i Rogaland GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE

Transkript

1 i Rogaland GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE

2 Innledning Geodataplanen skal være et sentral redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Rogaland. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen for Rogaland fylke inneholder omforente mål og aktiviteter innenfor fagområdet. Planen bygger på innspill fra partene i Norge digitalt i Rogaland og er vårt styringsdokument for kommende fireårsperiode. Planen rulleres hvert år. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon kostnadseffektiv etablering, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av kart- og geodata, slik at Rogaland skal være i fremste rekke med å nå målene i Norge digitalt å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativ og teknologisk på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå å øke bruken av geografiske data og fremme den samfunnsmessige nytten av slike data i Rogaland Gjennomføringen av planlagte aktiviteter og prosjekter forutsetter at aktuelle parter inngår bindende avtaler som regulerer innhold, framdrift og kostnadsfordeling. Lena Johansen (sign) Steinar Wergeland (sign) Statens vegvesen leder FGU Rogaland fylkeskartsjef Kartverket Stavanger sekretariatsleder Norge digitalt i Rogaland Side 2 av 46

3 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I ROGALAND FYLKE BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I ROGALAND FYLKE FYLKESGEODATAUTVALGET I ROGALAND FYLKE BASISDATAUTVALGET I ROGALAND FYLKE PLAN- OG TEMADATAUTVALGET I ROGALAND FYLKE ÅRSMØTE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID I FYLKET STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I ROGALAND FYLKE SmartKOM Temakart-Rogaland Fonnakart TILGANG OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKALT GRUNNLAG POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA GEOVEKST FKB-prosjekter Arealressurskart (AR5) Bygg FKB-Vegnett (Vbase) Ortofotoprosjekter Side 3 av 46

4 Laserskanningsprosjekter INFRASTRUKTUR Vegsituasjon, jernbane og lufthavn Ledninger FKB-Vegnett (Vbase) OMLØPSFOTO MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Bygning Kvalitetsheving ADMINISTRATIVE GRENSER KRETSGRENSER STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON Kystkontur FYLKESSPESIFIKKE TILTAK Flyfoto og satelittbilder Skråfoto Nasjonal traktorveidatabase PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) REGULERINGSPLANER TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET TEMA BIOLOGISK MANGFOLD Art/viltområder Naturtyper TEMA FORURENSING TEMA FRILUFTSOMRÅDER TEMA KYST OG VASSDRAG TEMA KULTURMINNER TEMA LANDBRUK Bruk som får SLF-tilskudd Regionalt Miljøprogram Spredeareal TEMA LANDSKAP TEMA NATURVERNOMRÅDER TEMA SAMFUNN OG TRYGGHET TEMA STIER OG LØYPER FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER KOMPETANSE Side 4 av 46

5 7 HANDLINGSPLAN EXCEL-FIL (VEDLEGG) PDF-DOKUMENT (VEDLEGG) Side 5 av 46

6 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettlagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Rogaland vil ha følgende satsingsområder i planperioden: Sluttføre vegadresser i hele Rogaland Innføre nytt høydegrunnlag NN2000 i fylket Få kommuneplaner og alle relevante detaljplaner over på digitalt vektorformat Synkronisere kartdata mellom originaldatavert og distribusjonsdatabaser og tilpasse arbeidsrutiner for FDV til dette Side 6 av 46

7 2 Norge digitalt-samarbeidet i Rogaland fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver og å sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens Side 7 av 46

8 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer med mer. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april Per mars 2013 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. 2.3 med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Rogaland. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodata-området: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Kartverket og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller Side 8 av 46

9 et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Rogaland fylke Fylkesgeodatautvalget i Rogaland fylke Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. Figur 1: Organisering av Norge digitalt i Rogaland Fylkesgeodatautvalgets sammensetning: Fylkesgeodatautvalget skal ha 10 medlemmer rekruttert fra fylket, og utvalget konstituerer seg selv. Kartverket har sekretariatsfunksjon for fylkesgeodatautvalget. Utvalget skal ha en slik fordeling av representantene: Organisasjon Antall rep. Fylkesmannen 1 Fylkeskommunen 1 Kartverket 1 Statens vegvesen 1 Side 9 av 46

10 Kommuner 3 Andre statsetater 1 Selskaper: Telenor og energiforsyningen 2 Fylkeskommunen, fylkesmannen, Kartverket, Statens vegvesen, Telenor og Energiforsyningen er faste medlemmer, og utpeker selv sine representanter. Ellers oppnevnes representantene fra kommunene for 2 år av gangen av sine organisasjoner. Medlemmer i FGU i Rogaland: Organisasjon Representerende etat Representant Vararep etat (personlig) Vararep Fylkesmannen Landbruksavdelingen Knut Harald Dobbe Miljøvernavdelinga May Brit Jensen Fylkeskommunen Planseksjonen Torbjørn Rathe Planseksjonen S. Maléne Peterson Kartverket Kartverket Stavanger Steinar Wergeland Kartverket Stavanger Ole Lunden Statens vegvesen Statens vegvesen Reg. vest Lena Johansen (leder) Statens vegvesen Reg. v. Nils Heskestad Kommunene Andre statsetater (AE) Selskaper (SE) Stavanger kommune Suldal kommune Klepp kommune Kystverket Telenor Dalane Energi IKS Lin Knarvik Hilde Bergjord Ketil Hognestad (nestleder) John Morten Klingsheim Tove Røkke Molnes John Kapstad Sandnes kommune Rennesøy kommune Karmøy kommune Politiet Telenor Lyse Energi AS FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: basisdatautvalget plan- og temadatautvalget Bjørn Totland Liv Herdis Oftebro Torstein Breivik Trygve Ravndal Geir Bjørnsen Sigve Hamran Disse bør vært representert med bred sammensetning av fagpersonell. Hvis ikke annet er bestemt skal Kartverket være representert i alle utvalg og inneha enten leder- eller sekretærfunksjonen. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig Basisdatautvalget i Rogaland fylke Sammensetning for basisdatautvalget: Kommunerepresentanter Representanter fra øvrige Geovekst-parter Eventuelt andre relevante representanter Utvalgets medlemmer i 2013: Aase, Tonje Fjermestad Fylkesmannen i Rogaland Espedal, Gerd Karin Gjesdal kommune Hamran, Sigve Lyse Haugland, Oddny Kartverket Stavanger Huse, Jan Reidar Tysvær kommune Johansen, Lena B Statens vegvesen Region vest Kapstad, John Dalane Energi Side 10 av 46

11 Lund, Jan Ståle Lunden, Ole Molnes, Tove Røkke Skjelstad, Jostein Svanes, Morten Ødegård, Otto Haugaland kraft Kartverket Stavanger Telenor Suldal kommune Fylkesmannen i Rogaland Sandnes kommune Plan- og temadatautvalget i Rogaland fylke Sammensetning for plan- og temadatautvalget: Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter (for eksempel Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket med flere) Utvalgets medlemmer og varamedlemmer i 2013: Aase, Tonje Fjermestad Johansen, Lena B Aasbøe, Malin Bergjord, Hilde Carlsen, Anne Elisabeth Clarke, Wenche Evensen, Gry Fosså, Oddbjørn Gbada, Svanhild Hjorteland Haver, Christine Hognestad, Ketil Johansen, Erlend Klingsheim, John Morten Marken, Stine Helene Mellison, Phillip Peterson, Sigrid Malene Rathe, Torbjørn Solberg, Kristian Steinnes, Audun Stott, James Stunes, Jarle Fylkesmannen i Rogaland Statens vegvesen Region vest Rogaland fylkeskommune Suldal kommune Kartverket Stavanger Stavanger kommune Fylkesmannen i Rogaland Sandnes kommune Hjelmeland kommune Rogaland fylkeskommune Klepp kommune Fiskeridirektoratet Kystverket Vest Vindafjord kommune Lund kommune Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Karmøy kommune Det skal organiseres en fast rapportering fra alle plan- og temadatautvalg til Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer. Mal for rapportering vil bli lagt på nettsidene til Norge digitalt Årsmøte Årsmøtet er den viktigste møteplassen for partene i Norge digitalt i Rogaland. Side 11 av 46

12 Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtet vil normalt slike saker bli behandlet; melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene. Årsmøtet skal ha en representant per samarbeidspart i Norge digitalt Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. Årsmelding fjorårets plan (N -1) Behandle ny geodataplan år N Høring neste års geodataplan FGU møte Vinter Årlig ND-møte i fylket Første utkast til neste års plan Alternatet FGU møte Høst Nasjonalt Regionalt FGU møte Vår Invitasjon til neste års prosjekter Nye ND rammer (framforhandlet N -1) Regionale møter med neste års prosjektkandidater FGU = FylkesGeodataUtvalg Figur 2: Årshjul for Rogaland fylke, samt kobling til nasjonale arbeidsprosesser For å kunne evaluere fjorårets aktiviteter i fylket på en god måte, vil det være naturlig å organisere et årlig Norge digitalt-møte i fylket tidlig i nytt år. Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT PLANPROSESS Revisjonsfase 1.mai - 1.september Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i fylkesgeodatautvalget. Beslutningsfase 1.september. - 1.november Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i fylkesgeodatautvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i fylkesgeodatautvalget 15.oktober. Side 12 av 46

13 Senest 1. november gjøres planen (tekstdel og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir avvik fra plan og gjenstand for neste års revisjon. Iverksettingsfase 1.november 1.mai I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for fylkesgeodatautvalget. I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1. november. 2.6 Geodatasamarbeid i fylket /beskrivelse av nåsituasjon Kommunene er inndelt i fire regioner med til sammen åtte vedlikeholdspuljer for å effektivisere prosjekt- og forvaltningssamarbeid i fylket, jamfør kart. I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Som figuren nedenfor viser, har de ulike fagetatene på regionalt nivå en faglig veiledningsrolle i forhold til kommunene innenfor sine fagfelt. De initierer derfor etablerings- og forbedringsprosjekter og er katalysator innenfor disse feltene. Kartverket har en viktig veiledningsrolle i forhold til de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til FDV-avtalene. Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. et er å få det enkelte datasettet inkludert i forvaltning- drift- og vedlikeholdsavtalen (FDV-avtalen). Midt Nord Sør Øst Et annet formål er prosjektfinansiert etablering og drift av verktøy for Internettbasert innsyn for sluttbrukere av basis og tematiske geodata. Det skal tilbys en publikumsversjon av verktøyet og en lukket del for prosjektdeltakerne. Side 13 av 46

14 2.6.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Rogaland fylke SmartKOM er en felles informasjons og tjenesteportal for plan- og byggesaker. Følgende kommuner deltar: Sauda, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand, Kvitsøy, Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time. Smart kommune har lagt til rette for å ivareta krav i ny Planlov. Det betyr at reguleringsplaner presenteres i gjeldende SOSI-versjon, med visning av vertikalnivåer. Dessuten er det egne kartlag for kommuneplaner og for reguleringsplaner under arbeid. Plandialogen fra 12K er videreutviklet til ebyggweb (plan- og byggesaksdialog) Automatisk generering av situasjonskart til byggesak, med løsning basert på GIstandard Temakart-Rogaland er et prosjekt under plan- og temadatautvalget. Alle Norge digitalt i Rogaland-parter har anledning til å delta i prosjektet gjennom en abonnementsavtale med en rimelig årsavgift. Det er for tiden 25 parter i prosjektet. Prosjektet ledes av fylkesmannens GISkoordinator. Portalen blir videreutviklet takket være ekstra bidrag fra Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune og Kartverket Stavanger. Løsningen baserer seg på Adaptive II fra Avinet. Temakartportalen tilbyr en samlet oversikt over datasett og tjenester innen plan- og temadata, i tillegg til at den inneholder en rekke skreddersydde verktøy. Side 14 av 46

15 Med digitaliseringsverktøy i temakartportalen har kommunene registrert spredeareal i landbruket. Det er registrert mer enn 5000 spredearealpolygoner totalt i fylket, fordelt på 1465 unike landbruks-id er. Ved hjelp av en script opprettes 2x1465 PDF filer som eksempelet over én for hver landbrukseiendom Fonnakart er en felles portal for 19 kommuner. Det er mange som allerede kjenner til og er flittige brukere av Fonnakart. Kartportalen gir grunnkart, plankart og flyfoto sømløst i hele kommunen. Fonnakart er kommet i ny versjon og med to nye karttyper, reguleringsplaner og kommuneplan. Karttype Reguleringsplaner viser alle vedtatte planer og planer under arbeid i kommunen. Karttypen Kommuneplan viser den nylig vedtatte kommuneplanen. Fonnakartløsningen er etter oppgradering blitt mye raskere og gir derfor informasjon raskt. Side 15 av 46

16 3 Tilgang og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodata som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Plan- og bygningslovens krav om at det skal foreligge et offentlig kartgrunnlag for de formål som omtales i loven, har i praksis alltid vært innskrenkende tolket til bare å gjelde grunnkart, til tross for at forskriftens definisjon av det offentlige kartgrunnlaget har vært langt videre. Mange andre typer kartdata (geodata), som omfattes av definisjonen, er også viktige i plan- og byggesaksprosessene, som matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart). Denne brede definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget er nå lagt til grunn i den videre utvikling på geodataområdet. Plandata i form av kommune- og reguleringsplaner regnes ikke inn under definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget, da krav om etablering av disse datasettene er gitt i egne bestemmelser, jevnfør i kapittel Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. Per oktober 2013 foreligger det ingen ferdigbehandlet versjon av DOK, men det er forventet at Miljøverndepartementet vil komme med en liste over datasett som skal inngå i det offentlige kartgrunnlaget første kvartal Kravene som stilles til datasett som inngår i DOK vil da være gjeldende med oppstart andre halvår Fra og med 2013 beskrives spesifikke problemstillinger knyttet til datasett som til enhver tid er definert inn som en del av det offentlige kartgrunnlaget. Side 16 av 46

17 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1. januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor for å medvirke til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: Side 17 av 46

18 4 Geodatagrunnlaget 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Det forutsettes at alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samarbeidet følger de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. estokk i sentralmeridianen (tangering) i falsk offset nord (N= ved B=58º ) og i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst Vertikalt grunnlag Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Høydegrunnlaget Normal Null 1954 (NN54) er i bruk i alle kommuner og er basert på målinger gjort frem til I noen få områder har private utbyggere etablert høydefastmerker uten god tilknytning til NN1954. Side 18 av 46

19 inger til NN2000 er igangsatt i fylket: Ryfylke er ferdig målt, Jæren og Dalane forventes målt før jul 2013 og Haugalandet blir målt i Datoer for overgang til NN2000 er ikke fastsatt. Gjennomføre overgang til NN2000 for hele fylket i løpet av 3-årsperioden som geovekstprosjekt Inkludere eiere av privat etablerte nett i prosjektene Høydeovergangsprosjekt for deler av Ryfylke (Sauda, Suldal, Hjelmeland, Finnøy, Strand og Forsand) fullføres i 2014 Høydeovergangsprosjekt for nordfylket (Vindafjord, Tysvær, Haugesund, Karmøy, Utsira, Bokn, Kvitsøy) fullføres i 2014 Høydeovergangsprosjekt for sørfylket (Sokndal, Lund, Eigersund, Bjerkreim, Gjesdal, Hå, Klepp, Time, Sola, Sandnes, Randaberg, Rennesøy, Stavanger) fullføres i Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Side 19 av 46

20 Det er etablert en operativ CPOS-tjeneste i Rogaland. Hele fylket er dekket av 8 basestasjoner i og utenfor fylket. Tjenesten tilbyr løsninger med signaler både fra GPS og Glonass. Det er også mulig å laste ned geoidemodell. Alle kommunene er dekket gjennom basestasjoner i Rogaland, Hordaland og Vest-Agder. Det er også etablert en tilsvarende tjeneste gjennom en privat operatør for deler av fylket. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) FKB-prosjekter Alt landareal i fylket er kartlagt. Størrelsen av kartlagt areal i Rogaland fordeler seg slik på de forskjellige standardene (cirka areal, i kvadratkilometer): FKB-A 100 FKB-B 1900 FKB-C 5250 FKB-D 1900 Georef oppdateres fortløpende, se link som viser FKB data i Rogaland: %E5+til+kommune Alle datasett er etter siste gjeldene SOSI-standard, sosi-versjon 4.0 og produktspesifikasjon FKB 4.02 per FKB-prosjekter i Haugesund og Karmøy ble igangsatt i 2013 og er levert fra firma. Haugesund ble levert til partene i Time og Tysvær er under produksjon. Nye FKB-data i Karmøy, Tysvær og Time blir levert geovekstpartene i Side 20 av 46

21 et er å ha FKB-prosjekter i hver kommune minst hvert 6. år. I kommuner med stor aktivitet vil det være behov for å ha prosjekter oftere. Gjennomføre FKB-prosjekter for følgende kommuner i planperioden : Bjerkreim 2015 Eigersund 2017 Finnøy 2016 Forsand 2016 Side 21 av 46

22 Gjesdal 2015 Haugesund 2016 Hjelmeland 2016 Hå 2014 Karmøy 2016 Klepp 2017 Kvitsøy 2017 Lund 2015 Randaberg 2017 Rennesøy 2017 Sandnes 2014 Sauda 2014 Sokndal 2014 Sola 2014 Stavanger 2014 Strand 2017 Suldal 2014 Tysvær 2017 Bruke omløpsbilder til nykonstruksjon i FKB-C områder. Dette vil være aktuelt i flere kommuner da det mange steder er svært gamle data. I spredt bebygde områder kan også bildene brukes til ajourføring av FKB-B data Holde god kontakt mellom Kartverket og geovekstpartene om behov for nye prosjekter Andre geodatabrukere enn kommunene og de landsdekkende partene inviteres til å delta i nye etableringsprosjekter Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. Kvaliteten på AR5 i jordbruksområder er blitt vesentlig forbedret gjennom gårdskartprosessen. Originalbasen for AR5 finnes hos den enkelte kommune, som også er ansvarlig for det kontinuerlige ajourholdet. Skog og Landskap har det faglige ansvaret, mens Kartverket er forvalter av en landsdekkende sømløs AR5. Periodisk ajourhold av AR5 foretas i forbindelse med kartleggings-/ortofotoprosjekter, og bør gjennomføres med 4 til 7 års mellomrom. Oversikt over fremtidige prosjekt i fylket kan ses her : Alle kommuner skal ha etablert rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5 i løpet av perioden og levere data i henhold til FDV-avtalen Periodisk ajourføring av AR5 i fylket og en harmonisering av AR5 mot veg og bebyggelse skal sees i sammenheng og utføres i sin helhet av Skog og landskap på grunnlag av ortofoto og eksisterende kartdata Side 22 av 46

23 En eller flere av våre kommuner i fylket skal være i stand til å forvalte direkte mot sentral AR5 så snart den tekniske løsningen er på plass Gjennomføre kurs i ajourhold av AR5 i kommuner hvor det er behov for det 2. gangs periodisk ajourhold av AR5 i fylket fullføres i planperioden. Skog- og landskap kontaktes ved endringer i handlingsplanen Bygg Alle 26 kommuner er originaldatavert for Bygg. Bygg-basene blir oppdatert på BAAT en gang i året. De fleste kommuner leverer data til det årlige ajourholdet og kvaliteten på leveransen er bra. Forbedre kvaliteten på ajourhold for de kommunene som sliter Side 23 av 46

24 Oppdatere i BAAT minimum 2 ganger per år Partene krever som bygget -data levert av utbygger Flere av kommunene i fylket skal være i stand til å forvalte direkte (geosynkronisering) så snart den tekniske løsningen er på plass Kompetanseheving, kurs Prioritering av ressurser internt hos partene Lage endringsanalyse for Bygg og gjøre den tilgjengelig på BAAT FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål Det gjenstår per 20 november 2013 å kontrollere 3-4 kommuner med Geovekst-data. Det administrative vedlikeholdet (årlig ajourhold) er tilnærmet à jour i hele fylket. Den største utfordringen har imidlertid vært å sammenstille disse to datasettene. Forbedre ajourholdet slik at endringene raskere kommer ut til brukerne Gå over til hendelsesbasert ajourføring, vegnettet skal være oppdatert i NVDB innen 3 måneder etter at vegen åpnet Gå gjennom dataflytrutiner og kartlegge oppdateringsrutinene hos alle partene Lage kursopplegg for NVDB 123 og lage bedre manus til vegnettsoppdatering Arrangere nytt kurs i føring av FKB-Vegnett Dokumentere hvor lang tid det tar fra endring er sendt inn til de er på plass i NVDB Lage kontrollrutiner for sjekk av adresser mot vegnett Avtale med Vbaseteam om at Rogaland kan være prøvefylke og teste hendelsesbasert ajourføring ut på hele eller deler av fylket Få inn mer data fra kommunene. Vegadresseringsprosjektet. Mer fokus på restriksjoner/fagdata Mer fokus på feilmeldinger o Vurdere å ta i bruk Kartverkets feilmeldingstjeneste, Rett i kartet og/eller Statens Vegvesen sitt tjeneste, Fiksvegdata Vurdere å ta i bruk ny vegnettseditor fra Novapoint Side 24 av 46

25 Ortofotoprosjekter I Rogaland er ortofoto med minst 10 cm oppløsning ferdig etablert i sentrale strøk for de aller fleste kommunene. I FKB-prosjektene har det fra og med 2009 vært vanlig å produsere ortofoto av flybildene. I byene har det vært egne ortofotoprosjekter. Resterende områder ble i 2012/2013 dekket av den nasjonale omløpsfotograferingen, som har en oppløsning på 25 cm. Alle ortofoto lagres og forvaltes i og formidles fra Norge i bilder. Produsere ortofoto med 10 cm oppløsning eller bedre av bildene i FKB-prosjektene Gjennomføre egne ortofotoprosjekter i byer og tettsteder med oppløsning 10 cm eller bedre Ortofotoprosjekter i byer og tettsteder tas med i handlingsplanen Etablere avtale mellom partene om fordeling av kostnader ved omløpsfotograferingen Laserskanningsprosjekter Fra og med har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Det arbeides for et nasjonalt program for en landsdekkende detaljert høydemodell. Inntil finansieringen av denne eventuelt er på plass vil det være behov for lokale prosjekter. Per i dag finnes det ikke en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata. Det er et stort behov for dette og Kartverket, i samarbeid med de største brukerne, har startet opp et prosjekt (Føniks) for å få dette på plass. Laserskanning er den metoden som brukes i dag for etablering av terrengform. En kan da få etablert terrengmodell, overflatemodell, punktsky og data til bruk i skogtaksering i tillegg til meterskurver. Ved utgangen av 2012 er en del FKB-C og de aller fleste FKB-B områdene i fylket dekket av laserdata. Bidra til at mest mulig av all ny terrengforminformasjon blir etablert ved hjelp av laserskanning, og at eksisterende terrengformbeskrivelser blir erstattet med data fremskaffet gjennom laserskanning og med en oppløsning og presisjon som er tilpasset brukernes behov Ta i bruk nytt høydegrunnlag (NN2000) ved etablering av terrenginformasjon La terrengdata i form av punktskyer inngå i standardleveransen til geovekstpartene Ved endringer i terrenget ajourføres høydedatabasen med laserdata Side 25 av 46

26 Vurdere omregning av punktskyer til NN2000 i avsluttede prosjekter Foreta nykonstruksjon av laserbaserte høydekurver etter overgang til NN2000 i områder der dette kreves Etablere høydedata på nytt i områder hvor terrengdata ikke lenger er à jour Ved behov, etablere høydedata i områder hvor det ikke er laserskannede data I geovekstprosjekter innsamles laserdata på nytt der det har skjedd endringer i terrenget Der det er overlappende laserprosjekter vurderes samkopiering av laserdata Infrastruktur Vegsituasjon, jernbane og lufthavn Det er problemer med å få levert ferdigvegsdata til det årlige vedlikeholdet. Få levert ajourholdsdata fra plan eller som bygget -data på alle nye anlegg til vedlikeholdet Få levert endringsdata ved utbygging av flyplasser og jernbaneområder Lage oversikt over pågående anlegg Kreve som bygget -data levert fra entreprenør Invitere Jernbaneverket og Avinor til å delta i etableringsprosjekter i Geovekst Lage endringsanalyse for Veg og legge ut på BAAT Ledninger Ledninger og tilhørende anlegg over bakken inngår i FKB. De mest detaljerte dataene forvaltes av ledningseier i spesialsystemer. Det konstrueres stolper og høyspentlinje ved nykartlegging, men disse blir sjelden tatt i bruk av ledningseierne. Ved ajourhold leveres endringer til FKBdataene. Noen systemeiere har et perifert forhold til Norge digitalt, og noen av de tekniske løsningene følger ikke standardene for SOSI og WMS. Nettbasene til ledningseierne tas i bruk ved nykonstruksjon av FKB-data Kopling mellom data i FKB-base og originaldata forsøkes ivaretatt (id) Ved ajourhold leveres endringsdata til FKB Ledningsselskapene leverer ledningsbaser til planlagte geovekstprosjekter og ved konstruksjonen forbedres posisjon på stolper/ledninger når avviket overstiger nøyaktighetskravet i FKB. Egenskaper beholdes Side 26 av 46

27 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Stavanger kommune har siden høsten 2011 vært testkommune for innlegg- og uttrekk av data fra NVDB. Prosjektet ble evaluert høsten Det er behov for å gå gjennom alle rutinene med hensyn til dataflyten og videre kartlegge oppdateringsrutinene hos alle partene. Forbedre ajourholdet slik at endringene raskere kommer ut til brukerne Gå over til hendelsesbasert ajourføring, vegnettet skal være oppdatert i NVDB innen 3 måneder etter at vegen åpnet Lage kursopplegg for NVDB 123 og å lage bedre manus til vegnettsoppdatering Arrangere kurs i føring av manus på Vegnettet for resten av kommunene Dokumentere hvor lang tid det tar fra endring er sendt inn til de er på plass i NVDB Lage kontrollrutiner for sjekk av adresser mot vegnett Avtale med Vbaseteam om at Rogaland kan være prøvefylke og teste hendelsesbasert ajourføring ut på hele eller deler av fylket Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) på vegne av fylkesmennene, og Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, det vil si forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Hele Rogaland ble fotografert i Side 27 av 46

28 4.3.4 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. I de fleste kommunene i fylket går arbeidet med matrikkelen greit, men for noen er det et problem at matrikkelen er ufullstendig og inneholder feil som har fulgt med over fra GAB og DEK. Dette medfører også problemer når nye matrikkelenheter, bygg og adresser skal registreres Matrikkelenheter - Fullføring av ikke-fullførte midlertidige forretninger etter delingsloven - Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte midlertidige forretninger månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften Oppfølging av at oppmålingsforretning blir fullført innen fastsatt frist for matrikkelenheter som er opprettet uten fullført oppmålingsforretning (jf. matrikkelforskriften 25) - Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte oppmålingsforretninger (jf. matrikkelforskriften 25) månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. Alle kommunene har nå tilgang på kvalifiserte matrikkelførere. De som ikke fører selv har inngått avtaler med nabokommuner eller private landmålere, men i noen tilfeller kan det se ut til at kommunikasjonen mellom kommunens saksbehandlere og matrikkelfører er for dårlig. Arbeidet med å kvalitetsheve innholdet i matrikkelen burde ha kommet lenger, men dette er i dag meget ressurskrevende. Gi kommunen tilstrekkelig kompetanse slik at de er i stand til å føre i matrikkelen Styrke matrikkelens troverdighet ved at alle nye saker blir ført fortløpende Legge til rette for at kommunene fortsatt kan gjennomføre kvalitetsheving av innholdet i matrikkelen Etter at brukerstøtten ble sentralliser er kontakten mellom fylkeskartkontoret og kommunene blitt betydelig redusert. Det bør arbeides for å gjenopprette god kontakt med kommunene selv om dagens opplegg for brukerstøtte videreføres Opprettholde og styrke brukerstøtten lokalt Side 28 av 46

29 Oppfordre mindre kommuner til å inngå samarbeid om matrikkelføring Legge inn grenser for matrikkelenheter uten fullstendig geometri. Få plassert i kartet matrikkelenheter som er registrert i matrikkelen uten teig (ukjent beliggenhet) Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet % av alle adressene i Rogaland er per vegadresser: Det er et mål at minst 90 % av adresseobjektene i Norge skal ha vegadresser innen Hele Rogaland skal være ferdig adressert innen Kartkontoret følger opp alle kommunene som har mer enn 30 % matrikkeladresser Side 29 av 46

30 Bygning Rapporter som viser byggeaktiviteten i fylket indikerer at en del kommuner ikke holder tidsfristene for føring av bygg. Få alle tiltak registrert innenfor tidsfristen Arbeide for at kommunene forbedrer sine rutiner Forbedre kommunikasjonen mellom byggesaksavdelingen og matrikkelfører Forsyne kommunene med rapporter som kan indikere manglende føring og sette frist for tilbakemelding Ta temaet opp under dialogmøter Kvalitetsheving Det pågår for tiden et prosjekt for kvalitetsheving av bygg i matrikkelen. Ifølge feillistene som kom ved oppstart av prosjektet er situasjonen i Rogaland forholdsvis god. På den andre siden ser det ut til å være vanskelig å få kommunene til å engasjere seg i prosjektet og foreta ytterligere forbedringer Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn. Det nasjonale prosjekt for å forbedre og kvalitetsheve grunnkretser er fullført for Rogaland fylke. Samtidig ble det etablert digitale valgkretser, skolekretser og kirkesogn, noe som effektiviserer forvaltningen av adressedata i matrikkelen. Der er for tiden ikke kjente mangler/feil ved de administrative grensene i Rogaland. Opprettholde kvaliteten på administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Side 30 av 46

31 Det nasjonale prosjekt for å forbedre og kvalitetsheve grunnkretser er fullført for Rogaland fylke. Samtidig ble det etablert digitale valgkretser, skolekretser og kirkesogn, noe som effektiviserer forvaltningen av adressedata i matrikkelen. Få vedlikehold av etablerte kretsdata inn i årlige avtaler for administrativt vedlikehold Motta de 4 nevnte kretsdata fra kommunene til månedlig oppdatering i Matrikkelen Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1: og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). Rogaland er et av fylkene hvor registreringen av stedsnavn fra ØK i SSR fremdeles pågår. Ved utgangen av 2012 var dette arbeidet ferdig for kommunene Utsira, Tysvær, Haugsund, Rennesøy, Stavanger, Strand og Lund. Arbeidet blei tatt opp igjen i 2013, og så langt i år har man fått ferdigstilt kommunene Sokndal, Eigersund, Hå, Time og Klepp. Bjerkreim og Gjesdal blir forhåpentligvis ferdigstilt før årsskiftet Under forutsetning av at det blir tildelt Side 31 av 46

32 nok ressurser satser Kartverket Stavanger på at arbeidet med å få lagt inn stedsnavnene som mangler i de resterende kommunene skal fullføres i løpet av Dette gjelder Sauda, Vindafjord (hovedsakelig gamle Ølen kommune) Suldal, Finnøy, Hjelmeland, Karmøy, Bokn, Forsand og Gjesdal. Arbeide for økt fullstendighet i SSR SSR-registeret skal til enhver tid være oppdatert Arbeide for å få samordnet skrivemåten av stedsnavn mellom de ulike offentlige kartseriene Inngå samarbeid med lokale lag og organisasjoner som driver navneinnsamling i fylket Kommunene skal ta i bruk SSR Sak i saksbehandling av vegnavn og innsamling av stedsnavn Fullføre registrering av stedsnavn fra ØK i SSR Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Rogaland fylke. Vedlikeholdet utføres av Kartverket. N250 Kartdata er et av Statens kartverks offisielle basisdatasett, og skal dekke behovet for topografiske kartdata i målestokksområdet 1: til 1: N50 Kartdata og N250 Kartdata skal i samspill med andre datakilder kunne tilfredsstille behovet for digitalt kartgrunnlag for planleggings- og overvåkingsformål Oppdatere stedsnavn for N Sjøkart og dybdeinformasjon Hele kysten av Rogaland er nymålt i forbindelse med kvalitetssikringen av landets sjøkartdata. Utdrag av dataene publiseres gjennom N50, som alle parter i Norge digitalt har fri adgang til. Gjennom BAAT har alle parter tilgang til en tjeneste som viser detaljert innhold i et sjøkart og som også egner seg som bakgrunnskart med sjøinformasjon. Se for full oversikt over dekning og tilgjengelige skalaer. Bidra til at relevant sjøbunninformasjon blir tatt i bruk som en del av det kommunale kartgrunnlaget Få i gang samfinansieringsprosjekt på dybde/sjøtemakartlegging i fylket Side 32 av 46