PS 12/155 Økonomiplan / Budsjett /2495 PS 12/156 Budsjett og handlingsplan IKT Orkidé

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PS 12/155 Økonomiplan 2013-2016 / Budsjett 2013 2012/2495 PS 12/156 Budsjett og handlingsplan IKT Orkidé 2013-2016"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Dato: Tidspunkt: 10:00 Formannskapssalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Per Kristian Øyen ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær Saksliste Utvalgs- saksnr PS 12/154 Innhold Forslag til revisjon av plan for pleie- og omsorgstjenestene Unntatt offentlighet Arkiv- Saksnr 2012/2341 PS 12/155 Økonomiplan / Budsjett /2495 PS 12/156 Budsjett og handlingsplan IKT Orkidé PS 12/157 PS 12/158 PS 12/159 Unnt. off. PS 12/160 Søknad om godkjenning av takstsystemet for E39 Astad Knutset Overdragelse av eiendommer fra Nordea Bank Norge ASA Referatsaker Liste over referatsaker Napoleon Restaurant klager på avslag om ny serverings- og skjenkebevilling 2012/ / / / /1764

2 Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandlere: Dato: Kjetil Leirbekk og Bjarne Sandvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 12/ Råd for funksjonshemmede 12/ Formannskapet 12/ Hovedutvalg for helse, omsorg og sosial Bystyret Forslag til revisjon av plan for pleie- og omsorgstjenestene Vedlegg: Vedlegg 1 Strategi og Handlingsplan - Forslag til revisjon av plan for pleie- og omsorgstjenestene Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling 1. Bystyret vedtar revidert plan for pleie- og omsorgstjenestene med strategi og handlingsplan for De prioriterte tiltak er innarbeidet og behandles i forbindelse med budsjett 2013 og økonomiplan Planen rulleres årlig og bystyret legger følgende føringer til grunn når det gjelder prioriteringer av fremtidige tiltak: Gjennomføre utbyggingen av Tempoveien 23 og øke antallet heldøgnsplasser for pleie- og omsorg Øke kapasiteten i hjemmetjenestene og dag- og aktivitetstilbudene Flere tiltak for å rekruttere og beholde personell Økte legetjenester i institusjon Iverksette flere forebyggende tiltak rettet mot utsatte brukergrupper

3 Saksopplysninger: Bakgrunn: Kommunens Plan for videre utbygging og utvikling av Pleie og omsorgstjenestene ble vedtatt av Bystyret i august Det ble lagt ned et betydelig arbeid i forbindelse med utarbeidelse av denne planen, og utgangspunktet var et langsiktig planperspektiv for å identifisere behov og tiltak, og for å møte de omfattende utfordringene på området. På grunn av kommunens økonomiske situasjon er bare noen av planens tiltak gjennomført. Som grunnlag for revisjon av denne planen er det lagt opp til at det utarbeides et strategi- og handlingsdokument, med føringer og forslag til tiltak for utvikling av pleieog omsorgstjenestene for perioden Det er spesielt lagt vekt på at tiltakene skal kunne gjennomføres innenfor en realistisk økonomisk ramme og innarbeides i budsjett og økonomiplan. Dokumentet utformes slik at det skal rulleres årlig i forkant av budsjettbehandlingen. Som en del av arbeidet med revisjonen har det vært lagt opp til involvering og innspill fra aktuelle politiske utvalg, ansatte, enheter og fagmiljøer. Sentrale forutsetninger og premisser: Økonomiske rammer Et sentralt spørsmål i forbindelse med revisjonen er hvilke økonomiske rammer en skal legge til grunn for utviklingen innenfor pleie- og omsorgstjenestene i årene fremover. Dersom en tar utgangspunkt i vedtatt budsjett- og økonomiplan er det allerede bestemt at kommunen skal etablere nye sykehjemsplasser i Tempoveien 23 og andre støttetjenester i samme bygg. Det er også lagt føringer for at det skal startes planlegging av nye heldøgnsplasser for mennesker med demens på tomt vest for Frei administrasjonsbygg. Dette vil gi nye brutto driftsutgifter i underkant av ca. 30 mill. kr. pr. år i Tempoveien 23, og brutto driftsutgifter tilsvarende mill. kr. pr. år for tilbudet på Frei. Samlet vil dette gi brutto driftsutgifter på vel 50 mill. kr. årlig. I økonomiplanen er det lagt inn til sammen 143 millioner i investeringer til heldøgnsplasser i perioden fram til og med Ut over tiltakene til gjennomføring av samhandlingsreformen er det i vedtatt økonomiplan lagt inn begrensede driftsmessige styrkinger til institusjonene, hjemmetjenestene eller øvrige fag og støttetjenester. Rådmannen legger til grunn at pleie- og omsorgstjenestene må styrkes betydelig i neste økonomiplanperiode. Grunnlaget for dette er at det må legges vekt på de store demografiske utfordringer som kommunen har på dette området, samt etterslep på institusjonsplasser og nye oppgaver i forbindelse med samhandlingsreformen. Vår kommune bruker årlig ca. 360 mill. kr. netto til pleie- og omsorgstjenester (Kostratall 2011). Regjeringen har foreløpig ikke signalisert vesentlige økninger i overføringene til kommunene. Det må derfor også forutsettes at nye fremtidige tiltak innenfor pleie og omsorg delvis må finansieres ved omprioriteringer og/eller effektivisering. Gjennomføring av samhandlingsreformen En annen viktig premiss er at samhandlingsreformen skal gjennomføres med målsetting om at kommunen skal overta det økonomiske og faglige ansvaret for flere tilbud og tjenester fra spesialisthelsetjenesten. Selv om det er usikkerhet knyttet til finansiering av samhandlingsreformen, legges det foreløpig til grunn at nytt ansvar for tiltak som følge av dette, finansieres særskilt ved overføringer fra staten. Samhandlingsreformen vil kreve utvidet samarbeid med nabokommuner om tilbud og tjenester i perioden. For 2012 har Bystyret vedtatt åtte ulike tiltak med en kostnad på 7,0 millioner kroner. Det

4 er forutsatt at disse tiltakene også skal vurderes når det gjelder videreføring i økonomiplanperioden, og må sees i sammenheng med revidering av planen. Sentrale problemstillinger og avveininger Vedtatt institusjonsutbygging gir en betydelig utgiftsvekst innenfor pleie- og omsorgsområdet i årene fremover. Spørsmålet er om det er realistisk at kommunen i neste økonomiplanperiode kan prioritere ca. 50 millioner kroner til årlig drift av disse. Bør i tilfelle utbyggingen forskyves ytterligere, og bør det i påvente av dette prioriteres flere tiltak for at brukere kan bo hjemme lengst mulig? Samtidig krever gjennomføring av Samhandlingsreformen en gradvis vridning mot mer vekt på forebyggende tiltak, og frigjøring av ressurser til langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Dette innbærer at kommunen må prioritere å konkretisere tiltak som har dokumenterte effekter på helse og trivsel. En sentral avveining er knyttet til at kommunen pr. i dag har et stort press på langtidsplasser i institusjon, spesielt når det gjelder mennesker med demens. Mange pasienter beslaglegger i dag kommunes korttidsplasser i påvente av en langtidsplass. Økning av institusjonskapasiteten når det gjelder heldøgnsplasser og styrking av tiltak som kan forebygge institusjonsinnleggelse, er derfor helt nødvendige for å kunne gi et tilfredsstillende tilbud i årene framover. For å effektivisere driften og øke kapasiteten vil det også være aktuelt å øke andelen av dobbeltrom ved våre institusjoner. Som et midlertidig tiltak er det allerede etablert 7 korttidsplasser ved bruk av dobbeltrom. Oppsummering av behov og utfordringer Både befolkningsfremskrivning, sykdomsutvikling og KOSTRA registreringer viser at behovet for pleie- og omsorgstjenester i stor grad er sammenfallende med de overslag som ble gjort i sammenheng med Pleie- og omsorgsplanen fra De vesentligste endringene er knyttet til nye oppgaver gjennom innføring av samhandlingsreformen, og etterslep når det gjelder institusjonsplasser og andre tiltak som ble foreslått i denne planen. Det er også registrert en økning når det gjelder heldøgnstjenester utløst av rus og/ eller psykiske lidelser hos eldre brukere. I tillegg er det en klar økning av personer med omfattende sykdommer og sammensatte tilstander som får tjenester i hjemmet. Hovedutfordringene for kommunen på pleie- og omsorgsområdet er derfor fortsatt å utvikle heldøgnsplasser med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å dekke økte behov og nye oppgaver. Samtidig som stadig flere brukere må få mer og bedre tilrettelagte tjenester i hjemmet. Ved hjelp av ny kunnskap, organisasjonsutvikling, teknologi og hjelpemidler er målsettingen at den enkelte kan bo vesentlig lengre i eget hjem enn hva man gjør i dag. Det er nødvendig med en mer systematisk prioritering av folehelseutfordringer og at forebyggende tiltak gis større prioritet i årene fremover. Utvikling av velferdsteknologi og innovasjon i omsorgstjenestene må få mer fokus for å skape større trygghet og en bedre hverdag for mange brukere. Når det gjelder tiltaksutvikling må det rettes mer innsats mot spesialisering av heldøgnstilbudene, utvikling av polikliniske tilbud, dagtilbud, effektive forebyggende tiltak og rehabiliterende tiltak rettet mot hjemmeboende brukere. I tillegg må det rettes fokus mot velferdsteknologi og innovative løsninger som kan effektivisere tjenestene og skape større muligheter for egenmestring i hverdagen. Oppsummering av forslag til sentrale føringer og tiltak Gjennom arbeidet med revisjonen er det utarbeidet forslag til utbygging og utvikling av de fleste sentrale delområder innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Forslag til prioriterte

5 tiltak og føringer er oppsummert under hvert område jfr, kap. 4. I den reviderte planen foreslås blant annet følgende tiltak og føringer: Heldøgnsplasser for pleie- og omsorg Behov for å øke antall heldøgnsplasser for pleie og omsorg og en større spesialisering og differensiering av både korttidsplasser og langtidsplasser. I forbindelse med renovering av Tempoveien 23 foreslås at de fleste av kommunens spesialiserte korttids- og behandlingsplasser samles. Andelen korttidsplasser økes i årene fremover. Det nedsettes en arbeidsgruppe som får i oppgave å gjennomgå bruken av alle kommunens heldøgnsplasser, og foreslå hvordan institusjonsplassene skal brukes/ fordeles. I utredningen må en søke å samle langtidsfunksjoner som naturlig hører sammen, og foreslå en best mulig utnyttelse i forhold til behov/ brukere. Det foreslås at rådmannen oppnevner arbeidsgruppen og gir nærmere mandat for arbeidet. Det forutsettes at dette gjennomføres innen utgangen av september Oppstart av prosjektering av heldøgnsplasser for mennesker med demens på tomt vest for Frei administrasjonsbygg foreslås foreløpig tatt ut av økonomiplanen for De driftsmessige konsekvenser av utbyggingen i Tempoveien 23, og forslag om ny bruk av langtidsplassene innarbeides og behandles i forbindelse med Budsjett 2014 og Økonomiplan I påvente av ferdigstillelse av Tempoveien 23 foreslås det etablering av 10 nye korttidsplasser i dobbeltrom ved Bergan sykehjem. Kommunen skal fortsatt satse på å utvikle fag, prosjekt og kvalitetsarbeid innenfor helse og omsorgstjenesten. I tillegg til vertsansvar for utviklings sykehjem i Møre og Romsdal skal kommunen samle fag-, utviklings- og prosjektressurser for å styrke arbeidet med kvalitetssikring, kompetansebygging og utvikling av praksis og metoder i helse og omsorgstjenesten. Hjemmetjenester og dag- og aktivitetstilbud Kommunen skal fortsatt satse på utvikling av differensierte tjenester for at alle skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Det foreslås at det etableres et midlertidig dagtilbud for demente med inntil 10 plasser i lokaler på Frei. Det satses på å utnytte statlige tilskuddsordninger og fremtidig varig lokalisering utredes nærmere. Dagens transportordning for brukere til ulike dag/ aktivitetstilbud foreslås styrket. Fullfinansiering av demensteam. Kommunen er i ferd med å etablere et demensteam, men dette må styrkes for å få nødvendig tverrfaglig sammensetning. Legetjenester Behovet for nye fastlegehjemler vurderes fortløpende i samråd med samarbeidsutvalget for legetjenesten. Det foreslås en styrking av legetjenester knyttet til kommunens institusjonsplasser, slik at en i handlingsplanperioden gradvis kan øke oppfølgingen av prioriterte pasientgrupper. For 2013 foreslås en styrking av legetjenesten øremerket til medisinsk utredning og oppfølging av sykehjemspasienter og andre prioriterte brukere. Det foreslås en ny organisering av legetjenesten i sykehjem med flere større stillinger. Dette gjennomføres ved en kombinasjon av sammenslåing av dagens små stillinger og i forbindelse med opprettelse av nye legehjemler. Fysio-/ ergoterapitjenester mv. Rehabiliteringstjenestene utvikles videre med vekt på tverrfaglighet og god koordinering både internt, og i forhold til samarbeidende tjenester. Det

6 gjennomføres en utredning som blant annet skal komme med forslag om tiltak på følgende områder: Kapasitet, lokalisering og drift av spesialiserte rehabiliteringsplasser, herunder utvikling av flere dagplasser for rehabilitering. Organisasjonsmessige og andre tiltak for å sikre flerfaglig koordinering og tidlig utredning og intervensjon, samt forslag til styrkinger og tiltak som kan utvikle målrettet hverdagsrehabilitering. Vurdere behov, styrkinger og utvikling av kommunens samlede fysio- og ergoterapitjenester. For 2013 foreslås at det etableres et tverrfaglig innsatsteam for å utvikle rehabiliteringstiltak mot hjemmeboende brukere. Teamet skal i samarbeid med hjemmetjenestene vektlegge hverdagsrehabilitering og opprettholdelse av funksjonsnivå. Beholde og rekruttere personell Det skal fortsatt være et viktig mål å redusere antall deltidsstillinger, og øke grunnbemanningen ved de lavest bemannede enhetene Det legges vekt på å videreutvikle tiltak som gir elever og studenter gode og spennende praksisplasser Stipendordninger for helsefagarbeidere, sykepleiere og andre økes i årene fremover Antallet lærlingeplasser trappes opp til nivå med forventet avgang for de ulike faggruppene Det etableres et fast internopplæringstilbud som sikrer opplæring av nytilsatte, og grunnopplæring av ufaglærte. I tillegg organiseres løpende opplæring i nye oppgaver, lovverk og kvalitetskrav i de ulike tjenester. Målet er å etablere et sertifiseringssystem for sentrale kompetanseområder for å sikre en forvarlig tjenesteutøvelse Velferdsteknologi og innovasjon Det etableres et prøveprosjekt knyttet til smarthusteknologi, opp mot dagens trygghetstelefonsystem i løpet 2013 Full innføring av nettbrett teknologi i hjemmetjenestene i løpet av 2013 Pilotprosjekt etableres i distrikt 3 i forhold til nytt låsesystem i hjemmetjenestene digitale nøkler Kristiansund kommune skal fortsatt være en pådriver i forhold til å ta i bruk løsninger knyttet opp mot Helsenett Utviklingssenteret skal fortsatt være en sentral pådriver i det videre arbeidet med å utvikle tiltak og fremme innovative løsninger på pleie og omsorgsområdet. Forebyggende tiltak/ folkehelse Kommunen skal legge vekt på å ha god oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som kan virke inn på helse og trivsel. Alle kommunens sektorer skal vurdere tiltak i et folkehelseperspektiv, og være opptatt av å spre kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i lokalsamfunnet som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Folkehelseutfordringer skal integreres som en viktig del av all planlegging og inngå i kommunal planstrategi som et hjelpemiddel for utvikling av planarbeidet. Det foreslås å etablere frisklivssentral som en aktivitets og kompetansebase for forebyggende tiltak. Tiltaket etableres i 2013, med gradvis styrking av ressurser og aktivitet i planperioden. Det etableres et lavterskeltilbud knyttet til psykisk helse for personer med lettere eller moderat depresjon og angst. Tilbudet knyttes opp mot etablering av frisklivssentral. Det foreslås å opprettholde og utvikle tilbudene om lærings og mestringstiltak for prioriterte brukergrupper

7 Kommunen skal initiere tiltak for å organisere selvhjelpsgrupper for brukere i samarbeid med frivillige organisasjoner. Gjennomføring av samhandlingsreformen I forbindelse med samhandlingsreformen er kommunene pålagt en rekke nye oppgaver. Gjennomføringsoppgavene er mange, og representerer betydelige utfordringer for kommunen, både faglig og økonomisk. Som det fremgår av registreringene knyttet til revisjon av kommunens pleie- og omsorgsplan er det en rekke kapasitetsutfordringer på pleie - og omsorgsområdet, og reformen vil i første omgang forsterke disse. Det er derfor viktig at gjennomføringen av reformen sees i sammenheng med øvrige tiltaksbehov på pleie - og omsorgsområdet, og at en sikrer en god koordinering av arbeidet. Rådmannen har tidligere påpekt at for å forebygge økte utgifter som følge av reformen må kommunen på kort sikt satse på: Fortsette arbeidet med å etablere flere og mer differensierte korttidsplasser i sykehjem. Utvikle og styrke hjemmetjenestene med større vekt på rehabilitering og egenmestring. Fortsette arbeidet med å sikre samordning av tilbud og tjenester. Styrke enhet for tildeling og koordinering med ressurser til dette arbeidet. Systematisere og øke den forebyggende innsats mot utvalgte pasientgrupper. Utvikle samarbeidet med nabokommuner og sikre en god organisering av gjennomføringen av reformen. Det er vesentlig at erfaringene fra første fase av gjennomføringsarbeidet evalueres systematisk, og at det foretas justeringer dersom tiltak og prioriteringer ikke har den ønskede effekt. Foreløpige evalueringer av de 8 tiltakene som ble iverksatt i 2012 viser at de har hatt en positiv effekt og rådmannen vil derfor foreslå at de videreføres.

8 Økonomi Drift og investeringer Forslag til driftstiltak som innarbeides i økonomiplanen Tiltak: Merknader Etablering av 10 nye Kostnader for nye plasser ved korttidsplasser - bruk av dobbeltrom. Oppstart Bergan sykehjem Kostnadene basert på optimal turnus med deltidsstillinger. Med fulle stillinger vil årskostnaden øke til 7,5 mill kroner. Nytt Dagtilbud til demente Styrking transporttjenester Behov for å øke dagtilbudet for demente med 8-10 plasser. Staten gir driftstilskudd første driftsår, og tilbudet kan i første omgang lokaliseres i ledige lokaler ved Frei aldersboliger Kommunens transportkapasitet er sprengt, og det er behov for vesentlig styrking for å opprettholde og utvikle dagtilbud, matombringing og andre tjenester med transportbehov. Frisklivssentral Etablering av frisklivssentral med gradvis utvidelse av tilbudet, samlokalisert med lavterskeltilbud for psykisk helse. Lavterskeltilbud psykisk helse Styrking kommunal legetjeneste Fysioterapi/ ergoterapi hverdagsrehabilitering Etablering koordinerende enhet Sum økte driftsutgifter i perioden Kommunen har fått innvilget tilskudd på 4,1 mill over 3 år. Nødvendig med kommunal egenandel for å etablere tilbudet Styrking av legetjenester i institusjon og til prioriterte brukergrupper for å ivareta nye oppgaver, pasientforløp og sikre kvalitativt gode tjenester Behov for å styrke innsatsen spesielt til hjemmeboende brukere og brukere med korttidsopphold i institusjon. Opprettelse av 1 årsverk fysioterapeut og 1 årsverk ergoterapeut fra Ytterligere 1 årsverk ergoterapeut fra Kommunen har fått økte lovpålagte oppgaver og ansvar for koordinering av brukere/ tjenester. Det fremmes egen sak om ansvar og oppgaver for koordinerende enhet

9 Forslag til investeringer som innarbeides i økonomiplan Alle beløp i tusen kroner kr Nr. Tiltak: Merknader 1. Bergan sykehjem 1000 Investeringer i forbindelse med oppstart av dobbeltrom (10 plasser). 2. Tempoveien Konkurransegrunnlaget for totalentreprise er under utarbeidelse. Ferdigstillelse av bygget høsten Kostnadene er noe usikre p g a endrede funksjoner som ønskes lagt til bygget. 3. Dagtilbud demente 800 Utstyr og bygningsmessig tilpasning i forbindelse med etablering av dagtilbud på Frei. 4. Nye lokaler hjelpemiddelsentral 5. Investeringer i velferdsteknologi løsninger 6. Investeringer kjøkken/ vaskeri 7. Lokaler hjemmetjeneste/ Psykisk helse 8. Investeringer Pleie/ omsorg HMS/ diverse Sum investeringer Dagens lager må flyttes som følge av ombygging av Tempoveien Utvikling av velferdsteknologiske løsninger for å bidra til at brukere kan bo hjemme lengst mulig. Utbygging av utvidet trygghetstelefonsystem og smarthusløsninger, nye arbeidsprosesser i hjemmetjenestene knyttet til teknologi Dette gjelder utskifting av maskiner og utstyr. Spesielt vaskeriet har behov for nye hovedvaskemaskiner Både hjemmetjenestene og psykisk helse har i dag for små og uhensiktsmessige administrasjonslokaler. En samlokalisering vil gi faglige og økonomiske fordeler Behov for ulike investeringer som kan bedre arbeidsmiljø og effektivisere de ulike tjenestene

10 Rådmannens merknader og tilrådninger Om revisjonsarbeidet I forbindelse med revisjon av Pleie- og omsorgsplanen er det spesielt lagt vekt på å utarbeide et handlingsrettet dokument, hvor prosessen er samordnet med budsjett og økonomiplanarbeidet. Det er derfor arbeidet med revisjonen og budsjettarbeidet parallelt for å få et mest mulig realistisk økonomisk fundament for de tiltakene som er foreslått prioritert. Behov og utfordringer Et sentralt mål for tidligere planer og utbygginger på pleie- og omsorgsområdet har vært å etablere tilbud med tilstrekkelig kapasitet og variasjon for å dekke ulike behov i befolkningen. Økt standard og kvalitet på sykehjemsplassene, utbygging av mellomalternativ (omsorgsboliger) og styrking av ulike tilbud innenfor hjemmebaserte tjenester. Siden Pleie og omsorgsplanen ble vedtatt i 2009 har det blitt etablert få nye plasser for heldøgns pleie og omsorg, og det har vært en begrenset styrking av de hjemmebaserte tjenester. Samtidig har det vært en økning i etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenester i de siste årene. Dette har sammenheng med den demografiske utviklingen, og utviklingen av sykdomsbildet i befolkningen. Overføring av store og viktige oppgaver fra spesialisthelsetjenesten i forbindelse med samhandlingsreformen vil også stille større krav til utformingen av tjenestetilbudet de nærmeste årene. Bruk av velferdsteknologi, forebygging av sykdom og nye innovative løsninger i f t organisering og bemanning vil i stor grad prege utviklingen fremover. Tempoveien 23 og heldøgnsplasser for pleie- og omsorg I samsvar med bystyrets tidligere vedtak er det et sentralt mål å gjennomføre utbyggingen av heldøgnsplasser i Tempoveien 23. Det forslaget som foreligger forutsetter at disse plassene spesialiseres og brukes til ulike korttidsformål. Etter rådmannens vurdering vil dette gi den mest effektive utnyttelse både bygningsmessig, økonomisk og faglig. Spesialisering av heldøgnsplassene var også et sentralt mål i den vedtatte planen. Prosjekteringen viser at det er mulig å etablere nye korttidsplasser i Tempoveien 23. Ved å samle flest mulig av kommunens korttidsfunksjoner til denne institusjonen vil en også ha grunnlag for en ny gjennomgang og fordeling av kommunens øvrige heldøgnsplasser. Målet med dette er å få en best mulig utnyttelse av kommunens plasser. Rådmannen foreslår at dette arbeidet må gjennomføres før en starter prosjektering av nye permanente heldøgnsplasser. Rådmannen har derfor foreløpig valgt å ta ut prosjektering av heldøgnsplasser for brukere med demens på tomt vest for Frei administrasjonsbygg. Bakgrunnen for dette er først og fremst at en vil ha et bedre grunnlag for å fastsette behov og prioritering av fremtidige utbygginger når utredningen nevnt over er gjennomført. Andre sentrale føringer og prioriteringer Med bakgrunn i kommunes økonomiske situasjon og fortsatt uklarhet knyttet til fremtidige økte statlige overføringer, har rådmannen valgt å prioritere tiltak som både dekker kostnader til midlertidige tilbud og styrker hjemmetjenester, rehabiliteringsinnsats, legetjenester og forbyggende tilbud. Fra 2015 må en finne helårsdekning for driften i Tempoveien 23, og dette vil være et betydelig økonomisk løft for kommunen. I forbindelse med rullering av planen må i tillegg følgene tiltaksområder prioriteres særskilt:

11 Øke kapasiteten i hjemmetjenestene og dag- og aktivitetstilbudene Flere tiltak for å rekruttere og beholde personell Økte legetjenester i institusjon Flere forebyggende tiltak mot utsatte brukergrupper Just Ingebrigtsen Rådmann Helge A. Carlsen Kommunalsjef Vedlegg:

12 Forslag til revisjon av Plan for pleie og omsorgstjenestene Strategi og handlingsplan for Kristiansund

13 November 2012 Innhold 1. Bakgrunn Utbygging og utvikling av pleie og omsorgstjenestene Sentrale forutsetninger og premisser for revisjonen Økonomiske rammer Organisasjonsutvikling/endringer Gjennomføring av samhandlingsreformen Sentrale problemstillinger og avveininger Målgrupper og avgrensninger Behov og sentrale utfordringer Nøkkeltall for pleie- og omsorgstjenestene Oppsummering av behov og utfordringer Forslag til nye føringer og tiltak i pleie- og omsorgstjenestene Sentrale mål og føringer Heldøgns plasser for pleie og omsorg Fremtidig disponering av Tempoveien Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal Heldøgnsplasser - Forslag til strategier, føringer og tiltak Hjemmetjenester og dag-/ aktivitetstilbud Hjemmetjenester og dag-/ aktivitetstilbud Forslag til strategier, føringer og tiltak Legedekning og legetjenester Sentrale utfordringer Legetjenestene - forslag til strategier, føringer og tiltak Fysio-/ og ergoterapitjenester m.v Fysio-/ ergoterapitjenester mv Forslag til strategier, føringer og tiltak Beholde og rekruttere personell Rekruttering og kompetanse - Forslag til strategier, føringer og tiltak Velferdsteknologi/ innovasjon i helse og omsorgssektoren Velferdsteknologi/ innovasjon - Forslag til strategier, føringer og tiltak Forebyggende tiltak/ folkehelse Forebyggende tiltak - Forslag til strategier, føringer og tiltak Gjennomføring av Samhandlingsreformen... 31

14 5.1 Bakgrunn Tidligere behandlinger Foreløpig status etter innføring Samhandlingsreformen oppsummering av utfordringer og prioriteringer Forslag til drifts- og investeringstiltak Forslag til driftstiltak som innarbeides i økonomiplanen Forslag til investeringer som innarbeides i økonomiplan Gjennomføring av samhandlingsreformen gir nye oppgaver og utfordringer for kommunen. 1. Bakgrunn Kommunens Plan for videre utbygging og utvikling av Pleie og omsorgstjenestene ble vedtatt av Bystyret i august Det ble lagt ned et betydelig arbeid i forbindelse med utarbeidelse av denne planen, og utgangspunktet var et langsiktig planperspektiv for å identifisere behov og tiltak, og for å møte de omfattende utfordringene på området. På grunn av kommunens økonomiske situasjon er bare noen av planens tiltak gjennomført.

15 Som grunnlag for revisjon av denne planen er det lagt opp til at det utarbeides et strategi- og handlingsdokument, med føringer og forslag til tiltak for utvikling av pleieog omsorgstjenestene for perioden Det er spesielt lagt vekt på at tiltakene skal kunne gjennomføres innenfor en realistisk økonomisk ramme og innarbeides i budsjett og økonomiplan. Dokumentet utformes slik at det skal rulleres årlig i forkant av budsjettbehandlingen. Som en del av arbeidet med revisjonen er det også lagt opp til involvering og innspill fra aktuelle politiske utvalg, ansatte, enheter og fagmiløer. Plan for videre utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene Utbygging og utvikling av pleie og omsorgstjenestene I de siste 15 årene har det vært gjennomført en omfattende utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene i kommunen. Et sentralt mål for tidligere planer og utbygginger har vært å etablere en pleie- og omsorgstjeneste med tilstrekkelig kapasitet og et variert tilbud (en helhetlig omsorgskjede), som skal dekke de ulike behov i befolkningen. Økt standard og kvalitet på sykehjemsplassene, utbygging av mellomalternativ (omsorgsboliger) og styrking av ulike tilbud innenfor hjemmebaserte tjenester har vært de sentrale stikkord for utviklingen. Siden Pleie og omsorgsplanen ble vedtatt i 2009 har det blitt etablert få nye plasser for heldøgns pleie og omsorg, og det har vært en begrenset styrking av de hjemmebaserte tjenester. Samtidig har det vært en økning i etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenester i de siste årene. Dette har sammenheng med den demografiske utviklingen, og utviklingen av sykdomsbildet i befolkningen. Overføring av store og viktige oppgaver fra spesialisthelsetjenesten i forbindelse med samhandlingsreformen vil også stille større krav til utformingen av tjenestetilbudet de nærmeste årene. Bruk av velferdsteknologi, forebygging av sykdom og nye innovative løsninger i f t organisering og bemanning vil i stor grad prege utviklingen fremover. 2. Sentrale forutsetninger og premisser for revisjonen 2.1 Økonomiske rammer Et sentralt spørsmål i forbindelse med revisjonen er hvilke økonomiske rammer en skal legge til grunn for utviklingen innenfor pleie- og omsorgstjenestene i årene fremover. Dersom en tar utgangspunkt i vedtatt budsjett- og økonomiplan er det allerede bestemt at kommunen skal etablere nye sykehjemsplasser i Tempoveien 23 og andre støttetjenester i samme bygg. Det er også lagt føringer for at det skal startes planlegging av nye heldøgnsplasser for mennesker med demens på tomt vest for Frei administrasjonsbygg. Dette vil gi nye brutto driftsutgifter i underkant av ca. 30 mill. kr. pr. år i Tempoveien 23, og brutto driftsutgifter tilsvarende mill. kr. pr. år for tilbudet på Frei. Samlet vil dette gi brutto driftsutgifter på vel 50 mill. kr. årlig. I økonomiplanen er det lagt inn til sammen 143 millioner i investeringer til heldøgnsplasser i perioden fram til og med 2014.

16 Ut over tiltakene til gjennomføring av samhandlingsreformen er det lagt inn begrensede driftsmessige styrkinger til institusjonene, hjemmetjenestene eller øvrige fag og støttetjenester. Rådmannen legger til grunn at pleie- og omsorgstjenestene må styrkes betydelig i neste økonomiplanperiode. Grunnlaget for dette er at det må legges vekt på de store demografiske utfordringer som kommunen har på dette området, samt etterslep på institusjonsplasser og nye oppgaver i forbindelse med samhandlingsreformen. Vår kommune bruker årlig ca. 360 mill. kr. netto til pleie- og omsorgstjenester (Kostratall 2011). Regjeringen har foreløpig ikke signalisert vesentlige økninger i overføringene til kommunene. Det må derfor også forutsettes at nye fremtidige tiltak innenfor pleie og omsorg delvis må finansieres ved omprioriteringer og/eller effektivisering. 2.2 Organisasjonsutvikling/endringer Pr. i dag har ikke kommunen planer om vesentlige endringer av den organisasjonsmessige hovedstruktur som er enhetsorganisering av tjenesteproduksjonen. Initiativ til organisasjonsutvikling og endringer innenfor pleie- og omsorgsfeltet må derfor fremmes som en del av tjenesteutviklingen. Det må allikevel vurderes hvilke muligheter en har innenfor dagens struktur til å effektivisere organisasjonen. Det er fremhevet at dagens organisering av pleie- og omsorgstjenesten, både når det gjelder institusjonstjenester og hjemmetjenester, bør gjennomgås på nytt. Det kan være både faglige og økonomiske fordeler ved en annen organisering. Samtidig er det erkjent at gjennomføring av større organisasjonsutviklingstiltak er svært krevende, og det må i tilfelle avsettes egne ressurser til dette arbeidet. Rådmannen har bl. annet satt ned en egen administrativ arbeidsgruppe for å se på hvordan en best kan organisere hjemmetjenestene i forhold til oppgaver og distriktsmessige inndelinger. 2.3 Gjennomføring av samhandlingsreformen En annen viktig premiss er at samhandlingsreformen skal gjennomføres med målsetting om at kommunen skal overta det økonomiske og faglige ansvaret for flere tilbud og tjenester fra spesialisthelsetjenesten. Selv om det er usikkerhet knyttet til finansiering av samhandlingsreformen, legges det foreløpig til grunn at nytt ansvar for tiltak som følge av dette, finansieres særskilt ved overføringer fra staten. Samhandlingsreformen vil kreve utvidet samarbeid med nabokommuner om tilbud og tjenester i perioden. For 2012 har Bystyret vedtatt åtte ulike tiltak med en kostnad på 7,0 millioner kroner. Det er forutsatt at disse tiltakene også skal vurderes når det gjelder videreføring i økonomiplanperioden, og må sees i sammenheng med revidering av planen. Følgende åtte tiltak er iverksatt: Prosjektledelse gjennomføring av reformen Demenskoordinator og demensteam 6 nye korttidsplasser Kringsjå sykehjem Rekruttering/ kompetansetiltak Styrking av hjemmetjenestene Velferdsteknologiske tiltak, inkl trygghetstelefon Styrking av tildeling og koordineringsfunksjoner Styrking av legetjenester i institusjon 2.4 Sentrale problemstillinger og avveininger Vedtatt institusjonsutbygging gir en betydelig utgiftsvekst innenfor pleie- og omsorgsområdet i årene fremover. Spørsmålet er om det er realistisk at kommunen i neste økonomiplanperiode kan prioritere ca. 50 millioner kroner til årlig drift av disse. Bør i tilfelle utbyggingen forskyves ytterligere, og bør det i påvente av dette prioriteres flere tiltak for at brukere kan bo hjemme lengst mulig? Samtidig krever gjennomføring av Samhandlingsreformen en gradvis vridning mot mer vekt på forebyggende tiltak, og

17 frigjøring av ressurser til langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Dette innbærer at kommunen må prioritere og konkretisere tiltak som har dokumenterte effekter på helse og trivsel. En sentral avveining er knyttet til at kommunen pr. i dag har et stort press på langtidsplasser i institusjon, spesielt når det gjelder mennesker med demens. Mange pasienter beslaglegger i dag kommunes korttidsplasser i påvente av en langtidsplass. Økning av institusjonskapasiteten når det gjelder heldøgnsplasser og styrking av tiltak som kan forebygge institusjonsinnleggelse, er derfor helt nødvendige for å kunne gi et tilfredsstillende tilbud i årene framover. For å effektivisere driften og øke kapasiteten vil det også være aktuelt å øke andelen av dobbeltrom ved våre institusjoner. Som et midlertidig tiltak er det allerede etablert 7 korttidsplasser ved bruk av dobbeltrom. 2.5 Målgrupper og avgrensninger I likhet med den tidligere planen har rådmannen funnet det naturlig at det er eldre mennesker(over 67 år) med pleie- og omsorgsbehov som er den sentrale målgruppe i forbindelse med revisjonen. I utgangspunktet inkluderer dette alle eldre uavhengig av diagnose, funksjonshemming mv. Rådmannen har lagt til grunn at andre brukere og målgrupper som fanges opp av annen planlegging ikke omhandles i revisjonen. Dette gjelder både målgrupper innenfor psykisk helse og de som omfattes av boligsosial handlingsplan, samt boliger og tjenester for utviklingshemmede. Det er også valgt å fokusere spesielt på de tjenesteområder og tilbud som har avgjørende betydning for registrerte behov og kommunens lovpålagte oppgaver. 3. Behov og sentrale utfordringer 3.1 Nøkkeltall for pleie- og omsorgstjenestene Det foreligger ulike statistikker og registreringer for pleie- og omsorgstjenestene. I tabellene nedenfor er det gjort et utvalg når det gjelder KOSTRA registreringer og demografiske fremskrivinger Utvalgte KOSTRA tall for Kristiansund kommune Netto driftsutgifter pleie og omsorg i % av kommunens totale netto driftsutgifter Kristiansund. Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Netto driftsutgifter i kr. pr. innbygger til pleie- og omsorgstjenesten i Kristiansund. Plasser i institusjon i % av innbyggere 80+ i Kristiansund ,6% 38,9% 34,6% 45% 44% 44% 48% 50% 51% 7% 6% 6% ,5% 17,7% 17,9% Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester Korrigert brutto driftsutgifter i kr. pleie i institusjon pr

18 plass i Kristiansund. Det har ikke skjedd vesentlige endringer når det gjelder fordelingen av utgifter til de sentrale tjenester innenfor pleie og omsorg de siste 3 årene. Andelen av de totale driftsutgifter som brukes til pleie- og omsorgsformål er imidlertid redusert fra 39,6% til 34,6% i Dette har først og fremst sammenheng med at kommunens samlede nettodrift har blitt større som følge av omlegginger i inntektssystemet. Når det gjelder økningen i brutto driftsutgifter pr plass i institusjon, har dette sammenheng med etablering av etterbehandlingsplasser som har en vesentlig større bruttokostnad enn vanlige sykehjemsplasser Andre tjenester og andel mottakere hjemmetjenester og institusjon 2011 Kristiansunsund Molde Åle- Landet Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,46 0,26 0,55 0,39 Fysioterapitimer pr uke pr beboer i 0,28 0,29 0,20 0,34 sykehjem Andel plasser i enerom i pleie- og 94,8 90,0 90,4 94,2 omsorgsinstitusjoner Andel hjemmetjeneste-mottakere med 21,1 22,4 25,7 19,0 omfattende bistandsbehov 0-66 år Andel hjemmetjeneste-mottakere med 9,0 7,8 12,0 11,9 omfattende bistandsbehov år Andel hjemmetjeneste-mottakere med 6,4 6,1 11,4 11,3 omfattende bistandsbehov 80+ Andel brukere i institusjon med 32,3 38,7 51,7 40,8 omfattende bistandsbehov i tidsbegrenset opphold Andel brukere i institusjon med 80,5 75,8 88,3 79,6 omfattende bistandsbehov i langtidsopphold Andel aleneboende mottakere utenfor institusjon med både hjemmetjeneste og støttetjeneste 46,4 42,8 33,4 39,2 Kommunen ligger noe over landsgjennomsnittet når det gjelder legetimer, og dette må tilskrives at kommunen har opprettet egen stilling som sykehjemsoverlege. Når det gjelder fysioterapi ligger kommunen noe under landsgjennomsnittet. Kommunen ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder eneromsdekning, og andel brukere i institusjon med omfattende bistandsbehov. Vi ligger imidlertid over landsgjennomsnittet når det gjelder hjemmetjenestemottakere i aldersgruppen 0-66 år, og aleneboende mottakere av hjemme- og støttetjenester utenfor institusjon Plasser i institusjon Plasser i institusjon % av befolkning 80+ % av plasser i skjermet enhet av antall sykehjemsplasser Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold Kristiansund Molde Ålesund Landet ,3 17,5 18,6 20,6 14,3 27,0 24,1 29,4 17,4 21,7 16,0

19 Antall Andel plasser avsatt til rehabilitering/ habilitering 5,2 1,7 3,1 5,0 Kommunen ligger noe under landsgjennomsnittet når det gjelder samlet antall plasser i institusjon i f t befolkningen 80+. Det samme gjelder plasser i skjermet enhet. Kommunen har flere korttidsplasser enn landsgjennomsnittet, mens antallet plasser avsatt til rehabilitering/ habilitering er omtrent på landsgjennomsnittet Demografiske forhold Befolkningsprognose Forekomsten og utviklingen av antall eldre over 80 år i befolkningen ansees som en hovedindikator for fremskrivning av behov og ressursbruk i kommunens pleie- og omsorgstjenester. Som det fremgår av diagrammet ovenfor er det tre forhold som kjennetegner den demografiske utviklingen for vår kommune; Andelen eldre mellom 67 til og 79 år vil øke sterkt i de kommende år fra personer i 2012 til ca personer i Andelen personer 80 til 89 år vil øke noe fram til år Andelen personer 90+ vil øke vesentlig fra 180 personer i 2012 til over 250 personer i Innslag av demens i befolkningen Innslaget av ulike demenssykdommer i befolkningen er økende. Undersøkelser viser at % av pasienter i sykehjem, enten har demenssykdom eller kognitiv svikt. Utviklingen når det gjelder innslag av demens har derfor en vesentlig innvirkning på både behovet for heldøgnsplasser for pleie og omsorg, men også for ulike støtte og hjemmetjenester. I tabellen nedenfor er det med bakgrunn i eksisterende prevalenstall foretatt en fremskrivning av aldersdemensutviklingen i vår kommune. År % ,9% ,1% ,1% ,6% ,7%

20 90+ 40,7% Totalt Denne beregningen viser en relativt jevn stigning i antall aldersdemente i hele perioden med en faktisk økning på i underkant av 120 personer dersom en ser på perioden fra I den nærmeste handlingsplanperioden ( ) viser fremskrivningen en økning på 34 personer. Mesteparten av denne økningen er sammenfallende med økningen av Oppsummering av behov og utfordringer Både befolkningsfremskrivning, sykdomsutvikling og KOSTRA registreringer viser at behovet for pleie- og omsorgstjenester i stor grad er sammenfallende med de overslag som ble gjort i sammenheng med Pleie- og omsorgsplanen fra De vesentligste endringene er knyttet til nye oppgaver gjennom innføring av samhandlingsreformen, og etterslep når det gjelder institusjonsplasser og andre tiltak som ble foreslått i denne planen. Det er også registrert en økning når det gjelder heldøgnstjenester utløst av rus og/ eller psykiske lidelser hos eldre brukere. I tillegg er det en klar økning av personer med omfattende sykdommer og sammensatte tilstander som får tjenester i hjemmet. Hovedutfordringene for kommunen på pleie- og omsorgsområdet er derfor fortsatt å utvikle heldøgnsplasser med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å dekke økte behov og nye oppgaver. Samtidig som stadig flere brukere må få mer og bedre tilrettelagte tjenester i hjemmet. Ved hjelp av ny kunnskap, organisasjonsutvikling, teknologi og hjelpemidler er målsettingen at den enkelte kan bo vesentlig lengre i eget hjem enn hva man gjør i dag. Det er nødvendig med en mer systematisk prioritering av folehelseutfordringer og at forebyggende tiltak gis større prioritet i årene fremover. Utvikling av velferdsteknologi og innovasjon i omsorgstjenestene må få mer fokus for å skape større trygghet og en bedre hverdag for mange brukere. Når det gjelder tiltaksutvikling må det rettes mer innsats mot spesialisering av heldøgnstilbudene, utvikling av polikliniske tilbud, dagtilbud, effektive forebyggende tiltak og rehabiliterende tiltak rettet mot hjemmeboende brukere. I tillegg må det rettes fokus mot velferdsteknologi og innovative løsninger som kan effektivisere tjenestene og skape større muligheter for egenmestring i hverdagen. 4. Forslag til nye føringer og tiltak i pleie- og omsorgstjenestene 4.1 Sentrale mål og føringer Med bakgrunn i de mål som ble vedtatt i forbindelse med Pleie- og omsorgsplanen i 2009, er det foretatt noen justeringer. Det foreslås at følgende mål og føringer legges til grunn for en ny revidert plan: Pleie- og omsorgstjenesten i Kristiansund utvikles slik at kommunen kan tilby tilstrekkelig hjelp til den enkelte ut fra individuelle behov. Alle som har behov for

21 pleie- og omsorgstjenester skal få tilbud om nødvendig behandling/ omsorg/rehabilitering/opplæring av høy faglig kvalitet. I samarbeid med Helseforetaket og samarbeidende kommuner skal det legges vekt på å skape gode felles løsninger, som kommer innbyggerne til gode. Det er et viktig mål for kommunen at den enkelte skal få tilbud om bistand slik at det blir mulig å bo hjemme så lenge som mulig. Forebygging og hjelp til selvhjelp skal være sentrale prinsipper som preger kommunens tjenestetilbud. Dette innebærer en aktiv medvirkning fra brukere og god samhandling og samarbeid med pårørende. Utvikling av pleie- og omsorgstjenesten skal bidra til å skape et grunnlag for aktivitet, tilgjengelighet og deltakelse fra både eldre og yngre. Tilretteleggelse for både miljø- og kulturtiltak i samarbeid med frivillige skal prioriteres. 4.2 Heldøgns plasser for pleie og omsorg Kommunen har i dag 200 heldøgnsplasser. Disse plassene fordeler seg på følgende funksjoner: Korttidsplasser Ordinære korttidsplasser - 39 Rehabiliteringsplasser plasser - 6 Palliative plasser - 5 Etterbehandlingsplasser - 6 Langtidsplasser Ordinære langtidsplasser - 99 Langtidsplasser for demente - 45 Heldøgnsplasser i bofellesskap med stasjonært personell (Barmanhaugen 3. etg. og Roligheten omsorgsbolig) Med bakgrunn i de kartlegginger som er foretatt, er det fortsatt flere forhold som vil påvirke behovet og dimensjoneringen av heldøgnsplasser for pleie og omsorg i årene fremover. Andelen 90+, innslaget av demens i befolkningen og økningen av andre brukere med behov for heldøgns pleie og omsorg er sentrale faktorer som påvirker behovet. Samhandlingsreformen vil også i vesentlig grad påvirke behovet for tilstrekkelig heldøgnsplasser i kommunen. Det vil være behov for å etablere flere og mer spesialiserte kortidsplasser enn det man antok for bare noen år siden. Ved Bergan sykehjem er det både korttidsplasser og langtidsplasser. Det er over tid dokumentert at kommunen har avsatt for få korttidsplasser til ulike spesialiserte funksjoner, noe som gir liten sirkulasjon og kødannelser til sykehjemsplasser. Korttidsfunksjonene er for lite differensierte, og blandingsavdelinger gir for liten mulighet til å ha fokus på spesielle oppgaver. Det er også avsatt for få plasser

22 til demente brukere. En økning i antallet heldøgnsplasser er fortsatt kommunens største utfordring både økonomisk, faglig og personellmessig. Etter rådmannens vurdering må det reises spørsmål om kommunens økonomiske situasjon, etter flere år på Robek listen, tilsier at man kan ha grunnlag for å gjennomføre en institusjonsutbygging som foreslått i vedtatt plan. Det er behov for en ny gjennomgang av utbygging og utvikling av kommunens samlede heldøgnsplasser. Dette må innebære en bedre og mer optimalisert bruk av kommunens heldøgnsplasser med mål om økt sirkulasjon og større faglig spesialisering. I påvente av en slik utredning har rådmannen valgt å foreslå at prosjektering av nye sykehjemsplasser for mennesker med demens tas ut av økonomiplanen for årene Fremtidig disponering av Tempoveien 23 I økonomiplanperioden er det satt av investeringsmidler til rehabilitering av det gamle sykehjemmet i Tempoveien 23, med blant annet 30 sykehjemsplasser og andre støttetjenester. I detaljprosjekteringen av dette bygget blir det viktig at en tar høyde for de endringer som kommer som følge av Samhandlingsreformen. Det må derfor legges føringer for at Tempoveien 23 ombygges slik at en øker antall plasser ut over 30, og at en samler kommunens korttidsfunksjoner i institusjon. Dette innebærer at en planlegger for ordinære korttidsplasser, palliative plasser, øyeblikkelig hjelp tilbud (alle kommuner skal ha et slikt tilbud innen ) og polikliniske tilbud. Det er også viktig at kommunen har egne utrednings-/ observasjons-/ og etterbehandlingsplasser hvor kartlegging av funksjonsnivå og behandlingsbehov står i fokus. Ved å samle korttidsfunksjonene, vil en også få grunnlag for en ny gjennomgang i bruken av alle kommunens heldøgnsplasser. En slik gjennomgang må også basere seg på en spesialisering av langtidsplassene, slik at det enkelte sykehjem har langtidsfunksjoner som naturlig hører sammen. Tempoveien 23 foreslås ombygget med bl annet spesialiserte kortidsplasser 4.4 Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal Rokilde sykehjem ble våren 2008 godkjent som undervisningssykehjem for Møre og Romsdal. Undervisningssykehjemmene fikk senere status som utviklingssenter og det er nå etablert et utviklingssenter for sykehjem i alle fylker. Som utviklingssenter skal Rokilde blant annet ha oppgaver knyttet til: Pådriver for fag og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsningsområder Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse og omsorgstjenesten Utviklingssenteret har vært engasjert i en rekke prosjekter som har hatt betydning for faglig utvikling og kvalitet på sykehjemstilbudet. Dette har for eksempel vært prosjekter om ernæring, pårørendesamarbeid, undervisningstiltak og etablering av erfaringsnettverk. Utviklingssenteret har i de siste årene spesielt fokusert på tiltak som skal kvalitetssikre metoder, rutiner og praksis i sykehjemmene.

23 Utviklingssenteret for sykehjem i Møre og Romsdal er lokalisert til Rokilde sykehjem. Rådmannen ser det som svært viktig at kommunen fortsatt satser på å ha vertsansvaret for fylkets utviklingssenter for sykehjem. Samtidig er det også vesentlig at en nå kan samle fag, forsknings og utviklingsressurser slik at en får en mer samordnet innsats når det gjelder utvikling av helse og omsorgstjenestene. Med de utfordringene kommunen står ovenfor vil det ha stor betydning med et sterkt fag-/ og utviklingsmiljø som kan drive prosjekter, kvalitetssikre praksis, kompetansebygging og implementere nye metoder i tjenestene. 4.5 Heldøgnsplasser - Forslag til strategier, føringer og tiltak I forbindelse med renovering av Tempoveien 23 samles kommunens spesialiserte korttids- og behandlingsplasser. Andelen korttidsplasser økes i årene fremover. Det nedsettes en arbeidsgruppe som får i oppgave å gjennomgå bruken av alle kommunens heldøgnsplasser, og foreslå hvordan institusjonsplassene skal brukes/ fordeles. I utredningen må en søke og samle langtidsfunksjoner som naturlig hører sammen, og foreslå en best mulig utnyttelse i forhold til behov/ brukere. Rådmannen oppnevner arbeidsgruppen og gir nærmere mandat for arbeidet. Det forutsettes at dette gjennomføres innen utgangen av september Oppstart av prosjektering av heldøgnsplasser for mennesker med demens på tomt vest for Frei administrasjonsbygg tas foreløpig ut av økonomiplanen for De driftsmessige konsekvenser av utbyggingen i Tempoveien 23, og forslag om ny bruk av langtidsplassene innarbeides og behandles i forbindelse med Budsjett 2014 og Økonomiplan I påvente av ferdigstillelse av Tempoveien 23 foreslås det etablert 10 nye korttidsplasser i dobbeltrom ved Bergan sykehjem. Kommunen skal fortsatt satse på å utvikle fag, prosjekt og kvalitetsarbeid innenfor helse og omsorgstjenesten. I tillegg til vertsansvar for utviklings sykehjemmet i Møre og Romsdal skal kommunen samle fag-, utviklings- og prosjektressurser for å styrke arbeidet med kvalitetssikring, kompetansebygging og utvikling av praksis og metoder i helse og omsorgstjenesten. 4.6 Hjemmetjenester og dag-/ aktivitetstilbud Med stadig flere brukergrupper og brukere med sammensatte og kroniske lidelser vil utfordringene til hjemmetjenestene forsterkes i årene fremover. De sentrale spørsmålene er knyttet til hvordan man skal lykkes og tilby hjemmeboende et differensiert tilbud slik at de kan bo hjemme så lenge som mulig. De viktigste stikkordene for utvikling av hjemmetjenestene er bl.a: En organisering og kapasitet som gir muligheter for koordinerte og tilstrekkelig spesialiserte tjenester for bl.a. demente, KOLS-pasienter, diabetesomsorg, kreft og lindrende behandling, rehabilitering og andre sykdommer. En videreutvikling av velferdsteknologiske løsninger som gir større trygghet for den enkelte bruker og pårørende, samt grunnlag for effektivisering av tjenestene.

24 Et annet viktig mål for hjemmetjenestene er å få en bedre og mer systematisert innsats mot rehabilitering. På et tidligst mulig tidspunkt er det viktig å samordne tjenestene for at den enkelte skal gjenvinne, opprettholde og/ eller forebygge funksjonstap. Et sentralt stikkord er fokus på hverdagsrehabilitering hvor hjemmetjenester og fysio-/ ergoterapitjenester samarbeider om gjennomføring av tiltaksplan for den enkelte bruker. Dette innebærer at hjemmetjenestens ansatte må få større tilgang til veiledning og oppfølging av rehabilitering i hjemmet, og at denne kompetansen styrkes i alle ledd. Hjemmetjenesten Distrikt 2 har mange engasjerte medarbeidere. Hjemmetjenestene er derfor avhengig av å kunne tilby differensierte tiltak for å dekke omfattende og varierte omsorgsbehov. Manglende balanse/ tilbud av øvrige tjenester til innbyggerne vil raskt registreres som økende etterspørsel hos hjemmetjenestene. Blant annet registreres at utskrivingsklare pasienter fra sykehus, og for få sykehjemsplasser gir økt press på hjemmetjenestene. Det legges til grunn at hjemmetjenesten har fått utvidede oppgaver og flere brukere i de siste årene, og at dette vil forsterkes fremover. Dagens brukere av hjemmetjenester varierer fra personer med omfattende somatiske sykdommer til mennesker med demens, psykiatriske sykdommer, rusavhengige og andre kronisk syke. Mange av disse har omfattende pleiebehov med tap av funksjoner og ferdigheter. Kommunen har allerede satset på å opprette koordinatorstillinger på områdene demens, kreft/ palliasjon og diabetes. Dette gir et godt grunnlag for videre utvikling av tjenestetilbudet til disse brukerne. Det må i tillegg satses på en utbygning av så vel dag-/ aktiviseringstilbud som ulike forebyggende tiltak rettet mot pårørende og brukere. Fremtidens utfordringer vil stille andre krav til samarbeid og samhandling med brukere, pårørende og spesialisthelsetjenesten. Større fokus på/ og utvikling av ulike veilednings- og støttetiltak ovenfor brukere og pårørende er derfor nødvendig. 4.7 Hjemmetjenester og dag-/ aktivitetstilbud Forslag til strategier, føringer og tiltak Kommunen skal fortsatt satse på utvikling av differensierte tjenester for at alle skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Samlokalisering og organisasjonsutvikling. Det er nødvendig å gjennomgå dagens organisering av hjemmetjenestene med tanke på mer effektiv og hensiktsmessig organisering. Det må derfor avsettes midler til endret organisering av hjemmetjenestedistriktene, herunder endret lokalisering. Det etableres et midlertidig dagtilbud for demente med inntil 10 plasser i lokaler på Frei. Det satses på å utnytte statlige tilskuddsordninger og fremtidig varig lokalisering utredes nærmere. Dagens transportordning for brukere til ulike dag/ aktivitetstilbud må styrkes. Fullfinansiering av demensteam. Kommunen er i ferd med å etablere et

25 demensteam, men dette må styrkes for å få nødvendig tverrfaglig sammensetning. 4.8 Legedekning og legetjenester Fastleger I Kristiansund er det i dag opprettet 24 fastlegehjemler. De fleste fastlegene har organisert sin virksomhet i legesenter hvor 4 eller flere leger er knyttet til ett senter. Antall pasienter (listelengde) varierer fra ca De fleste legene har mellom 900 og pasienter. I henhold til tidligere planer har det vært lagt føringer for at fastlegene skal organiseres som flerlegepraksis gjerne i større senter. Det er opprettet et eget samarbeidsutvalg for fastlegeordningen som består av representanter fra fastlegene og kommunen. Dette utvalget har en viktig rolle når det gjelder å initiere utvikling av legetjenester til ulike brukergrupper. Behovet for å utvide antall legehjemler vurderes fortløpende i samråd med legene. I forbindelse med samhandlingsreformen har legene fått utvidete oppgaver og det er vedtatt en ny nasjonal fastlegeforskrift som trer i kraft fra Legetjenester i sykehjemmene I vår kommune er fastlegene i dag tillagt sykehjemsoppgaver tilsvarende 47 timer i uka (1,25 årsverk) I tillegg har turnuslege inntil 0,20 årsverk knyttet til sykehjemsområdet. Legetjenestene i sykehjem er organisert med mange små stillinger Pr. juni 2012 tilsvarer dette til sammen i gjennomsnitt ca 15 minutter pr. uke pr. pasient. Generelt har korttidsavdelingene og Lindrende enhet større legedekning enn langtidsavdelingene. Som et ledd i bystyrets vedtatte styrkingstiltak for 2008 ble det opprettet en 60% stilling som sykehjemsoverlege. I forbindelse med opprettelse av etterbehandlingstilbudet ved Barmanhaugen 2. etg. ble denne stillingen utvidet til 100%. Etablering av denne stillingen har vært viktig for å koordinere samarbeidet med fastlegene om kommunale oppgaver på sykehjemsområdet. Til stillingen ligger også oppgaver knyttet til pasientstyring og vurderinger ved inntak og utskriving, samt andre oppgaver for å forbedre rutiner og utvikle kompetanse for behandling av sentrale brukergrupper. Det er fremdeles slik at legetjenesten i sykehjem i hovedsak dekkes av sykehjemsleger (tilsynsleger) gjennom fastlegeordningen. I tillegg brukes også legevaktstjenester og i noen tilfeller avtalte legetjenester fra spesialisthelsetjenesten. Det mest vanlige er at fastleger virker som sykehjemsleger og at de utfører denne tjenesten som en del av avtalt kommunalt offentlig legearbeid (inntil 7,5 timer pr. uke pr lege). De sentrale oppgaver for legetjenesten i sykehjem er bl.a.: Medisinsk behandling ved akutt og langvarig sykdom Utreding og observasjon av beboerne på kort- og langtidsopphold Forsvarlig medisinering Samarbeid med hjemmetjenesten og spesialisthelsetjenesten (avklare ansvarsforhold med andrelinjen både i enkeltsaker og på systemnivå) Oppfølging etter opphold i spesialisthelsetjenesten

26 Kommunikasjon med pårørende og det øvrige personalet, samt opplæring mv. Hjemmeboende (enten i eget hjem eller i tilrettelagte boliger) mottar legetjenester av sin fastlege. 4.9 Sentrale utfordringer Det foreslås en gradvis styrking av legetjenesten til sykehjemsoppgaver. I den vedtatte Pleie- og omsorgsplanen fra 2009 ble det påpekt at dagens legetjenester har flere svakheter. I tillegg til kapasitetsproblemer ble det understreket at både organisatoriske forhold(for mange små stillinger), og utstyr og rammevilkår for øvrig er for dårlig tilrettelagt for å sikre en effektiv og kvalitativt god tjeneste. Utfordringene knyttet til disse svakhetene er forsterket både som en følge av sykdomsbildet for dagens sykehjemsbeboere, og stadig kortere liggetid i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner mv. I tillegg kommer økte behov og oppgaver knyttet til samhandlingsreformen. Det legges til grunn at det er behov for å øke legetjenestene og at det er viktig å organisere tjenestene i større stillinger. Dette vil gi økt stabilitet og mer regelmessig tilgang på lege for brukere og ansatte i sykehjemmene. I tillegg vil det gi større muligheter for spesialisering og faglig oppdatering for legene. Når det gjelder organisering av legetjenester knyttet til øyeblikkelig hjelptilbud vises det til punkt 5.3. under omtale av samhandlingsreformen Legetjenestene - forslag til strategier, føringer og tiltak Behovet for nye fastlegehjemler vurderes fortløpende i samråd med samarbeidsutvalget for legetjenesten. Det foreslås en styrking av legetjenester knyttet til kommunens institusjonsplasser, slik at en i handlingsplanperioden gradvis kan øke oppfølgingen av prioriterte pasientgrupper. For 2013 foreslås en styrking av legetjenesten øremerket til medisinsk utredning og oppfølging av sykehjemspasienter og andre prioriterte brukere. Det foreslås en ny organisering av legetjenesten i sykehjem med flere større stillinger. Dette gjennomføres ved en kombinasjon av sammenslåing av dagens små stillinger og i forbindelse med opprettelse av nye legehjemler Fysio-/ og ergoterapitjenester m.v. De fleste rapporter og utredninger viser at den demografiske utviklingen vil medføre et økt behov for fysioterapitjenester i årene fremover. Særlig er det anslått at opptreningsog rehabiliteringsbehovene hos eldre vil øke betraktelig samtidig som en rekke spesialiserte rehabiliteringsinstitusjoner reduserer sin aktivitet. Opprettelse av mer spesialiserte tilbud når det gjelder korttidsbehandling og intermediære løsninger på kommunalt nivå vil kreve en høyere dekning av fysioterapitjenester enn i dag. Det samme er også tilfelle for ergoterapitjenestene. Det er i dag stort press på denne tjenesten, og ikke minst utviklingen av antallet personer med sammensatte sykdommer/ funksjonssvikt vil forsterke behovet for ergoterapitjenester i årene fremover.

27 Brasen opptrening er kommunes spesialiserte enhet innen forebyggende og rehabiliterende tjenester. Tjenester fra enheten skal være et supplement og en merkompetanse til tjenestemottaker og det fagpersonell som utøver den daglige omsorgen. Dette krever at enheten innehar allsidig kunnskap innen fagfeltet. Målgruppen for tjenestene er personer over 18 år med medfødt eller ervervet skade eller lyte, samt personer som står i fare for å bli hjelpetrengende. Brasen opptrening bistår innenfor ulike områder og tjenester. Enhetens mest sentrale samarbeidspartnere er hjemmetjenesten, korttidsavdelingene i sykehjem, andre kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten, private aktører og NAV hjelpemiddelforvaltning. Brasen opptrening har også ansvar for drift av eldresenteret på Barmanhaugen, miljøarbeidertjenester i omsorgsboliger, dagtilbud ved Rokilde og Bergan sykehjem, fysioterapi, ergoterapi med kommunalt ansatt fagpersonell. Kristiansund kommune har for tiden driftstilskudd for ca. 14 årsverk privatpraktiserende fysioterapeuter. Hverdagsrehabilitering er viktig for å opprettholde funksjonsnivå. Den største utfordringen for kommunen er å styrke den rehabiliterende innsatsen med særlig vekt på tidlig utredning og tverrfaglig vurdering/ tiltak. Dette vil kreve en god organisatorisk samordning av tjenestene til hjemmeboende, hvor ergo-/ og fysioterapikompetanse er nødvendig. Både når det gjelder utskrivningsklare pasienter og andre som p g a sykdom har redusert funksjonsevne må kommunen tilby forebyggende/ rehabiliterende tjenester så tidlig som mulig. Det er også behov for å tilby veiledning og støtte slik at en kan bistå de ulike tjenestene i systematisk hverdagsrehabilitering. Med god veiledning og tilstrekkelig kapasitet vil både hjemmetjenestene og andre kommunale tjenester kunne gjøre viktige forebyggende og rehabiliterende innsatser. Dette bidrar til at funksjonsevnen opprettholdes, og den enkelte kan bo hjemme så lenge som mulig. Det er også viktig å videreutvikle kommunens dagtilbud slik at dette kan ta imot flere brukere, og bidra til å opprettholde funksjonsnivå for hjemmeboende brukere. Større vekt på forebygging og rehabilitering tilsier også at pleie- og omsorgstjenestene må styrkes med forskjellig kompetanse i årene fremover. Det vil være av avgjørende betydning at en styrker tjenestene i hjemmene framfor en økning i antall institusjonsplasser. Ved bruk av ny kunnskap om fag, teknologi og hjelpemidler, forventes det at den enkelte kan bo i eget hjem vesentlig lengre enn hva man gjør i dag. Tjenesten vil også være en viktig aktør i å få til gode og sammenhengende pasientforløp mellom spesialisthelsetjeneste og kommune, og internt i kommunen. Det er tidligere påpekt behov for en gjennomgang og vurdering av kommunens habilitering og rehabiliteringstjenester. Dette er imidlertid stilt i bero i forbindelse med innføring av samhandlingsreformen og for å ha et bedre erfaringsgrunnlag for utvikling av nye tiltak og tjenester. Rådmannen er innstilt på at dette arbeidet nå gjenopptas og at det gjennomføres en utredning som både vurderer organisering, kapasitet og tiltak.

28 4.12 Fysio-/ ergoterapitjenester mv Forslag til strategier, føringer og tiltak Rehabiliteringstjenestene utvikles videre med vekt på tverrfaglighet og god koordinering både internt, og i forhold til samarbeidende tjenester. Det gjennomføres en utredning som blant annet skal komme med forslag om tiltak på følgende områder: Kapasitet, lokalisering og drift av spesialiserte rehabiliteringsplasser, herunder utvikling av flere dagplasser for rehabilitering. Organisasjonsmessige og andre tiltak for å sikre flerfaglig koordinering og tidlig utredning og intervensjon, samt forslag til styrkinger og tiltak som kan utvikle målrettet hverdagsrehabilitering. Vurdere behov, styrkinger og utvikling av kommunens samlede fysio- og ergoterapitjenester. For 2013 foreslås det at det etableres et tverrfaglig innsatsteam for å utvikle rehabiliteringstiltak mot hjemmeboende brukere. Teamet skal i samarbeid med hjemmetjenesten vektlegge hverdagsrehabilitering og opprettholdelse av funksjonsnivå Beholde og rekruttere personell I likhet med de fleste andre kommuner i Norge har vi store utfordringer knyttet til å utvikle tilstrekkelig kompetanse og sikre nødvendig rekruttering til våre tjenester. Kommunen har allerede store utfordringer når det gjelder å rekruttere/ beholde kvalifisert personell, spesielt innenfor pleie- og omsorgstjenestene. I årene som kommer vil disse utfordringene øke vesentlig. Samtidig er tjenesteproduksjonen innenfor pleie- og omsorgstjenesten presset, og mulighetene for å finansiere tiltak for å beholde/ rekruttere kvalifisert personell er begrenset. Det er opprettet en egen stilling som rekrutteringsmedarbeider. Det er forutsatt at oppgavene til denne stillingen retter fokus mot både å øke pleie- og omsorgstjenestens attraktivitet ovenfor studenter og elever, men også aktivt markedsføre og tilrettelegge egne rekrutteringsprogram innenfor pleie- og omsorgstjenesten i kommunen. Høsten 2012 ble det gjennomført en ny kartlegging av utfordringene knyttet til rekruttering og kompetanse. Det ble fra enhetene innenfor Pleie- og omsorg blant annet rapportert følgende: Flere ubesatte stillinger og problemer i f t innleie av vikarer Mange små stillinger Lav grunnbemanning og høyt sykefravær ved enkelte enheter Høy gjennomsnittsalder på de ansatte ved flere enheter Få eksterne søkere ved utlysninger Det ble også rapportert at enheter som har faste opplæringsdager i turnus har stor effekt av dette, og erfaringen med å tilrettelegging for at ansatte kan starte fagopplæring er svært positive. Veiledning og tilrettelagt opplæring er viktig for å rekruttere personell.

29 Med bakgrunn i tidligere evalueringer har også rådmannen stor tro på at systematisk videreutdanning og kompetanseoppbygging kombinert med tilbud om veiledning og grunnopplæring, vil ha stor betydning for å beholde og rekruttere personell. Det foreslås derfor flere tiltak som skal sikre den enkelte medarbeider en tilpasset kompetanse/ videreutdanning i fremtiden. Det må legges opp til en standardisering av opplæring og kvalitetssikring på sentrale fagområder innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Det må derfor utarbeides et system med sertifisering når det gjelder basiskunnskaper som er nødvendig for å sikre en forsvarlig tjenesteutøvelse, og trygge medarbeidere Rekruttering og kompetanse - Forslag til strategier, føringer og tiltak Det skal fortsatt være et viktig mål å redusere antall deltidsstillinger, og øke grunnbemanningen ved de lavest bemannede enhetene Det legges vekt på å videreutvikle tiltak som gir elever og studenter gode og spennende praksisplasser Stipendordninger for helsefagarbeidere, sykepleiere og andre økes i årene fremover. Antallet lærlingeplasser trappes opp til nivå med forventet avgang for de ulike faggruppene. Det etableres et fast internopplæringstilbud som sikrer opplæring av nytilsatte, og grunnopplæring av ufaglærte. I tillegg organiseres løpende opplæring i nye oppgaver, lovverk og kvalitetskrav i de ulike tjenester. Målet er å etablere et sertifiseringssystem for sentrale kompetanseområder for å sikre en forvarlig tjenesteutøvelse Velferdsteknologi/ innovasjon i helse og omsorgssektoren For å kunne utvikle effektive tjenester og skape trygghet for den enkelte bruker, er det avgjørende at vi kan etablere differensierte velferdsteknologiske løsninger. Kommunen har allerede utviklet en god plattform for dette arbeidet. Sentrale stikkord er bl.a. videre utvikling av trygghetstelefonsystemet, smarthusteknologi, elektronisk informasjonsutveksling osv. Smarthusteknologi kan være et hjelpemiddel for å opprettholde funksjonsnivå og for trygghet i hjemmet. Regjeringen legger opp til at velferdsteknologi og innovasjon i omsorgstjenestene skal være et satsningsområde i de nærmeste årene. Gjennom NOU nr 11/2011-Innovasjon i omsorg er det foreslått en rekke føringer og tiltak for å møte sentrale fremtidsutfordringer som: Stadig nye og yngre brukergrupper Flere eldre med hjelpebehov Knapphet på frivillige omsorgsytere og helse- og omsorgspersonell Manglende samhandling og medisinsk oppfølging Mangel på aktivitet og psykososiale behov De sentrale føringer for å møte disse utfordringene er blant annet: Ta i bruk ny teknologi og hjelpemidler for å mestre dagliglivet på egen hånd Krav om universell utforming av boliger og omgivelser Ta del i fysisk, sosial og kulturell aktivitet

30 Delta i opplæring, opptrening og rehabilitering Målet er ikke at teknologi skal erstatte omsorg og menneskelig kontakt, men være et virkemiddel for at brukere kan klare seg bedre i hverdagen og få større trygghet og selvstendighet. Gjennom Utviklingssenteret for sykehjem i Møre og Romsdal har kommunen et særskilt ansvar for å utvikle og spre kunnskap og erfaring om nye løsninger og metoder. Utviklingssenteret har allerede et omfattende kontaktnett og driver flere pilotprosjekter med tilknytning til velferdsteknologiske problemstillinger. Utviklingssenteret vil derfor være en sentral pådriver i det videre arbeidet med å utvikle tiltak på dette området Velferdsteknologi/ innovasjon - Forslag til strategier, føringer og tiltak Det etableres et prøveprosjekt knyttet til smarthusteknologi, opp mot dagens trygghetstelefonsystem i løpet 2013 Full innføring av nettbrett teknologi i hjemmetjenestene i løpet av 2013 Pilotprosjekt etableres i distrikt 3 i forhold til nytt låsesystem i hjemmetjenestene digitale nøkler Kristiansund kommune skal fortsatt være en pådriver i forhold til å ta i bruk løsninger knyttet opp mot Helsenett Utviklingssenteret skal fortsatt være en sentral pådriver i det videre arbeidet med å utvikle tiltak og fremme innovative løsninger på pleie og omsorgsområdet Forebyggende tiltak/ folkehelse Den viktigste målsettingen for innføring av samhandlingsreformen er at ressursene i større grad skal rettes mot forebyggende tiltak. Ny Helse- og omsorgstjenestelov gir større ansvar for kommunens helsetjeneste til å forebygge innen hjemmetjenestene, allmennlegetjenestene, sykehjem mv. Videre skal helsetjenesten bidra mer inn i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet, blant annet med forankring i Plan- og bygningsloven. Det er viktig å forebygge fremfor å reparere. Folkehelseloven som trådte i kraft , skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller i helse og levekår. Målet er ikke bare å fremme folkehelse, men også å utjevne sosiale helseforskjeller. Tiltak i ulike sektorer er nødvendig for å skape gode oppvekst og levekår. Det må derfor arbeides på tvers av sektorer for å forebygge sykdom og fremme helse. Det kan derfor dreie seg om alt fra boligpolitikk, arealplanlegging, tilrettelegging for fysisk aktivitet, hvordan redusere ulykker, muligheter til jobb og utdanning og trygge oppvekstmiljøer. I vår kommune er det arbeidet med en rekke tiltak som tar sikte på å tilrettelegge for fysisk aktivitet og påvirke faktorer som virker negativt inn på helse og trivsel. På alle nivå er det imidlertid behov for en større systematisering av innsatsene, og ikke minst ivareta disse hensynene bedre i alt plan og tiltaksarbeid. Et eksempel på en helhetlig og langsiktig tilnærming til forebyggende tiltak på ulike nivå, er kommunens etablering av levekårsprosjektet. Målgruppen for dette prosjektet er i første omgang utsatte barn,

31 ungdom og deres familier. Erfaringer og metodikk fra dette prosjektet kan også tilpasses andre målgrupper. Frisklivssentraler Et viktig tiltak i forebyggingsarbeidet. Generelt er det behov for både ny organisering av planarbeidet og bedre opplæring i å identifisere helserisiko og fremme gunstige forebyggende løsninger. Når det gjelder tiltak for å endre risikoadferd og tilrettelegge for helsefremmende adferd, er satsingen på frisklivssentraler og opplæringstiltak gjennom lærings- og mestringssentrene viktige innsatser. Også ulike selvhjelpsorienterte tiltak har vist seg å ha stor effekt når det gjelder det forebyggende arbeidet. Andre lavterskeltilbud som kombinerer sosial aktivitet og ulike behandlings-/ opplæringstilbud har vist seg å være vellykkede. Det er derfor viktig å satse på varierte tilbud og utvikle disse i samarbeid med brukere og andre aktører Forebyggende tiltak - Forslag til strategier, føringer og tiltak Kommunen skal legge vekt på å ha god oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som kan virke inn på helse og trivsel. Alle kommunens sektorer skal vurdere tiltak i et folkehelseperspektiv, og være opptatt av å spre kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i lokalsamfunnet som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Folkehelseutfordringer skal integreres som en viktig del av all planlegging og inngå i kommunal planstrategi som et hjelpemiddel for utvikling av planarbeidet. Det foreslås å etablere frisklivssentral som en aktivitets og kompetansebase for forebyggende tiltak. Tiltaket etableres i 2013, med gradvis styrking av ressurser og aktivitet i planperioden. Det etableres et lavterskeltilbud knyttet til psykisk helse for personer med lettere eller moderat depresjon og angst. Tilbudet knyttes opp mot etablering av frisklivssentral. Det foreslås å opprettholde og utvikle tilbudene om lærings og mestringstiltak for prioriterte brukergrupper Kommunen skal initiere tiltak for å organisere selvhjelpsgrupper for brukere i samarbeid med frivillige organisasjoner. 5. Gjennomføring av Samhandlingsreformen 5.1 Bakgrunn Stortinget vedtok gjennomføring av Samhandlingsreformen i april Hovedmålene for Samhandlingsreformen er bl.a.: Gi helsetjenesten en ny retning med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dempe veksten av sykehustjenester ved at en større del av tjenestene ytes av kommunehelsetjenesten.

32 Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere helhetlige pasientforløp. Tjenestene skal flyttes nærmere der folk bor. Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Det skal bli lettere å få helsehjelp lokalt med et bredere tilbud i kommunene. For å gjennomføre reformen er det vedtatt en rekke virkemidler - både rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske. Fremfor alt er målet å utvikle en ny kommunerolle hvor fremtidige løsninger skal bygge på en lokalt forankret helse- og omsorgstjeneste og gi kommunene et mer helhetlig ansvar, jfr. prop. 91 ( ). 5.2 Tidligere behandlinger Samhandlingsreformen er gjort gjeldende fra Bystyret behandlet innføring av samhandlingsreformen i forbindelse med sak PS 11/21 : Budsjett 2012 økonomiplan Opprinnelig var det foreslått 15 ulike tiltak med en samlet driftsramme for 2012 på i alt kr. 13. mill kr. Som en følge av usikkerhet knyttet til de statlige overføringer reduserte bystyret tiltakene i 2012 til 7 mill. kroner fordelt på 8 ulike tiltak. Bystyret vedtok også samarbeidsavtale mellom Kristiansund kommune og Helse Møre og Romsdal HF. Denne avtalen er en del av det pliktmessige kravet om avtaler i forbindelse med samhandlingsreformen. Videre behandlet bystyret i møte samarbeidsavtaler knyttet til en rekke andre områder, deriblant retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering mv. Det er også inngått avtaler mellom spesialisthelsetjenesten ved Rusbehandling Midt Norge HF og kommunen om samarbeid på dette området. I tillegg er det etablert ulike samarbeidsorganer, blant annet et sentralt behandlingsutvalg med representanter for kommunene og Helseforetaket. 5.3 Foreløpig status etter innføring Kommunens sentrale oppgaver ved innføring av reformen er i første omgang knyttet til 4 områder: A. Mottak av utskrivingsklare pasienter fra Helseforetakene (sykehusene) Med virkning fra skal kommunen ta i mot utskrivingsklare pasienter fra første dag. For utskrivingsklare pasienter som blir liggende på sykehus betaler kommunene en døgnsats på kr ,-. For å kunne ta i mot disse pasientene er det lagt ned et betydelig arbeid for både å styrke samarbeidet med Helseforetaket, vurdering/ kartlegging av den enkelte pasient og oppfølgingstiltak både i institusjoner og i hjemme tjenestene. Det er etablert et eget kommunalt sykehusteam som vurderer alle utskrivningsklare pasienter og som tilrår videre oppfølgning og forløp i forbindelse med utskrivningen. Dette kommunale sykehusteamet er tverrfaglig sammensatt av personell fra Tildelingstjenesten, Hjemmetjenesten og Brasen opptrening. Teamet arbeider systematisk for å utvikle gode kommunale behandlings - og pleie og omsorgsløp for den enkelte pasient. Registreringene for utskrivningsklare pasienter viste at kommunen i januar 2012 hadde vesentlige problemer med å ta imot pasientene. Dette bedret seg i løpet av 1. kvartal og pr august 2012 ligger kommunen under forventede kostnader for disse pasientene. Gjennom de tiltak som er iverksatt ser det for øyeblikket derfor ut til at kommunen nå er i stand til å ta imot utskrivningsklare pasienter innenfor

33 akseptable tidsfrister, og ligger betydelig under sammenlignbare kommuner som Molde og Ålesund. Jfr. vedlagte rapporteringer om gjennomføring av samhandlingsreformen pr B. Medfinansiering av sykehustjenester Fra 1. januar 2012 skal kommunene bidra til å betale for innbyggernes forbruk av spesialisthelsetjenester. Plikten til kommunal medfinansiering gjelder somatiske spesialisthelsetjenester, men ikke kirurgiske inngrep, nyfødte barn, fødsler og behandling av bestemte legemidler. Beregnede kostnader for kommunens medfinansiering ble anslått til vel 27,7 millioner kroner for Basert på kostnadsregistreringene fra Helsedirektoratet har rådmannen utarbeidet en ny prognose for medfinansieringen i Dette viser samlede utgifter på vel 31,8 mill kroner, noe som ligger 4,1 mill kroner over de anslåtte kostnader fra staten. Det ser derfor ut til at vår kommune har større utgifter til sykehustjenester enn grunnlagstallene for 2010 og 2011 skulle tilsi. Hva som er årsakene til dette er vanskelig å fastslå. KS har iverksatt et utredningsarbeid for å kartlegge sammenhengen mellom medfinansieringskostnader og praksis/ endret praksis når det gjelder sykehustjenester. Dette utredningsarbeidet kan gi nærmere forklaringer på de økte utgifter. Etablering av øyeblikkelig hjelp tilbud er en ny oppgave for kommunen. C. Plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp på døgnbasis Med virkning fra seinest 2016 skal kommunene etablere døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Det er avsatt midler på statsbudsjettet allerede fra 2012 slik at kommuner har anledning til å starte planlegging og etablering av slike tilbud. Det er utarbeidet en egen veileder fra Helsedirektoratet som beskriver innholdet i plikten til å etablere øyeblikkelig hjelp. Kristiansund kommune har i samarbeid med nabokommunene Gjemnes og Averøy sendt søknad om etablering av et slikt tilbud fra Denne søknaden baserer seg på at Kristiansund kommune blir vertskommune og står administrativt og faglig ansvarlig for å etablere og drifte dette døgntilbudet. Det er også lagt til rette for at andre kommuner kan knytte seg til dette tilbudet på et senere tidspunkt. Det er foreslått at dette tilbudet i første omgang lokaliseres på Barmanhaugen 2. etg. i samdrift med etterbehandlingsavdelingen. Dette vil kunne gi flere driftsmessige fordeler og et robust tilbud med god kompetanse. Fremdriften tilsier oppstart av 4-5 korttidsplasser for øyeblikkelig hjelp allerede i 1. kvartal 2013, og at dette i sin helhet finansieres med driftstilskudd fra staten/ samarbeidende kommuner. D. Styrking av det forebyggende arbeidet Et sentralt mål med samhandlingsreformen er å prioritere det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Den nye folkehelseloven skal danne grunnlag for en bred samfunnsrettet innsats i folkehelsearbeidet. I den nye helse - og omsorgstjenesteloven styrkes ansvaret for det forebyggende helsearbeid, og at forebygging blir en naturlig del av de ulike tjenester. Vår kommune driver en rekke forebyggende tiltak både på gruppe - og individnivå. Evalueringer viser at det er behov for en bedre koordinering av tiltakene og mer målrettede helsefremmende innsatser. Etablering av frisklivssentral vil være en viktig videreutvikling av det forebyggende tilbudet til befolkningen. Som det fremgår i

34 utredningen om frisklivssentral er dette et kommunalt kompetansesenter med tilbud til personer og grupper i befolkningen, som har behov for hjelp til å endre helseatferd. Helse, omsorg og sosialutvalget behandlet spørsmålet om prioritering av tilbud om frisklivssentral i møte Hovedutvalget fattet følgende vedtak: 1. Hovedutvalget for helse, omsorg og sosial ser på opprettelse av en kommunal frisklivssentral som en viktig strategi for å bedre folkehelsen til grupper som har behov for hjelp til å endre helseatferd. I denne sammenhengen vil frisklivssentralen være et viktig virkemiddel i å koordinere og styrke forebyggende og helsefremmende tiltak som beskrevet i samhandlingsreformen. 2. Hovedutvalget for helse, omsorg og sosial ønsker å være pådriver i arbeidet med iverksetting og gjennomføring av frisklivssentralen. Hovedutvalget vil legge frem faglige og økonomiske konsekvenser i forbindelse med budsjett/økonomiplan Kommunen har også søkt om statlige tilskuddsmidler til etablering av rask psykisk helsehjelp, som er et lavterskeltilbud for mennesker med lett og moderat angst og depresjon. Dette tilbudet skal basere seg på en metodikk som er godt utprøvd og med dokumentert effekt, og i tråd med samhandlingsreformens intensjoner om forebygging og tidlig intervensjon. Kommunen har nå fått melding fra Helsedirektoratet om et tilskudd på 4,1 mill kroner over en 3 års periode for å være pilotkommune for en slik etablering. Til sammen 12 kommuner har fått tilsagn om tilskudd. Rådmannen vil derfor foreslå at det legges opp til en samlokalisering av disse to tilbudene, som en gradvis etablering og utvikling av en kommunal frisklivssentral. Forslag om dette innarbeides i budsjett og økonomiplan. Staten har gitt mange føringer for gjennomføring av samhandlingsreformen. 5.4 Samhandlingsreformen oppsummering av utfordringer og prioriteringer I forbindelse med samhandlingsreformen er kommunene pålagt en rekke nye oppgaver. Gjennomføringsoppgavene er mange, og representerer betydelige utfordringer for kommunen, både faglig og økonomisk. Som det fremgår av registreringene knyttet til revisjon av kommunens pleie- og omsorgsplan er det en rekke kapasitetsutfordringer på pleie - og omsorgsområdet, og reformen vil i første omgang forsterke disse. Det er derfor viktig at gjennomføringen av reformen sees i sammenheng med øvrige tiltaksbehov på pleie - og omsorgsområdet, og at en sikrer en god koordinering av arbeidet. Rådmannen har tidligere påpekt at for å forebygge økte utgifter som følge av reformen må kommunen på kort sikt satse på : Fortsette arbeidet med å etablere flere og mer differensierte korttidsplasser i sykehjem. Utvikle og styrke hjemmetjenestene med større vekt på rehabilitering og egenmestring. Fortsette arbeidet med å sikre samordning av tilbud og tjenester. Styrke enhet for tildeling og koordinering med ressurser til dette arbeidet. Systematisere og øke den forebyggende innsats mot utvalgte pasientgrupper. Utvikle samarbeidet med nabokommuner og sikre en god organisering av gjennomføringen av reformen.

35 I tillegg til et likeverdig samarbeid med helseforetaket vil reformen også kreve at kommunens interne samhandling videreutvikles. Det er derfor vesentlig at kommunen samordner utviklingsinnsatser og at disse organiseres under samme paraply. Det er nå opprettet en felles prosjektgruppe for alle utviklingsprosjekter innenfor pleie - og omsorgsområdet og det vil bli nedsatt ressursgrupper på viktige områder som demens, rekruttering og kompetanse, forebygging og velferdsteknologi. Dette er nødvendig for å sikre en god koordinering og nødvendig fagkompetanse til arbeidet med tjenesteutviklingen. Det er fortsatt en del uklarheter når det gjelder de statlige overføringer til gjennomføring av reformen. Et misforhold mellom overføringene og økte oppgaver og ansvar for kommunene vil kunne påvirke utbyggingen av det kommunale tjenestetilbudet. For å gjennomføre reformen er utviklingen av et forpliktende faglig og økonomisk samarbeid med Helseforetaket av avgjørende betydning. Dette krever et integrert samarbeid på alle nivå, og avklaring av langsiktige mål, ansvar og felles innsatser. Etter rådmannens vurdering er det vesentlig at erfaringene fra første fase av gjennomføringsarbeidet evalueres systematisk, og at det foretas justeringer dersom tiltak og prioriteringer ikke har den ønskede effekt. Foreløpige evalueringer av de 8 tiltakene som ble iverksatt i 2012 viser at de har hatt en positiv effekt og rådmannen vil derfor foreslå at de videreføres. Helårseffekten av disse tiltakene vil isolert sett innebære en merutgift i 2013 på vel 2,0 mill kroner.

36 6. Forslag til drifts- og investeringstiltak 6.1 Forslag til driftstiltak som innarbeides i økonomiplanen Tiltak: Merknader Etablering av 10 nye Kostnader for nye plasser ved korttidsplasser - bruk av dobbeltrom. Oppstart Bergan sykehjem Kostnadene basert på optimal turnus med deltidsstillinger. Med fulle stillinger vil årskostnaden øke til 7,5 mill kroner. Nytt Dagtilbud til demente Styrking transporttjenester Behov for å øke dagtilbudet for demente med 8-10 plasser. Staten gir driftstilskudd første driftsår, og tilbudet kan i første omgang lokaliseres i ledige lokaler ved Frei aldersboliger Kommunens transportkapasitet er sprengt, og det er behov for vesentlig styrking for å opprettholde og utvikle dagtilbud, matombringing og andre tjenester med transportbehov. Frisklivssentral Etablering av frisklivssentral med gradvis utvidelse av tilbudet, samlokalisert med lavterskeltilbud for psykisk helse. Lavterskeltilbud psykisk helse Styrking kommunal legetjeneste Fysioterapi/ ergoterapi hverdagsrehabilitering Etablering koordinerende enhet Sum økte driftsutgifter i perioden Kommunen har fått innvilget tilskudd på 4,1 mill over 3 år. Nødvendig med kommunal egenandel for å etablere tilbudet Styrking av legetjenester i institusjon og til prioriterte brukergrupper for å ivareta nye oppgaver, pasientforløp og sikre kvalitativt gode tjenester Behov for å styrke innsatsen spesielt til hjemmeboende brukere og brukere med korttidsopphold i institusjon. Opprettelse av 1 årsverk fysioterapeut og 1 årsverk ergoterapeut fra Ytterligere 1 årsverk ergoterapeut fra Kommunen har fått økte lovpålagte oppgaver og ansvar for koordinering av brukere/ tjenester. Det fremmes egen sak om ansvar og oppgaver for koordinerende enhet

37 6.2 Forslag til investeringer som innarbeides i økonomiplan Alle beløp i tusen kroner kr Nr. Tiltak: Merknader 1. Bergan sykehjem 1000 Investeringer i forbindelse med oppstart av dobbeltrom (10 plasser). 2. Tempoveien Konkurransegrunnlaget for totalentreprise er under utarbeidelse. Ferdigstillelse av bygget høsten Kostnadene er noe usikre p g a endrede funksjoner som ønskes lagt til bygget. 3. Dagtilbud demente 800 Utstyr og bygningsmessig tilpasning i forbindelse med etablering av dagtilbud på Frei. 4. Nye lokaler hjelpemiddelsentral 5. Investeringer i velferdsteknologiske løsninger 6. Investeringer kjøkken/ vaskeri 7. Lokaler hjemmetjeneste/ Psykisk helse 8. Investeringer Pleie/ omsorg HMS/ diverse 450 Dagens lager må flyttes som følge av ombygging av Tempoveien Utvikling av velferdsteknologiske løsninger for å bidra til at brukere kan bo hjemme lengst mulig. Utbygging av utvidet trygghetstelefonsystem og smarthusløsninger, nye arbeidsprosesser i hjemmetjenestene knyttet til teknologi Dette gjelder utskifting av maskiner og utstyr. Spesielt vaskeriet har behov for nye hovedvaskemaskiner Både hjemmetjenestene og psykisk helse har i dag for små og uhensiktsmessige administrasjonslokaler. En samlokalisering vil gi faglige og økonomiske fordeler Behov for ulike investeringer som kan bedre arbeidsmiljø og effektivisere de ulike tjenestene. Sum investeringer Just Ingebrigtsen Rådmann Helge A. Carlsen Kommunalsjef

38 Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Per Sverre Ersvik Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 12/ Bystyret Økonomiplan / Budsjett 2013 Vedlegg: Økonomiplan / Budsjett 2013 Budsjett 2013 for Kristiansund kommunale Sundbåtvesen KF Uttale fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Orienteringssaker fra eldrerådet: Uttalelse om budsjett Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling 1. Eiendomsskatt I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skrives det ut eiendomsskatt på alle eiendommer i hele kommunen med 3,70 i Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt. 2. Låneopptak Det tas opp lån til investeringsprosjekter med inntil kroner og den gjennomsnittlige nedbetalingstiden på hele lånemassen reguleres i samsvar med reglene om minste tillatte avdrag. Det tas opp lån i Husbanken med inntil 35 mill. kroner til videre utlån. Innfridde utlån brukes til ekstraordinære avdrag på løpende lån. Som likviditetslån kan trekkes inntil 50 mill. kroner, som gjøres opp innen Budsjettvedtak Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett med økonomiplan Budsjettskjema 1B - Netto driftsbudsjett rammeområder med økonomiplan Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjett med økonomiplan Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjett anleggsmidler med økonomiplan Innmeldte tiltak og ønsker i planperioden, jfr. side 40 i økonomiplana er vurdert, men det er ikke funnet plass til tiltakene i Kristiansund kommunale Sundbåtvesen KF Det ytes et driftstilskudd på 3,1 mill. kroner til Kristiansund kommunale Sundbåtvesen KF i Budsjett følger som vedlegg.

39 5. Organisasjonstilpasning 2013 Rådmannen gjennomfører en evaluering og gjennomgang av kommunens administrative organisasjonsstruktur i løpet av 2013, Organisasjonstilpasning Sluttrapport skal foreligge i god tid før budsjett for 2014 skal vedtas. Saksopplysninger Rådmannen har sammen med enhetsledere og medarbeidere, samt i dialog med tillitsvalgte, utarbeidet et forslag til økonomiplan / Budsjett 2013 i balanse i samsvar med kommunelovens krav. Budsjettet for 2013 er balansert med en avsetning til disposisjonsfond på 3,75 mill. kroner. Dette er en buffer som blant annet skal dekke opp eventuelle uforutsette effekter ved innføring av samhandlingsreformen. Dette er en svært beskjeden reserve, og eventuelle utforutsette utgifter må fortsatt i all hovedsak finansieres gjennom omprioriteringer. Budsjettet balanserer med en brutto driftsramme på ca 1,58 mrd. kroner, samt at det følger et investeringsbudsjett på ca 193 mill. kroner i tillegg. Det har vært gitt orienteringer om status i arbeidet til enhetsledere og tillitsvalgte, samt i formannskapsmøte 6. og 13. november. Alle rammeområder har fått anledning til å presentere sine områder for formannskapet før sommeren. Videre er det i år lagt opp til 3 ukers utlegging av dokumentene fra formannskapets innstilling foreligger til bystyret skal vedta budsjettet 18. desember. Rådmannen har valgt å ha som målsetning at igangsatt aktivitet/ tjenesteproduksjon skal videreføres i 2013 i den grad dette er mulig. Videre er innarbeidet politiske vedtak som er igangsatt i løpet av 2012, og det er lagt inn så langt det har vært mulig de signaler og forventninger som ligger i forslag til Statsbudsjett. Samhandlingsreformen Det er innarbeidet et eget avsnitt i økonomiplana som beskriver sentrale utfordringer med reformen, gjennomføring og forslag til tiltak i Kristiansund kommune Rådmannen foreslår å videreføre de tiltak som ble iverksatt i 2012, og i tillegg iverksettes nye tiltak for 6,7 mill. kroner i Samlet er det da tiltak for om lag 16 mill. kroner som er satt i gang i løpet av Organisasjonstilpasning 2013 Rådmannen foreslår at det foretas en evaluering og gjennomgang av kommunens administrative organisasjonsstruktur i løpet av Prosjektet Organisasjonstilpasning 2013 blir organisert under ledelse av rådmannen og vil bli gjennomført med bred medvirkning fra medarbeidere, tillitsvalgte og politikere. Det legges opp til en fremdrift som sikrer at sluttrapport fra arbeidet skal foreligge i god tid før budsjett for 2014 skal vedtas. Økt eiendomsskatt For å kunne etablere en liten buffer for uforutsette hendelser foreslår rådmannen å justere eiendomsskatten med 0,25, slik at det skrives ut eiendomsskatt med 3,70 fra Dette gir en forventet merinntekt på 4,2 mill. kroner, hvorav 3,75 mill. kroner er foreslått avsatt til disposisjonsfond. Investeringsbudsjett

40 Rådmannens forslag til investeringsbudsjett er ekspansivt, men noe dempet særlig i 2013 i forhold til gjeldende økonomiplan. Dette er delvis betinget av justering av fremdrift i store enkeltprosjekter. En betydelig andel av forslag til investeringstiltak er knyttet til nødvendige tiltak og oppgraderinger i vann og avløpsområdene, med utgangspunkt i vedtatte hovedplaner. Nærmere beskrivelse av innholdet fremgår av dokumentet med tilhørende vedlegg, og kommenteres ikke ytterligere her. Klima- eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Just Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik økonomisjef

41 Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Rigmor Holten Dato: Saksprotokoll Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 12/ Orienteringssaker Behandling i Eldrerådet Budsjett 2013 Økonomisjef Per Sverre Ersvik orienterte. Eldrerådet vil komme med en uttalelse som innspill til budsjettprosessen. Revisjon av Plan for videre utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene Kommunalsjef Helge A. Carlsen og spesialkonsulent Bjarne Sandvik orienterte. Notat revisjon av pleie- og omsorgsplanen foreløpige innspill og drøftinger ble utdelt på møtet. Eldrerådet tar initiativ til et møte om frivillig arbeid En arbeidsgruppe bestående av Ragnhild Helseth, Ingeborg Enge og Charles Høvik skal planlegge og forberede møte med sentrale aktører. Datakurs for seniorer Datakurset blir i regi av samtlige pensjonistforeninger. Eldres dag Program og sanghefte ble utdelt på møtet. Uønsket deltid Eldrerådet ønsket en orientering om uønsket deltid v/prosjektleder Trine Åkvik. I samsvar med rådmannens innstilling og Eldrerådets uttalelse til budsjettprosessen for 2013 gjorde Eldrerådet følgende enstemmige vedtak: 1. Eldrerådet er meget tilfreds med at rådmannen vil fremme forslag i budsjettet om å oppruste Tempoveien 23 til sykehjem; primært til korttidsplasser. Vi forutsetter at Bystyret fatter vedtak om oppstart av arbeidet i 2013, slik at sykehjemmet kan bli tatt i bruk i Behovet for sykehjemsplasser er meget akutt i Kristiansund. Bare vel 17 % av alle over 80 år kan i dag få plass i sykehjem (201 plasser), mens normen er 25 % (270 plasser). Eldrerådet ber bystyret i desember om å sikre framdriften av Tempoveien 23 slik at det kan bli tatt i bruk 2015.

42 2. Budsjettframlegget 2013 forutsetter at 9 sykehjemsplasser ved Bergan sykehjem omgjøres til dobbeltrom. Dette kommer i tillegg til årets omgjøring av 6 sykehjemsplasser ved Kringsjå sykehjem. Resultatet blir at 15 sykehjemsplasser omdisponeres til dobbeltrom. Eldrerådet forstår behovet for å øke antall sykehjemsplasser med 15 plasser i 2012/13 når mangelen er så akutt. Men vi vil likevel peke på at dette bryter med den Verdighetsgaranti i eldreomsorgen som nasjonale planer trakk opp for eldreomsorgen fram til Det bryter også med målet om enerom som var satt ved starten av dette århundre, og det som nasjonalt legges til grunn for de årlige overføringer av investerings- og driftstilskudd til eldreomsorgen i kommunen. Eldrerådet mener derfor at budsjett-tiltakene for 2012/13 om dobbeltrom, er et skritt i gal retning. Vi ber derfor de politiske myndigheter om å avvikle ordningen så snart nye sykehjemsplasser i Kristiansund blir tatt i bruk. Eldrerådet ber Bystyret om å vedta i desember at ordningen med dobbeltrom, blir tidsbegrenset fram til Nasjonal demensplanen forutsetter at små sykehjemsavdelinger og bokollektiv med utgang til hage bør prioriteres i perioden fram til Slik profil på sykehjemsplasser er svært viktig å etablere når det viser seg at nærmere 80% av alle beboere på sykehjem, lider av ulike grader av demens. Eldrerådet er derfor glad for at Kristiansund fra har tilsatt en demenskoordinator i full stilling. En stilling som kan bety at arbeidet med å styrke tiltakene for mennesker med demens kan forseres. Kristiansund kan derfor på sikt utvikle et helhetlig og tilrettelagt tilbud til personer med demens. Plan for videre utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene foreslår etablering av et sykehjem med demensprofil ved Frei tidligere rådhus. Eldrerådet er kjent med at Kristiansund kommune fortsatt ikke har gjennomført erverv av grunn til et slikt sykehjem eller har startet opp reguleringsplanarbeidet. Vår budsjettuttalelse i fjor krevde at kommunen forpliktet seg til innsats i 2012 for et framtidig Frei sykehjem. Dette har altså ikke skjedd! Eldrerådet ber Bystyret i desember om å vedta en tidsplan for å erverve tomt og starte opp arbeidet med reguleringsplan i 2013! Eldrerådet tar sakene til orientering. Eldrerådet, Rolv Sverre Fostervold leder Rigmor Holten møtesekretær Saken sendt bystyret

43 KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL PS 12/30 Uttalelser til budsjett 2013 fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2012/2405 Behandling i Råd for funksjonshemmede Ingen saksdokumenter var utsendt på forhånd. Økonomisjef Per Sverre Ersvik orienterte om budsjettet. Leder for driftsavdelingen hos byingeniøren orienterte om veivedlikehold, fortau og manglende budsjettmidler. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne drøftet spesielt at rådet må gi en uttalelse om fortausituasjonen som er vanskelig både for bevegelseshemmede og svaksynte. Maritta B. Ohrstrand formulerte følgende forslag til uttalelse: Kristiansund har mange dårlige fortau som hindrer framkommelighet, særlig for mennesker med ulike funksjonshemninger. De kan være direkte farlig for synshemmede og ved bruk av rullator og rullestol. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ber om at: 1. Utbedring av fortau må tas med ved rehabilitering av gater og ledningsnett. 2. Det avsettes midler i budsjettet hvert år i økonomiplanperioden til et planmessig arbeid med utbedring av byens fortau. 3. Kr tilføres byingeniøren og øremerkes utbedring av fortau i budsjettet for I samsvar med Maritta B. Ohrstrands forslag, gjorde råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne følgende enstemmige Vedtak/uttalelse: Kristiansund har mange dårlige fortau som hindrer framkommelighet, særlig for mennesker med ulike funksjonshemninger. De kan være direkte farlig for synshemmede og ved bruk av rullator og rullestol. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ber om at: 1. Utbedring av fortau må tas med ved rehabilitering av gater og ledningsnett. 2. Det avsettes midler i budsjettet hvert år i økonomiplanperioden til et planmessig arbeid med utbedring av byens fortau. 3. Kr tilføres byingeniøren og øremerkes utbedring av fortau i budsjettet for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Saken oversendes økonomisjef Per Sverre Ersvik John Kuløy leder Eldbjørg Hogstad bysekretær

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Side 1. Møteinnkalling. Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 05.05.2011 Tidspunkt: 13:30

Side 1. Møteinnkalling. Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 05.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Møteinnkalling Utvalg: Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 05.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 eller Eldbjorg.hogstad@kristiansund.kommune.no

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1 13.10.2009 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Side 1. Møteinnkalling. Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 22.09.2011 Tidspunkt: 13:30

Side 1. Møteinnkalling. Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 22.09.2011 Tidspunkt: 13:30 Møteinnkalling Utvalg: Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 22.09.2011 Tidspunkt: 13:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 eller Eldbjorg.hogstad@kristiansund.kommune.no

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Rådmann Arne Sverre Dahl Helse og omsorgsplan Status Gjennomføring av tiltakene skjer i hht oppsatt framdriftsplan: September 2014: Oppstart

Detaljer

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? 12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? Snuoperasjon i Arendal. Hvordan ble medarbeiderne involvert og hva var begrunnelsen for å gjøre en så drastisk omlegging?

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen Hvor er vi i dag? Veien videre - mulighet eller trussel? Diskusjon Knapp 3 helse og velferd Hvor er vi i dag? Befolkningsutvikling i Hvaler

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og levekår Møtested: Rådhuset Møtedato: 26.05.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Kongsberg kommune / Grafisk profil Erna Vebostad Seksjonsleder ved forvaltningsavdelingen Helse og omsorg ET KOMMUNALT UTGANGSPUNKT FOR PRIORITERING AV DEMENSOMSORG Kongsberg kommune / Grafisk profil Visning av elementer 31.10.12 Kongsberg

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Møteprotokoll. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Møteprotokoll Utvalg: Eldrerådet Møtested: Formannskapssalen Dato: 06.12.2010 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Rolv Sverre Fostervold Leder Øyvind Wæraas Nestleder Dagfinn Ripnes

Detaljer

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012 Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012 Særlige utfordringer knyttet til kommuneplanen og statlige føringer Folkehelse, ny folkehelselov Nye helsehus/sykehjem

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 27.10.2014 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 99 59 09 02. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Eldrerådet. May Granum, Einar Olsen, Thorbjørn Wicklund, Dijana Vesovic, Bjørn Fuglestad, Ivar Ruud Eide. Forfall:

Eldrerådet. May Granum, Einar Olsen, Thorbjørn Wicklund, Dijana Vesovic, Bjørn Fuglestad, Ivar Ruud Eide. Forfall: Frogn kommune OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL Eldrerådet Fra møtet i: Eldrerådet Møtedato: 12.11.2012 fra kl. 16.00 til kl. 17.30 Møtested: Rådhuset, Fraunar Innkallingsmåte: Skriftlig den 6.11.12. Kunngjort den

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong. 06.02.2007 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong. 06.02.2007 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong 06.02.2007 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet.

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.10.2011 63556/2011 2011/8685 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/13 Arbeidsmiljøutvalget HS 16.11.2011 11/8 Eldrerådet 14.11.2011 11/6

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/1424. Hovedutvalg helse og omsorg 13.04.2016

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/1424. Hovedutvalg helse og omsorg 13.04.2016 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/1424 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg 13.04.2016 TILTAK ØKONOMI 2016 - HELSE-OG OMSORGSETATEN Helse og omsorgssjefens

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/16 Eldrerådet 05.12.2012 12/59 Komitè for levekår 13.12.2012 12/194 Bystyret

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00 EIDSBERG KOMMUNE Råd for funksjonshemmede MØTEINNKALLING 13.03.2014/MSL Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00 Eventuelle forfall meldes til Mimi Slevigen innen torsdag 20.03.14 kl. 13.00 tlf.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg. Arkivsak. Nr.: 2013/988-16 Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014 Økonomi Bistand og omsorg - orienteringssak Rådmannens forslag til vedtak Saken

Detaljer

KONGSBERG KOMMUNE side 1 av 7

KONGSBERG KOMMUNE side 1 av 7 RSPLAN 2014 KONGSBERG KOMMUNE side 1 av 7 RSPLAN 2014 GENERELT FOR ALLE ENHETER rsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Eldrerådet Møtedato: 05.05.2015 Møtested: Formannskapssalen - Heggin 1 Møtetid: 10:00-12:00 Forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen torsdag 30.04.2015. Varamedlemmer

Detaljer

Saksframlegg. Handlingsplan for fysioterapitjenesten i Søgne kommune

Saksframlegg. Handlingsplan for fysioterapitjenesten i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 144 Saksmappe: 2013/3367-36300/2013 Saksbehandler: Andrea Brøvig Dato: 11.11.2013 Saksframlegg Handlingsplan for fysioterapitjenesten i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 65/13

Detaljer

Møteprotokoll. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg

Møteprotokoll. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 25.05.2016 Tidspunkt: 09:00 14.10 Møteprotokoll Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sigrund

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand

Detaljer

Møteinnkalling. Eldres råd. Utvalg: Inderøyheimen, Lysgården. Dato: 12.09.2013 Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Eldres råd. Utvalg: Inderøyheimen, Lysgården. Dato: 12.09.2013 Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Eldres råd Dato: 12.09.2013 Tidspunkt: 13:00 Inderøyheimen, Lysgården Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 74124210. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Møte i komité mennesker og livskvalitet 20. mai 2015 Kommunestyresalen, Verdal Rådhus

Møte i komité mennesker og livskvalitet 20. mai 2015 Kommunestyresalen, Verdal Rådhus «Samordning av dagtilbud» Prosessbistand fra RO Møte i komité mennesker og livskvalitet 20. mai 2015 Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Samordning av dagtilbud status og innspill Presentere noe av arbeidet

Detaljer

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014. Vrådal 20.10.15. Arnfinn Eek Spesialkonsulent

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014. Vrådal 20.10.15. Arnfinn Eek Spesialkonsulent Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014 Vrådal 20.10.15 Arnfinn Eek Spesialkonsulent Kartlegging av situasjonen i samtlige norske kommuner per 1. oktober 2014 Spørreskjema

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 15/139

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 15/139 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 15/139 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 27.01.2015 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 27.01.2015 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 10-13 Utvalg: Hovedutvalg helse, sosial og omsorg Møtested: Bergtun Omsorgssenter, Rødberg Dato: 16.06.2011 Tidspunkt: 14:00 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 10/11 Samhandlingsreformen

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) 10. mai 2012 - Rådmann Osmund Kaldheim Disposisjon: Fakta om Drammen

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LOKALER FOR MO-SENTER MED LAR-TILBUD

SAKSPROTOKOLL - LOKALER FOR MO-SENTER MED LAR-TILBUD SAKSPROTOKOLL - LOKALER FOR MO-SENTER MED LAR-TILBUD Formannskapet behandlet saken den 23.02.2015, saksnr. 24/15 Behandling: Knutsen (KrF) fremmet på vegne av H og KrF følgende tillegg til innstillingens

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 01.04.2009 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 01.04.2009 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 01.04.2009 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR

HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR Demografiske endringer Hvordan aktivere innbyggernes egne ressurser? Rekruttering Økonomi 3 Statlige føringer Kommunale føringer Hva skal til for at vi i størst

Detaljer

LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG V saksbehandler Tove Kvaløy Dato: 24.11. 2011 Referanse Saksgang: Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalg 26.01.12 Formannskap 26.01.12 KOMMUNESTYRE 26.01.12 Saknr. Tittel: AMU

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang.

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2046-3 Arkiv: 201 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: AGENDA KAUPANG - GJENNOMGANG AV KOSTNADSDRIVERE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer