HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: RNR Arkivsaksnr.: 14/231 REGULERINGSPLAN FOR NAUTØYAN

Transkript

1 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: RNR Arkivsaksnr.: 14/231 REGULERINGSPLAN FOR NAUTØYAN Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret i Herøy kommune reguleringsplan benevnt DETALJREGULERING FOR NAUTØYENE Gnr./Bnr. 6/1 m.fl., gitt plan id , og som består av følgende dokument: Plankart, datert (målestokkriktig ved utskrift i A1), ikke vedlagt og fremlegges i møte. Dokument som inngår i vedlegg 1: Nedskalert plankart fra størrelse A1 -> A3, Illustrasjon, datert Planbestemmelser, datert Planbeskrivelse med KU, datert samt tillegg til Planbeskrivelse med KU, datert og samlet KU pr ROS analyse, datert Vedtakelse av planen kunngjøres på vanlig måte jf. reglene gitt av Plan- og bygningsloven. Saksutredning: Konklusjon av vurdering av innspill/merknader i saksutredningen gir følgende endringer til planforslaget og som er innarbeidet i det plangrunnlaget som er vedlagt og som følger innstillingen i saken.: Konsekvensvurderinger er tilstrekkelige til å ta en beslutning om å vedta planforslaget med endringer gitt under. av konsekvens for utslipp må gjennomføres senest ved fremlegging av VA rammeplan for hytteområdet. I vurderingen må det inngå konsekvenser for låssettingsplasser vest av nautøyene og for vannmassene øst av Nautøyene i forhold til resipientkapasitet. Utslipp fra boliger innregulert i B1 ansees å ikke gi påvirkbare mengder utslipp og tillates lagt jf. forurensingslovens regler. Kommunens rekkefølgekrav bør utvides også til å gjelde fra og med FF25 til og med FF34, men slik at vestsiden av store Nautøy tillates nedbygd sist. Rekkefølgekrav fra Statens vegvesen tas til følge og møteplass innarbeides i planforslaget. Låssettingsplasser vest for Nautøyene ivaretas gjennom å ta inn bestemmelse og planformål der reguleringsplanen berører låssettingsplassen. Dette betyr at planformålet er endret for del av FO1 som ligger mellom holmer vest for Nautøya og Stornautøya. Det må ikke iverksettes tiltak innenfor planområdet som medfører at låssettingsplassene vest av Store Nautøy ikke kan benyttes eller blir forringet.

2 Planforslaget er jf. innspill og konklusjon endret på følgende måte: I plankartet er nå er innlagt et rekkefølgekrav om at en møteplass må planlegges og bygges i dialog med Statens Vegvesen før eventuell brukstillatelse til fritidsboliger kan gis. Slik møteplass kan enten lokaliseres til ØK1 i planforslaget eller vest av regulert avkjørsel ved at eksisterende møteplass på stedet utvides. Adkomst til møteplass fra fritidsboliger må være sikret slik at gående/syklende ikke behøver å ferdes ut i Fylkesvegen for å komme til møteplassen. Låssettingsplasser vest av nautøyene og som ligger innenfor planområdet er innarbeidet i plankartet med arealformål fiskeri og med påskriften låssetting. Det er gitt bestemmelse til låssettingsplassene vest av Store Nautøy. Øvrige endringer i planen finnes under rekkefølgekrav i bestemmelsene til planen. Mottatte innspill/uttalelser til høring av planforslaget: Den ble forslag til detaljreguleringsplan for Nautøyan 6/12 m.fl. oversendt regionale og statlige myndigheter og til berørte grunneiere til høring og uttalelse. Den ble samme plan kunngjort lagt til høring og offentlig ettersyn. Høringsfristen og frist til å inngi merknader ble satt til Innen høringsfristens utløp er det innkommet merknader fra følgende: Sametinget, brev datert Odd Arne Sandøy, e-post av Reidar Karlsen, e-post av Mattilsynet, Seksjon fisk og mat Helgeland, brev datert Nordland Fylkesfiskarlag, brev datert (oversendt pr. e-post samme dag) Nordland Fylkeskommune, brev datert (oversendt pr. e-post samme dag) NVE, e-post av (oversendt pr. e-post samme dag) Folkehelsekoordinator, Herøy Kommune, Notat av Fiskeridirektoratet, brev av (oversendt pr. e-post samme dag) Fylkesmannen i Nordland, Landbruks- og Reindriftsavdelinga, brev datert (mottatt pr. e-post) Statens vegvesen, Region Nord, brev av (mottatt ) I det følgende vurderes innspill fortløpende. Sametinget, brev datert Kan ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede samiske kulturminner. Tas til etterretning. Odd Arne Sandøy, e-post av Ingen utbygging på Nautøy må ha utslipp til kobbvågen. Kobbvågen var i tidligere tid en god fiskeplass. Dette var før fyllingene på Seløyveien ble foretatt. Gjennomstrømming er nå blokkert med unntak av et lite sund mellom Ved befaring er det konstatert begroing, men dette betyr ikke at Kobbvågen ikke tåler en betydelig større belastning mht. resipinetkapasitet. Det vises til saksfremlegg i sak 09/820 der det fremkommer:

3 store og lille Nautøy som i dag har litt utskifting av overflatevann på flo sjø. Det er ikke nok å åpne dette sundet for "kajakkpadlere" slik planforslaget sier. Det må åpnes dypere og bredere slik at det etableres en skikkelig gjennomstrømming. Sundet må også kunne brukes av mindre motorbåter. De allerede regulerte områdene "Tranåsen" og "Båthåjen" har enda mange ubebygde tomter som alle må ha utslipp til Kobbvågen. Jeg viser til Herøy Kommunes egen utredning i arkivsak 09/820 vedr. reguleringsplan for Tranåsen hvor kommunens egen saksbehandler, Jonny Iversen, beskriver: Sitat: Saksbehandler har vært på befaring i området ved springfjære og lett bris som blåste innover vågen. Det ble konstatert at det i nedre halvdel av fjæra (i vågen) forekommer grønnaktig begroing av noe som ligner på alger. Sitat slutt. På bakgrunn av dette er det svært viktig å åpne sundet mellom lille og store Nautøy skikkelig! Som eier av 54/89 i Tranåsen registrerer jeg at indre Kobbvåg fryser til is selv ved 1-2 minusgrader. Dette er høyst uvanlig på ytre Helgeland og viser stor ferskvannsinnhold pga. for liten utskifting til hav. I planbeskrivelsen for Tranåsen hyttefelt hevdes det at resipienten ikke vil tåle en fortetting. Påstanden er ikke begrunnet. Jeg er dessuten uenig i denne påstanden. Det er forholdsvis god dybde i hele fjorden på opptil 39 meter på det dypeste. Overflatearealet frem til åpning i S-SV er på totalt kvadratmeter (700 mål). Snittdybde estimeres til 20 meter og dette gir da totalt vannmasser på 14 millioner kubikkmeter med sjøvann. Totalt utskiftes det ca. 1.4 millioner kubikkmeter med sjøvann 2 ganger i døgnet. Fjorden er ikke lukket da den har åpning i S-SV med god utskiftning grunnet tidevann, samt at veifyllinger lagt i sjø ikke kan påregnes å være tette. Det vil derfor være strømforhold i fjorden hele døgnet. Fjorden er også forholdsvis stor arealmessig i forhold til antall hytter det totalt sett vil være plass til i området. Det synes derfor ikke å være noe grunnlag for å hevde at en fortetting vil kunne føre til en merforurensing som ikke resipienten kan absorbere. Forurensingsproblematikk vedrørende fortetting i forhold til hva det er plass til av nye hytter/fritidsboliger regnes derfor som ikke eksisterende. Anførsler vedrørende økt begroing kan derfor ha andre årsaker slik som utette septiktanker, overfylte septiktanker eller avløp lagt feil i sjø. Disse forholdene bør kommunen kontrollere/følge opp. Bare for å gi et sammenligningsgrunnlag så er fjorden omtrent like stor som hele Herøysundet. Når det gjelder forurensing og eventuelle skjerpede rensekrav er det klart at et større hyttefelt vil kunne gi grunnlag for å sanere utslippene og bedre forholdene vedrørende forurensing. Krav vedrørende utslipp skjerpes stadig slik at en fortetting av hytteområder og boligområder er klart rimeligere å sanere enn om hytter og boliger ligger mer spredt ved at kostnader kan fordeles på flere. Ut fra dette vurderes resipienten å kunne håndtere utslipp tilfredsstillende fra hyttefeltet. Det bør likevel muligens settes rekkefølgekrav til VA planen at dersom utslipp planlegges til Kobbvågen for hyttebebyggelse/utleieboliger om at dette vil medføre at kvalifiserte resipientvurderinger gjennomføres med tanke på å hindre uønsket forurensing. Utslipp er planlagt å føres ut nord for planområdet (gjennom fylkesvegen) der det ikke er noen tvil om at resipientkapasiteten er god nok. Utslipp vil da ikke være et problem i det hele tatt verken for låssettingsplassene eller for Kobbvågen. Reidar Karlsen, e-post av Vi slutter oss til Odd Arne Sandøy sin uttalelse av forholdene i Kobvågen og Det er betydelige vannmasser som må flyttes mellom flo og fjære da vannspeilet beveger seg i samme høyde

4 legger til at det er nesten ingen bevegelse i vannet mellom flo og fjere. Kobbvågen som utenfor. Se ellers kommentar til merknad fra Odd Arne Sandøy over. Avstand mellom flo (HAT) og fjære (LAT) er på 3,21 meter. Mattilsynet, Seksjon fisk og mat Helgeland, brev datert Mattilsynet har ingen merknader. Tas til etterretning. Nordland Fylkesfiskarlag, brev datert (oversendt pr. e-post samme dag) Det vises til Plan- og bygningsloven 5-1 vedr. å tilrettelegge for medvirkning. Det hevdes at Herøy Fiskarlag ikke har blitt kontaktet i tilknytning til planen før planforslaget ble utarbeidet og sendt på høring. noen merknader til planoppstarten. Herøy Fiskarlag har etter høring av planforslaget merknader til at planen ikke må involvere låssettingsplassene ved Nautøyene. Plassene benyttes til tradisjonelt fiske med sildenot og seinnot. Områdene må forbeholdes fiskere. Låssettingsplassene må fremkomme av plankartet. Videre uttrykker Fylkesfiskarlaget synspunkter på involvering i planprosesser. Dette medfører ikke riktighet. Herøy fiskarlag har fått tilsendt varsel vedr. oppstart. Etter varsel om oppstart har Herøy Fiskarlag også behandlet saken og protokollert at de ikke har Saksbehandler var den i telefonisk kontakt med Gunvald Pettersen vedr. låssettingsplassene. Låssettingsplassene det her er snakk om befinner seg vest av Store Nautøyene. Ut fra Planforslaget slik det foreligger kan det synes som at låssetting ikke kommer i konflikt med planen. Det bør likevel sikres at det ikke tillates tiltak som kan foringe låssettingsplassene vest av Store Nautøy. Det vises til at Fiskarlaget er blitt involvert på korrekt måte og at involveringsbekymringen må bero på en misforståelse. Nordland Fylkeskommune, brev datert (oversendt pr. e-post samme dag) Nordland Fylkeskommune ved Kultur- og Fylkeskommunen er enig i Herøy kommunes miljøavdelingen har med bakgrunn i lov om vurderinger om at planen er tilstrekkelig kulturminner, naturmangfoldloven, Plan- og konsekvensvurdert og at det bygningsloven, fylkesplanen og rikspolitiske beslutningsgrunnlaget som foreligger er retningslinjer gitt uttalelse om at Planen er tilstrekkelig for å kunne vedta planen. entydig fremstilt og tjener sitt formål som både juridisk dokument, til å gi publikum informasjon om hvilke restriksjoner som er knyttet til ulike områder og gir godt nok innblikk i konsekvenser av tiltaket og er derfor et grunnlag for beslutning om tillatelse. For kulturminner er det gjennomført en Tas til etterretning. kulturminnefaglig befaring i planområdet høsten 2014, der det ikke ble påvist noen verneverdige kulturminner. NVE, e-post av (oversendt pr. e-post samme dag) NVE har ingen merknader

5 Folkehelsekoordinator, Herøy Kommune, Notat av De tiltak planen åpner opp for vil skape flere Enig, tas til etterretning. positive ringvirkninger for Herøy samfunnet, næringslivet og befolkningen for øvrig. Friluftsområder som planen legger opp til bør kunne tilrettelegges slik at flest mulig kan ha glede av dem. Adkomstveger bør derfor være universelt utformet. Nye tilrettelagte friluftsområder kan øke interessen for friluftsliv i befolkningen. Det er da viktig at det tas høyde for tilstrekkelig parkeringsplasser. Utbyggingen kan bidra til å skape gode sosiale møteplasser, med muligheter for ulike aktiviteter og bevegelse. Grønne korridorer bør ikke stenges på grunn av utbygging. Det bør medtas en bestemmelse som sikrer en høy grad av universell utforming der dette ikke medfører for massive tiltak for å få dette til. Enig. I planen er det avsatt et parkeringsareal på ca. 900m 2 til allmenn bruk. Dette holder til ca. 28 parkeringsplasser, selv om det i planen er antydet 16 plasser. Det bør muligens inntas en bestemmelse at det langs f_vei1 mot vest i tilknytning til f_p1 (i område SFB1/SBB1/N2) tillates anlagt ytterligere parkeringsplasser til allmenn bruk. Det er i forslaget til bestemmelser inntatt en slik bestemmelse til det spredtbygde området. Enig. Planområdet benyttes ikke som friluftsområde i dag og det finnes ingen grønne korridorer i bruk på Nautøyene. Fiskeridirektoratet, brev av (oversendt pr. e-post samme dag) Fiskeridirektoratet viser til at låssettingsplasser Det vises til vurdering til uttalelse fra Nordland både er på øst og vestsiden av Nautøyene. Fylkesfiskerlag. Herøy fiskarlag påpeker i Fiskeridirektoratet viser til sitt kartverktøy der telefonsamtale den at det er kun det vises til kystnære fiskeridata. Så lenge vestsiden av Nautøyene som benyttes for låssettingsplasser for notfiske blir ivaretatt har låssetting. Låssettingsplasser blir forsøkt i fiskeridirektoratet ingen ytterligere merknader varetatt, men uttalelsen fra Herøy fiskarlag er til planforslaget. innkommet noe sendt og er i motstrid til at det ikke var noen merknader knyttet til planoppstarten. Eneste påvirkning på låssettingsplassene kan være utslipp. Kommunen vil konferere med mattilsynet for å se til at en tilstrekkelig bestemmelse blir inntatt slik at utslipp ikke forringer låssettingsplasser på vestsiden av Nautøyene. Strømretning er østlig og utslipp bør ikke påvirke låssettingsplasser i vest. Fylkesmannen i Nordland, Landbruk- og reindriftsavdelinga, brev datert (mottatt pr. e-post)

6 Kartlegging av funksjonell strandsone hevdes å ikke være gjennomført jf. uttalelse fra Fylkesmannens Landbruks- og reindriftsavdeling er av den mening at det bør foretas en botanisk kartlegging av utbyggingsområder i planområder pga. at det i området er kalkrike bergarter jf. NGUs kart. Fylkesmannens landbruks- og reindriftsavdeling viser til naturmangfoldloven 8, 9 og 7 for sitt krav/anmodning om at botaniske verdier må kartlegges. Herøy kommune gjennomførte kartlegging av den funksjonelle strandsonelinja i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel, som ble vedtatt i Denne strandsonegrense er lagt inn i arealplankartet som juridisk bindende linje. Utsagnet fra Fylkesmannens Landbruks- og reindriftsavdeling, om at kartlegging av den funksjonelle strandsona ikke er gjennomført må derfor bero på en misforståelse. For Nautøyene ble den funksjonelle strandsona lagt til grunn for den byggegrense til sjø som er i området. Det vises til planarbeidet til kommuneplanens arealdel, vedtatt i 2014, der det i en uttalelse fra Fylkesmannen av fremkommer: «Det er også positivt at det nå er kartfestet byggegrenser til sjø.» I planbeskrivelsen til kommuneplanens arealdel, vedtatt i 2014, fremkommer det også at den funksjonelle strandsona er kartlagt og om metoden som har vært benyttet. Det vises til kommuneplanens arealdel der naturmangfoldet i området i tilstrekkelig grad ble konsekvensvurdert. For senere regulering gjensto kun konsekvensvurderinger knyttet til reindriftsnæringen og konsekvensvurderinger knyttet til naturmangfoldet under vann. Saksbehandler her i kommunen har den vært i telefonisk kontakt med Fylkesmannens naturvern- /miljøavdeling ved Svein Einar Stuen. Det ble uttrykt fra Stuen at mistanken om at det kunne være verdifulle arter var svak. Det ble også i samtalen presisert at det ikke var kartlegging, men at det burde gjøres en befaring av utbyggingsområder av fagperson før byggetillatelse ble gitt. Til planprogrammet for nautøyene ble det ikke hevdet fra Fylkesmannen at nye kartlegginger av fauna var nødvendig og i arealplanen ble det for disse områdene gjennomført konsekvensvurderinger i forhold til alt annet enn reindrift og i sjø. I veileder T-1514 Naturmangfoldloven kapittel II fremkommer av side 23, «Når en sak er i sluttfasen, vil det normalt ikke være rimelig å be om mer kunnskap, men vurdere saken slik den står ut fra eksisterende og tilgjengelig kunnskap». Når det i denne saken sies fra Fylkesmannen at det er liten sannsynlighet for at naturmangfoldet blir negativt påvirket tilsier nok rimelighetsvurderinger at kartlegging ikke bør kreves. I tillegg har Nordland fylkeskommune, kultur- og miljøavdeling ikke hevdet noen svakhet med det beslutningsgrunnlaget som foreligger mht. biologisk mangfold, men tvert imot uttrykt at grunnlaget er godt i forhold til å ta beslutning.

7 Reindrift. Fylkesmannens reindriftsavdeling er uenig i konklusjonene. Vi ber derfor kommunen se denne planen i sammenheng med andre planlagte tiltak som medfører store negative konsekvenser for reindrifta. Særlig gjelder dette planene på Hestøya som vil kunne få store negative konsekvenser for reindriftas hovedflyttruter. Kommunens rekkefølgekrav bør utvides også til å gjelde fra og med FF25 til og med FF34. Fylkesmannen mener at utbygging i dette området gjør det vanskeligere å flytte rein og det er også behov for en oppsamlingsplass.. Kravet/anmodning om kartlegging/gjennomgang av områder fra Fylkesmannen før utbygging anbefales ut fra ovenstående ikke å bli tatt til følge. Det har vært en dialog mellom reinbeitedistriktet og tiltakshaver der det fremgikk at det ikke var motforestilling fra distriktet til plan som nå foreligger. Nautøyene har ikke slik beiteverdi at tiltaket ikke kunne realiseres. Alle flyttleier er innlagt i kommuneplanens arealdel jf. reindriftskart som var tilgjengelig da planen ble utarbeidet. I området som reguleringsplanen dekker var det ikke i reindriftskartene noen registrerte flyttleier. Planforslaget slik det foreligger muliggjør flytting av rein. Det vises her til at kommunen har hatt reinbeitedistriktet til befaring sammen med Fylkesmannens miljøvernavdeling og daværende Fylkesmannens landbruksavdeling i møte hva angår reguleringsarbeidet for utvidelse av næringsparken på Hestøya. Flyttleier for reinbeitedistriktet var ikke et problem så lenge veibredden ble god nok når vegen skulle flyttes/omlegges. Reinbeitedistriktet uttrykte også at reinen tilpasser seg trafikk. Herøy kommune har også fått utarbeidet konsekvensvurdering for temaet reindrift vedr. utvidelse av marine næringsparken og som alle i møtet fikk overlevert i en foreløpig versjon. Denne rapporten er utarbeidet av Bioforsk og den konkluderer ikke med noen store negative konsekvens for reindrifta ved utvidelse av næringsparken. Hva angår flytting av rein, så vil ikke utvidelse av marin næringspark vanskeliggjøre flytting. Ut fra de tiltak planen for øvrig legger opp til er vurderingen at flytting av rein ikke blir hindret av en utbygging fra og med FF25 til og med FF32. For å tilfredsstille behovet for en mulig oppsamlingsplass, i forbindelse med flytting, anbefales det at til FF33 og FF34 gis en rekkefølgebestemmelse. Det virker som at det vil være mer enn tilstrekkelig oppsamlingsområde selv om FF33 og FF34 blir bebygd. Rekkefølgebestemmelse vil derfor ivareta reinbeitedistriktet slik: «Områdene FF33 til og med FF34 tillates ikke bebygd uten at Røssåga/Toven reinbeitedistrikt har gitt sin skriftlige godkjenning til dette». Statens vegvesen, Region Nord, brev av (mottatt ) Det kreves at det blir inntatt rekkefølgekrav om at før det gis byggetillatelse skal det opparbeides avkjørsel som er utformet i henhold til Håndbok 017. Siktkravene må vises på plankartet og tas med i Slik rekkefølgebestemmelse inntas i plan. HB 017 er erstattet av HB N100. FV165 på stedet vurderes å være en vegtype jf. N100 vurderes å være SA3, alternativ utforming, Dimensjonerende hastighet er 80 km/t. Kjøremåte i avkjørsel settes til LL (Liten Lastebil), ÅDT er 525, Andel tunge ÅDT er 0%. Når en bil svinger fra en

8 bestemmelsene. Kostnader tas av utbygger. Siktkravet er 115 meter, hastighet på stedet er 80 km/t, bredde på veg er 4,3 meter Møteplass/busstopp er nødvendig i dette tilfellet. Møteplass eller busstopp må bygges i henhold til vegnormalene og må komme frem i rekkefølgebestemmelser til planen. Utbygger må bygge møteplass/busstopp i henhold til krav i vegnormalene. veg med to felt innenfor hyttefeltet til en veg med 1 felt som FV165 må karakteriseres som bør det inntas at avkjørsel også må konstrueres slik at det tilrettelegges for nødvendig radius i forhold til sporing. Siktkrav mv. fremkommer av nevnte vegnormal og tas til følge. Bredde kjørefelt er beregnet til å være ca. 3,63 meter og er målt fra Ortofoto, mens dekkebredde er 4,3 meter og er hentet fra vegvesen.no/vegkart. Tas til følge. Det reguleres inn en møteplass langs FV 165 i nærheten av planlagt avkjørsel til FV 165. Det er ved befaring den foretatt noen innmålinger av vegen på stedet. Det ble ved befaring konstatert at det allerede er en møteplass rett før fylling over til Seløya, vest for planlagt avkjørsel. Denne møteplassen er imidlertid ganske begrenset og den bør kanskje oppgraderes/utvides. Dersom den oppgraderes/utvides må det foretas noe fjell-/knaussprengning, men det vurderes at overskuddsmasser kan benyttes i området ØK1 og til AVG1. Illustrasjon under med rød strek viser omtrent hvor masser må fjernes (skjæring) for å skape sikt og plass for busslomme/møteplass. Innenfor rødt omriss ligger terrenget omtrent 1 2 meter over høyde veg. Det må legges til rette for at adkomst til busslomme/møteplass kan skje fra sør slik at gående fra hyttefeltet/boligfeltet ikke må ut i fylkesvegen for å komme til busslommen

9 Illustrasjoner for låssettingsplasser. Sjøkart viser 2 låssettingsplasser som symbol S i sjøkart. Vest og sør for Stornautøya. Kommuneplanens arealdel viser låssettingsplasser med mørk blå farge i utsnittet over. Låssettingsplass øst av Nautøyene er ikke aktuell jf. samtale med Gunvald Pettersen. (Sjøkart viser heller ikke låssetting her). Låssettingsplass vest av Stornautøya går ikke riktig så langt nord og vest som vist pga. dybdeforhold. Låssettingsplass vest av Nautøya antas å ikke berøre området utlagt som kombinasjon ferdsel/friluftsliv mellom Litlnautøya og Stornautøya og som er vist i kartutsnittet under.. Utsnitt fra reguleringsplanen for Nautøyan.

10 Vedlegg: Vedlegg 1 - Planforslag til vedtakelse: Plankart, datert , nedskalert til A3 (A1 kart fremlegges i møte) Planbestemmelser, datert Planbeskrivelse med KU, datert samt tillegg til Planbeskrivelse med KU, datert og samlet KU pr ROS analyse, datert Vedlegg 2 - Planforslag og øvrige plandokument som var til høring i perioden : Plankart, datert , (nedskalert til A3 kart, A1 kart fremlegges i møte) Planbestemmelser, datert Planbeskrivelse med KU, datert samt tillegg til Planbeskrivelse med KU, datert og samlet KU pr ROS analyse, datert Øvrige dokumenter Samlet Saksframstilling Aktivitetsskisse Illustrasjonsplan Varslingsliste til planoppstart Merknader inngitt til planoppstart Merknader fiskarlaget Kulturminnefaglig uttatelse Vedlegg til formannskapets behandling Illustrasjonshefte Vedlegg 3 - /uttalelser innkommet i perioden til høring av planforslaget: Sametinget, brev datert Odd Arne Sandøy, e-post av Reidar Karlsen, e-post av Mattilsynet, Seksjon fisk og mat Helgeland, brev datert Nordland Fylkesfiskarlag, brev datert (oversendt pr. e-post samme dag) Nordland Fylkeskommune, brev datert (oversendt pr. e-post samme dag) NVE, e-post av (oversendt pr. e-post samme dag) Folkehelsekoordinator, Herøy Kommune, Notat av Fiskeridirektoratet, brev av (oversendt pr. e-post samme dag) Fylkesmannen i Nordland, brev datert (mottatt pr. e-post) Statens vegvesen, Region Nord, brev av (mottatt )