Sterke regioner Premisser, oppgaver og inndeling ved en forvaltningsreform

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sterke regioner Premisser, oppgaver og inndeling ved en forvaltningsreform"

Transkript

1 Sterke regioner Premisser, oppgaver og inndeling ved en forvaltningsreform Rapport fra fylkesordfører /-rådslederkollegiet Kortutgave Fullstendig rapport kan lastes ned på regioner 1

2 Del I: Mandat og sammendrag Rapporten er fylkesordfører /-rådslederkollegiets innspill til KS i forhold til regjeringens arbeid med en prinsippmelding 2006 om innføring av forvaltningsreform på regionalt nivå. Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe, som skulle gjennomgå og konkretisere viktige premisser (oppgaver, ansvar, ressurser, myndighet) for en ny inndeling av det regionale forvaltningsnivået i Norge, og på dette grunnlag drøfte hvilke kriterier og prinsipper som bør ligge til grunn for regioninndelingen. Gruppen skulle gjøre rede for fylkeskommunenes samarbeidsinitiativ som grunnlag for prosesser som kan føre til endring av grenser i en regionreform. Så langt gruppen fant det riktig i denne fasen, skulle den fremme et konkret forslag til regioninndeling. Tilslutt fikk gruppen i oppgave å fremme forslag til videre prosess for endelig avklaring av framtidig regioninndeling, med sikte på at reformen skal gjennomføres senest Arbeidsgruppen har hatt følgende medlemmer: Ap: KrF: Sp: Geir Knutson (leder), Tore O. Sandvik (vara) Torill Selsvold Nyborg Hildur Horn Øien (vara) Nils R Sandal Erik Bartnes (vara) H: Gunn Marit Helgesen Roald G. Bergsaker (vara) KS har dekket sekretærfunksjonen for arbeidsgruppen, supplert med faglig ressurspersoner og innspill fra fylkeskommunene. Fylkesordfører /-rådslederkollegiet sluttbehandlet rapporten 20. januar Alle fylkeskommuner unntatt Oslo deltok på møtet. Kollegiet sluttet seg til arbeidsgruppens anbefalinger med de merknader som er tatt inn i rapporten. Mål og verdier bak regionreformen Kollegiets viktigste argument for regionalisering i norsk forvaltning er hensynet til videreutvikling av folkestyret som sådan. Lokalt og regionalt folkestyre og maktfordelingen mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i forvaltningen, har stor egenverdi i et moderne demokrati. Alternativet til regionalt folkestyre er et sterkere regionalt embetsstyre alternativet til regionalt demokrati er regionalt byråkrati. Kollegiet understreker at regioner med ansvar for sin egen utvikling må ha oppgaver og virkemidler som gjør dem til interessante partnere for næringsliv og organisasjoner, kommuner og stat. Det vil gjelde spesielt innenfor områder som samferdsel og annen infrastruktur, næringsutvikling, utdanning og forskning. Men også kulturpolitikk bredt definert vil være av stor betydning for den regionale utviklingen. Etablering av sterke, direkte folkevalgte regioner vil være en viktig 2

3 del av en samlet moderniseringsstrategi for offentlige forvaltning. Regional statsforvaltning bør etter regionreformen følge de nye regiongrensene. Nærhetsprinsippet danner et viktig utgangspunkt for kollegiets vurderinger av oppgavefordelingen i forvaltningen. Nærhetsprinsippet innebærer at offentlige oppgaver skal løses på lavest mulig effektive forvaltningsnivå. Nærhetsprinsippet betyr at de oppgaver som kan løses av kommunene, skal løses av kommunene. De oppgavene som kan løses på regionalt nivå, skal løses av regionene. Regionreformen innebærer at oppgaver og ansvar desentraliseres fra staten og samles i nye, direkte folkestyrte regioner. Slik kan Stortinget og regjeringen legge større vekt på de strategiske og langsiktige linjene i samfunnsutviklingen. Dette vil bidra til en bedre politisk styring sentralt, regionalt og lokalt. Regionene må ha mulighet til å ta opp lokalt initierte oppgaver som styrker helheten i det regionale utviklingsarbeidet. Regionen må i likhet med dagens kommuner og fylkeskommuner være generalistorganer. Det innebærer at regionen som kommunen skal ha det samme lovfestede og brede oppgaveansvar (med unntak av Oslo som har kommunale og fylkeskommunale oppgaver). Generalistkommunesystemet har følgende hovedkjennetegn: Demokrati gjennom direkte valg Bredt oppgaveansvar Enhetlig oppgavefordeling Enhetlig finansieringssystem Likebehandling gjennom statlig styring. De prinsipielle fordelene ved generalistkommuner er knyttet til både demokratihensyn, effektivitet, likhetshensyn og autonomi. Demokratifordelene henger sammen med muligheten til direkte demokratisk styring og kontroll, mens det brede oppgaveansvaret skaper grunnlag for interessante politiske roller. En enhetlig oppgavefordeling bidrar til et likeverdig lokalt selvstyre i alle deler av landet, legger grunnlag for en oversiktlig offentlig forvaltning med lave prosesskostnader og prioriteringseffektive løsninger, og sikrer likeverdighet og rettferdig fordeling. Kollegiet mener at regionreformen skal ivareta hensynet til fast og funksjonell organisering av oppgaveløsningen i tre forvaltningsnivåer. Utgangspunktet må derfor være at regionreformen skal være enhetlig for hele landet, at regionene skal være generalistregioner. Sektortankegang og -styring skal erstattes med en helhetlig regional styring på tvers av sektorene. Hovedprinsippet må være at regionen skal ha et totalansvar for alle oppgaver som legges til regionen. For eventuelle oppgaver som regionen skal ha et delansvar for, må regionen gis et klart definert bestilleransvar og vesentlige økonomiske ressurser. Overordnede politiske premisser for regionreformen Kollegiet har vurdert de overordnede premisser for regionreformen. Det er vist til flertallsvedtaket i KS Landsstyre 3. mars 2005, hvor det slås fast at Norge 3

4 trenger sterke folkestyrte regioner, som en del av en modernisert offentlig sektor, og for en videreutvikling av folkestyret. Vedtaket presiserer hvilke mål kommunesektoren har med reformen og hvilke oppgaver som bør overføres til regionene. Regionenes ansvar - politisk, faglig og finansielt presiseres. Direkte valg må være grunnprinsippet ved valg til regiontinget. Videre refereres til fylkesordfører /-rådslederkollegiets uttalelse august 2005 til regjering og Storting. Her uttalte kollegiet bl a at en forvaltningsreform med sterke folkestyrte regioner må innføres raskt, og at dette vil utfordre dagens sentraliserte, sektorinndelte forvaltningssystem. Reformen vil kreve sterk politisk vilje, mot og målrettet handling av regjeringen i kommende stortingsperiode. Kollegiet presiserte oppgaver for framtidens regioner. Regionen skal ha et helhetlig ansvar politisk, faglig og finansielt for samferdsel, landbruk, nærings- og bygdeutvikling, kultur, videregående opplæring, miljøvern og kulturminnevern. FoU, høyere utdanning og spesialisthelsetjenesten er viktige i det regionale utviklingsarbeidet. Det er viktig å sikre større regionalpolitisk innflytelse på disse områdene. Regionen skal ha et særlig samordningsansvar når det gjelder en styrket regional planlegging, folkehelsearbeid og internasjonalt regionalt utviklingsarbeid. Regioner skal ha et helhetlig ansvar, og må inndeles på en måte som er funksjonell i forhold til oppgavene som skal løses. Vedtak om en overføring av oppgaver og ansvar må derfor skje før eller senest samtidig med vedtak om endring av regiongrenser. En tredje politisk premiss er regjeringens plattform i regionsaken gjennom Soria Moria-erklæringen. Her slås det fast at det skal være tre folkevalgte forvaltningsnivåer i Norge og at et fornyet og styrket regionalt forvaltningsnivå skal etableres. Regionnivået skal være den sentrale aktør for regional utvikling. Gjennom et nytt regionalt forvaltningsnivå skal flere oppgaver og mer ansvar desentraliseres fra staten og samles i nye, folkestyrte regioner. En regionreform forutsetter at det først avklares hvilke oppgaver, myndighet og ansvar fra staten som overføres til regionene, og at regionene sikres en finansiering som svarer til oppgavene. Kollegiet har arbeidet ut fra et mandat som er forankret i entydige overordnede politiske signaler gitt av KS Landstyre, fylkesordfører/ -rådslederkollegiet, og av den nye regjeringen. Dette gjelder spesielt hovedspørsmålet om å legge ned fylkeskommunene og erstatte disse med folkestyrte regioner med flere oppgaver, mer makt og en annen inndeling enn i dag. De nye regionene skal være etablert senest 1. januar Regjeringen har varslet en melding om regionspørsmålet og organiseringen av forvaltningen høsten Prosessen fram til 2010 er krevende, tiden er knapp og mye skal falle på plass. Regioninndelingen må i utgangspunktet vurderes i lys av hvilke oppgaver regionene skal ha ansvaret for. Kollegiet har derfor lagt stor vekt på å klarlegge og konkretisere oppgavene for de kommende regioner, aktuelle regionaliseringsinitiativ i fylkene, og de territorielle og størrelsesmessige krav som vil følge av oppgavene. En omorganisert regional stat må ha en regional inndeling som samsvarer med framtidens folkestyrte regioner. Kollegiet understreker at lokale og regionale prosesser må tillegges avgjørende vekt når regioninndeling og grenser mellom regionene endelig skal fastsettes. 4

5 Del II Kollegiets vurdering av hvilke oppgaver regionen skal ha ansvar for Utgangspunktet for oppgavevurderingen helhetsperspektiv på regionens oppgaver og ansvar Sterke og selvstendige regioner må ha makt og virkemidler til å foreta reell politisk samordning av de oppgaver som er viktige for den regionale utviklingen, herunder også velferdsoppgaver som fordrer et stort befolkningsgrunnlag. Regionreformen vil innebære at regionene blir sterkere premissleverandører og ansvarliggjort i samfunnsutviklingen i langt sterkere grad enn fylkeskommunene er i dag. Denne styrkingen av regionene vil skje ved at staten desentraliserer makt og ikke på bekostning av kommunene. Kommunene vil være regionenes viktigste strategiske alliansepartner i oppbyggingen av de nye regionene der lokale og regionale interesser skal være drivende for samfunnsutviklingen. De regionale utviklingsoppgavene henger sammen regionene må ha et helhetsansvar. Når den enkelte oppgave skal vurderes, er det avgjørende at ansvarsplasseringen blir sett i sammenheng med øvrige oppgaver som er viktige for å fremme regional utvikling. Med dette regionale helhetsgrepet får befolkning og næringsliv kortere vei til beslutninger, og èn dør til regional offentlig forvaltning. Regionen skal være sterk både politisk og finansielt. Vi legger til grunn at regionene må ha hovedansvaret for regional utvikling og tjenesteproduksjon, at regionene har økonomiske forutsetninger for å løse oppgavene og at de er direkte valgt av innbyggerne. En sterk region vil kunne spille en viktig samordningsrolle i forhold til kommunene og staten, og ikke minst i forhold til næringslivet i regionen. Det er det samlede ansvaret det regionale helhetsgrepet som vil gjøre den nye folkestyrte regionen til en kraftfull regional tjenesteprodusent og utviklingsaktør, med nødvendig støtte i befolkning og næringsliv. Denne støtten er avgjørende for at regionen kan fylle den politiske lederrollen i det brede regionale partnerskapet med næringslivet, kommunene, kompetanse- og finansieringsinstitusjoner og organisasjoner. Denne helheten er avgjørende for at den regionale planleggingen skal kunne fungere som et sterkt politisk styringsinstrument. En gjennomgripende reform av det regionale Norge må ha framtidsperspektiv. Det må overføres konkrete oppgaver, myndighet og ressurser ved innføring av nye regioner, men en må samtidig legge et grunnlag for at regionene er i stand til å ta ansvar for nye oppgaver senere. Kollegiet mener at sterke, folkestyrte utviklingsorienterte regioner bør ha ansvar for følgende oppgaver: Næringsutvikling og innovasjon En innovasjonsrettet næringspolitikk som dekker alle næringer og alle brukergrupper, vil være en hovedoppgave for folkevalgte regioner. Reformen må innebære at tiltakene og ansvaret for næringspolitikken samles i de folkestyrte regionene. En samling og desentralisering av ansvaret innebærer at tiltak for næringsutvikling kan tilpasses regionens utfordringer og behov, og ikke minst ses i sammenheng med øvrige regionale oppgaver innenfor kompetanseutvikling og 5

6 infrastruktur. Det regionale offentlige virkemiddelapparatet vil dermed ha en dør overfor brukerne. Regionenes innsats gjennomføres innenfor nasjonale overordnete rammer og i dialog med sentrale statlige myndigheter. Slik styrkes den samlede regionale innsats også i et nasjonalt perspektiv. Kommunene har en viktig rolle som førstelinje for næringsutvikling og samfunnsutvikling. Regionene må samhandle og understøtte kommunenes sentrale rolle for næringsutvikling og nyskapning og spesielt som førstelinje overfor grundere og etablerere. Samhandlingen mellom kommunene og region er avgjørende for næringsutvikling lokalt og regionalt. Kollegiets vurderinger Kollegiet forutsetter at nåværende tilretteleggende virkemidler for næringsutvikling og innovasjon overføres fra fylkeskommunene til regionene. I tillegg overføres øvrig offentlig regional kompetanse og tilretteleggende virkemidler for næringsutvikling som i dag er lagt til staten, herunder virkemidlene til landbruks- og bygdeutvikling som forvaltes av fylkesmannen. Kompetansemidler rettet mot bedrifter og arbeidssøkende som i dag er lagt til Aetat, overføres til regionene. Også ressurser som forvaltes sentralt av departementene, vil være aktuelle å desentralisere til regionene. Kollegiet mener at INs distriktskontorer må overføres til regionene, herunder den kompetanse, de funksjoner og de virkemidler som kontorene besitter regionalt. Innenfor denne modellen kan regionene utføre oppdrag på vegne av departementer og IN sentralt. Dagens modell med en statlig forankring av INs utenlandskontorer bør videreføres. Utenlandsenhetene må kunne gjennomføre oppdrag fra regionene, i lys av regionenes internasjonale engasjement. Ved behov kan regionene ivareta spesielle funksjoner eller oppdrag gitt av nasjonalt nivå. Saksbehandling av bedriftsrettet støtte (tilskudd og lån/garantier)må organiseres slik at enkeltsaker ikke underlegges direkte politisk behandling. En samling av virkemidler og kompetanse regionalt vil innebære at tiltak for næringsutvikling og innovasjon tilpasses regionens utfordringer og behov, og ses i sammenheng med øvrige regionale oppgaver innenfor kompetanseutvikling, planlegging og infrastruktur. Brukerne av virkemiddelapparatet, inkludert kommunene, vil møte èn offentlig dør regionalt med et bredt spekter av virkemidler overfor alle typer bedrifter og entreprenører/gründere. Norges forskningsråd og SIVA er begge institusjoner med viktige programmer og tiltak for regional utvikling. Regionenes innflytelse over SIVAs virkemiddelbruk må styrkes for best mulig regional utnyttelse og tilpasning til regionenes utfordringer og samordnet med øvrig regional virkemiddelbruk. Regionene bør ha innflytelse over NFRs programmer av betydning for regional innovasjon og vekstkraft gjennom påvirkning av de ulike programprioriteringer og også som forvalter av ulike programmer etter nærmere avtale med NFR. Regionenes innsats gjennomføres innenfor nasjonale overordnete rammer og i dialog med sentrale statlige myndigheter. Landbruk og bygdeutvikling 6

7 Oppgavene på landbruksområdet inngår i arbeidet for samfunnsutvikling og økt verdiskapning, der det er behov for en aktiv medvirkning og tilpasning til regionale og lokale forhold og fortrinn. En overføring av landbruksoppgavene fra fylkesmannen og til regionene vil forsterke regionenes rolle i arbeidet med regional utvikling og innovasjon ved at landbruksrettet utviklingsarbeid integreres i dette arbeidet. Overføring vil innebære en samling av utviklingsarbeidet regionalt. En slik overføring sammenfaller med Regjeringen Stoltenberg forslag i St. meld. nr. 31 ( ) - et forslag som Stortinget den gang sluttet seg til. Kollegiets vurdering På landbruksområdet er det behov for en aktiv medvirkning og tilpasning til regionale og lokale forhold og fortrinn. Hovedansvaret for landbruksforvaltningen bør derfor ytterligere desentraliseres ved å videreutvikle kommunenes arbeid i lys av bl.a. Landbruk Pluss-reformen, og ved at det regionale landbruksansvaret overføres til regionene. Dette innebærer at det hovedansvaret fylkesmannen i dag har på landbruksområdet, herunder oppgaver, myndighet og de økonomiske ressurser som benyttes til landbrukstiltak, blir overført til regionene. Som en konsekvens vil fylkeslandbruksstyret nedlegges og funksjonene overføres til regionene. Regionene må ivareta fylkeslandbruksstyrets nåværende oppgaver knyttet til arealressurser, i tråd med landbrukslovgivningen og nasjonale hensyn. Gjennom strategiene for næringsutvikling og utviklingen av virkemiddelapparatet, er det behov for en mer samordnet og helhetlig politikk for utviklingsarbeid og planlegging som går på tvers av kommunegrensene og som er av regional karakter. Reformen må innebære at satsningen på kommunen som førstelinjetjeneste for småskala næringsutvikling, samfunnsutvikling og Landbruk Pluss videreføres. Reformen skal styrke dialogen og samhandlingen mellom kommune og regionalt nivå for samfunnsutvikling der lokale og regionale aktører er gjensidig avhengige av hverandre. Reformen forutsetter ingen endringer i jordbruksforhandlingene og jordbruksavtalen. Regionene forutsettes å måtte følge bestemmelsene for virkemiddelbruk som er nedfelt i jordbruksavtalen og i den nasjonale landbrukspolitikken. Fiskerier og havbruk Fiskerier og havbruk er av stor betydning for sysselsetting og vekst i store deler av Norge. Verdikjeden basert på disse naturressursene, utgjør en viktig del av den samlede regionale verdiskapningen og må ses i sammenheng med planlegging, infrastruktur og øvrige forhold knyttet til næringspolitikken generelt. Distriktskommisjonen var tydelig på betydningen av fiskeriene og påpekte at det burde kunne utredes ordninger med et regionalt forvaltningsansvar for større deler av ressursene. I regjeringens politiske plattform (Soria-Moria-erklæringen) er viktige spørsmål om et styrket regionalt ansvar omtalt. Erklæringen gir forslag til desentralisering av ansvarsforholdene på flere områder. 7

8 Når det gjelder havbruk, er Distriktskommisjonen og regjeringen tydelige på at den regionale styringen av forvaltningen må kunne styrkes. I Soria Moriaerklæringen heter det at regjeringen vil flytte fordeling og refordeling av oppdrettskonsesjoner til regionalt folkevalgt nivå. Regjeringens signaler i Soria Moria-erklæringen om forvaltning og utnyttelse av ressursene i havbruksnæringen vil måtte innebære at ansvaret for å samordne og treffe vedtak etter akvakulturloven bør overføres til regionene. Kollegiets vurdering Kollegiet mener føringene i Soria-Moria-erklæringen og innstillingen fra Distriktskommisjonen må legges til grunn og konkretiseres slik at regioner og kommuner sammen får et større ansvar for forvaltning og utnyttelse fra fiskeriene. Innenfor havbruk må regionenes ansvar for å forvalte og behandle oppdrettskonsesjoner mv nedfelles i endringer i akvakulturloven. Samferdsel Veger, jernbaner, havner, flyplasser og bredbåndsnett er avgjørende samfunnsmessig infrastruktur for befolkningens og næringslivets transportbehov og velferd. Det samme er driften av infrastrukturen. Et konkurransedyktig næringsliv i hele landet er avhengig av god tilgjengelighet og transportmuligheter til lokale, regionale og internasjonale markeder. Framkommelighet, både fysisk og digitalt, er viktig for verdiskaping, kompetanseutvikling og kreativitet i en region. I dag er ansvaret for transportinfrastrukturen, driften og utviklingen av det kollektive transporttilbudene fordelt på flere organer og forvaltningsnivåer til tross for at dette er oppgaver som har krever betydelig samordning regionalt. Det er også sterk sammenheng mellom samferdselspolitikken og øvrige politikkområder av særlig betydning for den lokale og regionale samfunnsutbyggingen, som areal- og byutvikling, miljøvern, boligutbygging og nærings- og distriktsutvikling. Behovet for samordning og politisk helhetsstyring understrekes i regjeringens politiske plattform fra Soria Moria der det heter at Regjeringen vil skape en helhetlig samferdselspolitikk under folkevalgt styring, der regional- og distriktspolitikk, miljøvern og fordeling skal være grunnleggende premisser. Et helhetlig regionalt ansvar for samferdsel vil gi et mer sammenhengende, effektivt og brukervennlig transporttilbud. Faglig og politisk er det bred enighet om at planlegging og styring av transportsystemet må ses i sammenheng i regioner som er store nok for effektiv oppgaveløsning. Dette gjelder både forholdet mellom de ulike transportmidlene og mellom investeringer og drift. Prioriteringer av og mellom transporttiltak krever politisk skjønn, avveiing og tilpasning. Dette betyr at ansvaret for oppgavene og disponeringen av ressursene må desentraliseres fra staten til regionene. Større folkestyrte regioner vil være egnede arenaer for å foreta helhetlige prioriteringer innenfor samferdselspolitikken, og å samordne denne politikken med regional planlegging, utvikling og arealpolitikk. Større regioner vil også ha bestillermakt og kompetanse overfor entreprenører og tilbydere av transporttjenester. 8

9 Et samlet ansvar for den regionale samferdselspolitikken vil innebære følgende: De nåværende fylkesvegene omklassifiseres til regionale veger Riksveger utenom stamveger («øvrige riksveger») omklassifiseres til regionale veger Statens Vegvesens plan og fagapparat i vegregionene overføres til regionene Ansvaret for og tilskudd til lokal og regional kollektivtransport Ansvaret for kjøp av persontrafikk på jernbane for regionale ruter Ansvaret for kjøp av regionale flyruter IKT infrastruktur. Kollegiets vurderinger om vegansvaret Et regionalt ansvar for veger vil kreve regionalt handlingsrom innenfor nasjonalt fastsatte rammer og mulighet for regional prioritering mellom transportområder og øvrige områder som har betydning for regionens utvikling. Handlingsrom krever også økonomiske ressurser til å ivareta oppgavene. Viktige tiltak som rassikring og generelle trafikksikkerhetstiltak må prioriteres av regionene og i tråd med nasjonale føringer. For å understøtte muligheten for regional tilpasning og prioritering, må ansvarsmodellen utvikles slik at det er regionene selv som fatter de politiske vedtak som bestemmer ressursbruk mellom de ulike regionale oppgaver og mellom transportformer. Det innebærer at Stortingets årlige bevilgninger over statsbudsjettet til drift, vedlikehold og investeringer i øvrige riksveger trekkes ut av Samferdselsdepartementets budsjett og overføres til Kommunal- og regionaldepartementets rammebudsjett (inntektssystemet). Dette tilsvarer finansieringen av fylkesvegene i dag. En slik modell vil medføre endringer i NTP-prosessen når det gjelder øvrige riksveger. Et viktig hensyn vil være at regionenes transportsatsninger bør koordineres med øvrige regioner, transportformer og stamveger. Det innebærer at stat og regioner må utvikle en avtalebasert, koordinert og forpliktende prosess for transportpolitikken der ressursbruk koordineres. Kollegiet mener at det er både faglige og prinsipielle argumenter som taler for at Statens vegvesens faglige og administrative apparat i vegregionene overføres til regionene. For det første vil en overføring av øvrige riksveger til regionene, innebære at svært viktige vegoppgaver som i dag tilligger vegregionene etter omklassifiseringen er knyttet til de regionale veger. For det andre er det hensiktsmessig at det politiske og faglige ansvar for oppgaver følger hverandre, slik at styringen og dimensjonering av arbeidet blir enklest og mest mulig fleksibelt. I den sammenheng er også hensynet til å se vegoppgavene i sammenheng med regionenes øvrige ansvar for planlegging, miljøvern mv av stor betydning. Mange nåværende fylkesveger er primært av lokal karakter og utgjør en del av det lokale transportnettet. Spørsmålet om omklassifisering av fylkesveger av lokal karakter til kommunale veger bør vurderes i forbindelse med reformen. 9

10 Kollegiets vurderinger om kollektivtransporten De nåværende fylkeskommunale kollektivtransportoppgaver forutsettes overført til regionene. Når det gjelder transportforsøkene i Bergen ogtrondheim mener kollegiet at den varslede evalueringen av forsøket må gjennomføres før det tas stilling til om ordningen skal videreføres eller ikke. Kollegiets vurdering om kjøp av jernbanetjenester Kjøp av jernbanetjenester er viktig i en helhetlig regional transportpolitikk. Til nå har en hovedgrunn for å ikke å legge disse oppgavene til fylkeskommunene vært knyttet til regioninndelingen. Når regiongrensene endres, vil de regionale forutsetningene for å ivareta ansvaret bedres betraktelig, både fordi regionene vil omfatte mange av de regionale togrutene eller hovedvekten av passasjergrunnlaget, fordi de nye regionene er funksjonelle i et samferdselsperspektiv og fordi regionene er store og robuste. Det er en fordel for trafikantene at toget inngår sømløst i et takstsystem felles for all kollektivtransport i regionen. Dette vil være vesentlig enklere å få til dersom regionen har kjøpsansvaret også for persontransport på jernbanen. Kollegiet legger til grunn at kjøp av jernbanetjenester finansieres slik fra statens side at regionene har frihet til å prioritere persontransport på jernbane opp mot øvrige tiltak for samferdsel og øvrige regionale oppgaver. Det kan enten innebære en finansiering over inntektssystemet der kriterier for de aktuelle regionenes utgiftsbehov utvikles, eller at overføringene overføres utenfor det ordinære rammetilskuddet til de aktuelle regioner, men likevel som frie inntekter. Kollegiets vurderinger om kjøp av regionale flyruter Regionale flyruter er på samme måte som regionale jernbaneruter og båtruter del av det samlede transporttilbudet i deler av landet. Prioriteringer og innkjøp av regionale flyruter bør ses i sammenheng med øvrige regionale tiltak for transport og utvikling. Det krever vurderinger og regionale avveininger fra politikere som opplever og kjenner regionens transportbehov. Ressursene som i dag er tillagt SD bør overføres til de aktuelle regionene som frie inntekter. Større regioner styrker argumentasjonen for å overføre ansvaret for kjøp av regionale flyruter da start og stopp sted ofte vil være innen samme region. Kollegiets vurdering om flyplasser Kollegiet mener at spørsmålet om overføring av flyplasser til regionene bør vurderes i lys av den varslede meldingen om Avinors virksomhet. Samtlige flyplasser i landet er svært vesentlige transportknutepunkter og av avgjørende betydning for innbyggerne og næringslivets velferd og utvikling. Spørsmål om videreutvikling og dimensjonering av flyplasstilbudet er helt klart et regionalt spørsmål der regionene må ha en avgjørende innflytelse gjennom Nasjonal Transportplan og den regionale planleggingen. Kollegiets vurdering om havner Havnene er et kommunalt ansvar. Imidlertid vil kollegiet påpeke behovet for at regionene og kommunene i partnerskap med lokaliseringskommunene viderefører 10

11 og styrker samarbeidet om utviklingen av disse knutepunktene, bl.a. gjennom den regionale planleggingen og regionenes samferdselsansvar. Kollegiets vurderinger om transportknutepunkter Nye sterke regioner med et helhetlig samferdselsansvar bør alene eller i samarbeid med øvrige parter kunne bidra til å utvikle transportknutepunkter av betydning for regional utvikling. Kollegiets vurderinger om infrastruktur IKT Regionenes ansvar for samferdsel innebærer også et ansvar for å sikre en helhetlig fysisk infrastruktur for IKT-tjenester, med et særlig ansvar for å bygge ut bredbånd til de deler av landet der slik utbygging ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Et samlet offentlig utviklingsansvar på dette området, vil styrke regionen som regionalpolitisk aktør og legge til rette for mer samordnede løsninger. Ved å legge denne oppgaven til regionen samles ansvaret hos en stor og kompetent aktør, som gjennom planlegging og partnerskapsarbeid har tette kontakter med næringsliv, kommuner og regional stat. Ved å legge ansvaret for offentlig infrastrukturutvikling for IKT til regionen, kan denne oppgaven ses i sammenheng med regionens øvrige ansvar for infrastruktur, planlegging og nærings- og kompetanseutvikling. Videregående opplæring og fagskoleutdanning Et bredt og godt tilbud innenfor videregående opplæring er avgjørende for unges oppvekst og utdanning og for deres muligheter til å bosette seg i regionen etter fullført utdanning. Et slikt utdanningstilbud er dermed av stor betydning både for befolkningens velferd, for bosettingsmønster og for næringslivets utvikling og lokaliseringsbeslutninger. Fylkesmennenes utdanningsavdelinger er bindeledd mellom Kunnskapsdepartementet og utdanningssektoren i fylket. Både av faglige grunner og fordi utdanning er av stor betydning for regional utvikling må en overføring av utdanningsavdelingene til regionene vurderes. En slik overføring vil innebære at regionene følger opp nasjonale utdanningsmål overfor kommunene. Fagskoler er et tilbud i fylkeskommunal regi, i samsvar med definerte behov i arbeidslivet. Kollegiets vurderinger Kollegiet mener at regionen skal ha et helhetlig ansvar politisk, faglig og finansielt for den videregående opplæringen. Utdanningspolitisk utviklings- og planleggingsarbeid som fylkeskommunen og fylkesmannen i dag har ansvar for må samles i de folkestyrte regionene. Arbeidet må ses i sammenheng med det helhetlige planleggings- og utviklingsarbeidet for å fremme en målrettet samfunnsutvikling i regionen. Det betyr at regionen må ivareta de nasjonale målene i utdanningspolitikken, og legge til rette for effektive regionale tilpasninger av egen virksomhet og å drive veiledning og tilsyn overfor andre utdanningspolitiske aktører innenfor regionens grenser. 11

12 Kollegiet mener at større regioner lettere vil kunne imøtekomme arbeids- og næringslivets behov for kompetanse gjennom videregående opplæring. Ikke minst vil dette gjelde fagopplæringen. Større regioner gir mulighet til å planlegge lokalisering og dimensjonering av det samlede videregående opplæringstilbudet på en bedre måte enn i dag, og vil redusere behovet for kjøp og salg av elevplasser over regiongrensene. Kollegiet mener at regionen vil bli en sterkere politisk medspiller overfor staten når det gjelder å avklare hvilke utdanningstilbud universiteter og høyskoler skal ha, og hvilke forskningstema som skal prioriteres. Dette vil gjøre det lettere å samordne tilbudet innenfor videregående opplæring og høyere utdanning i regionen, til beste for de utdanningssøkende og næringslivet. Kollegiet mener tilskuddet til fagskoler bør innlemmes i inntektssystemet slik øvrige fylkeskommunale oppgaver finansieres. Høyere utdanning og FoU Høyere utdanning og forskning er avgjørende for å utvikle et dynamisk, kunnskapsbasert næringsliv i alle landets regioner. Nærings- og innovasjonspolitikken i regionen må derfor knyttes nært opp til den regionale utdannings- og forskningspolitikken. Dette understøttes bl.a. i INs rapport Struktur og oppgavefordeling innen næringsutvikling Innspill fra Innovasjon Norge til Nærings- og handelsdepartementet fra høsten For kunnskapsbaserte, utviklingsorienterte regioner som skal konkurrere og samhandle med andre regioner nasjonalt og internasjonalt, vil tilgangen på kunnskapsinstitusjoner på høyt nivå være avgjørende. Kunnskapsinstitusjoner på universitets- og høyskolenivånivå vil derfor danne knutepunkter og viktige nettverk i den forestående regionaliseringen. Organiseringen og lokaliseringen av universitets- og høyskolesystemet vil slik gi viktige føringer for regionreformen, og spesielt for regioninndelingen. Norges Forskningsråd har det samlede ansvaret for å koordinere innsats og bevilgninger til norsk forskning innenfor offentlig og privat sektor. Forskningsrådet skal være en drivkraft for å fremme forskning på områder som har særlig betydning for kunnskapsutvikling og verdiskaping. I tillegg har Forskningsrådet også en operatørrolle, og ivaretar en viktig møteplassfunksjon. Forskningsrådet har også samarbeid med fylkeskommunene, ref. rapporten Samordnet innsats for styrket samarbeid mellom fylkeskommunene og Norges forskningsråd, Samarbeidet mellom Norges forskningsråd og fylkeskommunene skal bidra til økt innovasjon og forskningsbasert utvikling i næringslivet. Innenfor rammen av nasjonale føringer og fylkeskommunale strategier skal samarbeidet føre til en tettere integrasjon mellom Norges forskningsråds næringsrettede virksomhet og regionalt forankrete utviklingsstrategier utformet av regionale partnerskap i det enkelte fylke. Kollegiets vurderinger Kollegiet legger til grunn at universitetene og høgskolene fortsatt skal være overordnet politisk styrt og hovedfinansiert av staten. Universiteter og høgskoler må også fremover ha stor frihet og faglig autonomi slik dette er definert i dagens lovgivning. Universitetenes nasjonale oppdrag og internasjonale vinkling og 12

13 aktiviteter må videreføres. Det samme må de statlige høgskolenes mandat om å medvirke til profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene. Innenfor disse rammer er det viktig å styrke regionens innflytelse på den høyere utdanningen og forskningen, bl.a. ut fra innbyggernes behov, næringslivets interesser, nasjonens verdiskaping og regionalpolitiske hensyn. For å sikre at den høyere utdanningen og forskningen er i samsvar med regionens behov, må regionen ha et medansvar for utviklingen av universitets- og høgskolesektoren. Dette er i tråd med regjeringens egne målformuleringer for universitetene og høgskolene. Kollegiet mener at de nye regionene må bli en sterk medspiller når det skal avklares hvilke utdanningstilbud og hvilke forskningstema som skal prioriteres i universitets- og høyskolesystemet. Det gjelder særlig universitetene og de høgskoler som har et tilbud og forskning av stor betydning for regional utvikling. Regionene må ha økonomiske ressurser som gir dem nødvendig styrke i samarbeidet, og som utløser ressurser fra øvrige deltakere i partnerskapet også fra næringslivet. Med økonomiske ressurser kan regionen utøve en viktig politisk bestillerfunksjon i forhold til universitetene og høgskolene når det gjelder utdanningstilbud og valg av tema for forskningen. Universiteter og høgskoler må få en forpliktelse til å bidra til å utforme en overordnet strategisk plan for samfunnsutviklingen i regionen, i samarbeid med regionale myndigheter og andre i partnerskap. Forpliktelsen universitet og høgskoler vil ha kan ses i sammenheng med det regionale planinstrumentet. Kollegiet mener at ønsket om at regionene skal få et større ansvar for universitetene og høyskoler og tilgrensende forskningsinstitusjoner i egen region, trekker i retning av en regioninndeling med færre og større enheter. Regionene og Norges forskningsråd må samarbeide tett med sikte på en regional forankring og premissgivning innen forskningen. Regionene bør i tillegg kunne forvalte programsatsninger som forskningsrådet i dag disponerer ut fra at de har stor regional betydning og bør tilpasses øvrig regional innsats for utvikling og kompetanseutvikling. Regionene kan overta forskningsrådets ansvar for grunnbevilgninger til regionale forskningsinstitusjoner. Aetats kompetanseutviklende tiltak og annen voksenopplæring Nåværende Aetat har et omfattende program for å hjelpe og kvalifisere arbeidssøkende til jobb. Dette skjer gjennom arbeidsmarkedstiltak av kortere eller lengre varighet. Staten sentralt finansierer også en rekke studieforbund og voksenopplæringsorganisasjoner samt programmer der ulike offentlige aktører er involvert. Videreutdanning og kompetanseutvikling for voksne som allerede er i arbeidslivet er av stor betydning for den enkeltes mulighet for videreutvikling, for næringslivet og for samfunnets utvikling regionalt. Kollegiets vurdering Ved gjennomføring av NAV reformen bør opplærings- og kvalifiseringstiltakene rettet mot arbeidssøkende og bedrifter overføres fra Aetat til regionene, som vil 13

14 ha et bredt og helhetlig ansvar for bedrifts- og næringsutvikling, samt kompetanse i regionene. Tilsvarende bør tilskudds- og prioriteringsansvaret for tiltak rettet mot kompetanseutvikling for voksne overføres til regionene. Samlet vil overføringene gi et styrket regionalt og samordnet ansvar for kompetanseutvikling regionalt ut fra regionenes egne behov. Kultur Kultur er en bærebjelke for lokale og regionale samfunns identitet, trivsel og utvikling. Kultur har stor betydning for å skape attraktive lokalsamfunn, for næringsutvikling og verdiskaping. Regioner i Norge og Europa som har lykkes i sitt arbeid for å fornye og vitalisere samfunn og næringsliv, har knyttet kulturutviklingen sammen med brede strategier for regional utvikling. Kunst og kultur har en egenverdi og kan ikke reduseres til kun et middel for å nå andre mål. Kulturpolitikken har egne mål knyttet til kulturelt og estetisk mangfold, kunstnerisk kvalitet og nyskaping, bevare og sikre kulturarven og legge til rette for at hele folket skal ha tilgang på et rikt og mangfoldig kulturtilbud. Fortsatt må det være slik at de ulike kulturinstitusjonene er selvstendige i kunstneriske prioriteringer innenfor sine definerte områder. De skal ikke være underlagt styring i enkeltspørsmål. De overordnede kulturpolitiske prioriteringer skal foretas gjennom offentlige bevilgninger. Dagens organisering av kulturpolitikken viser en fragmentert forvaltning på statlig nivå. En rekke institusjoner og ressurser kan desentraliseres til regionene, samles og danne grunnlag for en framtidsrettet kulturpolitikk. Morgendagens sterke regioner må ha ansvar, myndighet og ressurser til å støtte regionale og lokale initiativ på kulturområdet, slik at mangfold og kreativitet utvikles. Kulturpolitikken i regionen må utformes og gjennomføres i et nært samarbeid med kulturinstitusjonene og organisasjonene og med kommunene og staten. For at det regionale folkevalgte nivået skal være i stand til å sette sin kultursatsing inn i en større helhet og foreta ønskede lokale og regionale tilpasninger, må de kulturpolitiske virkemidler som i dag er lagt til staten eller statlig oppnevnte organer overføres til regionene i samarbeid med kommunene. Nye og større regioner vil ha kompetanse, økonomi og befolkningsgrunnlag til å ivareta slike oppgaver. Følgende kulturoppgaver er aktuelle å overføre fra staten til de nye regionene: Forvaltningen av nåværende statlige tilskuddsordninger til lokale og regionale kulturtilbud. Det er i dag Norsk Kulturråd og Norsk kulturfond som i stor grad beslutter over disse midlene rettet mot lokale og regionale tiltak. Statlige institusjoner. Mange statlige kulturinstitusjoner ivaretar i dag oppgaver og virksomheter som må tilpasses lokal og regional etterspørsel, mangfold og behov. Eksempler på slike institusjoner er Riksteateret, Rikskonsertene, Riksutstillingene, ABM utvikling (arkiv, bibliotek, museer) med flere. 14

15 Bygg og anlegg. Staten ved bl.a. Kulturdepartementet, bidrar i dag med årlige tilskudd til bygg og lokaler som for en stor del er rettet mot virksomheter med regionale og lokale funksjoner. Spillemidler. Forvaltningen av ressursene krever lokal kunnskap, tilpasning og engasjement, men forutsetter ikke et nasjonalt perspektiv eller spesialkompetanse. Kollegiets vurderinger Kollegiet mener at kulturpolitikken i samvirke med nærings-, innovasjons og kompetansepolitikken må være en nøkkelaktivitet i de nye, folkestyrte, utviklingsorienterte regionene. Dette vil være helt i tråd med perspektivene i stortingsmeldingene om kultur og næring og om kulturminnepolitikken. Kollegiet mener at regionen bedre enn beslutningstakere sentralt kan tilpasse det profesjonelle og frivillige kulturtilbud til regionens og lokalsamfunnenes behov. Samarbeid mellom lokale og regionale aktører vil tjene både kulturprosjekter og utøvere, og bidra til utvikling av kulturlivet i regionen. Kollegiet går derfor inn for en full overføring av samtlige ressurser og funksjoner som i dag ivaretas av ulike statlige organer og har regionale funksjoner. Regionen bør ha et helhetlig ansvar politisk, faglig og finansielt for kulturpolitikken på regionalt nivå. Regionen må eie og drive viktige profesjonelle kunst- og kulturinstitusjoner, og få overført politisk ansvar og finansielle midler fra staten, herunder forvaltningen av tilskudd til institusjoner, bygg og tiltak. Regionen må ha et overordnet ansvar innenfor arkiv-, bibliotek- og museumsområdet, og gis større frihet til å anvende spillemidlene i regionen, herunder avveining mellom tilskudd til aktivitet og investeringer til idrett og kulturformål. Kollegiet mener at mange av de ovennevnte funksjoner, institusjoner og oppgaver krever et betydelig kompetansemessig og befolkningsmessig grunnlag. Dette trekker i retning av større regioner enn dagens fylkeskommuner. Bærekraftig utvikling og miljøvern Den regionale miljøvernforvaltningen unntatt kulturminneforvaltningen er i dag lagt til fylkesmannen. Fylkeskommunen er den regionale kulturminneinstans. Miljøvernadministrasjonene regionalt er altså todelt. For å nå målet om en helhetlig, regional miljøvernforvaltning må ansvaret samordnes regionalt. Miljøutfordringene har blitt betydelig mer komplekse, sektorovergripende og tverrfaglige enn tidligere. Fremtidens miljøvernpolitikk må derfor i enda større grad integrere miljøhensyn i alle sektorer og på alle forvaltningsnivå. De miljøvernpolitiske målene gir dermed viktige premisser for sektorer som påvirker areal- og ressursbruken som for eksempel landbruk, samferdsel og næringsutvikling. En samling av disse sektorområdene og miljøvernforvaltningen i regionene møter behovet for integrering og fokus på verneinteresser i samfunnsutviklingen og på kommuneoverskridende utfordringer. Når det satses på å overføre miljøvernoppgaver til kommunene, blir det viktig å styrke et samlet 15

16 miljøvernfaglig miljø på regionalt nivå. Dette er i samsvar med forslagene til Regjeringen Stoltenberg I, om å overføre de regionale miljøvernforvaltningen fra staten og til fylkeskommunene (St. meld. nr. 31 ( )). Kollegiets vurdering For bedre å integrere miljøvernhensynet i øvrige areal- og ressursbaserte samfunnssektorer, vil kollegiet overføre fylkesmannens ansvar for miljøvern til regionene. En samling av regionale oppgaver som har betydning for det regionale utviklingsmønsteret i èn organisasjon, vil etter kollegiets vurdering være av stor betydning for å fremme en helhetlig og økologisk bærekraftig utvikling i alle landets regioner. Samlingen vil også redusere dobbeltbyråkrati på regionalt nivå, gjennom å samle f.eks. regional plan- og miljøvernfaglig kompetanse i en organisasjon. Ved dette kan en også unngå inneffektive prosesser på grunn av kompetansestrid. Reformen vil dessuten innebære at det regionale kulturminnevernet, som i dag er fylkeskommunalt, samles med de øvrige delene av miljøvern- og arealforvaltningen regionalt. En annen viktig begrunnelse for å overføre oppgavene til regionen er at en regional politisk forankring av miljøvernoppgavene vil bidra til å integrere og tilpasse miljøvernet i forhold til regional utvikling, planlegging og arealforvaltning, og vil kunne styrke arbeidet med en utviklingspolitikk basert på helhetlige vurderinger i dialog og nært samarbeid med kommunene. Naturressursforvaltning Norge har en ressursbasert økonomi, og utnyttingen av naturgitte ressurser er derfor viktig for næringsutviklingen og velferdsutviklingen så vel for den enkelte region som for landet samlet sett. En bærekraftig utvikling krever bevisst og forsiktig anvendelse av ressursene, med en avveiing og gjerne sambruk mellom bruk og verneinteresser. Forvaltningen av og beslutninger om uttak av naturressurser og konsesjoner er i dag i stor grad tillagt statlige sentrale og regionale organer. Distriktskommisjonen mente at naturressursene bør betraktes som regionale fortrinn for næringsutvikling. I Regjeringens politiske plattform omtales behovet for at lokale og regionale organer gis økt myndighet i natur- og ressursforvaltningen. De viktige inntektene fra kraftproduksjonen som i dag tilfaller kommunesektoren er eiendomsskatt og konsesjonsavgifter (kommunene) og konsesjonskraft (kommunene og fylkeskommunene). Disse bør også i framtiden komme det lokale og regionale nivået til gode. Kollegiets vurdering Kollegiet legger til grunn at staten fortsatt bør ha det overordnede ansvaret for forvaltningen av naturressursene. Forvaltningen av nasjonale ressurser, som fiskerier og petroleum, vil fortsatt ivaretas av nasjonale myndigheter, men forvaltningen vil måtte skje i dialog med berørte regioner. Men innenfor nasjonalt regulerte og definerte områder kan det utvikles regionale og lokale forvaltningsregimer. 16

17 En samlet overføring av oppgavene innenfor miljøvern, landbruk, infrastrukturtiltak og næringsutvikling, samt en styrking av den regionale planleggingen, vil samlet sett innebære et første skritt for et sterkere regionalt grep om naturressursforvaltningen. Forvaltningen på disse saksområder må utøves i et framtidsrettet, bærekraftig perspektiv. Med utgangspunkt i statens ansvar for å utforme de overordnete politiske rammene for all ressursforvaltning, mener kollegiet at regionene bør spille en viktig rolle i samfunnets forvaltning av naturressursene. Når det gjelder forvaltningen av naturresursene, må det i størst mulig grad åpnes for regionale løsninger tilpasset forutsetninger og utfordringer i den enkelte region, slik kollegiet forstår at regjeringen i Soria Moria erklæringen legger opp til. Kollegiet mener at forvaltning av naturressurser til næringsutvikling og/eller vern vil være en viktig oppgave for nye folkestyrte regioner. Økonomisk avkastning av regionale naturressurser og tiltak i tilknytning til disse må tilfalle både berørte kommuner og regioner. Selv om foreliggende forskning, utredninger mv tilsier at regionene bør få vesentlig større ansvar for forvaltning av viktige naturressurser, mener kollegiet at en overgang fra statlige til regionale forvaltningsregimer for enkelte ressurstyper reiser en rekke spørsmål som bør utredes nærmere. Kollegiet vil anbefale at regjeringen ved den videre forberedelsen av forvaltningsreformen, utreder på hvilke områder og i hvilket omfang det kan utvikles regionale og lokale regimer for forvaltning av naturressurser, og hvordan en slik omlegging i praksis kan gjennomføres. Spesialisthelsetjenester God tilgang på helsetjenester er avgjørende for befolkningens velferd og trygghet. På samme måte som det er viktig at førstelinjetilbudet er best mulig tilgjengelig lokalt, er det viktig for befolkningen at andrelinjetilbudet er best mulig tilgjengelig regionalt. Lokalisering og dimensjonering av sykehus og andre helseinstitusjoner er også viktig for de arbeidsplasser og den kompetanse de tilfører regionen og lokalsamfunnet. Sykehusene driver også en betydelig forsknings- og utviklingsvirksomhet. Samlet sett er spesialisthelsetjenestene derfor av stor betydning for den regionale utviklingen. Spesialisthelsetjenesten ble overtatt av staten med virkning fra Det er reist kritikk mot den nye styringsmodellen, også blant de partier som støttet reformen. Kritikken gjelder demokratisk underskudd, at det ikke finnes politiske kanaler for befolkningen i helseregionene for å påvirke prioriteringene til de regionale helseforetakene. Det skaper uryddige forhold at de regionale helseforetakene både er eier og bestiller, ikke minst i forhold til de private sykehusene. I Soria Moria-erklæringen heter det bl.a. at regjeringen vil: at sykehusreformen skal evalueres, også når det gjelder åpenhet, medbestemmelse og folks påvirkningsmuligheter. at Stortinget skal få til behandling en nasjonal helseplan hvert 4. år. Fylkeskommunene skal delta i utarbeidelsen av slike planer. 17

18 I den videre forberedelsen av regionreformen vil det være en hovedoppgave for regjeringen og Stortinget i nært samarbeid med kommunesektoren å utrede regionens rolle og ansvar for befolkningen på dette området. Et regionalt bestilleransvar for spesialisthelsetjenesten vil kunne kreve større regioner for å sikre koordinering av tjenesten og bestillerkompetanse. Kollegiets vurdering Kollegiet registrerer at organiseringen av spesialisthelsetjenesten skal evalueres. I den sammenheng må også ordningen med folkevalgte i sykehusstyrene vurderes opp mot målene åpenhet, medbestemmelse og folks påvirkningsmuligheter. Evalueringen må settes inn i en tidsramme som gir mulighet til å vurdere endringer før iverksetting av regionreformen i Det betyr at evalueringen bør foreligge tidlig i På dette tidspunktet har en om lag 6 års erfaring med sykehusreformen, og en har to års erfaring med folkevalgte i sykehusstyrene. Kollegiet mener at spesialisthelsetjenesten må få en reell demokratisk forankring i de nye regionene. På hvilken måte dette bør skje, bør det tas stilling til når evalueringen foreligger. De nye regionene skal være i stand til å påta seg nye oppgaver, også i framtiden. Det er viktig at modellen med regionalt bestilleransvar ( sørge-for-ansvar ) utredes videre og at det ikke fattes vedtak som utelukker denne løsningen. Tannhelsetjenester Et godt desentralisert tilbud av tannhelsetjenester er en viktig del av helsetilbudet til befolkningen. Fylkeskommunen har ansvar for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Kollegiets vurdering Kollegiet viser til at den offentlige tannhelsetjenesten i stor grad har vist seg som en god måte å gjennomføre tannhelsepolitiske mål. Det er likevel stabilitets- og rekrutteringsproblemer utenom sentrale strøk. Dette er problemområder som krever regionale og nasjonale tiltak for å finne sin løsning. En felles organisasjon for tannhelsetjenestene i regionen vil i større grad gjøre det mulig med samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og utdanningsstedene for å styrke utdanning av personell. Dette kan også sikre rekrutteringen og legge til rette for å styrke det faglige miljø i regionen. I forbindelse med regjeringens arbeid med en offentlig tannhelsereform, er det viktig at det ikke fattes vedtak som endrer organisering av den offentlige tannhelsetjenesten uten at dette ses i sammenheng med en helhetlig vurdering av framtidens regioner. Folkehelsearbeid Folkets helsetilstand er resultatet av innsats innenfor en rekke samfunnsområder. Folkehelsearbeidet favner derfor langt bredere enn det helsesektoren skal ta seg av. Arbeidet er tverrfaglig, sektorovergripende og avhengig av politisk forankring og vilje på alle nivåer. Innenfor folkehelsearbeidet er det viktig å betrakte stat og kommune, offentlig og frivillig sektor som partnere som skal dra i samme retning. 18

19 Kollegiets vurdering Kollegiet mener at regionene må ha et særlig samordningsansvar for folkehelsearbeidet på regionalt nivå. Folkehelsearbeidet i regional stat, og ressurser til folkehelserådgivning, bør overføres til folkevalgte regioner med ansvar for å formidle kunnskap, kompetanse og overordnet politikk. Dette er nødvendig for å ta ut potensialet i folkehelsearbeidet. Arbeidet må skje i et nært samarbeid med stat, kommunene og frivillige organisasjoner. Internasjonalisering som regional utviklingsstrategi Internasjonalt samarbeid er viktig for regional utvikling og løsning av oppgaver på regionalt nivå. Det internasjonale samarbeidet må bli en tydelig del av de nye regionenes oppgaver, og virkemidlene i dette arbeidet må utredes og konkretiseres. Fylkeskommunene/regionene engasjerer seg aktivt i europeiske organisasjoner med betydelig innflytelse i EU-systemet. Dette er en viktig kanal for påvirkning og for å fremme norske interesser overfor EU-systemet og medlemslandene. Dagens fylkeskommuner har tilgang til arenaer og beslutninger hvor regjeringen vanskelig kan nå fram alene. Dette krever samhandling og nær dialog mellom nasjonale og regionale myndigheter med både politisk og administrativ koordinering. Kollegiets vurderinger Kollegiet mener at forholdet mellom statens og regionenes mål og politikk for internasjonalt arbeid må justeres i takt med de nye rollene som regioner får, og tar, i internasjonaliseringens kjølvann. I forbindelse med regionreformen må det opprettes en samarbeidsplattform i EFTA med Regionkomiteen som modell. Innovasjon Norges internasjonale kontorer kan bidra til regionenes arbeid for å fremme sine interesser internasjonalt. Kollegiet mener at regionene må ha et særlig samordningsansvar når det gjelder internasjonalt regionalt utviklingsarbeid. Prosjekt- og utvekslingsordningen bør gjennomgås med mål om å desentralisere det nasjonale ansvar for satsinger der målet er regional utvikling eller tilpasning. Regional planlegging som samordnings- og styringsinstrument Skal en oppnå en effektiv arealbruk og et hensiktsmessig utbyggingsmønster, som også tar hensyn til viktige vernehensyn og miljøverdier, er det ofte nødvendig å se flere kommuner under ett. Regional planlegging er nødvendig for å løse oppgaver og ivareta interesser som geografisk går ut over kommunenivået, og for å «oversette», tillempe og prioritere nasjonale retningslinjer til ulike forhold regionalt og lokalt. Regionene må ha myndighet til å foreta en reell samordning av politikk på områder som er viktige for regional utvikling. Regionplanen bør gis forpliktende virkning for stat, region og kommuner. En viktig forutsetning for at kommunene skal ønske å forplikte seg i slik planlegging, er at kommunen for egen del ser nytten av å bidra til at regionale hovedstrukturer i arealdisponeringen blir avklart. Det er viktig at kommunens egne interesser skal bli best mulig ivaretatt i den regionale arealplanleggingen. Samspillet mellom kommunene og regionen i denne planleggingen må baseres på en avklart myndighetsfordeling. 19

20 Regjeringen Stoltenberg I stadfestet behovet for å styrke den regionale planleggingen og gi den forpliktende virkning i St. meld. nr. 31( ) som Stortinget sluttet seg til. Berørte statlige organer, fylkeskommunen og nabokommuner har innsigelsesrett til kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Ansvaret for å treffe avgjørelser i innsigelsesaker ble foreslått overført fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene av regjeringen Stoltenberg I. Dette skjedde bl.a. med utgangspunkt i de positive erfaringene fra et forsøk med slik myndighetsoverføring i Akershus fylke. Kollegiets vurdering Kollegiet understreker at regionene må ha det politiske hovedansvaret for planleggingen av samfunnsutviklingen i regionene, ut fra sitt politiske hovedansvar for utviklingen av regionen i hele sin bredde. Samtidig er det nødvendig at alle deltakerne i det regionale partnerskapet regionen, kommunene, statlige organer, næringslivet og frivillige organisasjoner deltar i prosessen, har eierskap til planen og er forpliktet til å gjennomføre vedtatte tiltak. Ved en regionreform vil hovedparten av de virkemidlene som skal til for å gjennomføre planen ikke lenger være statlige, men disponeres av regionen. Dette vil føre til en mer effektiv gjennomføring av planen. Dette vil igjen øke øvrige deltakeres interesse av å ta aktivt og forpliktende del i planleggingen. Det er viktig at kommunene får en betydelig innflytelse på utviklingen av politiske strategier og virkemiddelbruk på regionalt nivå. Dette må være forutsetningen for at en regional arealplan skal kunne gjøres rettslig bindende. God samhandling om planleggingen mellom kommunene og regionen vil gjøre regionplanen til en felles planplattform og et forpliktende redskap. Bruk av avtaler mellom kommune og region for gjennomføring vil også være aktuelt. Kollegiet vil understreke at det er en målsetting - gjennom gode faglig-politiske prosesser - å redusere antall innsigelser på kommunale arealplaner til et minimum. Kollegiet vil legge myndigheten til å treffe beslutninger i innsigelsessaker til regionene, som vil ha ansvaret for en rekke arealrelaterte sektorer som miljøvern, regional planlegging etter plan- og bygningsloven, samferdsel og landbruk. Erfaringene fra forsøket med tilsvarende ordning i Akershus på slutten av 1990 tallet viser gode resultater, også sett fra kommunenes side. Dersom regionen selv er part i en innsigelsessak, er det ikke naturlig at regionen avgjør. I slike saker kan avgjørelse fortsatt treffes av Miljøverndepartementet. Videreutviklingen av regionplanen som styringsinstrument og planprosessene må være et viktig tema i oppfølgingen av Planlovutvalgets utredning, som regjeringen har signalisert vil bli fremmet som sak for Stortinget i Utredningsarbeidet må ses i sammenheng med stortingsmeldingen om forvaltningsreformen. Del III: Andre viktige prinsipp-spørsmål Rollefordeling og samspill mellom forvaltningsnivåene Nærhetsprinsippet danner et viktig utgangspunkt for kollegiets vurderinger av oppgavefordelingen i forvaltningen. Oppgaver skal desentraliseres fra stat til 20

KS (foreløpige forslag) Styrking av regionene må skje gjennom at staten desentraliserer makt, og skal ikke skje på bekostning av kommunene.

KS (foreløpige forslag) Styrking av regionene må skje gjennom at staten desentraliserer makt, og skal ikke skje på bekostning av kommunene. Helhetlig forvaltningsreform Fylkesordfører/-rådskollegiet (vurderinger) Oppgaver kan / bør desentraliseres fra staten til regionene. Oppgaver kan / bør ikke overføres fra kommunene til regionene. Makt

Detaljer

Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene Oslo, 7. mars Forvaltningsreform og nye sterke regioner

Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene Oslo, 7. mars Forvaltningsreform og nye sterke regioner Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene Oslo, 7. mars 2006 Innlegg ved fylkesrådsleder Geir Knutson, Nordland Forvaltningsreform og nye sterke regioner Innledning Først vil jeg takke statsrådene

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre?

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Ingrid T Norland Nettverkssamling, Hamar 18. juni 2015 Bakgrunn Meld. St. 14 (2014-2015):Regjeringen foreslår utvikling

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

STERKE REGIONER TID FOR REFORM. Strategidokument fra kommunesektoren

STERKE REGIONER TID FOR REFORM. Strategidokument fra kommunesektoren STERKE REGIONER TID FOR REFORM Strategidokument fra kommunesektoren Sterke regioner tid for reform Strategidokument fra kommunesektoren Kommuneforlaget 2005 Kommuneforlaget AS, Oslo Forlagsredaksjon: Inger

Detaljer

Vurderinger og hovedkonklusjoner om regioninndelingen

Vurderinger og hovedkonklusjoner om regioninndelingen 13. oktober 2014 Vurderinger og hovedkonklusjoner om regioninndelingen Nedenfor oppsummeres tidligere dokumenters vurdering av spørsmålet om regioninndelingen. NOU 1992:15 Kommune og fylkesinndelingen

Detaljer

Om regionreformen. Nye folkevalgte regioner og ny fylkesmannstruktur

Om regionreformen. Nye folkevalgte regioner og ny fylkesmannstruktur Om regionreformen Nye folkevalgte regioner og ny fylkesmannstruktur Presentasjon på rådmannsmøte i Grenlandssamarbeidet, 9.8.2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Bakgrunn Stortinget fattet 18. juni 2014 følgende

Detaljer

Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om?

Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om? Avslutningskonferanse for REGUT Distriktskommisjonens utfordringer til regionalforskerne Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om? v/johan Petter Barlindhaug Leder av Distriktskommisjonen

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

NYE OPPGAVER TIL FYLKESKOMMUNENE

NYE OPPGAVER TIL FYLKESKOMMUNENE NYE OPPGAVER TIL FYLKESKOMMUNENE NÆRING, KOMPETANSE OG INTEGRERING SAMFERDSEL KLIMA, MILJØ OG NATUR- RESSURSER KULTUR OG KULTUR- MINNE- VERN HELSE OG LEVEKÅR Regionreformen: Desentralisering av oppgaver

Detaljer

Regionale fortrinn regional framtid. Statssekretær Inge Bartnes Innlegg 14. februar 2007

Regionale fortrinn regional framtid. Statssekretær Inge Bartnes Innlegg 14. februar 2007 Regionale fortrinn regional framtid Statssekretær Inge Bartnes Innlegg 14. februar 2007 1 Sterke kommuner Finmasket kommunestruktur Nærhet og demokrati De viktigste tjenestene innbyggerne har behov for

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål

St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål Kommunene Deres ref Vår ref Dato 06/2918-3 SOP 11.01.2006 St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007

Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007 Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007 Nytt fra Norge Eva Solvi Nytt fra Norge Vegdirektør skifte Forvaltningsreformen/regionreformen Vegtilsyn? Nasjonal transportplan 2010-2019 Funksjonskontrakter status

Detaljer

Dialog og samhandlingsarenaer mellom staten og kommunesektoren. Stavanger 14. september Inga Gjerdalen

Dialog og samhandlingsarenaer mellom staten og kommunesektoren. Stavanger 14. september Inga Gjerdalen Dialog og samhandlingsarenaer mellom staten og kommunesektoren Stavanger 14. september Inga Gjerdalen 1 Statens styring av kommunesektoren Kommuner/fylkeskommuner politisk valgte og styrte forvaltningsnivåer

Detaljer

regionalpolitisk verktøy etter forvaltningsreformen og distrikts- og regionalmeldingen Regional nettverkssamling Sandnes, 6.

regionalpolitisk verktøy etter forvaltningsreformen og distrikts- og regionalmeldingen Regional nettverkssamling Sandnes, 6. Regional planlegging l som regionalpolitisk verktøy etter forvaltningsreformen og distrikts- og regionalmeldingen Regional nettverkssamling Sandnes, 6. mai 2009 1 Forvaltningsreformen: mål Forsterket folkestyre

Detaljer

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune Foto: Geir Hageskal Februar 2015 Kommunegrenser fra 1964 store oppgaver til kommunenes bare siden 2000 Fastlegeordningen 2001 Introduksjonsprogrammet

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Ny kommunelov. Får vi et sterkere selvstyre? Blir kommuneloven et bedre verktøy for folkevalgte?

Ny kommunelov. Får vi et sterkere selvstyre? Blir kommuneloven et bedre verktøy for folkevalgte? Ny kommunelov Får vi et sterkere selvstyre? Blir kommuneloven et bedre verktøy for folkevalgte? Frode M. Lindtvedt, fagleder lokaldemokrati og styring Hvilke utfordringer skal/kan ny kommunelov bidra til

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet

Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet Kollegiesamling 5. november 2015 Eirik Strand Leder for Opplandstrafikk Bakgrunn

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær Fra: Nord-Trøndelag KrF Sendt: 5. februar 2016 10:47 Til: Postmottak Nord-Trøndelag Fylkeskommune Emne: Re: Trøndelagsutredningen og tilhørende intensjonsplan høring Vedlegg: Høring Trøndelagsutredningen

Detaljer

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla Tenketank for kommunereform i Oppland Initiativ fra Fylkesmannen i samarbeid med KS Tenketanken ledes

Detaljer

Oppsummering av flertallsinnstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomitéen til St. meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid

Oppsummering av flertallsinnstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomitéen til St. meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 26.04.07 Oppsummering av flertallsinnstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomitéen til St. meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Kommune- og regionreform, - hva nå?

Kommune- og regionreform, - hva nå? Kommune- og regionreform, - hva nå? Vedtaket likt Innst. 333 S (2014-2015) fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommunereformen Dette sa vedtaket: Flertallstilslutning til: at Norge fortsatt skal ha

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Ny Kommunelov Steinkjer 15. mai 2017 Fagsjef Dag-Henrik Sandbakken. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Ny Kommunelov Steinkjer 15. mai 2017 Fagsjef Dag-Henrik Sandbakken. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Ny Kommunelov Steinkjer 15. mai 2017 Fagsjef Dag-Henrik Sandbakken «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Blir det: Mer selvstyre? Bedre lokaldemokrati? En enklere og mer tilgjengelig lov? En kritisk

Detaljer

Regionreform status og videre prosess. Struktur rolle oppgaver

Regionreform status og videre prosess. Struktur rolle oppgaver Regionreform status og videre prosess Struktur rolle oppgaver KS høstkonferanse i Østfold 11. oktober 2017 Harald K Horne Fra 19 til 11 fylkeskommuner Navn skal vedtas/godkjennes av Stortinget Videre

Detaljer

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning Kommunestørrelse Organisering Statlig styring vs. egenkontroll Pågående arbeid,

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Loppa kommune. Møteinnkalling

Loppa kommune. Møteinnkalling Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Loppa Rådhus, kommunestyresalen Dato: 28.01.2005 Tidspunkt: 8:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 78 45 30 00. Er noen ugilde i en sak, må det

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Uttalelse fra Tana kommune; ang. Distriktskommisjonen og sterke regioner

Uttalelse fra Tana kommune; ang. Distriktskommisjonen og sterke regioner 04/2771-165 013 MAG Uttalelse fra Tana kommune; ang. Distriktskommisjonen og sterke regioner Det vises til brev fra KS av 13.september 2004 og brev fra KRD av 14. oktober 2004. Vedlagt følger Tana kommunes

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold

Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold Egil Johansen, fylkesrådmann Vestfold fylkeskommune Regionsammenslåing "Stortinget har vedtatt at det skal være større og færre regioner.

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL FREMTIDIG REGIONAL STRUKTUR I ARBEIDS- OG TJENESTELINJEN I NAV

HØRING - FORSLAG TIL FREMTIDIG REGIONAL STRUKTUR I ARBEIDS- OG TJENESTELINJEN I NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St.Olavs plass 0130 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 17/3024-4 073 &13 28.04.2017 Randi Røvik / tlf. 91592607 HØRING - FORSLAG TIL FREMTIDIG REGIONAL

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

FORVALTNINGSREFORMEN - FYLKESKOMMUNERS OPPGAVER I FOLKEHELSEARBEIDET

FORVALTNINGSREFORMEN - FYLKESKOMMUNERS OPPGAVER I FOLKEHELSEARBEIDET Fylkesrådmannens stab SAKSFREMSTILLING Arkivsak 200900024 Arkivnr. E: 026 G10 Saksbeh. Kjetil Drangsholt Saksgang MØtedato Fylkesutvalget 10.02.2009 FORVALTNINGSREFORMEN - FYLKESKOMMUNERS OPPGAVER I FOLKEHELSEARBEIDET

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget

Beskrivelse av oppdraget Beskrivelse av oppdraget 1.1 Om oppdraget I St. meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå ble det foreslått å iverksette forsøk med enhetsfylke og med kommunal

Detaljer

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014

KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014 KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014 Tom Egerhei ass. fylkesmann Fylkesmannen i Vest-Agder Antall kommuner Antall kommuner i landet 800 747 744 700 600 500 400 392

Detaljer

Regionale fortrinn regional framtid. Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga 8. desember 2006

Regionale fortrinn regional framtid. Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga 8. desember 2006 Regionale fortrinn regional framtid Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga 8. desember 2006 1 Sterke kommuner Finmasket kommunestruktur Nærhet og demokrati De viktigste tjenestene innbyggerne har behov

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

I tillegg vil assisterende rådmann Per Hanasand orientere om balansert resultatmåling.

I tillegg vil assisterende rådmann Per Hanasand orientere om balansert resultatmåling. Møteinnkalling 7/06 Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen Dato: Torsdag 20.04.2006 Tidspunkt: Kl. 12:00 Forfall meldes på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger

Detaljer

FORVALTNINGSREFORMEN -

FORVALTNINGSREFORMEN - FORVALTNINGSREFORMEN - NVF, utvalg 13 17. oktober 2007 St. meld. nr 12 2006-2007 Regionale fortrinn regional framtid Reform for å endre styringssystemet i offentlig forvaltning Omfatter mer enn bare Statens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling

Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling Nasjonal nettverksamling for regional planlegging og stedsutvikling - Ålesund

Detaljer

Kommunereform, Regionreform, Fylkesmannsreform

Kommunereform, Regionreform, Fylkesmannsreform Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform, Regionreform, Fylkesmannsreform Jørund K Nilsen Kommunereformen Kapasitet og kompetanse Funksjonalitet Kommunestyrevedtak, per 14. september 2016

Detaljer

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det

Detaljer

Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv

Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv En mulighetsreform med store utfordringer Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Arbeidsgiverutvikling Losby 21. august 2009 Hva blir kommunenes største utfordringer

Detaljer

ORKDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEINNKALLING

ORKDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEINNKALLING ORKDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEINNKALLING MØTEDATO: 06.04.2006 STED: Folkets Hus, Gjølme NB: MERK STED TID: 18:00 Gyldig forfall meldes snarest til: Informasjonstorget tlf. 72483030 eller på epost: postmottak@orkdal.kommune.no

Detaljer

Innst. 262 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 262 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 262 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:26 S (2013 2014) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Norsk musikkråds handlingsplan

Norsk musikkråds handlingsplan Norsk musikkråds handlingsplan 2011-2013 Verdigrunnlag Grunnlaget for Norsk musikkråd musikklivets nettverk ligger i en erkjennelse av at musikk er en kilde til glede og mening, til læring og personlig

Detaljer

Fylkeskommunens nye rolle

Fylkeskommunens nye rolle Fylkeskommunens nye rolle Foredrag på årssamling FHL Midt-Norsk Havbrukslag 03 03 2010 Nord-Trøndelag Fylkeskommune spesialrådgiver Jørn Ekrem Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Felles fylkesplan

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

IPT løftet, en nasjonal satsing Tommy Hernes KS avd. samfunnsutvikling

IPT løftet, en nasjonal satsing Tommy Hernes KS avd. samfunnsutvikling IPT løftet, en nasjonal satsing Tommy Hernes KS avd. samfunnsutvikling KS visjon En effektiv og selvstendig kommunesektor, som ivaretar de behov innbyggerne har Organisasjonen skal være kommunesektoren

Detaljer

Kvar står Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler no? Gardermoen 29.01.16. Ulf Ludvigsen Styreleder, Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler

Kvar står Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler no? Gardermoen 29.01.16. Ulf Ludvigsen Styreleder, Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler Kvar står Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler no? Gardermoen 29.01.16. Ulf Ludvigsen Styreleder, Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler Frivilligsentralene En liten del av frivilligheten, men

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Nye folkevalgte regioner,

Nye folkevalgte regioner, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye folkevalgte regioner, Roller, struktur, oppgaver Jørund K Nilsen Positiv samfunnsutvikling i hele landet Tilpasning til regionale fortrinn Samordne oppgaveløsning,

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Prosjektmandat Prosjekt RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune 1 Innhold Bakgrunn 3 Nasjonalt

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene

Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene Arkivsak-dok. 14/02584-6 Saksbehandler Ole Tronstad Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 09.09.2014 147/14 Fylkestinget i Nord-Trøndelag

Detaljer

NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK KAP. 551.61 (RDA) - RDA- PROSESSEN I TROMSØ

NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK KAP. 551.61 (RDA) - RDA- PROSESSEN I TROMSØ TROMS FYLKESKOMMUNE FYLKESRÅDSNOTAT FYLKESRÅDSAK NR.: 168/06 Løpenr.: 23658/06 Saknr.: 06/2774-141 Ark.nr.: PRO Dato: 25.09.2006 Til: Fylkesrådet Fra: Fylkesråden for næring NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

Ny Regjering - ny politikk?

Ny Regjering - ny politikk? Ny Regjering - ny politikk? Ny regjering - ny politikk? Partienes programmer Regjeringserklæringen Politiske signaler (utspill m.m.) Oppsummering Arbeiderpartiet Ruste opp bibliotekene slik at de tilfredsstiller

Detaljer

Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør

Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunenes og statens vurderinger Utarbeidet på oppdrag av KS Desember 2013 1 Problemstillinger I 2010 trådte forvaltningsreformen

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Foto: Geir Hageskal Trøndelagsrådets AU, 8.12.2014, Steinkjer Status for arbeidet Rådmannen arbeider med en sak til bystyrets møte i januar Svare på oppgaver

Detaljer

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling

Detaljer

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Saknr. 12/11202-2 Ark.nr. 026 C00 Saksbehandler: Else Braseth Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::

Detaljer

Fylkeskommunens framtid

Fylkeskommunens framtid Even Aleksander Hagen, fylkesordfører Fagernes, 1. november 2017 Fylkeskommunens framtid Dagens fylkesinndeling I dag er det stort sett bare fylkeskommunene igjen som er delt inn i 19 regioner. Blir 18

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer