Årsmelding 2015 Trysil kommune

Transkript

1 Årsmelding 2015

2 Side 2

3 Innhold 1 Innledning KOSTRA Behovsprofil i forhold til demografi Utgiftsbehov med bakgrunn i demografi Dekningsgrad Fravær Årsmelding fra virksomhetsområdene Sentraladministrasjon Oppvekst og kultur Grunnskolene i Trysil Kultur og kulturskole Barnehagene i Trysil Helse, omsorg og sosial Helse (310 Sykehjem og 330 helse) Hjemmetjenesten (320 Omsorg og 340 Hjemmebasert) Sosialtjenesten (350) Forvaltning og teknisk drift Forvaltning Teknisk drift Vedlegg Årsmelding PPT Side 3

4 1 Innledning Årsoppgjøret for 2015 er fullført regnskap og årsberetning for 2015 er utarbeidet. Dokumentene inneholder informasjon i henhold til Kommuneloven og Forskrift om årsregnskap og årsberetning. De forhold loven og forskriftene ikke nevner, men som er viktig for å kunne danne seg et godt bilde av virksomheten Trysil kommune, er beskrevet i denne årsmeldingen. Årsmeldingen er bygd opp i tre kapitler: 1. KOSTRA bruk av nøkkeltall 2. Sykefavær kommentarer til kommunens sykefravær og oppfølging av dette. 3. Årsmelding pr sektor med kommenterer i forhold til aktivitet, HMS/sykefravær og oppfølging av dette. Der tjenesten vet om konkrete utfordringer de står overfor, er også det beskrevet. Når det gjelder økonomiske forhold vises det til årsberetningen. Side 4

5 2 KOSTRA SSB samler inn økonomi- og tjenestedata fra samtlige kommuner i landet (KOmmunal, STatlig RApportering) og bearbeider disse til KOSTRA-tall. Ved å se på disse tallene kan en danne seg et inntrykk av hvordan egen kommune er i forhold til andre kommuner. Det viser seg å være vanskelig for SSB å få alle kommuner til å rapportere ensartet, da det bak hvert tall ligger individuelle vurderinger. Dette er moment det må tas hensyn til ved sammenligning. Men KOSTRA-tallene kan, sammen med annen informasjon og erfaringer, være med på å gi en pekepinn på hva kommunen gjør, hvordan den gjør det og hva en bør gjøre annerledes. KOSTRA-tall kan brukes til å stille spørsmål, men en skal være forsiktig med å konkludere med bakgrunn i tallene uten en grundigere analyse. For å bruke KOSTRA-tall mer aktivt har kommunen tatt i bruk et analyseverktøy levert av Framsikt. Dette er et Web-basert verktøy som henter KOSTRA-tall og andre tall fra flere forskjellige offentlige registre. Tallene blir presentert på en ensartet måte og hvor kommunen kan sammenligne seg selv, og med andre, over tid. Nøkkeltallene som hentes ut er sortert i forskjellige kategorier; prioritet, produktivitet, dekningsgrader, kvalitet, økonomi og andre nøkkeltall. Verktøyet forenkler arbeidet med statistikk. På sikt vil dett gi verdifull informasjon med tanke på ledelse og beslutningsgrunnlag for politiske prioriteringer. Økonomi og tjenestedata (KOSTRA-tall) kan analyseres i forhold til utvikling over tid og i forhold til andre kommuner. Det å sammenligne med andre kommuner er krevende ettersom svært få kommuner er helt sammenlignbare og det kan ligge politiske prioriteringer i tallene. I årsmelding er en del KOSTRA-tall bruk for å fremstille status og utvikling i tjenesten. I mange tabeller og grafer er kommunens tall satt opp mot KOSTRA-gruppe 11, Hedmark og landet uten Oslo. Kommunene deles inn i KOSTRA-grupper etter følgende tre kriterier: 1. Folkemengde, hvor det skilles mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn innbyggere, mellomstore har fra til innbyggere, mens store kommuner har eller flere innbyggere. 2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. For bundne kostnader per innbygger har SSB valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter de 25 % laveste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter de 25 % høyeste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels bundne kostnader. 3. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. For frie disponible inntekter per innbygger har SSB valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter de 25 % laveste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter de 25 % høyeste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels frie disponible inntekter. Trysil kommune er plassert i KOSTRAgruppe 11 med 64 andre kommuner, dette er blant annet: Stange, Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Tynset, Nord-Fron, Sel, Øyer, Gausdal, Nordre Land, Nord- Aurdal, Oppdal, Røros, Klæbu, Namsos. Når en sammenligner seg med andre er viktig å være klar over at demografi (innbyggersammensetningen) og geografi vil ha betydning for en del av tallene. Disse forholdene vil Side 5

6 påvirke kommunens evne til å ha en rasjonell- og effektiv drift, samt gi føring for politiske prioriteringer. 2.1 Behovsprofil i forhold til demografi Sammensetning av innbyggere påvirker kommunens behov for tjenestetilbud. En høy andel i en gruppe vil gi større behov/etterspørsel av tjenester i denne gruppen. Tabellen og kurvene nedenfor viser hvordan Trysil kommunes demograf er i forhold til landet uten Oslo, Hedmark og KOSTRAgruppe 11. Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Andel 0 åringer 0,7 % 1,0 % 1,1 % 0,9 % 1,0 % Andel 1-5 år 4,2 % 4,1 % 5,9 % 4,9 % 5,6 % Andel år 3,2 % 3,1 % 3,9 % 3,8 % 4,1 % Andel år 7,0 % 6,9 % 7,8 % 7,4 % 7,8 % Andel år 52,8 % 52,7 % 54,1 % 53,5 % 52,4 % Andel 6-15 år 10,5 % 10,1 % 12,3 % 11,3 % 12,3 % Andel år 14,2 % 15,0 % 10,5 % 12,8 % 11,6 % Andel 80 år og over 7,3 % 7,1 % 4,4 % 5,6 % 5,2 % Andel 0 åringer Andel 1-5 år - Gruppert per år Side 6

7 Andel år Andel år Andel år Side 7

8 Andel 6-15 år Andel år Andel 80 år og over Side 8

9 2.2 Utgiftsbehov med bakgrunn i demografi De frie inntektene kommunene får tildelt fra Staten skal dekke kommunes utgiftsbehov. Dette ved hjelp at sammensatt inntektssystem, som inneholder 25 forskjellige kriterier, hvor demografi utgjør den største andelen. Demografi påvirker kommunens utgiftsbehov og prioriteringer. Nedenfor vises hvordan kommunens utgiftsbehov (indeks) sett i forhold til Hedmark og Kostragruppe 11. Når En indeks over 1,0 viser at kommunen har høyere utgiftsbehov, sett i forhold til landsgjennomsnittet. Indeks under 1,0 viser at kommunen har et lavere utgiftsbehov, sett i forhold til landsgjennomsnittet. Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Indeks berekna utgiftsbehov 1,136 1,138 0,000 1,041 0,000 Indeks innb. 0-1 år 0,616 0,577 0,000 0,793 0,000 Indeks innb år 0,939 0,911 0,000 0,978 0,000 Indeks innb år 0,958 0,951 0,000 0,972 0,000 Indeks innb. 2-5 år 0,758 0,700 0,000 0,829 0,000 Indeks innb år 0,850 0,883 0,000 0,942 0,000 Indeks innb år 1,461 1,473 0,000 1,256 0,000 Indeks innb år 1,639 1,748 0,000 1,341 0,000 Indeks berekna utgiftsbehov Samlet indeks viser at Trysil kommune har et generelt høyre utgiftsbehov enn gjennomsnittet for kommuner i Hedmark. Demografi og geografi er hovedårsakene til dette. Grafene nedenfor viser hvilke aldergrupper som bidrar til økt utgiftsbehov. Indeks innb. 0-1 år Side 9

10 Indeks innb år Indeks innb år Indeks innb. 2-5 år Side 10

11 Indeks innb år Indeks innb år Indeks innb år Side 11

12 2.3 Dekningsgrad Hvordan kommunens tjenstetilbud er kan delvis vises gjennom dekningsgrader. Dekningsgrader viser hvor stor andel av brukere/innbyggere som får/benytter seg av tjenester av de tjenester kommunen tilbyr.dekningsrader er ikke en indikator på rasjonell og effektiv bruk av ressurser. Politiske og adminstrative prioritering er med å påvirker dekningsgrader. Politiske vedtak (prioriteringer) vil ha betydning for kommunens evne til å til gi tilbud. Adminstrative prioriteringer påvirker forhold omkring organisering og bruk av ressuser (rasjonell og effektiv drift). Nedenfor er et utvalg av dekningsgrader på forskjellige tjenesteområder i kommunen. Barnehager Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Dekningsgrad Andel barn 0-5 år med barnehageplass 79,2 % 77,2 % 77,4 % 79,5 % 77,5 % Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til 83,5 % 90,8 % 81,5 % 84,6 % 80,9 % innbyggere 1-2 år Andel barn 1-5 år med barnehageplass 93,0 % 94,4 % 91,1 % 92,5 % 91,1 % Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til 98,3 % 96,5 % 97,0 % 97,2 % 97,4 % innbyggere 3-5 år Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller 11,4 % 10,8 % 3,1 % 5,2 % 6,0 % mindre per uke Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer 88,6 % 89,2 % 96,9 % 94,8 % 94,0 % per uke Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 67,1 % 66,4 % 49,6 % 57,2 % 51,8 % Grunnskole Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 7,7 % 8,1 % 7,9 % 7,2 % 8,2 % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5,2 % 4,5 % 5,2 % 4,7 % 5,7 % trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 6,1 % 9,5 % 9,2 % 7,9 % 9,6 % trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 12,3 % 11,8 % 10,3 % 9,5 % 10,1 % trinn Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 54,4 % 54,1 % 23,2 % 34,9 % 35,4 % Barnevern Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Dekningsgrad Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 5,8 % 5,3 % 4,8 % 0,0 % 0,0 % Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år 4,3 % 3,9 % 3,7 % 0,0 % 0,0 % Andel barn som er plassert med tiltak (funksjon 252) ift. ant 1,8 1,9 1,6 0,0 0,0 innb år Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 3,4 % 3,4 % 4,4 % 0,0 % 0,0 % Pleie og omsorg Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Dekningsgrad Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 32,9 % 33,5 % 24,3 % 25,0 % 25,5 % Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 36,1 % 33,0 % 43,2 % 44,8 % 41,8 % Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 12,2 % 22,1 % 52,2 % 35,7 % 51,8 % Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over 29,7 % 26,5 % 39,2 % 38,8 % 44,5 % Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) 98,4 % 94,0 % 96,7 % 96,8 % 96,6 % Andel beboere i institusjoner 80 år og over 79,3 % 85,1 % 69,6 % 73,0 % 71,9 % Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opphold. 29,4 % 66,7 % 43,8 % 42,6 % 42,4 % Side 12

13 Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 11,0 % 9,8 % 7,0 % 6,9 % 6,8 % Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 31,1 % 34,5 % 19,9 % 21,7 % 20,3 % 0-66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 26,3 % 30,0 % 14,2 % 14,5 % 15,4 % år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 19,1 % 14,0 % 12,8 % 11,3 % 14,6 % 80 år og over Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 4,6 % 4,4 % 4,9 % 5,1 % 5,1 % Andel innbyggere år som er beboere på institusjon 0,0 % 0,0 % 1,5 % 1,5 % 1,6 % Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 13,6 % 13,6 % 13,1 % 13,3 % 12,9 % Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100,0 % 100,0 % 94,4 % 96,1 % 96,0 % Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent 19,0 % 20,0 % 29,0 % 25,0 % 30,0 % av bef. 80+ Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 35,0 % 35,8 % 26,1 % 29,0 % 29,4 % Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 16,7 % 17,0 % 18,2 % 18,0 % 17,4 % Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 22,0 % 22,3 % 17,4 % 18,1 % 15,8 % Kommunehelse Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Dekningsgrad Fysioterapiårsverk per innbyggere, 12,3 13,3 9,0 10,4 9,6 kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,8 10,7 10,5 10,9 11,6 Årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere. Funksjon 241 9,7 10,7 7,3 8,5 7,6 Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon ,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Årsverk av jordmødre pr fødte. Funksjon ,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Årsverk av kommunale fysioterapeuter pr innbyggere. 3,8 4,8 3,5 3,3 3,7 Funksjon 232, 233, 241 og 253. Årsverk av private fysioterapeuter per avtalehjemmel 0,90 0,90 0,75 0,84 0,82 Sosiale tjenester Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 51,4 % 56,5 % 46,5 % 49,0 % 47,6 % Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne 11,1 % 11,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % år Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av 5,3 % 5,2 % 3,9 % 5,1 % 4,2 % innbyggerne år Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 3,2 % 3,2 % 2,5 % 3,2 % 2,6 % Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år 5,5 % 5,5 % 4,2 % 5,4 % 4,5 % Kommunale boliger Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger 83,0 % 95,0 % 76,0 % 81,0 % 72,0 % Kultur og idrett Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Dekningsgrad Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til 5,9 % 2,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % kommunens musikk- og kulturskole, av antall Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og 31,2 % 30,9 % 14,3 % 15,1 % 19,1 % kulturskole, av antall barn i alder Antall innbyggere per kinosete Side 13

14 Vann og avløp Dekningsgrad Avløp - Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste Avløp - Andel av husholdningsabonnentene på avløp som har installert vannmåler Vann - Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning Vann - Andel av befolkningen som er tilknyttet privat eller kommunalt vannverk Vann - Andel av husholdningsabonnentene som har installert vannmåler Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 58,0 % 58,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 97,0 % 97,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 50,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 58,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 99,0 % 99,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Brann og ulykkesvern Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Dekningsgrad Andel A-objekter som har fått tilsyn 100,0 % 100,0 % 74,7 % 83,7 % 66,9 % Andel piper feiet 16,2 % 44,0 % 38,2 % 50,2 % 43,3 % Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere 1,12 0,77 0,74 0,67 0,00 Eiendomsforvaltning Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Dekningsgrad Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 innbygger Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,4 4,4 4,9 5,2 5,6 Samlet areal på formålsbyggene kommunen eier i 4,4 4,4 4,7 5,1 5,4 kvadratmeter per innbygger Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per 0,0 0,0 0,5 0,4 0,6 innbygger Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per 0,4 0,4 0,3 0,4 0,3 innbygger Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev 19,3 20,2 19,0 20,3 20,6 Samferdsel Dekningsgrad Andel kommunale veier og gater med fartsgrense 40 km/t eller lavere Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb Trysil 2014 Trysil 2015 Disse tallene og mange flere er tilgjengelige på: Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 12,0 % 0,0 % 38,3 % 29,1 % 27,6 % Side 14

15 3 Fravær Sykefravær Trysil kommune Sentraladministrasjonen 3,3 4,3 5 5,2 7,3 Oppvekst og kultur 7,1 7,5 7,9 5,5 6,7 Helse og omsorg 10,2 11,7 9,8 9,8 10,7 Forvaltning og tekniske drift 4,7 11,4 5,6 6,1 5,5 Hele kommunen 8,1 9,8 8,4 7,8 8, Sykefravær i Trysil kommune Sentraladminstrasjonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Forvaltning og tekniske drift Hele kommunen Tabell 1 med diagram: Tabellen viser at fraværet i Trysil kommune for årene 2011 t.o.m Tallene inneholder egenmeldinger, sykemeldinger og sykefravær ved graviditet. Kommentarer: Sykefraværet viser en oppgang igjen i 2015 etter en jevn nedgang fra 2012 til 2014 totalt for kommunen. Helse og omsorg er på økt fra 2014 til Det samme har skjedd med Oppvekst og kultur, mens Forvaltning og teknisk drift har redusert sykefravær det siste året. Sentraladministrasjonen har hatt en økning av sykefravær i perioden fra Oversikt over fordeling dagsverk og fravær i dager og prosenter i 2015 Fravær Egenmeld. Sykemeld. Total Antall ansatte Mulige dagsverk Fraværs- tilfeller Kalenderdager Fraværs- dager Fraværs- Fraværsdager dager Antall Antall Antall Antall Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Sentraladministrasjonen , , ,3 Oppvekst og kultur , , ,7 Helse og omsorg , , ,7 Forvaltning og teknisk drift , , ,5 Totalt , , ,7 Tabell 2 Tabellen viser tall i antall dagsverk fordelt på ulike typer fravær i I dagsverk er inkludert fast ansatte, vikarer og timelønte. Det er tatt hensyn til ferie. Kommentarer: Side 15

16 Tabellen viser en oversikt over antall ansatte som arbeidet i Trysil kommune i 2015 ut fra dette mulige dagsverk, hvor mange fraværsdager det har vært totalt og fordelt på egenmelding og sykemelding. Legemeldt sykefravær - Egen virksomhet sammenlignet med andre (NAV) kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2. kv. 3. kv. 4.kv. 1. kv. 2. kv. 3.kv. 4.kv. Trysil kommune 8,1 6,6 6,8 6,8 9 8,2 9,4 8,8 8,3 6,3 9,4 6,3 7,2 6,0 6,2 5,9 Offentlig adm. 4,8 4,7 5 4,6 4,4 4,4 4,9 4,6 4,9 4,2 4,9 4,4 4,5 4,3 4,6 4,4 Kommunal forvaltning 8,1 7,5 7,5 7,3 7,5 7 7,2 7,5 8 6,9 7,2 7,1 7,5 7,1 7,1 7,3 Hele Landet 6,1 5,7 5,8 5,4 5,7 5,2 5,6 5,6 5,9 5,1 5,6 5,4 5,5 5,2 5,5 5,4 Tabell 3: Viser utviklingen i legemeldt sykefravær (NAV) fra 1. kvartal 2011 til og med 4. kvartal 2014 for Trysil kommune, offentlig administrasjon, kommunal forvaltning og hele landet. NAV har ikke utarbeidet statistikk for 2015 Kommentarer: Trysil kommune følger i hovedsak svingningene som har vært i kommunal forvaltning fram til 4. kvartal Nav har ikke utarbeidet statistikk for Side 16

17 4 Årsmelding fra virksomhetsområdene 4.1 Sentraladministrasjon Informasjonsavdelingen Avdelingen består av servicetorg/sentralbord, postmottak/arkiv og publisering/politisk sekretariat. Avdelingen er plassert direkte under rådmannen. I avdelingen jobber 8 personer fordelt på 7,6 årsverk. Avdelingen besitter spisskompetanse på de forskjellige fagområder. Denne kompetansen søkes videreutviklet bl. a. gjennom deltakelse på kurs og møter. Det er nødvendig med stor grad av profesjonalitet på eget fagområde, men dette utelukker ikke at det også jobbes på tvers av egne fagområder. Det er stort arbeidspress i avdelingen og det er en fordel å kjenne noe til hverandres arbeidsfelt for å kunne bidra utover eget område når dette er nødvendig. Det er et mål at avdelingen skal framstå som én enhet. Antall politiske møter og saker Utvalg Møter Møter Møter Saker Saker Saker Kommunestyret Formannskapet Helse og omsorg Forvaltning og teknisk drift Oppvekst og kultur Fondsstyret Kontrollutvalget Klagenemnda Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne SUM Antall journalposter Antall journalposter er stort. Dette avspeiler kommuneadministrasjonens bevissthet på å dokumentere de avgjørelser som tas for å kunne ivareta rettssikkerheten, parters innsynsrettigheter, ettersporbarhet, likebehandling og forskningsmessige behov i nåtid og framtid. I tillegg til kommunens saksbehandlingssystem, finnes mange fagsystemer hvor viktig dokumentasjon også lagres det være seg innen helse, barnevern, sosialtjenesten, PPT m.fl. Arkivtjenesten betjener også kommunens felles postmottak. Dette gjelder både papirbasert og elektronisk post. Mengden papirpost ser foreløpig ikke ut til å avta, til tross for at mengden elektronisk post har økt betraktelig de siste årene. Portoutgifter: All frankering i Trysil kommune kjøres på frankeringsmaskina på rådhuset. Side 17

18 Målet er å få portoutgiftene ned ved større bruk av digital forsendelse. (e-fakturaer, SvarUt) Antall mottatte telefoner på sentralbordet er i snitt 60 per dag og antall henvendelser i skranken er ca. 20 per dag. Dette er tall som framkommer som et gjennomsnitt etter stikkprøvetelling. Tallene avviker i svært liten grad fra tidligere år. Denne førstelinjetjenesten er svært viktig i omdømmebyggingen. Publikums første møte med Trysil kommune er gjerne per telefon eller direkte i skranken. I tillegg betjenes både politikere og ansatte. Dette gjenspeiles ikke i noen statistikk. Statistikk over bruken av hjemmesidene har manglet i lengre tid. Dette skyldes overgang til ny publiseringsplattform. Vi har imidlertid tall for første kvartal Da hadde besøk. Hvis besøket ligger på samme nivå alle kvartal, tilsier det besøk i året. Hjemmesida oppdateres med flere nyheter daglig, og besøket viser med all tydelighet viktigheten av aktivt å benytte dette mediet til informasjon. Ca. halvparten av de som er inne på våre nettsider, kommer inn via Trysil kommunes facebookside. Den bruker vi primært for å distribuere nyhetene fra hjemmesida vår, og det gjør at vi når enda flere. Hver artikkel vi deler på facebook ses av mellom 500 og avhengig av tema og målgruppe. Ukentlig når vi mellom og med våre innlegg på facebook. Ved nyttår hadde cirka klikket «Liker» på Dette er også omdømmebygging i aller høyeste grad. Avdelingens ansatte har, p.g.a. små budsjettmidler, ikke fått muligheten til vesentlig påfyll av faglig karakter i Det har vært deltakelse på noen nettkurs og videokonferanser i forbindelse med oppgraderingen av saksbehandlingssystemet. I tillegg har avdelingens superbruker deltatt på sak- og portaldagene (Evry-systemleverandør). Kommunens arkivleder representerte Trysil kommune på eiermøte i IKA Opplandene, Lillehammer i mars Informasjonsavdelingen er tungt inne i det som har med valg å gjøre. I forbindelse med avvikling av kommune- og fylkestingsvalget 2015, var det nødvendig med flere kurs og oppdateringer. Informasjonsavdelingen er også inne i alt beredskapsarbeid/øvelser i Trysil kommune. På dette fagområdet er det også avviklet øvelse/kurs/møter. Evaluering av fokusområdene i 2015: Rekruttering av arkivkompetanse: Denne prosessen er ferdig, ny arkivar starter 2. mai Oppgradering til ephorte 5: Ny versjon tatt i bruk i nov Vår superbruker har vært tungt inne i denne prosessen - en prosess med mange problemer underveis. I skrivende stund er det fortsatt flere uløste problemer. Kommunevalg: Hele avdelingen jobbet med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid. Et stort og viktig arbeid som startet med samlinger allerede i mars Arkivplanen: Denne er ikke ferdigstilt. Noe informasjon mangler informasjon vi ikke har før ephorte5 fungerer optimalt. Dette er rapportert til Statsarkivet ny frist for ferdigstillelse er utgangen av Fokusområder for 2016: Omdømme. Opplæring av og kompetanseoverføring til ny arkivar. Overgang til digital korrespondanse SvarUt. Uttrekk fra avsluttet ephorte-periode med deponering i digitalt depot. Utvikling av hjemmesidene og bygging av nytt intranett. Arkivplanens rammeverk gjøres ferdig. Side 18

19 SÅTE-IKT Trysil kommune ble vertskommune, etter kommuneloven 28, for IKT-samarbeidet mellom kommunene Stor-Elvdal, Åmot, Trysil og Engerdal har vært et år med fokus på etablere og forberedelser av den nye organisasjonsformen med blant annet: - Overføring av ansettelsesforhold fra alle IKT-ansatte i SÅTE til Trysil (9,6 årsverk) - Oppbemanning av systemansvar som nå blir underlagt SÅTE-IKT (5,4 årsverk) - Utarbeiding av samarbeidsavtalen og tjenestenivåavtalen som regulerer rammene for leveranser til samarbeidskommunene. - Utbedring av den tekniske plattformen/driftssentralen(bredbånd, backup, sikkerhet, lisensiering) Målet er at SÅTE IKT innen tre år skal levere tjenester basert på internasjonale standarder og prosjekter basert på beste praksis for kommunal virksomhet og i henhold til tjenestenivåavtalen. I tillegg er målet at det skal brukes identisk programvare for samme fagområde i størst mulig grad i alle kommuner. For å oppnå disse målene ble det satt av ekstra prosjektmidler i denne treårsperioden. Næringsavdelingen Trysil kommunes næringsplan har en ambisiøs målsetting; Innen 2020 skal det være en netto vekst i antall arbeidsplasser på 180, dvs minimum 30 arbeidsplasser pr år. Dette skal skje ved å sikre og videreutvikle eksisterende næringsliv og etablering av ny virksomheter. Innsatsområdene vil være: 1. Tilrettelegging for vekst i eksisterende næringsliv a. Reiseliv b. Jord- og skogbruk c. Industri, bygg og anlegg d. Handel og service 2. Tilrettelegge for gode arenaer for nyskaping og etableringer 3. Utvikle en samspillkultur Næringsavdelingen har bestått av næringssjef og næringskonsulent, begge i 100 % stilling. 50 % av stillingen til næringskonsulenten brukes på saker knyttet til alkohol- og serveringsloven. Prosjektet Scandinavian Mountains - Destinasjonsutvikling i Sälen, Idre, Trysil og Engerdal ( SITE 2) er plassert i næringsavdelingen. Prosjektledelse kjøpes fra Occasio Consulting AS og Runa Eggen. Næringsavdelingen har disse hovedoppgavene: Veiledning og rådgivning til nyetablerere og næringsdrivende Saksbehandling av søknader til nærings- og kraftfondet Prosjektinitiering, -deltakelser og oppfølging Planarbeid Saksbehandleransvar for serveringsloven og alkoholloven Miljøfyrtårnsertifisering Kraftfondet Kraftfondet er belastet med kr drift av næringsavdelingen, jfr vedtak i kommunestyret i forbindelse ps-sak 14/64. I 2015 ble det behandlet 15 saker. Til sammen ble det innvilget kr Kjøp av mjølkekvoter. Ordningen med tilskudd til kjøp av mjølkekvoter er videreført på samme nivå som tidligere, dvs kr 0.80 pr kjøpt liter. Tre brukere kjøpte til sammen l. Kun en bruker har dokumentert kjøp. Det er utbetalt kr 671 i tilskudd. Side 19

20 Kommunalt næringsfond Trysil kommune fikk tildelt kr fra Hedmark fylkeskommune som påfyll til lokalt næringsfond. I løpet av året er det behandlet 4 søknader. Til sammen ble det innvilget kr Etablererveiledning og oppfølging Næringsavdelingen har gjennomført ca 65 etablerer- og bedriftsveiledninger, og har i den forbindelse nært samarbeid med landbruksavdelingen, BOR-avdelingen, lokale banker, Innovasjon Norge, Hedmark fylkeskommune og andre. Det ble gjennomført ett gründerarrangement i samarbeid med Engerdal kommune, etablererskolen ble gjennomført i november og desember med 8 deltakere, og det er gjennomført et kurs i engelsk for sjåfører. Prosjektinitiering, -deltakelse og oppfølging Campus Trysil. Campus Trysil ble i 2013 etablert i samarbeid med Skistar Norge avd Trysil. De første 12 studentene avla eksamen våren studenter startet studier høsten 2015 innenfor fagene: økonomi og ledelse, prosjektledelse, bedriftsøkonomi, pedagogikk, rådgivning og flerkulturell forståelse. I tillegg til høgskolestudier tilbys også ulike typer kurs i tråd med lokale behov. Næringsavdelingen har den daglige oppfølgingen. I dette ligger stedsansvar, ansvar for avvikling av eksamener og markedsføring av og videreutvikling av tilbudet. Scandinavian Mountains - Destinasjonsutvikling Sälen, Idre, Trysil og Engerdal SITE 2. Prosjektet er en oppfølging av SITE 1 Destinasjonsutvikling i Sälen, Idre, Trysil og Engerdal. Trysil kommune er prosjekteier på norsk side, mens Malung-Sälen kommun er på svensk side. Prosjektet har som mål å utvikle regionen til en internasjonal og bærekraftig destinasjon med en attraktiv besøksnæring. Prosjektet er treårig, og avsluttes , og består av følgende arbeidspakker: Internasjonalisering, eksportmodne bedrifter og destinasjoner, bærekraftig utvikling og sertifisering, entreprenørskap og offentlig samarbeid. Prosjektledelese kjøpes fra fra Occasio Consulting AS og Runa Eggen. Prosjektet finansieres med midler fra Intereg, Hedmark fylkeskommune, Destinasjon Femund og Engerdal, Destinasjon Trysil, Engerdal kommune og Trysil kommune. Næringssjefen er prosjektansvarlig og Trysil kommune er ansvarlig for å kjøre regnskapet. Miljøfyrtårnsertifisering. Næringsavdelingen har i samarbeid med miljøvernsjefen ansvaret for å foreta miljøfyrtårnsertifisering i Trysil. I 2015 ble fem bedrifter resertifisert. Til sammen er nå 17 bedrifter miljøfyrtårnsertifisert i Trysil. Planarbeid. Næringsplan Arbeidet med næringsplanen ble sluttført og planen ble vedtatt av kommunestyret 29. april I tråd med planen er det utarbeidet retningslinjer for hvordan Trysil kommune skal møte bedrifter, gründere og personer med utviklingsideer. Videre er det etablert et næringsforum internt i organisasjonen. Det er gjennomført et forprosjekt for å avklare mulighetene for etablering av en arena for gründere, innovasjon og utvikling. Senere årsrapporter vil bli strukturert i henhold til denne planen. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Arbeidet med revisjon av rusmiddelpolitisk handlingsplan startet opp i november og ferdigstilles i april Næringsavdelingen har vært sekretariat og arbeidet har vært ledet av Bjarte Wigdel (Trysil Restaurantforening). Salgs- og skjenkebevillinger Side 20

21 Næringsavdelingen har ansvar for salgs-, skjenke- og serveringsbevillinger. Pr hadde Trysil kommune 13 salgsbevillinger og 32 skjenkebevillinger. I 2015 ble det behandlet 43 søknader om leilighetsvis skjenkebevilling, 1 søknad om ambulerende skjenkebevillinger, 1 ny bevilling, 2 søknader om skifte av styrer, 3 søknader om skifte av stedfortreder, 4 søknader om nye bevillingshavere, 1 søknad om endring av konsept og 3 søknader om utvidelse av skjenkeareal. Videre ble det behandlet 5 søknader om serveringsbevilling. Det ble avlagt 5 kunnskapsprøver og 5 etablererprøver. Videre ble det gjennomført 95 skjenkekontroller, 46 kontroller av salgsbevillinger og 6 kontroller i forhold til røykeloven. Kontrollene resulterte i at ett skjenkested ble ilagt 5 prikker for ikke å ha utvist en person som var åpenbart påvirket, fra skjenkelokalet. Inntektene fra bevillingsgebyret var kr , mens utgiftene til skjenkekontrollen var kr Ansvarlig alkoholhåndtering. I samarbeid med Restaurantforeningen i Trysil, politiet i Trysil, KORUS-Øst, og Trysil kommune ble kurset Ansvarlig Alkoholhåndtering arrangert. KORUS Øst har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet et e-læringskurs i alkoholloven. Som oppfølging av dette og i tråd med opplegget for Ansvarlig alkoholhåndtering ble det arrangert et dagskurs med følgende temaer: Alkoholens medisinske effekter, alkoholloven, konflikthåndtering og narkotikamisbruk på utesteder. Det ble arrangert to dagskurs ved oppstart av vintersesongen, og 97 personer deltok på kurset. Rådmannens stab Kristian Trengereid sluttet som rådmann i Trysil kommune 30. september. Bjørn Myhre ble konstituert som rådmann frem til Jan Sævig tiltrådde stillingen som rådmann 1. januar Stillingen som flyktningkonsulent ble flyttet fra rådmann stab til sosialtjenesten våren Avdelingen består av rådmann og saksbehandler for salg og skjenkebevilgninger. Rådmann er ansvarlig for at saker blir faglig forsvarlig utredet og lagt frem som saker i kommunens politiske råd og utvalg. Tabellen under viser antall protokollerte saker fordelt på utvalg: Utvalg Møter 2012 Møter 2013 Møter 2014 Saker 2012 Saker 2013 Saker 2014 Kommunestyret Formannskapet Helse og omsorg Forvaltning og teknisk drift Fondsstyret Oppvekst og kultur Kontrollutvalget Klagenemnda Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne SUM Rådmann har vært med formannskapet og kommunestyret. Kommunalsjefer har vært med sine respektive utvalg. Rådmann har vært den øverste leder for den samlede kommunale administrasjonen. Politisk sekretariat har arbeidet med å klargjøre møteinnkallinger, protokoller og logistikk i forbindelse med politisk utvalgsarbeid. Politisk sekretariat har laget saksframstillinger. Side 21

22 1006 Økonomiavdelingen Regnskapskontoret (4,6 årsverk) har gode rutiner på plass. Kontorets målsetting er å utføre arbeidet så rasjonelt og effektivt som mulig, holde svar- og rapporteringsfrister, samt opprettholde et så høy kvalitet som mulig. Regnskap ble levert innen fristen 15. februar, gode rutiner og stabil bemanningssituasjon har bidratt til å holde oss à jour. Revisjonsberetningen er uten presiseringer, noe som viser kvalitet i arbeidet med regnskapet. I 2015 mottok kommunen (11 502) leverandørfakturaer og sendte ut (31 801) fakturaer til kunder. I løpet av 2015 ble det etablert tre forskjellige vertskommunesamarbeid, SÅTE-IKT, Barnevern og Pedagogisk-psykologisk tjeneste hvor Trysil kommune er vertskommune. Regnskap for disse områdene er innarbeidet i kommunens regnskap. Nye rutiner og oppgaver for regnskapsføring og rapportering innebærer merarbeid er årsaken til en liten bemanningsøkning på 0,2 årsverk, som delfinansiere av samarbeidskommunene. I tillegg til kommunens regnskap er kontoret også ansvarlig for føring av regnskapet til Trysil kirkelige fellesråd, Trysil kommune Holding AS og to legater. Ved Skattekontoret (2,2 årsverk) er restanseutviklingen under god kontroll, til tross for at bemanningssituasjonen ikke har vært stabil gjennom året. Nedenfor er en oversikt som viser restansene pr i perioden fordelt på de forskjellige kravtypene: Kravtype Arbeidsgiveravgift Forsinkelsesrente Forskuddstrekk Restskatt, foretak Restskatt, person * Utskrevet forskuddsskatt Utskrevet forskuddskatt, person Annet (øvrige summert fra Restanseliste) Sum * Det er innbetalt kr fra en skatteyter 3. januar Innfordring (0,5 årsverk). Fakturering og registrering av innbetaling gjøres regnskapskontoret og innfordringsarbeidet skjer i samarbeid med skattekontoret. Bemanningssituasjon og gode rutiner er helt avgjørende for innfordringsarbeidet. Rutiner har blitt forbedret og bemanningssituasjonen har vært stabil i den siste perioden. Nedenfor er en oversikt over kundefordringer pr. 31.desember I kundefordringene over ligger refusjonskrav på 6,5 MNOK til samarbeidskommuner hvor vi har vertskommuneansvar og andre krav som ikke er forfalt til betaling. Side 22

23 Trysil kommune innfordrer sine krav selv noe vi mener er en fordel for både kunder og kommunen. Selv om kontoret har tatt i bruk mer tvangsinnfordringstiltak gjennomfører kommunen sin innfordring på en mer smidig måte enn om kommunen hadde satt bort innfordringen til private aktører. Innkjøp offentlige anskaffelser. Trysil kommune har samarbeidsavtale med Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal kommuner når det gjelder offentlige anskaffelser. For å bistå kommunene i prosesser med rammeavtaler er det inngått avtale med Abakus AS. Abakus AS ivaretar alle forhold omkring offentlige anskaffelser slik at kravene som ligger i lov om anskaffelser med tilhørende forskrift blir fulgt. Abakus AS har pr. d.d. avtale med 16 kommuner. Det tilstrebes å kjøre mest mulig felles anbudsrunder slik at volumet blir størst mulig og lavest mulig priser. I 2105 kjøpet 11 kommuner aksjene i Abakus AS. Selskapet er nå 100 % kommunalt eid. Det at kommunene eier 100 % av selskapet gjør at de kan levere tjenester til kommunen uten forutgående anbudsrunde. Selskapet levere i dag tjenester innenfor innkjøp, men kan videreutvikles til å levere flere tjenester dersom kommunene ønsker dette. Støttefunksjon/tjenester overfor virksomhetsledere er under stadig utvikling. Vi ser helt klare sammenhenger mellom den jobben som gjøres ute på virksomhetene og den jobben som må gjøres inne på økonomikontoret. Jo bedre jobb som gjøres overfor virksomhetslederne, jo enklere blir arbeidet for alle involverte. Månedsrapporteringer etc. er et viktig redskap for at feil avdekkes, og fremtidige feil unngås samt for å ha en god økonomistyring gjennom året. Det området vi ser størst utfordringer på er oppfølging av alle investeringsprosjekter og andre prosjekter Lønn og Personalavdelingen Hovedmål Lønn- og personalavdelingen skal være en stab - og støttefunksjon innenfor fagområdet lønn og personal. Avdelingen skal være et service- og kompetansekontor for ansatte og ledere i Trysil kommune og skal yte rådgivning og hjelp i spørsmål om personalarbeid og lønn. Delmål Kjennetegn Indikator/metode Resultat LØP-avdelingen skal bruke, vedlikeholde og videreutvikle interne styringsdokumenter, lønn- og personalsystemet og KF kvalitet som effektive verktøy for lønns- og personalavdelingen, ledere og ansatte i Trysil kommune. God opplæring og oppfølging internt i avdelingen og for virksomhetene.. Det skal utviklers og evalueres styringsdokumenter for Lønn- og personalområdet og ta i bruk nye moduler for Visma. Systemet skal brukes på alle nivåer for henting av opplysninger og kjøring av rapporter Lite feilmeldinger. KF kvalitet skal også utvikles for bruk i hele organisasjonen spesielt innenfor området Helse, miljø og sikkerhet.. LØP-avdelingen har arbeidet kontinuerlig med å utvikle verktøyene til bruk i hele organisasjonen. Avdelingen ser en økende grad av nytte i bruk av verktøyene i organisasjonen. Dette er et arbeid som må fortsette i hele 2016 og videre være en kontinuerlig prosess for å sikre effektive og nyttige verktøy. Side 23

24 Delmål Kjennetegn Indikator/metode Resultat LØP-avdelingen skal prioritere opplæring og oppfølging av saker knyttet til fagområdet lønn og personal overfor virksomhetene i Trysil kommune. LØP-avdelingen skal bidra til at ressursstyringssystemet brukes effektivt og med lite feil ved utbetaling av lønn. i samarbeid med Helse og Omsorg. LØP-avdelingen skal vedlikeholde bemanningsplaner og stillingsbeskrivelser basert på kartlegging av behov internt i organisasjonen LØP-avdelingen skal vektlegge å ivareta HMSinternkontroll i egen avdelingen LØP-avdelingen skal drive rasjonelt for å sikre best mulig økonomisk resultat. Årshjulet skal vise oppgaver knyttet til avdelingen. Opplæringsplanen skal vises områdene det skal gis opplæring innenfor. Kvalitetssikre prosessene fra innlegging av ressurser til overføring til lønn Det skal finnes en oversikt som viser ansvar og oppgavefordeling i avdelingen. Handlingsplan utarbeides. Følge opp månedsrapporter og kvartalsrapporter. Oppgavene ved avdelingen skal beskrives i en et årshjul. Det skal utarbeides en opplæring - og gjennomføringsplan Tilstrekkelig opplæring. Kontrollsjekke overførte opplysninger. Bruke standardsystem for gjennomføringen Bruke HMSinternkontrollhåndboka. Bruke og videreutvikle elektroniske Visma HR, Visma ressursstyring og KF kvalitet aktivt. Det er gjennomført opplæring i hele organisasjonen med bruk av Visma Web. Dette forenkler saksgangen og sikrer likebehandling. Det er ikke utarbeidet en eget årshjul for opplæring Det er ansatt systemansvarlig for Vimsa ressursstyringsprogram. Dette ivaretar en helhetlig praksis og videreutvikling av verktøyet. Systemansvarlig har også samme funksjon for Visma HRM som sikrer en god integrering mellom verktøyene. Avdelingen har utarbeidet stillingsbeskrivelser. Det er foretatt vernerunder, medarbeidersamtaler og utarbeidet handlingsplan for HMS. Økonomi er fulgt opp og regnskapet viser at budsjett og regnskap er samsvarende. Personell: Avdelingen har i ,9 årsverk (1,0 personalsjef, 1,5 personalkonsulent, 0,5 HMS-konsulent, 2,0 konsulent lønn (hvorav 1,0 er fagansvarlig) samt 0,9 førstesekretær lønn- og personal)). Fagansvarlig lønn har vært systemansvarlig for Visma Enterprise HMR inntil dette ble ansatt egen systemansvarlig i SÅTE. Frikjøp av hovedtillitsvalgte lønnes fra avdelingen og er tilsammen 1,84 årsverk. (Fagforbundet 1,0, Delta 0,2, Norsk sykepleierforbund 0,14 og Utdanningsforbundet 0,30, samt Hovedverneombud 0,4 årsverk). Lønn- og personalkontoret samordner lønn og personalpolitikken i Trysil kommune. Avdelingen er en støttefunksjon for alle ledd i organisasjonen i nært samarbeid med ledere og tillitsvalgte på områdene personalbehandling, lønn og pensjoner. Avdelingen har som mål å være effektiv og faglig sterk innen fagområdet. Aktivitet Side 24

25 Lønns- og personalarbeid omfatter alle forhold som berører de ansattes ansettelses- og arbeidsforhold samt rettigheter og plikter knyttet til dette. Både lønn- og personalarbeidet styres av lover og avtaler. Sentralt her er Arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. I tillegg gjelder mange særlover og avtaler til anvendelse i arbeidet med lønn og personal. Lønn- og personalavdelingen er stabsfunksjon for rådmann og en støttefunksjon for rådmann, kommunalsjefene, virksomhetsledere, avdelingsledere og ansatte i Trysil kommune. Lønn- og personalavdelingen legger vekt på kunnskap og prosedyrer for oppfølging av sektorene og den enkelte ansatte innen fagområdet. Avdelingen er i gang med rutinebeskrivelser for oppgavene som tilligger avdelingen. Personal hovedarbeidsoppgaver: Ansettelsessaker; herunder utlysning, saksbehandling, intervjuer, arbeidsavtaler m.v. Personalkontoret saksbehandler og er rådgiver i ansettelsessaker innen samtlige virksomheter unntatt innen helse og omsorg. Der er LØP rådgivende og/eller deltar ved ansettelser. Antall ansettelsessaker: I ansettelsessakene vil det i noen av sakene være flere stillinger som lyses ledig samtidig. Oppfølging av ansattes rettigheter til utvidet stilling i h.h.t. lov og avtaleverk. Personalsjefen er rådmannens representant ved ivaretakelse av ansattes rettigheter til fast stilling eller utvidet fast stilling. 28 ansatte har gjennom forhandlinger fått fast ansettelse/utvidet stilling. I tillegg kommer ivaretakelse av denne retten i forbindelse med ansettelsessaker. Lokale lønnsforhandlinger/lønnsregulering for ansatte innen Hovedtariffavtalens kapittel 3 (rådmann og rådmannens ledergruppe samt virksomhetslederne og kapittel 5 (akademikerne m. fl.). I tariffoppgjøret 2015 ble det ikke avtalt lokale forhandlinger i kap 4. Kapittel 4 får sin lønnsregulering både sentralt og gjennom lokale forhandlinger. Kapittel 3 og kapittel 5 får sin hele sin lønnsregulering fastsatt lokalt. Det sentrale tariffoppgjøret for 2015 hadde en total ramme på 3,2 % beregnet årslønnsvekst fra 2014 til Tall som viser lønnsutvikling totalt for kapitlene 3 og 5: Kapittel 3 og 5: HTA kapittel 3 HTA kapitel Årsvirkning 2011 Årsvirkning 2012 Årsvirkning 2013 Årsvirkning 2014 Årsvirkning 2015 Årsvirkning kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Side 25

26 Oppfølging av prosesser for omstilling og nedbemanning. Avdelingen utarbeider kriterier og gjennomføringsplan og koordinerer prosessene i forbindelse med omstilling og nedbemanning. Personalsjefen er rådmannens representant i dette arbeidet. Behandling av personalsaker på et overordnet nivå for samtlige virksomheter f. eks. oppfølging av arbeidsforhold, oppsigelser, opphør av stilling som følge av langvarig sykefravær utover 2 år og brudd på reglement. Drøftinger og forhandlinger med fagorganisasjonene: 73 møter (39 møter i 2014, 44 i 2013, 34 i 2012, 21 i 2011,19 i 2010,). Saker som har vært behandlet er organisasjonsendringer, omstilling og nedbemanning, ledige stillinger; ansettelser, lønnsforhandlinger og forhandlinger knyttet til ansettelsesforhold. Oppfølging/ sekretariat knyttet til personalbehandling. Innen grunnskole og barnehage er dette en del av organisasjonsendringen som ble gjort i Søknad om uføretrygd eller AFP Saksutredning og oppfølging til AMU og partssammensatt utvalg samt sentralt samarbeidsforum. Rådgivning til ledere og ansatte i personalspørsmål Rapportering bl. A. sykefravær og likestilling Økonomiplan og budsjett Lønn- og personalsystem. Implementering og videreutvikling av lønn- og personalsystemet Visma Enterprise HMR. Lønn - hovedoppgaver Lønningskontoret har ansvar for å utbetale fast og variabel lønn, følge opp avsetning til pensjoner, arbeidsgiveravgift og skatt. De følger også opp enkeltpersoner i forhold til pensjon, AFP, uføre- el. alderspensjon Antall lønn- og trekkoppgaver Oppgavepliktige ytelser kr. 272 mill. 275 mill. 279 mill. 288 mill. 299 mill. 318.mill Lønn til antall personer pr mnd. Antall lønnsbilag (timelister * 200* og lønnmeldinger) pr. mnd. Refusjon 14,5 mill. 16,9 mill. 20,2 mill. 14,6 mill. 14,5 mill. 20,4 mill. sykelønn/fødselspenger pr. år kr. Overføring av lønn fra Visma ressursstyringsprogram Reduksjonen i antall lønnsbilag fra 2013 til 2015 skyldes Visma ressursstyringsprogram innen Helse og Omsorg med overføring av timelister elektronisk. Arbeidsoppgavene på lønningskontoret har dreid over fra innlegging av data fra timelister til oppbygging av ressurssystemet, rådgiving og kontroll. Kontroll av opplysninger er en omfattende oppgave for å sikre den enkelte ansatt riktig lønn. Kontroll har i stor grad erstattet arbeidstiden med innlegging av data. Lønningskontoret følger opp enkeltpersoner i spørsmål innen lønn- og personalarbeidet. Arbeidet som Lønns- og personalavdelingen gjør, danner grunnlaget for regnskapstallene for lønnsutgiftene i regnskapet. Registering av sykemeldinger i Trysil kommune samt innkreving av sykelønnsrefusjoner utover arbeidsgiverperioden utføres av lønningskontoret. Av andre saker det er jobbet med i 2015 kan nevnes: Helse, miljø og sikkerhet Side 26

27 Lønn- og personal er tillagt oppfølging av Internkontroll Helse, miljø og sikkerhet sykefraværsoppfølging, rapportering og oppfølging av rutiner i Internkontrollhåndboka. Personalkonsulenten koordinerer dette arbeidet på vegne av rådmann. Det er innkjøpt elektronisk KF kvalitetssystem med modul for Internkontroll HMS. Attføring og sykefravær HMS - konsulenten har sitt arbeid knyttet til reglement for oppfølging av sykefravær og HMS Internkontroll. Det er en støttefunksjon til ledere og arbeidstakere, og er en viktig del av IA- arbeidet (Inkluderende Arbeidsliv). Det er gjennomført 142 (må kvalitetssikre dette) sykefraværssamtaler etter retningslinjene gitt av NAV. Dette er sykefraværssamtaler inkl. dialog 1 og 3- samtaler i regi av arbeidsgiver og samtaler er dialogsamtaler 2 og 3 -samtaler i regi av NAV. I tillegg til disse samtalene, kommer andre samtaler med HMS- konsulenten etter ønske fra ledere og/eller arbeidstakere Konsulentarbeidet har vært viktig med hensyn til primært å få arbeidstakerne helt eller delvis tilbake til arbeid, men også for å få en avklaring om trygd. Dette arbeidet gir organisasjonen avklaringer i forhold til ansettelsesforholdet i stillinger. Lønn og personalkontoret vært inne i prosjekter knyttet til sykefravær og arbeidsmiljø på enkelte avdelinger. Interne reglement og retningslinjer Det er startet et arbeid med ny/revidert arbeidsgiverpolitikk med plan om gjennomføring innen utgangen av Trysil kommune deltar i et KS-nettverk om emnet. Prosjekt Vimsa Ressursstyring: Personalsjefen har vært styringsgruppeleder for prosjektet med innføring av turnusprogram med overføring til lønn. Dette har redusert antall bilag, men har ført til ny oppgaver med kontroll av lønn og rådgiving. Det er ansatt en systemansvarlig for ressursstyringsprogrammet for å sikre opplæring, videlikehold og utvikling Kompetanseutvikling: Det er startet et arbeid med oppdatering av kompetansebeholdningen i Trysil kommune gjennom Vimsa HRM. De enkelte ansatte skal registrere sin kompetanse. Ut fra registeringen kan det kjøres rapporter som kan gi en god oversikt ved utarbeidelse av kompetanseplaner og rekruttering. Utarbeidelse av overordnet komtanseplan er prioritert i Samarbeid lønn- og personal innen ASP Det har vært avholdt fagmøter med lønns- og personalarbeiderne i de fire SÅTE kommunene. SÅE har gått til innkjøp av Visma HRM (lønn- og personalsystem) og Trysil kommune er innfaset i samarabidet med de øvrige SÅE kommunene. Det er innført nye moduler for elektronisk selvbetjening innen lønn- og personal i Arbeidet videreføres i HMS/Sykefravær Det er gjennomført medarbeidersamtaler for ansatte i Lønn- og personalavdelingen. Sykefraværet er lavt. Veien videre Lønn- og personalkontorets mål er å videreutvikle gode rutiner og prosedyrer for lønn- og personalarbeidet i Trysil kommune. Hensikten er å få til likebehandling i hele organisasjonen og for å gjøre arbeidet mer rasjonelt og mer forutsigbart for alle. Dette er en del av det videre arbeidet med overordnede retningslinjer som ble utarbeidet og vedtatt i Det er startet et arbeid med ny/revidert Arbeidsgiverpolitikk der trepartsutvalget, ledere og tillitsvalgte er delaktige. Det har som mål å sluttføres i 2016 evt. første tertial Side 27

28 Elektroniske selvbetjeningsmoduler (Web-løsning) for ansatte i Vimsa HRM (lønn- og personalsystem) er tatt i bruk; Ferie og fravær, reiseregninger, personalskjema og sykefraværsoppfølging. Arbeidet fortsettes i Avdelingens viktigste oppgave er fortsatt knyttet til stab - og støttefunksjoner for ledere og arbeidstakerne i Trysil kommune; å være en fagavdeling som yter service internt i Trysil kommune. Arbeidet med integrering av lønn- og personalsystem og ressursstyringssystemene vil være viktige arbeidsoppgaver i 2016 og videre framover. Dette inkluderer opplæring internt og i sektorene i Trysil kommune. Side 28

29 4.2 Oppvekst og kultur Årsmeldingen for sektoren har tradisjonelt blitt presentert i noe forskjellig form og mal for de forskjellige områdene. Dette gjøres også for Virksomhetene er forskjellige, likeså planer og målsettinger. Mens grunnskolen er i avslutningsfasen av prosjektet «Læringslyst i Sør- Østerdal» så er barnehagene midt inne i et utviklingsprosjekt «Lek gir læring». For kultur ble det i 2014 vedtatt en kulturplan , som er styrende for aktiviteten innenfor virksomhetsområdet, og som det rapporteres i forhold til. PPT- Trysil Engerdal fikk fra 1. januar 2015 endret organisering ved at Trysil kommune er vertskommune, og staben innlemmet i sektoren. Årsmeldingen fra Fagrådet legges ved denne årsmeldingen Grunnskolene i Trysil Læringslystprosjektet ble igangsatt i Den gangen var man opptatt av å tallfeste målsettingene, både regionalt og kommunevis. Det er en erkjennelse både i regionen og kommunene at dette ble vanskelig å følge opp, både fordi det opereres med relativt små elevkull og at det er naturlige variasjoner i elevresultater fra år til år. Likevel er det grunnlag for å hevde at prosjektet har hatt en virkning på skoleresultatene, først og fremst gjennom at skolene i Trysil og regionen har rettet et større fokus på dem. Ytterligere gevinster er at Læringslyst har gitt er at skolene har fått skriftliggjort sine rutiner i større grad, og fått tilgang til flere verktøy for å bedre undervisningen. Ved inngangen til 2016 er det lagt fram en strategisk plan for grunnskolen til politisk behandling. Den enkelte skole vil analysere sitt ståsted innenfor en del utvalgte områder. Målsettingen med planen er en positiv utvikling i perioden. Målsettinger gitt av Læringslyst med resultatoppnåelse på skolen: Regionalt mål 2016: Skolen 2015/2016 Skolen 2014/2015 Skolen 2013/2014 Antall elever som får spesialundervisning skal ikke 8 % 8,1 % 7,7 % 6 % være mer enn: Andelen elever på nivå 1 engelsk nasjonale prøver 5 20 % 32 % 32 % 36 % trinn på skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 3 engelsk nasjonale prøver 5 28 % 15 % 19 % 20 % trinn økes fra 24 % til 28 % Andelen elever på regning nasjonale prøver 5 trinn 20 % 43 % 27 % 33 % på nivå 1 skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 3 regning nasjonale prøver 5 26 % 14 % 15 % 25 % trinn økes fra 20 % til 26 % Andelen elever på lesning nasjonale prøver 5 trinn 20 % 36 % 21 % 36 % på nivå 1 skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 3 lesning nasjonale prøver 5 27 % 16 % 26 % 16 % trinn økes fra 20 % til 27 % Andelen elever på nivå 1 og 2 engelsk nasjonale 20 % 40 % 37 % 41 % prøver 8.trinn skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 4 og 5 i engelsk nasjonale 35 % 21 % 27 % 17 % prøver 8.trinn økes til 35 % Andelen elever på nivå 1 og 2 lesning nasjonale 20 % 40 % 33 % 31 % prøver 8.trinn skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 1 og 2 lesning nasjonale % 20 % prøver 9.trinn Andelen elever på nivå 4 og 5 lesning nasjonale 40 % 13 % 39 % 38 % Side 29

30 prøver 8.trinn økes til 40 % Andelen elever på nivå 4 og 5 lesning nasjonale prøver 9.trinn Andelen elever på nivå 1 og 2 regning nasjonale prøver 8.trinn skal ikke overstige 20 %. Regionalt mål 2016: Skolen 2015/2016 Skolen 2014/2015 Skolen 2013/ % 41 % 20 % 39 % 33 % 31 % Andelen elever på nivå 1 og 2 regning nasjonale - 14 % 28 % 31 % prøver 9.trinn Andelen elever på nivå 4 og 5 regning nasjonale 35 % 25 % 39 % 37 % prøver 8.trinn økes til 35 % Andelen elever på nivå 4 og 5 regning nasjonale - 58 % 48 % 37 % prøver 9.trinn Gjennomsnittlig grunnskolepoeng økes til 40,5. 40,5-39,1 41,7 På elevundersøkelsens spørsmål angående støtte fra lærerne, er målet > 3,6 3,6 4,4/3,8 4,2/4,2 4,3/4,0 Ressurser Antall elever ved inngangen til skoleåret 2015/2016: 630 Antall ansatte ved «skolekontoret»: 2 Trysil (eierform: offentlig) Hedmark Nasjonalt Oslo Elever pr årsverk 11,5 10,5 9,4 11,6 12,3 13,9 Assistent- pr 100 lærerårsverk 11,1 16,1 15,4 14,8 14,6 14,5 Lærertetthet ,5 11,9 11,1 12,5 13,4 15,8 Lærertetthet ,1 11,5 9,6 13,9 14,2 15,7 Lærertetthet i ordinær undervisning 16,3 14,6 13,8 15,6 16,9 20,5 % årstimer personale med godkjent utdanning 99,7 97,8 96,5 97,7 96,4 95,5 Skoleår. Eks 2012 = skoleår 2011/2012 Trysil Hedmark Nasjonalt Oslo Netto driftsutgifter x 1000 forgrunnskolesektor per innbygger Driftsutgifter x 1000 for skoleskyss per innbygger ,6 7,2 2,1 3,7 3,1 % Andel elever som får spesialundervisning 7,7 8,1 7,9 7,2 8,2 % lønn grunnskoleopplæring av tot lønnsutgifter 17,4 18,3 25,9 22,6 24,8 Kalenderår Side 30

31 De enkelte skolers kommentarer: Innbygda skole 5. trinn Trysil Hedmark Nasjonalt Oslo Nivå ,0 30,6 23,3 25,3 16,8 Engelsk 2 47,7 55,6 53,1 50,6 47,1 3 27,3 13,9 23,5 24,1 36,1 Lesing 5. trinn Trysil Hedmark Nasjonalt Oslo Nivå ,7 41,0 24,5 24,2 16,3 2 57,1 43,6 49,7 49,3 45,0 3 26,2 15,4 25,9 26,5 38,7 Regning 5. trinn Trysil Hedmark Nasjonalt Oslo Nivå ,2 42,1 21,8 23,4 16,5 2 56,4 44,7 50,8 51,1 47,2 3 15,4 13,2 27,4 25,5 36,3 Analyse: Totalt sett er det dårligere resultat enn forventet i alle 3 fagene. NB i faget matematikk var det 2 elever som gjorde feil og trykket seg ferdig uten å ha gjort besvarelsen. Derfor er resultatet så pass mye dårligere enn tidligere. Når vi har sett på type oppgaver så ser skolen at det er mye tekstoppgaver som elevene bommer på i matematikk. Vi må jobbe mer med leseforståelse. Tiltak: Skolen setter inn mer ressurser i leseopplæringen fra tidlig av og følger opp dette videre. (Tidlig innsats.) Ut i fra de resultat vi har på kartleggingsprøver på de lavere trinnene ser det ut å gi bedre resultater. I tillegg har vi satt i gang et utviklingsarbeid med basis i tre avgjørende strukturer for å heve kvaliteten på vårt arbeid. Vi evaluerer og reviderer lokale læreplaner, vi ser det i sammenheng med vår vurderingspraksis og undervisningspraksis. (Vurdering for læring og Cooperative learning). Sammen skal disse tiltakene gi elevene bedre læring. Læringslyst: Å jobbe systematisk med læringsmål, underveisvurdering, ulike undervisningsmetoder for å få en målrettet men samtidig variert undervisning. Jordet skole Høsten 2015 var det 5,7 % av elevene som har spesialundervisning. Etter nye henvisninger og sakkyndige vurderinger er det nå ila. våren økt til 8,4 %. Resultater på nasjonale prøver er ikke offentlige grunnet for lavt elevtall, men ut fra talla kan vi si at skolen holder mål i forhold til Læringslyst. Resultatene på NP stemmer relativt godt med andre kartlegginger skolen gjør, f.eks. Kartleggeren. Ut fra tendensene i resultatene NP tidligere år, kan vi si at vi som skole holder oss på samme nivå. Side 31

32 For kommunens del er det noe bekymringsfullt at andelen elever på nivå 1 på alle NP-kartleggingene på barneskolen fortsatt er såpass høyt. Elevundersøkelsen - spørsmål angående støtte fra lærerne: Jordet skole scorer 4,7 og ligger over målsettingen i Læringslyst. Vi har hatt en stigende tendens de tre siste årene på dette spørsmålet. Dette er skolen veldig fornøyd med! Tiltak: Skolen vil fortsatt jobbe bevisst og forebyggende når det gjelder læringsmiljøet. Den faglige fanen og satsing på basisfag / faglige ferdigheter vil skolen fortsatt holde høyt. Tidlig innsats i forhold til leseferdigheter prioriteres, men regning og engelsk er også viktig! Vestre Trysil skole Elev- og foreldreundersøkelsen viser at skolen har en vei å gå i fht. å få opp svarprosenten på foreldresiden (53,2 %) og elevsiden (84 %). Vi har en dialog med FAU angående dette, og målet er å få svarprosenten opp til henholdsvis 80 % for foresatte og 100 % for elevene. Elevundersøkelsen: Vi har elever som trives og fortsatt har god støtte fra lærerne (svarene ligger mellom 4 og 5) Vi har hatt som mål å bedre læringskulturen og mestringsfølelsen på elevundersøkelsen til over landssnittet og dette skal vi arbeide videre med. Vi scorer det samme som i fjor. Foreldreundersøkelsen som skolen kan tolke enda mer forsiktig i fht. svarprosenten, viser at foresatte er veldig godt fornøyd med egen innsats, men er litt usikre på hvordan elevene er involvert i vurderingsarbeidet sitt. Dette skal skolen bli mer bevisst på å informere om. Høsten 2015 er det 6,3 % av elevene som mottar spesialundervisning. Etter nye henvisninger og sakkyndige vurderinger økte dette til 10,4 % våren Skolen er inne i et systemarbeid sammen med PPT for å evaluere og forbedre våre ordninger rundt team-organisering og tilpasset opplæring. Tilbakemeldingene er viktige, og dette kommer skolen til å arbeide videre med. Skolen ser nå veldig framover etter en tid noe utenom det vanlige, med en del utskiftninger i personalet. Alle ansatte står på for skolen sin, og vi har klart å gjennomføre nesten alle tiltak i virksomhetsplanen. Engelsk har hatt eget fokusområde, og her har vi hatt en lærer på videreutdanning gjennom kompetansehevingsplanen for lærere. Det er også en god delingskultur på skolen slik at flere har hatt mulighet til forbedret praksis. Resultatene viser at vi har en svak forbedring i engelsk på de trinnene der kartleggingen er ferdigstilt. Resultater Nasjonale prøver Trysil Ungdomsskole Engelsk 8. trinn Hedmark Nasjonalt Oslo Nivå ,9 8,8 9,2 8,5 5,2 2 20,3 31,6 22,0 19,2 14,1 3 35,6 38,6 43,2 42,2 38,3 4 13,6 15,8 17,8 19,2 23,3 5 13,6 5,3 7,8 10,8 19,1 Lesing 8. trinn Hedmark Nasjonalt Oslo Nivå ,5 11,3 8,4 8,6 6,8 2 20,3 28,3 22,9 21,2 16,0 3 28,1 47,2 40,0 37,9 30,3 Side 32

33 8. trinn Hedmark Nasjonalt Oslo 4 17,2 5,7 20,0 21,4 24,7 5 21,9 7,5 8,7 10,8 22,1 Regning 8. trinn Hedmark Nasjonalt Oslo Nivå ,4 14,0 8,1 7,6 6,4 2 16,4 24,6 23,4 21,9 18,0 3 27,9 36,8 38,8 37,5 29,9 4 26,2 21,1 20,8 22,0 25,5 5 13,1 3,5 9,0 11,0 20,2 Lesing 9. trinn Hedmark Nasjonalt Oslo Nivå ,5 6,0 5,3 4,9 2 16,1 15,5 14,5 12,6 3 30,6 35,3 33,5 26,5 4 25,8 26,6 27,0 26,0 5 21,0 16,5 19,7 30,0 Regning 9. trinn Hedmark Nasjonalt Oslo Nivå ,3 0,0 5,3 4,4 4,5 2 25,0 14,0 16,5 14,7 12,1 3 23,3 28,1 34,6 33,7 27,1 4 21,7 19,3 26,2 27,2 26,9 5 26,7 38,6 17,4 19,9 29,4 Leseprøvene er foreløpig ikke tilrettelagt for å kunne måle utvikling over tid. Grensene mellom mestringsnivåene settes på nytt hvert år, og det er derfor ikke mulig å måle endringer over tid på samme måte som for engelsk og regning. Resultatene på Nasjonale prøver er langt fra målene for regionalt nivå i Læringslyst. Resultater i lesing, skriving og regning på 8. trinn må ses i sammenheng med resultatene fra barneskolen. Det bør være progresjon mellom 8. og 9. trinn. Grunnskolepoeng Det kan se ut som om det er en dramatisk nedgang i antall grunnskolepoeng, men dette er resultater som må ses over tid. Indikator og nøkkeltall Trysil ungdomsskole - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Hedmark fylke - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Nasjonalt - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 40,3 38,8 42,3 41,7 39,1 38,9 39,0 39,1 39,3 39,9 39,8 39,9 40,0 40,3 40,7 Tallene fra er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. Side 33

34 For Trysil Ungdomsskole sin del stor forskjell på grunnskolepoeng for jenter og gutter Indikator og nøkkeltall Trysil ungdomsskole - Grunnskolepoeng, gutter 36,2 36,3 38,3 40,2 34,8 Trysil ungdomsskole - Grunnskolepoeng, jenter 44,8 42,5 46,4 43,2 42,9 Støtte fra lærer Når det gjelder støtte fra lærer rapporterer elevene at de har dette i stor grad. Her når vi målene i Læringslyst. Utvikling Skolen startet i 2015 planlegging for deltakelse i Ungdomstrinn i utvikling. Lesing er valgt som hovedsatsingsområde og 2 lærere er utpekt til ressurslærere. Dette utviklingsarbeidet har som mål å gjøre undervisningen mer praktisk, relevant og motiverende, og gjennom dette skal skolen utvikles som et lærende fellesskap til beste for elevenes læring. Vi tror at det blant annet kan bidra til å jevne ut forskjellen mellom gutter og jenter. Voksenopplæring i Trysil. Voksenopplæringa er underlagt Trysil ungdomsskole. Spesialundervisning Ved utgangen av 2015 var det til sammen 9 brukere som fikk tilbud om spesialundervisning med bakgrunn i 4 A-2 i opplæringsloven. Tilbudet gis både som enetimer og i grupper tilknyttet forskjellige aktiviteter, og det er lagt til rette for et faglig samarbeid mellom pedagoger og aktivitører. Målsettingen for denne elevgruppen er å videreutvikle og vedlikeholde grunnleggende ferdigheter. Brukerne har individuelle opplæringsplaner som utarbeides og evalueres i samråd med PPT. Voksenopplæring for fremmedspråklige Voksenopplæringen har ansvaret for introduksjonsordningen i kommunen. Introduksjonsordningen skal gi flyktninger grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Introduksjonsloven pålegger kommunene å ha et tilbud på full tid i et normalarbeidsår. Det vil si at elevene skal ha et tilbud på 37,5 t/uke. Norskopplæringa for fremmedspråklige har som mål å kvalifisere deltakerne til arbeid eller utdanning. I 2015 fulgte til sammen 24 elever det lovpålagte introduksjonsprogrammet med norsk og samfunnskunnskap. I tillegg deltok 15 elever kun i norskundervisning. Undervisningen foregår på Tingstua Elevene får et ukentlig tilbud på 37,5 timer med norsk og samfunnskunnskap i henhold til Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Opplegget omfatter tre ulike spor: 1, 2 og 3 hvor man avsluttes med en standardisert språkprøve. Resultater Målet er å ha 70 % av våre flyktninger ut i enten arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. I 2015 var resultatet 80 % for voksenopplæringa i Trysil. Språkprøver Side 34

35 Skriftlig res. Skriftlig mål Muntlig res b1 a2 a1 Muntlig mål 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Nivå A språkbruker på grunnleggende nivå A1 begynnernivå A2 elementært nivå Nivå B selvstendig bruker B1 mellomnivå På skriftlige norskprøver presterer færre på høyt nivå, flere på middels nivå og flere på lavt nivå enn vårt mål. På muntlig norskprøve presterer færre på høyt og flere middels nivå, mens ingen på lavt nivå i forhold til målet. Det var kun fire personer som tok språkprøve i Brukere Antall brukere/elever Brukere med spes. undervisning Fremmedspråklige elever i introduksjonsprogram Merknader Iht. opplæringsloven 28*) 27*) 25 *) *) Inkl. elever som kun har rett til norskopplæring. Bemanning Voksenopplæringa i Trysil 2015 pr 31/12 Merknader Undervisningsinspektør 0,5 Lærere - spes ped 0,84 Spesialpedagog/musikkterapeut Lærere - fremmedspråk 3,1 Programrådgiver 0,1 Lagt til virksomhetsleder/rektor Språkplasskoordinator 0,2 Lagt til fremmedspråklig koordinator Fremmedspråklig koordinator 0,6 Samlet 5,94 Side 35

36 4.2.2 Kultur og kulturskole Trysil kommune er «kulturbygda Trysil». Vi har et rikt og mangfoldig kulturliv med sterke tradisjoner og yrende aktivitet på mange felt. Kulturen er selve limet i et lokalsamfunn. Det definerer oss som mennesker og som tryslinger. Kulturen krydrer hverdagen, og et attraktivt kulturliv er grunnleggende for å skape en attraktiv kommune å bo og flytte til. Kulturplan for er styrende for aktiviteten innenfor dette virksomhetsområdet Bemanning Oversikt Årsverk 2015 Stillinger 2015 Årsverk 2014 Årsverk 2013 Årsverk 2012 Årsverk 2011 Årsverk 2010 Kultursjef 1 1 0,50 0,50 0,50 0,50 0,50 Barn og 1,37 3 1,36 1,36 1,77 1,77 1,77 unge Kino 0,15 1 0,52 0,55 0,55 0,40 0,40 Kulturkontor 1,4 3 1,20 1,20 1,20 1,20 1,70 Kulturhuset 0,6 1 0,30 0,25 0,25 0,40 0,40 Biblioteket 1,9 4 1,40 1,40 1,40 2,00 1,40 Prosjekt 0,1 1 kultur Kulturskolelærere 5,95 8 Sum 12, ,28 5,37 5,26 5,86 5,76 Det er mange små deltidsstillinger innenfor virksomheten. Dette er en utfordring med tanke på gjennomføring av all aktivitet som forventes gjennomført i henhold til kulturplanen. Trysil folkebibliotek 2015 var et aktivt år på Trysil folkebibliotek og bemanningen har økt fra 1,4 årsverk til 1,8. I tillegg har midler fra Nasjonalbiblioteket bidratt til 0,1 årsverk ekstra knyttet til arrangementer i Morensalen. Ved utgangen av året gikk biblioteksjefen av med pensjon etter 40 år i stillingen. Biblioteket leverer statistikk til Nasjonalbiblioteket, og lager en egen årsmelding der alle tall om bestand, utlån og besøk står. Det henvises også til disse, som ligger i arkivet. Målsetting: At biblioteket skal bidra til økt leselyst og lesekompetanse, og på sikt utvikles til å dekke lovens krav til skolebibliotek. Som et ledd i å nå dette målet ble det i 2015 ansatt egen barne- og ungdomsbibliotekar i august i 40 % stilling og biblioteket hadde i året som gikk flere opplegg rettet mot barn. Dette er viktig for at biblioteket skal bidra til økt leselyst og lesekompetanse. Å lese og oppfatte tekst er en meget viktig del av vår hverdag, og det kommer ikke til å bli bli mindre viktig ettersom det kreves egeninnsats for å kunne delta i samfunnet. I alt fra offentlige tjenester og informasjon, til å betjene nettbanken - lesekunnskap er helt nødvendig. Barn som leses for og som leser selv får en god start i så måte. Bibliotekansatte kjørte Gi meg en A-bilen ut til skolene i Jordet og Vestre Trysil, i 2015 sju ganger. Det ble tatt med bokkasser til grendebarnehagene, omtrent 70 barn får bokpakker, og i tillegg lånes det ut bøker til skolebarna. Sommeren 2015 var det 56 deltakere fra Trysil i kampanjen Sommerles. Målsetting: At biblioteket skal være et levende aktivitetshus og være tilgjengelig for brukerne Side 36

37 Også i 2015 har biblioteket nytt godt av ekstra midler fra Nasjonalbiblioteket til å skape aktivitet i Moren-salen, og her er arrangementene som har vært i regi av biblioteket: Rune Carlson, organisasjonsrådgiver i Foreningen Norden Norden i verden Norden som forbundsstat? Temakveld om nærhet og medmenneskelighet v/ingrid Brattestad John Færseth foredrag om «Ukraina» Fotoutstillingen God tur v/pierina Jonasson Quiz for barn klasse Debatt mellom næringslivsledere og politikere Nordens dag: viser og lyrikk i samarbeid med Foreningen Norden Irene Nygård Pedersen: Å mestre livet med en kreftdiagnose Utstillingsåpning Merete Sejersted Bødtker april - mai Lars Mytting «Svøm med dem som drukner» «Ord underveis» med Helga Samset Bjørn Rørvik for barn skoleforestilling og åpent arrangement på kvelden Sommerles for barneskolelever kl Sjakk-kveld med Michael Wiedenkeller sammen med Trysil sjakklubb Sesongåpning av Knøttebiblioteket - Sissel Brenden Leste for barna Juli august Sommerutstilling Norman-bilder fra Trysil Debuterende tryslinger: Heidi C. Bakken og Vegard Svingen Politisk valgdebatt Foredrag Åge Skinstad (Elgfestivalen) Ordførerdebatt før valget Davido trylleshow: avslutningsfest for Sommerles Eirik Veum «Nådeløse nordmenn» Barneforestillingen Pilutta deg! Gaute Heivoll Samuel Massie 2 forestillinger: en for 10.-klassene på dagen; en for alle på kvelden Camilla Kuhn 2 forestillinger for barn og utdeling av Gi meg en venn-boka til alle 3.- klassinger Sigmund Løvåsen Skjæraasen-quiz for voksne Tove Lie presenterte sin nye bok «Grepa kvinnfolk» Lise Galaasen fortalte om sin nye bok «Jenna» Boklansering: Gjetrud Sandvin Bokstavlig talt barneteater v/trond Magnum Diktkonsert med Georg Reiss og Ulf Nilsen ; diktlesing Ved Liv Grønnæss Videokunst v/elisabet Higson utstilling Foredrag v/ Geir Lundestad Knut Nærum Quiz for barn klasse Magne Østby 100 år / samarbeid med UL Flendølen Kunstutstilling v/barnehagene Gamle juletradisjoner v/ Marit B. Odden Øyvind Bæk leste for de minste Julemesse for barn klasse 14 utstillere Knut Løken leste for de minste Til sammen har 2200 personer deltatt i arrangementer på biblioteket i Trysil folkebibliotek har også bidratt på arrangement utenfor biblioteket og samarbeidet blant annet med Trysil sentrumsforening og Trysil-Knut Dans og Spelmannslag om førjulsprogram på Side 37

38 Flathagenlåven. Fire Go fredager på rad fra 27. november til 18. desember med god stemning, bevertning, høytlesning og dans. Trysil kino Målsetting: Trysil kino skal være moderne og funksjonell og det er et mål at besøkstallet i kommende år skal økes til Kulturhuset Hagelund har fast kino 2 dager pr. uke, tirsdag og søndag. Det har også blitt vist kino noen onsdager i 2015 for å dekke opp kinodager som har utgått på grunn av andre aktiviteter i kulturhuset. I 2015 har kinoen hatt 119 visninger med et snitt på 49 besøkende pr visning. Totalt har det vært besøkende og en omsetning på kr ,- Besøket holder seg ganske stabilt med en liten oppgang fra Da skolene i Trysil ikke kunne delta på skolekino bidrar det til at man får litt mindre besøk enn forventet for året totalt. I slutten av 2015 ble det bestemt at billettsystemet som ble brukt til kino og kulturforestillinger skulle byttes ut. Nytt billettsystem skal på plass 1. april Kulturhuset Hagelund Målsetting: Kulturhuset skal være funksjonelt og tilgjengelig for ulike aktører og brukere. Det skal være hele kommunens storstue som skal fylles med kulturelle aktiviteter og det skal finnes profesjonelt lyd- og lysutstyr og scene elementer til utleie og utlån. Det ble kjøpt inn noe nytt lyd- og lys anlegg i 2015 som et resultat av HMS-rapport som konkluderte med at dette var nødvendig med tanke på arbeidsforhold for kulturhusets tekniker. Hagelund er fast øvingssted for Trysil Musikk lag, Trysil skolekorps, Seniordans og brukes i tillegg noe av kulturskolen. Kulturhuset brukes til ulike kulturarrangementer av kulturavdelingen i tillegg til at det leies ut til kommersielle og ikke-kommersielle aktører. Prisene for leie er differensierte. Det leies ut lyd- og lysutstyr. Trysil kulturskole Ved skolestart 2015/2016 var elevtallet 240 elev- 138 musikkelever av dem er 21elever på1er n og 23 elever på2er n. 51 bildeelev, 51 danseelever. I tillegg kommer 82 elever som deltar på 3 klasse korps undervisning. Våren 2015 Våren 2015 gjennomførte kulturskolen en klassisk konsert, to rockekonserter, to konserter på sjukehjemmet, en kunstutstilling, to korps konserter, tre huskonserter, korps i skole marsjerte på 17. mai. Et minne for mange elever på kulturskolen, med bra konsertvirksomhet og utøvelse av kultur. På UKM stilte alle lærerne med band, slik at de ungdommene som ville fremføre sitt bidrag med band fikk det. Høsten 2015 Utvidelse av korps i skole til alle skoler rundt i Trysil kommune. Ny lærer på dans, sang. Et kurs over en helg med film og animasjon og vi lagde en liten film. Fire korps konserter, en rockekonsert med sangelever, en konsert på sjukehjemmet, en barneforestilling og en Klassiskkonsert. Ventelister Vi har seks elever som er på venteliste og ønsker tilbud på bilde. Side 38

39 Lokaler Undervisning 2015 foregikk hovedsakelig i kulturskolens lokaler i Liavegen22. Dans foregikk på ungdomsskolen. Band undervisning har fra høsten 2015 egne lokaler på kulturskolen, og noen elever fikk undervisning på grendeskolene. Kulturavdelingens byggende barne- og ungdomsarbeid Målsetting: å skape arenaer hvor barn og unge gjennom ulik aktivitet kan oppleve mestring. Det ble i 2015 gjennomført flere tiltak for å nå denne målsettingen. Kulturavdelingen arrangerte i samarbeid med ungdomsrådet UKM hvor over 70 ungdommer deltok. Et vellykket tiltak hvor ungdom blir synliggjort og sett, og i veldig stor grad opplever mestring. 24 ungdommer fra Trysil var med videre på fylkesmønstring. Derfra ble igjen 1 deltaker fra Trysil videresendt til landsmønstringen for å representere Hedmark fylke! I samarbeid med sentrumsforeningen og kommunens eldre institusjoner organiserte kulturavdelingen gatemusikantordning sommeren Ni ungdommer fikk sommerjobb hvor oppgaven var å være musikant i Trysil sentrum og på kommunens eldre-institusjoner. Gatemusikantordningen var et vellykket tiltak. Ungdommene fikk en «scene» og mulighet til bli sett, de fikk sommerjobb og litt inntekt, samtidig som det skapte trivelig stemning i bygda og underholdning og hygge på institusjonene. Høsten 2015 engasjerte kulturavdelingen musikalartist og scenograf Ingrid Granrud Skaaret til å sette opp musikkteater forestillingen «Nisse på ville veier» med unger fra Trysil. 15 unger/ungdommer fra hele kommunen deltok i det som ble en flott forestilling. En opplevelse både for dem som fikk delta på scenen og for alle som var publikum i salen. Byggende team organiserer i samarbeid med NMK Trysil mekkeklubb for ungdommer fra år. Kommunen leier lokaler hos kommuneskogen og har kjøpt inn nødvendig utstyr. NMK Trysil har ansvar for den daglige driften og opplegget med ungdommene. Mekkeklubben fungerer bra og deltakerne er fornøyde med tilbudet. Det har vært stor etterspørsel etter plass på mekkeklubben og høsten 2015 ble tiltaket utvidet med en ekstra klubbkveld slik at flere nye ungdommer fikk plass. Dette er midlertidig for skoleåret 15/16. Man vil fra høsten 2016 se på å slå sammen gruppene da man antar at noen vil slutte blant annet grunnet alder eller skole. Byggende team organiserer en gratis utlånsordning av langrenns utstyr hvor barn og unge i Trysil gratis kan låne utstyr for hele vintersesongen. Dette er en ordning svært mange benytter seg av. Byggende barne- og ungdomsarbeider i skolen har det daglige ansvaret for ordningen. I 2015 fikk kommunen ytterligere tilskudd fra BUFDIR til innkjøp av skøyteutstyr for å lage en tilsvarende ordning med utlån av skøyteutstyr. Disse ordningene bidrar til at barn og unge som ellers ikke ville hatt mulighet til å være med på denne type aktivitet, nå får mulighet. Kommunens kulturmidler til barn og unge bidrar også til å nå målsettingen om å skape arena for aktivitet og mestring. Det ble i 2015 blant annet gitt tilskudd til russerevy, Hallgeir-sprinten, Spell sommermusikkleir for barn og unge, fotball kick-off og kunstforeningenes workshop for barn og unge. Målsetting: å gi barn og unge i kommunen kulturopplevelser. For å nå dette målet arrangerte kulturavdelingen i 2015 to teaterforestillinger for barn og familier; Egner cabaret og Karius og Baktus. Begge forestillingene med gode besøkstall. I forbindelse med Skjæraasendagene ble det i samarbeid med barnas tur-lag i Trysil arrangert «Kvilstund på låven». En eventyrstund med påfølgende kveldsmat i Fladhagen låven i Trysil sentrum. Side 39

40 Musikkteatret «Nisser på viller veier» hvor barn og unge i kommunen stod på scenen var også en forestilling hvor mange barn og barnefamilier var publikummere. Målsetting: barn og unge skal ha mulighet til medvirkning og involvering Trysil har i 2015 hatt fungerende ungdomsråd. Ungdomsrådet for 2014/2015 avsluttet ved skoleslutt våren 2015 og nytt ungdomsråd for 2015/2016 ble valgt i september. Ungdomsrådet for 2014/2015 har utarbeidet årsmelding som sier mer om aktiviteten til ungdomsrådet for perioden. Denne årsmeldingen har vært oppe til orientering i Hovedutvalg for oppvekst og kultur. Trysil ungdomsklubb Målsetting: kommunen skal ha et gratis og rusfritt fritidstilbud med aktiviteter som er tilpasset ungdommens ønsker og behov Kulturavdelingen drifter kommunens ungdomsklubb som holder til i underetasjen på Trysil ungdomsskole og er samlokalisert med ungdomsskolens kantine. Ungdomsklubben er åpen mandager og onsdager fra kl Besøkstallet er stigende og i snitt var det 36,9 ungdommer innom hver kveld i Ungdomsklubben har en liten cafe/kiosk hvor det blant annet selges enkel middag hver dag. Hver kveld serveres det også gratis frukt eller smoothie, dette med støtte fra tannhelsetjenesten i Trysil. En kveld pr måned er det tilbud om gratis kveldsmat. Middag, frukt og kveldsmat er populære tiltak og fungerer bra. Ungdomsklubben har tilgang på gymsal. Denne brukes til ulike aktiviteter etter ungdommenes ønske. Høsten 2015 ble det dannet et klubbstyre. 6 ungdommer ble valgt til å sitte i dette styret. Styret har møter hver måned hvor de planlegger aktiviteter og meny for ungdomsklubben. Lokalhistorie, kulturminnevern og fotoarkiv Målsetting: Kulturminner skal registreres, ivaretas og synliggjøres I 2015 ble det satt opp skilt ved gravrøyser i Trysilfjellet via fylkeskommunens BARK-prosjekt. Målsetting: Å bidra til vedlikehold og aktiv bruk av Pilegrimsleden. Kulturavdelingen deltar i møter i Pilegrimsforum i Trysil frivillige pilegrimsvenner som hjelper til med merking og annet forefallende arbeid langs leden. Det ble i 2015 laget pilegrimsstempler som våren 2016 skal legges i kasser på 8 steder fra Oddheim i Lutnes til Eltedalen. Det ble i samarbeid med pilegrimsforum arrangert en pilegrimskveld i Morensalen med foredragsholder fra Lillestrøm. Det er utarbeidet en felles brosjyre for Østerdalsleden en stiftelse for alle kommunene i Østerdalen som har Pilegrimsled. Det er også startet et arbeid med forprosjektering av bru over Grøna i Lutnes. Målsetting: Å være en ressurs for lag og foreninger og andre som jobber med materielle og immaterielle kulturminner og kulturhistorie. Kulturavdelingen har i 2015 hatt en representant i historielagenes prosjekt om stedsnavn og dialekt hvor det foreløpig jobbes med stedsnavn som legges ut digitalt på Målsetting: Å ivareta lokal kulturhistorie og Trysils historie. Side 40

41 Trysilboka ajourføres digitalt fortløpende og kulturavdelingen har to representanter i redaksjonen for Årbok for Trysil. I 2015 ble det også bevilget penger fra trysilbokfondet for å skrive Trysil skihistorie. Tor Gotaas er engasjert for å skrive boka og vil sannsynlig starte opp med dette i løpet av I august ble det satt opp og avduket en informasjonstavle på Prestgardsjordet om Tyskerbrakkene og en ved Harhilstad om regjeringens møte der i april Trysil kommune ga driftsstøtte for 2015 pålydende ,- kr til Trysil Skimuseum. Trysil kommune ga driftsstøtte for 2015 pålydende ,- til Trysil og Engedal museum, en avdeling under Anno museum. I henhold til kommunestyrevedtak vedtok man å oppløse stiftelsen Trysil og Engedal museum og aksjene i Anno museum ble overdratt til Trysil kommune. Det er igangsatt et arbeid med overtakelse av eiendommene til Trysil historie og museumslag. Dette gjelder Gammelskula og Trysil bygdetunet. Det arbeides med å få på plass en ny konsolideringsavtale med Anno museum med tanke på drift. Målsetting: gjøre kommunens fotoarkiv tilgjengelig. Digitalarkivet Spor i snø ble tatt ut av drift i 2015 og skal innlemmes i kommunens fotoarkiv. Det arbeides med Lasse Thorseths fotogave en gave vi foreløpig ikke kjenner omfanget av. Fotostation ble tatt i bruk, i første omgang for Thorseth-samlingen. Det ble gitt kr i tilskudd fra Norsk kulturråd og tilskuddet brukes til utvidelse av stilling. Sommerutstillingen på Morensalen var Wilsebilder fra Trysil i forbindelse med 150 år siden fotograf Wilses fødsel. Kunst og kunsthåndverk Målsetting: Skal synliggjøre kunst og skape arenaer som stimulerer til kreativ aktivitet og formidling av kunst. Kulturavdelingen har tatt initiativ til et samarbeid med Trysil kunstforening om utstilling av månedens bilde på servicetorget i kommunens rådhus. Dette vil bli fulgt opp i Moren-salen brukes til utstillinger og det har vært flere i Se bibliotekets liste over aktivitet i denne sal. Kulturavdeling har også hatt utstillinger i Cafe Rialto i 2015; UKM-utstilling, utstilling av elevarbeid fra Trysil videregående skole i anledning Skjæraasendagene og Fotokonkurranse. Da fotokonkurransen for 2014 ikke ble gjennomført ble det avhold fotokonkurranse både vår og høst i Det er god oppslutning om fotokonkurransen. Hele 12 utstillere bidro med totalt 28 foto høsten Idrett og fysisk aktivitet Målsetting: Skal gjennomføre og følge opp mål og tiltak i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet som allerede er vedtatt: Skoleåret 15/16 startet Trysil aktivitetsskole. Aktivitetsskolen er et tilbud til elever i ungdomsskolealder og har som målsetting å øke aktiviteten blant barn unge. 58 elever (ca.1/3 del av elevene ved TUS) søkte og fikk tilbud om plass. Ungdommene deltar hver uke på ulike aktiviteter. Elevene kan velge mellom fire grupper, Ekstremsport, Aktivt friluftsliv, Fra A til Å og Toppidrett. Det er et mål at aktivitetene som tilbys skal bidra til at elevene finner aktiviteter de ønsker å fortsetter med. Aktivitetsskolen er finansiert ved egenbetaling, samarbeid med lokalt næringsliv som bidrar Side 41

42 med reduserte priser på sine tjenester og tilskudd fra Fylkeskommunen i tillegg til kommunal finansiering. Kulturavdelingen har også i 2015 fordelt kommunalt tilskudd til idretten og i samarbeid med idrettsrådet er det tildelt midler fra idrettsfondet. Kulturavdelingen er kommunens bindeledd mellom søker og Hedmark fylkeskommune ved søknader om spillemidler til idrettsanlegg og kulturbygg. Kommunen veileder søkere og følger opp søknadene før de oversendes Hedmark fylkeskommune for endelig behandling. Trysil Idrettsråd innstiller rekkefølgen på søknader til idrettsanlegg før politisk behandling. Trysil kommune fikk i 2015 kr til Nybergsund skytterhus, kr til Engerneset samfunnshus, kr Østby lysløypa, kr til Oddheim grendehus. Trysil kommune har en løpende avtale med Hedmark Fylkeskommune om leie av Trysilhallen på kveldstid etter kl. 17 og i helger. Trysil kommune leier ut hallen til idrettslag og andre grupper til ulik fysisk aktivitet. Trysilhallen var i 2015 gjennomsnittlig ukentlig leid ut 8 økter (fordelt på 52 uker, men i perioden 1.mai -1.september er hallen ikke utleid, noe som betyr høyere gjennomsnitt i den aktive utleieperioden) og ga en inntjening på kr Kostnad for å leie hallen er 2015 kr Trysil kommune har en løpende avtale med handballgruppa i IL Trysilgutten om tilsyn av Trysilhallen. Profesjonelt kulturliv Målsetting: Skal være positive til samarbeid med profesjonelle kulturaktører og bidra til synliggjøring Kulturavdelingen samarbeider med flere ulike kultur aktører. Teater Innlandet satte i 2015 opp 3 forestillinger åpen for alle og en barnehageforestilling i Trysil. Kulturavdelingen legger til rette for dette og bistår med å organisere riggehjelp, billettslag med mer. Kulturavdelingen benytter ofte profesjonelle aktører i forbindelse med ulike kulturarrangement også aktører med lokal tilhørighet. I 2015 ble dette eksempelvis gjort i forbindelse med arrangement i regi av den kulturelle spaserstokken og musikalteaterforestilling for barn og unge. Kommunale kulturarrangement Kulturavdelingen stod bak flere arrangement i kulturhuset i Kulturprisvinnerfest, flere barneteater-forestillinger, UKM, Grendekampen og Skjæraasendagene. Kommunen fikk i 2015 kr gjennom den kulturelle spaserstokken, til gjennomføring av tiltak for eldre. Midlene ble brukt til Prosjekt Glimt et museumsopplegg for demente, 2 konserter med Martin Myhr og Margrete Nordmoen på Trysil sykehjem og Lunds samfunnshus i Ljørdalen og Kabaret Kjem du i kveld hvor ca. 35 pensjonister sjølve deltok under ledning av Trond Magnum, Mick Aspen Mellby og Else Myhr. Målsetting: Skal bidra til å synliggjøre bredden i kulturlivet i hele kommunen, ivareta og stimulere til videreutvikling av vår rike kulturarv innen litteratur. I februar ble Grendekampen avviklet. Kulturavdelingen inviterer de ulike grendene i kommunen til å presentere kulturinnslag fra sin grend. Her får man se hva som fins av kulturell bredde i kommunen. Avslutningsvis kårer en jury bestående av representanter fra alle grendene årets kulturgrend. Årets kulturgrend i 2015 ble Nybergsund oktober ble Skjæraasendagene gjennomført etter tradisjonen, med et spennende program. Forfatterbesøk og utdeling av boken Gi meg en venn til alle 3. klassinger, utstillingsåpningen med og av vgs-elever, forfatterbesøk ved Samuel Massie, Sigmund Løvåsen og Tove Lie, Kvilstund med eventyr og kveldsmat på Fladhagenlåven for store og små, fredagsquiz på biblioteket, festforeststilling Det lufter lørda`n med Malin Jonsson og brødrene Tarjei og Helge Nysted sammen med kulturskoleelever og Skjæraasenmesse i Trysil kirke. Godt besøkt og gode tilbakemeldinger. Side 42

43 Målsetting: Skal bidra til å gjøre kultur tilgengelig for alle målgrupper Kulturavdelingen står bak Trysiliaden som er en aktivitetsdag for utviklingshemmede. En folkefest for både deltakere og publikum. I 2015 ble Trysiliaden avviklet for 26. gang. 16 kommuner deltok med til sammen 235 deltagere/ledsagere. Arrangementet bestod av opptog gjennom sentrum, skirenn med ulike klasser, heste- og hundekjøring og avsluttet med bankett hvor det var premieseremoni, middag og dans. Kommunale ærespriser og stipend Målsetting: Skal dele ut årlig kulturpris etter de fastsatte statutter Kulturprisen for 2014 ble tildelt Liv Rønningen. Dette ble markert med en kulturprisvinnerfest 22.januar Målsetting: Skal dele ut Skjæraasenprisen annethvert år etter fastsatte statutter Det var ikke prisutdeling i Neste utdeling av Skjæraasenprisen er i Lokale tilskudds og støtteordninger for kulturlivet; frivillige lag, foreninger og festivaler Målsetting: Skal være en koordinator for å samle og synliggjøre informasjon om lag og foreninger, være en støttespiller som legger de fysiske forholdene best mulig til rette for et yrende og frivillig kulturliv og skal bidra til kompetanseheving for lag og foreninger Kulturavdelingen arrangerte høsten 2015 kulturkonferanse med tema kulturarenaer og samfunnshus i Trysil. Flere aktører i kommunens kulturliv møtte opp. Det ble også orientert om fylkeskommunens tilskuddsordninger for kulturbygg. Kulturavdelingen ga ut kulturkalender for høsten Målsetting: Skal være en positiv bidragsyter og stimulere til utvikling og gjennomføring av ulike festivaler og videreføre og øke ordningene med kommunale tilskudd til kulturformål Kulturavdelingen har flere tilskudds- og støtteordninger for kulturlivet Følgende tilskudd ble fordelt i 2015 Kulturmidler til drift musikk og dans Kulturmidler til drift idrett Kulturmidler til drift andre lag og foreninger Kulturprisen Åpne kulturmidler Åpne kulturmidler barn og unge Voksenopplæringsmidler Idrettsfondet Side 43

44 4.2.3 Barnehagene i Trysil Antall barnehager var uendret i forhold til de senere år: Kommunale barnehager: Østby, Nybergsund, Søre Trysil, Jordet, Nysted, Østmojordet og Vestre Trysil barnehage. Private barnehager: Trysil menighetsbarnehage, Knerten barnehage, Læringsverkstedet barnehage Vestadbakken og Muggoppen familiebarnehage. Sistnevnte ble lagt ned sommeren 2014 og ble erstattet med Muggoppen AS som er en ordinær barnehage. Fordeling barn med privat og kommunal barnehageplass i Trysil , pr 31.desember % av barna hadde barnehageplass i Trysil sentrum, 15 % i Jordet krets, 13 % i Nybergsund krets. Øvrige kretser: 4-5 % hver. Barns oppholdstid i barnehagene i Trysil , pr 31.desember Antall barn privat barnehageplass Antall barn kommunal barnehageplass Barn med barnehageplass Antall barn 1-2,5 dgr pr uke Antall barn 3-3,5 dgr pr uke Antall barn 4-4,5 dgr pr uke Antall barn 5 dgr pr uke Diagrammet viser tydelig endringen i familiers behov om størrelse på barnehageplass. Siden 2008 har de fleste barna hatt hel barnehageplass og denne tendensen er stadig økende. Kommunen har plikt til å sørge for barnehageplass til de barna som har rett til det. Retten gjelder i hovedsak barn som er 1 år eller eldre ved oppstart til nytt barnehageår og som søker innen fristen for hovedopptaket. Alle barn med slik rett fikk barnehageplass fra Ut over dette var det supplerende opptak så snart det var ledige plasser. I de kommunale barnehagene var det ca. 10 barn som fikk plass i løpet av året. Alle de kommunale barnehagene følger helårstilbud som i Trysil defineres som åpent alle hverdager bortsett fra 3 uker i juli i tillegg til romjul og påskeuke. Daglig åpningstid i alle kommunale barnehager: hverdager kl Beskrivelse av virksomheten Side 44

45 Årsverk og antall barn pr Kommunale Barnehager Østmojordet Nysted Østby Søre Trysil Nybergsund Vestre Trysil Jordet Barn i private barnehager Styrer 1,0 1,0 1,0 0,6 0,6 Pedagogisk leder (årsverk) Fagarbeider/ ,8 2,8 Assistent (årsverk) Antall barn pr Antall barn pr Antall barn pr Barn under 3 år teller to plasser pr barn. I tillegg: Barnehagesjef: 1 årsverk Ansatte på spesialpedagogiske tiltak/andre styrkingstiltak samlet i privat og kommunale barnehager: 7,5 årsverk. 1 lærling Det var et fåtalls barn med SFO-plass i Vestre Trysil og tilbudet var lagt til barnehagen. Økonomi Foreldrebetalingen i Trysil tilsvarte makspris i samsvar med sentrale føringer, dvs. for hel barnehageplass kr pr måned i vårhalvåret og kr. 2580,- pr måned i høsthalvåret. Prisen på deltidsplass var forholdsvis dyrere pr dag enn heltidsplass. Forskrift om foreldrebetaling i barnehager tillater en slik ordning. Kostpenger (selvkostprinsippet) var uendret siden året før: 260,- pr måned for heltidsplass. Aktivitet Barnehageloven med forskrifter legger mye av rammene for barnehagevirksomheten. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir muligheter til de enkelte barnehagene for valg temaer og arbeidsmetoder innen de ulike fagområdene. Barnehagens innhold bygger på et helhetlig læringssyn, hvor trygghet, omsorg, lek og læring er sentrale deler. Det stilles krav til at voksne skal tilrettelegge, inspirere og være støttende i barnas lek. Hovedformålet med utviklingsarbeidet ( )er å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet ved å utvikle barnehagene som lærende organisasjoner og styrke den enkelte barnehage som læringsarena. Prosjektet er i regi av regionrådet i Sør-Østerdal for alle barnehager i regionen og Våler. I Trysil deltar alle kommunale barnehager og Læringsverkstedet og Trysil menighetsbarnehage Høsten 2015 ble det gjennomført en midtveisundersøkelse i Lek gir læring. Resultatene viste bl.a. at ansatte opplever at utviklingsarbeidet har ført til bl.a. en atferdsendring hos ansatte, de er mer bevisst og reflektert i fht målrettet arbeid, blitt bedre på systematisk jobbing, og at dette bl.a. har ført til bedre kvalitet for barna, og at jobben oppleves mer interessant. Side 45

46 Barnehagen er en del av utdanningsløpet og en viktig start for barnas videre læring og skolegang. Et nært samarbeid mellom de ulike sektorene er av stor betydning. Barnehagene opplever et godt samarbeid med andre etater med ansvar for barn og unge, f.eks. samarbeid for barns overgang fra barnehage til skole. Å jobbe sammen for barnas beste er et mål. Personale: Det er stor andel kvinner i barnehagesektoren; mange i ønsket deltidsstilling. Ca. 60 % av fast ansatte i de kommunale barnehagene i Trysil jobber i deltidsstilling. Flere barnehager har studenter fra høgskolen og elever fra videregående skole, samt fungerer som språktreningsplass flere som trenger det. Vurdering av resultatene sett opp mot mål i satt i budsjett 2015: Hovedmål /visjon for virksomhetsområdet/tjenesten budsjett for 2015 Barnehagelovens formålsparagraf: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. ( ) Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. ( ). Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Mål og tiltak i budsjett 2015 Kommuneplan i Trysil, langsiktig del : Trysil kommune skal sammen med foreldre/foresatte og lokalsamfunn legge til rette slik at barn og unge får gode oppvekstsvilkår: 1. Satse på tiltak som fremmer språk, aktivitet, sosialisering og kultur 2. Videreutvikle samarbeidet mellom alle som har ansvar for barnas oppvekst fra helsestasjonen til videregående skole slik det er beskrevet i byggende barne-og ungdomsarbeid 3. Se det totale tilbudet på helsestasjon, barnehage, SFO og skole i sammenheng 4. Opprettholde en blanding av offentlige og private barnehager med fleksible åpningstider, og som tar hensyn til brukernes behov Tiltak ble gjennomført ved: 1. Tiltak i den enkeltes barnehage årsplan/månedsplan. 2. Ca 5 møter i tverrfaglig team med representanter fra barnehagene, helsestasjon, barnevern, PPT. Orientering i klasser på vg.skole om barnehageyrket og lærlingordning 3. Møter i Oppvekstledelsen (ledere fra barnehager, grunnskole, kulturskole) 4. Det er både kommunale og private barnehager i Trysil. Det er i stor grad samme åpningstid i alle barnehagene. Trysil kommunes oppvekstmodell: Trysil kommune vil ha barn og unge som mestrer språket, vennskap og kroppen. Vi vil ha barn og unge som tør, vil og kan i et lekende lokalmiljø og vi vil ha voksne som ser, som viser vei, som rekker ut ei hånd og som skyver de unge fremover. Trysil kommunes oppvekstmodell er sammenfattende med mål i barnehageloven og rammeplanen. I barnehagene brukes flere verktøy for å nå målene som er satt, både metodeverktøy og bevisst arbeid med ansatte som verktøy og rollemodeller. Side 46

47 Mål og tiltak i budsjett 2015 «Lek gir læring» Hovedmål: Å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet ved å utvikle barnehagene som lærende organisasjoner og styrke den enkelte barnehage som læringsarena Tiltak ble gjennomført ved: - Ledersamlinger for barnehagemyndighet - Ledersamlinger for ulike yrkesgrupper i barnehagene (høgskolepersonell, alle ansatte) - Pedagogisk forum - en felles arena for styrere og pedagoger i barnehager bl.a. for å ha en felles møterarena for pedagogiske ledere, dele erfaringer, øke kunnskap m.m. - Fagsamlinger for ansatte (fellessamling, nettverkssamlinger, samlinger i egen barnehage - Bruk av nettbasert kvalitetssystem Puls og Kan - M.m. Barnehageplan for Trysil kommune : Gjeldende plan er prolongert fram til ny plan vedtas. Arbeidet starter i Gjeldende plan har ulike målsetninger for forhold og arbeid for kvalitet i barnehagene, bl.a. ut fra pedagogiske og personalmessige rammer. Ny barnehageplan «Utvikling- og strategiplan for barnehagene » ble utarbeidet. Vedtatt i kommunestyret november Hovedmål: «Utvikle kvaliteten i barnehagens innhold slik at den gjennom lek og læring bidrar til det beste for barns utvikling» Barnehagens årsplan: Hver barnehage har en årsplan med bl.a. mål for sin aktivitet ut fra barnegruppenes sammensetning, alder, modenhet, personalressurser etc. Det er også mål om - å sikre barn god overgang fra barnehage til barnehage, og barnehage til skole. - at barnehagene skal synliggjøre seg ytterligere positivt Alle barnehagene utarbeidet årsplan i hht krav i lov og forskrift: som bl.a. et arbeidsredskap for å styre virksomheten i en bevisst retning, og for å gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid. Det var gode erfaringer med kommunens rutiner om overgang barnehage-skole. Barnehagene synliggjorde seg positivt i flere medier. Evaluering/korrigering av tiltak Særlig i den enkelte barnehage gjennomføres kontinuerlig evaluering av tiltak i forhold til de mål som er satt, i tillegg til brukerundersøkelser og medarbeidersamtaler/-undersøkelser Evaluering ble gjennomført jevnlig på ulike nivåer. Mål for medarbeidere budsjett for 2015 Arbeidstakeren skal oppleve trivsel og mestring på arbeidsplassen Tiltak/Resultat Eksempler på tiltak er ordinære HMS-tiltak, tiltak for godt psykososialt arbeidsmiljø med arenaer for møter, kurs, utveksling av erfaring, legge opp til delaktighet, få ansvarsområder/-oppgaver en opplever en behersker, mester og utvikler. Ut fra samtaler og stabilitet i bemanningen vurderes det som at ansatte opplever trivsel og mestring. Det ble utarbeidet mal for medarbeidersamtale/utviklingssamtaler der Lek gir læring skal være en naturlig del av samtalen. Rutine om hvem som gjennomfører medarbeidersamtale ble endret i sektoren Side 47

48 Arbeidstakeren skal oppleve økt kunnskap på sitt fagfelt. Arbeidstakeren skal oppleve yrkesstolthet, og søke å være mulighetsorientert når det oppstår begrensninger. Det skal fokuseres på arbeidstakers nærvær framfor fravær, og helsefremmende tiltak med tanke på arbeidstakers jobbsituasjon. Det er gjennomført kurs og læringsøkter som skal føre til økt kunnskap for personalet. Det er felles kurs for alle ansatte, og på mindre møtearenaer. Uten at det er særlig undersøkt opplever en at barnehagens innhold og ansattes arbeid med barnehagens kvalitet har stadig større betydning for samfunnet. Dette bør bidra til at en opplever arbeidet verdsatt og derigjennom gi yrkesstolthet. Noen ansatte er flinke til å finne løsninger og drive utvikling, mens andre er særlig gode på å utøve tiltakene. Det kan være utfordrende å fokusere på nærvær når det er fravær og oppfølgingsarbeid i fht. fravær til tider er tidkrevende. En opplever likevel at barnehagene har godt arbeidsmiljø og at arbeidsmoralen er høy. Side 48

49 4.3 Helse, omsorg og sosial «Trysil kommune skal utvikle tilbud som ivaretar hele mennesket og gir muligheter for livskvalitet og utvikling på grunnlag av den enkeltes forutsetninger.» (Delmål 1 i punkt 5.6., Langsiktig plan for Trysil kommune, ) Grunnlaget for driften er lagt i Langsiktig plan for Trysil kommune Her beskrives både kommunens verdigrunnlag og dens vyer for fremtiden. Delmål 1 som er sitert ovenfor, er gjeldende for hele sektorens virke. Det er knyttet betydelig usikkerhet til konsekvensene av kommunereformen samt fjorårets meldinger til Stortinget om så vel folkehelse, primærhelsetjeneste som nasjonal sykehusplan og allerede vedtatte nye rettigheter i statsbudsjettet for Det er tatt store steg i bidraget til en balansert kommuneøkonomi. Man har sett på så vel inntektssiden som driftssiden. Sektoren står fortsatt for godt 50% av kommunens budsjett, men tjenesteytingen øker både grunnet mer kompleksitet i behandlingsbildet med krav til tverrfaglig tilnærming og de facto økt populasjon i våre volummessige store brukergrupper (over 67 år) til tross for en liten befolkningsnedgang i kommunen generelt. Dette stiller ekstraordinære krav til effektivitet i sektoren, men også til en pedagogisk og fortolkningsmessig innsats overfor så vel folkevalgte som borgere. Vi håper denne meldingen kan bidra til dette.. Hva har skjedd i løpet av 2015? Svaret er meget. Nedenfor listes noe av dette. (I kapitlene for hvert ansvar meldes mer om den «regulære» aktiviteten.) Flyktningkonsulenten i 100%, organisert under sosialtjenesten. Betydelig bedring av systematisering og koordinering av integreringen. Sektoren fikk ros for takling av trykket fra de 3-4 pre-akutt mottak i Trysil høsten/vinteren 2015/2016, især ved proaktivitet med ambulante helseteam. Korttidsavdelingens (rehab.) første fulle år. Nedgang i UK-pasienter som vi må betale for. KAD-avtale med SI og KAD-etablering inkl. interkommunal avtale med Engerdal. Styrket koordinasjon av psykisk helse og rus; avventer endelig ny-organisering våren Sykehjemmet: arbeid med personsentrert omsorg Kompetanseheving rundt tvang og makt i hele sykehjemmet Hjemmetjenesten: Innføring av mobil omsorg Hjemmetjenesten: Hverdagsmestring som tankesett: internundervisning Prosjekt palliasjon/demens Psykologmidler Den nasjonale Legevaktskonferansen 2015 ble arrangert av Legesentret og holdt i Trysil Hverdagrehabiliteringskonferansen arrangert av hjemmetjenesten/prosjektgruppen og holdt i Trysil for Hedmark/Oppland. Interkommunalt barnevern etablert, flyttet til nye lokaler i Skredderbakken Hjemmetjenesten: Nye lokaler i Nybergsund. Moderne operativt senter. Velferdsteknologisatsing videreført; Deltok aktivt i opplæring av nye folkevalgte; nytt hovedutvalg Sektoren var instrumentell i fullføringen av Oversiktsdokumentet for folkehelsen Deltagelse i en rekke regionale og nasjonale konferanser (Vi viser ellers til innledende betraktninger om utviklingen i sektoren som er gitt i Økonomiplanens kapittel ) Side 49

50 Våre avdelingsledere ble også i år spurt om hva de syntes var viktige ting i sin avdeling i Her er noen av svarene: A B C D E F G H I J K L «Etablering av KAD og oppstart av eget laboratoriet er et løft for hele sykehjemmet.» «Ansettelsesprosesser tar for lang tid og vi klarer ikke å rekruttere rett fagkompetanse.» «Vi har fått mere ressurser, som har ført til at vi kan følge retningslinjer for barselomsorgen på tidlig hjembesøk av jordmor.» «Usikkerhet angående organisering av psykisk helse og uavklart om ny psykologstilling:» «Har en stor høgskolegruppe som fungerer veldig bra. Vi har fagdager og tar ansvar for fagopplegg rundt brukerne.» «Fagkoordinator er en positiv tilvekst til omsorgssektoren, har stort faglig fokus.» «Stort og omfattende ledelsesområde, flere avdelinger og ulike tjenester. Vanskelig å ha oversikt med over 30 årsverk og ansatte.» «Har en tanke om at overordnede ledelsesområder er for store, noe som gjør at det blir liten oppfølging.» «Gode refleksjoner og diskusjoner i arbeidshverdagen for best mulig tjenestetilbud og løsninger (etikk og profesjonalitet).» «Oppstart av prosjekt lindrende behandling av personer med langt kommet demens.» «I avdelingen er det lite ressurser og tid for utvikling på systemnivå. Ledertid går til møter og driftsoppgaver.» «Hjemmetjenestens nye lokaler i Nybergsund!» Våre avdelingsledere er selve navet i vår organisasjon. Sammen med vår stab- og støtte-funksjoner, som er selve oljen i maskineriet, utgjør de den egentlige forskjell, forskjellen på stillstand og fremdrift. Budsjett 2015 Det skal vises til årsberetningen 2015 og budsjett Til tross for at sektoren er stor, mangslungen og svært dynamisk, både med vekslende tjenestebehov og stadig nye sentrale føringer og revisjoner av lov og forskrift, mener vi at den grunnleggende har oppfylt de forutsetninger som lå til grunn for budsjettbevilgningen for Tiltak beskrevet i budsjettet, det være seg nye eller salderinger, er gjennomført så godt det har latt seg gjøre. Sektoren bidro i betydelig grad, gjennom full utnyttelse av refusjonsgrunnlagene og god driftskontroll, til å styrke balansen i økonomien og dermed også til et godt regnskapsresultat for Gjennom året ble det foretatt nødvendige budsjettjusteringer. Til tross for dette står det seg å gjenta kommentaren fra vårt 2013-budsjett: «Det kan ikke herske tvil om at mulighetsrommet for endringer er begrenset som følge av et rettighetsbasert helse- og omsorgsvesen, store teknologiske nyvinninger med dertil hørende økte forventninger i befolkningen samt flere lov- og forskriftsmessige pålegg med ditto tilsynsaktivitet samt en anstrengt kommuneøkonomi. Desto viktigere er det å finne smarte, men faglig adekvate løsninger innen en akseptabel etisk ramme.» Det er denne situasjonsbeskrivelsen sektoren har arbeidet i. Motto for 2015-budsjettet var Bygg, forebygging og kvalitet I løpet av 2015 har sektoren, sammen med annen sektor, gjennomført flyttingen av hjemmetjenestens operative senter til nyrenoverte lokaler i Nybergsund. Sektoren har brukt Side 50

51 nøkkelpersonell til å ferdigstille Oversiktsdokumentet for folkehelsen (politisk behandlet på nyåret 2016). På alle nivå og i alle avdelinger har kvalitet vært en hovedsak enten det gjelder sykehjem, hjemmetjeneste, legetjenester, arbeid blant barn og unge eller forvaltning. Man har fortsatt å tenke helhetlig, både innen sektoren og tverrsektorielt. Om de 5 hovedsatsningsområder som ble identifisert for 2015, kan nå følgende rapporteres: A) Aktiv deltagelse i byggeprosessene vedr aldershjemmet og Nybergsund skole Renoveringen av Nybergsund skole ble fullført høsten Ombyggingen av aldershjemsbygningen fortsatte med fullt trykk og ventes ferdigstilt tidlig høst B) Gjennomføring av ø-hj.-prosessen Som nevnt ovenfor: avtaler med SI og Engerdal ble inngått og KAD-sengene åpnet sent i C) Langsiktige tiltak knyttet til budsjett 2016 gjennom allerede oppstartede utredninger Arbeidsgruppene, som var inkorporert i det såkalte forbedringsprosjektet, leverte sine sluttrapporter i 2015, mens temaene blir videre fulgt opp i sektoren utvikling av tjenesten. D) Aktiv medvirkning for å få på plass Boligsosial handlingsplan. Sektor-medlemmer deltok i NBBL s årskonferanse i Gøteborg i oktober 2015, og er i dialog med andre sektorer om utredning av en boligpolitisk plan for Trysil kommune (del av planstrategi-diskusjonen i 2016). E) Utredning av flyplassutbyggingens konsekvenser for sektoren og ditto planer Sektoren startet sine egne foreløpige utfordringsnotater om lege-ressurser og volum på legesenter/beredskap i Trysil kommune (dette er igjen en del av planstrategidiskusjonen i 2016). Allerede i budsjett for 2013 ble følgende tverrsektorielle arbeidsområder nevnt: 1) integreringssaspektet i Trysil kommune 2) folkehelselovens forankring og implementering 3) samhandling innen psykisk helsevern Selv om dette har vært krevende, primært av kapasitetshensyn, har det innen alle disse områdene vært arbeidet systematisk gjennom hele Som nevnt over er den politiske forankring av folkehelseoppgavene fullført tidlig i Integreringsarbeidet fikk en hel ny aktualitet gjennom flyktningkrisen i Europa især i siste del av 2015 og et helhetlig plan- og koordineringsarbeid om dette er tema i planstrategiprosessen våren Likeledes konkluderes samhandling innen psykisk helsevern våren 2016 i form av samorganisering av tjenester innen psykisk helse og rus. I tillegg har man kontinuerlig arbeidet med et fjerde område, tverrsektorielt: 4) forebyggende arbeid blant barn og unge Her produserte 2014 en Håndbok for arbeid med sosial kompetanse blant barn og unge, vedtatt av begge hovedutvalg. Gjennom 2015 fikk man så på plass et Lederforum mellom sektorene, med dette Side 51

52 som hovedtema, og etablering av et utvidet Byggende team. Igjen er oppvekstvilkår for barn og unge i Trysil et hovedtema innen planstrategi-arbeidet våren PLANVERK Kompetanseplan og kreftplan ble vedtatt i løpet av I 2014 ble demensplan vedtatt. Plan om psykisk helse og delplan for psykisk helse/rus ble levert fra plangruppene, men ikke lagt frem til politisk behandling i påvente av et omforent forslag til organisering. Ellers spilte som skrevet sektoren en avgjørende rolle i sluttføringen av Oversiktsdokument for Folkehelsen desember Utfordringer: Disse er nærmest de samme som beskrevet i årsmelding for 2014, hvilket illustrerer både at trender og prosesser naturlig nok strekker seg over flere år, og at endringstiltak i den kommunale virkelighet tilsvarende tar tid. - Nye sentrale føringer (regjeringens folkehelsemelding med vekt på psykososiale forhold, primærhelsetjenestemeldingen med vekt på det samme og primærhelsetjenesteteam, tverrfaglighet, samlokalisering av tjenester, fastlegenes rolle o.s.v., samt ny nasjonal sykehusplan) - Kommunereformen legger opp til nye oppgaver i vår sektor, samt mulig pålagte interkommunale løsninger - Det har vært en videre økning i utbetaling av sosialhjelp i 2015, men ikke spesielt høy sammenlignet med fylket og landet.. Det kan nevnes at det er flere ungdommer som søker sosialhjelp. Flere flyktninger enn tidligere blir boende i kommunen utover 5 års perioden. Endrede retningslinjer for utmåling av stønad gir også økte utbetalinger. - Mangel på sentrumsnære differensierte botilbud og de demografiske trender knyttet til demens. - Tverrfaglig arbeid blant barn og unge. - Flyktningsituasjonen og en vellykket integrering. - Rekruttering av høgskolepersonell og til mellomlederstillinger er vanskelig i det totalpakken Trysil/Trysil kommune ikke synes attraktiv nok. Hva gjelder sektoren som helhet (og kommunens totale virksomhet) er hovedutfordringen fortsatt og det må gjelde som en hovedstrategi for å nå sektorens primære mål sitert fra langsiktig plan i innledningen over: Fra fragmentering til integrasjon. Slik vil borgeren kunne oppleve både nærhet og helhet. Ressursoversikt (antall budsjetterte årsverk) og struktur for hele sektoren Tjeneste Ansvar Adm/Tild.enhet 3000/ ,00 10,85 Sykehjem ,39 105,24 Omsorgstj ,80 63,70 Helse ,76 46,71 Hj.syk.pleie ,31 97,65 NAV sosialtj ,80 9,80 Total 3* 308,06 333,95 Det har vært en vekst i antall hjemlede årsverk i sektoren på 8,4 %. (knapt 26 årsverk) To hovedfaktorer har bidratt til dette: a) Nye oppgaver (Interkommunalt barnevern, interkommunal KAD-avdeling, flyktningkonsulent, brukerstyrte personlige assistenter) Side 52

53 b) Økt grunnbemanning i de tunge avdelingene (hvor bl.a. rettighetskrav ihht. AML 14.9 er brukt til dette, som beskrevet i budsjett 2016/handlingsplan ). For å matche dette opp mot budsjett har det vært et trykk på reduksjon av vikarbruk/ekstrahjelp/overtid. (Videre kommentarer til ressursoversikten og utviklingen i sektoren er gitt under kapittel i Handlingsdel av kommuneplan og Økonomiplan ) Kommunalsjefens administrasjon (ansvar 3000) I 2015 la kommunalsjefen stillingene som fagkoordinatorer (2 årsverk) og 2,5 merkantile årsverk i stab til omsorgssjef og helsesjef, men med føringer til benyttelse av disse til sektorvide oppgaver. Administrasjonen i engere forstand har da bestått av Kommunalsjef i 100 % stilling, Administrativ koordinator i 100 % stilling Kommuneoverlege i 50 % stilling Tjenestekontoret (Enhet for forvaltning og koordinering med % stillinger.) Omsorgssjef og helsesjef har vært samlokalisert med kommunalsjefen inntil senhøstes 2015, da administrasjonen, ikke ideelt, men nødvendig, for å skaffe det interkommunale barnevernet plass, spredte seg på tre lokaliteter, i påvente av aldershjemsbygningens ferdiggstillelse i Sosialsjefen holder til i NAV-bygget. Enhet for forvaltning og koordinasjon («Tjenestekontoret»)(ansvar 3001) Man fokuserer her på utvikling i diverse tildelte tjenester utover alminnelige vedtak om tjenester til hjemmetjeneste/sykehjem, over tid. Først en oversikt over slike tjenester: Oversikt tjenester Avlastning Støttekontakt Omsorgslønn BPA (privat hjem) År Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall oppdrag t/uke oppdrag t/uke oppdrag t/uke oppdrag t/uke , , , , , , , , , , , , , , , , , ,5 Side 53

54 Statistikken viser at antall tildelte timer støttekontakt har gått betydelig ned i 2014 og Dette er en ønsket utvikling, og et resultat av en «strammere» tildeling, samt samarbeid med frivillig sektor og Frivilligsentralen. Blå søyle: Antall t/uke Rød søyle: Antall oppdrag Gjennomsnittlig tildelte timer ligger på 3,5 timer pr. uke pr person. Avlastning i private hjem gis i alle våre tilfeller til barn og unge. Behovet har økt de siste to årene. I 2015 har det kommet til tre nye saker. Det forventes en økning i behovet for denne tjenesten i årene fremover. Antall tildelte timer med omsorgslønn har gått oppover de siste årene. I perioden har det ligget nokså stabil. I 2015 er det en ytterligere økning. Dette skyldes et nytt vedtak, samtidig som allerede innvilgende vedtak har fått tildelt flere timer i Trenden viser en svak økning i antall oppdrag. Omsorgslønn er et lite brukt virkemiddel i Trysil kommune og det bør vurderes om kommunen i fremtiden skal bruke denne tjenesten som et mer relevant virkemiddel. Side 54

55 Antall tildelte timer BPA har de siste årene ligget nokså stabilt, med en liten økning. I 2015 har det vært en stor økning. Dette skyldes tre nye tilfeller, samt en betydelig økning i antall tildelte timer i et av vedtakene. At tjenesten også har fått et økt fokus som rettighet, har nok hatt en viss betydning for økningen. Trygde- og omsorgsbolig Søknadene til disse boligene viser at det er en økt etterspørsel etter boliger i Trysil sentrum. Søkerne kommer fra hele kommunen også fra de grender som har sine egne trygdeboliger. Argumentet i disse søknadene er at de ønsker sentrumsnær bolig og ikke en trygdeleilighet i egen grend. Dette har ført til at det er noe ledig kapasitet ute i grendene. Det er derimot venteliste på boliger i Trysil sentrum. Kjøp av sykehusdøgn for utskrivningsklare pasienter År Antall døgn Samhandlingsreformens trykk på utskrivningsklare pasienter startet i Trysil kommune var på det tidspunktet dårlig rustet plass-messig. Hjemmetjenesten måtte ta mye av trykket, og vi benyttet oss av muligheten til å kjøpedøgn/opphold på sykehuset (og kjøp av noen plasser i Åmot). Sommeren 2014 ble det etablert et bofellesskapstilbud i Liavegen 29, som etter en tid flyttet til Villa Sole. Dette skapte blant annet bedre kapasitet på sykehjemmets korttidsavdeling (2.avd). Tjenesteapparatet har også blitt flinkere til å vurdere bruken av korttidsplasser, hvor det er større fokus på rehabilitering og opptrening både hjemme og på institusjon. En del pasienter som vi tidligere hadde gitt tilbud om korttidsopphold, kan vi nå sende hjem med bistand fra hjemmetjenesten (hverdagsrehabilitering). I 2015 har vi ca.100 mindre kjøpte døgn enn 2014, noe som er en positiv utvikling for kommunen og representerer en spart utgift på drøyt kr. Vi arbeider for å senke dette tallet ytterligere. Side 55

56 4.3.1 Helse (310 Sykehjem og 330 helse) Organisasjonskart for Helse pr. desember 2014 Helsesjef Fastlegeavtaler Avdelingsleder Helsetjenesten Driftstilskudd Privatpraktiserende fysioterapeuter Helsestasjon inkl. jordmortjeneste, skolehelsetjeneste og familieterapeut (PH 0-18 år) Tilsynsleger Trysil sykehjem Avdelingsleder Korttidsavdeling (2. avd.) Avdelingsleder Langtidsavdelingene (3. og 4. avd.) Avdelingsleder Legesenter, inkl. legevakt og laboratorium/ekspedisjon Avdelingsleder Barnevern Avdelingsleder Demensavdeling (5. avd.) Avdelingsleder Institusjonskjøkken Avdelingsleder Avd. Enslige mindreårige Avdelingsleder Avd. Forebygging og rehabilitering: Fysio- og ergoterapitjeneste, dagsenter-/aktivitørtjeneste, samtaletjenester (psykiatriske sykepleiere; PH 18 år og eldre), koordinering kreft og demens frisklivssentral HMS Det er gjennomført systematisk kartlegging av alle arbeidsmiljøer gjennom temperaturmåleren, turnusevalueringer og arbeidsmiljødialoger med verneombud og tillitsvalgte. Virksomheten har revidert planverk for håndtering av vold og trusler. De største utfordringene knyttet til arbeidsbelastning er knyttet til langtidsavdelingene i sykehjemmet. Sykefraværet i helsetjenesten er generelt lavt. På enkelte avdelinger i sykehjemmet i oppleves fortsatt periodevis høgt sykefravær. Side 56

57 Sykehjem Første og andre etasje ved Trysil sykehjem er ferdig renovert i Alle avdelinger har ensengsrom. Sykehjemmet har 84 plasser, fordelt på 65 plasser i langtidsavdelinger (29 innen demensomsorg), 14 korttidsplasser, hvorav en benyttes til palliasjon og to plasser til kommunalt døgnopphold (KAD) Trend - sykehjem Redusert kjøp av døgnopphold i sykehus sammenlignet med tidligere. Kompetansesituasjonen i Trysil sykehjem styrkes med større andel høgskolepersonell Økt rullering på korttidsplasser Pasienter med omfattende hjelpebehov i langtidsavdelingene Store rekrutteringsutfordringer, spesielt av høgskolekompetanse Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Sykehjemspasientene hvem er de Dekningsgrad - Andel beboere i institusjoner 80 år og over Side 57

58 Dekningsgrad - Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold. Dekningsgrad - Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opphold. Bemanning i sykehjemmet Pleiefaktor og kompetansesammensetning Status f.o.m. september 2014 Nye premisser Sykepleier Fagarbeider Sykehjem-met totalt Års-verk 2 %-andel Pleiefaktor 1 Års-verk 2 %-andel Pleiefaktor 1 Antall senger: 16 Årsverk totalt: 17 7,6 44,7 % 0,475 9,4 55,3 % 1,06 Antall senger: 18 Årsverk totalt: 15 4,8 32 % 0,26 10,2 68 % 0,83 Antall senger: 18 Årsverk totalt: 15 4,8 32 % 0,26 10,2 68 % 0,83 Antall senger: 28 Årsverk totalt: 26,8 9,3 34,7 % 0,33 17,5 65,3 % 0,96 Antall senger: 80 26,5 35,9 % 0,33 47,3 64,1 % 0,92 1 Pleiefaktor er utregnet ved å dele antall årsverk med antall sengeplasser. Administrativt arbeid inngår i pleiefaktoren (ca. 0,2 årsverk, assisterende + ca. 0,2 ressursstyring). 2 Kan gjøres turnustekniske grep som justerer årsverkene opp eller ned etter behov uten at dette gir vesentlige utslag. 3 Ny organisering medfører en økning på 7,351 årsverk for sykehjemmet totalt. Side 58

59 Stillingssammensetning og uønsket deltid Fremtidige rekrutteringsutfordringer (fagarbeidere) AFP (62 år) 2014 (f ) 2015 (f. 1953) 2016 (f. 1954) 2017 (f. 1955) 2018 (f. 1956) 2019 (f. 1957) 2020 (f. 1958) 2. avd avd avd avd Inst.kj. 1 2 Sum Alderspensjon (65 år) 2014 (f. 1949) 2015 (f. 1950) 2016 (f. 1951) 2017 (f. 1952) 2018 (f. 1953) 2019 (f. 1954) 2020 (f. 1955) 2021 (f. 1956) 2022 (f. 1957) 2023 (f. 1958) 2024 (f. 1959) 2. avd avd avd avd Inst.kj Sum Side 59

60 Legetjenester Prioritet - Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger. Kostra viser at Trysil kommune har høye netto utgifter på diagnose, behandling og rehabilitering. Dette skyldes i hovedsak dimensjonering av legesenter (hjelpepersonell) ut fra økt populasjon i perioder. Trend Legesenter Øyeblikkelig hjelp døgnopphold er etablert i sykehjem med vertskommuneavtale med Engerdal fra Økende sommerturisme gir også flere henvendelser til legevakt Bemanning pr : Laboratoriet Ekspedisjon Avdelingsleder Fastlege 4,6 årsverk 3,5 årsverk 1,0 årsverk 5,5 hjemler Legesenteret har turnuslege: fra og hvert år.(6mnd avtale) Trysil Legesenter har nå 6stk fastleger, med til sammen 5,5 driftstilskudd. Kommuneoverlege er besatt med 50% stilling. Legevakt er i hovedsak faste vikarleger av en base på 15 leger. Dette er meget godt kvalifiserte leger, med forskjellige spesialiteter; nevrokirurgi, gastrokirurgi, generell kirurgi og anestesi. Våre vikarleger har til sammen dekket 42 uker i Jul og påskehøytiden ble bemannet med 2 vikarleger, men vurderes hvert år å bemannes med 3 stk. Kommunens faste leger dekker ekstravakt daglig i sesong fra uke 1 til uke 18. Ellers i året dekker de ekstravakt hver mandag. Ekspedisjonen ble styrket med 30 stk vakantvakter i høysesong uke 1-uke 18, i Laboratoriet: endrer arbeidstid, hvor en vakt har arbeidstid Side 60

61 Befolkning i Trysil som vi har ansvar for i relasjon til øyeblikkelighjelptjenester Barnevern Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Side 61

62 Meldinger: Melder Antall 2014 Antall 2013 Antall 2012 Politi Barnevernet inkl. BV-vakt Helsestasjon/jordmor/fam. terapeut Familie/nettverk NAV Skole Barnehage Psykiatri (lokal og regional) Anonym Lege Tildelerenheten Flyktningkonsulent Miljøarbeider Familievernet Tannlege SUM Tabellen viser hvem som sender meldinger til barnevernet. Det kan synes som om meldingshyppigheten fra skole og barnehage er noe lav, og det samme kan også gjelde NAV og leger. Kvartalsrapport for fristoverholdelse for 4. kvartal 2015: Kommune Totalt avsluttet saker Meldinger over frist Undersøkels er over frist Totalt over frist Total % over frist Henlagt totalt Henlagt % Engerdal % 6 85,5 % Trysil % 5 55,5 % Snitt Hedmark 13 % 67 % Tallene slår svært dårlig ut for barneverntjenesten i Trysil og Engerdal. Dette sier noe om det trykket som har vært på tjenesten både nå og over tid, og som sammen med mangelen på tilstrekkelige ressurser i den situasjonen fører til at man ikke klarer å holde lovens krav rundt overholdelse av tidsfrister. Med tilstrekkelig ressurser så innebærer dette at barnevernet har hatt lavere bemanning enn definert grunnbemanning med bakgrunn i sykdom, permisjoner og vakanser. Helsestasjon og jordmortjeneste Trend barn og unge: vesentlig mer omfattende psykososiale forhold rundt barn og unge færre med psykisk helse utfordringer, men mer krevende utfordringer tidkrevende konsultasjoner og undersøkelsesuker økt behov for skolehelsetjeneste. Side 62

63 Trysil Antall årsverk Helsesøster: 2,8 årsverk (0,8 årsverk uten primærkompetanse) Jordmor: 0,5 årsverk (+ 0,2 årsverk HSU) Familieterapeut: 0,4 årsverk innen skolehelsetjeneste (0,2) og forebygging (0,2) (totalt 1 årsverk, øvrige 0,6 årsverk knyttet til familieterapi og individuelle samtaler/psykisk helse i helsestasjonen) Merkantil/fagarbeider: 0,5 årsverk Organisering Del av helsetjenesten. Ledende helsesøster (avdelingsleder) er nærmeste leder Ledelse Fordeling av Helsestasjon (0-5 år): 1,1 årsverk årsverk Barneskole: 0,8 årsverk helsesøster i Ungdomsskole: 0,2 årsverk forhold til Videregående: 0,1 årsverk målgrupper 8 skoleåret 2014/15) Andre oppgaver: Ledelse, miljørettet helsevern, smittevern mv. Frekvens av helseundersøkelser, helsesamtaler og vaksinasjon ved helsestasjonen Anbefalte programmer og interne bestemmelser IS-1154 (Sosial- og helsedirektoratet, 2004): Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Førskole Barnehage Barneskole Ungdomsskole VGS Alder/ 8 år/ 11 år/ 12 år/ 13 år/ 15 år/ 16 år/ trinn: 2 år 4 år 6 år 2. kl. 6. kl. 7. kl. 8. kl. 10. kl. 1. vgs. Vaksine: Tetravac MMR HPV Boostrixpolivaksine (17-19 Meningokokk- (jenter) år) Innhold: Arena: Alle barn Vekt-/høydemåling Helsestasjonen Alle barn (se retningslinjer) Skolestartundersøkelse Vekt-/høydemåling Synstest/hørselstest Fysisk undersøkelse av lege Målrettet samtale med barnet (foreldre tilstede) Helsestasjonen Vekt-/høydemåling Målrettet samtale (foreldre tilstede) I barnehagen Helsestasjonen Vekst Helsesamtaler Individuelle helsesamtaler med alle elever Helseundersøkelser: 2-årsundersøkelse 4-årsundersøkelse Helsesamtaler Helsesamtaler Individuelle helsesamtaler med alle elever På skolen På skolen På skolen Statistikk: Antall barn Motorikk/ utvikling Lengde/vekt Syn/hørsel Antall barn Motorikk Høyde/vekt Syn Språk Antall barn Høyde/vekt Syn/hørsel Utvikling/miljø/helse Antall barn Høyde/vekt Utvikling/miljø/helse Antall barn Høyde/vekt Antall unge Høyde/vekt Utvikling/miljø/ helse Antall unge Høyde/vekt Utvikling/miljø/helse Svangerskapsomsorg og tjenestetilbud frem til fylte 2 år inngår ikke i tabellen. Helseopplysning i grupper for elever og foreldre er ikke tatt med i figuren. Vaksinering gjennomføres på helsestasjonen. Fødselstall basert på data fra SSB Side 63

64 Antall barn med oppfølging utover ordinært program (0-5 år) Dette omhandler barn med sammensatte utfordringer som krever individuell oppfølging. Helsestasjonen opplever en økning i antall komplekse situasjoner rundt barn og unge spesielt i skolealder. Det blir ofte forespurt om bistand fra oppvekstetaten som kan vare vanskelig å imøtekomme på kort sikt. Flere av enkeltsakene krever stor tidsbruk. Rehabiliteringsavdeling Trend Rehabilitering Sterkt økende antall pasienter i alderskategoriene 0-18 år og m.h.t fysikalsk oppfølging Mer tidkrevende håndtering av hjelpemidler (montering) Avtagende utvikling m.h.t psykisk helse utfordringer FYSIO- OG ERGOTERAPITJENESTEN Antall pasienter inne på Korttidsavdelingen som skal ha daglig fysio- og ergoterapi oppfølging varierer fra 6 til 10, en radikal økning fra den tidligere rehabiliteringsenhet for 4 pasienter. Personalgruppen er den samme som før Korttidsavdelingen ble etablert, og det gjør at pasientene sjelden får daglig behandling. 506 pasienter har fått tjenester av fysio- og ergoterapeutene. En økning på pasienter over 80 år. Færre pasienter i de andre aldersgruppene kan skyldes at vi var underbemannet i 2015 og mange av pasientene i gruppe 0-18 år og år var behandlingskrevende og trengte flere behandlinger og mer tid. Sistnevnte aldersgruppe blir der det er behandlingsmessig mulig, henvist til de private instituttene. Side 64

65 Det er registrert 2755 behandlinger av personer over 18 år, fordelt på rehabilitering i korttidsavdelingen, poliklinisk behandling, hjelpemiddelformidling og oppfølging i pasientens hjem. En liten økning i antall individuelle behandlinger, gruppe behandlinger og rehabilitering i institusjon. Avdelingen har bruk mer enn de avsatte 20% på hverdagsrehabilitering, i perioder 4o% fordelt på to fysioterapeuter. Dette er et bevisst valg for avdelingen for å utnytte ressursene best mulig. 573 behandlinger av barn og ungdom i alder 0-18 år. De fleste finner vi i gruppen barnehage- og barneskolealder opp til 4-5 klasse. Mange av de som blir fulgt opp av fysio- og ergoterapeutene har en kjent funksjonsnedsettelse, men stadig flere blir henvist på grunn av fysiske- og/eller psykososiale Side 65

66 utfordringer. Flere som av forskjellige grunner ikke kan delta i kroppsøving på ungdomsskolen, blir henvist for alternativ trening. Mye av trening/stimulering skjer i gruppeaktiviteter. Mye tid går med til formidling av hjelpemidler. Statistikken viser et veldig hopp i 2012 da rutiner på hjelpemiddelsentralen ble forandret. Etter 2012 ble alle deler registrert som hjelpemidler, og kommunene fikk ansvar for all montering. NAVhjelpemiddelsentralen Antall aktive Brukere, totalt Antall nye brukere Antall hjelpemidler utlevert Antall hjelpemidler innlevert Samlet verdi , ,- Hjelpemiddelformidlingen krever stadig raskere behandlingstid, på grunn av reformen som forårsaker tidligere hjemsending av pasienter og at avdelingen har større ansvar for utprøving og montering av alt fra hørselshjelpemidler til motoriserte kjøretøy. Det er mange store ressurskrevende saker som hus ombygging og bilsaker. Oppgaver avdelingen ønsker å kunne prioritere høgere er å følge opp hjelpemiddelbrukere, spesielt med tanke på å forebygge fall. I år har avdelingen registrert fallskader som har ført til innleggelse på sykehjemmet og behov for kommunale tjenester som sykehjemsplass, hjemmetjenesten og rehabilitering. Det har vært stor etterspørsel av tjenesten i Korttidsavdelingen. Større etterspørsel i Hverdagsrehabilitering, som avdelingen klarte å imøtekomme da avdelingen fikk en 20% midlertidig stilling. Avdelingen føler at den får for lite tid til forebyggende tiltak som oppfølging av hjelpemiddelbrukere, fallforebygging, imøtekomme ungdomsskolens behov og oppfølging av tiltak i barnehagene. Antall Hvor, inne eller ute Alder Type brudd fall/innleggelser inne/ 7 ute år; 12 personer FCF: 13 personer år:17 personer Armbrudd: 2 personer 90+: 3 personer Lår/bekken: 10 personer Kne/legg: 2 personer Nakke/rygg: 1 personer Annet: 4 personer Side 66

67 Vaktmester i fysio- og ergoterapiavdelingen. Vaktmesterstillingen er en helt nødvendig i forhold til oppgaver knyttet til utkjøring, montering, reparasjoner og innhenting av hjelpemidler. 20% har vist seg å være for lite da hastesaker må prioriteres og annet utstyr blir liggende for lenge på lageret. Vaktmester disponerer egen bil tilpasset jobben en gang i uka. Antall besøk Kjørte km 297 besøk 8434 kjørte km Psykisk helse Andel brukere med psykiske symptomer og lidelser vurdert etter data fra primærhelsetjenesten Statistikken under viser andelen personer med psykiske symptomer og lidelser vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Bruk av primærhelsetjenesten kan gi informasjon om helsetilstand og utbredelse av sykdom. Det er høgt aktivitetsnivå i samtaletjenesten og et stort spenn i problematikk. Det har vært et mål å unngå ventelister for å komme tidlig inn målrettede opplegg rundt pasientene. 205 stilling er knyttet til skolehelsetjenesten på Tryvis. I deler av 2013 og 2014 har planarbeidet tatt mye tid og ressurser. I november 2014 fikk vi gjennom midler fra fylkesmannen en 40 % stilling øremerket planarbeidet og utarbeide rutiner for å få en bedre koordinering og samhandling rundt ROP lidelser. Det er flere områder for den totale psykiatritjenesten i Trysil kommune har potensiale for forbedringer, som for eksempel gjennom synergieffekten ved samorganisering og samlokalisering. Side 67

68 Kreftkoordinator Kreftkoordinatoren samhandler i stor grad både innad i egen kommune, men også ut mot spesialisthelsetjenesten. Ukentlige møter med palliativt team i SI Elverum der palliative pasienter diskuteres, det er internundervisning og verdifull kompetanse bringes tilbake til kommunen. Kreftkoordinatoren går i veiledningsgruppe i Elverum hver 4-6 uke. Hun har regelmessig veiledning både på institusjon og i hjemmebaserte tjenester i ulike problemstillinger. Kompleksiteten øker hos pasientene og kreftsykepleier har utvekslet mye erfaring fra sykehusene. Kreftsykepleier har undervist og koordinert i fht mange tekniske prosedyrer. Organisert mestringskurs for pasienter med alvorlig sykdom med pause i behandling/er under palliativ behandling Det er gjennomført et samarbeid med helsestasjonen i fht «Barn som pårørende» Utarbeidet retningslinje på dette som ble ferdigstillt i februar Deltar i et utvalg SI Innlandet i fht «Pakkeforløp for kreft» som skal implementeres nasjonalt. Har sammen med kommunene Nord-Odal, Hamar, Ringsaker og Stange startet i et prosjekt i fht etterlatte arbeid ledet av «utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hedmark» Har vært utleid til Engerdal kommune i fht to pasienter. Har, sammen med demenskoordinator, ledet det nye prosjektet Palliasjon og demens. Dagsentrene Prioritet - Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo. Side 68

69 KOSTRA viser Trysil har lav andel netto driftsutgifter til aktivisering av totale netto driftsutgifter for pleie og omsorg. FRIVILLIGSENTRALEN Trysil Frivilligsentral, skal være en arena og koordinator for lag/foreninger og et bindeledd mellom frivillige og brukere som ønsker bistand fra frivillige. Mange lag og foreninger bruker Sønsthagen som møtearena. Frivilligkoordinatoren har regelmessig kontakt med lag og foreninger for å informere om aktiviteter i regi av Frivilligsentralen, samt at lag og foreninger kan komme med sine synspunkter og ønsker. Frivilligkoordinatoren har regelmessig møter med personer og organisasjoner som ønsker samarbeid med frivillige, voksenopplæringen, psykisk helse, hjemmetjenesten, sognediakon, hørselsforeningen mm. 15 frivillige er i dag knyttet til Sentralen. Type frivillige Antall Registrert behov Besøksvenn 2 13 Aktivitetsvenn 8 6 Flyktningguide 10 Aktiv på daltid 4 Frivillig oppdrag Registrerte behov Besøksvenn 13 Aktivitetsvenn 6 Praktisk hjelp 3 Følge oppdrag 3 Leksehjelp 3 Igangsatte prosjekter Type prosjekt Samarbeidspartnere Beskrivelse Diverse Seniorkino Prosjekt Glimt Demenssykepl./demensforeningen/kinosjef/Tryvis Trysil demensforening, Kino på dagtid m/bevertning 3 visninger Fortsetter i 2016 Side 69

70 Type prosjekt Samarbeidspartnere Beskrivelse Diverse demenssykepleier, Trysil skimuseum Hørselhjelp LHL Hørselshjelp 2 ganger i uka Har montert teleslynge Flerkulturell håndarbeidstreff Aktivitetsvenn Flyktningeguide Familiekontakt en, (Home start) Samarbeid med lag og foreninger Aktiviteter på Trysil Sykehjem TV aksjonen 2015 Opplegg for 60+ Aktiv på dagtid. Frivillige FRISKLIVSKOORDINATOR. Nasjonalforeningen for folkehelse, demensforeningen og frivillige Hedmark Røde Kors, inspektør på VO, flyktninger konsulent Helsesøster, jordmor, barnehagene Avd.leder institusjon, barnehager, TUS på Sønsthagen Treff for hjemmeværende fremmedspråklige kvinner m/felles måltid Engasjerte frivillige som aktivitetsvenn til demente. Kurs, intervjuer etter mal fra Nasjonalforeningen Engasjere frivillige som flyktninge- guide Kurs, intervju etter mal og i samarbeid med Hedmark Røde Kors. Frivillige bistår i hjemmet/reserve bestef. Jobber kontinuerlig med flere lag og foreninger Elever fra TUS hjelper til. Barneh. underholder på Hagen og Stua 6-10 personer Tirsdager Usikker Ble etter hvert innstilt etter ønske fra avd.leder Frivillige Innsamling av penger til vern av regnskogen Gjennomført Frisklivskoordinator Trening i sal etterfulgt av Mandager,ca.15personer sosialt samvær Vanngym m/sosialt Torsdager, ca.25 personer samvær Ledes av frivillige Turer ute Ca. 16 deltagere Frisklivskoordinator 70% stilling Antall 2015 Diverse. Møter 38 timer Røykesluttkurs 5 deltagere Tiltak frisklivsarbeide: 1. Fysak sommer Samarbeid med Destinasjon Trysil 2. Fysak vinter Foredrag: 13 timer Antall frisklivssamtaler: 94 samtaler Antall gruppetreninger: 155 Antall fysiske tester: 53 tester Antall individuelle veiledninger 92 Antall avsluttede samtaler 27 samtaler Totalt antall konsultasjoner 349 konsultasjoner Antall pasienter på frisklivskonseptet: 65 brukere Antall pasienter på folkehelsetiltak: 40 aktive Side 70

71 Tilbudet gitt av frisklivskoordinator krever ingen diagnose og gjelder for alle som ønsker å gjøre positive endringer for helsen. Eksempel på brukergrupper er personer som har utviklet sykdom eller har økt risiko for sykdom eller lidelser hvor endring av levevaner kan ha helsemessig nytte. Aktuelle helseutfordringer blant de som har benyttet seg av forskjellige opplegg har stort sett vært overvekt/fedme og inaktivitet. Deltakere som henvises via Frisklivsresepten må ha ønske om en endring. Utfordringer: Personale- det er sårbart med bare en ansatt i Frisklivssentralen. Pågangen er stor og man klarte ikke å gjøre alt etter tidsfristen. Det er vanskelig å få vikarer ved fravær. Tid- det er en utfordring med tidspunkt gruppetrening er lagt til, da man mister mange deltagere til trening pga. jobb/skole. Det er viktig at treningsøkter blir lagt på kveldstid. Avdeling for enslige mindreårige Det er en sammensatt årsak til økningen av antall enslige mindreårige flyktningers ankomst til Norge. Noe av forklaringen ligger i at det er en økning i flyktninger som oppgir at de enslige mindreårige og reelt faktisk er det, det er flere som får opphold og UDI behandler søknader raskere. De fleste ungdommene kommer fra Eritrea, Afghanistan og Somalia. Det kan også sees en sterk økning av barn og unge fra Syria som følge av krigen. Bosatte enslige mindreårige måltall (MT) 2015 Serie MT Kilde: Integrerings- og mangfolddirektoratet 31. des Kommunestyret vedtok den å øke antall plasser ved avdeling for EM fra 7 i dagens situasjon til totalt 20 plasser. Dette skjedde etter anmodning fra IMDI og Bufetat som har ansvaret for å bosette enslige mindreårige i Norge. Økningen utløser også et behov for ansettelse av totalt en fagleder, fem miljøterapeuter og to miljøarbeidere. Vedtaket fra kommunestyret den dekker opp for dette behovet. Side 71

72 4.3.2 Hjemmetjenesten (320 Omsorg og 340 Hjemmebasert) Organisering Boligtjenesten for psykisk utviklingshemmede, ordinær hjemmetjeneste, hjemmetjenesten for psykisk helse og avlastningsboligen for barn er organisert som ett område under felles ledelse av omsorgssjef og med overordnet benevnelse Hjemmetjenesten. Fra medio juni 2013 opphørte avlastningsboligen for barn som egen avdeling. Avdelingen ble delt og lagt til avdelingene Hagebæk og Bergetunet. Hjemmetjenesten er organisert på følgende måte: Hjemmetjenesten psykisk helse- avd. Mobekkvegen Hjemmetjenesten Boligtjenesten Avd. Hagebæk /Gamlevegen, inkl. avlastningsbolig for barn og unge Avd. Bergetunet/ Lundevegen 6/8, inkl. avlastningsbolig for barn og unge Hjemmetjenesten Avdeling 1 Avdeling 2 Avdeling 3 og Bofellesskap for eldre Det er utarbeidet formålsorientert stillingsbeskrivelse for hver yrkesgruppe. Montør av trygghetsalarmer i 30 % stilling er direkte underlagt omsorgssjef. Fagkoordinator er organisert i stab til omsorgssjefen og har sitt hovedarbeidsområde i hjemmetjenesten. Ca 20 % av stillingen blir brukt til oppgaver på tvers av sektoren etter oppdrag fra kommunalsjefen. Demenskoordinator ble fra medio 2015 organisert til omsorgssjefens ansvarsområde. Demenskoordinator arbeider på tvers av sektoren. Side 72

73 KOSTRA - Dekningsgrader Tabellene under er oversendt til SSB fra fagsystemet Profil og referer seg til antall brukere som var registrert i Profil pr Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Kommentar: Som man ser av tabellen er dekningsgraden for hjemmeboende i aldergruppa 0-66 år lav sammenlignet med andre. Dekningsgraden har vært stabil siden 2012 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Kommentarer: I denne aldergruppa er også dekningsgraden lavere i Trysil sammenlignet med andre. Dekningsgraden har variert noe i perioden, men er lavere enn 2012 nivå. Side 73

74 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Kommentar: Trysil kommune har en lavere dekningsgrad av hjemmetjenester også for den eldste gruppa av befolkningen. Bistandsbehov Bistandsbehovet er hentet fra KOSTRA. Bistandsbehovet er oversendt til SSB fra fagsystemet Profil og referer seg til IPLOS verdier. IPLOS er en statlig rapportering (individuell pleie og omsorgs statistikk) Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Kommentarer: Når det gjelder bistandsbehov i denne aldersgruppa, så ser man at mottakerne har et langt høyere bistandsnivå enn gruppe 11, Hedmark og landet. Det er i denne gruppa man finner de fleste beboerne i boligtjenesten for psykisk utviklingshemmede, og det er å anta at det er denne gruppen som gjør utslag på tabellen. I den ordinære hjemmetjenesten har man få brukere i denne alderskategorien. Side 74

75 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år Kommentarer: I aldersgruppa år ser man samme tendens som i den yngste gruppa. Bistandsbehovet er høyt. Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Gruppert per år Kommentarer: Når det gjelder den eldste gruppa av hjemmeboende brukere, så ser man at bistandsbehovet er høyere enn fylket og landet, men noe lavere enn kostragruppe 11. Bistandsbehovet er fortsatt noe høyere enn 2012 og 2013 nivå, men betydelig lavere enn det var i Side 75

76 Prioritering Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Kommentarer: Antall tildelte timer pr. uke har blitt vesentlig redusert i perioden. Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Kommentarer: Antall tildelte timer pr. uke har gått noe ned siden 2014 og er nå på samme nivå som kostragruppe 11. Aktivitet på brukernivå Boligtjenesten Trender: Stabil brukergruppe i avlastningsboligene for barn Flere eldre beboere med sammensatte diagnoser og større pleiebehov Liten tilvekst av voksne mennesker med utviklingshemming Yngre beboere som trenger bistand av en annen karakter enn det man tidligere er vant til. Det handler om tiltak som arbeid, utdanning, fritid, grensesetting, veiledningsrolle/rådgivning, seksualitet, psykisk helse og sosial trening mv. Vanskelig å rekruttere vernepleierkompetanse Side 76