BESATT AV KURVER Antallet fornavn i Norge har eksplodert. Det betyr vanskeligere tider for Jørgen Ouren navnestatistikkens norske far.

Transkript

1 KULTUR BESATT AV KURVER Antallet fornavn i Norge har eksplodert. Det betyr vanskeligere tider for Jørgen Ouren navnestatistikkens norske far. Tekst Per Magnus Riseng Foto Sigurd Fandango Grafikk Jørgen Brynhildsvoll På den ene siden av Akersveien i Oslo, spredt utover en gresslette, er noen av landets mest kjære navn samlet. Her ligger Ibsen og Bjørnson menn så kjente at de knapt trenger fornavn. Her er Munch nabo med Prøysen, mens rivalene Wergeland og Welhaven har en kolle mellom seg. Collett, Sverdrup, Aasen og Øverland er alle begravet her. På Vår frelsers gravlund ligger også Ruth. Hun ble født i 1913, idet navnet var på god vei mot toppen en topp som ble nådd på starten av -tallet, da navnet ble gitt nesten tre prosent av alle norske jentebarn. Deretter gikk det som det måtte gå. I 1997, da Ruth ble begravet, fikk knappe 0,1 prosent navnet. For nesten like sikkert som at vi alle skal dø, er det at navnene vi bærer vil visne hen. På gravlunden er Ruth omgitt av Gerd, Aslaug, Else, Hjørdis, Kjell, Birger, Arne, Alf, Leif. Alle navn som hadde sine glansdager i første halvdel av -tallet, med en popularitet på én, to, tre eller til og med fire prosent. I dag sliter de med å finne nye bærere. KURVEDILLA. På den andre siden av Akersveien, et stenkast unna Ruth, jobber Jørgen Ouren (64). Hver januar, på nettstedet til Statistisk sentralbyrå (SSB), legger han ut artikler, tabeller og kurver om navn i Norge. Hvilke er mest populære? Hvilke har falt i unåde? Hvor i landet velger vi hva? Han er den norske navnestatistikkens far, og håper først og fremst å kunne hjelpe nye foreldre som jakter gode navn. Et godt navn bør ifølge Ouren ikke være altfor populært. Topplistene hans er ikke ment som en anbefaling men som en advarsel. Jeg pleier å si det sånn: Det er veldig kjekt å kunne ringe rektor på skolen og presentere seg som pappaen til den og den, i stedet for å si at du er pappaen til Marte C i 7A. Han sitter på et møterom i de nye lokalene til SSB og taster frem den ene navnestatistikken etter den andre fra laptopen: Se hvordan Martin stiger som en rakett og faller som et lodd! Se hvordan Sofie nesten var død mellom og! Antall fornavn i Norge SSBs navnestatistikk Viser hvilke navn som er Norges mest populære, samt populariteten til en rekke navn godt over hundre år tilbake i tid. Ny statistikk publiseres hver januar. Hvilke er mest populære? Hvilke har falt i unåde? Hvor i landet velger vi hva? Navnesidene er det desidert mest besøkte innholdet på ssb. no. Ved omtrent 1 prosent av besøkene til nettstedet blir navnestatistikken åpnet. Se hvordan Anna nådde en popularitet på nesten ti prosent i! AV MOTEN. Plottet inn år for år, fra frem til vår tids folkeregister, tar navnenes popularitet form som bratte fjell, slake bakker eller bølgedaler. Disse kurvene er jo så utrolig glatte, sier Ouren. Han har hentet frem grafen for Peder, som begynte å falle på begynnelsen av -tallet. Det er mange tusen foreldre hvert år som setter seg ned for å finne ut: Hva skal barnet hete? Og så vil 1,5 prosent i finne ut at barnet skal hete Peder. Og så, året etter, er det da temmelig nøyaktig like mange. Og så følger de hverandre nedover. Det er ikke til å tro, altså. De fleste navn havner i bølgedaler. Navn er som klær de går av moten når vi blir lei, glemmes, før de kommer tilbake. Men der slengbuksen kan stues vekk i et skap, for så å bli hentet frem noen tiår senere, tar det lengre tid før en Else eller en Leif forsvinner. Ouren nevner sitt nyeste barnebarn, Alfred, som eksempel. Navnet var uaktuelt da han selv var liten. Men nå er det ikke det lenger. Fordi foreldrene nå, de har ikke hørt om Alfred, de kjenner ikke Alfred, han er bare et bilde på veggen. Nå har Alfred begynt å skyte fart i Oslo, sier Ouren. Han er på niendeplass så langt i år. Jeg håper det roer seg litt. Det er litt nifst. Han tar en slurk av kaffen, beroliger seg selv: Men det er bare i Oslo. 4 d fredag 15. januar _D_A_ /7/016 3:31:0 PM

2 NAVNESYKLUSER. Det hender Jørgen Ouren, leder for SSBs navnestatistikk, foreslår for foreldre at de leter bakover i barnets anetavle etter navn. Da han selv skulle få en datter, fant han for eksempel navnet Cornelia, som han likte godt. Verre var det med Stinken. Det var mye brukt på 1700-tallet, men ikke så greit nå. fredag 15. januar 016 d 5 05_D_A_ /7/016 3:31:14 PM

3 BESATT AV KURVER 10 0,4 8 Astrid Lindgren gir ut «Ronja Røverdatter» 6 Filmen med samme navn har premiere 4 0, Anna: På det meste, i 1881, ble navnet Anna gitt til hele ni prosent av alle nyfødte jenter. Ronja og Birk: Da Astrid Lindgren ga ut «Ronja Røverdatter», skøt de til da upopulære navnene Ronja og Birk til værs. 4 0,7 Prinsesse Kong Harald Sonja Henie Sonja Haraldsen Astrid blir født blir født vinner OL- og gifter seg med Prinsesse VM-medaljer kronprins Harald 3 Ragnhild blir født 0,1 Astrid/Astri, Ragnhild og Harald: Kongelige fødsler skaper popularitetsboom. Sonja/Sonia: Jørgen Ouren mener vi har hatt to dronning Sonja-er her i landet: NESTENULYKKEN ANDREAS. Muligens begynte det allerede så smått da han selv gikk på skolen. I klassen fikk Ouren en navnebror, og dermed ble de Jørgen O og Jørgen B. Senere flyttet Jørgen O fra Bergen til Oslo, der han begynte som konsulent i Statistisk sentralbyrå. Navn var det ingen som drev med, heller ikke Ouren, som brukte arbeidsdagene på økonomiske modeller. Da han fikk sitt første barn, «holdt det på å gå helt galt». De var blitt enige om Andreas, og i 1986 fantes ingen kurver som kunne fortelle dem at dette var det åttende mest populære guttenavnet. Redningen kom av seg selv: Det ble en jente. Våren 1989 skulle han bli far igjen, til Julie. Eller? Med en snikende mistanke og en hypotese om at norske navnetrender startet i Bærum og på Oslo vest, ruslet Ouren til Menighetsfakultetet. Han bladde gjennom menighetsblader fra Ris menighet. Og ganske riktig: Flere jenter var døpt Julie den våren. De droppet navnet. Fire år senere var Julie på Norges topp-ti-liste. Så det var jo navneforskning i praksis, sier Ouren og smiler. En del av jobben ble det derimot ikke før han mottok den første navnestatistikken i De første årene presenterte Jørgen Ouren grafene og tabellene på papir. Så ble de lagt ut på nett, med muligheten for å søke opp navn. Det tok av noe så vaan-vittig, utbryter han. MITT NAVN ER B. Navnestatistikken er blitt det desidert mest populære innholdet på SSBs nettsted. Én av ti SSB-besøkende er innom. Ouren, som kaller navnestatistikken «mitt barn», har ansvaret og står oppført som kontaktperson. Dermed får han også rollen som en slags navnementor for dem som sender ham spørsmål hver måned. Han viser frem noen nylige eposter: En som ønsker å ta bokstaven B som mellomnavn. (Ouren foreslo at han kunne ta det som en del av fornavnet.) En som lurer på hva Ramlah betyr. (Navnet er arabisk, og tilhørte en av konene til Muhammed.) En som har giftet seg med en brite og vil ta et beskyttet etternavn. (To muligheter: Spør dem som bærer navnet, eller få ektefellen til å skifte navn i hjemlandet.) 6 d fredag 15. januar _D_A_ /7/016 4:31:03 PM

4 Norges mest populære fornavn På topp i byene Oslo: Bærum: Trondheim: Bergen: Stavanger: Nora Mohammad Julie Oskar Sara Magnus Frida Jakob Sofie Magnus Lucas: 448 fikk navnet Lucas eller Lukas i 014.Det er 1,46 prosent av alle fødte guttebarn. Nora: 434 fikk navnet Nora eller Norah i 014.Det er 1,46 prosent av alle fødte jentebarn. Finnmark: Linnea William Troms: Emma Isak Nordland: Emma Lucas Nord-trøndelag: Linnea Markus Sør-trøndelag: Sara Markus Møre og Romsdal: Sara Elias Sogn og Fjordane: Anna Emil Hedmark: Nora Lucas Oppland: Thea Emil Hordaland: Nora Mathias Buskerud: Thea Oscar Akershus: Julie William Rogaland: Emma Lucas Østfold: Nora Lucas vestfold: Thea William Telemark: Leah Emil Aust-Agder: Thea Emil Vest-Agder: Lilly Noah Ouren svarer dem alle. I sin egen lille navnelov har han tre regler: Ingen kaller opp etter tanter. Ikke spør besteforeldrene. Alt gammelt blir pent, bare det blir gammelt nok. Selv kunne han godt tenkt seg at flere spurte om fornavn. Det er jo det han egentlig driver med, påpeker han med et lite hjertesukk. Det er litt for få som kommer med konkrete spørsmål om navnet er for mye brukt eller sånne ting. NAVNELOVEN. Begynner man først å gruble på navn, dukker det fort opp mange spørsmål: Hvordan velger vi navn? Hvorfor er Nora blitt Norges mest populære jentenavn? Hva er grunnen til at vi får stadig flere fornavn her i landet? Hvorfor har tidligere landslagskeeper Frode Grodås to tvillingbrødre som heter Robin Gunnar og Gunnar Robin? Noen svar finner man i norsk navnehistorie. Som kristen nasjon gjennom 1000 år har vi hentet Peter, Jakob, Anna, Johanna og en haug av andre fornavn fra Bibelen. Nasjonsbyggingen på slutten av 1800-tallet ga et oppsving for erkenorske navn som Olav, Harald, Rolf, Ragnhild, Solveig og Sigrid. Navnekurvene på den tiden var langt mer stabile, mest fordi oppkalling sto sterkere enn det gjør i dag. Fortsatt sørger den tradisjonen for at enkelte navn ikke går helt under. Jeg vet om familier hvor man heter Anton far og sønn gjennom syv generasjoner. Så da er det jo noen stakkarer som ikke kommer utenom det, sier Ouren. Lenge var det også slik at mange etternavn simpelthen fortalte hvem ens far var, slik at sønnen til Lars het Larsen og datteren til Hans ble Hansen. I 193 gjorde navneloven det påbudt med egne etternavn, og dermed kunne for eksempel den kommende statsministeren Einar, sønn av Gerhard, ikke kalle sine barn for Einarsen. FRIENDS-EFFEKTEN. Vi kan tro vi er originale når vi velger navn, men tradisjonelt har vi oftere gått i flokk. Etter krigen fikk tolv prosent av norske jenter navn som sluttet på a eller ah. Nå har tallet økt til 5 prosent. Mange navn arver vi fra Sverige. Etter at Astrid Lindgren ga ut Ronja Røverdatter i 1981, steg Ronja og Birk nesten helt parallelt i Norge. Da Ross og Rachel i tv-serien «Friends» fikk et barn de kalte fredag 15. januar 016 d 7 07_D_A_ /7/016 4:31:08 PM

5 BESATT AV KURVER 0,7 1,6 Annen verdenskrig 1, 0,8 0,4 0,1 Fred og Adolf: I frigjøringsåret 1945 skjøt navnet Fred til værs, mens Adolf forsvant. Sofie/Sophie: Ifølge Jørgen Ouren har Sofie den erketypiske popularitetskurven. 1, 1,5 0,9 1 0,6 Nora/Norah og Lukas/Lucas: Siden starten av -tallet har Nora og Lukas skutt i været, og er nå landets mest populære navn. Jørgen: Ourens eget fornavn har opplevd et kraftig stup i popularitet siden midten av -tallet. Emma, tok det kun få måneder før navnet hadde doblet populariteten i Norge, sier Ouren. Det er veldig sjelden du har ordentlige brudd. Og noen ganger kan disse bruddene forklares, sier han. På skjermen har han hentet frem kurven til Harald, som på -tallet raste mot null prosent. Så kom 1937, og kronprins Harald ble født. Plutselig var navnet tre ganger så populært. Det samme skjedde i og 193, da prinsessene Ragnhild og Astrid ble født og reddet hvert sitt navn, om enn bare midlertidig. Men det kan også gå motsatt vei. Mens Fred fikk en oppsving etter krigen, ble Adolf aldri noen farsott. Etter. juli 011 så Ouren hvordan årets mest omtalte fornavn sank i popularitet. Jeg liker egentlig ikke å snakke om det. Jeg synes navnet Anders burde klare seg, sier han. NAVNEEKSPLOSJONEN. Ting er blitt mer kompliserte i dag enn da Jørgen Ouren begynte. De siste 15 årene har antallet gutte- og jentenavn nesten doblet seg. Vi har nå mer enn ulike fornavn, mye på grunn av den økte innvandringen. De har jo med seg sin navneflora. Så selv om de kanskje ikke er så mange, har de nesten like mange navn, sier han. Ouren synes det er interessant at Muhammad, i ulike varianter, er blitt det mest populære navnet i Oslo, men det sier lite om navnevalgene til etniske norske. Navn og statistikk blir mer komplisert av sånt. På forskningsavdelingen er det minst to andre som heter Jørgen. Totalt er de nordmenn som deler navnet nå. Ouren kjenner kurven til sitt eget navn godt. Den klatret fra til, i litt over 0 år. Og så boms, ned igjen. Ouren mistenker at Jørgen de neste tiårene vil leve i unåde hos norske foreldre. Få vil få navnet, Jørgen etter Jørgen vil havne på norske kirkegårder, helt til vinden snur. For er det noe han vet, så er det at kurvene alltid vil snu. Svært få navn dør helt noe man kan se på en fødselsannonse fra juni i år. En liten jente ble født i Nord-Norge, 3,4 kilo tung og en halv meter lang. Navnet hennes er Ruth. D 8 d fredag 15. januar _D_A_ /7/016 4:17:00 PM