Anne Beth Njærheim utvalsleiar

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Møtestad: Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalsalen, 3. etg, Fylkeshuset Dato: Tid: 11:00 Gruppemøte frå kl. 09:00 11:00 Dagsorden møte 10.september: Kl Kl Kl Saksbehandling Lunsj Saksbehandling Til dette møte har Gunnar Bakke meldt forfall. Ellinor Kreybu vert kalla inn som vara. Oppmodar om at avklaring om habilitet vert meldt i forkant av møtet. Dersom nokon av utvalet sine medlemmer ikkje kan møta og må melda forfall, vert dei bedne om å gjere dette snarast ved å fylle ut skjemaet på eller sende melding til folkevalde@hfk.no. Innkallinga gjeld valde medlemer i Kultur- og ressursutvalet. Ved eventuelt forfall frå faste medlemer vil varamedlemer bli kalla inn særskilt. Anne Beth Njærheim utvalsleiar -1-

2 Sakliste PS 140/15 PS 141/15 PS 142/15 RS 57/15 RS 58/15 RS 59/15 RS 60/15 Innhald Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av møtebok frå forrige møte Referatsaker (meldingar) Ny landbruksveiforskrift - fastsettelsesbrev, landbruksveiforskrift og endringsforskrift Retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsesplikt og budsjettering av arkeologiske registreringer og i henhold til kulturminneloven 9, jf. kulturminneloven 10 Invitasjon til Riksantikvarens kulturminnekonferanse Høstmøte i Hamar november 2015 Tildeling frå Miljødirektoratet til statleg sikring av friluftsområde (post 30) i Hordaland 2015 RS 61/15 Meldingssak - Planforslag for Ådland, Ytrebygda - Gnr 112 bnr 1 og 4 m.fl. - Bergen kommune PS 143/15 PS 144/15 Tildeling av prosjektmidlar under Kulturelt utviklingsprogram 2015 Konsolidering stiftinga Bjørn West-museet og stiftinga Museum Vest 2015/ / / / / / /8637 PS 145/15 Invitasjon til medlemskap i «Norges Verdensarv» 2014/15795 PS 146/15 Kunstnarstipend /2149 X PS 147/15 Riksantikvarens utkast til veileder for NB! - registeret. Kulturminnefagleg innspel. 2015/7001 PS 148/15 Kommunedelplan for Rv 13 Jøsendal - Odda sør - høyring 2015/6831 PS 149/15 Ymse U.Off. Utvalssaknr Arkivsaknr -2-

3 PS140/15Godkjenningavinnkallingogsaksliste PS141/15Godkjenningavmøtebokfråforrigemøte -3-

4 PS142/15Referatsaker(meldingar) -4-

5 I følge adresseliste Deres ref Vår ref Dato 14/ Fastsetting av forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier m.m. Vi viser til vårt høringsbrev av 11. april 2014 med forslag til ny forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier, samt endring i forskrift av 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Landbruks- og matdepartementet har i dag fastsatt ny forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier (landbruksveiforskriften), se vedlegg. Forskriften erstatter forskrift av 20. desember 1996 nr om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Samtidig, fastsettes endring i forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, jf. omtalen under. Fastsetting av ny forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier Bygging av veier omfattes generelt av plan- og bygningsloven (pbl.) 20-1 første ledd bokstav l), og krever i utgangspunktet både søknad og tillatelse. Pbl gir hjemmel for i forskrift å unnta tiltak fra søknadsplikten i pbl. 20-1, og angivelse av i hvilken utstrekning øvrige bestemmelser i plan- og bygningsloven gjelder for disse tiltakene. Det følger av byggesaksforskriften av 26. mars 2010 nr første ledd bokstav e) at landbruksveier, som er godkjent etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i skogbrukslova eller jordlova, er unntatt behandling etter plan- og bygningsloven. Hensikten med unntakene i byggesaksforskriften 4-3 er å hindre dobbeltbehandling av saker etter byggesaksreglene og andre lovverk. Dersom landbruksvirksomhet er hovedformålet med veien, skal saken Postadresse Besøksadresse Telefon* Avdeling for skog- og Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata ressurspolitikk Arne Sandnes 0030 Oslo Org no postmottak@lmd.dep.no

6 behandles etter landbruksveiforskriften. I motsatt fall skal saken behandles etter reglene i plan- og bygningsloven. Hovedtrekkene fra 1996-forskriften er videreført i ny landbruksveiforskrift. Det innebærer blant annet at bygging og ombygging av landbruksveier nødvendige for landbruksvirksomhet, etablering av massetak i forbindelse med slik bygging, samt veitiltak som medfører mer enn ubetydelige terrenginngrep ikke kan iverksettes uten tillatelse fra kommunen. Landbruksveiforskriften er endret i tråd med regjeringens politikk der det blant annet er lagt vekt på å gjøre reglene enklere og tydeligere. Videre er forskriften oppdatert med endringer i annet regelverk som det er henvist til i forskriften. Kommunen skal som tidligere sørge for å innhente nødvendige uttalelser og sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. Dette er sentralt for å bidra til tilfredsstillende åpenhet og medvirkning i saksbehandlingen. De viktigste endringene i denne forskriften er blant annet at enklere opprusting og punktutbedringer av eksisterende skogsveier, som ikke innebærer heving til en bedre veiklasse i tråd med de til en hver tid gjeldende normaler for landbruksveier, ikke trenger tillatelse av kommunen for å gjennomføres. Det er åpnet for at massetak etter forskriften kan betjene også tilgrensende landbruksveier, ikke bare det enkelte veianlegget. Det er tydeliggjort at enkle og midlertidige driftsveier i skogbruket som medfører mer enn ubetydelige terrenginngrep, krever tillatelse før tiltaket kan iverksettes. Begrepet ubetydelige terrenginngrep er nå konkretisert med størrelseskriterier som er noe økt i omfang sammenlignet med hva som er blitt praktisert i forvaltningen etter 1996-forskriften. Ny landbruksveiforskrift stiller gjennomgående tydeligere krav til at faren for flom, erosjon og løsmasseskred ved veitiltak skal vurderes og tas hensyn til i både planleggingen og i saksbehandlingen knyttet til bygging og ombygging av landbruksveier. Dette er særlig aktuelt ved planlegging og bygging av veier i bratt terreng og under marin grense, og ellers der tiltaket kan medføre risiko for naturskade på bebyggelse og samfunnsviktig infrastruktur. Kommunen kan i slike tilfeller stille vilkår om at veiplanlegger, eller geoteknisk kompetanse brukes i planleggingen av tiltaket. Med bakgrunn i disse hensynene, skal Statens Vegvesen gis anledning til å uttale seg i saker som kan berøre henholdsvis fylkesveier/riksveier. Det samme gjelder for Jernbaneverket dersom tiltaket kan berøre jernbane. Fylkesmannen skal videre gis anledning til å uttale seg ved søknad om nybygging av bilveier og når veitiltak kan berøre områder med reindriftsinteresser. Uttalelsesfristen på minst én måned i 1996-forskriften er tatt bort og gjort mer fleksibel i ny forskrift. Når kommunen setter tidsfrist for uttalelser, skal fristen baseres på hvor omfattende tiltaket er og omfanget av berørte interessenter. Dette primært for å gi kommunen mulighet til en raskere og mer effektiv saksbehandling dersom saken tilsier dette. Det forutsettes likevel at fristen for uttalelser skal være rimelig i forhold til vedkommende sak og innen rammene for forsvarlig saksbehandling. Side 2-6-

7 Nytt søknadsskjema for landbruksveier finnes på nettsidene til Landbruksdirektoratet. Det samme gjelder relevant informasjon om reglene, samt verktøy for blant annet beregning av nytte av veitiltaket. Departementet arbeider med et rundskriv med noe utdypende omtale til bestemmelsene i forskriften, som vil bli gjort tilgjengelig så raskt som mulig. Forskriften trer i kraft 1. juli Forskrift 20. desember 1996 nr om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål opphører fra samme dato. Søknader som kommunen har til behandling eller som kommunen mottar før 1. juli 2015 skal behandles etter forskrift av 20. desember 1996 nr om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Fastsetting av endring i forskrift av 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket I høringsbrevet vårt av 11. april 2014 ble det foreslått å fjerne begrensningen i forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, 5 andre ledd, om at tilskudd ikke skal gis til bygging av permanente veier som fører til reduksjon av villmarkspregete områder. Dette er en oppfølging av Sundvoldenerklæringen der det står at Regjeringen vil avvikle inngrepsfrie naturområder (INON) som verktøy i arealpolitikken. Departementet legger til grunn at avveiing av nærings- og miljøhensyn skal foretas i forbindelse med godkjenningsvedtaket av alle veianlegg. Endringsforskriften følger vedlagt. Endringen i forskriften trer i kraft straks. Publisering Ny landbruksveiforskrift og endringsforskriften oversendes Lovdata for publisering sammen med dette fastsettingsbrevet. Med hilsen Frode Lyssandtræ (e.f.) avdelingsdirektør Arne Sandnes seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg: Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier Side 3-7-

8 Forskrift om endring av forskrift av 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 5 Side 4-8-

9 -9- file://hfk-ss-fs01/pdfdocproc/ephorte/233806_fix.htm Side 1 av Fra: Postmottak LMD (Postmottak@lmd.dep.no) Sendt: :40:19 Til: Hordaland Fylkeskommune - Postmottak Kopi: Emne: Ny landbruksveiforskrift - fastsettelsesbrev, landbruksveiforskrift og endringsforskrift Vedlegg: Fastsettelsesbrev - Ny landbruksveiforskrift - Fastsetting.pdf;Forskrift om endring i forskrift av 4. februar 2004 nr. 44.pdf;Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier.pdf;adresseliste.pdf Se vedlagte saksdokumenter. Denne e-posten er sendt på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Vennligst ikke svar direkte tilbake til avsender, men bruk postmottak@lmd.dep.no som mottaker dersom det er behov for å svare på denne e- posten. Med hilsen Landbruks- og matdepartementet

10 Forskrift om endring i forskrift av 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 28. mai 2015 med hjemmel i lov av 27. mai 2005 nr. 31 om lov om skogbruk (skogbrukslova) 19, jf. 25. I forskrift av 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket skal det gjøres følgende endring: 5 skal lyde: 5 Tilskudd til veibygging Det kan gis tilskudd til bygging av nye eller ombygging av eksisterende skogsveier når dette bidrar til helhetsløsninger som gir grunnlag for utnyttelse av skog- og utmarksressursene. Det skal ikke gis tilskudd til bygging av permanente veier som fører til reduksjon av «villmarkspregede områder», dvs. områder som ligger mer enn 5 km i horisontal avstand fra eksisterende tekniske inngrep. Det kan bare gis tilskudd til veier som er godkjent etter den til enhver tid gjeldende forskrift om planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål, eller etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Det er videre et vilkår at veien blir bygd i samsvar med gjeldende normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse, fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Samarbeidstiltak bør prioriteres. Før anleggsarbeidet settes i gang skal det foreligge en byggeplan som kommunen har godkjent. I Det er et krav at veien blir vedlikeholdt til den standard som den opprinnelig ble bygd. Tilsatte knyttet til offentlige landbruks- og miljøvernmyndigheter har, når de er på tjenestereiser i de områder veien betjener, rett til avgiftsfri bruk av veier som har fått tilskudd. Forskriften trer i kraft straks. II -10-

11 Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 28. mai 2015 med hjemmel i lov av 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) 7, og lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 11. Kapittel 1 Innledende bestemmelser 1-1 Formål Formålet med denne forskriften er å sikre at planlegging og bygging av landbruksveier skjer på en måte som skal gi landbruksfaglige helhetsløsninger. Det skal samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier som naturmangfold, landskap, kulturminner og friluftsliv, hensynet til fare for flom, erosjon og løsmasseskred, samt andre interesser som blir berørt av veiframføringen. 1-2 Definisjoner I denne forskriften forstås: a) Landbruksveier: bilveier og traktorveier som bygges i samsvar med normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, samt enklere veier som er nødvendige for landbruksvirksomhet. b) Landbruksvirksomhet: jord- og skogbruk, herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. c) Ombygging av landbruksvei: vesentlig opprusting av eksisterende vei til en bedre veiklasse i samsvar med normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. 1-3 Virkeområde Denne forskriften omfatter nybygging og ombygging av landbruksveier, hvor landbruksvirksomhet utgjør hovedformålet. Forskriften gjelder også etablering av massetak som er nødvendig i forbindelse med bygging og vedlikehold av det enkelte veianlegg og eventuelle tilgrensende landbruksveier. Forskriften gjelder ikke for opparbeidelse av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på eiendommen og enkle avkjørsler fra godkjente landbruksveier. Det samme gjelder enkle og midlertidige driftsveier som bare medfører ubetydelige terrenginngrep. Med ubetydelige terrenginngrep menes planering med samlet omfang på inntil 150 meter eller på areal inntil 450 m 2, der fylling eller skjæring ikke fører til mer enn 1 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå. Forskriften gjelder likevel dersom tiltaket kan ha vesentlig negativ påvirkning på de hensyn som er nevnt i 1-1. Forskriften gjelder ikke for vedlikehold, punktutbedring eller enkel opprusting av eksisterende landbruksvei som ikke medfører endring av veiklasse i samsvar med normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse. Forskriften gjelder ikke for veier som planlegges og bygges etter annet lov- og forskriftsverk

12 Bestemmelsene i plan- og bygningsloven 29-5 om tekniske krav og 29-7 om krav til produkter til byggverk, med tilhørende deler av forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) gjelder så langt de passer til bygging og ombygging av landbruksveier etter denne forskriften. Kapittel 2 Søknad om nybygging og ombygging av landbruksveier 2-1 Søknadsplikt Nybygging og ombygging av landbruksveier, etablering av massetak, samt tiltak som omfattes av 1-3 andre ledd, kan ikke iverksettes uten skriftlig tillatelse fra kommunen. Søknad om tillatelse skal sendes kommunen på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. 2-2 Krav om konsekvensutredning og forhåndsgodkjenning Nybygging av landbruksveier med en lengde på over 5 kilometer skal vurderes konsekvensutredet før vedtak fattes, jf. forskrift 19. desember 2014 nr om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover 3, jf. vedlegg II bokstav f. Avkjørsler fra offentlig vei og velteplasser som anlegges inn til offentlig vei, skal på forhånd være godkjent av veimyndighetene, jf. veglova 40 til Innholdet i søknaden Søkeren plikter å gi de opplysninger som framgår av søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søkeren skal på forhånd ha underrettet de som blir berørt av veitiltaket og gi opplysninger i søknaden om at dette er gjort. Til søknad om landbruksvei skal kart som viser planlagt vei, eksisterende veier i området, samt planlagt massetak i forbindelse med veibyggingen vedlegges. For planlagt skogsvei skal kartvedlegget vise dekningsområdet som veien har nytte for. Eventuelle alternative veitraseer bør også framgå. Til søknad om enkle og midlertidige driftsveier i skogbruket som omfattes av denne forskriften, skal kart som viser driftsområdet vedlegges. Vedlagte kart skal også vise beliggenheten for kjente miljøverdier, områder med kjent skredfare, eksisterende bebyggelse eller annen infrastruktur som kan bli berørt av veitiltaket. Av søknaden skal nytten av veitiltaket framgå. Det skal videre framgå av søknaden hvordan hensynet til å minimere faren for flom, erosjon, løsmasseskred og negativ påvirkning på kjente miljøverdier skal ivaretas i forbindelse med tiltaket. Kapittel 3 Saksbehandling, vedtak og vilkår mv. 3-1 Uttalelser 2-12-

13 Før vedtak fattes, skal kommunen innhente de uttalelser som er nødvendige, jf. 1-1, og ellers sørge for at saken er så godt opplyst som mulig. Kulturminnemyndighetene skal gis anledning til å uttale seg når veitiltaket kan berøre interesser innenfor deres ansvarsområder. Statens Vegvesen og Jernbaneverket skal gis anledning til å uttale seg i saker som kan berøre infrastruktur innenfor deres ansvarsområder. Fylkesmannen skal gis anledning til å uttale seg ved søknad om nybygging av bilveier og når veitiltak kan berøre områder med reindriftsinteresser. Kommunen skal sette en frist for uttalelser basert på tiltakets omfang og karakter. Kommunen skal videre registrere søknaden og kartfeste veitiltaket og dekningsområdet i Økonomisystem for skogordningene (ØKS). 3-2 Vedtakets innhold mv. Saker som behandles etter denne forskriften skal undergis landbruksfaglige og miljøfaglige vurderinger, jf. 1-1, og hvor det blant annet skal legges vekt på: a) helhetsløsninger for landbruksvirksomhet og andre formål veien tjener, uavhengig av eiendomsgrenser, b) konsekvenser som bygging, ombygging og bruk av veien vil ha for miljøverdier, c) faren for flom, erosjon og løsmasseskred. Når saken er ferdig forberedt, skal kommunen enten fatte vedtak om å godkjenne veiutformingen, byggingen eller ombyggingen, sette vilkår for godkjenningen, jf. 3-3, eller nekte hele eller deler av veianlegget bygget eller ombygget. Vedtaket må bygge på at de landbruksressurser veien har betydning for skal kunne brukes på en rasjonell og regningssvarende måte. Det skal framgå av vedtaket at det er gjort vurderinger i samsvar med naturmangfoldloven 7. I vedtaket skal det fastsettes tidsfrist for oppstart og frist for når veitiltaket skal meldes klart for ferdiggodkjenning. Hvis fristen for oppstart oversittes faller godkjenningen bort. Kommunen kan i særlige tilfeller forlenge tidsfristene. Dersom det gjøres vedtak om veitiltak som berører utvalgte naturtyper, skal vedtaket registreres i Miljøvedtaksregisteret, jf. forskrift 14. juni 2013 nr. 643 om Miljøvedtaksregisteret. 3-3 Vilkår Ved godkjenning av nybygging eller ombygging av landbruksveier kan kommunen sette vilkår om planleggerkompetanse, linjeføring, teknisk utforming, vedlikehold og miljømessig tilpasning av veien, samt vilkår som begrenser motorisert ferdsel på veien. Ved godkjenning av enkle og midlertidige driftsveier i skogbruket kan kommunen sette vilkår til planlegging, gjennomføring og etterarbeider. Det kan for øvrig settes vilkår som er påkrevd av hensyn til de formålene denne forskriften skal tjene, jf

14 3-4 Melding om avsluttet arbeid og ferdiggodkjenning mv. Når et godkjent veitiltak er ferdig bygget eller ombygget skal det gis melding til kommunen om at veitiltaket er klart for godkjenning. ØKS. Kommunen skal gjennomføre ferdiggodkjenning av veitiltaket og registrere dette i Kapittel 4 Avsluttende bestemmelser 4-1 Klage Vedtak fattet av kommunen etter denne forskriften kan påklages til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans, kan påklages til Landbruksdirektoratet. 4-2 Tilsyn og kontroll Kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften og vedtak fattet med hjemmel i den følges, jf. skogbrukslova 20 og jordlova 19. Fylkesmannen kan også føre tilsyn, jf. jordlova 19. Kommunen skal utføre miljø- og resultatkontroll av veitiltak etter denne forskriften. Fylkesmannen kan gi nærmere retningslinjer for slik miljø- og resultatkontroll. 4-3 Dispensasjon Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften i forbindelse med gjennomføring av tiltak av hensyn til skoghelse, skogproduksjon eller for å sikre tømmerverdier, jf. skogbrukslova 9 og 10, og forskrift gitt i medhold av denne. 4-4 Straff Den som forsettlig eller uaktsomt bryter eller medvirker til brudd på bestemmelsene i denne forskriften kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år, jf. skogbrukslova Øvrige sanksjoner For å sikre at reglene i forskriften eller vedtak etter forskriften blir gjennomført, kan kommunen pålegge den ansvarlige tvangsmulkt etter skogbrukslova 23 eller tvangsgebyr etter jordlova Ikrafttredelse mv. Denne forskrift trer i kraft fra 1. juli Fra samme dato oppheves forskrift av 20. desember 1996 nr om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål

15 Adresseliste Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Samferdselsdepartementet Olje- og energidepartementet Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmannen Landbruksdirektoratet Norges Skogeierforbund Viken skog SA Glommen skog SA Mjøsen skog SA Havass skog SA AT skog SA Allskog SA Vestskog SA Norskog Statskog SF Skogbrukets Kursinstitutt Treforedlingsindustriens bransjeforening Treindustrien Norsk Industri Maskinentreprenørenes Forbund Norges Lastebileier-Forbund KS NHO LO YS Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Allmenningsforbund Norges Fjellstyresamband Opplysningsvesenets fond Finnmarkseiendommen Sametinget PEFC Norge Miljødirektoratet Riksantikvaren Norges vassdrags- og energidirektorat -15-

16 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norsk institutt for skog- og kulturlandskap WWF Naturvernforbundet Natur og ungdom SABIMA Samarbeidsrådet for biologisk mangfold Den Norske Turistforening Friluftsrådenes Landsforbund Zero Bellona Statens naturoppsyn -16-

17 DET KONGELIGE KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENT adresseliste Deres ref Vår ref Dato 2 1 AUG.2015 Retningslinjer forgjennomføring avundersøkelsesplikten ogbudsjettering av arkeologiske registreringer ihenhold tilkulturminneloven 9, jf 10 Med henvisning til kulturminneloven (kml) 10 annet ledd har Klima- og miljødepartementet fastsatt nærmere regler for gjennomføring av bestemmelsene i kml 10 første ledd første setning, som gjelder gjennomføring og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kml 9 og 14. Retningslinjen følger vedlagt og trer i kraft fra 1.januar Tilsvarende retningslinjer for budsjettering og regnskap ved særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner, jf kml 8 og 14, ble fastsatt av departementet i brev av 5.august Retningslinjen er revidert i brev av 18.april Utkast til retningslinjer ble første gang sendt på høring av Riksantikvaren i brev av 18.juli På bakgrunn av høringsinnspillene ble det invitert til deltakelse i en arbeidsgruppe, der Akershus fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Oslo kommune, Byantikvaren, Rogaland fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Troms fylkeskommune deltok sammen med Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet. Arbeidsgruppen har hatt flere møter og gitt viktige innspill til arbeidet og som er innarbeidet i retningslinjen. Nytt utkast til retningslinjer ble på nytt sendt på høring av Riksantikvaren i brev av 26.juni På bakgrunn av de innkomne merknadene er retningslinjen justert og oversendt til departementet. Hovedgepet som gjøres i retningslinjen er at den tydeliggjør hvilke kostnadselementer som inngår i registreringen og som skal dekkes av tiltakshaver og hvilke oppgaver som er saksbehandling og som regionalforvaltningen ikke kan ta seg betalt for. Retningslinjen skiller videre mellom kortvarige og langvarige registreringer. Ved kortvarige registreringer skal det Postadresse Kontoradresse Telefon* Avdeling for Saksbehandler Postboks 8013 Dep Myntgt kulturminneforvaltning RonnyHenriksen NO-0030 Oslo Org no postmottak@kld.dep.no /

18 4. 4 budsjetteres med felles fast timepris. Satsene er fastsatt på basis av et gjennomsnitt av reelt lønnsnivå ved seks av de institusjonene som har vært med i arbeidsgruppen. Satsene er justert for forventet lønns- og prisvekst i Ved langvarige registreringer skal det budsjetteres fullt ut med reelt lønnsnivå. Det er fastsatt fast sats for beregning av indirekte kostnader. Departementet er opptatt av at retningslinjen skal sikre likebehandling, forutsigbarhet og rettsikkerhet for både offentlige og større private utbyggere i forbindelse med gjennomføring og budsjettering av arkeologiske registreringer. Det er derfor også utarbeidet nærmere budsjettmaler, der disse kommer til anvendelse. Departementet følger opp arbeidet i samarbeid med Riksantikvaren og vil i løpet av inneværende år komme tilbake med utfyllende veileder til retningslinjen, samt registreringsstandard for gjennomføring av arkeologiske registreringer. ed hilsen, Einar Holtane(e.f.) ekspedisjonssjef Elisabeth Platou avdelingsdirektør Vedlegg Side 2-18-

19 Adresseliste: Akershusfylkeskommune Aust-Agderfy1keskommune Buskerudfylkeskommune Finnmarkfylkeskommune Hedmarkfylkeskommune Hordalandfylkeskommune Møreog Romsdalfylkeskommune Nordlandfylkeskommune Nord-Trøndelagfylkeskommune Opplandfylkeskommene Oslokommune,Byantikvaren Rogalandfylkeskommune Sametinget/Såmediggi Sognog Fjordanefylkeskommune Sør-Trøndelagfylkeskommune Telemarkfylkeskommune Tromsfylkeskommune Vest-Agderfylkeskommune Vestfoldfylkeskommune Østfoldfylkeskommune Kopimed vedlegg: Arkeologiskmuseum,Universiteteti Stavanger Kulturhistoriskmuseum,Universiteteti Oslo MuseumStavangeras, Stavangermaritimemuseum NorskMaritimtMuseum NTNU,Vitenskapsmuseum StiftelsenBergensSjøfartsmuseum Tromsømuseum,Universitetsmuseet NIKUHovedkontor,Oslo Riksantikvaren Side 3-19-

20 2 i AUG, ZOi Retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven 9, jf

21 -21-

22 I:Generelt Denne retningslinjen regulerer hvilke kostnader tiltakshaver skal betale for arkeologiske registreringer som gjennomføres i forbindelse med at det er søkt om å sette i gang et offentlig eller større privat tiltak eller i forbindelse med utarbeiding av en reguleringsplan, som kan komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Dersom regional kultunninneforvaltning har tilstrekkelig grunnlag til å avgi uttalelse, basert på eksisterende kunnskap og arkivsok, kommer denne retningslinjen ikke til anvendelse. For mer utdypende forklaringer til denne retningslinjen, vises det til Riksantikvarens veileder. Undersøkelsesplikten Ved planleggingen av offentlige og større private tiltak, samt utarbeiding av reguleringsplan, skal det undersøkes om tiltaket kan virke inn på automatisk fredete kulturminner eller skipsfunn, jf kulturminneloven 9 og 14. Tiltakshavers undersøkelsesplikt oppfylles ved at vedkommende sender planen for tiltaket til kulturminnemyndigheten, som skal uttale seg til om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i kulturminneloven 3 og skipsfunn jf Arkeologisk registrering En arkeologisk registrering gjennomføres for å avklare om tiltaket/planen kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner eller skipsfunn som man tidligere ikke har kjent til. Det kan også gjennomføres registreringer for å kartlegge vernestatus, utstrekning eller omfanget av et allerede kjent automatisk fredet kulturminne eller skipsfunn. Registreringer under vann krever særskilte metoder og utstyr. Den arkeologiske registreringen er tredelt; for-, felt- og etterarbeid, jf. punkt 2.2, 2.3 og Saksbehandling Saksbehandling omfatter regional kulturminneforvaltnings uttalelse til søknader etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven, herunder om forholdet til kjente, automatisk fredete kulturminner og vurdering av eventuelt behov for arkeologisk registrering. Saksbehandlingen omfatter også arkivsøk og befaringer som er nødvendig for å avgi slik uttalelse eller vurdere behovet for slike registreringer. Før det gjennomføres en arkeologisk registrering skal det utarbeides et budsjett og en prosjektbeskrivelse for arbeidet. Tiltakshaver skal ha godkjent budsjettet før registreringen igangsettes. For kortvarige registreringer skal det utarbeides et enkelt budsjett, og en enkel og standardisert prosjektbeskrivelse. For langvarige registreringer skal det utarbeides detaljert budsjett og prosjektbeskrivelse. Riksantikvarens mal(er) for budsjett og prosjektbeskrivelse skal benyttes. Tiltakshavers dekningsplikt Der undersøkelsen innebærer "særskilt gransking" i form av en arkeologisk registrering, skal tiltakshaver dekke de nødvendige utgiftene til dette, jf. kulturminneloven 10. Tiltakshavers dekningsplikt er begrenset til nødvendige utgifter til gjennomføringen av den arkeologiske registreringen knyttet til den konkrete saken og til håndtering av arkeologiske funn. Saksbehandling, jf. punkt 1.2., faller ikke inn under tiltakshavers dekningsplikt

23 -23-

24 2.6. Sosiale utgifter Sosiale utgifter omfatter: feriepenger arbeidsgiveravgift til folketrygden arbeidsgivers andel, for den enkelte ansatte, til institusjonens pensjonsordning forsikring av den enkelte arbeidstaker (for eksempel yrkesskade, gruppeliv og tjenestereise) 2.7. indirekte kostnader Indirekte kostnader er institusjonens utgifter til: administrasjon arealkostnader teknisk infrastruktur nødvendige møter, kurs og opplæring (for eksempel HMS) sykefravær bevegelige hellig- og høytidsdager 5-24-

25 II:Kostnadselementerved budsjettering 3. Budsjettposter Det kan ikke budsjetteres med andre poster enn dem som fremgår av malen(e). Budsjettet er et maksimumsbudsjett. Vesentlige uforutsette forhold kan gi grunnlag for utarbeidelse av nytt budsjett. Lønnskostnader Det skal regnes med lønnskostnader som er nødvendige for å gjennomføre den arkeologiske registreringen i hver enkelt sak. Lønnskostnadene omfatter for-, felt- og etterarbeid, inkludert reisetid, felt- og dykketillegg i saker hvor dette er aktuelt Indirekte kostnader Indirekte kostnader er inntil 60 % av brutto lønnsutgifter (lønnskostnader + sosiale utgifter) Driftskostnader Reise, kost og losji Nødvendige utgifter til reise, kost og losji beregnes i henhold til Sceravtaleom dekning av utgifter til reise og kost innenlands, eller tilsvarende Bruk av tjenestebil Ved bruk av institusjonens tjenestebil kan det beregnes en døgnpris i stedet for kilometerberegning. Døgnprisen skal dekke institusjonens direkte kostnader til innkjøp med nedskriving/ leasing/ leie Forbruksmateriell og utstyr Forbruksmateriell og utstyr, kan belastes tiltakshaver som en fast prosentandel av direkte lønnskostnader tillagt sosiale utgifter og indirekte kostnader. For ordinære arkeologiske registreringer på land er satsen 10 %. For registreringer som krever dykking og/ eller bruk av institusjonens egen båt, er satsen 15 %. I særlige tilfeller, og etter avtale med tiltakshaver, kan det kjøpes inn utstyr ut over dette. Ved innkjøp tilfaller utstyret tiltakshaver Kjøp av tjenester Gravemaskin og annet teknisk utstyr Kostnader knyttet til bruk av gravemaskin og annet teknisk utstyr for å gjennomføre den arkeologiske registreringen skal fremgå av budsjett og regnskap. Det kan gjøres unntak for dette i tilfeller der tiltakshaver selv ønsker å skaffe gravemaskin eller annet teknisk utstyr. Dette skal da avtales særskilt med tiltakshaver. Tiltakshaver kan ikke pålegges å skaffe til veie gravemaskin eller andre tjenester selv, men kan velge å bruke annen entreprenør enn den som er foreslått av kulturminnemyndigheten, dersom denne tilfredsstiller kravene som institusjonen stiller. Dersom tiltakshaver ønsker det, kan kjøp av tjenester faktureres tiltakshaver direkte Naturvitenskapelige analyser Ved kjøp av naturvitenskapelige analyser, for eksempel dateringer, makrofossil- eller fosfatanalyser, skal behov for, og omfang av, disse redegjøres for i prosjektplanen. Det kan budsjetteres med et begrenset omfang slike analyser

26 Andre konsulenttjenester Dersom det benyttes kjøp av konsulenttjenester for å utføre arkeologifaglig arbeid som kulturminnemyndigheten normalt kunne utført selv, skal dette avtales med tiltakshaver. Tiltakshaver skal gjøres oppmerksom på om dette eventuelt er fordyrende i forhold til om kulturminnemyndigheten selv utfører arbeidet. Det er kulturminnemyndigheten som er faglig og juridisk ansvarlig for registreringen, og skal kvalitetssikre denne, selv om den gjennomføres av eksterne konsulenter Håndtering avfunn, prøver og dokumentasjonsmateriale fra arkeologiske registreringer De arkeologiske forvaltningsmuseenes utgifter til håndtering av funn, prøver og dokumentasjonsmateriale fra arkeologiske registreringer kan belastes tiltakshaver med inntil 10 % av lønnskostnader inklusive sosiale utgifter, dersom det blir registrert nye automatisk fredete kulturminner eller skipsfunn

27 III:Budsjett, regnskap og betaling 4. Arkeologiske registreringer på land - budsjett, regnskap og faktura for kortvarige registreringer For kortvarige registreringer på land skal det budsjetteres og faktureres med en felles fast timepris som omfatter lønn, sosiale utgifter, indirekte kostnader, utstyr, kost- og losji. Der det er aktuelt skal det også budsjetteres med: nødvendige reiseutgifter gravemaskin kjøp av tjenester håndtering av funn, prøver og dokumentasjonsmateriale Kopi av faktura for kjøp av tjenester skal vedlegges regnskap og faktura dersom disse tjenestene ikke faktureres tiltakshaver direkte. Følgende timepriser skal benyttes: Timeprisen justeres årlig. 5. Arkeologiske registreringer på land - budsjett, regnskap og faktura for langvarige registreringer For langvarige registreringer på land skal det budsjetteres og faktureres med reelt lønnsnivå. Der det er aktuelt skal det også budsjetteres med: nødvendige reiseutgifter forbruksmateriell og utstyr gravemaskin kjøp av tjenester håndtering av funn, prøver og dokumentasjonsmateriale Kopi av faktura for kjøp av tjenester skal vedlegges regnskap og faktura dersom disse tjenestene ikke faktureres tiltakshaver direkte. Arkeologiske registreringer under vann- budsjett, regnskap og faktura For registreringer under vann skal det budsjetteres og faktureres som for langvarige registreringer på land, med unntak av håndtering av funn, prøver og dokumentasjonsmateriale, som inngår i det ordinære etterarbeidet ved registreringer under vann. Betaling A-konto beløp/forskuddsbetaling for inntil 50 % av totalkostnadene kan innkreves fra tiltakshaver for de arkeologiske registreringene. Bankgaranti kan erstatte forskuddsbetaling. Faktura med sluttregnskap skal sendes sammen med ferdigstilt registreringsrapport. Ikrafttredelse Denne retningslinjen trer i kraft fra I. januar for- og etterarbeid, samt feltarbeid uten overnatting: kr 750,- feltarbeid med overnatting: kr 1.000,- -27-

28 -28- file://hfk-ss-fs01/pdfdocproc/ephorte/260261_fix.htm Side 1 av Fra: Evjen, Lise (lise.evjen@ra.no) Sendt: :06:06 Til: 'christian.hintze.holm@akershus-fk.no'; 'kristin.marie.felde@akershus-fk.no'; 'mildrid.melkild@akershus-fk.no'; 'postmottak@akershus-fk.no'; 'morten.hanisch@ostfoldfk.no'; 'sentralpost@ostfoldfk.no'; 'hanne.varhaug.soberg@hedmark.org'; 'elisabeth.seip@hedmark.org'; 'postmottak@hedmark.org'; 'kjell.mathisen@oppland.org'; 'postmottak@oppland.org'; 'turid.kolstadlokken@bfk.no'; 'postmottak@bfk.no'; 'terjega@vfk.no'; 'anitraf@vfk.no'; Vestfold fylkeskommune; 'geir.sorum@t-fk.no'; 'post@t-fk.no'; 'thomas.hirsch@austagderfk.no'; 'postmottak@austagderfk.no'; 'oly@vaf.no'; 'tanja.roskar@vaf.no'; 'postmottak@vaf.no'; 'jan.g.auestad@rogfk.no'; 'kate.irene.jellestad.syvertsen@rogfk.no'; 'firmapost@rogfk.no'; Per Morten Ekerhovd; Anna Elisa Tryti; Kultur- og idrettsavdelinga - Postmottak; 'eva.moberg@sfj.no'; 'postmottak.sentraladm@sfj.no'; 'bjorn.ringstad@mrfylke.no'; 'postmottak@mrfylke.no'; 'stig.roald.amundsen@stfk.no'; 'roy.hapnes@stfk.no'; 'postmottak@stfk.no'; Hilde Arna Tokle Yri; 'postmottak@ntfk.no'; 'dag.bastholm@nfk.no'; 'rtt@nfk.no'; 'nordland.fylkeskommune@nfk.no'; 'anne-karine.sandmo@tromsfylke.no'; 'postmottak@tromsfylke.no'; 'stein.tage.domaas@ffk.no'; 'postmottak@ffk.no'; 'sunniva.skalnes@samediggi.no'; 'andreas.stangberg@samediggi.no'; 'samediggi@samediggi.no'; 'postmottak@bya.oslo.kommune.no'; 'janne.wilberg@bya.oslo.kommune.no'; 'postmottak@stavanger.kommune.no'; 'hanne.windsholt@stavanger.kommune.no'; Bergen kommune; 'Johanne.Gillow@bergen.kommune.no'; 'postmottak@kristiansand.kommune.no'; 'helge.solli@kristiansand.kommune.no'; 'postmottak@sandnes.kommune.no'; 'gro.persson@sandnes.kommune.no'; 'gunnar.houen@trondheim.kommune.no'; 'byantikvaren.miljoenheten@trondheim.kommune.no'; 'veglie@fredrikstad.kommune.no'; 'berit.kolden@moss.kommune.no'; 'liv.nygaard@frogn.kommune.no'; 'jon.nordsteien@roros.kommune.no'; 'tina.toennessen@eigersund.kommune.no'; 'trygve.eriksen@haugesund.kommune.no'; 'ltv@karmoy.kommune.no'; 'jorunn.monrad@odda.kommune.no'; 'hallvard.trohaug@laerdal.kommune.no'; 'robert.ofsti@steinkjer.kommune.no'; 'firmapost@sysselmannen.no'; 'guri.tveito@sysselmannen.no'; 'dag.ronning@hedmark.org'; 'harald.jacobsen@annomuseum.no'; 'tor.saether@annomuseum.no'; 'einar.holtane@kld.dep.no'; 'eiriktrygve.boe@kld.dep.no'; 'berit.halvorsen@kld.dep.no'; 'postmottak@kld.dep.no'; 'postmottak@statsbygg.no'; 'postmottak@kmd.dep.no'; 'berit.skarholt@kmd.dep.no'; 'ellen.devibe@pbe.oslo.kommune.no'; 'anne.s.skare@stavanger.kommune.no'; 'Mette.Svanes@bergen.kommune.no'; 'hilde.bokestad@trondheim.kommune.no'; 'per.hareide@tromso.kommune.no'; 'elin.borrud@nmbu.no'; 'alf.stole@vegvesen.no'; 'hilde.haslum@drmk.no'; 'eschultz@online.no'; 'christian.borhaven@forsvarsbygg.no'; 'servicesenter@forsvarsbygg.no'; 'post@forsvarsbygg.no'; 'postmottak@miljodir.no'; 'ellen.hambro@miljodir.no'; 'marit.kjeldby@miljodir.no'; 'norskform@norskform.no'; 'firmapost@statkart.no'; 'anne.cathrine.frostrup@statkart.no'; 'post@npolar.no'; 'jan.gunnar.winther@npolar.no'; 'postmottak@slf.dep.no'; 'postmottak@lmd.dep.no'; 'post@kystverket.no'; 'postmottak@fiskeridir.no'; 'firmapost@vegvesen.no'; 'post@dibk.no'; 'postmottak@jbv.no'; 'postmottak@dirnat.no'; 'kundeservice@niku.no'; 'carsten.paludan-muller@niku.no'; 'post@pilegrim.info'; 'berit.lanke@pilegrim.info'; 'post@fortidsminneforeningen.no'; 'ola@fortidsminneforeningen.no'; 'post@fredet.no'; 'post@kulturminnefondet.no'; 'vibeke.mohr@kulturradet.no'; 'post@kulturvern.no'; 'post@norgesverdensarv.no'; 'fornminne-ukm@ukm.uio.no'; 'post@um.uib.no'; 'post-am@uis.no'; 'arkeologi@vm.ntnu.no'; 'reidar.andersen@ntnu.no'; 'museumspost@tmu.uit.no'; 'fellespost@marmuseum.no'; 'bergens.sjofartsmuseum@bsj.uib.no'; 'post@museumstavanger.no'; 'olav.aaraas@norskfolkemuseum.no'; 'post@maihaugen.no'; Wolland, Siri; 'astrid.nesboe@ra.no'; Bakken, Kristin; Huuse, Marit; Geiran, Hanna Kosonen; 'hakon.tosterud@annomuseum.no' Kopi: Holme, Jørn; Amundsen, Ingun Bruskeland; Stranden, Tron; Omland, Atle; Boro, Marte; Sørli, Mari Emne: Invitasjon til årets Høstmøte november 2015 Vedlegg: image001.jpg;invitasjon Høstmøtet 2015 (2).pdf

29 -29- file://hfk-ss-fs01/pdfdocproc/ephorte/260261_fix.htm Side 2 av Invitasjon til Riksantikvarens kulturminnekonferanse Høstmøtet i Hamar november 2015 Årets tema er BY Riksantikvaren har gleden av å invitere til årets Høstmøte i Hamar; møtestedet for kulturminneforvaltningen og våre samarbeidspartnere. Årets tema belyses gjennom byhistorier og byutvikling, bystrategi for kulturminneforvaltningen, press på bynær arkeologi, bygningsarvens verdi og gode eksempler på transformasjon og verdiskaping. Se foreløpig program vedlagt. Første dag møtes vi i storsalen i Hamars nye kulturhus, hvor vi blant annet deler ut Riksantikvarens kulturminnepris. Det blir guidet befaring i byen og ekskursjoner i Hamars omegn. Dag to blir på Domkirkeodden i Storhamarlåvens auditorium og i Vernebygget med lunsj i Hamarstuene. Se vedlegg for utdypende informasjon og program. Link for påmelding og oppdatert program vil bli sendt ut i september. Med vennlig hilsen For Høstmøte-teamet Lise Evjen Riksantikvaren Besøksadresse: Dronningensgt 13 Postadresse: Pb 8196 Dep., 0034 Oslo Tlf: / E-post: lev@ra.no cid:image 002.jpg@ 01CC194 2.DF

30 HØSTMØTET Invitasjon til Riksantikvarens kulturminnekonferanse Høstmøtet i Hamar november 2015 Vernebygget for Hamar domkirkeruin. Foto: Inger Heldal / Riksantikvaren Hamar sentrum. Foto: Guri Dahl / Riksantikvaren Årets tema er BY Riksantikvaren har gleden av å invitere til årets Høstmøte i Hamar; møtestedet for kulturminneforvaltningen og våre samarbeidspartnere. Årets tema belyses gjennom byhistorier og byutvikling, bystrategi for kulturminneforvaltningen, press på bynær arkeologi, bygningsarvens verdi og gode eksempler på transformasjon og verdiskaping. Se program neste side. Første dag møtes vi i storsalen i Hamars nye kulturhus, hvor vi blant annet deler ut Riksantikvarens kulturminnepris. Det blir guidet befaring i byen og ekskursjoner i Hamars omegn. Dag to blir på Domkirkeodden i Storhamarlåvens auditorium og i Vernebygget med lunsj i Hamarstuene. Etter lunsj blir det parallelle sesjoner på Scandic Hotell Hamar. Ønsker om og forslag til parallelle sesjoner kan meldes til Lise Evjen lev@ra.no med frist 1.september. Ta gjerne kontakt med oss hvis dere har spørsmål angående Høstmøtet 2015: Lise Evjen, lev@ra.no, eller Tron Stranden, tbs@ra.no. Vi gjør oppmerksom på at regionalledersamlingen vil finne sted onsdag i Tingsalen i Fylkeshuset i Hamar fra kl. 08 til 10. Nærmere informasjon om dette vil bli sendt etter hvert til dem samlingen gjelder. Leidulf Mydland vil kunne svare på eventuelle spørsmål i denne forbindelse; leimy@ra.no. Hold av dagene, påmeldingsskjema og endelig program blir sendt ut i september. Hilsen Jørn Holme -30-

31 Dag 1 Onsdag 18. november Sted: Kirsten Flagstad-salen, Hamar Kulturhus Registrering/ kaffe,te Velkomsthilsen. Åpningstale og utdeling av Riksantikvarens kulturminnepris. Jørn Holme, riksantikvar Byutvikling, byhistorier og bystrategi Byen; bruk, bevaring og endring. Peter Butenschøn, arkitekt og byplanrådgiver Om endringsprosesser i lys av Hamars byhistorie. Kari Nilssen, byplansjef og Odd Lindstad, tidligere byplansjef i Hamar kommune Om utviklingen av en bystrategi for kulturminneforvaltningen div. foredragsholdere Lunsj Alternative befaringer Guidet byvandring i Hamar sentrum 2. Arkeologi i Hamar og omegn (buss) 3. Verdiskaping bl.a. Atlungstad brenneri (buss) Tilbake til Kulturhuset/ kaffe, te og noe å bite i Den historiske byen som ressurs Har bygningsarven verdi? Resultater fra en dansk undersøkelse. Hans Peter Svendler, direktør for Realdania Hva er gode modeller for verdiskaping i by? Arne Holm, seniorforsker ved NIBR Cultural Heritage Counts for Europe også for Norge? Kristin Bakken, avdelingsdirektør Riksantikvaren Nytt klima. Kulturminner en ressurs, men også en ressurs som må tas vare på. Marte Boro, seniorrådgiver Riksantikvaren Festmiddag på Scandic Hotell Hamar Dag 2 Torsdag 19. november Sted: Auditoriet i Storhamarlåven og i Vernebygget (fra kl.11.20) Busser fra Scandic Hotell Hamar til Domkirkeodden Byhistoriene over og under bakken Hamarkaupangen. Om arkeologi og historiene. Tor Sæther, leder kulturhistorisk seksjon, Domkirkeodden Arkeologi refleksjoner om arkeologi som kulturproduktfragmenter. Torgrim S. Guttormsen, forsker NIKU Om gode eksempler på transformasjon. Middelalderbyene i det 21. århundret div. foredragsholdere Pause/ kaffe,te og vi forflytter oss til Vernebygget Om Vernebygget og domkirkeruinene - ny og gammel katedral. Jørn Holme med flere Etterklang. Gregoriansk sang Lunsj i Hamarstuene ved Domkirkeodden Busser til Scandic Hotell og stasjonen Parallelle sesjoner Sted: Scandic hotell Hamar Forslag til temaer for parallelle sesjoner kan meldes til Lise.Evjen@ra.no Innmeldingsfrist: 1. september Påmelding og utdypende program vil bli sendt ut i september. Hold av dagene! -31-

32 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Idrett og friluftsliv - Kultur- og idrettsavd Notat Dato: Arkivsak: 2015/66-18 Saksbehandlar: eirkniv Til: Kultur- og ressursutvalet Frå: Rådmannen Tildeling frå Miljødirektoratet til statleg sikring av friluftsområde (post 30) i Hordaland 2015 Hordaland fylkeskommune har ansvar for å vurdere og prioritere søknadar om statleg sikring av friluftsområde. Søknadane vert endeleg avgjort i Miljødirektoratet. I statsbudsjettet for 2015 under kap.1420 post 30, Statlige tileigningar, bandlegging av friluftsområde var det sett av kr mill. Miljødirektoratet si tilsegnsfullmakt var på kr. 55 mill. Ved vurderinga av søknadane er det lagt vekt på følgjande faktorar: - Områder som kjem store befolkningsgrupper til gode. Nærområder og turvegar i byar og tettstader og landfaste areal ved sjøen som kan nåast utan bruk av bil eller båt har høgast prioritet. - Områder der allmennheita ikkje har ferdsels- og/eller opphaldsrett gjennom allemannsretten og friluftslova til dømes fordi areala vert definert som innmark. - Områder som vil bli intensivt brukt, og som treng tilrettelegging for å kunne brukas til friluftslivsføremål. - Områder som er handsama og prioritert i regional og/eller kommunal planprosess etter plan- og bygningslova sine føresegner. - Områder der det er sannsynleggjort rask gjennomføring av sikringsprosessen (saker som truleg blir gjennomført innan eit-to år). Innan fristen 15. januar 2015 kom det inn fire godkjente søknadar i Hordaland. Kultur- og ressursutvalet vedtok prioriteringa av dei 4 søknadane. Tre av desse fekk tilsegn på totalt kr Søknaden om Plassaholmen har ikkje fått tilsegn frå Miljødirektoratet grunna det gjenstår ein del avklaringar om vegrett knytt til ein privat veg. Miljødirektoratet har uttalt at dei stiller seg positive til tilsegn så fort bruksretten til vegen er avklart. Søknader om statleg sikring av friluftslivsområder som har fått tilsegn pr av Miljødirektoratet Område Kommune Søknadssum Tilsegn Løvstien (gnr.18, bnr. 353) Bergen Lyreneset (gnr. 149, bnr. 18) Bergen Valøya (185, bnr. 2) Kvinnherad Plassaholmen (75, bnr. 1) Bømlo

33 Side 2/2 Etter søknadsfristen kom det inn ytterlegare to søknadar på sikring av friluftsområder. Begge søknadane fylte vilkåra for statleg sikring, og fekk totalt tilsegn på kr frå Miljødirektoratet. Søknadane påverka ikkje vurderinga til Miljødirektoratet av dei fire søknadane som kom innan søknadsfristen. Søknadar om statleg sikring av friluftsområder for 2015 mottatt etter søknadsfrist som har fått tilsegn pr Område Kommune Søknadssum Tilsegn Stanghelle (gnr.478, bnr. 20) Vaksdal Langøy (gnr.19, bnr. 1) Fitjar Det er relativt få søknadar til denne ordninga i 2015 truleg grunna at Miljødirektoratet opna for fortløpande sakshandsaming av sikringssøknadar til friluftsområder i Hordaland fekk god utteljing med total tildeling på kr fordelt på 16 friluftsområder i 6 kommunar i Det er kome ein ekstra søknad den frå Bergen og Omland Friluftsråd om statleg sikring av friluftsområdet Kobbavågen i Os kommune på kr Hordaland fylkeskommune vil gjere ein vurdering av søknaden i løpet av august og vidaresende søknaden til Miljødirektoratet. Samla tilsegnssum til statleg sikring av friluftsområder pr.19. august 2015 i Hordaland er på kr Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx] -33-

34 REGIONALAVDELINGA Planseksjonen - REG AVD Notat Dato: Arkivsak: 2014/ Saksbehandlar: sigbjer Til: Kultur- og idrettsavdelinga Frå: fylkesrådmannen Meldingssak - Planforslag for Ådland, Ytrebygda - Gnr 112 bnr 1 og 4 m.fl. - Bergen kommune Bergen kommune har sendt privat forslag til detaljregulering for Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl. på høyring, med frist 15. september. Vedlagt er planseksjonen sitt fråsegn til Bergen kommune, til orientering. Bård Sandal Regionaldirektør Vedlegg 1 Fråsegn til reguleringsplan for Ådland - Ytrebygda - gnr 112 bnr 1 mfl. - reguleringsplan - Bergen kommune -34-

35 REGIONALAVDELINGA Planseksjonen - REG AVD Bergen kommune - Etat for byggesak og private planer Postboks BERGEN Dato: Vår ref.: 2014/ Saksbehandlar: sigbjer Dykkar ref.: Fråsegn til reguleringsplan for Ådland - Ytrebygda - gnr 112 bnr 1 mfl. - reguleringsplan - Bergen kommune Bergen kommune har sendt privat planforslag om detaljregulering for Ådland gnr 112 bnr 1 på høyring Forslaget legg til rette for utbygging på Ådland med ca. 750 bustader bygt etter prinsipp om nullutslepp. I planen vert det også sett av areal til barnehage, nærbutikk og større grøntareal. I tillegg er det ynskje om treningssenter og læringssenter for miljø og energi. Føremåla er i hovudsak i samsvar med kommuneplan/ kommunedelplan der området er sett av til framtidig bustaområde. I fråsegna vurderer Hordaland fylkeskommune planforslaget ut i frå fylkeskommunens sektoransvar og målsettingar i regionale planar, i tillegg til oppstartmeldinga i brev av Ut over dette viser vi til internettsidene våre: for utfyllande planfaglege råd. Bakgrunn Planområdet er på ca. 378 daa og ligg i Ytrebygda bydel på Ådland ca. 16 km syd for Bergen sentrum og mellom m frå Blomsterdalen lokalsenter. Miljøverndepartementet godkjente området (B51 i kommuneplanens arealdel) for nullutsleppsbustader i Det ble stilt krav om at detaljert avgrensing av området, grad av utnytting, krav til miljøvennlige transportløysingar og omsyn til flystøy, grønnstruktur m.m. skulle vurderas i kommunedelplan for Birkeland, Liland, Aadland og Espeland. Kommunedelplanen er under arbeid og var til offentlig høring hausten Hordaland fylkeskommune sa i sin fråsegn at det er viktig med balanse mellom bustader og arbeidsplassar for å redusere transportbehovet, Dessutan blei det bedt om at detaljhandel i i størst mogeleg grad lokaliserast i senterområde og at nye bustadområde r lokaliserast i nær tilknyting til kollektivsystem. I planforslaget er det lagt opp til auka utnyttingsgrad og fritak for rekkefølgjekrav for vegutløysing. Vurdering Klima og energi Klimaplanen set fokus på auka kompetanse på energi- og klimavenlege bygg. Intensjonane om nullutsleppsbygg er i samsvar med Klimaplan for Hordaland. Vi vurderer at tiltaket er viktig frå eit byggperspektiv bygningane er miljø- og klimavenlege og prosessen bidreg til auka kompetanse i regionen. Det kan gje gode ringverknader. Til dømes er det sett krav i føresegnene om at skal det vert gjor greie for tiltakets energibruk ved søknad. Dette kan ha stor overføringsverdi til andre utbyggingsprosjekt. -35-