Økonomisk sosialhjelp: planer, klientarbeid og utvalgte resultatindikatorer

Transkript

1 Oslo kommune Rapport 13/ Økonomisk sosialhjelp: planer, klientarbeid og utvalgte resultatindikatorer - integritet og verdiskaping

2 Rapport 13/2008 Tidligere publikasjoner fra i Oslo 1/2008 Bydelenes tilsyn, oppfølging og kontroll ved fosterhjemsplasseringer. Oppfølging av rapportene 23/2004 og 29/2004 om barn i fosterhjem 2/2008 Internkontroll i og rundt Socio 3/2008 Anskaffelser i Kollektivtransportproduksjon AS 4/2008 Forvaltning av utplassert kunst 5/2008 Økonomisk styring og oppfølging av investeringsprosjekter i Omsorgsbygg Oslo KF 6/2008 Behandling av drosjeløyvesaker 7/2008 Kjøp av hjemmehjelpstjenester fra private leverandører - anskaffelse, kontroll og tilrettelegging. 8/2008 Offentlige anskaffelser i Energigjenvinningsetaten 9/2008 Kvalitet i sykehjem - Nordseterhjemmet 10/2008 Intern kontroll i og rundt TiPS 11/2008 Sosialtjenestens forvaltning av klientmidler 12/2008 Resultater, undervisning og ledelse ved Haugenstua skole For mer informasjon om og våre rapporter se

3 Økonomisk sosialhjelp: planer, klientarbeid og utvalgte resultatindikatorer Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet om sosialkontorenes arbeid i saker hvor det søkes om økonomisk sosialhjelp. Prosjektet er basert på en dybdeundersøkelse i Bydel Bjerke og Bydel Grünerløkka. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for Oslo kommune etter kommuneloven av 25. september 1992 med endringer av 12. desember Formålet med forvaltningsrevisjon er nedfelt i kommuneloven 77 nr. 4 som har følgende ordlyd: Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Forvaltningsrevisjonsprosjektet som rapporten er basert på, ble vedtatt gjennomført av kontrollutvalget i møte (sak 79). Prosjektets fokus ble noe utvidet etter vedtak i kontrollutvalgets møte (sak 95). Prosjektet tilhører området brukertilpassede tjenester og myndighetsutøvelse i overordnet plan for forvaltningsrevisjon, som ble vedtatt av bystyret (sak 259). Prosjektet er gjennomført av Trine Wold Larsen, Rita Bjørnulf, Kristin Reichborn- Kjennerud, Hanne Sophie Hem og Hilde Ludt, med sistnevnte som prosjektleder i sluttfasen. Vi vil takke sosialtjenesten i Bydel Grünerløkka og Bydel Bjerke for nødvendig bistand i løpet av prosjektet Lars Norman Mikkelsen konst. avdelingsdirektør Hilde Ludt førsterevisor 1

4 2

5 Økonomisk sosialhjelp: planer, klientarbeid og utvalgte resultatindikatorer Innhold Hovedbudskap...5 Sammendrag Innledning Bakgrunn Problemstilling Revisjonskriterier Metode Kort om bydelene og sosialtjenesten Rapportens struktur Klientarbeidet i saker det søkes om økonomisk sosialhjelp Planer nedtegnet i journal Individuelle planer Vilkår i vedtakene Oppfølging Saksbehandlingstid Tilgjengelighet Beskrivelse av utviklingen i sosialtjenesten Antall og andel mottakere av økonomisk sosialhjelp Stønadslengde Ungdom og forsørgere Andel sosialklienter som mottar økonomisk sosialhjelp Utvikling i utgifter knyttet til økonomisk sosialhjelp Oppsummering, konklusjon og anbefalinger Oppsummering Konklusjon Anbefalinger Høringsuttalelser og s kommentarer til disse Bydelenes høringsuttalelser og kommentarer til disse Byråden for velferd og sosiale tjenester Referanser...34 Tabelloversikt...35 Vedlegg 1 Revisjonskriterier...37 Vedlegg 2 Metode og fremgangsmåte...40 Vedlegg 3 Resultatindikatorer - tabeller og figurer...43 Vedlegg 4 Høringsuttalelse fra Bydel Bjerke...46 Vedlegg 5 Høringsuttalelse fra Bydel Grünerløkka...49 Vedlegg 6 Høringsuttalelse fra byråden for velferd og sosiale tjenester

6 4

7 Økonomisk sosialhjelp: planer, klientarbeid og utvalgte resultatindikatorer Hovedbudskap Sosialtjenesten i de to undersøkte bydelene, Bydel Bjerke og Bydel Grünerløkka bør sikre bedre dokumentasjon av planer for klienter som søker om økonomisk sosialhjelp. Ingen av journalene gjennomgått av skilte eksplisitt mellom nødvendige og faktisk gjennomførte tiltak, eller anga forventede resultater. Journalene tilfredsstiller dermed ikke krav til planer i Oslo kommunes kvalitetshåndbok for sosialtjenesten. Et planmessig arbeid i sosialtjenesten vil kunne bidra til å forkorte den tiden hver enkelt klient er avhengig av økonomisk sosialhjelp. Oppfølging av sosialhjelpsmottakere, i form av henvising til andre instanser, fant sted i et flertall av sakene gjennomgått av. merker seg også den positive utviklingen i en rekke resultatindikatorer knyttet til økonomisk sosialhjelp i Oslo kommune de siste årene. Sammendrag undersøkte våren 2008 om sosialkontorene i Bydel Bjerke og Bydel Grünerløkka arbeidet i tråd med krav og føringer for klientarbeid i saker der det søkes om økonomisk sosialhjelp. Kravene til klientarbeid ble hentet fra sosialtjenesteloven og Oslo kommunes kvalitetshåndbok for sosialtjenesten. Undersøkelsen bygger delvis på et antall stikkprøver i journaler/saksmapper som ble passivisert i oktober og november Resultater fra undersøkelsen viser følgende: Journalene som ble gjennomgått bar preg av å være en loggføring av klientarbeidet. De inneholdt i liten grad en plan med vurdering av klienters situasjon og oversikt over tiltak og forventede resultater. I et flertall av journalene framgikk verken tiltak eller forventede resultater. Journalene tilfredsstiller dermed ikke kravene til planer nedtegnet i journal. Det var fremdeles utfordringer knyttet til koordinering og bruk av individuell plan. Det var relativt få individuelle planer med koordinatorer fra sosialsentrene, og for enkelte klienter kunne forskjellige deler av hjelpeapparatet operere med flere ulike individuelle planer samtidig. Begge bydeler hadde etablert mottaks- og oppfølgingsfunksjoner. Oppfølging av sosialhjelpsmottakere, i form av henvising til andre instanser fant sted i et flertall av sakene gjennomgått av. Andelen søknader om økonomisk sosialhjelp som ble behandlet innen to uker, var lavere i 2007 enn i 2005 både i Bydel Bjerke og Bydel Grünerløkka. Ventetiden på ordinære timeavtaler for sosialklienter i de to bydelene tilfredsstilte kravet satt i Kvalitetshåndbok for sosialtjenesten i Oslo. Rapporten gir også en deskriptiv analyse av utviklingen i utvalgte resultatindikatorer knyttet til økonomisk sosialhjelp for alle bydelene i Oslo kommune. Denne viser at: De siste årene har Oslo kommune hatt en nedgang i antall og andel personer som mottar økonomisk sosialhjelp. Det har også vært en nedgang i antallet og andelen sosialhjelpsmottakere som mottar stønad i mer enn seks måneder. Det er samtidig store forskjeller mellom bydelene både med hensyn til antall og utviklingen i antall personer som mottar økonomisk sosialhjelp. 5

8 Rapport 13/2008 Sosialtjenesten yter tjenester til en rekke klienter som ikke mottar økonomisk sosialhjelp. Andelen klienter som ikke mottar økonomisk sosialhjelp varierer fra bydel til bydel. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp har sunket mellom 2005 og 2007, mens utgiftene per sosialklient har økt noe i den samme perioden. Mottatte tilbakemeldinger på rapport i påvente av høringsuttalelser har mottatt høringsuttalelser fra Bydel Bjerke, Bydel Grünerløkka og byråden for velferd og sosiale tjenester. Begge bydeler varsler at de har iverksatt eller vil iverksette tiltak på bakgrunn av s undersøkelse. Begge bydeler mener rapporten er nyttig fordi den gir viktige innspill til sosialtjenestens arbeid. Bydelene har enkelte bemerkninger til gjennomførelsen av undersøkelsen. Byråden for velferd og sosiale tjenester uttaler blant annet at Kvalitetshåndbok for sosialtjenesten i Oslo vil bli revidert, og at s rapport vil bli benyttet i denne sammenheng. Byråden varsler videre at det kan bli endringer i hvordan saksbehandlingstid i sosialtjenesten skal registreres. 6

9 Økonomisk sosialhjelp: planer, klientarbeid og utvalgte resultatindikatorer 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Økonomisk stønad (sosialhjelp) er en rettighet som skal sikre at alle har tilstrekkelige midler til sitt daglige livsopphold 1. Den ytes til mennesker som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende andre økonomiske rettigheter. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen 2. Økonomisk sosialhjelp kan bli gitt som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. Både av hensyn til den enkelte og til kommunens økonomi er det ønskelig at økonomisk sosialhjelp ikke blir en varig løsning. I Oslo kommune er det et mål å gjøre flere sosialhjelpsmottakere selvhjulpne. Det understrekes at økonomisk sosialhjelp skal være en kortsiktig ytelse, og at arbeidet med å redusere andelen langtidsmottakere skal prioriteres 3. Antallet sosialhjelpsklienter i Oslo har sunket de siste årene. I 2007 mottok personer økonomisk sosialhjelp 4, sammenliknet med i Det har også vært en nedgang i antallet sosialhjelpsmottakere som mottar stønad i seks måneder eller mer. Utviklingen i antallet sosialklienter varierer fra bydel til bydel. Et planmessig arbeid vil kunne bidra til å forkorte tiden den enkelte klient er avhengig av økonomisk sosialhjelp. Formålet med denne undersøkelsen er å finne ut om sosialkontor i to utvalgte bydeler arbeider planmessig med å bistå sosialklienter, og om arbeidet tilfredsstiller utvalgte krav til klientarbeid satt i sosialtjenesteloven og Oslo kommunes kvalitetshåndbok for sosialtjenesten. 1.2 Problemstilling Undersøkelsens første problemstilling er følgende: Er klientarbeidet tilfredsstillende ivaretatt i saker hvor det søkes om økonomisk sosialhjelp? Dette er søkt belyst ved å undersøke om: det finnes planer nedtegnet i journal i alle saker hvor det søkes om økonomisk sosialhjelp og om disse o inneholder en vurdering av klientens situasjon, o en oversikt over nødvendige tiltak, o en oversikt over gjennomførte tiltak o samt forventede resultater av disse tiltakene det gis individuell plan til klienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester og som selv ønsker dette det stilles vilkår ved tildeling av økonomisk sosialhjelp sosialtjenesten følger opp gjennomføringen av klientens plan 1 Rundskriv, I-34/2001 Sosialtjenesteloven kapittel 5, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Lov om sosiale tjenester Byrådet; Forslag til budsjett 2008, sak 1 4 Statistisk sentralbyrå, Kostra 5 Statistisk årbok for Oslo for

10 Rapport 13/2008 sosialtjenesten i bydelene når målet for Oslo kommune om andelen saker om økonomisk sosialhjelp behandlet innen to uker sosialtjenesten tilfredsstiller krav satt til tilgjengelighet. I sitt møte (sak 95) vedtok kontrollutvalget at prosjektet også skulle beskrive utviklingen i utvalgte resultatindikatorer knyttet til økonomisk sosialhjelp i Oslo kommune. Undersøkelsens andre problemstilling er dermed: Hvordan har utviklingen i resultatindikatorer knyttet til økonomisk sosialhjelp vært i Oslo kommune fra ? Undersøkelsen ble gjennomført våren 2008, delvis basert på stikkprøver i saker avsluttet i Revisjonskriterier Revisjonskriterier er en beskrivelse av hvordan det som undersøkes bør fungere eller være. Det er en betegnelse på de forventinger og krav som brukes som målestokk i undersøkelsen, og som gir grunnlag for vurderinger og synliggjør eventuelle forbedringsmuligheter. I denne undersøkelsen benytter vi bl.a. revisjonskriterier fra følgende kilder: sosialtjenesteloven med forskrifter bystyrevedtak Oslo kommunes kvalitetshåndbok for sosialtjenesten Revisjonskriteriene ble presentert for og diskutert med representanter for de undersøkte bydelene. Det gjøres nærmere rede for de spesifikke revisjonskriteriene vi benytter i kapittel 2, mens vedlegg 1 redegjør for hvordan disse er utledet. 1.4 Metode For å vurdere klientarbeidet i saker hvor det søkes om økonomisk sosialhjelp, er det gjennomført en dybdeundersøkelse i to utvalgte bydeler. valgte å undersøke arbeidet i Bydel Grünerløkka og Bydel Bjerke. Bakgrunnen for utvelgelsen var at bydelene syntes å ha ulike utfordringer knyttet til økonomisk sosialhjelp. De siste 3 årene har Bydel Grünerløkka hatt en markant nedgang i antallet sosialhjelpsmottakere, mens Bydel Bjerke er en av to bydeler i Oslo som har hatt en økning i antall sosialhjelpsmottakere i den samme perioden. 6 Prosjektet ble formelt startet ved utsendelse av oppstartsbrev til bydelene Bjerke og Grünerløkka Byråden for velferd og sosiale tjenester fikk kopi av oppstartsbrevene. Det ble gjennomført tre intervjurunder med aktuelle ledere og saksbehandlere i hver bydel i perioden februar - mai I forlengelsen av intervjuene oppfordret vi alle til å bidra med eventuelle tilleggsopplysninger. Bydelene har verifisert fremstillingen av bydelenes arbeid i saker der det søkes om økonomisk sosialhjelp. 6 Kilde: KOSTRA 8

11 Økonomisk sosialhjelp: planer, klientarbeid og utvalgte resultatindikatorer For å undersøke nærmere hvordan det planmessige arbeidet i sosialtjenesten (saksbehandlingen) praktiseres, ble det gjennomført en begrenset stikkprøvekontroll av 17 journaler/saksmapper i sosialtjenesten. Utvalget er gjort fra journaler/saksmapper som ble passivisert i oktober og november 2007 for å sikre at journalen fulgte saksbehandlingen fra det første møte med bydelens sosialtjeneste, til passivisering. I begge bydeler ble det valgt saker både fra mottaks-/rådgivningstjenesten og oppfølgingstjenesten. En analyse av relevante dokumenter og datamateriale bidro til ytterligere kartlegging av sosialtjenestens arbeid. Offentlig tilgjengelig statstikk ble analysert for å beskrive utviklingen av resultatindikatorer knyttet til økonomisk sosialhjelp. Utvalgte indikatorene ble analysert på by- og bydelsnivå for perioden Det gis en nærmere fremstilling av fremgangsmåten i vedlegg 2 i rapporten. 1.5 Kort om bydelene og sosialtjenesten Bydel Grünerløkka Bydelen hadde i 2007 i alt innbyggere 7. Av disse mottok økonomisk sosialhjelp i 2007, mens ytterligere personer mottok råd og veiledning fra sosialtjenesten eller hadde vedtak om sosiale tjenester som ikke omfattet økonomisk sosialhjelp 8. Den gjennomsnittelige stønadslengden for de som mottok sosialhjelp i 2007 var på 5,5 måneder og den gjennomsnittelige utbetalte stønaden per klient i 2007 var på ca kr. I første tertial 2008, hadde bydelen hver måned 958 aktive klienter som i gjennomsnitt fikk utbetalt kr i måneden 9. Bydelens sosialtjeneste er organisert med ett rådgivningssenter og ett sosialsenter med hver sin sosialsjef. Sosialsenteret er delt opp i ulike geografiske enheter (Dæl'enga, Kuba, Sinsen og Sofienberg). Bydelen har flere prosjekter organisert under "prosjekt NAV" i regi av den nye Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Dette gjelder blant annet TIO-prosjekter som gir tettere individuell oppfølging av grupper som ungdom, enslige forsørgere og familier. Andre prosjekter er "Vilje viser vei" som er en del av den nasjonale satsingen på arbeid og psykisk helse, og enkeltprosjekter som "Oslo piloten" og "Rusken2 for personer på legemiddelassistert rehabilitering. Bydelen har utviklet et eget rapporteringssystem for sosialtjenesten som gir statistisk oversikt måned for måned over brukerne og hva som gjøres med brukerne. Alle deler av sosialtjenesten er omfattet av denne rapporteringen. Statistikken gir sosialsenteret oversikt over klientmassen og synliggjør klienter som skal prioriteres. Sosialsenteret har de siste årene spesielt prioritert å jobbe med familier og ungdom. Sosialsenteret deltar også i ulike prosjekt der familier, ungdom, enslige forsørgere og brukere med psykiske problem og rusproblem er målgruppene Bydel Bjerke I 2007 hadde bydelen innbyggere 10, hvorav mottok økonomisk sosialhjelp. Ytterligere 629 personer mottok råd og veiledning fra sosialtjenesten eller hadde vedtak 7 Kilde Kostra 8 Kilde: Årsstatistikk for bydelene Kilde: Tertialstatistikk for bydelene 1 Tertial Kilde Kostra 9

12 Rapport 13/2008 om sosiale tjenester som ikke omfattet økonomisk sosialhjelp 11. Gjennomsnittelig stønadslengde for sosialhjelpsmottakere var på 5,3 måneder og den gjennomsnittelige utbetalte stønaden i denne perioden var på ca kr. I første tertial 2008, hadde bydelen hver måned 436 aktive klienter som i gjennomsnitt fikk utbetalt kr i måneden. 12 Bydelen er organisert i resultatenheter direkte underlagt bydelsdirektøren. Sosialtjenesten er delt inn i seksjonene oppfølging, mottak og økonomi og drift. Resultatsjefen for sosialtjenesten (sosialsjefen) har også ansvar for kvalifiseringstjenesten, boligkontoret og psykososialt team. Også i denne bydelen arbeides det med en rekke enkeltprosjekter som "Vilje viser vei" et samarbeid mellom NAV, distriktspsykiatriske sentre (DPS) og bydelen, "Ny sjanse" et samarbeid med Aker sykehus, og et arbeidstreningsprosjekt på Årvoll gård. Det er også etablert et tverrfaglig samarbeid mellom kvalifiseringstjenestene i bydelene Alna, Stovner og Grorud. Bydelen har de siste årene satset spesielt på kvalifisering, ungdom, og personer med sammensatte problemer innen rus og psykiatri ble sosialkontoret i Bydel Bjerke samlokalisert med NAV arbeid og NAV trygd til et NAV-kontor. NAV-kontoret skal samordne tjenestene til den statlige Arbeids- og velferdsetaten 13 og sosialtjenesten i bydelen. Som del av denne omstillingen har NAV Bjerke utarbeidet en virksomhetsplan som inkluderer lokale mål og resultatkrav. 14 Bydelens sosialtjeneste forteller at de nye målene gjenspeiler overordnede politiske målsetninger og bygger på arbeid som er gjort i andre bydeler, effektiviseringsnettverkenes arbeid 15 og kunnskapen lokalt ansatte innehar. De lokale målene for NAV Bjerke er å etablere et tverrfaglig ungdomsteam og gi alle klienter under 25 år tett oppfølging. Videre skal alle få tilbud om arbeidstrening eller avklaringstiltak innen seks uker, og mennesker med sammensatte og langvarige problemer skal få tilbud om tett oppfølging og individuelt tilpassede tiltak. Det er også et mål om at alle brukere med overgangsstønad skal få spesiell oppfølging 6 måneder før stønaden opphører 1.6 Rapportens struktur Denne rapporten er strukturert som følger: Kapittel 2 presenterer revisjonskriterier, faktabeskrivelse og s vurderinger knyttet til klientarbeidet i saker der det søkes om økonomisk sosialhjelp i de to bydelene. Kapittel 3 presenterer utvalgte resultatindikatorer for sosialtjenestens arbeid med økonomisk sosialhjelp. Kapittel 4 legger frem rapportens konklusjoner og anbefalinger. 11 Kilde: Årsstatistikk for bydelene Kilde: Tertialstatistikk for bydelene 1 Tertial Arbeids- og velferdsetaten (NAV) ble åpnet 01. juli Etaten overtok da ansvarsområder og oppgaver som tidligere tilhørte Aetat Arbeidsdirektoratet, Rikstrygdeverket (RTV) og NAV interim 14 Lokal samarbeidsavtale mellom NAV Oslo og Bydel Bjerke, utarbeidet Alle bydeler deltar i et av Oslo kommunes fire Effektiviseringsnettverk for sosialtjenesten. Nettverkene skal gjennom systematisk utveksling av erfaringer og sammenlikning av nøkkeltall bidra til en mer effektiv ressursbruk og god tjenestekvalitet. 10

13 Økonomisk sosialhjelp: planer, klientarbeid og utvalgte resultatindikatorer Kapittel 5 gjengir høringsinstansenes tilbakemeldinger på s rapport, og s vurderinger av disse. 11

14 Rapport 13/ Klientarbeidet i saker det søkes om økonomisk sosialhjelp I dette kapittelet drøfter vi spørsmålet om klientarbeidet er tilfredsstillende ivaretatt i saker hvor det søkes om økonomisk sosialhjelp. Oslo kommunes kvalitetshåndbok for sosialtjenesten stiller krav til utarbeidelse og bruk av planer i alle saker der det søkes om økonomisk sosialhjelp. Videre stiller sosialtjenesteloven krav om at enkelte klienter skal få tilbud om individuelle planer. har undersøkt håndteringen av dette i sosialtjenesten i Bydel Bjerke og Bydel Grünerløkka. Videre har vi sett på hvorvidt sosialtjenesten knyttet vilkår til vedtakene om økonomisk sosialhjelp, sosialtjenestens oppfølging av klienter som mottar økonomisk sosialhjelp samt sosialtjenestenes saksbehandlingstid og tilgjenglighet. Bydelene fortalte at potensielle klienters første møte med sosialtjenesten er ivaretatt gjennom en mottaksfunksjon både i Bydel Bjerke og Bydel Grünerløkka. Fra mottaket blir klienter med arbeidsevne henvist til instanser som NAV arbeid eller Dagjobbformidlingen (dagsen). Klienter som har behov for ulike kvalifiseringstiltak for å kunne gå inn i ordinært arbeid eller som trenger å få utredet restarbeidsevnen, henvises til sosialtjenestens kvalifiseringsavdeling. Klienter som har rett på trygdeytelser henvises til NAV trygd. Bydelene forklarte at klienter er i mottaket opp til 3 måneder. De som fortsatt trenger hjelp etter denne perioden overføres til oppfølging. Enkelte klienter med tunge rusproblemer eller psykiske lidelser blir imidlertid sendt direkte til oppfølging. Begge bydeler har også et eget oppfølgingsopplegg for unge klienter. 2.1 Planer nedtegnet i journal Revisjonskriterium Det skal være en plan for arbeidet i alle saker hvor det søkes om økonomisk sosialhjelp. Planen skal være nedtegnet i journal og inneholde: en vurdering av klientens situasjon på bakgrunn av eksisterende kartlegging en oversikt over hvilke tiltak som ansees nødvendig en oversikt over hvilke tiltak som faktisk settes i verk og forventet resultat av disse Beskrivelse av fakta Begge bydeler fortalte at mottaksseksjonens arbeid starter med en kartlegging av klientens situasjon. Kartleggingen følger en fastsatt mal som omfatter personalia, helse, økonomi, inntekt, utdanning, bolig etc. I mottaket avgjøres hvilke muligheter, rettigheter og plikter den enkelte har. Bydelene oppga at mellom 60 og 70 % av de som oppsøker mottaket finner andre løsninger enn å søke økonomisk sosialhjelp. Etter kartleggingen skal det utarbeides en plan for klienten. Bydelene fortalte at disse planene i hovedsak dreier seg om tiltak knyttet til å få klienter i arbeid eller til å motta trygd. Det kan være veldig store forskjeller mellom tiltak i sosialtjenesten. Noen planer 16 Oslo kommunes kvalitetshåndbok for sosialtjenesten 12

15 Økonomisk sosialhjelp: planer, klientarbeid og utvalgte resultatindikatorer kan ha relativt enkle tiltak 17 mens andre kan kreve utredninger og samarbeid mellom klienten og flere offentlige instanser 18. Noen ganger blir tiltak og målsetninger forandret i lys av ny informasjon som fremkommer gjennom klientarbeidet. Bydelene hevdet at brukermedvirkning er viktig for at tiltak skal ha en effekt. I Bydel Grünerløkka viste stikkprøvekontrollen at klientens situasjon var kartlagt av bydelen i syv av ti saker gjennomgikk. To saker hadde kartlegginger gjort av andre bydeler omtrent rundt årtusenskiftet. I den siste saken fant vi ingen kartlegging. I Bydel Bjerke viste stikkprøvekontrollen at klientens situasjon var kartlagt i fem av syv saker gjennomgikk. I en sak forelå det en diagnostisk kartlegging fra lege. I den siste saksmappen fant vi ingen kartlegging. I de sakene gjennomgikk i begge bydeler inneholdt journalene kronologisk informasjon om klientarbeidet; herunder til dels informasjon om tiltak og forventede resultater. Stikkprøvekontrollen i Bydel Grünerløkka viste følgende med hensyn til å angi tiltak og forventede resultater i journalen: Fire av ti journaler ga til en viss grad informasjon om tiltak og forventede resultater Seks journaler hadde ikke denne informasjonen. Av disse var: o fire saker som omfattet klienter som mottok uføretrygd eller gikk på attføring og som fikk tilleggsytelser, o en lånesak o en sak der klienten trakk sin søknad om sosialhjelp. I de syv sakene gjennomgikk i Bydel Bjerke har vi funnet følgende med hensyn til å angi tiltak og forventede resultater i journalen: Tre journaler ga til en viss grad informasjon om tiltak og forventede resultater Fire journaler hadde ikke denne informasjonen. Av disse var det: o en sak som omhandlet en klient med sammensatte rus- og psykiatriproblemer o en sak som omfattet en klient som var uføretrygded og som mottok tilleggsytelser o en sak der klienten fikk avslag på søknaden om økonomisk sosialhjelp o en sak som ga et kort innblikk i klientens situasjon, men ingen konkret informasjon om tiltak eller resultat. Ingen av journalene gjennomgått i de to bydelene skilte eksplisitt mellom nødvendige og faktisk gjennomførte tiltak. Forventede resultater fremgikk heller ikke eksplisitt av journalene. Verken sosialtjenesteloven eller Oslo kommunes kvalitetshåndbok for sosialtjenesten gir en entydig definisjon på hva en journal er. Stikkprøvekontrollen innebar en gjennomgang av dokumentasjon som ble fremlagt i saksmapper eller som journaldokumenter. I intervju oppga bydelene at klientens plan ikke alltid nedtegnes i 17 Hvis en klient er uføretrygdet og trenger supplerende sosialhjelp for å klare å betale strømregningen, er tiltaket at personen trenger hjelp til å betale strømregningen 18 Hvis trygd er det oppgitte målet, kan tiltakene omfatte samarbeid med lege og NAV for å få dokumentasjon på at vedkommende ikke er i stand til å arbeide og bør motta trygd. 13

16 Rapport 13/2008 journalen dersom denne informasjonen fremgår i vedtaket. For å sikre et helhetlig bilde av klientarbeidet og bruk av planer, ba vi derfor om å få tilsendt all informasjon om planer, enten denne var nedtegnet i vedtaksteksten eller andre moduler i saksbehandlingssystemet OSKAR. I en av sakene gjennomgått i Bydel Bjerke, fantes det en kartlegging av klientens situasjon samt informasjon om tiltak og forventede resultater i vedtaksteksten og ikke i journalen s vurderinger Begge bydeler har etablert et mottak som skal sikre systematisk kartlegging og vurdering av klientens situasjon i saker der det søkes om økonomisk sosialhjelp. Stikkprøvekontrollen viste imidlertid at kartlegging ikke alltid fremgikk av journalen. På bakgrunn av stikkprøvekontrollen finner vi grunnlag for å sette spørsmålstegn ved den manglende identifiseringen av tiltak i saker der klienter på attføring eller trygd fikk tildelt tilleggsytelser, spesielt ved gjentatte tilfeller. De undersøkte journalene hadde preg av å være en loggføring av klientarbeid. De inneholdt i liten grad en plan med oversikt over tiltak og resultater. I et flertall av sakene vi undersøkte framgikk verken tiltak eller forventede resultater. Journalene som er gjennomgått tilfredsstiller dermed ikke kravene til planer satt i kvalitetshåndboken. registrer også at planer i enkelte tilfeller kun blir nedtegnet i vedtakene. 2.2 Individuelle planer Revisjonskriterium Formålet med individuell plan er å bidra til at personer med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester får et helhetlig og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det skal gis individuell plan til klienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester og som selv ønsker dette Beskrivelse av fakta Begge bydeler sa at de fleste klienters planer er uttrykt gjennom de tiltakene og resultater som er nedfelt i journalen som beskrives i kapittel 2.1. Begge bydeler oppga at alle klienter som har rett til individuell plan ihht lov om sosiale tjenester, har fått tilbud om dette. Bydelene ga uttrykk for at ordningen med individuell plan har satt en arbeidsmetode i system og at brukere har fått rettigheter ved at dette er lovfestet. Selv om bydelene opplevde at individuell plan kunne være et nyttig verktøy som gir oversikt og drar samarbeidspartnerne i samme retning, hendte det likevel at noen instanser fraskrev seg ansvar. I disse tilfellene ga de uttrykk for at det blir sosialkontoret som sitter igjen med ansvaret. Hver individuell plan skal ha en koordinator som skal sørge for at alle utfører sine oppgaver innen gitte frister, men bydelene erkjente at dette ikke hadde fungert tilfredsstillende. Det var relativt få planer som har koordinatorer fra sosialsenteret. 19 Sosialtjenesteloven 14

17 Økonomisk sosialhjelp: planer, klientarbeid og utvalgte resultatindikatorer Bydelene er derfor i ferd med å organisere arbeidet rundt plankoordinatorer og sentral koordineringsinstans. Bydel Grünerløkka fortalte at individuell plan kunne ha vært brukt i større utstrekning, men at både klienter og saksbehandlere har vært ganske forvirret i forhold til hvordan en individuell plan skal brukes. Begge bydeler fortalte at begrepet individuell plan blir brukt i ulike sammenhenger med ulikt innhold. Bydel Bjerke påpekte at begrepet individuell plan også benyttes i introduksjonsloven og vil bli benyttet når sosialtjenesten samordnes og samlokaliseres med NAV. Dette vil da være en annen form for individuell plan enn den som nå utarbeides for brukere med langvarige og sammensatte problemer. Bydel Grünerløkka fortalte at individuelle planer blir brukt innenfor psykiatrien, men at disse planene ikke blir overført til bydelen i saker der en person med psykiske lidelser søker økonomisk sosialhjelp. For enkelte klienter kan det derfor finnes flere ulike individuelle planer samtidig. Bydelene fortalte at Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester har satt i gang et arbeid for å avklare begrepsbruken og ulike instansers oppgaver ved utarbeidelsen og gjennomføringen av individuelle planer 20. Ingen av de 17 sakene gjennomførte stikkprøvekontroll av i de to bydelene hadde individuelle planer. Stikkprøvene ble trukket ut blant saksmapper passivisert i oktober og november Bydelene fortalte at arbeidet med individuell plan i sosialtjenesten først ble intensivert sommeren 2007, og at det har vært stor utvikling i bruken av individuelle planer etter dette. Ved utgangen av april 2008 hadde 193 personer i Bydel Grünerløkka individuell plan, og fem personer var i ferd med å få utarbeidet en individuell plan. I Bydel Bjerke hadde 123 personer fått utarbeidet individuell plan per For åtte personer var den individuelle planen ikke ferdig utarbeidet, mens syv personer hadde takket nei til tilbudet om individuell plan s vurderinger Undersøkelsen viste at individuell plan blir oppfattet som et verktøy som systematiserer en arbeidsmetode sosialkontorene har benyttet lenge. Til tross for dette opplevde sosialkontorene at det fremdeles kunne være samarbeidsutfordringer knyttet til bruk av individuell plan og at det i enkelte tilfeller kunne eksistere ulike individuelle planer for en klient. merker seg bydelenes informasjon om at Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester og bydelene har startet et arbeid bl.a. for å avklare begrepsbruk og ulike instansers oppgaver knyttet til individuelle planer. Stikkprøvekontrollen gir ikke grunnlag til å uttale seg om sosialtjenestens praksis med hensyn til individuelle planer. 20 Dette avsnittet gjengir bydelenes oppfatning av byrådsavdelingens arbeid knyttet til begrepsavklaring. Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester uttrykte i sin høringsuttalelse (se vedlegg 6). "Byrådsavdelingen har i høringsuttalelse til Arbeids- og inkluderingsdepartementet vedrørende innføring av kvalifiseringsprogram, uttalt at statens bruk av begrepet individuell plan i ulike sammenhenger ikke er heldig og skaper uklarhet. Videre er det med jevne mellomrom sendt ut informasjon til bydelene der begrepsbruken er forsøkt avklart. Utover dette er det ikke satt i gang noe arbeid i tilknytning til denne problemstillingen." 21 Tertialstatistikk for bydelene pr

18 Rapport 13/ Vilkår i vedtakene Revisjonskriterium Bydelen bør stille vilkår ved tildeling av økonomisk sosialhjelp Beskrivelse av fakta Sosialtjenesten i begge bydeler ga uttrykk for at de setter vilkår i saker der man har et konkret mål om at klienten skal i arbeid. De så det imidlertid ofte som lite hensiktsmessig å sette vilkår i tunge saker der klienten har rusproblemer eller alvorlige psykiske lidelser. Vanlige vilkår er å vise dokumentasjon på at man har søkt jobb eller attføring, eller dokumentasjon på sykemelding. Både Bydel Grünerløkka og Bydel Bjerke understreket at det er viktig at saksbehandlerne følger opp de vilkårene som er satt. Konsekvensen av at klienten ikke oppfyller vilkår kan være at neste utbetaling av økonomisk sosialhjelp bli redusert eller stoppet. Bydel Bjerke fortalte at klienter som deltar i bydelens kvalifiseringstiltak blir trukket i lønn hvis de uteblir fra arbeidet uten grunn. Stikkprøvekontrollen viste at Bydel Grünerløkka stilte vilkår i vedtakene i fire av de ti sakene gjennomgikk. Vilkårene dreide seg i hovedsak om jobbsøking og dokumentasjon på betalte regninger og husleie, og at klientene måtte finne seg billigere steder å bo hvis de ikke ble selvhjulpne innen ett gitt tidspunkt. I de sakene der det ikke var satt vilkår, dreide det seg i fire av seks saker om økonomiske tilleggsytelser. I to saker var det ikke aktuelt å sette vilkår, da det dreide seg om et avslag på søknad om økonomisk sosialhjelp og en sak der vedkommende trakk sin søknad. Stikkprøvekontrollen i Bydel Bjerke viste at bydelen stilte vilkår i fire av de syv sakene gjennomgikk. I en av sakene det ble stilt vilkår, var det imidlertid kun i ett av flere vedtak. I en sak fikk personen avslag på sin søknad om økonomisk sosialhjelp, og vilkår var dermed ikke aktuelt s vurderinger Stikkprøvekontrollen viste at vilkår bare ble satt i enkelte saker. merker seg at bydelene så det som viktig å følge opp vilkårene og stanse utbetalingen av økonomisk sosialhjelp der vilkårene er brutt. I et flertall av de undersøkte sakene der det ikke ble satt vilkår, dreide det seg om klienter som var trygdede og som mottok økonomiske tilleggsytelser. 22 Byrådet; Forslag til budsjett 2008, sak 1 "Sosialtjenestens vedtak skal inneholde vilkår i saker hvor man ønsker å tilby tiltak til brukeren, følge opp den enkeltes aktivitetsnivå, gi økonomiveiledning eller sørge for norskundervisning og annen adekvat opplæring" og " For å oppnå målene skal det arbeides med følgende strategier og tiltak: - Stille målrettede og velbegrunnede vilkår for sosialhjelpsmottakere for å oppnå selvhjulpenhet" og Sosialtjenesteloven kapittel 5 "Det kan settes vilkår ved tildeling av økonomisk stønad" 16

19 Økonomisk sosialhjelp: planer, klientarbeid og utvalgte resultatindikatorer 2.4 Oppfølging Revisjonskriterium Saksbehandleren som utarbeider planen er ansvarlig for å sikre gjennomføringen av denne. Dersom klienten har behov for annen oppfølging enn den sosialtjenesten kan bidra med, skal dette avklares og klienten henvises til riktig instans (for eksempel trygdekontor, arbeidskontor mv.) Beskrivelse av fakta Begge bydeler har etablert en oppfølgingsfunksjon for sosialhjelpsklienter som ikke er økonomisk selvhjulpne eller knyttet til et kvalifiseringstiltak, etter tre måneder i mottak. Bydelene fortalte at oppfølgingsseksjonen fortsetter utredningen av klientens situasjon og arbeidet med å gjøre klienten selvhjulpen. Begge bydeler fortalte at de legger vekt på tett oppfølging av klientene. Bydelene er med på prosjekter i regi av NAV med spesiell fokus på tett individuell oppfølging (TIOprosjekter). Klienter som er med på disse prosjektene får utredet arbeidsevne, og blir fulgt opp av en saksbehandler en til to ganger i uken. Oppfølgingen fortsetter også etter at klienten er blitt selvhjulpen. Bydel Grünerløkka fortalte at de tilstreber å gi tett individuell oppfølging også til klienter som ikke er direkte knyttet opp til TIO-prosjekter. Det er derfor lagt interne føringer om at hver saksbehandler i bydelen skal ha minst to klienter de følger opp, etter de samme prinsippene som er benyttet i TIO-prosjektene. For ytterligere å sikre oppfølging av klienter, sa Bydel Grünerløkka at de har vedtak med relativt kort varighet. I Bydel Grünerløkka viste stikkprøvekontrollen at saksbehandlerne fulgte opp klientene i 8 av de 10 sakene gjennomgikk. I syv av disse sakene kontaktet saksbehandleren andre instanser på vegne av klienten eller henviste klienten til instanser som NAV, helsetjenesten eller rusomsorgen. I to saker viste journalen ingen oppfølgingsaktivitet. I en av disse sakene trakk klienten søknaden, mens det kun var én journalføring på den siste saken. I Bydel Bjerke viste stikkprøvekontrollen av journaler at saksbehandlerne fulgte opp klientene i 5 av 7 tilfeller. I disse sakene kontaktet saksbehandleren andre instanser på vegne av klienten eller henviste klienten til instanser som NAV, helsetjenesten eller rusomsorgen. I en av disse sakene fikk personen avslag på sin søknad, men saksbehandler kontaktet andre instanser på vegne av klienten før dette vedtaket ble fattet. I en annen sak som går over lang tid gikk det ikke klart frem av journalen hvorvidt saksbehandler har fulgt opp klienten. I den siste saken fant vi ingen informasjon om oppfølgingsaktivitet. 24 Oslo kommunes kvalitetshåndbok for sosialtjenesten , gjelder i saker der det søkes om økonomisk sosialhjelp 17

20 Rapport 13/ s vurderinger Begge bydeler har etablert en oppfølgingsseksjon som skal fortsette arbeidet med å gjøre sosialklienter selvhjulpne etter tre måneder i mottak. ser at oppfølging med henvising til andre instanser fant sted i et flertall av sakene gjennomgått av. Det er imidlertid et åpent spørsmål om oppfølgingen kunne ha vært mer aktiv, spesielt i de sakene der klienter fikk økonomisk sosialhjelp over lengre perioder. 2.5 Saksbehandlingstid Revisjonskriterium 95 % av alle søknader om økonomisk sosialhjelp bør behandles innen to uker Beskrivelse av fakta Andelen søknader om økonomisk sosialhjelp behandlet innen to uker i Bydel Grünerløkka, Bydel Bjerke og gjennomsnittet for Oslo kommune er illustrert i figur 1. Saksbehandlingstid er definert som tiden fra søknaden er levert til vedtaket er fattet 26. Figur 1 Andel søknader om sosialhjelp behandlet innen to uker 95 % 90 % 85 % 80 % 75 % 70 % Grünerløkka Bjerke Oslo Kilde: Årsstatistikk for bydelene 2005, 2006 og 2007 NB: Skalaverdier fra % Figuren viser at verken Bydel Grünerløkka eller Bydel Bjerke når målet knyttet til behandlingstid. Begge bydeler hadde lavere andel av antall søknader om økonomisk sosialhjelp behandlet innen to uker i 2007 enn i 2005, og bydelene lå også under gjennomsnittet for Oslo kommune. I Bydel Bjerke ble 80 % av sakene behandlet innen to uker i I følge bydelen hadde dette flere årsaker: En årsak var at det er tidkrevende å få inn nødvendig dokumentasjon og at det har tatt tid å rekruttere nye medarbeidere Byrådet; Forslag til budsjett 2008, sak 1 26 Tertialstatistikk for bydelene per Årsmelding for Bydel Bjerke for 2007, side 19 18

21 Økonomisk sosialhjelp: planer, klientarbeid og utvalgte resultatindikatorer I Bydel Grünerløkka ble 83 % av sakene om økonomisk sosialhjelp behandlet innen to uker i Bydelen skrev i sine årsmeldinger for 2006 og 2007 at de følger forvaltningslovens bestemmelser med hensyn til forvaltningsmeldinger og behandlingstid. Informasjonen om behandlingstid og andelen søknader behandlet innen to uker bygger på rapportering gjort av sosialtjenesten i bydelene. I våre intervjuer understreket representanter fra Bydel Bjerke og Bydel Grünerløkka at grunnlaget for disse rapporteringene er hentet fra sosialtjenestens saksbehandlingssystem OSKAR. Begge bydeler fortalte at de registrerer innkomne søknader daglig. Majoriteten av disse søknadene har imidlertid ikke all informasjonen som er nødvendig for at søknaden kan behandles. Bydelene fortalte at saksbehandlingstiden i OSKAR begynner å løpe fra den dagen søknaden registreres, og at de ikke har mulighet til å justere saksbehandlingstiden for å synliggjøre tiden fra sosialtjenesten mottar all nødvendig dokumentasjon til vedtak er fattet. Bydelene understreket at OSKAR i første rekke er et saksbehandlingsverktøy, og at det er mindre egnet til som kilde til styringsinformasjon om saksbehandlingstid. For Oslo kommune i sin helhet, ble 86,1 % av søknadene til sosialtjenesten behandlet innen to uker i Bydel Nordre Aker var den eneste bydelen som rapporterte at mer enn 95 % av sakene ble behandlet innen to uker. Tabell 1 viser utviklingen av gjennomsnittlig behandlingstid ved sosialsentrene. I 2007, gikk det i gjennomsnitt 13 dager fra en søknad ble levert til sosialtjenesten i Bydel Grünerløkka og Bydel Bjerke til et vedtak ble fattet. Dette var en dag mer enn gjennomsnittet for Oslo. Tabell 1 Gjennomsnittlig behandlingstid (dager) Grünerløkka Bjerke Oslo Kilde: Årsstatistikk for bydelene 2005, 2006 og s vurderinger Offentlig statistikk viser at både Bydel Grünerløkka og Bydel Bjerke er et stykke unna målet for Oslo kommune om å behandle 95 % av søknader om sosialhjelp innen to uker. ser det som bekymringsfullt at andelen saker som behandles innen to uker var lavere i 2007 enn i 2005 i begge bydelene. Til dette må det tilføyes at saksbehandlingstiden i Oslo kommune regnes fra mottatt søknad, og ikke fra den datoen sosialtjenesten mottar all dokumentasjon som er nødvendig for å fatte et vedtak, i følge Bydel Bjerke og Bydel Grünerløkka. 2.6 Tilgjengelighet Revisjonskriterium Sosialtjenesten skal tilby ordinær timeavtale innen syv dager etter henvendelsen blir gjort Kvalitetshåndbok for sosialtjenesten i Oslo, med "ordinære" menes timeavtaler som ikke er akutte. 19

22 Rapport 13/ Beskrivelse av fakta Figur 2 illustrerer ventetiden på timeavtaler for etablerte sosialklienter og for nye søkere i Bydel Grünerløkka, Bydel Bjerke og for Oslo kommune de siste tre årene. Ventetid er definert som antall dager fra en muntlig eller skriftlig henvendelse om timeavtale til møtet med saksbehandler er gjennomført. Figur 2 Ventetid på timeavtale - antall dager Dager Ordinær timeavtale Timeavtale nye søkere Grünerløkka Bjerke Oslo Grünerløkka Bjerke Oslo Grünerløkka Bjerke Oslo Kilde: Årsstatistikk for bydelene 2005, 2006 og 2007 Figuren viser at Bydel Grünerløkka hadde en ventetid på tre dager for ordinære timeavtaler ved bydelens sosialsentre i 2007, en dag mindre enn i 2005 og Bydelen hadde ingen ventetid for timeavtale for nye søkere. Bydel Bjerke hadde en svak økning i ventetiden for ordinære timeavtaler fra fem dager i 2005 til seks dager i I tillegg hadde bydelen mer en dobbel så lang ventetid på timeavtale for nye søkere enn gjennomsnittet for Oslo i Ventetiden for nye søkere var på syv dager i 2007 etter å ha vært oppe i ti dager året før. I Oslo var det i gjennomsnitt en ventetid på fire dager for ordinære timeavtaler og en ventetid på tre dager for nye sosialklienter i s vurderinger vurderer ventetiden på ordinære timeavtaler for sosialklienter i de to bydelene som tilfredsstillende ut fra kravene satt i Kvalitetshåndbok for sosialtjenesten i Oslo. merker seg likevel at ventetiden for sosialklienter i Bydel Bjerke var høyere i 2007 enn i

23 Økonomisk sosialhjelp: planer, klientarbeid og utvalgte resultatindikatorer 3. Beskrivelse av utviklingen i sosialtjenesten I dette kapittelet beskriver vi utviklingen i resultatindikatorer knyttet til økonomisk sosialhjelp for Oslo kommune fra Indikatorene som er presentert gir en deskriptiv sammenlikning av bydelene og illustrerer utviklingen i indikatorer relatert til klientmasse, stønadslengde og utgifter til økonomisk sossialhjelp. Sosialtjenestens arbeid med økonomisk sosialhjelp blir påvirket av en rekke faktorer som ligger utenfor sosialkontorenes kontroll. Økonomiske konjunkturer og forandringer i trygdelovgivningen påvirker tilstrømningen av klienter og mulighetene disse klientene har til å finne andre løsninger enn økonomisk sosialhjelp. Analysen gjort i dette kapitelet er basert på data hentet fra statistikkproduksjonen i Oslo kommune og Statistisk sentralbyrås KOSTRA tall. Begge disse kildene bygger på rapportering gjort av sosialtjenesten i bydelene. har ikke vurdert hvordan bydelene rapporterer resultater eller hvor robust denne informasjonen er. Vedlegg 3 inneholder en oversikt over tabellene som ligger til grunn for analysene gjort i dette kapittelet. 3.1 Antall og andel mottakere av økonomisk sosialhjelp Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp De siste ti årene har antallet personer som mottar økonomisk sosialhjelp i Oslo sunket med 28 % fra personer i til personer i Tabell 2 viser utviklingen i antall sosialhjelpsmottakere fra 2005 til Tabell 2 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp per bydel, Bydel %-vis utvikling Gamle Oslo ,7 % Grünerløkka ,9 % Sagene ,8 % Søndre Nordstrand ,7 % Alna ,3 % Frogner ,9 % Grorud ,1 % Østensjø ,7 % Bjerke ,3 % St. Hanshaugen ,3 % Stovner ,3 % Nordre Aker ,9 % Nordstrand ,0 % Vestre Aker ,9 % Ullern ,7 % Oslo kommune - alle bydeler ,9 % Kilde: KOSTRA Statistisk årbok for Oslo for Kilde: KOSTRA 21

24 Rapport 13/2008 Tabell 2 viser at det er store forskjeller mellom bydelene både med hensyn til antall og utviklingen i antallet klienter som mottar økonomisk sosialhjelp fra 2005 til Med 2495 mottakere av økonomisk sosialhjelp i 2007, var Gamle Oslo den bydelen med flest økonomisk sosialhjelpsmottakere, etterfulgt av Bydel Grünerløkka som hadde 2153 mottakere. Bydel Ullern og Bydel Vestre Aker hadde færrest antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i Fra 2005 til 2007 sank antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp i Oslo med nærmere 10 %. Fire bydeler (Vestre Aker, Nordre Aker, Østensjø og Nordstrand) hadde mer en 20 % nedgang. Den største nedgangen fant sted i Bydel Nordstrand som hadde 25 % færre mottakere av økonomisk sosialhjelp i 2007 enn i Med henholdsvis 348 og 300 færre mottakere i 2007 enn i 2005, er Bydel Grünerløkka og Bydel Gamle Oslo de bydelene med størst nedgang i absolutte tall. Bydel Alna og Bydel Bjerke var de eneste bydelene med en økning i antallet sosialhjelpsmottakere fra 2005 til 2007 med en økning på henholdsvis 11,3 % og 8,3 %. Andelen økonomisk sosialhjelpsmottakere Andelen mennesker i alderen år som mottar økonomisk sosialhjelp har sunket noe de siste årene. I 2007, mottok 4,6 % av Oslos befolkning i denne aldersgruppen økonomisk sosialhjelp, sammenliknet med 5,3 % i I 2007 varierte andelen av befolkningen i alderen år som mottok økonomisk sosialhjelp fra 8,1 % i Bydel Gamle Oslo til under 2 % i bydelene Vestre Aker og Ullern. Bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka hadde den største nedgangen i andelen økonomisk sosialhjelpsmottakere fra 2005 til Bydel Alna og Bydel Bjerke var de eneste bydelene med en økning av andelen i aldersgruppen år som mottok økonomisk sosialhjelp. Tabell 9 i vedlegg 3 gir mer informasjon om hvordan andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år har utviklet seg på by og bydelsnivå de siste tre årene. Oppsummering De siste årene har Oslo hatt en nedgang i antall personer som mottar økonomisk sosialhjelp. Det har også vært en nedgang i andelen av Oslos befolkning i alderen år som mottar økonomisk sosialhjelp. I absolutte tall har Bydel Grünerløkka og Bydel Gamle Oslo hatt den største nedgangen i antallet sosialhjelpsklienter, mens Østensjø, Nordstrand, Nordre og Vestre Aker har hatt den største prosentvise nedgangen. Bydel Alna og Bydel Bjerke er de eneste bydelene som har hatt en økning i antallet og andelen sosialhjelpsmottakere. 3.2 Stønadslengde Samtlige bydeler i Oslo deltar i effektiviseringsnettverk for sosialtjenesten. Effektiviseringsnettverkene arbeider blant annet med å innføre en modell for analyse og styringsinformasjon i sosialtjenesten. I sitt arbeid med måltall og nøkkeltall belyser effektiviseringsnettverket problemer knyttet til bruken av stønadslengde som resultatindikator for sosialtjenestenesten. Nettverket understreker at kort gjennomsnittlig 31 Denne rapporten benytter offisielle KOSTRA tall. Byrådets forslag til budsjett for 2008 og økonomiplan benytter nøkkeltall basert på en spesialbestilling til SSB for å fjerne dobbelttelling av klienter på Oslo-nivå, og tallene kan derfor variere noe fra budsjetttallene. 22

25 Økonomisk sosialhjelp: planer, klientarbeid og utvalgte resultatindikatorer stønadslengde "kan indikere utbetaling til mange over en kort periode, samtidig som langtidsbrukere fortsatt kan ha lange stønadsperioder" 32. I intervjuer med sosialtjenesten i Bydel Grünerløkka og Bydel Bjerke ble det understreket at et nyansert bilde på stønadslengde som resultatindikator er spesielt viktig i tider med økonomisk høykonjunktur. I økonomiske oppgangstider gjør et godt arbeidsmarked det enklere for de mest ressurssterke klientene å komme i arbeid. Sosialtjenesten sitter da igjen med en høyere andel klienter med tyngre og mer kompliserte problemer. For å gi et mer fullstendig bilde av utvikling har derfor valgt å se stønadslengden i sammenheng med antallet og andelen sosialhjelpsmottakere som mottar stønad i seks måneder eller mer. Gjennomsnittlig stønadslengde Tabell 3 Gjennomsnittlig stønadslengde, måneder Bydel Utvikling Alna 5,5 4,6 4,7-0,8 Grünerløkka 6,0 5,6 5,5-0,5 Bjerke 5,7 5,4 5,3-0,4 Ullern 5,5 5,2 5,1-0,4 Nordstrand 5,4 5,0 5,2-0,2 Frogner 5,3 5,2 5,1-0,2 Sagene 5,9 5,6 5,8-0,1 St. Hanshaugen 4,9 4,4 4,8-0,1 Vestre Aker 4,9 4,7 4,8-0,1 Nordre Aker 4,7 4,9 4,6-0,1 Gamle Oslo 6,0 5,9 6,0 0 Østensjø 5,1 4,9 5,1 0 Søndre Nordstrand 5,2 5,3 5,3 0,1 Stovner 5,1 5,1 5,2 0,1 Grorud 5,0 5,3 5,4 0,4 Oslo kommune 33 - alle bydeler 5,5 5,3 5,3-0,2 Kilde: KOSTRA - Gjennomsnittlig stønadslengde betegner gjennomsnittlig antall måneder en sosialklient mottar økonomisk sosialhjelp i løpet av et år Tabell 3 viser utviklingen av gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere av økonomisk sosialhjelp fra 2005 til 2007 på bydelsnivå. Den gjennomsnittlige stønadslengden i Oslo har blitt noe kortere de siste tre årene. I 2007 mottok en sosialhjelpsklient stønad i 5,3 måneder sammenliknet med 5,5 måneder i Utviklingen i stønadslengde varierer fra bydel til bydel. Bydel Alna har hatt den største nedgangen i stønadslengden mens Bydel Grorud har hatt den største økningen i gjennomsnittlig stønadslengde med 0,4 måned. 32 Effektiviseringsnettverk, HEV, Statusrapport sosialtjenesten, Regnet ut ved å vekte gjennomsnittlig stønadslengde i hver bydel med antall sosialhjelpsmottakere i bydelen 23