBN ). LØVDAL, I. & KOOIJ, J. VAN DER Rapport fra Norsk Zoologisk Forenings pattedyrleir på Folkstad skole, Bø i Telemark august Norsk Zoologisk Forening. Rapport s. (ISBN ). MICHAELSEN, T.C., GRIMSTAD, K.J., SOOT, K.M., HEGGSET, J. & JORDAL, J.B Kartlegging av flaggermus i Møre og Romsdal. Kunnskapsstatus Norsk Zoologisk Forening. Rapport s. (ISBN ). Norsk Zoologisk Forening, Oslo ISBN ISSN Opplag 30 eks.

3 KARTLEGGING AV FLAGGERMUS I SOGN OG FJORDANE Kunnskapsstatus 2004 Tore Christian Michaelsen & Jeroen van der Kooij Norsk Zoologisk Forening, Postboks 102 Blindern, 0314 Oslo Desember 2006 Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11 (2006)

4 Forord Denne rapporten er et resultat av flere år med systematisk kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane. Kunnskapen om flaggermusenes forekomst i fylket er vesentlig forbedret de siste årene, selv om mye arbeid fremdeles gjenstår. Kartleggingen er gjennomført av medlemmer av Norsk Zoologisk Forening (NZF). I tillegg til forfatterne av denne rapporten har særlig Kjell Magne Olsen og Johannes Anonby nedlagt mye tid i innsamling av data på flaggermus i fylket gjennom flere sesonger, men også Kjell Isaksen, Thorbjørn Hasund, Stein Inge Refvik, Karl Johan Grimstad, Siobain Finlow-Bates, Kerstin Wiesner, Kjell Mork Soot, Solveig Espe og Per Ingebrikt Karbø har deltatt flere netter i felt. Per Ole Syvertsen har vært behjelpelig med vanskelig tilgjengelig litteratur og Tor Andre Stormark har gitt informasjon om lavfrekvente Pipistrellus sp. og spillende skimmelflaggermus observert i Sogn og Fjordane. Kjell Isaksen har også bidratt med nyttige kommentarer til denne rapporten. Ingemar Ahlén og Hans Jørgen Baagøe har analysert opptak av lavfrekvente Pipistrellus sp. (IA), mulige skimmelflaggermus ved Leikanger (IA + HJB) og skimmelflaggermus i Vågsøy kommune (IA). Herman Limpens har bekreftet alle opptak av skimmelflaggermus gjort av Jeroen van der Kooij. Ansatte i Den norske kirke har vært behjelpelige i forbindelse med undersøkelser av kirkene i fylket. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har finansiert kartlegging av flaggermus i perioden 2001 til og med Uten denne støtten ville kunnskapen om generell utbredelse vært svært beskjeden. Dessuten var få dagoppholdssteder/ynglekolonier kjent før Søk etter slike lokaliteter var en prioritert oppgave for NZF i kartleggingsperioden og pr er nærmere 80 dagoppholdssteder/ynglekolonier påvist. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har gitt de nødvendige tillatelser til fangst av flaggermus som ikke lar seg sikkert identifisere med detektor. Denne rapporten er bygget opp med en introduksjon som kort beskriver noen topografiske og klimatiske forhold i Sogn og Fjordane som vi forventer er av betydning for flaggermusenes utbredelse, etterfulgt av metodebeskrivelser og en generell omtale av flaggermus i fylket. Til slutt gis en omtale av de enkelte artene som er påvist i Sogn og Fjordane. Kartene som følger artsomtalene viser kjent utbredelse pr Som vedlegg til rapporten finnes alle observasjoner av flaggermus i fylket. For de fleste finnes UTMangivelser med 100 meters nøyaktighet, men noen observasjoner (særlig av eldre dato) er kun angitt med 10 x 10 km nøyaktighet eller uten koordinater. Det er også vedlagt en egen oversikt over kjente dagoppholdssteder og ynglekolonier for flaggermus i kirker og boliger i privat eie. Private huseiere er anonymisert og fullstendige data er kun tilgjenglige fra NZF og forvaltningen. Tore Christian Michaelsen Desember 2006

5 Innhold 1. Innledning Sogn og Fjordane fylke Natur-/biogeografi og klima Lysforhold Metoder Kartleggingsenhet Registreringsformer og identifikasjon Feltinnsats Generelt om flaggermus i fylket Påviste arter Fenologi Interessante lokaliteter Dagoppholdssteder og ynglekolonier Vinteroppholdssteder Trusler Artsomtaler og utbredelseskart Vannflaggermus Myotis daubentonii (Kuhl, 1817) Skjeggflaggermus Myotis mystacinus (Kuhl, 1817) Ubestemt Myotis Myotis sp Skjegg- /brandtflaggermus Myotis mystacinus/m. brandtii Dvergflaggermus Pipistrellus pygmaeus (Leach, 1825) Pipistrellus sp Nordflaggermus Eptesicus nilssonii (Keyserling & Blasius, 1839) Skimmelflaggermus Vespertilio murinus L., Langøreflaggermus Plecotus auritus (L., 1758) Litteratur Vedlegg: I Alle funn av flaggermus i Sogn og Fjordane til og med II Undersøkte kirker i Sogn og Fjordane III Dagoppholdssteder/ynglekolonier i bygninger i privat eie

6 1. Innledning Kun noen få eldre publikasjoner omtaler flaggermusfaunaen i Sogn og Fjordane. COLLETT ( ) beretter om funn av langøreflaggermus Plecotus auritus og RYBERG (1947) viser karter for både langøreflaggermus og skjeggflaggermus Myotis mystacinus (ett funn) i fylket. Sistnevnte art var på dette tidspunktet ikke delt opp i to arter, og må derfor betraktes som skjegg- eller brandtflaggermus M. mystacinus/brandtii. Dette funnet er også omtalt av BAAGØE (1973). MYKLEBUST (1950) beskriver vannflaggermus Myotis daubentonii med dagoppholdssted i et hultre i Nordfjordeid. Medlemmer av Norsk Zoologisk Forening har drevet kartleggingsarbeid i Sogn og Fjordane fra første del av 1990-tallet og frem til og med Feltregistreringer gjort i Sogn og Fjordane (og landet for øvrig) frem til og med 1995 er presentert i NZF rapport 2 (OLSEN 1996). Rapporten henviser også til flere individer i samlingene ved Zoologisk Museum i Bergen (ZMB) og et par dyr ved Zoologisk Museum i Oslo. En egen omtale av flaggermusfaunaen i Sogn og Fjordane finnes også i denne rapporten (se GJERDE m.fl 1996). I tillegg til de artene som er nevnt ovenfor, er også dvergflaggermus Pipistrellus pygmaeus, nordflaggermus Eptesicus nilssonii og skimmelflaggermus Vespertilio murinus oppført som arter med sikre forekomster i fylket. Trollflaggermus Pipistrellus nathusii omtales med sikker forekomst i fylket i GJERDE og FUSZARA (1995) og i SYVERTSEN m.fl (1995), men bare som mulig forekommende i OLSEN (1996), se også GJERDE m.fl (1996). Denne rapporten tar for seg tidligere publiserte funn av flaggermus i Sogn og Fjordane og presenterer i tillegg funn som er gjort i siste halvdel av 1990-tallet og frem til og med Noen endringer er gjort både ut fra ny kunnskap om identifikasjon, men også på grunnlag av manglende beskrivelse/belegg som følger de enkelte observasjonene. Flere upubliserte data innsamlet av Tor Andre Stormark i Sogn og Fjordane på tallet er ikke tilgjengelige og er derfor ikke tatt med i denne rapporten. Flaggermus i museale samlinger er under revisjon av NZF og reviderte funn vil senere bli publisert i en egen rapport. Flaggermus i samlingene ved Zoologisk Museum i Bergen (ZMB) ble gjennomgått før denne rapporten gikk i trykk og alle flaggermus fra Sogn og Fjordane ved ZMB var riktig artsbestemt (disse er tidligere publisert i OLSEN 1996). En rekke observatører har bidratt til det endelige resultatet. Alle disse er listet opp i vedlegg til denne rapporten sammen med en tabell som viser observasjoner med tilhørende data (se vedlegg I). Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 2

7 2. Sogn og Fjordane fylke Nedenfor presenteres noen fysiske og biologiske faktorer som vil være av betydning for forståelsen av flaggermusenes økologi i Sogn og Fjordane Natur-/biogeografi og klima Sogn og Fjordane fylke har et samlet areal på km 2. Ferskvann utgjør 4,1 % av arealet. Hele 41,1 % av samlet areal ligger høyere enn 900 m.o.h., 17,7 % er mellom m.o.h., 19 % ligger mellom m.o.h. og 22,2 % ligger under 300 m.o.h. Fylket har en kystlinje på km. Sognefjorden er Norges lengste fjord med sine 205 km. Topografisk kart over fylket er vist i figur 1 og fordeling av funn av ulike flaggermus i høydegradienten er vist i figur 2. Figur 1. Topografi og landskapets utforming i Sogn og Fjordane. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 3

8 (600) Høyde over havet (meter) (370) (395) (200) (300) (360) Nord N=337 Dverg N=88 Vann N=68 Langøre N=16 Skjegg N=4 Skimmel N=6 Figur 2. Registreringer av de ulike flaggermusartene i forhold til høyde over havet i Sogn og Fjordane (en strek angir observasjon av ett eller flere ind. på en lokalitet). Maksimumshøyde registrert i forbindelse med NZFs kartleggingsarbeid i fylket er vist i parentes. Merk at det finnes relativt få observasjoner for de tre artene lengst til høyre i figuren. Biogeografi har å gjøre med geografisk utbredelse av arter og naturtyper. Viktigste forklarende enkeltfaktor er klimaet som varierer både med avstand fra kysten (øst/vest gradient) og høyde over havet. Begrepet vegetasjonsseksjon blir brukt for å beskrive variasjoner i plantelivet mellom kyst og innland. Oseanisk blir brukt om vegetasjon og arter i områder knyttet til kysten, med milde vintrer, liten temperaturforskjell mellom vinter og sommer og fuktig, nedbørrikt klima, mens kontinental blir brukt tilsvarende om vegetasjon og arter knyttet til innlandet, med kalde vintrer, stor temperaturforskjell mellom vinter og sommer og tørrere klima. Følgende vegetasjonsseksjoner finnes i Sogn og Fjordane (inndelingen baserer seg på MOEN 1998): O3. Sterkt oseanisk seksjon: Her er det stort innslag av moser, planter m.m. knyttet til et fuktig klima med milde vintrer. Nedbørsmengde er stor, og antall dager med nedbør er høyt. Seksjonen finnes i en bred stripe ytterst på kysten og i deler av ytre fjordstrøk. O2. Klart oseanisk seksjon: Områder med relativt høy årsnedbør, med noe lavere vintertemperaturer enn i O3-seksjonen. Arter og vegetasjon knyttet til fuktig klima er også her svært utbredt. Seksjonen dekker store områder i ytre og midtre fjordstrøk i Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 4

9 fylket. I Nordfjord og lengst nord i indre Sogn strekker denne seksjonen seg også helt over til Oppland fylke. O1. Svakt oseanisk seksjon: Årsnedbør mm. En rekke svakt vestlige arter finnes, men de mest kystbundne mangler eller finnes spredt (f. eks. rome). Dekker et belte øst for midtre del av Sognefjorden og videre nordover til indre dalstrøk i Nordfjord. OC. Overgangsseksjon (til kontinentale seksjoner): Årsnedbør på mm. Noen svakt vestlige planter forekommer, innslag av en del østlige planter og plantesamfunn, blant annet tørrbakkesamfunn. Til denne seksjonen hører et større område i indre Sogn og et mindre område av indre Nordfjord. To eksempler på klimatisk variasjon mellom øst og vest i fylket er vist i figur 3 og 4. Begge lokalitetene er fra området ved Sognefjorden og tydeliggjør forskjellene mellom Sterkt oseanisk seksjon (ved Solund) og overgangsseksjonen mot kontinentale seksjoner (ved Lærdal). Vegetasjonssoner beskriver variasjoner i vegetasjonen fra sør til nord og fra havnivå og oppover mot fjellet. Oppdeling og avgrensing er knyttet til utbredelsen av plantesamfunn og plantearter, som igjen i stor grad gjenspeiler lokalt klima. Følgende vegetasjonssoner finnes i Sogn og Fjordane (inndeling basert på MOEN 1998): Boreonemoral sone: Danner en overgang mellom den nemorale sonen (finnes kun i et mindre område langs sørlandskysten) og de typiske barskogsområdene. Edelløvskoger med eik, ask, alm, lind, hassel og andre varmekrevende arter dominerer i solvendte lier med godt jordsmonn. Bjørke-, gråor eller barskoger dominerer resten av skoglandskapet. I Sogn og Fjordane finnes boreonemoral sone hovedsaklig i et mer eller mindre sammenhengende belte langs kysten, på nordsiden av Sognefjorden (samt mindre områder på sørsiden av fjorden) og på nordsiden av Nordfjord (øst til Strynevatnet og Oldenvatnet). Sørboreal sone: Barskog dominerer, men det finnes store arealer med oreskog og høymyr, samt bestander av edelløvskog og tørrengvegetasjon. Typisk for sonen er et sterkt innslag av arter med krav til høy sommertemperatur. Sonen finnes i lavlandsområder langs kysten og innover dalene. Mellom boreal sone (midtre barskogssone): Barskog dominerer. Flere varmekjære samfunn har høydegrense i denne sonen. Finnes oppover liene. Nordboreal sone (nordlig bar- og bjørkeskogssone): Sonen er dominert av bjørkeskog (ofte kalt subalpin bjørkeskog) og dels lavvokst glissen barskog. Øvre grense er satt ved den klimatiske skoggrensen. Lav-, mellom- og høyalpin sone (sørarktisk sone): Arealene over den klimatiske skoggrensen. Dekker en vesentlig del av midtre og østlige deler av Sogn og Fjordane, samt noen områder langs kysten. Jostedalsbreen (487 km 2 ) dekker en betydelig del av alpine soner i grenseområdet mellom Nordfjord og Sogn. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 5

10 Normaler, temp ºC Lærdal Solund -2-4 Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Måned Figur 3. Temperaturnormaler for Lærdal innerst i Sognefjorden og Solund ytterst i Sognefjorden (data fra Meteorologisk institutt). 250 Nedbørsnormaler, millimeter nedbør Lærdal Solund 0 Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Måned Figur 4. Nedbørsnormaler for Lærdal innerst i Sognefjorden og Solund ytterst i samme fjord (data fra Meteorologisk institutt). Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 6

11 2.2. Lysforhold De flaggermusartene som man finner hos oss er i all hovedsak nattaktive. Dette betyr at den tiden (når solen befinner seg under horisonten) flaggermus har til disposisjon om sommeren i løpet av et døgn er kortere jo lenger nord man kommer. Eksempler på fordeling av solens tid over og under horisonten i løpet av et døgn på fem utvalgte lokaliteter i Europa er vist i figur 5. Amsterdam København Oslo Stryn 24 timer Trondheim Figur 5. Tid med sol over horisonten (hvitt felt) og tid med sol under horisonten (svart felt) 1. juli på fem utvalgte lokaliteter. Som man kan se fra diagrammene har Stryn (Sogn og Fjordane) en lengre periode med sol over horisonten enn Oslo (ca. 50 minutter). Sammenligner man Stryn med forholdene lenger sør i Europa, for eksempel Amsterdam som også er vist i dette diagrammet, finner man at forskjellene er betydelig større (2 timer og 49 minutter). Også graden av lysinnstråling når solen er under horisonten er ulik mellom nord og sør. Ved ekvator finnes en kortvarig skumring som følge av solens nesten loddrette bane ned under horisonten. Lenger nord skjærer solen horisonten i stadig mindre vinkel og nord for 66º 30 N er solen sirkumpolær (for mange bedre kjent som midnattssol). Lys fra solen brytes av jordens atmosfære når solen befinner seg like under horisonten og fører til at vi ikke får oppleve en helt mørk himmel hos oss i de lyseste sommermånedene. Når solen befinner seg 6º under horisonten (Sivil twilight) er det fremdeles lyst nok til at man kan lese en avis og bare stjerner med kraftig lysstyrke synes på himmelen. Ved 12º under horisonten (Nautical twilight) er det mørkt, mange stjerner kan sees på himmelen og horisonten er så vidt synlig. Himmelen er helt mørk når solen passerer 18º under horisonten (Astronomical twilight). Sammenligner man solens bane ved Stryn og Oslo på en gitt dato om sommeren (for eksempel 1. juli som er brukt i figur 5), finner man at solen ved Stryn ikke beveger seg lavere enn 6º under horisonten i motsetning til Oslo hvor denne grensen så vidt overskrides kl og tilbake kl Ved Amsterdam vil solen bevege seg enda lenger ned, under 12º. Det er altså ikke bare lengden på perioden uten sol over horisonten som er forskjellig i nord/sør retningen, men også «graden av mørke». Noen arter regnes for å være mer følsomme for lys enn andre. Vannflaggermusa er en art som gjerne dukker opp senest om kvelden og forsvinner tidligst om morgenen. Figur 6 viser observasjoner av dvergflaggermus, vannflaggermus og nordflaggermus sett i forhold til døgnets timer i Sogn og Fjordane. Ekliptikk (solens bane over og under Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 7

12 horisonten) er beregnet fra et punkt ved Florø (Flora kommune) som ligger sentralt i fylket (i nord/sør retningen). Samtlige datoer ble nordflaggermus observert før vannflaggermus rundt solnedgang og ved soloppgang ble nordflaggermus observert senere enn vannflaggermus. 06:00 06:00 05:00 05:00 Tid / klokkeslett 04:00 03:00 02:00 01:00 00:00 23:00 * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * 04:00 03:00 02:00 01:00 00:00 23:00 22:00 22:00 21:00 21:00 20:00 19:00 * Sol opp Sol ned Nordflaggermus Vannflaggermus Dvergflaggermus 20:00 19:00 18:00 7/7 8/7 9/7 10/7 11/7 12/7 13/7 Dato Figur 6. Registreringer av dvergflaggermus, vannflaggermus og nordflaggermus i Sogn og Fjordane gjennom døgnet fra kl til kl påfølgende dag (data fra undersøkelser gjennomført av NZF i 2001 og 2002). 18:00 Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 8

13 3. Metoder 3.1. Kartleggingsenhet Kartleggingsenhet er 10x10 km ruter etter UTM-systemet (WGS84). De fleste registreringene er gjort med nøyaktighetsgrad på 100 meter, men det finnes også observasjoner med mindre nøyaktighet (1 til 10 km). Noen få funn av flaggermus har det ikke vært mulig å kartfeste (og er kun nevnt i teksten for den aktuelle art). Koordinater er lest av fra Statens kartverks serie M-711 (1: med blått rutenett) eller bestemt ved hjelp av GPS. Observasjoner gjort i ett av nabofylkene i en 10x10 km rute som deles med Sogn og Fjordane er ikke inkludert i denne rapporten Registreringsformer og identifikasjon Flere aktører har gjennomført feltregistreringer i Sogn og Fjordane. Hoveddelen av observasjonene er gjort i forbindelse med biltransekter, men også punktregistreringer og forflytninger til fots har vært anvendte metoder. De to sistnevnte metodene har vært vanlig i hovedsak ved elver og vann for å kunne påvise vannflaggermus. Detektorer brukt i forbindelse med kartleggingsarbeid i perioden har for det meste vært Bale Tranquility II og Pettersson D240X. Begge detektorene har mulighet for opptak med tidsekspansjon. Detektorer uten tidsekspansjon har vært brukt i forbindelse med kartleggingsarbeid på 1990-tallet (se bl.a. GJERDE og FUSZARA 1995). Arter med kraftig og artstypisk sonar som nordflaggermus og dvergflaggermus blir godt fanget opp av den brukte arbeidsformen. Andre arter, som skjeggflaggermus og langøreflaggermus, vil derimot være underrepresentert i denne undersøkelsen. Ettersom lysskye arter som vannflaggermus har en kortere aktivitetsperiode enn mindre lysømfintlige som nord- og dvergflaggermus, vil også disse være underrepresentert i denne undersøkelsen. Noen arter er vanskelige/ikke mulig å sikkert artsbestemme i felt. Skimmelflaggermus har stor variasjon i sitt lydrepertoar, og lydopptak eller en svært god beskrivelse er nødvendig for å godkjenne en slik observasjon. Noen registreringer av skimmelflaggermus, hvor det mangler eller ikke har vært mulig å fremskaffe dokumentasjon, er på kartet som følger artsomtale markert med spørsmålstegn (?). Både i OLSEN (1996) og GJERDE og FUSZARA (1995) er flere observasjoner av flyvende individer i Myotis-slekten oppført som skjegg-/brandtflaggermus. Disse kan også forveksles med vannflaggermus, f.eks. ved jakt i skog (se bl.a. AHLÉN 1990, BAAGØE 2001) og er derfor i denne rapporten behandlet som ubestemte individer av slekten Myotis (Myotis sp.). Undersøkelser av kirker (og til dels privatboliger) gir nyttig informasjon om arter som lett blir underrepresentert ved detektorundersøkelser. En rekke kirker har vært besøkt i de undersøkte områdene. De fleste av disse ble undersøkt innvendig for å påvise arter (funn av levende eller døde flaggermus), ekskrementer eller andre sportegn etter flaggermus. Funn av ekskrementer betyr at kirken er eller har vært i bruk av flaggermus, men det er usikkert hvilke(n) art(er) som finnes på lokaliteten; i denne rapporten definert som dagoppholdssted. Ved funn av levende eller døde dyr har det vært mulig å bestemme hvilke(n) art(er) som bruker kirken som dagoppholdssted. I de tilfeller hvor det er påvist ikke flyveklare ungdyr (levende eller døde) er lokaliteten definert som ynglekoloni. Andre sportegn som det har vært søkt etter er først og fremst avklipte sommerfuglvinger, som indikerer at lokaliteten brukes av langøreflaggermus (spiseplass og/eller dagoppholdssted). Tilgang til kirkene ble Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 9

14 muliggjort gjennom lån av nøkkel fra Den norske kirke eller ved at en representant for kirken fulgte med under besøket. Et brev utstedt til NZF fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ble fremvist for å stadfeste bakgrunnen for kirkebesøkene. Også flere privatboliger ble undersøkt i perioden 2001 til De fleste av disse lokalitetene er påvist etter tips fra publikum etter medieoppslag. De fleste av disse tipsene ble fulgt opp med undersøkelser av bygningene innvendig på dagtid og/eller med detektor på kveldstid. På 1990-tallet ble en rekke underjordiske konstruksjoner (gruver, grotter og bunkeranlegg) i Sogn og Fjordane undersøkt av Tor Andre Stormark, men etter årtusenskiftet er bare en lokalitet undersøkt m.h.t. overvintrende flaggermus (Ervik, Selje kommune) av Tore Chr. Michaelsen og Stein Inge Refvik. Lokalitetene ble i hovedsak undersøkt vinterstid (ikke søkt etter svermende flaggermus om høsten). Nettfangst av flaggermus for sikker artsbestemmelse ble gjennomført på noen få lokaliteter i perioden Denne aktiviteten ble utført i overensstemmelse med tillatelse gitt fra Direktoratet for naturforvaltning (gyldig A-lisens for bruk av mistnett utstedt fra Ringmerkingssentralen ved Stavanger museum). 3.3 Feltinnsats /7.-12/13. juli Luster, Hyllestad, Høyanger, Gaular, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Luster, Årdal, Lærdal (Tore Christian Michaelsen, Jeroen van der Kooij og Kjell Magne Olsen) 22./23. juli Hornindal (Solveig Espe, Karl Joh. Grimstad, og Tore Christian Michaelsen og Kjell Mork Soot) 26./27. juli Selje, Vågsøy, Eid (Stein Inge Refvik og Tore Christian Michaelsen) 1./2. september Hornindal, Stryn (Solveig Espe, Karl Joh. Grimstad, Per Ingebrigt Karbø, Tore Christian Michaelsen og Kjell Mork Soot) ulike datoer Flora, Førde, Gloppen, Naustdal og Årdal (Johannes Anonby) / /12.juli Luster, Jølster, Gloppen, Førde, Gaular, Fjaler (Siobain Finlow-Bates, Jeroen van der Kooij, Kerstin Wiesner) 5./6. 10./11. august Stryn, Gloppen, Bremanger, Flora, Naustdal, Førde, Gaular, Fjaler, Gulen, Høyanger (Kjell Isaksen og Kjell Magne Olsen) ulike datoer Aurland, Eid, Fjaler, Førde, Gaular, Gloppen, Hornindal, Hyllestad, Høyanger, Jølster, Leikanger, Luster, Sogndal og Stryn /6. juni Stryn (Tore Christian Michaelsen) 21./ /25. juni Gloppen, Gaular, Jølster, Leikanger, Jølster, Naustdal, Sogndal, Jølster, Førde, Flora, Stryn, Hornindal (Tore Christian Michaelsen og Thorbjørn Hasund) 29./30. juli Aurland (Kjell Isaksen) 29. august Stryn (Tore Christian Michaelsen, Karl Johan Grimstad, Per I. Karbø) /8. mai Stryn (Tore Chr. Michaelsen, Karl Johan Grimstad) medio juni Stryn (Tore Christian Michaelsen) 10. august Stryn, Gloppen (Tore Chr istian Michaelsen, Johannes E. Anonby) Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 10

15 11./12. august Hornindal, Eid (Tore Christian Michaelsen, Johannes Erik Anonby) 20. oktober Stryn, Eid (Tore Chr. Michaelsen, Karl Joh. Grimstad) Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 11

16 4. Generelt om flaggermus i fylket 4.1. Påviste arter Det er pr. desember 2004 med sikkerhet påvist syv flaggermusarter i Sogn og Fjordane. Disse er (med latinske navn i kursiv); vannflaggermus Myotis daubentonii, skjeggflaggermus Myotis mystacinus, dvergflaggermus Pipistrellus pygmaeus, nordflaggermus Eptesicus nilssonii, skimmelflaggermus Vespertilio murinus og langøreflaggermus Plecotus auritus. En art, trollflaggermus Pipistrellus nathusii, som tidligere har vært ansett som forekommende (se SYVERTSEN m.fl 1995, GJERDE og FUSZARA 1995) er i denne rapporten oppført som mulig trollflaggermus (se for øvrig OLSEN 1996, GJERDE m.fl 1996) og finnes i «artsomtalen» Pipistrellus sp. (kan ikke utelukke tusseflaggermus Pipistrellus pipistrellus). Tusseflaggermus er ikke med sikkerhet påvist i Norge, men to mulige funn foreligger fra Sogn og Fjordane (denne rapporten) og ett fra Møre og Romsdal (MICHAELSEN m.fl 2003a). Lavfrekvente Pipistrellus sp. som kan dreie seg om tusseeller trollflaggermus er også registrert i Rogaland (GJERDE og ODDANE 1998). De to funnene fra Sogn og Fjordane blir i denne rapporten behandlet som mulige tusseflaggermus (se for øvrig JONES og VAN PARIJS 1993, VAUGHAN m.fl 1997b, AHLÉN og BAAGØE 2001 for variasjon i toppfrekvens (F max ) hos de aktuelle Pipistrellus-artene) og er oppført i «artsomtale» for Pipistrellus sp. Storflaggermus Nyctalus noctula er funnet like nord for fylkesgrensen i Geiranger (Stranda kommune) i Møre og Romsdal (se MICHAELSEN m.fl 2003b), men er så langt ikke funnet i Sogn og Fjordane. Arten kan godt tenkes å forekomme også i sistnevnte fylke uten at vi har lyktes å påvise denne flaggermusen pr Fenologi Tidligste observasjon av flaggermus i Sogn og Fjordane ble gjort 15. mars 2003; en dvergflaggermus aktiv på Vereide, Gloppen kommune fra kl til observatøren avsluttet observasjonsøkten kl Temperaturen ble anslått til ca. 5 ºC (Johannes Anonby obs.). Den 27. mars 1991 ble minst to ubestemte flaggermus observert i samme kommune av samme observatør. Seneste observasjon av ubestemte flaggermus (to individ) ble gjort på Grodås, Hornindal kommune kvelden 29. og morgenen 30. november 2003 (Knut Kirkhorn via Kjell Mork Soot). Andre relativt sene observasjoner som bør nevnes er en ubestemt flaggermus flyvende på dagtid (ca. kl ) på Hermansverk, Leikanger kommune 29. oktober 2003 (Eyvind Sølnæs via Johannes Anonby) og en observasjon av ubestemt flaggermus ved Vedvik, Eid kommune den 26. oktober 2003 (Oddvar Olsen obs.). Også dette dyret var i aktivitet på dagtid. Temperaturen var under 0 ºC. En ubestemt flaggermus ble observert ved Hermansverk, Leikanger kommune på dagtid rundt 20. oktober 2003 (Heidi Sandvik og Merete Farstad via Johannes Anonby) og en ubestemt Myotis ble hørt langs Jølstravatnet vest for Ripe, Jølster kommune 6. oktober 2002 (Johannes Anonby obs.). Fenologi hos flaggermus i fylket til og med 2003 er presentert i MICHAELSEN m.fl (2003b). I 2004 ble to ubestemte flaggermus observert ved en bergvegg ved rasmark flyvende midt på dagen ca 10. oktober (Finn Oldervik obs.) og den 20. oktober ble én skjeggflaggermus (fanget inn; M, 1K+, underarm 33 mm, vekt 4,25 g), minst seks dvergflaggermus og én nordflaggermus observert ved Flostranda naturreservat Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 12

17 (Stryn kommune). Samme dato ble også én ubestemt Myotis registrert ved Lindvik (Eid kommune) Interessante lokaliteter Det foreligger pr. i dag for få registreringer av flaggermus i Sogn og Fjordane til å gi en utfyllende beskrivelse av enkeltlokaliteter. Noen generelle betraktninger kan likevel gjøres ut fra dagens kunnskap om flaggermus i fylket. Med unntak av nordflaggermus, er ingen arter funnet over 400 m.o.h. (se figur 2). Noe av dette mønsteret kan nok forklares med tidsbruk i høydegradienten, men trolig også ut fra klimatiske faktorer. Høyeste funnfrekvens av dvergflaggermus finner man f.eks. i boreonemoral- og sørboreal sone og de fleste andre arter synes å følge samme mønster. Flere arter er knyttet til produktive ferskvannsområder i kortere eller lengre perioder av sommerhalvåret. Slike lokaliteter i lavlandet (innen boreonemoral og sørboreal sone) kan ansees som viktige for flaggermus på generelt grunnlag. Kun to edelløvskoger i fylket er relativt godt undersøkt. Disse er Flostranda i Stryn kommune og Lindvik i Eid kommune. Den sistnevnte lokaliteten er under utredning som naturreservat. Innenfor et par hundrede meter av det foreslåtte reservatet ble det påvist hele fem flaggermusarter (se MICHAELSEN m.fl 2004) i løpet av en natt og påfølgende kveld ( august 2004). Lokaliteten må derfor anses som interessant og i henhold til den Europeiske Flaggermusavtalen (som forvaltes av Direktoratet for naturforvaltning), skal det i forbindelse med verneutredning, tas hensyn til områdets betydning for flaggermus. Det ble dessuten påvist dagoppholdssted for nordflaggermus i berg like ved veien innenfor det foreslåtte verneområdet og dette er første påviste dagoppholdssted i berg om sommeren for denne arten i Norge (se artsomtale) Dagoppholdssteder og ynglekolonier Det foreligger pr funn av nærmere 80 dagoppholdssteder og ynglekolonier for flaggermus i Sogn og Fjordane. Disse er avmerket med egne symboler på kartene for de enkelte artene (se symbolforklaringer). Mange av dagoppholdsstedene er trolig ynglekolonier, men det har ikke lyktes observatøren(e) å påvise unger eller lakterende hunner på lokaliteten. Noen av lokalitetene var i bruk av flere enn én art. Alle observasjoner av dagoppholdssteder og ynglekolonier finnes i eget vedlegg til denne rapporten (se vedlegg II og III) som beskriver omstendigheter (påviste arter m.m.) for hver enkelt lokalitet. Med utgangspunkt i tallene ovenfor, må man regne med å bare ha funnet en mindre andel av fylkets dagoppholdssteder og ynglekolonier for de fleste flaggermusarter. Videre arbeid med lokalisering av slike lokaliteter bør prioriteres. Dette gjelder også søk etter dagoppholdssted/ynglekolonier i skog Vinteroppholdssteder Det ble verken påvist overvintrende flaggermus i underjordiske konstruksjoner undersøkt av Tor A. Stormark på 1990-tallet (Tor A. Stormark pers. medd. - utfyllende data er ikke tilgjengelig) eller ved lokalitetene ved Ervik, i Selje kommune som ble undersøkt i Det finnes en rekke naturlige hulrom i steinurer og fjellsprekker rundt om i Sogn og Fjordane. Mange av fjellsprekkene er vanskelig tilgjengelige i bratte fjellvegger og de mange steinurene lar seg ikke undersøke slik som f.eks. gruver og bunkeranlegg. Det finnes indikasjoner på at flaggermus kan bruke steinurer som Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 13

18 vinteroppholdssted i Norge (se VAN DER KOOIJ 1999 for nærmere diskusjon). Hvis dette er en utbredt overvintringsstrategi hos flaggermus, vil det være vanskelig å få noen oversikt over vinteroppholdssteder for flaggermus på Vestlandet Trusler Flere flaggermusarter har gått sterkt tilbake i Europa. Trusler som spesielt nevnes er forstyrrelser, direkte bekjempelse eller forringelse av dagoppholdssteder/ynglekolonier (sommer), forstyrrelse av dyr i dvale (vinteroppholdssteder), miljøgifter (deriblant trekonserveringsmidler) og habitatendringer/ødeleggelser (en beskrivelse og oppsummering av trusselbilde for alle norske pattedyr finnes i ISAKSEN m.fl. 1998). Andre faktorer som predasjon fra huskatt Felis catus i Europa kan lokalt (og trolig også regionalt) føre til reduksjon i bestander av flaggermus (se bl.a. STEBBINGS 1988, MAYLE 1990, BEKKER OG MOSTERT 1991, BOGDANOWICZ 1994, WOODS M.FL 2003). Predasjon på rødlistede flaggermusarter er også kjent fra Norge (MICHAELSEN m.fl 2003a). Fra Frankrike er det kjent at hele kolonier av flere arter er utryddet av huskatt (se STEBBINGS 1988). Også betydelig predasjon av katt på jaktende flaggermus (deriblant flere vannflaggermus ved en kanal) er observert (se beskrivelse i BOGDANOWICZ 1994). I Storbritannia dreper katter årlig formodentlig mer enn flaggermus og predasjon fra katter er kanskje den største årsaken til dødelighet hos flaggermus på øygruppen (WOODS m.fl 2003, se også ALTRINGHAM 2003). I Sogn og Fjordane er fire flaggermus rapportert som drept av huskatt (to nordflaggermus og to ubestemte flaggermus). To nordflaggermus og en skjeggflaggermus er funnet døde etter å ha satt seg fast i gjenstander inne i eller på utsiden av bygning (telefonkabel). Flere flaggermus er i tillegg funnet døde inne i eller utenfor bygninger uten at dødsårsak er kjent. Vindkraftverk kan ta livet av flere flaggermusarter (bl.a. AHLÉN 2002). Ved planer om utbygging av vindkraftverk i fylket bør det gjøres undersøkelser som også inkluderer flaggermusenes bruk av det utvalgte området. En slik lokalitet i Vågsøy kommune ble undersøkt (kun) en natt i 2001 uten at flaggermus ble påvist der vindkraftverkene skulle reises. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 14

19 5. Artsomtaler og utbredelseskart Karter for de enkelte artene som presenteres i denne rapporten inkluderer registreringer (som det har vært mulig å stedfeste) av flaggermus i Sogn og Fjordane frem til og med Observasjoner før 1996 er også listet opp i OLSEN (1996), men se også GJERDE og FUSZARA (1995). Noen observasjoner av skimmelflaggermus, som er vanskelig å artsbestemme i felt, er markert med spørsmålstegn «?» i de tilfeller hvor det ikke har lyktes forfatterne av denne rapporten å fremskaffe belegg (eks. gode lydopptak, god beskrivelse av sonar eller vha ytre karakterer ved bruk av lyskaster). Funn oppført som skjegg/brandtflaggermus av GJERDE og FUSZARA (1995) og i OLSEN (1996) der observasjonene er gjort av individer i flukt, er i denne rapporten oppført som ubestemt Myotis (Myotis sp.). Figur 7 viser dekningsgrad i 10x10 km ruter i form av antall rader (registreringer) pr. rute oppført i vedlegg I (fra 1 til 31 rader) gjort i hver av de 137 undersøkte rutene, og figur 8 viser antall arter påvist pr. rute (Myotis sp. er ikke inkludert). I bare tre prosent av rutene (dvs. 4 ruter) er det påvist fem ulike arter av flaggermus. I de andre rutene er det påvist færre Norsk Zoologisk Forening LP Frequencies 1-5 (81) 6-10 (33) (13) (10) MP 5 4 KN LN Figur 7. Dekningsgrad i form av antall rader (registreringer) pr. 10x10 km rute oppført i vedlegg I. Til sammen x10 km ruter er undersøkt i Sogn og Fjordane. MN Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 15

20 Norsk Zoologisk Forening LP Reg. arter/rute 1 (40) 2 (41) 3 (39) 4 (12) 5 (4) MP 5 4 KN LN 3 MN Figur 8. Antall påviste arter i 136 av de 137 undersøkte 10x10 km rutene. Observasjoner av flaggermus kun bestemt til slekt (Myotis sp.) er ikke inkludert i dette kartet. Ynglekoloni Dagoppholdssted (yngling ikke påvist) Forekomst? Belegg for observasjonen mangler Figur 9. Symboler brukt i kartene som følger artsomtalene. Spørsmålstegn (?) er brukt kun for skimmelflaggermus og angir at det mangler og/eller at ikke har vært mulig å fremskaffe sikkert belegg for de aktuelle observasjonene. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 16

21 5.1 Vannflaggermus Myotis daubentonii (Kuhl, 1817) Vannflaggermus sees ofte jaktende over vann og elver med rolig overflate, men kan også jakte i skog (NYHOLM 1965, AHLÉN 1990, se også OLSEN 1996 og SYVERTSEN 1998d for nærmere beskrivelse av levevis). På Vestlandet kan den også utnytte fjorder med lav salinitet i øvre vannsjikt som jaktområde (MICHAELSEN m.fl 2002). Den er så langt registrert i alle fylker i Sør-Norge til og med Nord-Trøndelag (OLSEN 1996, SYVERTSEN 1998d, SUNDE og GRØNNINGSÆTER 1999, ISAKSEN 2003, MICHAELSEN m.fl 2003a, VÆRNESBRANDEN 2003, data fra NZFs Pattedyratlas). Arten er for så vidt enkel å skille fra andre Myotis-arter når den jakter over vann, men kan forveksles med bl.a. skjegg- og brandtflaggermus når den jakter i andre habitater (AHLÉN 1990). De fleste funn av arten i Sogn og Fjordane er gjort i boreonemoral og sørboreal sone, men er også påvist i mellomboreal sone. Det foreligger relativt få funn lengst mot vest i fylket, men her finnes flere observasjoner av ubestemte Myotis (se egen omtale) som kan dreie seg om vannflaggermus. Et eldre funn av dagoppholdssted for vannflaggermus i hulrom i et tre foreligger fra Nordfjordeid i Eid kommune (se MYKLEBUST 1950), men dette og nærliggende hultrær er nå delvis hugget ned. Observasjonen er derfor ikke avmerket på kartet. Registreringer totalt: 105 / observert i felt: 105 / dagoppholdssted: 0 / ynglekolonier: 0. 0 Norsk Zoologisk Forening 9 8 LP MP KN LN 3 MN Figur 10. Registrerte funn av vannflaggermus Myotis daubentonii i Sogn og Fjordane. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 17

22 5.2 Skjeggflaggermus Myotis mystacinus (Kuhl, 1817) Skjeggflaggermus opptrer i flere habitater under insektjakt; gjerne i åpne partier i skog (særlig ved løv- og blandingsskog), som f.eks. glenner, stier og veier, men også parker og skogkant (AHLÉN 1990, AHLÉN og DE JONG 1996, se også OLSEN 1996 og SYVERTSEN og VAN DER KOOIJ 1998 for nærmere beskrivelse av økologi). I Sør-Norge er den funnet i flere fylker nord til og med Møre og Romsdal (OLSEN 1996, SYVERTSEN og VAN DER KOOIJ 1998, SUNDE og GRØNNINGSÆTER 1999, MICHAELSEN m.fl 2003a). Denne arten kan ikke sikkert skilles fra brandtflaggermus på fluktmønster/ved bruk av detektor (AHLÉN 1990). Skjeggflaggermus kan også forveksles med vannflaggermus når sistnevnte jakter f.eks. i skog (se omtale av vannflaggermus). Sikre funn av arten må derfor baseres på studier av innfangede eller døde dyr (evt. dyr i vinterdvale). Ett eldre funn rapporteres (ikke med på kartet) fra Flora, ca. 32VKP94 (BAAGØE 1973, se omtale i innledning til denne rapporten). Alle de ni funnene av arten i Sogn og Fjordane ligger innenfor boreonemoral- og sørboreal sone. Fem skjeggflaggermus ble fanget inn i felt (på fire lokaliteter) ved hjelp av mistnett, mens resten av observasjonene stammer fra dagoppholdssteder og ynglekolonier. To av disse dyrene er funnet døde inne i bygninger. Registreringer totalt: 9 / observert i felt: 4 / dagoppholdssted: 3 / ynglekolonier: 2. 0 Norsk Zoologisk Forening 9 8 LP MP KN LN 3 MN Figur 11. Registrerte funn av skjeggflaggermus Myotis mystacinus i Sogn og Fjordane. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 18

23 5.3 Ubestemt Myotis Myotis sp. De norske flaggermusartene i Myotis-slekten kan ikke sikkert bestemmes til art med detektor eller på fluktmønster når disse jakter i visse habitater, som for eksempel i skog (AHLÉN 1990). Observasjoner av flaggermus i denne slekten som jakter i slike habitater eller som ikke kan observeres jaktende like over vannflaten som typisk for vannflaggermus er registrert som «ubestemte Myotis» (Myotis sp.) i denne rapporten (inkludert observasjoner oppført som artsparet skjegg-/brandtflaggermus av GJERDE og FUSZARA 1995 og i OLSEN 1996). Man kan strengt talt heller ikke utelukke andre arter i denne slekten, som f.eks. børsteflaggermus Myotis nattereri, selv om denne arten ikke er påvist i Norge med sikkerhet siden 1961 (BARTH 1962, se også SYVERTSEN 1998b). Brandtflaggermus er bare funnet på Østlandet, i Trøndelagsfylkene og på Nordmøre, mens synes å mangle sørover langs Vestlandet (OLSEN 1996, SYVERTSEN 1998c, ISAKSEN 2003, MICHAELSEN m.fl 2003a, SYVERTSEN m.fl in prep., data fra NZFs Pattedyratlas). Registreringer totalt: 59 / observert i felt: 58 / dagoppholdssted: 1 / ynglekolonier: 0. 0 Norsk Zoologisk Forening 9 8 LP MP KN LN 3 MN Figur 12. Registrerte funn av ubestemte Myotis Myotis sp. i Sogn og Fjordane Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 19

24 5.4 Skjegg- /brandtflaggermus Myotis mystacinus/m. brandtii To observasjoner som sikkert kan tilskrives skjegg- eller brandtflaggermus foreligger; minst 13 (ad.) individ (trolig skjeggflaggermus) ble observert i kirkespiret i Sæle kirke i Balestrand kommune 9. juli Dyrene ble ikke fanget inn og det var derfor ikke mulig å sjekke karakterer som sikker kunne skille de to artene. Funnet dreier seg trolig om skjeggflaggermus (Jeroen van der Kooij, Kjell Magne Olsen obs.). Flere skjegg- eller brandtflaggermus ble observert i et stabbur i Ladedalen i Stryn kommune 24. juli I stabburet ble også to skjeggflaggermus funnet døde (det./oppbevares av Tore Christian Michaelsen). Se for øvrig omtale av skjeggflaggermus. Registreringer totalt: 2 / observert i felt: 0 / dagoppholdssted: 2 / ynglekoloni er: 0. 0 Norsk Zoologisk Forening 9 8 LP MP KN LN 3 MN Figur 13. Registrerte funn av skjegg-/brandtflaggermus Myotis mystacinus/brandtii i Sogn og Fjordane. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 20

25 5.5 Dvergflaggermus Pipistrellus pygmaeus (Leach, 1825) Arten er nylig skilt fra tusseflaggermus på bakgrunn av bl.a. genetiske studier (BARRAT m.fl 1997, se også BARLOW OG JONES 1997 og SYVERTSEN 1999). Dvergflaggermus ser ut til å være mer knyttet til våtmarksområder enn tusseflaggermus (BARLOW 1997, VAUGHAN m.fl 1997a, se også OAKELEY og JONES 1998). Dette er den eneste vanlig forekommende Pipistrellus-arten i Norge, hvor den finnes nordover til Sør- Trøndelag (se SYVERTSEN 1998a, ISAKSEN 2003). Så godt som alle funn av denne arten ligger innenfor boreonemoral- og sørboreal sone. Innen disse områdene synes forekomsten å være heller beskjeden i de mest eksponerte kystområdene (sterkt oseanisk seksjon) med «lavere» sommertemperaturer, men dette kan dels også skyldes lavere dekningsgrad i disse områdene. Registreringer totalt: 121 / observert i felt: 118 / dagoppholdssted: 2 / ynglekolonier: 1. 0 Norsk Zoologisk Forening 9 8 LP MP KN LN 3 MN Figur 14. Registrerte funn av dvergflaggermus Pipistrellus pygmaeus i Sogn og Fjordane. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 21

26 5.6 Pipistrellus sp. Tusseflaggermus er nå skilt fra dvergflaggermus som egen art (BARRAT M.FL 1997, se også BARLOW OG JONES 1997 og SYVERTSEN 1999). Den regnes som mindre knyttet til vann enn dvergflaggermus (se også omtale av dvergflaggermus). I våre naboland er tusseflaggermus utbredt over store deler av Storbritannia (MITCHELL-JONES m.fl 1999) og i Danmark finnes arten hovedsaklig i sørlige og midtre deler av Jylland (BAAGØE 2001), men er også påvist på Falster. I Sverige er bare få individer registrert sør i landet (AHLÉN og BAAGØE 2001, AHLÉN 2002, AHLÉN 2004, AHLÉN m.fl 2004). Tusseflaggermus er ikke med sikkerhet funnet i Norge, men det foreligger ett mulig funn fra Møre og Romsdal (MICHAELSEN m.fl 2003a), samt ett mulig funn av arten i Stavanger (GJERDE og ODDANE 1998). Trollflaggermus er påvist (og belagt ved ZMB) i Hordaland (se STORMARK 1996) og ett mulig funn av arten foreligger fra Eid Sogn og Fjordane. I denne omtalen har vi samlet observasjoner av lavfrekvente Pipistrellus sp. som kan dreie seg om tusse- eller trollflaggermus. Ingen av dyrene ble fanget inn og det foreligger derfor ikke vevsprøver (DNA) som sikkert kan påvise artstilhørighet. Frekvensene som dyrene brukte under jakten varierte fra khz ved Eidsvatnet i Luster kommune og khz hos dyret ved Oldenvatnet i Stryn kommune (se JONES og VAN PARIJS 1993, VAUGHAN m.fl 1997b, AHLÉN og BAAGØE 2001, PFALZER 2002 for frekvenser hos Pipistrellus-artene). Frekvenser hos dyret i Eid kommune skal ha vært over 40 khz (Tor A. Stormark, pers. medd. TCM). Registreringer totalt: 3 / observert i felt: 3 / dagoppholdssted: 0 / ynglekolonier: 0. 0 Norsk Zoologisk Forening 9 8 LP MP KN LN 3 MN Figur 15. Registrerte funn av Pipistrellus sp. i Sogn og Fjordane. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 22

27 5.7 Nordflaggermus Eptesicus nilssonii (Keyserling & Blasius, 1839) Dette er den mest utbredte flaggermusarten i Norge (OLSEN 1996, SYVERTSEN 1998e) og er registrert i fjellet til over 1000 m.o.h. i Sør-Norge (se bl.a.syvertsen 1998e, LIE og SKÅTAN 1999). Arten er funnet i 136 av de 137 undersøkte 10x10 km rutene i Sogn og Fjordane og synes å være den mest utbredte og tallrike arten i fylket. Nordflaggermus er også den arten som er registrert høyest over havet i fylket (600 m.o.h.) i denne undersøkelsen. Langs kysten er den observert jaktende i treløse områder (kystlynghei), blant annet ved Stad (Selje kommune) og Kråkenes (Vågsøy kommune). Den 11. august 2004 ble det funnet et dagoppholdssted for flaggermus i berg i Lindvik i Eid kommune (se MICHAELSEN m.fl 2004). Dette er første gang flere nordflaggermus er påvist i berg om sommeren i Norge (se VAN DER KOOIJ 1999 for funn av arten i steinrøys og OLSEN 1996 for andre funn av dagoppholdssteder og ynglekolonier i Norge), men dette er trolig mer utbredt i tynt befolkede områder enn det som er kjent til nå. Arten kan også bruke hule trær som dagoppholdssted i Norge (MICHAELSEN m.fl 2004). Særlig sørvendte fjellsider og skråninger i boreonemoral og sørboreal sone kan være aktuelle på grunn av tilstreklig varmeinnstråling i yngletiden. Registreringer totalt: 467 / observert i felt: 433 / dagoppholdssted: 28 / ynglekolonier: 6. 0 Norsk Zoologisk Forening 9 8 LP MP KN LN 3 MN Figur 16. Registrerte funn av nordflaggermus Eptesicus nilssonii i Sogn og Fjordane. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 23

28 5.8 Skimmelflaggermus Vespertilio murinus L., 1758 Skimmelflaggermus opptrer i flere ulike habitater (jordbrukslandskap, våtmark, skog m.fl.) og om høsten kan den høres med spillflukt ved høye bygninger i byer eller ved bratte fjellvegger (bl.a. AHLÉN 1990, men se også SYVERTSEN 1998f). Lange vandringer er kjent hos arten (MASING 1989) og den er bl.a. funnet på oljeinstallasjoner i Nordsjøen (STANSFIELD 1966). I Norge er den påvist nord til Trondheim (SYVERTSEN 1998f), men bare få funn fra Vestlandet foreligger (se GJERDE 1998, SYVERTSEN 1998f, MICHAELSEN m.fl 2003a, SYVERTSEN m.fl in prep.). Skimmelflaggermus er vanskelig å bestemme i felt (AHLÉN 1990) og analyse av lydopptak vil ofte være nødvendig for sikker artsbestemmelse. To mulige funn (angitt med spørsmålstegn på kartet) er publisert av GJERDE og FUSZARA (1995), men beskrivelse av disse funnene er ikke gjort tilgjenglig for NZF og kan således ikke bekreftes. Ett mulig dagoppholdssted for skimmelflaggermus ble funnet av Johannes Anonby i Leikanger kommune (også markert med «?»). Lokaliteten ble også besøkt av andre observatører (TCM) og det ble gjort opptak av to dyr med frekvenser rundt 26 khz. Opptak av lydene ble analysert av Ingemar Ahlén og Hans J. Baagøe, som konkluderte med at dette sannsynligvis dreide seg om skimmelflaggermus. Også flere nordflaggermus hadde tilhold i den samme bygningen. Registreringer totalt: 7 / observert i felt: 7 / dagoppholdssted: 0 / ynglekolonier: 0. 0 Norsk Zoologisk Forening 9 8 LP MP ? ?? 5 4 KN LN 3 MN Figur 17. Registrerte funn av skimmelflaggermus Vespertilio murinus i Sogn og Fjordane. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 24

29 5.9 Langøreflaggermus Plecotus auritus (L., 1758) Langøreflaggermus er knyttet til skog (først og fremst løvskog). Større åpne områder unngås (AHLÉN 1990, se også SYVERTSEN 1998g). I Norge er den med sikkerhet påtruffet nord til Nord-Trøndelag (SYVERTSEN 1998g, data fra NZFs Pattedyratlas). I tillegg til lokalitetene avmerket på kartet, finnes det også to observasjoner fra tidlig 1900-tallet (se RYBERG 1947). Alle funn av denne arten i Sogn og Fjordane er gjort i lavlandet (opp til 200 m.o.h.). Langøreflaggermus er funnet både i innlandet og i de mest eksponerte kystområdene (sterkt oseanisk seksjon). Arten er registrert ytterst på kysten i treløse områder om høsten (i forbindelse med fangst av fugl med mistnett ved Kråkenes fyr i Vågsøy kommune). Observasjoner av dyr i felt (sirkler) dreier seg i de fleste tilfeller om synsobservasjoner, men også registreringer av individer som har vært nærme nok til å gjøre opptak med flaggermusdetektor og dyr fanget i mistnett (se ovenfor). I 2004 ble det samlet inn vevsprøver (biopsy fra vingehud) fra tre langøreflaggermus i Sogn og Fjordane. Analyser av disse prøvene (gjort av Andreas Kiefer v/johannes Gutenberg-Universitetet i Tyskland) viste at dyrene var av underarten Plecotus auritus auritus (Andreas Kiefer i brev). Registreringer totalt: 27 / observert i felt: 12 / dagoppholdssted: 12 / ynglekolonier: 3. 0 Norsk Zoologisk Forening 9 8 LP MP KN LN 3 MN Figur 18. Registrerte funn av langøreflaggermus Plecotus auritus i Sogn og Fjordane. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane 25