Barnevern-, sosial- og helsemelding for 2011

Transkript

1 Barnevern-, sosial- og helsemelding for 2011 Helsetilsynet i Telemark og Fylkesmannen i Telemark, Sosial- og helseavdelingen

2 Innhold Forord...3 Tilsynserfaringer...5 Behandling av eldre pasienter med hjerneslag i sykehuset telemark...5 Avtalespesialister i psykisk helsevern...5 Argus øyeklinikk...5 Tjenester til eldre...6 Tvungen helsehjelp til pasienter i sykehjem...7 Nav...7 Tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige...7 Barneverninstitusjoner og kommunale barneverntjenester...8 Varsel om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten...8 Meldepliktige hendelser et godt grunnlag for læring og forbedring... 9 Læringsnettverk for legemiddelbehandling i sykehjem...10 Klagesaker hendelsesbasert tilsyn...11 Pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning Klager på nødvendig helsehjelp...13 Klager etter barnevernloven...13 Klager fra nav...14 Helse-, sosial- og barneverntjenesten...15 Samhandlingsreformen...15 Omsorgsplan Opptrappingsplan for rusfeltet...17 Ny folkehelselov...18 Sosial- og helsemessig beredskap...18 Ressursbruk til psykisk helse...19 Kvalifiseringsprogrammet...20 Oppvekst og levekår for barn og unge talenter for framtida...21 Tall fra kommunal barneverntjeneste...22 Barnefattigdom...23 Bruk av beroligende midler og sovetabletter...23 Forvaltningsoppgaver...27 Fritt rettsråd...27 Separasjoner og skilsmisser...27 Askespredning...27 Førerkortsaker...28 Forskrivning av sentralstimulerende legemidler...30 Ansatte i sosial- og helseavdelingen pr Bildet på forsiden er copyright Fylkesmannen i Telemark ISSN Denne publikasjonen kan også leses på Grafisk produksjon: Reklamehuset Wera

3 Forord Med dette har vi gleden av å legge fram melding om arbeidet ved Fylkesmannens sosial- og helseavdeling i Avdelingen utfører de av Fylkesmannens oppgaver som gjelder helsevesenet, barnevernet, sosialvesenet og kontakten med NAV, i tillegg til en rekke forvaltningsoppgaver i relasjon til blant annet familieloven, navneloven, gravferdsloven, lukningsvedtekter for butikker m.m. Året 2011 var svært aktivt for avdelingen. Antallet individsaker øker på de fleste saksområdene. Førerkortsakene alene økte med ca 11 prosent i løpet av året, og vi var allerede på forhånd et av fylkene med flest førerkortsaker i forhold til folketallet. Disse sakene gjelder personer som må søke om dispensasjon fra helsekravene i førerkortforskriften, f. eks. fordi de har hjertesykdom, epilepsi, sukkersyke, rusproblemer eller annet som kan være farlig i trafikken. Andre individsaker som krever mye ressurser hos oss, er klagesaker på helsevesen og helsepersonell, og klager på barnevern og sosialhjelp. Individsakene har tydelig også blitt mer komplekse de senere årene, og et økende antall av klagesakene ender opp med at Fylkesmannen opphever eller omgjør vedtak fattet i kommunene. På grunn av det økende antallet individsaker, har avdelingen etter hvert fått mindre ressurser til utviklingsarbeid. Dessverre må vi tidvis takke nei til invitasjoner om å holde foredrag eller gi råd i viktige saker i kommunene. Terrorhandlingene på Utøya og i regjeringskvartalet satte dessverre sitt preg på siste halvdel av Hos Fylkesmannen hadde vi ekstra beredskap den første tiden etter terroren, og var et bindeledd mellom kommunene og de sentrale myndighetene. Utover hele høsten, og fortsatt, har vi samarbeid med kommunene og Helsedirektoratet om oppfølging av de som var på Utøya, og andre som er rammet direkte eller indirekte. Videre var året preget av forberedelsene til Samhandlingsreformen, og til å forberede iverksettelsen av nye helselover. De sistnevnte trådte i kraft 1. januar En av konsekvensene som de nye lovene har fått, er at tilsyns- og kontrolloppgavene med helsevesenet er flyttet fra helsetilsynene i fylkene og over til fylkesmennene. Dette innebærer at oppgaver som i 2011 ble utført av Helsetilsynet i Telemark, i framtiden vil bli tatt hånd om av Fylkesmannen i Telemark. De praktiske konsekvensene for avdelingen blir likevel ikke store. Det er det samme personellet som vil gjøre jobben, men altså heretter på vegne av Fylkesmannen i stedet for Helsetilsynet i Telemark. Vi takker alle våre medarbeidere og gode samarbeidspartnere for 2011, og regner med et fortsatt godt samarbeid i 2012 til beste for tallrike enkeltmennesker og familier i Telemark. Det er jo menneskene i Telemark og deres velferd som vi arbeider for. Skien, mars 2012 Kari Nordheim-Larsen Fylkesmann Steinar Aase Fylkeslege og avdelingsdirektør Barnevern-, sosial- og helsemelding

4 4 Barnevern-, sosial- og helsemelding 2011

5 Tilsynserfaringer Formålet med tilsynene er å sikre at helse-, sosial- og barneverntjenester er forsvarlige og at innbyggerne får tjenestene som de har behov for og rett til, i henhold til lover, forskrifter og nasjonale retningslinjer. Avdelingen utarbeider hvert år en plan for gjennomføring av tilsynene i fylket, basert på risikovurdering. Vi får våre krav om antall tilsyn gjennom det årlige embetsoppdraget fra Statens helsetilsyn. Seniorrådgiver Inger Tveit Espeland har ansvar for koordinering av tilsyn med NAV, helse- og omsorgstjenester, seniorrådgiver Merete Haugen for barneverntjenester, og seniorrådgiver Audhild Arnesen har ansvaret for koordinering av hele tilsynsvirksomheten i avdelingen. Tilsynsrapporter blir lagt ut på Statens helsetilsyn nettside, Vi oppfordrer dere til å lese tilsynsrapporter, som et ledd i erfaringsoverføring og kompetanseheving. Embetet har fra 2011 etablert en intern tilsynsgruppe med representanter fra fagavdelingene. Gruppa har laget en felles tilsynskalender der alle de ulike tilsyna Fylkesmannen gjennomfører (både dato og metodikk) inngår. Med den oversikten kalenderen gir, er det mulig å vurdere om antall planlagte tilsyn fører til stor belastning på samme kommune. I tillegg er det mulig å vurdere om det på de ulike fagområdene kan utføres mer like tilsyn. Helsetilsynet i Telemark gjennomførte fire tilsyn i spesialisthelsetjenesten i Telemark i Ett av disse var landsomfattende tilsyn utført med felles regionalt tilsynsteam. Tre tilsyn var med privat spesialisthelsetjeneste. Spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn har tjenester til eldre som satsingsområde fra 2009 til I 2011 førte vi tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre. Behandling av eldre med hjerneslag var tema for landsomfattende tilsyn i spesialisthelsetjenesten. Tilsynet ble utført med felles regionalt tilsynsteam i fylkene Aust-Agder, Vest-Agder, Vestfold og Telemark. Seniorrådgiver Anne Marie Moen Vollan fra Helsetilsynet i Telemark var revisjonsleder. Tilsynets hovedmål var å undersøke om Sykehuset Telemark gjennom systematisk styring og forbedring sikrer forsvarlig behandling av eldre (over 80 år) med diagnosen hjerneslag, uavhengig av om årsaken til hjerneslaget er infarkt eller blødning. For å avgrense tilsynets omfang, ble følgende områder valgt som tema: observasjon, utredning og behandling de første 24 timene etter innleggelse i sykehuset tidlig rehabilitering forebygging av komplikasjoner og nye hjerneslag Behandling av pasienter med hjerneslag i Sykehuset Telemark er organisert i egen slagenhet i enhet for nevrologi, slag og rehabilitering i Skien. Det er etablert tverrfaglig behandlingsteam for behandling av slagpasienter. Sykehuset har utarbeidet lokale prosedyrer og retningslinjer som bygger på Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering av hjerneslag. Retningslinjen er kjent og i bruk. På bakgrunn av risikovurdering og avviksmeldinger er det gjort forbedringsarbeid på risikoområder i slagbehandlingen. Tilsynsteamet og Helsetilsynet i Telemark fikk et godt inntrykk av det faglige tilbudet til pasienter med hjerneslag. Det ble ikke avdekket avvik eller gitt merknader ved dette tilsynet. Avtalespesialister i psykisk helsevern I 2010 ble det gjennomført regionalt tilsyn med avtalespesialister i psykisk helsevern. Helsetilsynet i Telemark valgte å gjennomføre tilsyn med to avtalespesialister også i Tilsynstemaene var hvordan henvisninger ble behandlet, samhandling med fastlegene og journalføring. En av spesialistene fikk avvik på samhandling ved at det ikke ble skrevet epikriser. Avtalespesialisten la straks om praksisen som følge av tilsynet, og avviket var dermed lukket. Argus Øyeklinikk Systemrevisjon med øyeklinikken ble gjennomført i mars 2011 av et team bestående av lege, jurist og sykepleier. Argus Øyeklinikk AS er en privat øyekli- Barnevern-, sosial- og helsemelding

6 nikk med virksomheter lokalisert i Oslo, Bergen og Skien. Øyeklikken i Skien, som åpnet i 2006, utfører synskorrigerende kirurgi. Systemrevisjonen omfattet følgende områder: læring og forbedring, herunder plikten til å melde fra om hendelser som har ført til eller kunne ha ført til betydelig personskade på pasienter kvalitetsutvalgets oppgaver og funksjon dokumentasjon og kommunikasjon av pasientopplysninger meldeplikt om manglende oppfyllelse av helsekravene for å føre motorvogn Vi gjorde observasjoner som ga grunnlag for å påpeke tre avvik som gikk på håndtering av pasientopplysninger, kommunikasjon med pasientens fastlege og vurdering av om pasienten fyller helsekravene for å føre motorvogn. Nærmere beskrivelse av påviste avvik finnes i tilsynsrapporten som ligger på Helsetilsynets nettsider. Øyeklinikken har rettet forholdene som lå til grunn for at vi påviste avvik. Tjenester til eldre Statens helsetilsyn har vedtatt en fireårig satsing ( ) for tilsyn med tjenester til eldre. I 2011 valgte vi å føre tilsyn med hjemmeboende eldre med demens. Tilsynet inngår i denne satsingen. Parallelt med dette tilsynet, gjennomførte vi tilsyn med to fastleger i Porsgrunn. Her var tema å se på samarbeid med fastlegen om utredning/kartlegging ved spørsmål om demensdiagnose, og om kommunen samarbeider med fastlegene om oppfølging av demenssykdom. Vi fant avvik både ved tilsynet i hjemmetjenesten og hos fastlegene. Dette gikk på manglende samarbeid om diagnostisering og oppfølging. Vi påpekte at kommunen kunne bruke samarbeidsutvalg og allmennlegeutvalg til å utvikle samarbeidet mellom legetjenesten og hjemmetjenesten for å følge opp pasienter med mulig demens. Vi ser også at tiltaksplanene har lavt presisjonsnivå når det gjelder observasjoner av kognitiv svikt. Eksempelvis sto det i flere planer: «observere 6 Barnevern-, sosial- og helsemelding 2011

7 kognitiv svikt, se etter at alt er greit». Videre fant vi få journalførte observasjoner som var av betydning for vurdering av kognitiv tilstand. Observasjonene omtalte for det meste pasientens fysiske funksjon eller tilstand. Kombinert med inntil tjenesteytere hos enkelte brukere med hukommelsessvikt per måned, så gjør dette tjenesten utrygg. Det er tilstrekkelig kontakt mellom pårørende og tjenesten, men det framgår lite av journalen hva som er tatt opp med pårørende. Tvungen helsehjelp til pasienter i sykehjem De sentrale tilsynstema var om pasienters motstand mot helsehjelp ble identifisert, om pasientens samtykkekompetanse ble vurdert, om tillitskapende arbeid blir gjennomført for å motivere pasienten til å ta imot helsehjelp frivillig, og om det gjøres helsefaglige vurderinger om tvang kan nyttes i de tilfeller frivillighet ikke fører fram. Tilsynet ble gjennomført i tre små kommuner, og i alle kommuner ble det gitt avvik. Tillitskapende arbeid ble etter tilsynsteamets vurdering gjennomført tilfredsstillende ved alle de tre sykehjemmene. Det skortet på vurderinger av samtykkekompetanse, og avgjørelser om bortfall av samtykkekompetanse spesifisert på helsehjelpsområde. Lovens krav er at avgjørelse om bortfall av samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig og være lagt fram for pasienten og nærmeste pårørende. Ved vurdering av om det kan være grunnlag for tvungen helsehjelp der man ikke når fram med forklaring, motivering og annet tillitskapende arbeid, stiller lovens kapittel 4A flere vilkår: Fravær av aktuelle helsehjelp må innebære fare for vesentlig helseskade, behandlingen må være nødvendig, det må være forholdsmessighet mellom tvangsbruk og aktuelle helsegevinst, og tiltaket må etter en helhetsvurdering bedømmes å være til beste for pasienten. De tre sykehjemmene som ble besøkt ved tilsynet, begynte umiddelbart å arbeide med å rette de forhold som ga grunnlag for avvik, men ingen fikk lukket sine avvik i NAV Vi videreførte i 2011 tilsyn med sosiale tjenester i NAV i Sauherad, Tinn og Bamble. Tema for tilsynet var om kommunen sikrer at søknader om økonomisk stønad blir behandlet i henhold til lov og forskrift, herunder ivaretakelse av taushetsplikten. Fylkesmannen så på håndtering av henvendelser, kartlegging og innhenting av relevante opplysninger, samt om det ble foretatt individuelle vurderinger og beslutninger. Vi avdekket i alle tre kommunene forhold som ga grunnlag for avvik. Sauherad kommune sikret ikke at taushetsplikten ble ivaretatt ved henvendelser i veiledningssentret, da sittegruppen for ventende brukere var plassert i for kort avstand til skranken. Ingen av de tre kommunene sikret en individuell behandling ved søknader om økonomisk sosialhjelp. Kommunene sikret ikke at vurderinger og beslutninger om økonomisk stønad ble styrt gjennom et dokumentert internkontrollsystem. Det var uklare ansvarsforhold, og det forelå ikke noe system for avvikshåndtering som var kjent for de ansatte. Kommunene foretok heller ikke en systematisk gjennomgang for å avdekke områder hvor det var fare for svikt. Tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige I 2011 gjennomførte Fylkesmannen tilsyn med det kommunale tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige etter lov om sosiale tjenester kapittel 4 i Kviteseid, Nome, Vinje og Drangedal kommuner. Tilsynet omfattet: opplysning, råd og veiledning sosiale tjenester direkte rettet mot rusmiddelmisbrukere praktisk bistand og opplæring, støttekontakt og plass i institusjon oppfølging i behandlingsopplegg nødvendige tiltak ved avslutningen av institusjonsopphold I samtlige kommuner ble det avdekket funn som gav grunnlag for avvik. Alle fire kommuner fikk avvik fra lovens krav til enkeltvedtak ved innvilgelse av tjenes- Barnevern-, sosial- og helsemelding

8 ter til rusmiddelavhengige. Det vil si at kommunene ga hjelp til for eksempel handling og kjøring, uten av det ble fattet enkeltvedtak. Fravær av enkeltvedtak fratar brukerne muligheten til å klage på innholdet i avgjørelsen. I Nome var ansvaret for praktisk bistand og opplæring ikke klart nok definert. De ansatte var usikre på hvilken avdeling som hadde ansvaret. Dette gikk ikke tydelig fram av styrende dokumenter. Det samme var tilfelle i Kviteseid kommune. Barneverninstitusjoner og kommunale barneverntjenester I 2011 førte vi tilsyn med fire barneverninstitusjoner, herunder 16 avdelinger/enheter. Tre av disse institusjonene er statlige, og en institusjon eies og drives privat. Vi gjennomførte 49 tilsynsbesøk i 2011 hvorav tre som systemrevisjoner og 46 som individtilsyn. Halvparten av individtilsynene var uanmeldte tilsyn. I individtilsynene har vi hatt 47 samtaler med ungdommene. Tema i samtalene har blant annet vært hvordan det er å bo på institusjon, og om ungdommene har hatt noe spesielt å ta opp med tilsynsmyndigheten. I disse samtalene har beboerne tatt opp spørsmål knyttet til dagliglivet ved institusjonen, hvilke rettigheter de har i forbindelse med at personalet utøver tvang, klager på personell som de mener har opptrådt på en urettmessig måte og utfordringer knyttet til det å bo på en institusjon sammen med andre som har ulike vansker og behov. Tema for systemrevisjonene med barnevernsinstitusjonene var rutiner og praksis for føring av tvangsprotokoller, og behandling av klager på bruk av tvang. Vi avdekket ett avvik på en av institusjonene. Avviket omhandlet at institusjonen beslutter kroppsvisitasjon og ransaking av rom og eiendeler uten at myndigheten er delegert til stedfortreder i seksjonssjefens fravær. Avviket er lukket. Vi gjennomførte tre tilsyn med barneverntjenesten i kommunene Notodden, Siljan og Kviteseid i Systemrevisjonene var en del av et landsomfattende tilsyn som var initiert av Statens helsetilsyn. Tema for tilsynene var: undersøkelser i barneverntjenesten, jf. Lov om barneverntjenester (barnevernloven) 4-3 evaluering av hjelpetiltak, jf. barnevernloven 4-5 Det ble avdekket to avvik i Notodden kommune. Det ene avviket var at kommunen ikke sikrer at undersøkelser gjennomføres i henhold til krav fastsatt i lov eller forskrift. Det andre avviket var at kommunen ikke sikrer at hjelpetiltak til hjemmeboende barn evalueres i henhold til krav fastsatt i lov og forskrift. Det ble gitt en merknad til Kviteseid kommune om at kommunen ikke dokumenterer fortløpende alle nødvendige og relevante opplysinger og vurderinger i arbeidet med undersøkelser og evaluering av hjelpetiltak. Varsel om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Etter en prøveordning fra 2010 er plikten til å varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser lovfestet fra 1. januar 2012, jf ny bestemmelse i lov om spesialisthelsetjenesten m.m. 3-3 a: Varsel til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser. For å sikre tilsynsmessig oppfølging, skal helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak straks varsle om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn. Med alvorlig hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko. Statens helsetilsyn mottar varsler fra hele landet Statens helsetilsyn mottok i 2011 totalt 140 varsler fra hele landet. Av disse er 58 % hendelser varslet fra somatisk spesialisthelsetjeneste, mens 42 % er alvorlige hendelser varslet fra psykisk helsevern. Varslede hendelser i Telemark Det ble varslet om 3 alvorlige hendelser fra spesia- 8 Barnevern-, sosial- og helsemelding 2011

9 listhelsetjenesten i Telemark i 2011, alle fra somatisk spesialisthelsetjeneste. Utfall av varselvurderingene Når Statens helsetilsyn mottar varsel om alvorlig hendelse skal det snarest mulig foretas stedlig tilsyn, dersom dette er nødvendig for at tilsynssaken skal bli tilstrekkelig opplyst. Dette innebærer ikke at Statens helsetilsyn må rykke ut i alle saker som varsles. Kun 10 % av de varslede hendelsene i 2011 førte til utrykning. Det ble ingen tilsynsmessig oppfølging i 42 % av varslene, mens det ble opprettet tilsynssak i 48 % av sakene. Ingen av de varslede hendelsene i Telemark i 2011 førte til utrykning fra Statens helsetilsyn. Det ble opprettet en tilsynssak på bakgrunn av varsel om alvorlig hendelse. Fram til skal alle alvorlige hendelser med dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er særlig uventet i forhold til påregnelig risiko også meldes til Helsetilsynet i fylket etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3. Sakene behandles etter retningslinjer fra Statens helsetilsyn. Meldepliktige hendelser et godt grunnlag for læring og forbedring Spesialisthelsetjenesten er gjennom lov om spesialisthelsetjeneste 3-3 pålagt å melde fra om hendelser som kan føre til eller har ført til skade på pasient. Meldeplikten gjelder somatiske og psykiatriske helseinstitusjoner, også poliklinisk virksomhet, og gjelder både for offentlige og private spesialisthelsetjenester. Meldepliktens hovedformål er å bedre pasientsikkerheten. Hensikten er at virksomheter i spesialisthelsetjenesten skal bruke uønskede hendelser som ledd i sitt kvalitetsforbedringsarbeid. Meldingene skal brukes for å gi virksomhetene oversikt over alvorlige hendelser og kvalitetsmangler i sitt tjenestetilbud. Virksomheten skal systematisk gjennomgå og analysere hendelsene, og om nødvendig iverksette korrigerende tiltak for å redusere risikoen for lignende svikt jf. internkontrollforskriften. Barnevern-, sosial- og helsemelding

10 Meldeplikten ansees oppfylt når det fremgår av meldingen hva som skjedde, hvorfor det skjedde, hvilken følge det har hatt for pasienten, hva som er gjort for å begrense skaden, samt hvilke tiltak som eventuelt er iverksatt for å forhindre at lignende skjer igjen. (Se tabell) Meldinger i Telemark fordelt på type hendelser i meldinger om forhold som kunne ha ført til betydelig personskade 11 betydelig personskade 26 unaturlig dødsfall Vi vet ikke nok om det totale antall meldinger i virksomhetene, men det kan tyde på at kvalitetsutvalgene har høyere terskel i sin vurdering av hvilke meldinger som skal sendes oss og hvilke som kun behandles internt. Beslutningen om at meldeordningen skal flyttes fra Helsetilsynet til Kunnskapssenteret kan ha påvirket meldefrekvensen. Telemark ligger høyt i antall meldte dødsfall. Over halvparten av disse meldingene er fra psykiatrien. Vi oppfatter at virksomheten etterlever plikten til å melde alle dødsfall som skyldes selvmord og ulykker, samt alle alvorlige personskader mens en pasient er til behandling i psykisk helsevern. Det er fortsatt en utfordring med lang intern saksbehandlingstid i sykehusene, noe som medfører at mer enn halvparten av meldingene sendes oss etter fristen som er på to måneder. Det er vedtatt at meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 flyttes fra Helsetilsynet i fylket til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Fram til Kunnskapssenteret overtar meldeordningen fra , skal meldinger fortsatt sendes til Helsetilsynet i Telemark. Fylkesmannen har i disse sakene fått dispensasjon til å bruke tittelen Helsetilsynet i fylket fram til lovendringen trer i kraft. Læringsnettverk for legemiddelbehandling i sykehjem Helsetilsynet i Telemark har i år gjennomført et læringsnettverk i legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering i sykehjem, finansiert av Statens helsetilsyn innenfor satsingen på tilsyn med tjenester til eldre. Bakgrunnen for å opprette nettverket var de funn vi hadde påpekt ved flere tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem. Vi håpet at slik nettverksjobbing kunne føre til internt kvalitetsarbeid slik at pasientene får nødvendig og riktig legemiddelbehandling Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble engasjert til å gjennomføre læringsnettverket. Deltakere kommer fra 6 sykehjem i Porsgrunn og Skien, organisert i team med 3-5 deltakere. Teamene består av sykehjemslege, avdelingsleder og sykepleier/vernepleier. Fire team har med brukerrepresentant, og tilsynsfarmasøyter deltar på fellessamlingene. Bakgrunnen for metodevalget er erfaringer fra Gjennombruddsmetoden eller Breakthrough collaborative. Et grunnleggende prinsipp i Gjennombruddsmodellen er et klart definert gap mellom kunnskap og eksisterende praksis. Noe som vi avdekket ved våre tilsyn, og som videre er dokumentert ved flere studier i Norge og andre land. Oversikt over meldinger til Helsetilsynet i Telemark Antall mottatte meldinger Antall tilsynssaker på bakgrunn av 3-3 meldinger Barnevern-, sosial- og helsemelding 2011

11 Prosessen i nettverket har vært en veksling mellom fellessamlinger med kunnskapsformidling og oppgaver med veiledning mellom fire samlinger over ett år. Deltakerne startet med å kartlegge og analysere legemiddelbehandling/håndtering i avdelingene. Elementer som indikasjon, kontraindikasjon, interaksjoner og polyfarmasi ble vurdert, før måling av effekt og iverksetting av endring. En forutsetning var at brukere og medarbeidere involveres hele tiden. Resultatet er oppløftende. Gjennomføringen har vist at deltakerne lærer av hverandre og utnytter og sprer kompetansen som finnes i organisasjonen. Det gjøres systematisk tverrfaglig legemiddelgjennomgang innen to uker etter innleggelse. Legene dokumenterer indikasjon for legemiddelbehandlingen. Oppfølging av legemiddelbehandling med fokus på observasjon og rapportering av virkning /bivirkning inngår i tiltaksplanen. Klagesaker hendelsesbasert tilsyn Tilsynssaker er enkeltsaker ( hendelsesbasert tilsyn ) som Helsetilsynet i fylket behandlet i henhold til helsepersonelloven 55 og loven om statlig tilsyn med helsetjenesten 2. Et hovedformål med tilsynssakene er å identifisere uønskede hendelser og bidra til å stanse pågående uforsvarlig virksomhet. Tilsynssakene registreres i et særskilt saksregister (RegRoT) der man kan hente inn statistisk informasjon om sakene og saksbehandlingen. I 2011 avsluttet Helsetilsynet i Telemark 88 tilsynssaker. Av disse ble 6 saker avvist og 2 saker avsluttet med ingen oppfølging etter lokal avklaring. De resterende 80 saker ble avsluttet med realitetsbehandling, dvs. at Helsetilsynet tok stilling til om hendelsen representerte brudd på loven eller ikke. Det ble også registrert dersom saken ga grunnlag for råd/veiledning, evt. om saken ble oversendt Statens helsetilsyn for vurdering av reaksjon etter helsepersonelloven. Helsetilsynet i fylket vurderer saksforholdet i den enkelte sak opp mot aktuelle lovbestemmelser. Hver sak kan inneholde mer enn én vurdering. I de 80 sakene som ble realitetsbehandlet i 2011, er det registrert 144 vurderinger. De vanligste vurderingsgrunnlagene er knyttet til plikten til forsvarlighet etter helsepersonelloven 4, spesialisthelsetjenesteloven 2-2 og dagjeldende kommunehelsetjenestelov 6-3. Av de 144 vurderingene som ble foretatt, ga 48 ikke grunnlag for bemerkning fra Helsetilsynets side. 21 av vurderingene medførte at råd/veiledning ble gitt, mens 57 vurderinger ga grunnlag for å påpeke at lovbestemte plikter var brutt. De resterende 18 vurderingene resulterte i oversendelse av sakene (i alt 10 saker) til Statens helsetilsyn. Normalt innebærer dette at vi har ansett hendelsen som brudd på lovbestemte plikter av en slik karakter at vi mener at Statens helsetilsyn bør vurdere å ilegge vedkommende helsepersonell en reaksjon etter helsepersonelloven. Av de 10 sakene som i 2011 således ble oversendt til Statens helsetilsyn, har det til nå (ultimo februar 2012) blitt truffet vedtak i 8 saker. 4 saker har medført tap av autorisasjon, i 2 saker er autorisasjonen suspendert i påvente av den avsluttende behandling, og 2 saker er avsluttet med advarsel. For de 80 realitetsbehandlede sakene var saksbehandlingstiden i gjennomsnitt 130 dager og median saksbehandlingstid 113 dager. I 90 prosent av sakene lå saksbehandlingstiden innenfor 253 dager. Antall uavsluttede tilsynssaker pr var 30 saker med en median ventetid på 166 dager, hvilket indikerer at saksbehandlingstiden dessverre kan forventes å ville øke i 2012 sammenlignet med foregående år. Pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Dette området er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven (fram til pasientrettighetsloven) kapittel 4A. De forandringene som er gjort i loven innebærer ingen realitetsendring når det gjelder kapittel 4A. Barnevern-, sosial- og helsemelding

12 Etter bestemmelsene i kapittel 4A kan helsetjenesten fatte vedtak om å yte helsehjelp mot pasientens vilje, dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Det er også spesielle saksbehandlingsregler som må følges. Formålet med regelverket er å sikre nødvendig helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse, samt å forebygge og begrense bruk av tvang. Eksempler på tiltak det fattes vedtak om: bevegelseshindrende tiltak, for eksempel sengehest og belte/bord på rullestol for å redusere fallfare holding av pasient for å gjennomføre nødvendig personlig hygiene der det er forbundet med vesentlig helseskade å unnlate dette tilbakeholdelse i helseinstitusjon, for eksempel bruk av låste dører og alarmer Fylkesmannen i Telemark skal motta kopi av alle vedtak som fattes om tvungen helsehjelp i fylket. Antallet vedtak øker gradvis fra år til år, og i 2011 mottok vi 104 vedtak fra helsetjenesten i Telemark (94 i 2010). Som tidligere år fattes det få vedtak i spesialisthelsetjenesten. For øvrig er det store variasjoner mellom fylkets kommuner når det gjelder både antallet vedtak og kvaliteten på disse. Også innad i samme kommune, eksempelvis mellom de ulike sykehjemmene, er det store forskjeller her. Noe av årsaken til de store ulikhetene i antall er utvilsomt forskjeller i det arbeidet som er lagt ned i å implementere dette regelverket, herunder om det sikres at det blir fattet vedtak i de tilfellene det gis helsehjelp som pasienter motsetter seg. Videre vil ulikheter i pasientgrupper og pasientenes funksjonsnivå påvirke behovet for å benytte tvang. Fylkesmannen har imidlertid grunn til å anta at også andre forhold spiller inn, blant annet hvor godt og systematisk det jobbes med tillitskapende tiltak, eksempelvis i form av alternative tilnærmingsmåter, individuelt tilpassede løsninger og muligheter/vilje til å sette inn ekstra ressurser, for å unngå bruk av tvang. Dette er forhold vi har fokus på, og søker å få mer kunnskap om, gjennom vårt arbeid med enkeltsaker og tilsyn, samt når vi har kontakt med helsetjenesten på annen måte. Som en del av et landsomfattende tilsyn med tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A til pasienter i sykehjem, har vi i 2011 gjennomført systemrevisjoner i tre kommuner. Se nærmere omtale av tilsynstemaer og funn foran. Vi har nylig vært tilbake i de aktuelle kommunene og undervist om pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, samt deltatt i diskusjoner om aktuelle problemstillinger, for å styrke tjenesteutøverne i arbeidet med å vurdere situasjoner og fatte nødvendige vedtak. Som følge av at Statens helsetilsyn har bestemt at det landsomfattende tilsynet skal fortsette i 2012, har vi valgt ut tre nye kommuner som vil få tilsynsbesøk inneværende år. Bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning Sosialtjenesteloven kapittel 4A er fra 1. januar 2012 opphevet. Tilsvarende regler er gitt i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Etter bestemmelsene i dette kapittelet kan det anvendes tvang og makt dersom bestemte vilkår er oppfylt. Reglene gjelder kun overfor personer som har fått diagnosen psykisk utviklingshemning, og som får tjenester etter sosialtjenesteloven. All beslutning om tvangsbruk skal nedtegnes skriftlig etter nærmere prosedyrer. Melding om beslutning om bruk av tvang skal blant annet sendes fylkesmannen. I de tilfellene kommunen mener det er behov for bruk av planlagt tvang, skal det fattes vedtak. Slike vedtak skal alltid overprøves av fylkesmannen før de kan settes i verk. Det er strenge regler for når det kan brukes tvang, og i tillegg er det særskilte saksbehandlingsregler som må følges. Vi mottok 128 meldinger om bruk av tvang overfor personer med psykisk utviklingshemning i Barnevern-, sosial- og helsemelding 2011

13 Meldingene omfattet 31 personer, hvorav 4 er barn under 18 år. Det ble i Telemark godkjent 15 planlagte tvangsvedtak for vedtak ble ikke godkjent. De godkjente vedtakene omhandlet totalt 22 forskjellige tiltak. Eksempel på tiltak som et vedtak kan omfatte: ulike alarmer for å varsle tjenesteyter sengealarm, passeringsalarm spesialpysj for å hindre uhygieniske forhold låste skap/boder/kjøleskap sengegrind tannpuss, negleklipp De fleste planlagte godkjente tvangstiltakene (20 av totalt 22), er tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet. Fylkesmannen skal gjennomføre stedlige tilsyn med nye godkjente vedtak. Ved et stedlig tilsyn reiser vi ut til boligen der den psykisk utviklingshemmede bor og undersøker om vedtaket blir fulgt. Vi foretar intervjuer med de ansatte. Pårørende og hjelpeverge får tilbud om en samtale med tilsynet. I 2011 gjennomførte vi 4 stedlige tilsyn. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning var også tema i to systemrevisjoner i I tillegg ble temaet: grunnleggende behov, med spesielt fokus på ernæring og aktivitet undersøkt. Systemtilsynene ble gjennomført i Sauherad og Seljord kommuner. Ved tilsynet i Sauherad ble det funnet ett avvik. Avviket gikk på at kommunen ikke hadde fattet vedtak om planlagt bruk av tvang og makt etter gjeldende regler. Ved tilsynet i Seljord ble det også funnet ett avvik. Avviket gikk der på at kommunen ikke sikrer at meldinger om bruk av tvang blir skrevet og lovmessig håndtert. Klager på nødvendig helsehjelp Rettighetsklager er saker hvor Helsetilsynet har truffet vedtak i klagesaker etter dagjeldende pasientrettighetslov 7-2. Disse klagesakene har i 2011 utgjort i alt 39 saker, hvorav 2 saker har blitt avvist og 37 saker er realitetsbehandlet. Den dominerende andel av disse sakene (30 saker) gjelder rett til syketransport etter dagjeldende pasientrettighetslov 2-6. I 37 klagesaker har klageren fått helt eller delvis medhold i 5 saker. I åtte av sakene ble det påklagede vedtaket opphevet slik at saken kunne avgjøres på nytt i helsetjenesten. I 24 av sakene ble vedtaket stadfestet, dvs. at klageren ikke fikk medhold. For de 37 realitetsbehandlede sakene var saksbehandlingstiden i gjennomsnitt 137 dager og median saksbehandlingstid 101 dager. I 90 prosent av sakene lå saksbehandlingstiden innenfor 320 dager. Antall uavsluttede rettighetsklager pr var 5 saker med en median ventetid på 19 dager. Som følge av ny lovgivning i kraft fra , vil tilsynsmyndigheten og behandlingen av rettighetsklager nå inngå som ordinære tjenesteområder ved fylkesmannsembetet. Fra 2012 vil videre RegRoT bli avløst av et nytt system for saksregistrering ( Nestor ). Klager etter barnevernloven I 2011 har Fylkesmannen registrert følgende klagesaker på vedtak fattet av kommunene etter barnevernloven: Klager på enkeltvedtak Behandlede saker i Utfallet av klagebehandlingen Avvist 0 Opphevet og tilbakesendt 0 Endret 0 Stadfestet 3 Sum 3 Antall Antall Barnevern-, sosial- og helsemelding

14 Saksbehandlingstid Antall tre måneder eller mindre 3 Antall over tre måneder To av disse sakene gjaldt klage på avslag til økonomisk støtte, og en gjaldt klage på avslag på søknad om etterverntiltak. Antallet klager på enkeltvedtak er halvert fra Fra ungdommer som bor på institusjon mottok vi 12 klager på vedtak om tvang, mot 25 klager foregående år. Sett i forhold til økningen i antall vedtak som institusjonene har fattet i samme periode, er det grunn til å sette spørsmålstegn ved nedgangen i beboerklager. Institusjonenes praksis i forbindelse med håndtering av informasjon om klageadgang ved tvangsbruk, har ikke blitt endret. Gjennomgang av vedtakene viser at beboerne har blitt informert om sin klageadgang, men har krysset av for at de ikke ønsker å klage. Dette kan være et utrykk for at beboerne tenker at tvangen var berettiget, eller som en institusjon har tilbakemeldt, at enkelte beboere har uttrykt at det ikke har noen betydning å klage til fylkesmannen. Vi vil fortsette å følge med på denne utviklingen. Klager i institusjon, jf. forskrift om Antall tvang i barneverninstitusjon Behandlede klagesaker i Klager fra NAV Vi har 2011 mottatt 129 klager fra NAV-kontorene etter lov om sosiale tjenester i NAV. Dette er en økning på 9 saker fra året før. I all hovedsak er det klage på økonomisk sosialhjelp. I 67 % av sakene stadfestet vi NAV sitt vedtak, hvilket var en liten økning fra Det er store variasjoner mellom kontorene hvor stor andel av sakene vi har stadfestet. På de fire største kontorene varierer dette fra 45 % til 75 %. Vi ser med bekymring på denne utviklingen. 90 % av klagesakene skal være behandlet innen 3 måneder, og i 2011 behandlet vi 97 % av sakene innenfor 3 måneder. Vi har både gjennom tilsynene, klagesaksbehandling og den øvrige kontakten med NAV-kontorene sett at det er behov for råd og veiledning for å styrke kvaliteten på tjenesten. Som et ledd i dette arbeidet har vi tatt i bruk videoveiledning ovenfor NAV-kontorene. Dette er en tjeneste som er godt kjent ute på kontorene. Det har ikke vært hendelsesbasert tilsyn i 2011 på dette området. Vi har benyttet hjemmel for tilsyn etter lov om sosiale tjenester i NAV i en rekke individsaker, der det har vært nødvendig med kontakt og informasjon fra kommunene. Disse sakene har imidlertid løst seg før det har vært grunnlag for å opprette tilsynsak. Utfallet av klagebehandlingen Antall Avvist 0 Medhold 3 Ikke medhold 9 Sum 12 Saksbehandlingstid Antall tre måneder eller Antall over tre måneder mindre Barnevern-, sosial- og helsemelding 2011

15 Helse-, sosial- og barneverntjenesten Samhandlingsreformen 1. januar 2012 trådte nye helselover i kraft. Det gjelder lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, og lov om folkehelsearbeid. Ett av hovedformålene med de nye lovene, er å legge til rette for samhandlingsreformen i helsevesenet. Denne forutsetter et nærmere samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og at kommunene skal overta oppgaver fra sykehusene. Dra 1. januar 2012 er det forutsatt at kommunene overtar pasienter som er utskrivningsklare på sykehus, og skaffer et forsvarlig tilbud til disse enten hjemme eller i kommunal institusjon. Dersom ikke kommunene klarer dette, skal de betale dagbøter til sykehuset for hver pasient. Fra 1. januar 2016 skal kommunene også ha akuttplasser for øyeblikkelig-hjelp-innleggelser, beregnet til å ta imot pasienter som trenger et akutt tilbud, men ikke den spesialiserte behandlingen som sykehusene gir. Hver enkelt kommune har laget samarbeidsavtale med aktuelle helseforetak om dette. Dessuten er det opprettet en meglingsinstans på nasjonalt nivå for å ta seg av eventuelle tvister mellom sykehusene og kommunene når det gjelder dette. Fylkesmannsembetene skal ikke ha en rolle i slike meglinger, men holder seg orientert om samhandlingen og eventuelle tvister. omfatte personlige besøk i fylkene, og deltakelse på aktuelle møter der. Samhandlingsreformen er godt forberedt i Telemark, av både kommunene, helseforetaket og KS. Fem koordinatorer bidrar til samhandling mellom kommunene/regionene. Vi har god kontakt med disse. Den direkte oppfølgingen av reformen vil inntil videre skje ved fylkeslegen og ved samhandlingskoordinator Geir Stangeland, se forrige avsnitt Omsorgsplan 2015 Videreføringen av Omsorgsplan 2015 faller sammen i tid med ny helse- og omsorgslov og samhandlingsreformen. Det er viktig å se disse i sammenheng. Samhandlingsreformen vil medføre økt ansvar og flere oppgaver for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Å møte omsorgsutfordringene betyr at kommunene må arbeide med mange forskjellige virkemidler. Det må rekrutteres mer helse- og omsorgspersonell. Utdanningene må dimensjoneres til å imøtekomme den enkelte pasient sitt behov, ikke minst for bedre å kunne mestre egen hverdag. Kommuner og andre ansvarlige aktører må ta dette inn i samfunnsplanlegging, og sykehjemmene må utformes for å kunne ivareta mer og mer medisinsk behandling. Sist, men ikke minst, må frivillig sektor utfordres. I kraft av sin tilsynsmyndighet kan fylkesmennene gripe inn i disse prosessene ved å opprette tilsynssaker, dersom det blir mistanke om at praksisen er faglig uforsvarlig. Dessuten er det en samhandlingskoordinator i hver helseregion, som skal bistå fylkesmennene når det gjelder kontakt med kommuner og helseforetak om samhandlingsreformen. Koordinatoren i Helseregion Sør-Øst er Geir Stangeland, tidligere ass. fylkeslege i Vest-Agder. Som samhandlingskoordinator skal han være stasjonert hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, men han vil stå i nær kontakt med de enkelte fylkeslegene og fylkesmannsembetene. Denne kontakten vil også Teknologiske løsninger er en del av hverdagen for alle som vokser opp i dag. Det er derfor naturlig at omsorgstjenestene tar i bruk teknologi som trygger og letter hverdagen for de eldre, og for å bistå og avlaste framtidens helse- og omsorgstjenester. Demensomsorgen I gjennomførte Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse en kartlegging av tilbudet til personer med demens. Ut fra denne kartleggingen ser vi at kommuner i Telemark har utfordringer knyttet til tjenesten til personer med demens. Barnevern-, sosial- og helsemelding

16 Tabellen nedenfor viser at Telemark har flere tilrettelagte bokollektiv enn landsgjennomsnittet, og mindre andel av sykehjemsplasser som er definert som skjermete enheter. Bokollektiv er definert som boliger som ikke er lovhjemlet som institusjon. Beboerne regnes som hjemmeboende og mottar tjenester fra den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Noen bokollektiv har imidlertid valgt å knytte til seg fast personell. Vi er kjent med at det er to kommuner som har ferdigstilt skjermete enheter etter denne kartleggingen, men uansett ligger Telemark lavt. Den nasjonale kartleggingen viser også at Telemark er et fylke som har hatt en sterk reduksjon i antall dagtilbud for personer med demens. Sammenliknet med tidligere kartlegginger, ser vi også nedgang i bemanningen i bokollektivene fra , og bokollektivene har lavere sykepleier- og vernepleierdekning nå enn de hadde i I tillegg har vi ved tilsyn med hjemmeboende demente sett at brukere av hjemmetjenesten har mange forskjellige hjelpere å forholde seg til i løpet av en uke. For personer med demens er det viktig å ha et begrenset antall personer å forholde seg til. Dersom bokollektivene kommer til erstatning for skjermete enheter, er Fylkesmannen betenkt over tjenestetilbudet til personer med demens. Skjermet enhet er faglig sett det beste tilbudet til personer med langtkommet demens. Vi nevner også dette med innleggelse og tilbakeholdelse med tvang. Som kjent kan dette bare skje i helseinstitusjoner, jf pasient- og brukerrettighetsloven. Hvordan vil kommunene løse dette? Fylkesmannen håper at kommunene vil benytte seg av de varslede, øremerkede tilskuddene til etablering Fylke Andel sykehjemsplasser som SE, rangert etter tall Andel bokollektiv tilrettelagt for personer med demens etter fylke Vest-Agder 32,7 38,3 21,4 20,0 Aust Agder 31,9 32,9 28,6 0,0 Sør- Trøndelag 30,8 32,7 4,3 16,0 Troms 25,9 29,3 4,2 16,0 Sogn og Fjordane 25,7 27,8 20,0 23,1 Nordland 24,7 26,8 12,2 15,9 Rogaland 29,3 26,4 34,8 34,6 Hedemark 23,2 25,6 19,0 18,2 Oppland 24,5 25,2 16,7 11,5 Vestfold 32,1 24,9 25,0 57,1 Finnmark 17,5 24,7 23,5 15,8 Østfold 25,2 24, ,9 Hordaland 26,3 22,5 17,2 18,2 Nord- Trøndelag 21,5 21,9 13,0 16,7 Buskerud 20,2 21,4 63,2 57,1 Møre og Romsdal 20,4 21,2 30,3 27,8 Oslo 14,3 19,1 Ikke bydelsvis Akershus 18,1 17,9 4,5 9,1 Telemark 17,2 16, Hele landet 23,2 24,1 22,7 23,7 16 Barnevern-, sosial- og helsemelding 2011

17 og drift av dagtilbud i Dette vil være et positivt virkemiddel for å øke dagtilbudet. Ellers håper vi at kommunene ser det som en utfordring å etablere gode tilbud for demente i form av skjermete enheter. Opptrappingsplan for rusfeltet Opptrappingsplan for rusfeltet inneholder tiltak innen forebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging. Målet er å gi rusmiddelavhengige den hjelpen de har bruk for. Planen varer ut 2012 og vil legge føringer for arbeidet på rusfeltet i denne perioden. Tilskudd Helsedirektoratet utlyser årlige tilskuddsmidler til rusmiddelarbeid i Norge. I 2011 fikk Telemark en økning med ca. 5,5 millioner. På lik linje med 2010 ble det søkt om midler til 39 prosjekter. Hele 14 av 18 kommuner ble tildelt midler. I tillegg forvalter Fylkesmannen tilskudd til etter- og videreutdanning for Helsedirektoratet. I 2011 fikk to kommuner støtte med kr En av kommunene benyttet ikke midlene. Kompetansehevende tiltak Fylkesmannen har i samarbeid med Kompetansesenter rus region sør arrangert kurs i motiverende intervju (MI), MI-nettverk, seminarrekke i bruk av tvang overfor rusmiddelavhengige, basisopplæring i rus- og psykisk helsearbeid. Deltakerne har vært ansatte i NAV, kommune og spesialisthelsetjeneste. I tillegg har ansatte fra det kommunale rusfeltet deltatt på nettverksamling med fokus på individuelle plan IP og kvalifiseringsprogrammet. Fylkesmannen har arrangert opplæring i kartleggingsverktøyet EuropAsi for ansatte i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Telemark har to aktive rusnettverk som blant annet har hatt følgende tema på dagsorden: Kvinner og rus, innsøkning i tverrfaglig spesialisert behandling TSB, Øyeblikkelig-hjelp rus, Ny start - tegn og symptomer, Grenlandspakka, økt brukerinnflytelse og ivaretakelse av barn og pårørende. Årstall Antall kommuner Antall søknader Innvilget tilskudd Kommuner som ikke benyttet tilskuddet Barnevern-, sosial- og helsemelding

18 Tvang Fra hadde Telemark fylke følgende tvangsinnleggelser: År Antall Lov om sosiale Institusjon tjenester a Borgestadklinikken Vestfoldklinikken a Borgestadklinikken Vestfoldklinikken a Borgestadklinikken Vestfoldklinikken Antall innleggelser etter 6-2a er redusert med en fra 2010 til Antall innleggelser etter 6-2 har økt med en i forhold til siste år. Tvangsinnleggelser i Telemark etter 6-2 og 6-2a har ligget på tilnærmet samme antall pr år i perioden 2009 til LAR i Telemark Ved utgangen av 2011 var 297 personer innskrevet i LAR. Dette er en reduksjon på 35 personer fra Det er tredje gangen siden 1999 at pasienttallet har sunket. Dette skyldes færre nye henvisninger, flere utskrivninger og frivillige avslutninger. Noe av årsaken kan ligge i en innstramming når det gjelder forskrivning av benzodiazepiner. Det kan også gjenspeile en naturlig utflatning i forhold til andre fylker da Telemark har hatt forholdsvis mange LARpasienter i forhold til innbyggertall. 15 av fylkets 18 kommuner har pasienter i LAR-behandling. Mer enn 75 % kommer fra Grenlandsområdet. I 2011 døde fem LAR-brukere, i 2010 døde tre, mot ni i 2009, en i 2008 og tre i Tallene viser at antallet dødsfall i 2009 var et unntak snarere enn en ny trend. Dødsårsakene i 2011 skyldes blant annet ulike sykdommer. LAR Telemark og Fylkesmannen er bekymret for mengden av benzodiazepiner som foreskrives til denne gruppen i fylket. I 2011 har det vært jobbet aktivt med reduksjon. Dette arbeidet videreføres i Telemark er blant de fylkene i landet som topper forskrivningsstatistikken på dette området. Til tross for det øker antall eldre LAR-pasienter. I 2011 var det mange pasienter i femtiårene og flere pasienter i sekstiårene. Ny folkehelselov Det nye lovverket, som blei vedtatt i 2011, har ført til større oppmerksomhet på folkehelse. Dette feltet var tidligere hjemlet i lov om kommunehelsetjenesten, mens den nye loven fra setter krav til at folkehelseperspektiv skal vurderes i all kommunal virksomhet. Kommunene har i 2011 vært opptatt av å bli kjent med de nye lovkravene, og kravene er også mer spesifisert enn tidligere. Et av de mest sentrale nye krav i folkehelseloven er at kommunene nå skal lage skriftlige oversikter over helsetilstand og forhold som påvirker helsa i kommunen. Samtidig uttrykker loven en forventning om at en slik helseoversikt skal inngå i de nye kommunale planstrategiene. Fylkesmannen har sammen med fylkeskommunen bidratt med formidling og fortolkning av den nye loven om folkehelsearbeid. Kommunene har for øvrig fått lovteksten presentert fra mange hold. Folkehelseloven er en viktig basis i Samhandlingsreformen, der kommunene også har ansatt egne koordinatorer som forbereder kommunene på nødvendig omstilling. Folkehelsenettverket Fylkesmannen har fortsatt det nære samarbeidet med fylkeskommunen, som tilbyr kommuner, regionale myndigheter og frivillige organisasjoner et kompetanse- og motivasjonsnettverk i Folkehelseprogram for Telemark. Hovedfokus har vært på organisering av kommunalt folkehelsearbeid, Helsefremmende barnehager og skoler, friskliv og Aktiv Senior Telemark. Sosial- og helsemessig beredskap Fylkesmannens sosial- og helseavdeling har et stort fokus på beredskapsoppgaver. Disse ivaretas dels gjennom vår deltakelse i Fylkesberedskapsrådet, og dels gjennom at fylkeslegen er fast medlem av Lokal 18 Barnevern-, sosial- og helsemelding 2011

19 Redningssentral (LRS) som gir råd til politimesteren ved ulykker og katastrofer. Mange beredskapsoppgaver løses også gjennom den daglige driften av avdelingen, og i nært samarbeid med ledelsen og beredskapsstaben på embetet. Blant de hendelsene som de senere årene har krevd økt beredskapsinnsats hos Fylkesmannen, kan nevnes pandemien/svineinfluensaen i 2009/2010, askeutslippene fra vulkanutbrudd i 2010 og terrorhandlingene 22. juli Fylkesmannen deltar også jevnlig i øvelser som har beredskapsformål og arrangerer kurs for kommuner og relevant personell i Telemark. I oktober 2011 var helsemessig og sosial beredskap et hovedtema på Sosial- og helseavdelingens høstkonferanse i Vrådal. Den konferansen vil bli fulgt opp med en øvelse høsten Øvelsen vil antagelig ha et hovedscenario med en naturkatastrofe i Telemark, med en simulering av en reell situasjon, men med komprimert tidslinje. Øvelsen vil bli drevet fram av forhåndsinnspilte medieinnslag med radio- og TV-reportasjer fra katastrofeområdet. Det skal øves på hvordan kommunene ivaretar sine oppgaver når det gjelder sosial og helsefaglig beredskap, med fokus på blant annet krisehåndteringsevne, varsling, ledelse og krisekommunikasjon. Oppfølging etter Utøya Også Telemark var berørt av massakren på Utøya I alt 8 kommuner var direkte berørte ved at omkomne eller ungdom som hadde overlevd, bodde i eller hadde annen særlig nær tilknytning til kommunen. Fylkesmannens inntrykk er at det psykososiale hjelpeapparatet i kommunene har fungert bra. Det var raskt på plass arenaer for kontakt og støtte etter hendelsen. Kommunale tjenester samhandlet seg i mellom og med AUF om samlinger og markeringer den første tida. Det var initialt nærmest ingen terskel for tilgang til barne- og undomspsykiatrisk spesialisttjeneste. Også andre organisasjoner og instanser, kirken og skoler har hatt en uvurderlig rolle i arbeidet med å forsøke å bøte på sårene som terroren påførte individer og samfunn. Fylkesmannen har ikke mottatt klager på manglende tilbud om oppfølging. Kommunenes psykososiale kriseteam var aktivert den første tida. Etter hvert har oppfølgingen blitt overlatt til fastleger og de ordinære kommunale tjenester, - men med lav terskel for kontakt med de psykososiale teamene og spesialisttjenestene ved behov. Langt fra alle berørte har takket ja til den oppfølging som har skjedd ved Helsedirektoratets samlinger. Det er vel også å vente at unge mennesker forholder seg forskjellig og finner sin måte å komme videre på. Det viktigste er at alle har tilbud om hjelp og støtte og behandling hvis de ønsker det og når de ønsker det, slik at menneskenes iboende kraft til å komme over livskriser mobiliseres. Ressursbruk til psykisk helse Sammenlignende oppsett over rapportert ressursbruk for psykisk helsearbeid målt i årsverk fra kommuner i Telemark for årene 2008, 2009, 2010 og Kommune Porsgrunn 98,6 92,3 73,5 78,6 Skien 315,0 324,9 233,7 233,7 Notodden 37, ,0 Siljan 13,9 11,6 13,6 14,1 Bamble 35,2 36,7 39,4 36,4 Kragerø 55,2 54,2 53,8 53,8 Drangedal 9,9 10,2 9,7 8,7 Nome 23,1 23,1 23,1 21,8 Bø 13, ,5 13,9 Sauherad 7,3 8,7 8,2 8,6 Tinn 28,6 28,6 28,2 28,2 Hjartdal 4,0 3,5 3,5 3,6 Seljord 5,8 5,8 5,8 5,7 Kviteseid 5,1 5,4 5,4 5,2 Nissedal 21,5 24,8 24,9 24,5 Fyresdal 4,3 4,1 4,3 4,3 Tokke 8,1 5,8 5,8 5,7 Vinje 9,5 9,2 9,2 6,1 Sum Telemark 695,5 694,8 587,6 585,9 Barnevern-, sosial- og helsemelding

20 I løpet av opptrappingsplanen for psykisk helse ble betydelige økonomiske midler overført til psykisk helsearbeid i kommunene. I opptrappingsplanens siste år 2008, var størrelsen på det øremerka beløpet som blei overført kommunene i Telemark på 125 millioner kroner. Fra 2009 opphørte øremerkinga, og rammetilskuddet blei øka med tilsvarende beløp. Erfaringen fra kommunene er at slik øking i rammetilskuddet vil være vanskelig å spore. For å følge med utviklinga etter en lang opptrappingsperiode beslutta Helsedirektoratet at det årlig skulle innrapporteres hvor mange årsverk kommunene bruker til psykisk helsearbeid. Metodikken er upresis, selv om man i utformingen av skjema og i veiledningen har gitt definisjoner, presiseringer og avgrensninger. Rapportene vil likevel kunne gi indikasjon for om kommuner reduserer tilbudet til personer som trenger psykisk helsearbeid på førstelinjenivå når øremerkinga er bortfalt. Helsedirektoratet framhever at styrkingen som opptrappingsplanen innebar, var ment som en varig styrking av et fagfelt. I tider kommunene opplever økonomien som trang, vil oppgaver som ikke er lovpålagte, erfaringsmessig bli salderingsposter. Små kommuner vil rimeligvis være mer sårbare for reduksjon enn de noe større. Målemetodikkens sårbarhet har å gjøre med hva som skal tas med og ikke i rapporteringa, og her vil det kunne variere fra ett år til et annet, eks. ved omorganiseringer og når nye personer kommer inn og får ansvar for rapporteringa. Slik situasjon forelå blant annet for Skien fra 2009 til Tallene for årsverk blei svært forskjellige, selv om rapportering av årsverk var klarert til topps i organisasjonen i begge år. Det hevdes fra fagfeltet at brukernes tilgang til og bruk av tjenester i Skien ikke var redusert, trass i tallenes tale. Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er en del av satsingen for å bekjempe fattigdom. Målet med programmet er å forsterke innsatsen overfor personer som er eller kan bli avhengige av sosialstønad over lengre tid. Det skal bidra til at flere i målgruppen kvalifiserer seg til - og kommer ut i - arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging. Kvalifiseringsprogrammet er en lovfestet rettighet som kommunene skal tilby personer som fyller vilkårene for deltagelse. Oppfølging av Kvalifiseringsprogrammet er en viktig oppgave for Fylkesmannen, som i samarbeid med 20 Barnevern-, sosial- og helsemelding 2011