Årsrapport 2014 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

Transkript

1 Årsrapport 2014 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Læringsmiljøsenteret Side 1

2 Innhold Innhold Senterleders beretning Introduksjon til virksomheten... 5 Formål og oppgaver for virksomheten Årets aktiviteter og resultater Kommunikasjon... 7 Oppsummert i forhold til resultater Kompetanseutvikling... 8 Oppsummert i forhold til resultater Kvalitetsutvikling Kvalitetsutvikling i barnehagen Kvalitetsutvikling i skolen Oppsummert i forhold til resultater Aktiviteter basert på eksterne henvendelser Forskning og FoU-arbeid Oppsummert i forhold til resultater Internasjonalt arbeid Oppsummert i forhold til resultater Undervisning og veiledning på UiS Oppsummert i forhold til resultater Organisasjon og ressurser Styre Rammer for virksomheten Personalsituasjonen HMS Organisasjonsutvikling Årsregnskap Publikasjoner Læringsmiljøsenteret Side 2

3 1. Senterleders beretning 2014 var Læringsmiljøsenterets andre år. Mens det første året var preget av å gå opp nye stier, har det andre året vært kjennetegnet av å lage en farbar vei ut av stien. Vi har arbeidet parallelt med struktur og kultur. Etter to av tre omstillingsår, har vi fått på plass en god del strukturer og begynt å jobbe oss sammen til ett kollegium. Senterets strategiplan for perioden er vedtatt av styret, det er også senterets fremtidige organisering og kommunikasjonsplan. Vi har laget en håndbok for administrative rutiner og prosedyrer og har etter hvert gode rutiner for mye av senterets faglige og administrative arbeid. Likevel opplever vi at ikke alt er helt på plass. Intern organisering av senterets kommunikasjonsarbeid og god organisering av faglig utvikling internt skal på plass våren Dessuten skal vi i løpet av 2015 iverksette den fremtidige organiseringen på ledernivå som styret vedtok i november Senterets strategiske plan har, sammen med oppdragsbrevet fra Utdanningsdirektoratet, vært styrende for virksomheten dette året. Den strategiske planen skal bidra til å holde en stø kurs mot videre utvikling av kunnskap og formidlingskompetanse på sentrale områder innen læringsmiljø. Dersom senteret skal kunne bidra til utvikling og vekst i skoler, barnehager og PP-tjeneste, krever det ansatte som selv er lærende og i utvikling. Forskning, utviklingsarbeid, egeninitiert utadrettet arbeid rettet mot våre målgrupper, og arbeidet innad i lærerutdanningene på UiS, skal gjøre oss bedre istand til å kunne svare opp de oppdragene vi får fra Utdanningsdirektoratet. Et hovedmål i den strategiske planen er at senteret skal være det fremste og foretrukne på vårt område. Da må vi være synlige. Faglige bidrag i form av foredrag er en viktig del av senterets arbeid. 297 faglige foredrag er registrert i Cristin for Noe av dette er foredrag holdt i forbindelse med ulike prosjekter, og noe er svar på eksterne henvendelser om foredrag på ulike arrangement. Senterets nettsted er svært viktig for virksomheten. Etter to år i drift, ser vi nødvendigheten av å gjøre noen justeringer for å sikre godt tilfang av fagstoff og nå våre målgrupper på en god måte. Dette handler både om hvordan arbeidet organiseres og ansattes rom for å produsere fagstoff. Senterets rolle som kunnskapsutvikler skal være sentral. Da blir forskning viktig. I 2014 ble to søknader om forskningsmidler i FinnUt-programmet godkjent. CIESL (Classroom Intervention for Enhanced Student Learning) retter seg mot læreres klasseledelse på ungdomstrinnet og er tett knyttet til Utdanningsdirektoratets satsing Ungdomstrinn i Utvikling. Prosjektet henter data fra skoler som er med i satsningen, og det vil bli utviklet kunnskap gjennom prosjektet som vil komme dette oppdraget til gode. Læringsmiljøsenteret Side 3

4 Agderprosjektet er det andre prosjektet som fikk forskningsrådets støtte. Dette er et intervensjonsprosjekt i barnehager rettet mot utvikling av lekorienterte læringsaktiviteter, for å se om det kan redusere den forskjellen som i dag finnes når barn starter i skolen. Et doktorgrads-prosjekt ble avsluttet med disputas høsten 2014, og tre nye stipendiater, samt en post doc ble ansatt på slutten av året. Disse stillingene er svært viktige for produksjonen av forskning ved senteret. Senteret har et godt og nært samarbeid med Humanistisk fakultet på UiS. Avtalen mellom KD og UiS peker på at det skal være et samarbeid mellom senteret og andre fagmiljøer ved UiS som skal gi synergier, og det skal være dialog om strategisk utvikling. I lys av dette oppleves det som viktig og riktig at senterleder er en del av ledergruppen på fakultetet sammen med instituttlederne og leder ved Lesesenteret. Det gir muligheter for fakultært samspill som gagner senteret, de andre enhetene og fakultetet. Utenom undervisning og veiledning, skal det nevnes to prosjekter som senteret har hatt med andre enheter på UiS. Det ene har vært samarbeidet om en søknad til Norgesuniversitetet om midler til et digitalt kursopplegg. Dessverre gikk ikke søknaden inn, men arbeidet med søknaden viste vei for andre samarbeidsområder med NettOp som er universitetets enhet for utvikling av digitalstøttet undervisning. Dette samarbeidet vil vise igjen på våre nettsider. Det andre prosjektet er samarbeidet om en internasjonal digital mastermodul «prevention bullying in educational learning environments» som er under utarbeidelse i samarbeid med Anti Bullyin Centre ved Dublin City University. Arbeidet gjøres fra senteret, men fakultetet bidrar med timeressurser. Fremtidige studenter som tar denne modulen, kan søke om å få den godkjent ved aktuelle masterstudium ved flere lærerutdanningsinstitusjoner. Årsrapporten viser de viktigste aktivitetene ved senteret. Imidlertid vil en slik rapport aldri kunne være fullstendig i forhold til aktivitet. Samarbeid med andre nasjonale sentre og bidrag i forhold til rammeplan for barnehage, er to eksempler på typer av oppgaver som det er brukt tid på, men som ikke naturlig hører inn under noen av hovedaktivitetene i denne rapporten. I årsplanen for 2014 satte vi opp noen ressursindikatorer for hovedområdene våre. I løpet av året kommer det som ventet henvendelser og oppstår behov som gjør at det er vanskelig å balansere ressursbruken helt i tråd med den rammen man har planlagt. Ikke minst fordi aktivitetene griper inn i hverandre og dermed er vanskelig å kategorisere. Dette er litt av senterets naturlige dynamikk og som man må leve med. I strategiplanen har vi anslått at vi skal bruke 40% av de faglige ressursene til FoU arbeid, 23% til oppdrag, 23% til egeninitiert utadrettet aktivitet og 8% til undervisning på UiS. For undervisning, oppdrag og egeninitiert aktivitet samsvarer det bra med anslaget, men vi har hatt mindre forskning enn de 40% som var målsettingen. Noe av årsaken er at det har gått med mer tid til fusjonsarbeid og fagadministrativt arbeid enn forventet. En annen grunn er at det har kommet flere henvendelser som ansatte med forskningskompetanse har måttet bruke tid på, og som det Læringsmiljøsenteret Side 4

5 har vært viktig for senteret å prioritere. For kommende år blir det derfor viktig å legge til rette for at senterts forskning blir skjermet i størst mulig grad, selv i en travel hverdag har vært et år med økonomisk handlingsrom, noe som har muliggjort små og store samlinger med ansatte fra de to avdelingene for å bygge lagånd og felles orientering. Flere prosjekter, stipendiater og behov for ekstrahjelp ved ulike arbeidsoppgaver, har ført til behov for mer kontorplass i Stavanger. Dette er løst ved fortetting på flere av kontorene. Det økonomiske handlingsrommet vi har hatt, har gitt muligheter for innkjøp av utstyr slik at vi nå har noe ledig kapasitet til å ta imot gjester eller ansatte i kortidsengasjement. Stavanger, 30. januar 2015 Unni Vere Midthassel Senterleder 2. Introduksjon til virksomheten Læringsmiljøsenteret er et nasjonalt senter på linje med de andre nasjonale sentrene, men skiller seg fra de andre når det gjelder styring, og ved at forskning er en sentral del av den faglige virksomheten. Læringsmiljøsenteret har et eget styre som er senterets øverste organ. Sammensetningen er regulert av en avtale mellom KD og UiS. Som for de andre nasjonale sentrene er det vertsinstitusjonen som har det administrative ansvaret for senteret med styret for UiS som det øverste organ. Alle som er ansatt ved senteret, er ansatt ved UiS på samme vilkår som øvrige ansatte. Senteret skal ledes av en senterleder med ansvar for den faglige- og administrative virksomheten. Senterleder ansettes av senterets styre, men på samme vilkår og etter samme prosedyrer som for instituttledere. Senteret er fra i en omstillingsperiode, og ledes sammen av de tidligere lederne for hhv Lillegården kompetansesenter og Senter for atferdsforskning, med Unni Vere Midthassel som senterleder. Formål og oppgaver for virksomheten Læringsmiljøsenteret er opprettet for å bidra til at den til enhver tid vedtatte utdanningspolitikken blir gjennomført med høy kvalitet. Dette er skriftliggjort i avtalen mellom KD og UiS, hvor det står at senteret skal bistå nasjonale utdanningsmyndigheter med råd og tjenenester i arbeidet med å realisere nasjonal utdanningspolitikk innenfor sitt område. Ytterligere er det presisert at Læringsmiljøsenteret skal arbeide med faglig utvikling, Læringsmiljøsenteret Side 5

6 forskning, utadrettet virksomhet og relevant undervisning i tråd med fastsatt mandat. Det er også poengtert at arbeidet skal være kunnskaps- og forskningsbasert. Senterets mandat danner rammen for den faglige virksomheten. I følge mandatet skal senteret: - Drive målrettet forskning og formidle resultater fra forskning og forsøks- og utviklingsarbeid på sitt ansvarsområde. Senterets forskning gjøres under faglig frihet og ansvar, jf. Universitets- og høyskoleloven Ha aktiv kontakt med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer og være orientert om internasjonal utvikling. - Ta initiativ til at det igangsettes forskning og utviklingsarbeid der kunnskapsgrunnlaget er svakt eller mangler. - Ta initiativ til og bidra til å gjennomføre kvalitetsutviklingstiltak knyttet til pedagogisk virksomhet på sitt ansvarsområde. Dette skal skje i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, og skole- og barnehageeiere. - Bidra til kompetanseutvikling og til at det lokalt arbeides med å skape et læringsmiljø som fremmer faglig, personlig og sosial utvikling for barn, elever, lærlinger og voksne, også de som har behov for ekstra tilrettelegging og hjelp. - Være en aktiv aktør overfor PP-tjenesten og bistå denne i systemrettet arbeid med læringsmiljøet i skoler og barnehager. - Bistå universitets- og høyskolesektoren i innsatsen for å realisere nasjonale satsninger på kompetanseutvikling i grunnopplæringen for de primære målgruppene, samt satsninger innenfor kompetanseheving av lærerutdannere. - Samarbeide med Universitetet i Stavanger og bidra til universitetets lærer- og forskerutdanning innenfor relevante fagområder. - Samarbeide med andre relevante aktører, herunder andre nasjonale sentre og Statped. - Senteret kan påta seg eksternt finansiert virksomhet, inklusiv forskning, innenfor sitt mandat. Oppdragsbrevet fra Utdanningsdirektoratet kommuniserer de spesifikke forventninger sentrale myndigheter har til senterets faglige virksomhet det aktuelle året. I Oppdragsbrevet for 2014 ble det forventet resultater innen områdene kommunikasjon, kompetanseutvikling, kvalitetsutvikling, forskning og internasjonalt arbeid. 3. Årets aktiviteter og resultater Målsetningen i årsplanen for 2014 om å videreføre fusjonsprosessen, har stått sterkt i året som har gått. Det har vært fokusert på å se senteret som en virksomhet med to geografiske avdelinger. Faglig samarbeid på tvers av avdelingene har vært en viktig faktor i forhold til Læringsmiljøsenteret Side 6

7 dette målet. Internt har arbeidet med å utvikle en ny organisering etter omstillingsperioden er over vært viktig. Alle ansatte har vært involvert, og arbeidet har foregått i dialog med styret og fakultetsadministrasjonen. Ledelsesstrukturen i den nye organiseringen ble endelig vedtatt i styremøte i november 2014, og planlegging av tilsettinger m.m. ble deretter påbegynt. Parallelt med årsplanens aktiviteter har strategiplanen for perioden blitt vedtatt i styret, inkludert kommunikasjonplan og prosedyrer for virksomheten som skal sikre kvalitet i alle ledd av senterets arbeid. Strategiplanen er et godt fundament for de fremtidige årsplanene som vil bli laget basert på denne i tillegg til oppdragsbrevet fra Udir. Det vil nå bli gjort rede for aktiviteter og måloppnåelse i forhold til årsplanen og oppdragsbrevet. I tillegg presenteres aktiviteter og resultater i forhold til oppgavene på lærerutdanningene ved UiS og prosessen når det gjelder intern organisering. 3.1 Kommunikasjon Utdanningsdirektoratets forventning til oppnådd resultat: Senteret skal ha en egen nettside som skal formidle resultater fra norsk og internasjonal forskning på læringsmiljøfeltet til sektoren. Formidlingen må skje på en slik måte at resultatene blir tilgjengelige for ansatte i barnehage- og skolesektoren. Fagstoff skal fungere sammen med, og utfylle Utdanningsdirektoratets nettsider. Senteret skal samarbeide med nettredaksjonen i Utdanningsdirektoratet. Senteret har en nettside på norsk og en på engelsk som presenterer egen og andres forskning og viser hvordan den kan ha praktisk relevans for barnehager og skoler i Norge. Der det er naturlig, er forskningen knyttet til oppgaver som løses under punktene kompetanseheving og kvalitetsutvikling. I 2014 hadde senterets nettsted sidehenvisninger, noe som er 78 prosent mer enn i Læringsmiljøbloggen har i 2014 hatt 20 innlegg der forskjellige ansatte har skrevet om aktuelle problemstillinger og ny forskning innen læringsmiljø i skole og barnehage. Bloggen har 142 som abonnerer og leser fast, mens årets mest aktive dag for bloggen viser 784 lesere. Tall fra medieovervåkingstjenesten Retriever viser at det i 2014 var 145 nyhetssaker hvor Læringsmiljøsenteret er nevnt. Ansatte er intervjuet i fagmedier som Bedre skole, barnehage.no, Utdanning, klikk.no, mamma.no og Tidsskrift for Norsk psykologiforening. Ansatte har deltatt på og informert om senteret på ulike konferanser og det er utarbeidet brosjyrer for senteret. GeelMuyden Kiise foretok en kvalitativ undersøkelse på slutten av 2014 hvor 37 respondenter fra senterts målgrupper deltok. Her ble det undersøkt hvorvidt målgruppen Læringsmiljøsenteret Side 7

8 kjente til det nye senteret, samt hvordan de mente at senteret kunne nå målgruppene og hvilke behov som ønskes dekket. Selv om det totalt var få respondenter, ga brukerundersøkelsen noen signaler som det vil være naturlig å følge opp i drøftinger med faggrupper og personalet som helhet. En stor del av undersøkelsen var rettet mot senterets nettsted, og det kom nyttige innpsill til videre utvikling av den arenaen. Rapporten vil ved senere anledning kunne følges opp ved hjelp av kvantitative målinger for å se om det er en positiv utvikling knyttet til nettstedet. Senteret har i 2014 hatt tre rådgiverstillinger til kommunikasjon, som har bidratt til faglig formidling på ulike måter i tett samarbeid med fagansatte. Oppsummert i forhold til resultater - Kommunikasjonsplanen er laget, antall besøk på nettsidene har økt langt utover det oppsatte målet, mens brukerundersøkelsen ga signaler om at nettstedet blir brukt mindre og oppleves mindre nyttig enn det som er ønskelig. 3.2 Kompetanseutvikling Utdanningsdirektoratets forventning til oppnådd resultat: Senteret skal bidra til kompetanseutvikling innenfor læringsmiljøfeltet for hele målgruppen. I 2014 har ungdomstrinnsatsningen prioritet sammen med kompetanseutviklingen i PPtjenesten og barnehagene. Senteret skal samarbeide med andre relevante nasjonale sentere og bistå UH-sektoren, skoleledere og ressurslærere, slik at ungdomsskolesatsningen og den skolebaserte kompetanseutviklingen blir vellykket. I dette samarbeidet skal senteret bidra med kunnskap om utvikling av klasseledelse, praksiseksempler, metoder og annen støtte. Det skal utvikles en plan for dette arbeidet. Ungdomstrinnssatsningen spesifisert oppdrag I oppdragsbrevet fra Utdanningsdirektoratet er senteret sitt arbeid i Ungdomstrinnsatsningen skissert, men siden satsningen nå er inne i det andre året, er mange av oppgavene etablerte og skal de kommende årene videreføres til nye puljer. 10 av senterets fagansatte har i 2014 vært involvert i dette oppdraget. Satsningen har på mange måter funnet sin form, og senteret bidrar inn mot de ulike gruppene. Delta i nettverk for kompetansemiljøer. Senteret har deltatt på 6 regionale samlinger i regi av NTNU. Målgruppen har vært ansatte i lærerutdanningene i de enkelte regionene som arbeider med ungdomstrinnsatsningen. Senteret har deltatt med 1-2 personer. Foruten å delta aktivt i gruppediskusjoner og lignende, har senterets ansatte hatt ansvar for en presentasjon av hva senteret kan bidra med når det gjelder satsningsområdet klasseledelse. Etter vårsemesteret i 2014 tok senteret initiativ til en dialog med koordineringsgruppa ved NTNU for å drøfte erfaringar og synspunkt angående innhold i samlingene og senterets rolle i disse. Nyttige diskusjoner og møter er gjennomført. Internt er arbeidet organisert slik at hver UH-region har en kontaktperson på senteret. Denne møter på de samlinger som omhandler Læringsmiljøsenteret Side 8

9 det området som man er koordinator for. Hittil har det vært relevant for nettverkssamlingene for UH, og for samlingene for skoleeiere og skoleledere. Denne kontaktpersonen skal opparbeide seg kunnskap om hva som skjer i regionen, og hva som kan være relevante bidrag fra senteret i forhold til utfordringer som blir aktualisert. Det blir mulig å ha mer detaljert kjennskap til dette når det er faste personer som over tid møter samarbeidspartnere, er i kontakt, tar imot henvendelser osv. Dette antas å være nyttig for regionene, men også for senteret fordi en klarer å holde seg bedre orientert og blir bedre kjent med aktører. Det er mulig at fremover ikke er like stort behov for disse regionkontaktene fordi de ulike regionene stort sett har funnet sin arbeidsform og samarbeidsform. Bidra på samlinger for ressurslærere etter nærmere plan i pulje 1 og 2. Senteret har deltatt på alle samlingene med en eller to personer, og flere fagpersoner fra senteret har hatt faglige innlegg. På grunn av mange deltagere er samlingene for ressurslærerne delt i to for hver pulje slik at vår deltakelse på samlinger er doblet i forhold til tidligere. På disse arrangementene har senterets ansatte hatt ansvar for parallellsesjoner om klasseledelse. Senteret har deltatt på møter i regi av Utdanningsdirektoratet og de andre nasjonale sentrene, der form og innhold på disse samlingene ble diskutert. Bidra på andre samlinger i regi av Utdanningsdirektoratet ved behov. Senteret har deltatt på samlinger for skoleledere og skoleeiere i regi av Utdanningsdirektoratet. På samlingene har senterets ansatte hatt ansvar for presentasjon av satsingsområdet klasseledelse og hva senteret kan bidra med i forhold til arbeidet med dette. Det er lagt vekt på å være til stede i samlinger der senteret har vært invitert. Både for å delta, og for å bli kjent både med aktører og med arbeidet som skjer innenfor satsningen. Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsning, og gjennomføringen har brakt senteret i kontakt med alle lærerutdanningsinstitusjonene, alle fylker, og kommuner spredt over hele landet. Utvikle pedagogiske nettressurser om klasseledelse. Gjennom hele året har gruppen arbeidet med å utvikle nettressurser i klasseledelse. Noe er publisert i 2014, men de fleste vil bli publisert i Ressursene er både tekst og film og har fokus på ulike sider ved klasseledelse og utviklingsarbeid i skolen. Ressursene er tenkt som nyttige verktøy for skoler og lærere i arbeidet med å utvikle klasseledelse. Det er også lenker til Utdanningsdirektoratet sine sider og nettressurser. Senteret har gjennomført et arbeidsseminar for UH-sektoren med tema «Forankringsarbeid ved skular som deltar i Ungdomstrinn i utvikling». Målet med seminaret var å drøfte og dele erfaringer om hvordan en best kan forankre arbeidet med Ungdomstrinn i utvikling ved skolene for å rede grunnen for vellykket arbeid med klasseledelse. Senteret har arrangert et 2-dagers arbeidsseminar om læringsstøtte som tema innenfor klasseledelse. På seminaret deltok ansatte fra senteret og lærerutdanningen ved UiS som arbeider med Ungdomstrinnsatsningen i Rogaland. Dessuten deltok to ungdomsskolelærere Læringsmiljøsenteret Side 9

10 og en utviklingsveileder. Gjennom faglige innspill, diskusjoner og eksempler fra praksisfeltet jobbet gruppen med å forberede/utvikle presentasjoner for bruk i ungdomstrinnsatsningen. Det har vært gjennomført internseminar for gruppen som er engasjert i ungdomstrinnsatsningen ved senteret. Seminarene har hatt fokus på formidling og presentasjon av klasseledelse, i tillegg til nettressurser. Dette har vært i samarbeid med Universitetets avdeling for utvikling av digitale læremidler, NettOp. Den interne prosjektgruppen i ungdomstrinnsatsningen er for øvrig invitert til å samarbeide med en av senterets forskergrupper i et konkret arbeid knyttet til klasseledelse og modellutvikling. Ansatte ved senteret tilhørende ungdomstrinnsatsningen har vært på oppdrag i UH-sektoren på forespørsel fra desse. I 2014 gjelder det Høgskulen i Sogn og Fjordane og Universitetet i Tromsø. Kartlegging av tilgjengelig materiell for PP-tjenesten spesifisert oppdrag Dette oppdraget kom til Læringsmiljøsenteret, Matematikksenteret, Lesesenteret og Senter for flerkulturell opplæring (Nafo) høsten Oppgaver var knyttet til å utarbeide en samlet oversikt over hva som finnes av kartleggings- og diagnostiseringsmateriell, og aktuelt og kvalitativt godt veilednings- og støttemateriell på området læringsmiljø for barnehage og grunnskoleopplæringen. En slik kartlegging er ment å skulle støtte PPT i deres systemrettede arbeid med læringsmiljø i barnehager og skoler. Arbeidsgruppen, bestående av seks ansatte ved senteret utarbeidet felles vurderingskriterer for kvaliteten på materiellet som ble gjennomgått, og samarbeidet med Utdanningsdirektoratet og Statped i dette arbeidet. Matrisen over materiell som finnes og anbefales er lagt ut på senterets nettsted og ble gjort kjent for PPT-tjenesten på PPlederkonferansen høsten De fire nasjonale sentrene som deltok i oppdraget ga Utdanningsdirektoratet en felles sluttrapport i mai 2014: «Vurdering av behov for nyutvikling, behov for videreutvikling av materiell». Dersom innholdet i matrisen har nytteverdi for PPT, kreves det at den holdes ajour. Kompetanse for fremtidens barnehage spesifisert oppdrag Arbeidet med ny rammeplan for barnehagene ble utsatt til 2016, og derfor ble senteret ikke tildelt noe spesifikt oppdrag knyttet opp til dette. På slutten av året ble senteret imidlertid bedt om å utarbeide en synteserapport som sammenfatter skandinavisk forskning om læringsmiljø i barnehagen. Tre av senterets fagansatte vil være involvert i dette i tillegg til at det er ansatt en ekstra person for å bidra i arbeidet. Arbeidet skal sluttføres til sommeren Veiledning av nettverk senterinitiert aktivitet Senteret veiledet også i 2014 ulike nettverk mellom kommuner, skoler, skoleledere, lærere og PP-tjenesten om systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. I tillegg ble det drevet et nettverk for smågruppetiltak for elever som viser problematferd og lav motivasjon for skole. Læringsmiljøsenteret Side 10

11 Foruten nettverk i alle fylker med LP-skoler drives slike nettverk i Akershus, Østfold, Vestfold, Lindesnesregionen og Telemark. Nettverket i Lindesnesregionen er knyttet til samarbeidet med de fem kommunene omtalt under avsnittet om kommunalt initiert utviklingsarbeid. En del av oppdraget er å veilede Kompetansesenter Sør og skoleeiere om etablering og drift av nettverk. I Telemark har senteret driftet et nettverk bestående av PP-Tjenestene i Telemark. Temaene i nettverket har vært klasseledelse og systemarbeid. Som en del av samarbeidet har PPtjenestene hatt utviklingsprosjekter i skolene med fokus på klasseledelse. Samarbeidet ble avsluttet våren Tre av senterets fagansatte har vært involvert i disse nettverksprosjektene. Systemrettet utviklingsarbeid i PPT i Møre og Romsdal senterinitiert aktivitet Senteret har deltatt i og avsluttet et prosjekt i Møre og Romsdal rettet mot PP-tjenesten og dens arbeid med å veilede barnehager og skoler i systemrettet arbeid. 40 ansatte fra 16 PPkontor har hatt oppfølging fra senteret gjennom faglige samlinger. I tillegg har lederne ved PP-kontorene hatt to samlinger som ledd i en lederutviklingsdel knyttet til prosjektet. Det er en forventning om at PP-kontorene fører arbeidet videre til nye barnehager og skoler uten hjelp fra senteret. Fire av senterets fagansatte har vær involvert i dette prosjektet. Oppsummert i forhold til resultater - Ungdomstrinnsatsningen er gjennomført som planlagt, men noen nettressurser er forsinket og vil bli ferdige våren Kartlegging av materiell for PPT er gjennomført, mens det ventede oppdraget på barnehagesektoren uteble med unntak av synteserapportbestillingen. Senterinitierte prosjekter knyttet til PP-tjenesten er gjennomført Kvalitetsutvikling Utdanningsdirektoratets forventning til oppnådd resultat: Senteret skal bidra til å øke kvaliteten innenfor læringsmiljøfeltet både i lærerutdanningen, PPT, skoler og barnehager. I dette ligger at senteret bistår de nasjonale myndighetene i videreutvikling av satsningen «Bedre læringsmiljø» og spesielt bistår kommuner, skoler og barnehager som har store utfordringer i læringsmiljøet. Senteret skal bidra i Veilederkorpset og utøve ledelse av veiledningsgruppene i Læringsmiljøprosjektet målrettet innsats mot mobbing. Arbeidet skal skje slik det er beskrevet i rammeverket og i oppdragsbrevet. Senteret skal bistå direktoratet i å forbedre implementeringen av rammeplanen ved å utvikle pedagogiske støtteressurser. Ressursene skal være knyttet til rammeplanen, gratis og nettbaserte. De skal være praksisnære og grunnet i barnehagens helhetlige syn på læring. Direktoratet oppfordrer sentrene til samarbeid om utvikling av pedagogiske ressurser. Læringsmiljøsenteret Side 11

12 Innenfor kvalitetsutvikling ligger også oppgaver senteret har initiert. For at senteret skal kunne levere høy kvalitet på tjenester blant annet gjennom spesifiserte oppdrag, er det nødvendig at de ansatte selv er i en vedvarende kompetanseutvikling innen de temaene som utgjør senterets faglige kjerne og veiledning av skoler og barnehager. En del av de senterinitierte aktivitetene er derfor videreføring og utvikling fra forrige år, mens andre er satt i gang inneværende år. Målgruppene for disse aktivitetene har vært ledere og ansatte i barnehager, skoler, barnehage- og skoleeiere og PP-tjenesten. Kompetanseutvikling for kvalitet og lokal bærekraft er viktig, samt at senterets arbeid når ut til målgrupper over hele landet. Aktivitetene som var planlagt i 2014 er i all hovedsak gjennomført, samt noen nye aktiviteter av mindre omfang som har kommet til underveis. Den mest sentrale aktiviteten presenteres her. Kvalitetsutvikling i barnehagen Utvikling av nettressurs knyttet til barnehage spesifisert oppdrag Strukturen for nettressursen er laget og noe faglig innhold lagt inn. Ytterligere nettressurser vil bli utviklet i To fagansatte har vært involvert i dette oppdraget. LP i barnehage senterinitiert aktivitet Læringsmiljø og Pedagogisk analyse, er en strategi for å jobbe med læringsmiljø i barnehager. Hele det pedagogiske personalet tar del i utviklingen, og modellen gir opplæring i å tenke nytt omkring utfordringer de ansatte møter i sitt arbeid. LP-modellen bruker forskningsbasert kunnskap om hvilke tiltak som virker. Læringsmiljøsenteret bidrar med kursdager, ledersamlinger og nettverksmøter i henhold til prosjektplanen. PPT veileder ansatte i barnehagene lokalt. Fem av senterets fagansatte har vært involvert i dette arbeidet i barnehager deltar i pilotprosjektet som har en implementeringsperiode fra 2013 til Disse har tilhørighet i Nordland, Sør-Trøndelag og Buskerud. Opplæring av veiledere til barnehagene senterinitiert aktivitet «Være sammen» er et prosjekt som omhandler faglig kompetanse og kvalitetsutvikling i barnehager. Være sammen driftes av en stiftelse på ideologisk grunnlag ( og prosjektet har tidligere vært støttet av Kunnskapsdepartementet og Fylkesmannen i Vest Agder. Senterets oppgave er å utdanne veiledere til barnehagene ved gjennomføring av et kursprogram for noen ansatte i barnehagene. Det gis i dag muligheten til å oppnå 10 studiepoeng ved Universitetet i Stavanger gjennom dette kurset. I løpet av 2014 er ca 500 nye veiledere utdannet. Det vanlige er to veiledere fra hver barnehage, og det betyr at tilnærmet 250 nye barnehager har begynt å bruke prosjektet i løpet av det siste året. Totalt fra starten i 2011 har ca 1200 veiledere blitt utdannet. Utbredelsen er fra Oslo i øst, via mange destinasjoner på Sørlandet Læringsmiljøsenteret Side 12

13 Det er skrevet fire masteroppgaver knyttet til Være sammen, både fra UiS og UiA. To av senterets fagansatte har vært involvert i dette arbeidet i Tidlig innsats senterinitiert aktivitet Sammen med Rennesøy og Finnøy kommune ble det høsten 2013 påbegynt et kvalifiseringsprogram for 25 nøkkelpersoner for tidlig innsats i de to kommunene. Prosjektet ble støttet av Regionalt Forskningsfond Vestlandet, og ble sluttført i En fagansatt var involvert i prosjektet. Kvalitetsutvikling i skolen Læringsmiljøprosjektet Målrettet støtte og veiledning til kommuner og deres skoler med vedvarende høye mobbetall spesifisert oppdrag Læringsmiljøprosjektets pilotfase ble avsluttet ved årsskiftet 2014/2015 etter et arbeid som har pågått siden september Ved avslutningen av piloteringen var i alt 14 veiledere engasjert i arbeid rettet mot 23 skoler i til sammen 10 kommuner. Åtte av veilederne var rekruttert fra Læringsmiljøsenteret, mens de øvrige seks var skoleledere og skoleeiere med bred erfaring fra veiledningsarbeid i praksisfeltet og med godt kjennskap til det kommunale støtteapparatet. I tillegg har prosjektet hatt en personalressurs til rådighet som har hatt til oppgave å sikre ulike ledd i prosjektorganisasjonen og ha faglig oppfølging innenfor områder som faglitteratur, senterets nettportal, kommunikasjon og formidlingstjenester. Prosjektet har vært organisert i fire team som til sammen har dekket de 10 kommunene som har vært omfattet av prosjektet. Hvert av teamene har bestått av fire til seks veiledere som samlet har tilknytning både til senteret og til praksisfeltet. Veiledningsteamene har i hovedsak besøkt deltakende kommuner og skoler minst to ganger pr. halvår. I noen tilfeller har det også vært gjennomført besøk utover dette. Veilederne (Storteamet) har hatt samlinger to ganger pr. halvår. I tillegg har det vært én samling i regi av Utdanningsdirektoratet pr. halvår. Ved disse samlingene har også representanter for deltakende kommuner og skoler vært til stede. Prosjektet har blant annet hatt til hensikt å hente erfaringer fra samarbeid med kommuner og skoler som har vist vedvarende høye mobbetall i en periode på minst 6 år. I alt er følgende 9 fylker representert i denne første prosjektfasen: Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Hordaland, Rogaland, Telemark og Østfold. Pilotrosjektets hovedinnretning har vært knyttet til tre hovedfaser. I siste halvdel av 2013 var det særlig «avdekking og stopping av pågående mobbing blant barn og unge» som det ble fokusert på. I første halvår 2014 har «klasseledelse» fremstått som en hovedkomponent, mens den avsluttende delen av prosjektet, høsten 2014, i all hovedsak er blitt rettet inn mot «organisasjonsutvikling på skolenivå.» Læringsmiljøsenteret Side 13

14 Bakgrunnen for denne organiseringen av arbeidet har sammenheng med at skoler som har hatt vedvarende høye mobbetall over tid, etter all sannsynlighet står overfor omfattende utfordringer knyttet til elevenes læringsmiljø. Prosjektets pilotfase har også hatt som målsetting å bygge opp et fundament for en mer langsiktig og bærekraftig utvikling i den enkelte kommune, og ved den enkelte skole. En konsekvens av dette er at de ulike teamene har hatt regelmessig kontakt med både skoleeier og skoleledere for å avklare roller og forventninger i prosjektperioden. Det har vært avgjørende å involvere ledelsen på skole- og kommunenivå. Også det øvrige kommunale apparatet har vært involvert, om enn i ulik grad fra kommune til kommune. I noen kommuner har veiledningsteamene erfart særlig sterk involvering av kommuneadministrasjon og politisk ledelse, mens disse har vært mer fraværende i andre kommuner. Prosjektet har høstet erfaringer som viser seg å være særlig verdifulle før oppstarten av fase to, selve hovedprosjektet, som blir igangsatt fra januar Ledelse på alle nivåer som involverer seg i prosjektet er blitt fremhevet som avgjørende for resultatene ved at det settes en standard for det en forventer fra lærere og andre aktører i praksisfeltet, herunder Pedagogisk-psykologisk tjeneste og andre aktører innenfor det lokale støtteapparatet. Arbeidet som er blitt utført i pilotprosjektet har i hovedsak bidratt til å gi kunnskap, strategier og kraft til å samordne utviklingsarbeidet på kommune- og skolenivå. Skoleeier og skoleledere har fått erfaring i å dele og utvikle kompetanse og lede utviklingsprosesser. Etter avsluttet pilotperiode, vil det bli rapportert til Utdanningsdirektoratet som oppdragsgiver. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) er blitt tildelt oppdraget med en forskningsmessig evaluering av prosjektet. I tillegg har Læringsmiljøsenteret på eget initiativ iverksatt et forskningsarbeid knyttet til hvordan den enkelte mobbesak blir håndtert i noen av de deltakende skolene. I særlig grad ønsker forskningsgruppen å se nærmere på hvordan «gamle mobbesaker» kan løses på en bedre måte gjennom tilførsel og bruk av ny kunnskap på fagområdet. Som et tredje blikk inn i prosjektet, har Læringsmiljøsenteret tatt initiativ til å samle erfaringer fra prosjektet mellom to permer i form av et temahefte som vil bli utgitt medio februar Denne erfaringsoppsummeringen vil utgjøre et viktig ledd med tanke på gjennomføringen av fremtidige faser i Læringsmiljøprosjektet. Avslutningsvis vil prosjektet rapportere til Utdanningsdirektoratet fra arbeidet i den enkelte kommune og skole som har vært omfattet av prosjektet. Deltakelse i Veilederkorpset spesifisert oppdrag Senteret skulle i samråd med Utdanningsdirektoratet delta i en referansegruppe og kunne bidra ved behov. Senteret deltok på to samlinger, samt utførte tre oppdrag overfor skoleeiere. To fagansatte var involvert i dette arbeidet. Læringsmiljøsenteret Side 14

15 Læringsmiljø og Pedagogisk analyse i skolen senterinitiert aktivitet LP-modellens organisering og faglige plattform bidrar til systematisk og målrettet utvikling av skolenes læringsmiljø. Hensikten er å fremme en pedagogisk praksis som tjener elevenes faglige og sosiale læring. Modellen er basert på forskning og kunnskap om hva som virker. Implementering av LP-modellen involverer og engasjerer flere nivåer i kommunene. Læringsmiljøsenteret har ansvar for implementering, som består av opplæring og veiledning gjennom tre år. Et hovedmål er å utvikle skolene som lærende organisasjoner. I 2014 har Læringsmiljøsenteret vært engasjert i 18 kommuner med til sammen 59 skoler, fordelt over tre implementeringsperioder som har implementert LP-modellen. Geografisk befinner skolene seg i følgende fylker: Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Aust-Agder, Buskerud og Vestfold. 9 av senterets fagansatte var i 2014 involvert i arbeidet. Vi har startet drøftinger om hvordan LP-modellen, Zero og Respekt gjensidig kan supplere hverandre. På sikt kan dette arbeidet bidra til å utvikle en ny felles modell/program der senterets to avdelinger er involvert. Respektprogrammet senterinitiert aktivitet Skoleutviklingsprogrammet som går over to og et halvt år, har som mål å bedre skolens læringsmiljø gjennom kompetanseheving på klasseledelse og lærers møte med utfordringer i læringsmiljøet. Organisasjonsutvikling er en viktig del av arbeidet. Skoleledelse, skoleeiere og PPT er sentrale i arbeidet. Senteret bidrar med kursdager om klasseledelse, atferdsvansker, emosjonelle vansker, mobbing, implementeringstema og oppfølgingsdager der skolens implementeringsarbeid er tema. Det gjennomføres spørreundersøkelser med elever og lærere på skolen før, under og etter intervensjonen for å se hvor utfordringene ligger og om det er endringer i programperioden. Undersøkelsene gjennomføres tre år etter hverandre. Lokale veiledere støtter skolene i arbeidet, og senteret har oppfølging av disse. Senteret holder på å utvikle en ressursbank av dyktige fagfolk fra store deler av landet som blant annet kan gi kurs og veilede skoler på egen hånd. Det ble arrangert to samlinger i Stavanger for disse ressurspersonene i året som gikk. I 2014 har 31 skoler vært i prosjektfasen i Respektprogrammet. 4 skoler som tidligere har gjennomført prosjektfasen i programmet, gjennomførte undersøkelsen som en abonnementsordning. Høsten 2014 inviterte senteret til et to dagers kurs om klasseledelse og mobbing. Kurset var rettet mot nyansatte på Respekt og Zeroskoler og ansatte som ønsket en oppfrisking for å videreføre arbeidet i Respektprogrammet, samt bli oppdatert på det aktuelle fagfeltet. Antall deltakere: 60. I oktober ble seminaret «Problemløsere» avholdt i Bamble kommune. Det gikk over 2 dager og ble utarbeidet for å styrke skolenes interne kapasitet når det gjelder å arbeide med krevende atferdssaker, særlig mobbing og disiplinproblemer. Målgruppen var ansatte på skoler som var særlig egnet til å arbeide med krevende atferdssaker i samarbeid med ledelsen. Det var 45 deltakere på seminaret. Læringsmiljøsenteret Side 15

16 De 31 skolene som var i prosjektfasen av Respektprogrammet i 2014 kom fra disse 7 fylkene: Nordland, Sør-Trøndelag, Møre- og Romsdal, Hordaland, Rogaland, Telemark og Vestfold. Til sammen har 9 av senterets fagansatte vært involvert i disse aktiviteten, i tillegg til eksterne fagpersoner som har vært ansatt på kortere eller lengre oppdrag. Zeroprogrammet senterinitiert aktivitet Gjennom 2 års innsats skal skolens ansatte utvikle sin kompetanse til å forebygge mobbing gjennom god klasseledelse og positivt læringsmiljø, oppdage mobbing og kunne stoppe det. Tiltakene i Zero blir stadig videreutviklet på basis av den kunnskapen forskning på feltet gir, og Zeroundersøkelsen om mobbing viser at zeroarbeid gir god effekt. Erfaringen viser imidlertid at mange skoler sliter med å få til en god videreføring etter innføringsperioden. Læringsmiljøsenteret har derfor de siste årene vektlagt arbeid for å få mer kunnskap om implementeringsprosessene knyttet til mobbearbeidet. Arbeidet gir erfaringer som også kan nyttes inn mot andre prosjekter og da særlig Læringsmiljøprosjektet. Gjennom samarbeid med to utvalgte kommuner, Voss kommune og Sola kommune, søker vi å få bedre kunnskap om hvilke faktorer som kan føre til varig implementering av mobbearbeidet. I 2014 er 14 skoler og 20 barnehager (både offentlige og private) på Voss deltakende for å få til dette. I Sola vil 11 grunnskoler, 13 kommunale barnehager og trolig kommunens 17 private barnehager i tillegg til fritidssektoren bli involvert i et lignende opplegg. Hovedinnsatsen i Zero i Voss kommune har inneværende år fokusert på å utvikle kompetanse i kommunens støtteapparatet. Læringsmiljøsenteret har gitt veiledning og kurs til kommuneledelsen for å øke bevissthet og kunnskap hos skoleeier/ barnehageeier mht hva som er nødvendig ettersyn / oppfølging av skoleledere og styrere i etterkant av innføringsperioden. Senteret har gitt skolering og opplæring til PPT slik at de nå har et flere ulike kurs å tilby skoler og barnehager på tema knyttet til læringsmiljø og mobbing. Det har også blitt vektlagt opplæring i hvordan kommunen kan følge opp skoler og barnehager som sliter med implementering. Videre er det gitt opplæring til kommunens veiledningstilbud til foresatte, slik at også disse har fått økt sin kunnskap om mobbing for derigjennom bedre å kunne bidra i forebyggende mobbearbeid inn mot foresatte. Det er vanskelig å si noe om langtidsvirkningen av å satse på varig kompetansebygging og helhetstenkning i en kommunes arbeid mot mobbing da arbeidet må følges over flere år for å kunne si noe sikkert om virkning. Foreløpige tall viser imidlertid svært god reduksjon i mobbing på skolene på Voss og reduksjonen har fortsatt også etter at kommunen selv overtok hele ansvaret for oppfølgingen. I Sola kommune er det planlagt oppstart i første pulje høsten Inneværende år har det derfor blitt arbeidet mye med å få til en god forankring i kommunen der ledergruppen i Læringsmiljøsenteret Side 16

17 oppvekstsektoren har vært sentral. Arbeidet med materiellutvikling til denne implementeringen ble også startet opp i Inneværende år har det blitt holdt kurs direkte til enkeltskoler som har gjennomført Zero, og som har ønsket oppfrisking og tilførsel av den nyeste kunnskapen innen mobbing. Som nevnt under rapporteringen for Respekt, så ble det holdt kurs høsten 2014 om klasseledelse og mobbing for nyansatte og ansatte på Respekt- og Zeroskoler for å friske opp og oppdatere det aktuelle fagstoffet tilknyttet programmet. Antall deltakere: 60. Tre fagansatte ved senteret har vært involvert i dette arbeidet. I tillegg har det vært leid inn eksterne fagpersoner til ulike oppgaver i løpet av året. Kommunalt utviklingsprosjekt senterinitiert aktivitet Senteret samarbeider med fem kommuner i Agder om utvikling av tilpasset opplæring og læringsmiljø i skolene i fem kommuner. Utgangspunktet er at spesialundervisningen har økt i regionen de siste årene. Samarbeidsavtale er utarbeidet og arbeidet er godt i gang. Agderforskning har evaluert første fase av utviklingsarbeidet som handler om fusjonen mellom Pedagogisk psykologisk tjeneste og Pedagogisk senter, til «Kompetansesenter Sør». De konkluderer med at Kompetansesenter Sør har nådd sine mål i første fase av prosjektet. To fagansatte har vært involvert i dette prosjektet. Oppsummert i forhold til resultater - Aktivitetene har blitt gjennomført i barnehage og skole i tråd med de avtalene som har vært satt opp for de enkelte prosjekter. På noen områder har året ført til resultater og erfaringer som overgår det som var målsatt. Her kan nevnes veilederstudiet i forhold til barnehageansatte som har kommet godt i gang og med stor etterspørsel. Gode og nyttige erfaringer fra Læringsmiljøprosjektet, og nybrottsarbeid knyttet til Zero på Voss og prosessen inn mot helhetlig kommunal satsing mot mobbing på Sola. - De senterinitierte aktivitetene har som planlagt blitt evaluert internt i senterets faglig strategisk forum i januar Aktiviteter basert på eksterne henvendelser Selv om det meste av senterets aktivitet har vært rettet mot prosjekter som går over flere år, er det også eksempler på aktivitet av mer kortvarig art. Mange enkelthenvendelser er kommet fra skoler, barnehager og PP-kontor, men også noen fra UH-sektoren. Senteret prioriterer henvendelser fra fylkesmennene, henvendelser der flere kommuner går sammen og henvendelser av strategisk viktighet av hensyn til annet arbeid eller senterets profilering. Senteret har hatt 89 eksterne henvendelser, hvor det er respondert positivt på 46 av disse. Både ansatte ved senteret og eksterne ressurspersoner har blitt benyttet til å løse disse oppdragene. Seks henvendelser har kommet fra utlandet, 20 har vært landsdekkende, mens Læringsmiljøsenteret Side 17

18 resterende er fordelt på samtlige fylker med unntak av Nord-Trøndelag. Det er allikevel en overvekt fra Rogaland og Telemark. Noen eksempler på ulike typer engasjement I Nordland har senteret bidratt med et to-dagers kurs om systemrettet arbeid i PP-tjenesten. Oppdragsgiver var fylkeskommunal tjeneste for videregående skole. Videre er det gjennomført et kurs med samme tema i Helgelandsnettverket. Et nettverk for PP-tjenesten for grunnskolen. I Aust-Agder har senteret gjennomført et to-dagers kurs om systemrettet arbeid for PPtjenesten. Alle PP-kontorene i fylket var representert. I Østfold bidrar senteret med veiledning i systemrettet arbeid til PP-tjenesten i Halden. Samarbeid med PPT i Halden hadde sitt utgangspunkt i kommunens ønske om at PPT skal arbeide mer systemrettet. Etterspurt kompetanse Det har kommet en del eksterne henvendelser som ikke har vært mulig å forutse, men der senterets kompetanse har vært etterspurt hos sentrale aktører. Som nasjonalt senter har vi sett det som viktig å svare opp dette i den grad det har latt seg gjøre. Eksempler hvor senterets ekspertise har blitt etterspurt: - «Evnerike barn». Invitasjon fra Udir til fagdag i Oslo vedr. realfagssatsing. Besøk hos kunnskapsministeren. Foredrag for Nasjonalt senter for fremmedspråk. Invitasjon fra Stortinget. Veiledning i Stavanger, Asker og Bærum kommuner, samt nettverksdeltakelse og kursoppdrag. - Studiebesøk fra opplæringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet - Bestilling fra Kunnskapsdepartementet om notat til kunnskapsgrunnlaget for Djupedal-utvalget. - Foredrag på Djupedalutvagets dialogkonferanse på Litteraturhuset i Oslo - Besøk fra Arbeiderpartiets kirke- utdanning- og forskningsfraksjon. - Fra Udir er senteret bedt om å være faglig kontaktpunkt for mobbombudene. - Fylkesmenn har tatt kontakt for bistand, særlig knyttet til mobbearbeid Senterets ansatte har i tillegg bidratt med foredrag på nasjonale konferanser og faglige samlinger som har vært ansett som strategisk viktige. I tillegg merker senteret en økt etterspørsel etter senterets kompetanse på et bredt spekter av områder, og fra stadig flere aktører. Som nasjonalt senter ønsker vi å være det fremste og foretrukne fagmiljøet når det gjelder læringsmiljø, og dette skaper en forventning om å holde et høyt nivå når senteret blir forespurt om å bidra. For å kunne oppfylle disse forventningene tenker senteret langsiktig og er bevisst på at ressurser benyttet på senterinitierte aktiviteter vil sikre den tematiske kjernen over tid. Dette gjør at senteret også i 2014 opplever å ha Læringsmiljøsenteret Side 18

19 kunnet utføre oppdrag som ikke er senterinitierte på en god måte og med kort responstid. - Prosjektgruppe digital mobbing/rasisme Senteret bidrar etter ønske fra Udir med to ansatte i prosjektgruppen som jobber for å øke kunnskapen om «hvordan motvirke uønskede opplevelser på internett». Den digitale plattformen skal bidra til å øke hele skolesystemets kunnskaper om, og felles innsats mot krenkelser og mobbing på nett. Plattformen skal legge til rette for bruk av elever, foresatte, lærere og skoleledere og brukes som et skolebasert utviklingsprosjekt. - Skoleresultater og utdanningssituasjon for barn i barnevernet Læringsmiljøsenteret deltok på vegne av Utdanningsdirektoratet i arbeidsgruppen/referansegruppen om et tredelt arbeid initiert og gjennomført av Bufdir. Arbeidet hadde som tema: Tiltak som kan bidra til å bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn i barnevernet. Det ble gjennomført en kunnskapsstatus på forskning innen feltet (NOVA), en internasjonal konferanse, og det ble skrevet en rapport til offentlige myndigheter med anbefalinger om innsatsområder. 3.5 Forskning og FoU-arbeid Senterets oppdrag fra Utdanningsdirektoratet: Senteret skal drive målrettet forskning, samt formidle resultater av forskning, forsøk og utviklingsarbeid av både nasjonal og internasjonal karakter på læringsmiljøfeltet. Senteret skal ha aktiv kontakt både nasjonalt og internasjonalt med relevante fagmiljøer. Den primære forskningsaktiviteten har i 2014 blitt gjort av ansatte med forskerkompetanse og produksjonskrav knyttet til sine forskningsressurser. Senteret har dette året hatt tre stipendiater, hvorav en avsluttet sitt doktorgradsarbeid tidlig høst. En tidligere stipendiat disputerte i desember. Tre nye stipendiater og en post doc er ansatt for å starte sine arbeider i Tall fra Cristin viser at det er publisert 17 fagfellevurderte artikler og 7 artikler i tidsskrift uten fagfelle. Det er publisert 3 bøkeri tillegg til at ansatte har bidratt med 10 kapitler i vitenskapelige antolologier, og 1 i fagbøker. Det er holdt 6 presentasjoner i form av foredrag på internasjonale konferanser og 22 på norske eller nordiske. Tallet for internasjonale posters er 2 og det er publisert 7 forskningsbaserte artikler på senterets nettsted. Dette er samlet sett høyere enn produksjonsmålene satt opp i årsplanen for Forskningen har hovedsakelig vært knyttet til programområdet «Læringsmiljøet som støttende faktor for læring og utvikling», og er organisert i prosjekter som er hjemmehørende i en av tre forskergrupper. Det er knyttet samarbeidsrelasjoner med forskere nasjonalt og internasjonalt. I 2014 har det vært aktivt samarbeid med forskere i USA, Østerrike, Irland, Storbritannia, Danmark, og Sverige. Samarbeidet har vært knyttet til Læringsmiljøsenteret Side 19

20 samproduksjon av artikler, symposium, samarbeid om søknadsskriving og kompetanseutvikling. Det NFR-støttede prosjektet «Skoleklar» har vært inne i sitt fjerde og siste år. Dette året ble det innvilget ekstra midler til utvikling av materiell og videre forskningsarbeid. Dette resulterte i to kapitler i en bok om utviklingspsykologi for barnehagen; et kapittel om temaet selvregulering hos barn og et kapittel om sosial kompetanse. Det har også blitt skrevet et veiledningsmateriell for barnehager med forslag til aktiviteter som kommer ut i begynnelsen av Videre har en forskningsartikkel om sosio-økonomisk bakgrunn, kjønn og selvregulering blitt publisert i ( To fagansatte har vært involvert i dette arbeidet. Nye forskningsprosjekter i 2014 Dette året ble det sendt to søknader fra senteret via UiS til Forskningsrådet. I tillegg var en ansatt involvert i en søknad som gikk fra Atferdsenteret ved UiO med et prosjekt som bygger på et stipendiatprosjekt ved Læringsmiljøsenteret. Alle tre søknadene ble innvilget, og en ansatt ved senteret er innvilget permisjon i tre år for å lede prosjektet ved UiO. De to andre prosjektene ledes og driftes ved vårt senter. CIESL er et forskningsprosjekt om klasseledelse som fokuserer på veien fra teori til praksis. Prosjektperioden er Ved å studere lærere som deltar i det nasjonale prosjektet Ungdomstrinn i Utvikling, skal man både studere utøvelse av klasseledelse og se om denne endres gjennom prosjektperioden. Prosjektet har et mixed method design og data hentes via film i klasserom, spørreskjema og intervju. Prosjektet drives i samarbeid med lærerutdanningene ved UiS og HiT, og har internasjonale deltakere fra Gøteborg (dosent Ulf Blossing), Oxford (professor Pam Sammons) og Pennsylvania (professor Mark Greenberg). Åtte ansatte på Læringsmiljøsenteret er involvert i tillegg til en stipendiat og en post doc. I tillegg til å produsere internasjonale forskningsartikler, har prosjektet en nettside der det vil komme faglige innlegg fra prosjektet og en facebookside som vil være av interesse for de lærerne og skolene som er involvert. Prosjektet vil produsere kunnskap som også vil være viktig og bli brukt i senterets oppdrag i Ungdomstrinn i Utvikling. Høsten 2014 startet et nytt NFR finansiert forskningsprosjekt knyttet til barnehage, Agderprosjektet ( Dette prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med kollegaer på Handelshøyskolen, UiS. Lokale aktører på Agder bidrar også med betydelige ressurser i prosjektet. Dette gjør det mulig for 50 barnehager å være med i utviklingen og utprøvingen av et førskoleopplegg som blant annet fokuserer på selvregulering og sosial kompetanse i tillegg til stimulering innen matematikk og språk. Barna i disse barnehagene vil bli sammenlignet med barn fra barnehager som fortsetter som før. Målsetningen er at førskoleopplegget skal bidra til et likere og bedre læringsgrunnlag for barna ved skolestart. I 2014 har aktivitetene i prosjektet bestått av rekruttering av to stipendiater, en workshop med internasjonale eksperter ved Harris School of Public Policy, ved The University of Chicago, informasjonsarbeid, planlegging av Læringsmiljøsenteret Side 20