PwC Consulting. Konsekvensanalyse. sysselsetting Avvikling av Statoil sin logistikk- og forsyningstjeneste på Fjord Base

Transkript

1 PwC Consulting Konsekvensanalyse for sysselsetting Avvikling av Statoil sin logistikk- og forsyningstjeneste på Fjord Base 10. juni 2013

2 Forord Forord Statoil ønsker en spesialisering av tjenestene på de ulike basene langs kysten, og det er signalisert at dette kan medføre nedleggelse av logistikk- og forsyningsvirksomheten ved Saga Fjordbase i Florø. Flora Industri og Næringsforening har engasjert PwC til å gjennomføre en uavhengig vurdering av konsekvensene for arbeidsplasser i regionen dersom Statoil sin virksomhet knyttet til logistikk og forsyning blir avviklet. PwC sitt oppdrag har vært avgrenset til å vurdere effektene knyttet til hundre prosent avvikling av Statoil sin logistikk- og forsyningsvirksomhet fra Fjord Base: 1. Kvantitativ analyse av virkningene for primærleverandører 2. Kvalitativ beskrivelse av effekten for sekundærleverandører Denne vurderingen tar ikke hensyn til effekter knyttet til omstilling og vekst på andre områder. Prosjektet har vært gjennomført i perioden 2. mai 10. juni Florø Kjetil Myrland Partner, PwC PwC 2

3 Forord Disclaimer Denne rapporten er utarbeidet for Flora Industri og Næringsforening med formål å beregne hvor mange årsverk som kan gå tapt dersom Statoil avvikler sin logistikk- og forsyningsvirksomhet fra Fjord Base. Prosjektarbeidet er gjennomført samsvar med engasjementsbrevet datert 3. mai Våre vurderinger bygger på faktainformasjon som har fremkommet gjennom dokumentstudier og intervjuer med et utvalg berørte selskap. PricewaterhouseCoopers (PwC) har innhentet og kvalitetssikret sysselsettingstall, men det er ikke foretatt en grundig selvstendig verifisering av informasjonen som har fremkommet. Flora Industri og Næringsforening har rett til å benytte denne rapporten fritt, i samsvar med forretningsvilkårene som er vedlagt vårt engasjementsbrev. Rapporten og/eller informasjon fra rapporten kan brukes som innspill til Statoil sin effektiviseringsprosess. PwC påtar seg ikke noe ansvar for eventuelle økonomiske konsekvenser for Flora Industri og Næringsforening eller andre som følge av at vår rapport eller utkast til rapport er distribuert, gjengitt eller på annen måte benyttet. PwC beholder opphavsrett og alle andre immaterielle rettigheter til rapporten samt ideer, konsepter, modeller, informasjon og know-how som er utviklet i forbindelse med vårt arbeid. Enhver handling som gjennomføres på bakgrunn av vår rapport foretas på eget ansvar. PwC 3

4 Table of Contents Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag 5 2. Bakgrunn 6 3. Metode 7 4. Petroleumsnæringen i fylket Sogn og Fjordane Konsesjonsvilkår og føringer Knutepunktet Florø og Fjord Base Statoil sin virksomhet på basen Bedrifter og aktiviteter per i dag Primærleverandører Sekundærleverandører Sysselsetting Analyse Om ringvirkninger av petroleumsvirksomhet Konsekvenser for primærleverandører Tap av arbeidsplasser Konsekvenser for utviklingsplaner Oppsummering Konsekvenser for sekundærleverandører Andre konsekvenser for samfunn og næringsliv 19 Vedlegg 20 A.1. Organisering av prosjektet 20 A.2. Gjennomføringen av prosjektet 21 A.3. Skriftlige kilder 22 A.4. Intervjuguide og intervjuobjekter 23

5 Sammendrag 1. Sammendrag I april 2013 kom Statoil med signaler om at de ønsker en spesialisering av tjenestene på de ulike basene langs kysten: Rørvirksomhet (OCTG) på Fjord Base i Florø Logistikk og forsyning på Mongstadbase i Bergen Subsea virksomhet ved Coast Center Base (CCB) på Ågotnes Dette betyr at aktivitet knyttet til logistikk- forsyningsvirksomhet på Fjord Base vil bli redusert. «Målet med denne analysen har vært å beregne konsekvensen av at Statoil i sin helhet avvikler dagens logistikk- og forsyningsvirksomhet på Fjord Base. Det er beregnet at for primærleverandører vil dette utgjøre et bortfall av 250 årsverk i regionen.» Primærleverandører er i denne sammenhengen definert som: Selskap som leverer basetjenester knyttet til Statoil sin logistikk- og forsyningsvirksomhet fra Fjord Base Selskap i regionen som leverer varer og tjenester knyttet til utstyr og materiell som blir sendt fra Fjord Base Selskap i regionen som leverer tjenester tilknyttet utstyr som benyttes i selve transporten. Statoil har vært og er den største og viktigste aktøren for utviklingen av Fjord Base, og er således vurdert som en nøkkelaktør fremover med tanke på å opprettholde og legge til grunn for videre vekst. Logistikk- og forsyning er en arbeidsintensiv døgnkontinuerlig aktivitet. Denne typen virksomhet skaper annen aktivitet, i form av å være kontaktpunkt mot oljevirksomheten offshore. Dette gjelder både leveranse av varer og utstyr, og ikke minst tjenester knyttet til bygging, vedlikehold og sertifisering av utstyr benyttet både på installasjoner og i selve transporten. Dette har bidratt til at Fjord Base i dag har et bredt spekter av tjenester og kompetanse med over 550 ansatte fordelt på mer enn 50 selskap. Dersom Statoil beslutter å avvikle sin logistikk- og forsyningstjeneste mister man et viktig kontaktpunkt og risikerer en svekkelse av klyngen som er bygget opp. Dette vil igjen kunne redusere attraktiviteten til basen både for eksisterende og nye aktører. Videre vil en redusert aktivitet påvirke stordriftsfordelene ved basen, noe som igjen vil kunne redusere basen sin konkurransekraft ovenfor andre baser. Fjord Base er i dag knutepunktet for oljerelatert virksomhet i Sogn og Fjordane og utgjør en betydelig del av næringslivet i Florø og regionen rundt. Blant primærleverandørene er majoriteten av de 250 årsverkene som vil bli borte, lokalisert i Florø. Dette utgjør cirka 4,3 prosent av arbeidsplassene i Flora kommune. Tar man i tillegg høyde for ringvirkninger utover primærleverandørene, er det klart at dette vil ha store konsekvenser for Flora kommune og regionen rundt. PwC 5

6 Bakgrunn 2. Bakgrunn I april 2013 kom Statoil med signaler om at de ønsker en spesialisering av tjenestene på de ulike basene langs kysten: Rørvirksomhet (OCTG) ved Fjord Base i Florø Logistikk- og forsyning ved Mongstadbase i Bergen Subsea virksomhet ved Coast Center Base (CCB) på Ågotnes Statoil sitt signal om spesialisering baserer seg på et behov for blant annet kostnadseffektivisering knyttet til forsyningskjeden og seilingsmønsteret for å oppnå en struktur som er bærekraftig på lang sikt. I Statoil sitt forslag til nytt seilingsmønster skal Nordlige Nordsjø få sin forsyning fra Mongstad. Det vil si at dagens forsynings- virksomhet fra Florø til installasjoner i Nordlige Nordsjø vil bli flyttet. Logistikk og forsyningstjenester på en base består typisk av: Pakking, merking og forsendelse Transport til kai Lasting og lossing Drivstoff og smøremiddel Avfallshåndtering Inne- og utelager Spedisjon Statoil sine avtaler med alle de nevnte basene går ut i 2015, og som en følge av dette vil Statoil gjennomføre en anskaffelsesprosess for nye avtaler. Statoil har derfor som mål å avslutte prosessen rundt vurderinger knyttet til basestruktur i løpet av høsten En eventuell endring i forsyningsmønster vil trolig bli endret over lengre tid av hensyn til sikre leveranser til installasjonene. I Florø har Statoil i dag virksomhet knyttet til alle de tre områdene nevnt ovenfor. Virksomhetene knyttet til rør (OCTG) og logistikk og forsyninger er i dag de største. Logistikk- og forsyningsvirksomheten er den klart mest arbeidsintensive, og således en svært viktig kjerneaktivitet for næringslivet knyttet til basen. Over flere år er det bygget opp en klynge av leverandører på Fjord Base og i regionen i tilknytning til Statoil og andre operatørers virksomhet i området. Dette er i dag så omfattende og attraktivt at nye bedrifter løpende ønsker å etablere seg. PwC 6

7 Metode 3. Metode Prosjektet har vært gjennomført ved hjelp av følgende arbeidsmetoder: 1. Dokumentstudier 2. Intervjuer 3. Kvantitativ analyse 4. Kvalitativ analyse Vedlegg A3 og A4 viser hvilke dokumenter og intervjuobjekter som ligger til grunn for innholdet i analysen. Figuren nedenfor beskriver hvordan næringslivet og lokalsamfunnet i større eller mindre grad påvirkes av Statoil sin virksomhet ved basen i Florø. Jo nærmere midten av sirkelen man kommer, jo tettere knyttet opp mot Statoil sin virksomhet er aktørene, og jo sterkere vil effekten av en avvikling av logistikk- og forsyningsvirksomheten bli. Figuren er utviklet med utgangspunkt i Møreforskning Molde sin modell "Ringvirkninger ved petroleumsvirksomhet" (Norut og Møreforskning, 2012:08). Underleverandører til forbruksnæring Forbruksnæring Sekundærleverandører Primærleverandører Statoil - Logistikk og forsyning på oljebasen i Florø Primærleverandør i figuren ovenfor defineres som en direkte, lokal underleverandør til Statoil sin logistikkog forsyningsvirksomhet i Florø. En slik leverandør oppfattes som lokal i den grad den har sin hovedvirksomhet i Sogn og Fjordane fylke. Sekundærleverandør defineres som en leverandør til en underleverandør til Statoil sin logistikk- og forsyningsvirksomhet i Florø. Forbruksnæringen omfatter både offentlig og privat næring som opplever økt kjøpekraft og skattegrunnlag som følge av Statoil sin virksomhet. Leverandører til forbruksnæringen omfatter også aktører som opererer mot både offentlige og private aktører. PwC 7

8 Metode Den kvantitative analysedelen i denne rapporten vil ta for seg Statoil sin logistikk- og forsyningsvirksomhet og de bedriftene som defineres som primærleverandører (markert i mørk rød i figuren ovenfor). Som følge av avgrensingen av oppdraget er det kun disse aktørene som blir analysert i detalj i forhold til konkret antall årsverk som vil bli påvirket av en eventuell avvikling av Statoil sin logistikk- og forsyningsvirksomhet ved Fjord Base. Når det gjelder de andre aktørene i figuren, vil det bli gjort en kvalitativ vurdering av effekten for sekundærleverandører. Eventuelle ringvirkninger for forbruksnæring og leverandører til denne er ikke omfattet av denne rapporten. En fersk rapport (februar 2013) fra IRIS (International Research Institute of Stavanger) opererer med en tilsvarende modell når den definerer hva som er petroleumsrelatert virksomhet: Aktiviteter innenfor den blå ringen i midten og de røde ringene rundt, defineres som direkte petroleumsrelaterte aktiviteter, mens aktiviteter innenfor de grønne ringene defineres som indirekte petroleumsrelaterte. Dette samsvarer godt med definisjonen på primær- og sekundærleverandører ovenfor. I vår analyse er fokuset på logistikk- og forsyning. Fokuset på primærleverandører i forhold til de røde ringene i figuren over vil derfor være på virksomheter innenfor kategoriene utstyrsleverandører, forsyningsbase og offshore verft. Eksempler på sekundærleverandører vil være blant de grønne ringene. For å klare å fremskaffe relevant statistikk knyttet til kategorier av bedrifter innenfor petroleumsnæringen som vist i figuren ovenfor, har IRIS-studien gjort en skjønnsmessig vurdering av mange norske bedrifter i forhold til om de tilhører direkte eller indirekte petroleumsrelatert virksomhet. Dette er gjort i de tilfeller der det ikke har latt seg gjøre å kategorisere bedriften ut i fra standard næringskoder. Som bærende prinsipp i vurderingen har studien fokusert på hvorvidt virksomheten er spesialtilpasset petroleumsvirksomheten eller ikke. PwC 8

9 Petroleumsnæringen i fylket 4. Petroleumsnæringen i fylket 4.1. Sogn og Fjordane For Sogn og Fjordane fylke som helhet, og for Florø by og regionen rundt spesielt, er petroleumsnæringen en kilde til vekstkraft med tanke på å opprettholde en bærekraftig befolkning. Fylket har utfordringer på denne fronten, og befolkningsveksten styres i stor grad av lokal og regional næringsutvikling fordi man ikke har store byer som utgjør en drivkraft i seg selv. Å fokusere på å få større del i den verdiskapingen som skjer i forbindelse med petroleumsnæringens virksomhet rett utenfor kysten av fylket, er et viktig satsingsområde med tanke på utvikling for regionen. Framtidsplanene for aktiviteter i Nordsjøen viser at basen i Florø og klyngen av bedrifter som er bygget opp i tilknytning til denne, har store muligheter til å vokse og utvikle seg. Nyetableringer likeså. Det er stort potensial i olje- og gassvirksomhet i den nordlige delen av Nordsjøen rett utenfor kysten av Sogn & Fjordane. Tall fra Oljedirektoratet viser at det fremdeles er mye utvinnbare ressurser tilgjengelig på norsk sokkel. Figurene under viser at kun 43 prosent av de antatt utvinnbare ressursene på norsk sokkel er solgt og levert til nå. Tilsvarende tall for Nordlige Nordsjø er 54 prosent (Kilde: Presentasjon fra Oljedirektoratet på Petroleumskonferansen Vekst i Vest, Florø 25. september 2012). Resterende er enten reserver, betingede ressurser i felt eller i funn, eller uoppdagede ressurser. Ifølge Oljedirektoratet er det flere utbyggingsplaner for felt og funn i Nordlige Nordsjø i tiden fremover. PwC 9

10 Petroleumsnæringen i fylket Konsesjonsvilkår og føringer Før selskap med rettigheter til et område kan bygge ut et funn må en «Plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst» (PUD) og en «Plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum» (PAD) godkjennes av det offentlige. Både PUD og PAD skal inneholde en konsekvensutredning. Olje- og energidepartementet (OED) koordinerer godkjennelsesprosessen, men det er mange instanser som er involvert. Konsekvensutredningen skal sendes til høring til relevante instanser, som for eksempel aktuelle departement, fylkeskommuner, kommuner og interesseorganisasjoner. På bakgrunn av dette utarbeider OED en stortingsproposisjon som blir sendt på høring eller en kongelig resolusjon. Utbygginger over 10 milliarder skal i dag godkjennes av Stortinget, mens de under blir godkjent av kongen i statsråd. Følgelig er det flere instanser som er involvert og innholdet i den endelige godkjennelsen vil være basert på prosessen over. I selve godkjennelsen er det varierende grad av detaljer med tanke på hvor aktivitetene skal være lokalisert, men den vil bygge på prosessen og de føringer som ligger der. I tabellen under er dette eksemplifisert med tre hovedkategorier og eksempel på felt mellom 61. og 62. breddegrad som har føringer knyttet til Fjord Base og hvor Statoil er operatør. Kategori Eksempel på felt 1 Deler av drift + full basedrift Snorre inklusiv Tordis og Vigdis 2 Full basedrift Visund 3 Deler av basedrift Statfjord, Gullfaks, Kvitebjørn 4.2. Knutepunktet Florø og Fjord Base Fjord Base i Florø er i dag knutepunktet for petroleumsvirksomheten i Sogn og Fjordane, og samtidig et svært synlig bevis på at Florø er en by der oljevirksomhet er viktig. Utbyggingen av basen i Florø startet i 1981, og den er i dag sentrum for et sterkt miljø innen oljeindustrien med 55 ulike selskaper etablert eller representert. Over 550 personer har sin arbeidsplass på basen. Oljemiljøet i Flora, og miljøet rundt Fjord Base, representerer en verdikjede som dekker de fleste tjenestene til drift og utvikling av olje- og gassfelt i Nordsjøen. Til sammen arbeider de 55 selskapene på basen innen områder som materialflyt, interntransport, service, rørhåndtering, borrekjemi, logistikk, subsea, testing, utbygging, mekaniske tjenester og engros. Basen i Florø er Europahavn og logistikksenter for rør til Statoil. Fjord Base er i dag fullskala forsyningsbase for plattformene på Snorre, Visund og Gjøa i den nordlige delen av Nordsjøen, og ventes også å bli det for Knarr når dette feltet kommer i produksjon i En har også leveranser til flere andre felt på Tampen. I tillegg betjenes borerigger i området. Det er ingen tvil om at logistikk- og forsyningsvirksomheten er selve kjernen i basedriften, og knutepunktet i fylkets petroleumsvirksomhet. Dette kan illustreres ved at utgående dekklast over kai har økt jevnt de siste årene. Statoil er den klart største aktøren, og i 2012 var over tonn knyttet til deres virksomhet på Fjord Base. Av dette utgjør supplytonn, dvs eksklusiv rør, mer enn tonn. Fjord Base har som mål å være den mest kostnadseffektive fullservice forsyningsbasen i Nordlige Nordsjø. Fjord Base har hatt en betydelig utvikling siden oppstarten tidlig på 1980-tallet, og bildene på neste side illustrerer veksten. Bildene viser basen i henholdsvis 1981, 1987, 1992 og 2008 (bilder fra Fjord Base). PwC 10

11 Petroleumsnæringen i fylket Bildene nedenfor viser basen per september 2011, med perspektiv mot både vest (til venstre) og øst (til høyre). Fjord Base sin beliggenhet er svært sentral i forhold til olje- og gassvirksomheten i den nordlige delen av Nordsjøen. Sokkelen mellom fylkesgrensene representerer 28 prosent av samlet norsk oljeproduksjon, i følge rapporten "Jordbærfeltet Regional bidrag til arbeid med lokaliseringsstudie" (2010). Det foreligger flere planer for leting og utbygging av oljefeltene direkte utenfor kysten. PwC 11

12 Petroleumsnæringen i fylket Bildet nedenfor viser Florø sin beliggenhet i forhold til aktiviteten i Nordlige Nordsjøen. Reisetid med både båt og helikopter er kort, noe som er et stort konkurransefortrinn for Fjord Base. Videreutvikling av Fjord Base står sentralt i en framtidsrettet petroleumsstrategi som er utviklet for Sogn og Fjordane fylkeskommune. Aktivitetene på og rundt Fjord Base er vurdert til å være den viktigste drivkraften i næringslivet i regionen. Statoil har i denne sammenhengen vært den største og viktigste aktøren for utviklingen av Fjord Base Statoil sin virksomhet på basen Statoil sin virksomhet på Fjord Base kan deles inn i: 1. Logistikk senter for rør - OCTG (Oil Country Tubular Goods) til norsk sokkel, dvs bore-, forings- og produksjonsrør. Dette innbefatter distribusjon av rør til andre baser. 2. Forsyning. a. OCTG materiell direkte ut til installasjoner. b. Logistikk- og forsyningsvirksomhet (driftsmateriell og forpleining til installasjoner) 3. Administrasjonstjenester land, herunder booking av personell på installasjoner. 4. Subsea. Statoil er den største aktøren på basen i dag og den viktigste kunden for mange av leverandørene etablert på Fjord Base. Et godt bilde på dette er antall fartøy i forsyningstjeneste som har vært på basen. I perioden januar til og med april 2013 var det registrert 357 anløp fordelt på 47 forskjellige båter knyttet til Statoil. Dette betyr at det gjennomsnittlig var 89 anløp per måned. Av disse var tre fartøy fast i rute til Fjord Base og hadde 136 anløp. Sammenligner man dette mot 2012 har det vært en vekst. Det var da registrert 885 anløp fordelt på 65 forskjellige fartøy. PwC 12

13 Petroleumsnæringen i fylket 4.4. Bedrifter og aktiviteter per i dag Primærleverandører Som definert i metodekapitlet, er primærleverandører bedrifter som er en direkte, lokal underleverandør til Statoil sin logistikk- og forsyningsvirksomhet i Florø. Dette vil være aktører i regionen som leverer basetjenester knyttet til Statoil sin logistikk- og forsyningsvirksomhet fra Fjord Base leverer varer og tjenester knyttet til utstyr og materiell som blir sendt fra Fjord Base leverer tjenester tilknyttet utstyr som benyttes i selve transporten Nedenfor viser vi et utvalg av de virksomhetene som gjennom dokumentstudier og intervjuer er kartlagt og vurdert til å være primærleverandører til logistikk- og forsyningsvirksomheten på Fjord Base. Selskapsnavn Bring Dunlop Hiflex Global Maritime AS Halliburton Haug Offshore Services AS Kraemer Maritime Vest Kuehne+ Nagel NorTekstil Panalpina Safari Engros AS Saga Fjordbase AS SAR avd. Florø Schlumberger Norge Swire Oilfield Services AS Tess Møre West Industri Service AS Aktivitet på Fjord Base knyttet til logistikk- og forsyning Spedisjon og transport Leverer slanger og koplinger rettet mot skip og offshore. Salg, vedlikehold, inspeksjon og sertifisering av løfteutstyr Borevæske og produksjonskjemikalier Aktør innenfor logistikk, kontroll og sertifisering av utstyr. Leverandør av alle varer til catering på installasjoner. Spedisjon og transport Vaskeri klær og tøy til installasjoner Spedisjon og transport Leverandør av alle varer til catering på installasjoner. Lasting og lossing, samt transport på basen Avfallshåndtering Borevæske og produksjonskjemikalier Drift, vedlikehold og sertifisering av løfteutstyr (tanker, containere og basket), samt vask av tanker og omlasting av kjemikalier. Leverandør av utstyr, leveranse og reparasjon av slanger. Vedlikehold av utstyr Sekundærleverandører En fullstendig oversikt over alle sekundærleverandører til Statoil sin logistikk- og forsyningsvirksomhet ved Fjord Base vil være vanskelig å liste i sin helhet. Vi har derfor valgt å vise til IRIS-studien sin definisjon på aktiviteter som indirekte er relatert til petroleumsnæringen for å beskrive disse nærmere. Følgende type virksomheter vil da være relevante, og vil bli påvirket av redusert aktivitetsnivå ved basen: Finanstjenester Kantine, renhold Persontransport Juridiske tjenester Vektertjenester Engroshandel Revisjon Hotell Eiendomsdrift Energiforsyning Restaurant IT anlegg og support Bygg og anlegg Godstransport PwC 13

14 Petroleumsnæringen i fylket 4.5. Sysselsetting Selv om noen av de største olje- og gassfeltene på norsk sokkel ligger utenfor kysten av Sogn og Fjordane, er fylket blant de i Norge med absolutt sett færrest landansatte tilknyttet petroleumsrelatert virksomhet. Andelen ansatte i slik virksomhet er 6,5 prosent av sysselsettingen i privat sektor. Dette er lavt sammenlignet med Møre og Romsdal (17,1 prosent), Hordaland (16 prosent) og Rogaland (29,7 prosent). Landsgjennomsnittet ligger på nærmere 10 prosent. Disse tallene framgår av IRIS-studien (2013) omtalt i metodekapitlet, og inneholder både en kvantitativ og en kvalitativ beskrivelse av petroleumsrelatert virksomhet i alle fylkene i landet. Den samme studien har følgende faktainformasjon om Sogn og Fjordane: Petroleumsrelatert virksomhet i Sogn og Fjordane 2012-tall Antall direkte petroleumsrelaterte virksomheter (to eller flere ansatte) 72 Ansatte i landbaserte direkte petroleumsrelaterte virksomheter Andel av samlet sysselsetting i fylket (anslag) 4,3% Andel av samlet sysselsetting i fylkets næringsliv (anslag) 6,5% Offshore ansatte med bosted i fylket 689 Anslag på ansatte i indirekte petroleumsrelaterte virksomheter (IT, hotell, transport osv.) 1331 Tilsvarende har Statistisk Sentralbyrå utarbeidet en rapport "Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer" (SSB, 2011). SSB deler inn petroleumsnæringene i to grupper: Hovedgruppe 1 - Petroleumsnæringer: "Utvinning av råolje og naturgass", "Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass" samt "Rørtransport" og "Tjenester tilknyttet drift av rørledninger". Alle bedriftene som tilhører disse næringene har hoveddelen av produksjonen rettet mot varer og tjenester som definerer disse næringene. Hovedgruppe 2 Petroleumsrelaterte næringer: "Bygging av oljeplattformer og moduler", "Innrednings- og installasjonsarbeid utført på borerigger og moduler", og "Forsyningsbaser". Alle bedriftene som tilhører disse næringene produserer varer eller tjenester som hovedsakelig brukes som innsatsfaktorer for petroleumsnæringen. Varer og tjenester som leveres til bedrifter i petroleumsnæringene, men som også leveres til bedrifter i andre næringer, er ikke med her (f.eks kontormateriell, renhold, kantiner og lignende). I denne anlysen er det antall sysselsatte i hovedgruppe 2 petroleumsrelaterte næringer som er interessant. SSB sin statistikk viser at fylket som helhet har 190 sysselsatte personer i denne gruppa, mens det er 1025 sysselsatte i hovedgruppe 1 petroleumsnæringer. IRIS-studien, som bruker et annet grunnlag enn SSB for å definere og trekke ut data om "petroleumsrelaterte virksomheter" (ref metodekapittel), viser i motsetning til SSB at det er ansatte i såkalte "landbaserte direkte petroleumsrelaterte virksomheter" i Sogn og Fjordane. Med hensyn til formålet med denne analysen, er det IRIS-studien som er mest relevant. PwC 14

15 Petroleumsnæringen i fylket IRIS-studien har også med en figur som viser fordelingen av de ansatte på type varer/tjenester som leveres av bedriften til direkte anvendelse i petroleumsvirksomhetens verdikjede. Denne figuren (se nedenfor) viser at såkalte støttefunksjoner (baser/logistikk, støttetjenester, produksjon/utstyr) utgjør den nest største andelen av sysselsettingen innen verdikjeden knyttet til petroleumsvirksomhet i Sogn og Fjordane. Det største leddet i verdikjeden er offshore fartøy og borerigger, som omfatter blant annet verftsindustri og mekaniske verksteder. IRIS-studien har også kartlagt den geografiske spredningen av petroleumsrelatert sysselsetting i fylket. Florø ligger naturlig nok fremst her med sysselsatte. "Sognefjorden" (Ytre Sogn) har 390, Førde-regionen har 220, Nordfjord har 120, og Sogndal/Årdal har 70. PwC 15

16 Analyse 5. Analyse 5.1. Om ringvirkninger av petroleumsvirksomhet Norut og Møreforsking har i sin rapport "Erfaringsstudie om ringvirkninger fra petroleumsvirksomhet for næringsliv og samfunnet for øvrig" fra 2012, analysert ringvirkninger ut i fra ulike forutsetninger på steder. Det er konkludert med at størrelse og omfanget av industrielle basisnæringer ser ut til å ha betydning for omfanget av ringvirkninger (i positiv forstand). Det samme gjelder konsentrasjon om lokaliteter med fokus på kritisk masse og mangfold i leverandørnæring. Studien oppsummerer erfaringer i form av case fra fem regioner i Nord- Møre og Nord-Norge. Totalt sett konkluderes det med at steder med forsyningsbase oppnår industrielle ringvirkninger i betydelig grad, sammenlignet med steder som ikke har forsyningsbase. Økning i antall sysselsatte er ett element i dette. Det samme er lokalisering av "bedrifter som opererer innen petroleumsrelaterte forretningsområder" i umiddelbar geografisk nærhet til basene, altså klyngeutvikling. Erfaringene viser at det også oppstår betydelige leveranser av varer og tjenester i tilknytning til disse. Kristiansundsregionen er ett av casene fra Nord-Møre, hvor en klynge av petroleumsvirksomheter har vokst og utviklet seg mye de siste ti årene. Erfaringsstudien sier at en viktig driver for veksten har vært kombinasjonen av boreaktivitet, basebetjening for drift av felt og utvikling av nye felt, samt modifikasjonsoppdrag koblet med geografisk nærhet til feltene offshore. Sysselsettingsveksten har i stor grad kommet i form av kompetansearbeidsplasser innen sivilingeniørfag. Erfaringsstudien konkluderer også med at "størrelsen på enkeltbedrifter og antallet kompetansetunge bedrifter har blitt så høyt at det i sum gir grunnlag for ytterligere selvforsterkende vekst". Det heter også at klyngemekanismene i regionen ser ut til å ha styrket seg. På samme måte som i Kristiansund-regionen har logistikk- og forsyningsvirksomhet vært avgjørende for utvikling av næringslivet i Sandnessjøen og regionen rundt. I caset Hammerfest-regionen bekreftes dette bildet ytterligere. Her understrekes det at oppbygging av et betydelig teknisk fagmiljø innen drift og engineering har bidratt til at den lokale leverandørindustrien har en sterk posisjon i regionen. Attraktive og kompetanseutviklende arbeidsplasser har virket positivt på rekrutteringen. Petroleumsvirksomheten i Florø-regionen har mye til felles med både Kristiansund-regionen og Hammerfestregionen. De erfaringene som er dokumentert om ringvirkningene i disse områdene er derfor relevant med tanke på hva som kan bli konsekvensene av det motsatte av vekst i petroleumsvirksomheten, slik situasjonen kan bli for Florø om Statoil gjennomfører sine planer. PwC 16

17 Analyse 5.2. Konsekvenser for primærleverandører Tap av arbeidsplasser For å beregne hvor mange arbeidsplasser som vil kunne bli påvirket dersom Statoil endrer forsyningsmønsteret sitt, er det tatt utgangspunkt i informasjon fra arbeidsmøter med personer i styringsgruppen og medlemslister fra ulike interesseorganisasjoner. Videre er det gjort en gjennomgang av relevante rapporter og søk i Statistisk Sentralbyrå etter bransjekode. Dette er gjort for å identifisere bedrifter som vil bli berørt. Med utgangspunkt i denne informasjonen er det gjennomført intervju med flere av bedriftene for bedre å forstå deres virksomhet og hvordan de vil bli påvirket dersom Statoil gjennomfører de signaliserte endringene. Majoriteten av primærleverandører som er intervjuet uttrykker generelt sett en sterk skepsis til planene om å avvikle selve grunnfjellet for basen, som er nettopp logistikk- og forsyningsvirksomheten til Statoil. Hovedbudskapet er at om man tar bort dette, vil både arbeidsplasser, kompetanse og funksjoner forsvinne. Redusert aktivitet vil også medføre mindre stordriftsfordeler, noe som vil kunne gjøre Fjord Base mindre konkurransedyktig innenfor logistikk- og forsyningstjenester. Videre vil den generelle konkurransekraften til basen som helhet og baseaktørene hver for seg kunne bli svekket ved at man ikke lenger er en fullskala base, men får en reduksjon i bredden på tjenestespekteret. Mange spesialleverandører som er etablert i Florø i dag vil sannsynligvis flytte dit Statoil velger å legge logistikk- og forsyningsvirksomheten sin, fordi de er i Florø primært på grunn av denne virksomheten og tilgang på annet arbeid som den genererer. Flere bedrifter har gitt uttrykk for at alle arbeidsplassene vil forsvinne dersom Statoil avvikler sin logistikk- og forsyningsvirksomhet i Florø. For mange vil det ikke være økonomisk interessant å fortsette driften i en slik situasjon. For selskap som også er etablert på andre baser langs kysten, vil en avvikling i Florø medføre at man flytter aktivitet til ny aktuell base. Slike selskap vil dermed ikke påvirkes totalt sett, men for sysselsettingen i Florø og regionen vil det ha store konsekvenser. Beregningen viser følgende konsekvens for berørte primærleverandører: Type tjeneste Antall årsverk Basetjenester (pakking, merking og forsendelse, transport til kai, lasting og 133 lossing, drivstoff, smøremidler, avfallshåndtering, inne- og utelager, spedisjon) Varer og tjenester knytt til utstyr og materiell som blir sendt fra Fjord Base 117 Totalt antall årsverk 250 De aller fleste av disse arbeidsplassene er i Florø. I den siste tilgjengelige statistikken fra Statistisk Sentralbyrå var det i 2011 registrert 5789 sysselsatte personer med arbeidssted i Flora kommune. Beregnet antall årsverk som vil bli påvirket direkte utgjør ca 4,3 prosent av arbeidsplassene i kommunen. Dette er et betydelig antall og vil påvirke mange flere personer enn antall årsverk som er estimert. Dette henger sammen med at flere av bedriftene også har deltidsansatte og personer som hentes inn ved behov Konsekvenser for utviklingsplaner Mange bedrifter i Florø og regionen rundt har spennende utviklingsplaner, som i stor grad er basert på at Statoil har logistikk- og forsyningsvirksomhet ved Fjord Base. Flere av disse bedriftene har konkrete planer om betydelige investeringer i nye anlegg og tjenesteområder. Dette bildet av situasjonen samsvarer med Fjord Base sin opplevelse. De opplever en stor etterspørsel etter nytt areal, og har derfor lagt omfattende planer for utvidelse av basen. Statoil sitt forslag til endring i seilingsmønster har skapt usikkerhet om fremtidig marked og flere aktørene signaliserer at de ikke vil sette i gang større investeringer før dette er avklart. PwC 17

18 Analyse Oppsummering En kontinuerlig vekst i aktiviteten på Fjord Base har vist seg å gi tydelige synergieffekter for utvikling av leverandørindustrien og dermed også sysselsettingen i regionen både når det gjelder leveranser til offshore industrien og til annen type industri. Utviklingen av både ny industri og ny tjenesteproduksjon i grenselandet mellom offshore energi, offshore petroleum og mekaniske virksomheter har i mange tilfeller hatt sitt utspring i logistikk- og forsyningsvirksomheten som Statoil har etablert på Fjord Base. For mange bedrifter er derfor nettopp denne virksomheten selve grunnfjellet for tilgang på oppdrag. På samme måte som etablering og videreutvikling av petroleumsindustri i hovedsak ser ut til å gi positive ringvirkninger for næringslivet i en region (jf. ulike konsekvensutredninger for etablering av oljevirksomhet langs Norges kyst), er det rimelig å anta at en nedbygging og avvikling vil gi motsatt effekt. Intervjuene med relevante bedrifter bekrefter dette. Det er beregnet at dersom Statoil i sin helhet avvikler sin logistikk- og forsyningsvirksomhet ved Fjord Base så vil 250 årsverk hos primærleverandører kunne forsvinne i Florø og regionen rundt Konsekvenser for sekundærleverandører Sekundærleverandører er definert etter et sett kategorier etablert av IRIS (2013). IRIS-studien viser til et anslag på sysselsatte i slike indirekte petroleumsrelaterte virksomheter i Sogn og Fjordane. En kvantifisering av effekten på sysselsettingen hos sekundærleverandørene er en omfattende oppgave som ikke har ligget innenfor rammene av dette prosjektet. Mulige konsekvenser er likevel kort drøftet nedenfor, med bakgrunn i informasjon som har kommet fram gjennom dokumentstudier og bedriftsintervjuer. De bedriftskategoriene som i størst grad vil merke effekten av en avvikling av Statoils logistikk- og forsyningsvirksomhet, er gods- og persontransport, hotell/restaurant, engroshandel og entreprenørselskap. Gods- og persontransportnæringen i Florø og området rundt består i hovedsak av drosjenæring, noen godstransportfirma, flyplassen og helikopterbasen. Drosjenæringen har naturlig nok mye transport mellom flyplassen, basen, havna og overnattingssteder. Godstransportfirma har mye arbeid knyttet opp mot virksomheten på basen. Flyplassen og helikopterbasen er også nært knyttet til basevirksomheten. I IRISrapporten (2013) vises det for eksempel til Florø som "en av landets mest oljedrevne byer". Dette er blant annet gjenspeilet i at 42 prosent av de reisende til og fra flyplassen i Florø er direkte relatert til olje- og gassvirksomheten. Hotell- og restaurantnæringen består av hoteller og et utvalg kafeer, restauranter og puber. Engroshandel er også utbredt. For å kunne levere ferske matvarer av høy kvalitet benyttes i stor grad lokale produsenter. Veksten som har vært på basen har medført mye arbeid for bygg og anleggsbransjen i regionen. Dette knytter seg til utbygging av basen med infrastruktur, men også ringvirkningene i forhold til forbruksnæringen og leverandørene til disse. Fremover vil dette fortsatt være et viktig vekstområde for denne bransjen både i forhold til videre utbygging og vedlikehold. PwC 18

19 Analyse 5.4. Andre konsekvenser for samfunn og næringsliv Utover effekt på sysselsettingen for primær- og sekundærleverandører har det gjennom prosjektet framkommet andre konsekvenser som en frykter vil ha en negativ effekt på lokalsamfunnet og næringslivet. Generelt sett hersker det en oppfatning om at den store og varierte aktiviteten som er ved basen i dag, og som Statoil sin logistikk- og forsyningsvirksomhet er en viktig del av, i seg selv gir muligheter som en ikke vil få ved en mindre fullverdig base. Under er en oppsummering av slike konsekvenser som har kommet til uttrykk gjennom bedriftsintervjuer. Mange virksomheter vil få en kraftig inntektsreduksjon Nyetablering blir mindre attraktivt dersom den vesentlige logistikk- og forsyningsdelen på Fjord Base avvikles. Den "selvforsterkende effekten" som omtales i Norut/Møreforsking-rapporten vil bli redusert, da volumet som skal til for å tiltrekke seg nyetableringer ikke vil være tilstede. Bearbeiding av rør før utsendelse til installasjoner vil kanskje ikke lenger forbli en naturlig aktivitet. Dette vil kunne skje på andre baser som har logistikk og forsyninger direkte til installasjoner i Nordsjøen. Selskaper som vil kunne påvirkes av dette er for eksempel ITM Weatherford, Ramco og Tuboscope. Synergi med tanke på tilgang på spesialkompetansen som man har i bedriftene i klyngen knyttet til basen vil ikke i like stor grad kunne utnyttes. For bedriftene er det viktig med tanke på utvikling for framtida at kompetansemiljøene styrkes og ikke svekkes Redusert skipstrafikk i Flora-bassenget vil kunne føre til redusert markedspotensial for planlagt og ikke planlagte vedlikeholdsoppdrag ved Westcon Yard. Det er mindre attraktivt for nyetablerte operatører (BG og GdF) og nye operatører å være lokalisert på Fjord Base hvis den ikke lengre er en komplett oljebase, samt at logistikk- og forsyningsvirksomheten vil kunne bli en dyrere tjeneste som en følge av mindre omfang uten Statoil. Det eksisterende studietilbudet knyttet til offshorenæringen vil kunne bli mindre attraktivt dersom mange arbeidsplasser forsvinner. Per i dag består denne av Folkeuniversitet sitt årsstudie i petroleumslogistikk, Florø videregående skole sine 2 linjer rettet mot næringen ( Brønnteknikk og Teknikk og industriell produksjon ), samt det nyetablerte studietilbudet på subsea. PwC 19

20 Insert Header Field Vedlegg A.1. Organisering av prosjektet Prosjektet har vært organisert i samsvar med PLP-metodikken til Innovasjon Norge, der prosjekteier utnevner en beslutningsdyktig styringsgruppe. Prosjektansvarlig har valgt representanter til styringsgruppen. Styringsgruppen møttes ved prosjektoppstart og godkjente prosjektmandatet. Deltagerne i styringsgruppen har også bidratt i prosjektarbeidet og kvalitetssikret sluttrapporten. Prosjektet har vært ledet av Kjetil Myrland fra PwC. Sentrale ressurser har vært Øystein Helleseth, Hilde Langtangen og Jan Ove Helle. Audun Erik Sunde, Bjørn Hollevik og intervjuobjektene i prosjektet har utgjort en ressursgruppe og bidratt med nødvendig informasjon i prosjektgruppen sitt arbeid. Figuren nedenfor viser prosjektorganiseringen: Prosjekteder Flora Industri- og Næringsforening Prosjektansvarlig Bjørn Hollevik Styringsgruppe Jan Tore Bø (Fram Flora) Stein Kvalsund (Maritime Forening) Audun Erik Sunde (Fylkeskommunen) Siv Merete Stadheim (Sunnfjord Næringsråd) Bjørn Hollevik ( FIN) Bengt Solheim Olsen (Ordfører Flora kommune) Terje Heggheim (Rådmann Flora kommune) Jan Atle Stang (NHO) Prosjektleder Kjetil Myrland (PwC) Prosjektgruppe PwC: Kjetil Myrland, Jan Ove Helle, Øystein Helleseth, Hilde Langtangen Ressurser: Audun Erik Sunde, Bjørn Hollevik og personer som intervjues. PwC 20

21 Insert Header Field A.2. Gjennomføringen av prosjektet Nedenfor er en overordnet oversikt over gjennomføringen av prosjektet, inkludert tidsplan: Hovedaktiviteter Fremdriftsplan mai-juni Arbeidsmetode og leveranser Uke 18 Uke 19 Uke 20 Uke 21 Uke 22 Uke 23 Prosjektstyring Kontinuerlig oppfølging av aktiviteter Oppstartsmøte styringsgruppa -> innhold og leveranse Valg av bedrifter og organisasjoner som skal intervjues Gjennomføre intervju Intervju av utvalgte bedrifter og organisasjoner Dokumentstudier Dokumentstudie Kvalitativ analyse (oppsummering av intervjuer og dokumentstudie) Kvalitativ analyse Kvantitativ analyse - excel modellering Kvantitativ analyse Sluttrapport Avsluttende styringsgruppemøte ---> Leveranse: Godkjent sluttrapport Informasjonsmøte 2 mai Kick-off møte Styringsgruppa Wrap-up møte Styringsgruppa Tidlig juni. PwC 21

22 Insert Header Field A.3. Skriftlige kilder Agenda Kaupang (2013), Sogn og Fjordane mot 2030 Utviklingsanalyse for petroleumsvirksomhet Blomgren, Atle, Quale, Christian, Bayer, Stian Brosvik, Nyvold, Carl Erik, Steffensen, Tom, Tovmo, Per, Nyhus, Ole Henning, Fjose, Sveinung, Wifstad, Kristina, Arnesen, Tor og Hagen, Svein Erik (2013), Industribyggerne: Norsk olje- og gassnæring ut med havet og mellom bakkar og berg, Rapport IRIS 2013/031 BP (2006), Konsekvensutredning Skarv og Idun, kapittel 13 og 14 Eika, Torbjørn, Prestmo, Joakim og Cappelen, Ådne (2012), Ringvirkninger av petroleumsaktivitet i nordområder Norskehavet, Jan Mayen og Barentshavet, Statistisk Sentralbyrå Rapporter 29/2012 Eika, Torbjørn, Prestmo, Joakim og Tveter, Eivind (2010), Etterspørselen fra petroleumsvirksomheten Betydningen for produksjon og sysselsetting i Norge, Økonomiske analyser 3/2010 Eika, Torbjørn, Prestmo, Joakim og Tveter, Eivind (2010), Ringvirkninger av petroleumsvirksomheten hvilke næringer leverer?, Statistisk Sentralbyrå Rapporter 8/2010 Norut og Møreforsking Molde (2012), Erfaringsstudie om ringvirkninger fra petroleumsvirksomhet for næringsliv og samfunnet for øvrig, Norut-rapport 2012:08 Sandvik, Ole og Johannessen, Jørgen Holck (2013), Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2011, Statistisk Sentralbyrå Rapporter 5/2013 Sunnfjord 2020, Flora kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune (2010), Jordbærfeltet Regionalt bidrag til arbeid med lokaliseringsstudie Telemarksforsking (2012), Regional analyse Sunnfjord, TF-notat nr. 72/2012 Thoen, Håvard og Johannessen, Jørgen Holck (2011), Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2010, Statistisk Sentralbyrå Rapporter 49/2011 PwC 22

23 Insert Header Field A.4. Intervjuguide og intervjuobjekter Intervjuene fokuserte på følgende problemstillinger: Hvilken aktivitet har selskapet på basen i dag, knyttet til logistikk og forsyning, herunder FTE (ansatte og innleide) Hvilke er de største underleverandørene i regionen til logistikk- og forsyningsvirksomheten på basen, slik du ser det? Har selskapet planlagt ny aktivitet på basen, og i så fall hva er forventet behov for eventuell oppbemanning? Hvilken konsekvens vil det få for sysselsettingen i selskapet om Statoil avvikler sin logistikk- og forsyningsvirksomhet ved basen? Har selskapet eventuelt gjennomført egne konsekvensutredninger? I arbeidet med å identifisere relevante primærleverandører og hvilke konsekvenser det vil få for sysselsettingen dersom Statoil avvikler logistikk- og forsyning ved basen, har vi invitert flere av aktørene til et intervju. Ikke alle hadde mulighet til å delta. Listen under viser de bedriftene som har deltatt i intervjuer. Intervjuede virksomheter Avinor Bring Fagforeningen IndustriEnergi avd. Saga Fjordbase Fjord Base Flora Hamn Global Maritime Schlumberger Norge avd. Florø Safari Engros Saga Fjordbase SAR avd. Florø Statoil Petroleum Swire Oilfield Services K. Jansen Westcon Kraemer Maritime Vest West Industri Service NorTekstil PwC 23