Handlingsplan for sorgarbeid ved Bratsberg skole

Transkript

1 Handlingsplan for sorgarbeid ved Bratsberg skole

2 Innhold I. Forord... 3 II. Plan for beredskap... 4 III. Elev dør plutselig... 5 IV. Minnestund V. Plutselig dødsfall eller ulykke på skolen VI. Å følge en elevs langvarige sykdom VII. Elev mister nært familiemedlem VIII. En lærer dør IX. Selvmord X. Forslag til litteratur XI. Merknader til handlingsplanen

3 I. Forord Når døden rammer en familie og et skolemiljø, er det av stor betydning hvordan skolen møter elevenes følelser og reaksjoner. Det er viktig å ha åpenhet omkring død og sorg. Som lærere bør vi sette oss inn i emnet slik at vi bedre kan være til støtte når døden rammer skolemiljøet vårt. Dette er en handlingsplan til hjelp i skolens sorgarbeid. Planen er laget slik at den kan brukes som førstehjelp ved ulike former for dødsfall som vi lærere må forholde oss til. I regelen gjelder det å gi nøktern, saklig og verdig informasjon så tidlig og synkront som mulig. Ikke bli stresset av sosiale medier ha fokus på fakta og verdighet. La hele skolen få informasjon, men sørg for at berørte elevgrupper/klasser/lærere får informasjon i trygge rammer først. Tanker og ideer er blant annet hentet fra litteratur skrevet av Atle Dyregrov, Steinar Ekvik og Magne Raundalen. Bratsberg skole, mars 2014 Jorunn Løvlie Langø, rektor 3

4 II. Plan for beredskap Hva Når Ansvarlig Ringe pårørende Straks, hvis det Rektor er passende Ringe lederteam Straks Rektor Ringe spes.ped Straks Rektor rådgiver og skolesekretær Ringe berørte Straks Rektor lærere Varsle øvrige ansatte Så snart som mulig Fagleder og rektor (øvrige) Varsle berørte Så snart som Rektor naboskoler mulig Varsle Så snart som Rektor kommunaldirektør mulig Varsle renhold (hensyn) og drift (flagg) Før kommende skoledag Fagleder Rektor kan delegere varslingen ved behov. 4

5 III. Elev dør plutselig Hvis beskjeden kommer på ettermiddag/tidlig kveld: o Rektor etablerer kontakt med pårørende og informerer om hva skolen ønsker å gjøre. o Rektor gir beskjed til lederteam og berørte kontaktlærere. o Beredskap for varsling iverksettes: Fagleder ringer lærere, rektor ringer de øvrige, inkludert fagleder for helsesøster, BFT, prest eller annet støttepersonell. o Rektor vurderer å samle skolens personale på skolen, ev gi informasjon på varslet mail (kort, informativt, punktvis henvise til morgenmøte kl dagen etter). o Rektor planlegger kommende skoledag sammen med fagleder og støtteteam (se egen plan for dette). o Rektor kontakter kommunaldirektøren eller dennes representant og informerer. o Presse: Ikke slipp disse uanmeldt inn på skolen. Skjerme elevene. Det er kun rektor som snakker med pressen. Ring kommunikasjonsrådgiver Rolf Ivar Svensli ( ) først. 5

6 Hvis beskjeden kommer sent på kvelden: o Rektor tar kontakt med pårørende og informerer om hva skolen ønsker å gjøre. o Rektor gir beskjed til lederteam og berørte kontaktlærere. o Beredskap for øvrig varsling iverksettes. Rektor må vurdere å vente til morgenen etter, der en felles sms kan få flest mulig til å møte kl for informasjon. o Rektor kontakter kommunaldirektøren eller dennes representant og informerer. o Rektor planlegger kommende skoledag sammen med lederteam og støtteteam (se Organisering første virkedag). o Presse: Ikke slipp disse uanmeldt inn på skolen. Skjerme elevene. Det er kun rektor som snakker med pressen. Ring kommunikasjonsrådgiver Rolf Ivar Svensli ( ) først. o Rektor styrer informasjonsstrømmen, ev delegert til fagleder. o Ryktespredning på sosiale medier er vanskelig å unngå. I tillegg til å mane til varsomhet, bør rektor og ledelsen ha fokus på den første offisielle informasjonen som gis. 6

7 Organisering første virkedag o Beredskapsboks med duk, ramme, lys, fyrstikker o.l. ligger inne på lageret ved adm. o Samle flest mulig til informasjonsmøte på personalrommet kl Kl går disse ut og møter elevene, mens samme informasjon gis til ny gruppe. o Kontaktlærer møter klassen de første to-tre timene. o La berørt(e) klasse(r) få noen minutter for seg selv først. Når kontaktlærer orienterer klassen skal en annen voksen også være tilstede (faglærer, rektor, spes.ped.rådgiver e.l.). o Samle hele skolen i gymsalen etter vanlig logistikk til kl (berørte klasse trenger fem minutter, se nedenfor). Rektor informerer. o Et såkalt «sørgerom» må etableres: Mat og helse rommet er godt egnet. Voksen bemanning. o Flagget heises på halv stang. o Styrket beredskap på skolen: Helsesøster, skolepsykolog, BFT. Disse kontaktes dersom de ikke er kontaktet før. 7

8 o Budskap: Sorgen har mange uttrykk. Vi står sammen. Ta kontakt med en voksen om du ønsker å prate. Gi rom for å sørge. o Ikke send elever hjem uten kontakt med foresatte. o Ev valfartssted i klasserommet (tom pult) bør flyttes til egnet sted fra dag 2: Høyt bord, duk, lys osv. Informasjonsskriv til foreldre Rektor sender ut synkronisert informasjon pr mail/ ranselpost til hele foreldregruppen så snart som mulig. Innhold: - Nøktern og saklig informasjon om hva som er skjedd. - Redegjøre for at skolen har gitt informasjon til personale (først) og elevene (etterpå) og ellers fulgt handlingsplanen for sorgarbeid. - Redegjøre for plan for dagen og dagene som kommer: Hva prioriterer skolen? Hva skal elevene forholde seg til? Hva skal foreldrene forholde seg til? - Orientere om at skolen har vært i kontakt med pårørende, og at vare tanker går til dem. - Gi et råd til foresatte om å snakke med elevene når de kommer hjem. - Lyse fred over avdødes minne. 8

9 Videre arbeid i klassen o Ta god tid til felles samtale med elevene i klassen. La elevene sitte i ring. Stille enkle spørsmål som f. eks: - Hvor var du da du fikk greie på NNs død? - Hvordan fikk du greie på det? - Hvordan har du reagert fra du fikk høre om dødsfallet? o Elevene kan få pynte den avdødes pult (f. eks blomster, lys, bilder). o Elevene kan tegne, skrive, lage dikt, høre på musikk. o Legg opp til veksling mellom vanlig undervisning og samtale. o Lage et minnealbum til pårørende. o Lage siste hilsen til den døde eleven. Dette kan legges på kisten (avklare med pårørende). o Positivt med et par klasseturer ut i naturen. o Oppfordres til ellers mest mulig vanlig aktiviteter. o Ta opp med elevene om følelsesreaksjoner som kan forventes. 9

10 IV. Minnestund Avholdes i gymsalen (hele skolen) eller på klasserommet. En minnestund bør avholdes mellom dødsfallet og begravelsen. Forslag til innhold o Rektor taler o Kontaktlærer taler o Musikkinnslag, helst av elever o Diktlesning (forlag: se vedlegg) o Ekstern aktør, f eks prest, sier noe om sorg o Sang med spesiell betydning for den avdøde eleven eller for gruppa. En minnestund gir et sterkt inntrykk på alle i skolemiljøet. Vær særlig varsom med elever og hverandre resten av dagen. 10

11 Varme tankar og hender som trøystar er som sol over frosen jord. Kjenne varmen frå ein som er nær deg gjev langt meire enn store ord! Lat varmen frå ein som er glad i deg tenne stjerner i mørkaste natt! Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand. Sondre Bratland Gje meg handa di Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand. La dei ljose og venlege tankar fylgje oss inn i draumars land. Lat varmen frå ein som er glad i deg tenne stjerner i myrkaste natt. Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand. 11

12 Begravelsesdagen o Viktig med tydelig informasjon til foresatte: Elever som skal i begravelse, må ha skriftlig melding. Skolen tar ikke ansvar. Anbefaler foreldrefølge. o Viktig å si til elevene at det ikke er noe krav om å gå i begravelse. Ingen skal føle seg presset. o Skolen går ellers som vanlig, dog med verdig innhold. o Flagget heises på halv stang. o Rektor, kontaktlærer evt. timelærer/andre lærere i gruppa deltar i begravelsen. Andre elever som har hatt tilknytning til den døde kan også delta. o Hver enkelt elev kan ev legge ut en blomst på kisten, eller i graven til slutt. Snakk med presten. o En hilsen fra Bratsberg skole (blomst/krans el.)

13 Markering videre i skoleåret o La den tomme pulten bli stående en stund, men «bytte plasser» kan komme ved leilighet. o Bilde av avdøde kan henge i klasserommet. o Markering av den dødes fødselsdag og dødsdag o Besøk graven Jeg har lett Jeg har lett etter deg i sokkene dine. Jeg har lett i skogen. På fjellet, i byen, ensomheten, i tårene og på graven. Jeg har lett over alt. Og så var du der hele tiden. Inne i meg. Linn Stokke 13

14 V. Plutselig dødsfall eller ulykke på skolen Politiet har ansvar for å underrette pårørende ved dødsfall etter ulykke. 1. Medisinsk førstehjelp - En av personalet/ helsesøster blir hos den skadde. Gi nødvendig førstehjelp. 2. Ambulanse (113) og politi (112) varsles. 3. Rektor og ledelsen orienteres. 4. En av personalet følger med i ambulansen dersom pårørende ikke er ved ulykkesstedet. 5. En av personalet leder bort de andre elevene. - Samle elevene for å snakke om hendelsen - Gi informasjon om hva som skjer NB! Husk evt. søsken på skolen som må ivaretas. 6. Pårørende underrettes av rektor/kontaktlærer. 7. Informasjon til resten av personalet. 14

15 8. Plan for resten av skoledagen: (en annerledes skoledag) - Samtale, støtte/omsorg i klasserommet - Etter hvert kan det være bra med litt ordinær undervisning - Kontaktlærer tar kontakt med foreldrene til elever som har vært vitne til ulykken NB! Elever som har vært vitne til ulykken må ikke komme hjem til tomt hus. 9. Det pedagogiske personalet samles etter at undervisningen er ferdig for dagen for å få ytterligere informasjon og samtale - Støtte involverte lærere - Diskutere planene for de påfølgende dagene 10. Hvis pressen/media møter opp, skjerm medelever, evt. familie og lærere. Henvis pressen videre til rektor. 11. Skolen gir oppmerksomhet til pårørende. Kontaktlærer anbefales å besøke hjemmet og eleven på sykehuset. 12. Gruppa gir oppmerksomhet til den skadde eleven. 15

16 VI. Å følge en elevs langvarige sykdom o Kontaktlærer/skolen får beskjed fra pårørende om elevens sykdom. o Kontaktlærer og helsesøster inviteres til sykehuset og får informasjon om elevens sykdom (fast rutine for kreftsyke barn). o Kontaktlærer og helsesøster informerer hele personalet på skolen. o Kontaktlærer og helsesøster informerer klassen til den syke eleven. o Kontaktlærer og evt. foreldre gir informasjon til de andre elevenes foresatte. Kan tas opp på foreldremøte. Hvis ønskelig kan helsesøster være med. NB! All informasjon må gis i samråd med den syke eleven og pårørende o Kontaktlærer og helsesøster fungerer som kontaktledd mellom skolen, familien og sykehuset.

17 Tror du, tror du at venner møtes på nye kloder? Sigbjørn Obstfelder 17

18 Eleven er på sykehus Skolearbeid o Viktig at den syke eleven får undervisning og får oppleve at han fortsatt er en del av klassen. Kontaktlærer samarbeider med sykehusets lærer. o Selv om både elev og lærer vet at døden nærmer seg føles det riktig for den syke at skolearbeidet blir gjort. o Kontaktlærer og helsesøster holder seg orientert om den syke elevens tilstand, slik at de kan gi de andre elevene informasjon om hvordan den syke har det. Ikke glem den syke eleven o Besøk den syke eleven på sykehuset eller hjemme. o Lag tegninger, dikt og skriv brev til hverandre. o Ta vare på hilsninger fra den syke eleven. Disse kan være viktige i sorgprosessen dersom den syke eleven dør. 18

19 Eleven kommer tilbake til skolen o Ved informasjon i gruppa skal den syke eleven gå inn sammen med de andre elevene og sitte ved sin pult/plass. La eleven selv få snakke hvis hun/han ønsker det. Avtal på forhånd med eleven og evt. pårørende. o La den syke eleven gli naturlig inn i klassemiljøet igjen. De fleste barn med alvorlig eller kronisk sykdom misliker å skille seg ut eller bli forskjellsbehandlet. o Evt. spesialpedagogisk hjelp og ekstra oppfølging vurderes etter hvert. Eleven dør o Se overskrift I, Elev dør plutselig. o Dersom eleven dør av kreft eller andre spesielle sykdommer kan det være en idé at gruppa har utlodning/basar el med inntekt til sykehusets barneavdeling eller til en støtteorganisasjon. 19

20 VII. Elev mister nært familiemedlem Hvis dødsfallet skjer mens eleven er på skolen er det best at en representant fra familien kommer til skolen og informerer eleven. o Kontaktlærer har samtale med eleven og pårørende på skolen. o Kontaktlærer informerer de andre elevene i klassen (i samråd med eleven og pårørende). o Klassen lager en hilsen til eleven. o Før den rammede eleven kommer tilbake til gruppa er det viktig at kontaktlærer samtaler med eleven. Gjennom samtale kan det avklares spesielle ønsker og behov eleven kan ha i forhold til skolen og klassekammeratene. Det er viktig å presisere at de andre elevene ser fram til at eleven skal komme tilbake til klassen. o Kontaktlærer har deretter samtale med klassen. Dersom elevene ønsker det, kan han/hun selv fortelle om det som har skjedd. o Kontaktlærer deltar i begravelsen. Elevens venner kan oppmuntres til å delta. 20

21 Videre arbeid for kontaktlærer o La eleven selv bestemme hvor mye hun/han ønsker å snakke om det som har hendt. o La eleven få vite at du vil være der å lytte hvis hun/han trenger noen å snakke med. Dersom dødsfallet skjer utenom skoletid er det viktig at skole og kontaktlærer får vite dette så tidlig som mulig. o Skolen/kontaktlærer tar kontakt med hjemmet. o Videre fremgangsmåte se s. 7 og 8. Sorgens Poesi er stumhed. Henrik Wergeland 21

22 VIII. En lærer dør o Rektor informerer direkte berørte kolleger, etter først å ha etablert kontakt med nærmeste pårørende. o Rektor sammenkaller til møte hvor hele skolens personale får informasjon og kan samtale om det som har skjedd. o Markere arbeidspult og ev kateteret i klasserommet med f. eks lys, bilder, blomster. o La elevene få lage en siste hilsen til den døde læreren (tegne lage dikt, skrive brev). o Kontaktlærer og rektor informerer den berørte gruppa. Vær alltid minst to voksne. o Rektor informerer de foresatte i klassen, samt hele skolens foreldregruppe. o Minnestund. Gjerne én minnestund for skolens ansatte og én for hele skolen. o Foreldremøte (den berørte klassen). Rektor og ny kontaktlærer. o Forsøk å etablere de daglige rutinene i gruppa så raskt som mulig. o La elevene få anledning til å snakke om det som har hendt. 22

23 Den dag kjem aldri Den dag kjem aldri at eg deg gløymer, for om eg søver, eg um deg drøymer. Om nott og dag er du like nær, og best eg ser deg når myrkt det er. Du leikar kringom meg der eg vankar. Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar. Du støtt meg fylgjer på ferdi mi, som skuggen gjeng etter soli si. Når nokon kjem og i klinka rykkjer, d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer: Eg sprett frå stolen og vil meg té, men snart meg sig atter ende ned. Når vinden lint uti lauvet ruslar, eg trur d'er du som gjeng der og tuslar! Når sumt der burte eg ser seg snu, eg kvekk og trur det må vera du. I kvar som gjeng og som rid og køyrer, d'er deg eg ser; deg i alt eg høyrer: I song og fløyte- og felelåt, men endå best i min eigen gråt. A. O. Vinje 23

24 IX. Selvmord Ved selvmordstanker Hva kan vi gjøre når vi står overfor en elev med selvmordstanker? Lytte Husk o Fastslå at døden er ugjenkallelig. o Opplyse om hjelpetilbud til foreldre (Selvmordsgruppa v/bup, helsesøster, skolelegen, hjelpetjenesten). Kirkens SOS v/sveinung Tennfjord. o Kontakt hjelpetilbudet/foreldrene. o Følg opp saken over tid. o Ikke ignorer faresignaler. o Ikke hold betroelsen hemmelig. o Ikke ta ansvar for eleven alene. o Ikke argumenter eller kritiser. 24

25 En elev har begått selvmord o Når vi får høre at en av elevene har begått selvmord tar kontaktlærer kontakt med de foresatte. o Kontaktlærer avtaler med foreldrene hva som skal sies i klassen og elevmassen forøvrig. o Se ellers Elev dør plutselig for informasjonsflyt og organisering. o Viktig med åpenhet om selvmordet for å unngå rykteflom, spekulasjoner og lignende. En faktisk orientering om hendelsen. o Åpenhet og samtale i klassen om dødsfallet øker ikke faren for at vennen skal gjøre det samme. o Selvbebreidelse og dårlig samvittighet er reaksjoner som ofte kommer i forbindelse med slike dødsfall. Derfor er det viktig å få pratet om disse tankene og følelsene i klassen. o Ressurspersoner (Selvmordsgruppa v/bup, helsesøster, skolelegen, hjelpetjenesten) kan kontaktes. Kirkens SOS v/sveinung Tennfjord. o Gi gjerne en orientering i alle gruppene der eleven var kjent. 25

26 Foreldre eller søsken har begått selvmord o Informasjon til personalet. o Det er bra om skolen oppfordrer til åpenhet når en elev opplever at en av de nærmeste begår selvmord. o En elev som har opplevd selvmord i familien må få den samme omsorgen og støtten som andre elever får ved dødsfall av nære personer. Å bli glad i er å legge grunnsteinen til et savn. Kolbein Falkeid 26

27 X. Forslag til litteratur Dikt til bruk ved minnestunder Grip, Johann (red): Lene din ensomhet stille mot min. Diktsamling av norske lyrikere om det å føle sorg Bang, Karin: Reise, fra Etter den første dag Bosmans, Phils: Leve hver dag på nytt, fra Lykkens blomster 1981 Bratland, Sondre: Gje meg handa di Bruheim, Jan-M. Um å bera Christie, Erling: Døden er ingen avskjed, fra Tegnene sluker 1960 Stokke, Linn: Jeg har lett, fra Tanker fra en sorg 1991 Vinje, A. O: Den dag kjem aldri, fra Storegut fra 1866 Litteratur om emnet døden Heivoll, Gaute: Himmelen bak huset. Cappelen Damm. Skeie, Eyvind: Sommerlandet. Luther Forlag Sortland, Gaute M.: Johan, Samlaget 2009 Olafsen, Espen og Dahl, Per Arne: Hva skal vi med stjerner nå? Schibsted Forlag

28 XI. Merknader til handlingsplanen 1. Alle lærere bør ha et eksemplar av del II (Plutselig dødsfall eller ulykke på skolen) til bruk på ekskursjoner ol. 2. Oppdaterte telefonlister bør foreligge ved skolestart. Rektor har ansvar for at listene blir ajourført. 3. Kontaktlærerne har ansvaret for å innhente telefonnumrene til foreldrenes arbeidssted, eller evt. andre kontaktpersoner. Leveres til administrasjon. 4. På det første foreldremøtet om høsten, må det orienteres om handlingsplanen. Det må også spørres om klassens telefonliste med ekstranumrene kan leveres ut til trinnkontaktene. 5. Reviderte telefonlister utarbeides av administrasjonen. 6. Nye ansatte må få orientering om handlingsplanen. 28