Utredning av ulike alternativer for organisering av sjøtrafikksentralene. Innhold. Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utredning av ulike alternativer for organisering av sjøtrafikksentralene. Innhold. Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO"

Transkript

1 HOVEDKONTORET Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2015/237-2 Arkiv nr.: Saksbehandler: Trond Ski Dato: Utredning av ulike alternativer for organisering av sjøtrafikksentralene. Innhold 1. Innledning Bakgrunn Utredningens formål Metode Metode Datakvalitet Forutsetninger og rammebetingelser Beskrivelse av virksomheten Sjøtrafikksentralene, tjenesteområder og oppgaver Sjøtrafikksentralen i Brevik Sjøtrafikksentralen i Horten Sjøtrafikksentralen på Kvitsøy Sjøtrafikksentralen i Vardø Driftskostnader Investeringskostnader Antall årsverk Arbeidstidsordninger Bostedsfylke for maritime trafikkledere Alder på maritime trafikkledere

2 3.13 Sykefravær Utdanning og opplæring Vurderinger av sentrale forhold Kostnader til reparasjon og vedlikehold Krav til oppetid og redundans på systemer Kostnader til etablering og leie av lokaler Sjøtrafikksentralenes beredskapsrolle Tidligere vurderinger rundt nedbemanning Endringer og variasjoner i antall seilingstillatelser Fremtidig behov for sjøtrafikksentraltjenester Overvåking av tjenesteområdene Bemanningsbehov pr overvåkingsposisjon Beskrivelse av valgte alternativer for utredning Alternativ 1 - Omorganisering av sjøtrafikksentralene uten omlokalisering Alternativ 2a - Samlokalisering i eksisterende sjøtrafikksentraler Alternativ 2b - Samlokalisering i eksisterende sjøtrafikksentraler Alternativ 3 - Samlokalisering i to nye sjøtrafikksentraler Alternativ 4 - Samlokalisering i en ny sjøtrafikksentral Konsekvensanalyse Økonomiske konsekvenser Alternativ Alternativ 2a Alternativ 2b Alternativ Alternativ Samlet effekt ved de ulike alternativene Sikkerhetsmessige konsekvenser Administrative konsekvenser Konsekvenser for regionale arbeidsmarkeder Konklusjon

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Kystverket har de siste 36 årene drevet sjøtrafikksentraltjenester i Norge, og eier og driver per i dag fem sjøtrafikksentraler. Sjøtrafikksentralene overvåker den skipstrafikken langs kysten som innebærer en særlig høy risiko, samt skipstrafikk i utpekte risikoområder. Sjøtrafikksentralene håndhever seilingsregler og trafikkreguleringer, utsteder navigasjonsvarsler og gir navigasjonsassistanse og nautisk informasjon til sjøfarende ved behov. Sjøtrafikksentralene iverksetter videre relevante sjøsikkerhets- og beredskapstiltak ved hendelser og ulykker som eksempelvis når fartøy mister fremdrift og driver mot land. Kystverkets fem sjøtrafikksentraler er lokalisert i Horten, Brevik, Kvitsøy, Fedje og Vardø. Sjøtrafikksentralen i Vardø er primært opprettet for å overvåke seilaser som representerer en særlig høy risiko og seilaser i trafikkseparasjonssystemene langs kysten. Siden disse seilasene i hovedsak foregår utenfor norsk territorialfarvann finansieres driften av trafikksentralen i Vardø i sin helhet av statlige bevilgninger. Sentralen styrer videre den operative utnyttelsen av fartøy i den nasjonale slepeberedskapen, overvåker skipstrafikk i havområdet rundt Svalbard og utgjør en viktig del av Kystverkets vakt- og beredskapstjeneste. De øvrige sjøtrafikksentralene er opprettet for å overvåke skipstrafikk i avgrensede områder i territorialfarvannet og indre farvann. Driften av disse sentralene er finansiert gjennom en sikkerhetsavgift. I tillegg til Kystverkets fem sjøtrafikksentraler eier og driver Oslo kommune en sjøtrafikksentral som er lokalisert i Oslo havn. I mars 2012 ble det utnevnt et utvalg som ble gitt i oppdrag å utrede lostjenestens omfang og organisering. Utvalget la i juni 2013 frem NOU 2013:8 Med los på sjøsikkerhet om temaet. I utredningen uttalte utvalget; teknologi og økt kapasitet for dataoverføring gjør det mulig å overvåke farvann og yte sjøtrafikksentraltjenester i farvann som geografisk sett ligger langt fra sjøtrafikksentralene. Etter det utvalget forstår, medfører dette at Kystverkets fem sjøtrafikksentraler vil kunne samlokaliseres uten at tjenestetilbudet blir forringet. En samlokalisering kan gi en betydelig reduksjon av kostnadene til sjøtrafikksentralene. Utvalget la også frem en anbefaling til regjeringen om at en samlokalisering av Kystverkets fem sjøtrafikksentraler vil gi store økonomiske besparelser. Utvalget anbefaler videre at sjøtrafikksentralenes tjenestetilbud innrettes på ytterligere å styrke sjøsikkerheten. Departementet utarbeidet, på bakgrunn av losutvalgets utredning og anbefalinger, Prop. 65 L ( ) om lov om losordningen (losloven). I proposisjonens kapittel 13 Vurdering av organisering av sjøtrafikksentraltjenester står det på side 58 at Departementet bemerker at spørsmål om sammenslåing av sjøtrafikksentraler ligger utenfor losutvalgets mandat, og hverken de sikkerhetsmessige eller økonomiske konsekvensene av en sammenslåing er avklart gjennom utvalgets utredning. Selv om utvalgets utredning er ufullstendig på dette punkt, er det like fullt argumenter som taler for en nærmere gjennomgang av sjøtrafikksentralenes organisering. Eksempelvis vil en sammenslåing av trafikksentralene kunne åpne for en mer rasjonell og effektiv drift. En sammenslåing av trafikksentralene innebærer ikke en endring eller reduksjon i dekningsområdene for trafikksentralene, da den betjente overvåkingen teknisk kan gjennomføres fra en eller flere stasjoner i alle områder av landet. I en helhetlig vurdering må det også tas hensyn til de sikkerhetsmessige konsekvensene ved en eventuell sammenslåing, i tillegg til de administrative og økonomiske konsekvensene. Samferdselsdepartementet vil gjennomføre en utredning av ulike alternativer for organisering av sjøtrafikksentralene, herunder om det kan være aktuelt med 3

4 sammenslåing. Utredningen skal gi svar på de sikkerhetsmessige, administrative og økonomiske konsekvensene av de ulike alternativene. Konsekvensene for regionale arbeidsmarkeder av ulike alternative lokaliseringer skal også vurderes. Utredningen vil inngå som en del av grunnlaget for den forespeilede meldingen til Stortinget om forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Kystverket fikk på bakgrunn av de ovennevnte utredninger og bemerkninger våren 2014 i oppdrag fra departementet å gjennomføre en utredning om ulike alternativer for organisering av sjøtrafikksentralene, herunder om det kan være aktuelt med sammenslåing. Utredningen skal gi svar på de sikkerhetsmessige, administrative og økonomiske konsekvensene av de ulike alternativene. Konsekvensene for regionale arbeidsmarkeder av ulike alternative lokaliseringer, skal også vurderes. Utredningen er utarbeidet av Sjøsikkerhetsavdelingen på Hovedkontoret og Senter for los og VTS i Region Vest med støtte fra sjøtrafikksentralene. Representanter fra de ulike sjøtrafikksentralene og tjenestens tillitsvalgte har videre bidratt i vurderingen av hvilke organisasjonsformer som skal utredes. 1.2 Utredningens formål Utredningen har som formål å gi en beskrivelse av virksomheten og å identifisere ulike fremtidige organisasjonsmodeller, herunder også å belyse konsekvensene av og muligheten for samlokalisering av en eller flere av sjøtrafikksentralene. Utredningen skal også gi svar på de sikkerhetsmessige, administrative og økonomiske konsekvensene ved de forskjellige valgene. Utredningen skal videre gi svar på om de ulike alternativene for organisering/lokalisering kan bidra til økonomiske besparelser gjennom en mer rasjonell og effektiv drift. 2. Metode 2.1 Metode Kystverket har vært avhengig av å samle inn store mengder data og informasjon. Data er stort sett hentet fra Kystverkets regnskapssystemet Agresso, lønnssystemet Formula og Kystverkets AIS database. Disse dataene er supplert med data fra sjøtrafikksentralene og andre avdelinger/staber i Kystverket. Det har også blitt hentet inn data fra eksterne kilder. Systematiseringen og bearbeidingen av dataene har vært grunnlag for en del av forholdene som vi har sett nærmere på i analysen. Eksterne kilder er oppgitt fortløpende i rapporten. Metoden som er brukt kan beskrives slik: kartlegging av behov for data utpeke deltakere fra Kystverket og fagforeningene som skal bidra med innspill og delta på møter innsamling, strukturering og bearbeiding av data diskutere utgangspunkt for analyse med utpekte personer analyse av data levere rapport 4

5 2.2 Datakvalitet Regnskapstall og lønnsdata fra 2013 og prognose for 2014 (basert på regnskapstall pr 3. kvartal eller senere og prognose for de siste månedene) er benyttet. Effekten av de ulike tiltakene beregnes ut fra dagens situasjon i størst mulig grad. Dette gjør at prognosetall for 2014 er et bedre utgangspunkt enn regnskapstall for 2013, fordi det er gjort større endringer i avlønningen av de ansatte og det er inngått nye vedlikeholdskontrakter. Kostnader for leie lokaler, opprettelse av nye linjer og arbeidsposisjoner på trafikksentralen er basert på innspill fra leverandører og egen erfaring i forbindelse med anskaffelser av tilsvarende utstyr i senere tid. Det er usikkerhet knyttet til hvor stor effekten blir på flere av kostnadselementene, da det kan påløpe omstillingskostnader eller behovet for bemanning og utstyr kan bli større eller lavere enn stipulert. I tillegg vil det bli mindre effekt på flere variabler av mindre omfang som ikke er tatt med i beregningene. Vi har fokusert på de største postene. AIS- tall er tatt ut ved bruk av AIS online i områder med god AIS-dekning. Kvaliteten på dataene anses derfor som god. 2.3 Forutsetninger og rammebetingelser Det er i forbindelse med denne utredningen lagt til grunn at sjøtrafikksentralenes tjenesteområder ikke skal reduseres eller utvides på bakgrunn av en omorganisering eller samlokalisering. Det er dagens overvåkningsområder og overvåkningskapasitet som er lagt til grunn. Kystverket vil i denne sammenheng peke på at sjøsikkerhetsanalysen, som for øyeblikket er under utarbeidelse i Kystverket, mest sannsynlig vil komme med anbefalinger som kan påvirke dette behovet. Dette vil kunne ha konsekvenser for hvorvidt noen av alternativene i denne utredningen vil være aktuelle. For eksempel vil en utvidelse av tjenesteområdet til en av sjøtrafikksentralene kunne påvirke behovet for bemanning og derfor også mulighet for samlokalisering på eksisterende sjøtrafikksentraler. Kystverket har videre lagt til grunn av det skal benyttes kvalifisert arbeidskraft som kan sertifiseres i henhold til IALA sine retningslinjer. Vi legger også til grunn at organiseringen av sjøtrafikksentralene skal bevare en organisasjonsmodell med to forvaltningsnivå der hovedkontoret er klageinstans for enkeltvedtak som treffes på sjøtrafikksentralene. Kystverket vil til slutt peke på at det under utredningen ikke er tatt stilling til en eventuell lokalisering av nye sjøtrafikksentraler. Vi vil peke på at dersom det skulle bli aktuelt med en ny lokalitet, så må det tas med i betraktningen at plasseringen er gjennomførbar i forhold til eksisterende tekniske løsninger og tjenestens krav til redundans. Det må videre tas hensyn til mulighet for regional rekruttering av kvalifisert nautisk personell, og for å etablere arbeidstidsordninger som er i overensstemmelse med arbeidsmiljølovens regler. Videre forutsettes det at lokaliteten ligger i et område med et godt utbygd kollektivt transporttilbud. 5

6 3. Beskrivelse av virksomheten 3.1 Sjøtrafikksentralene, tjenesteområder og oppgaver Kystverkets fem sjøtrafikksentraler overvåker den skipstrafikken langs kysten som innebærer en særlig høy risiko og skipstrafikk i utpekte risikoområder. I sin overvåking bruker sjøtrafikksentralene radar sensorer, bakke- og satellittbaserte AIS sensorer, kameraer og visuell observasjoner. I havområdene brukes i tillegg det internasjonale sporingssystemet LRIT, sporingssystem for fiskefartøy og satellitter for avdekking av oljeforurensing. I de farvann hvor skipstrafikken utgjør en særlig risiko må fartøy innhente seilingstillatelse fra sjøtrafikksentralene. Sjøtrafikksentralene koordinerer så skipstrafikken gjennom å regulere seilingstidspunkt og seilingsrute til det enkelte fartøy. Før en sjøtrafikksentral utsteder en seilingstillatelse blir den planlagte seilingsruten og forhold som fartøyets størrelse og last vurdert i forhold til trafikksituasjonen i farvannet. Spesielt blir potensielle konflikter med annen skipstrafikk vurdert. Videre blir den planlagte seilasen vurdert i forhold til de seilingsbestemmelser som gjelder for farvannet. Ved spesielle sikt, vær eller strømforhold kan sjøtrafikksentralene i en seilingstillatelse stille tilleggsvilkår som eksempelvis at et fartøy skal ha eskorte av taubåt. På forespørsel og når det ellers vurderes som nødvendig, gir sjøtrafikksentralene informasjon og anbefalinger til fartøy. Dette kan være informasjon eller anbefalinger relatert til annen skipstrafikk eller vær, sikt og strømforhold. Sjøtrafikksentralene gir også navigasjonsassistanse til fartøy som anmoder om dette eller når sjøtrafikksentralen selv vurderer det som nødvendig. Når en sjøtrafikksentral vurderer at et fartøy er i fare for å havarere, eller på annen måte truer sikkerheten i farvannet, kan sjøtrafikksentralen pålegge et fartøy å treffe tiltak for å avverge en nødssituasjon. Dette kan for eksempel være pålegg om å gjøre nødvendige kurs- eller fartsendringer for å avverge kollisjon eller grunnstøting. I 2014 gjorde sjøtrafikksentralene 7225 inngrep for å avklare trafikksituasjoner, noe som utgjør et gjennomsnitt på 19,8 inngrep pr døgn. 3.2 Sjøtrafikksentralen i Brevik Sjøtrafikksentralen i Brevik ligger ved Brevikstrømmen i Porsgrunn kommune. Sentralen er Kystverkets eldste og ble etablert i 1978 som følge av petrokjemiutbyggingen på Rafnes. Sjøtrafikksentralen er samlokalisert med Kystverkets lostjeneste i Grenland. Tjenesteområdet til sjøtrafikksentralen dekker innseilingene til det omfattende industriområdet i Grenland, hvor store deler av skipstrafikken består av gasstankere og fartøy med annen farlig last. 6

7 Figur Tjenesteområdet til sjøtrafikksentralen i Brevik. Grunnlaget for opprettelsen av sjøtrafikksentralen var i tillegg til petrokjemiutbyggingen, at farledene i Grenland har trange passasjer med sterk strømsetting og tidvis raskt skiftende siktforhold på grunn av tåke. I Grenlandsområdet bor det til sammen rundt personer, og kystlinjen og øyene rundt farledene er relativt tett befolket. I tillegg til å overvåke og kontrollere skipstrafikken i Grenlandsområdet er sjøtrafikksentralen i Brevik den nasjonale koordinatoren for navigasjonsvarsler og har ansvar for å utstede varsler om forhold som utgjør en fare for skiptrafikken langs norskekysten. I 2014 utstedte sjøtrafikksentralen i overkant av 800 navigasjonsvarsler. Sjøtrafikksentralen er videre nasjonalt kontaktpunkt for varsling av hendelser og situasjoner relatert til terrorsikring i havner og nasjonalt kontaktpunkt for skip, agenter og annen maritim næring når det gjelder bruk av skipsrapporteringssystemet SafeSeaNet Norway. Tjenesteområdet til sjøtrafikksentralen strekker seg mer enn 20 nautiske mil fra yttergrensen i nord til yttergrensen i sør og har seks farledsstrekninger med møterestriksjoner. Et fartøy med en gjennomsnittsfart på 10 knop vil bruke rundt to timer på å seile fra tjenesteområdets yttergrense i sør og inn til Porsgrunn havn. 7

8 Figur Antall seilingstillatelser og fordeling på type fartøy ved sjøtrafikksentralen i Brevik, Sjøtrafikksentralen i Brevik utstedte seilingstillatelser i 2014, som i gjennomsnitt utgjorde 1,0 seilas pr time. Lastefartøy stod for 50,3 prosent av seilasene. Sjøtrafikksentralen gjorde 454 inngrep for å avklare trafikksituasjoner i Sjøtrafikksentralen på Fedje Sjøtrafikksentralen på Fedje ligger i øykommunen Fedje i Nord-Hordaland. Sentralen er Kystverkets nest eldste og ble etablert i 1992 som følge av trafikken med tankskip til og fra oljeterminalene på Sture og Mongstad. Sjøtrafikksentralen er for tiden samlokalisert med Kystverkets lostjeneste på Fedje. Sjøtrafikksentralen dekker området fra Sognesjøen i nord til Lerøyosen i sør, og avgrenses i øst mot Bergen Havn og mot Grimstadfjorden ved 8

9 Haakonsvern Orlogsstasjon. I tillegg til å overvåke og kontrollere seilaser med større tankskip som krysser hovedleden langs kysten på vei til og fra oljeterminalene i området, overvåker og regulerer sentralen også skipstrafikken til og fra Bergen. Figur Tjenesteområdet til sjøtrafikksentralen på Fedje. Tjenesteområdet til sjøtrafikksentralen strekker seg rundt 45 nautiske mil fra yttergrensen i nord til yttergrensen i sør og har sju farledsstrekninger med møterestriksjoner. Et fartøy med en gjennomsnittsfart på 10 knop vil bruke mer enn fem timer på å seile fra tjenesteområdets yttergrense i sør og til tjenesteområdets yttergrense i nord. 9

10 Figur Antall seilingstillatelser fordelt på type fartøy ved sjøtrafikksentralen på Fedje, Sjøtrafikksentralen på Fedje utstedte seilingstillatelser i 2014, som i gjennomsnitt utgjorde 10,6 seilaser pr time. Innenriksferger og passasjerfartøy stod for 49,2 prosent av seilasene. Sjøtrafikksentralen på Fedje er den sjøtrafikksentralen med størst innslag av råoljetankskip og produkttankskip. Sjøtrafikksentralen gjorde inngrep for å avklare trafikksituasjoner i Sjøtrafikksentralen i Horten Sjøtrafikksentralen i Horten er lokalisert i Horten havn. Sjøtrafikksentralen ble etablert i 1999 og har som ansvar å overvåke og kontrollere skipstrafikken i farvannet fra Færder og inn til Spro/Steilene på Nesodden. Sjøtrafikksentralen holder til i Kystverkets bygg i Horten og er 10

11 samlokalisert med blant annet Kystverkets losformidling for Sørøstlandet og med kystradiostasjonen på Tjøme. Figur Tjenesteområdet til sjøtrafikksentralen i Horten. Sjøtrafikksentralen ble primært opprettet på bakgrunn av trafikktettheten i Oslofjorden, et farvannsområde med trangt farvann og lokalt vanskelige strømforhold. Videre ble trafikken med tankskip til og fra oljeterminalen på Slagentangen og trafikken med større passasjerskip i de trange farledene inn til Oslo, vurdert å utgjøre en særlig risiko. Tjenesteområdet til sjøtrafikksentralen strekker seg mer enn 50 nautiske mil fra yttergrensen i nord til yttergrensen i sør og har 11 farledsstrekninger med møterestriksjoner. Et fartøy med en gjennomsnittsfart på 10 knop vil bruke rundt fem timer på å seile fra tjenesteområdets yttergrense i sør og til tjenesteområdets yttergrense i nord. 11

12 Figur Antall seilingstillatelser fordelt på type fartøy ved sjøtrafikksentralen i Horten, Sjøtrafikksentralen i Horten utstedte seilingstillatelser i 2014, som i gjennomsnitt utgjorde 11,8 seilaser pr time. Innenriks ferger og passasjerfartøy stod for 76,8 prosent av seilasene. Sjøtrafikksentralen i Horten er den sjøtrafikksentralen med størst innslag av utenriks cruise- og passasjerfartøy. Sjøtrafikksentralen gjorde 1363 inngrep for å avklare trafikksituasjoner i Sjøtrafikksentralen på Kvitsøy Sjøtrafikksentralen på Kvitsøy er lokalisert i Kvitsøy kommune i Rogaland. Sentralen ble etablert i 2003, blant annet som følge av utbyggingen av gassterminalen på Kårstø. Sjøtrafikksentralen dekker området fra Bømlafjorden i nord til Jærens rev i sør og dekker innseilingene til flere havneområder i Rogaland. Dette inkluderer Stavanger havn og terminalen på Kårstø hvor skipstrafikken primært består av gass- og kjemikalietankere. Sjøtrafikksentralen er samlokalisert med Kystverkets losformidling for Vestlandet. 12

13 Figur Tjenesteområdet til sjøtrafikksentralen på Kvitsøy. Tjenesteområdet til sjøtrafikksentralen på Kvitsøy er landets mest trafikkerte farvann og grunnlaget for opprettelsen av sjøtrafikksentralen var i tillegg til utbyggingen på Kårstø, at området har flere trange og kompliserte farleder med stor trafikktetthet, herunder innseilingen til Stavanger havn og leden gjennom Karmsundet. Tjenesteområdet til sjøtrafikksentralen strekker seg nesten 50 nautiske mil fra yttergrensen i nord til yttergrensen i sør og har 13 farledsstrekninger med møterestriksjoner. Et fartøy med en gjennomsnittsfart på 10 knop vil bruke mer enn fem timer på å seile fra tjenesteområdets yttergrense i sør og til tjenesteområdets yttergrense i nord. 13

14 Figur Antall seilingstillatelser fordelt på type fartøy ved sjøtrafikksentralen på Kvitsøy, Sjøtrafikksentralen på Kvitsøy utstedte seilingstillatelser i 2014, som i gjennomsnitt utgjorde 17,7 seilaser pr time. Innenriks ferger og passasjerfartøy stod for 68,0 prosent av seilasene. Sjøtrafikksentralen på Kvitsøy er den sjøtrafikksentralen med størst innslag av gasstankskip, supply/ offshorefartøy, lastefartøy og innenriks ferger/ passasjerfartøy. Sjøtrafikksentralen gjorde 3072 inngrep for å avklare trafikksituasjoner i Sjøtrafikksentralen i Vardø Sjøtrafikksentralen i Vardø ble etablert i 2007 for å overvåke oljetankskip i transitt langs kysten av Nord-Norge. Således skiller oppgavene til sjøtrafikksentralen seg vesentlig fra oppgavene til de fire sentralene i sør. Fra 1.juli 2008 fikk sjøtrafikksentralen i ansvar å 14

15 overvåke tankskip og andre fartøy som utgjør en særlig høy risiko i seilas utenfor hele norskekysten og i norske havområder inkludert farvannene rundt Svalbard. Figur gir et godt bilde på omfanget av det området som sjøtrafikksentralen overvåker. Videre viser figuren at sentralen i 2014 var involvert i hendelser og ulykker i store deler av området. Sjøtrafikksentralen overvåker også gasstankere som anløper Melkøya utenfor Hammerfest, bulkskip som anløper Svea på Svalbard og oljetankere som utfører omlasting av olje i Nord Norge. Sentralen ivaretar også satellittovervåkingen av oljeforurensing i norske kyst- og havområder og håndterer hendelser når det avdekkes forurensing fra skip i disse områdene. Figur Hendelser og ulykker håndtert av sjøtrafikksentralen i Vardø i 2014 (pr 1.desember) Sjøtrafikksentralen styrer også den statlige slepeberedskapen i Norge. Det er i perioden registrert hendelser med fartøy i drift langs norskekysten og det ble 15

16 benyttet sleperessurser i 258 av disse hendelsene. Sjøtrafikksentralen i Vardø overvåket totalt seilaser med risikofartøy langs norskekysten i 2013 og utstedte 146 seilingstillatelser for gasstankere til Melkøya. I tillegg til å overvåke skipstrafikk er sjøtrafikksentralen i Vardø koordinator for navigasjonsvarsler for havområdene utenfor Norge med ansvar for å utstede varsler om forhold som utgjør en fare for skiptrafikk i dette området. I 2014 utstedte sjøtrafikksentralen i overkant av 140 navigasjonsvarsler. Sjøtrafikksentralen er videre ansvarlig for å sende og motta nasjonale hendelses - og ulykkesrapporter til det europeiske sjøsikkerhetsorganet EMSA og til europeiske kyststater. Sentralen er også kontaktpunkt mot Russland angående hendelser med akutt forurensing og har ansvar for å følge opp skipsrapporteringssystemet Barents SRS og posisjonsrapportering for fartøy i farvannene rundt Svalbard. 3.7 Driftskostnader Som nevnt i innledningen finansieres Kystverkets sjøtrafikksentraltjeneste både av sikkerhetsavgifter fra brukerne og over statsbudsjettet. Driften av de fire sjøtrafikksentralene i Sør-Norge og konsernkostnader tilhørende disse sentralene finansieres av avgifter, mens driften av sjøtrafikksentralen i Vardø og sentralens andel av konsernkostnader finansieres over statsbudsjettet. Tabell viser driftsregnskapet for 2013 splittet i finansieringskilde, inntekt, kostnadstyper og avdeling. 1 Finansieringskilde og avdeling Inntekt Lønn ADK Sum kostnad Resultat AVGIFTSFINANSIERT VTS kr kr kr kr kr HORTEN TRAFIKKSENTRAL kr kr kr kr kr BREVIK TRAFIKKSENTRAL kr kr kr kr kr SENTER FOR LOS OG VTS kr kr kr kr KVITSØY TRAFIKKSENTRAL kr kr kr kr kr FEDJE TRAFIKKSENTRAL kr kr kr kr kr SENTER FOR ADM. OG REGNSKAP kr kr kr STAB FOR INTERNE TJENESTER kr kr kr SJØSIKKERHETSAVDELING kr kr kr kr FELLES STED HOVEDKONTORET kr kr kr kr STATSFINANSIERT VTS kr kr kr kr kr BREVIK TRAFIKKSENTRAL kr 925 kr 925 kr SENTER FOR LOS OG VTS kr kr kr VARDØ TRAFIKKSENTRAL kr kr kr kr kr SJØSIKKERHETSAVDELING kr kr kr kr SUM DRIFT KYSTVERKET VTS I 2013 kr kr kr kr kr Tabell Driftsinntekter og -kostnader for sjøtrafikksentralene i De avgiftsfinansierte sjøtrafikksentralene fikk et driftsoverskudd på 3,6 mill. kr i En andel på 2,6 mill. kr ble investert i fornying av utstyr og tjenesten fikk da et årsresultat på 1,0 mill. kr i overskudd. Lønnskostnader utgjorde 73,6 prosent av de totale driftskostnadene i Figurene og viser regnskapet for og prognose for 2014 satt opp pr sjøtrafikksentral og avdeling med tildelt budsjett. Figurene viser utviklingen i henholdsvis samlet driftskostnader, lønn og andre driftskostnader (ADK). I regnskapet føres det 1 Kostnadene er spesifisert på lønn (kontoklasse 5) og andre driftskostnader (kontoklasse 4, 6, 7, 8 og 9) 16

17 kostnader på samtlige avdelinger som har oppaver tilknyttet sjøtrafikksentraltjenesten. Sjøsikkerhetsavdelingen ved hovedkontoret ivaretar den overordnede styringen av sjøtrafikksentraltjenesten. Senter for los og VTS ved Kystverket region Vest har ansvar for systemene på sjøtrafikksentralene og er i tillegg ansvarlig for utdanningen av maritime trafikkledere. Av andre kostnader inngår kostnader til Senter for administrasjon og regnskap ved Kystverket region Troms og Finnmark som ivaretar oppgaver knyttet til lønns- og økonomisystemene i Kystverket, og kostnader til Stab for interne tjenester ved hovedkontoret som har ansvar for de administrative IKT systemene i Kystverket. Under post 69 Felles sted hovedkontoret i tabellen inngår andel av felles konsernkostnader tilknyttet hovedkontoret. 25,0 Kostnader VTS pr avdeling 20,0 Millioner kroner 15,0 10,0 5,0-13 HORTEN TRAFIKK- SENTRAL 14 BREVIK TRAFIKK- SENTRAL 21 SENTER FOR LOS OG VTS 23 KVITSØY TRAFIKK- SENTRAL 24 FEDJE TRAFIKK- SENTRAL 51 SENTER FOR ADM. OG REGNSKAP 53 VARDØ TRAFIKK- SENTRAL 63 STAB FOR INTERNE TJENESTER 67 SJØSIKKERHETS- AVDELING 69 FELLES STED HK 2010R 18,6 14,6 3,2 17,0 16,1 0,3 17,8 0,4 0,9 0,2 2011R 19,1 15,0 3,1 17,3 18,2 0,2 19,5 0,3 2,4 0,5 2012R 19,7 15,6 3,9 18,3 19,1 0,2 20,1 0,4 2,3 0,7 2013R 21,7 16,9 4,1 18,8 20,8 0,2 21,9 0,4 2,2 0,6 2014P 21,7 18,5 4,4 18,2 22,6 0,3 21,7 0,5 2,4 0,7 Figur Driftskostnader (lønn og andre driftskostnader) for sjøtrafikksentralene i (kontoklasse 4-9). Sjøtrafikksentralene har fra 2010 til 2013 hatt en kostnadsøkning på 19,0 prosent, noe som representerer en årlig gjennomsnittlig kostnadsøkning på 6,3 prosent. Millioner kroner 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0-13 HORTEN TRAFIKKSENTRAL 14 BREVIK TRAFIKKSENTRAL Lønnskostnad pr avdeling, SENTER FOR LOS OG VTS 23 KVITSØY TRAFIKKSENTRAL 24 FEDJE TRAFIKKSENTRAL 53 VARDØ TRAFIKKSENTRAL 67 SJØSIKKERHETS- AVDELING 2010R 12,7 11,7 1,5 12,2 14,2 11,0 0,7 2011R 13,2 12,3 1,5 12,2 15,8 12,8 1,8 2012R 14,3 13,2 1,5 13,2 16,0 13,4 1,8 2013R 15,1 14,1 1,8 13,8 18,2 14,5 1,7 2014P 15,8 15,2 2,1 14,5 19,1 15,5 1,8 Figur Lønnskostnader VTS pr avdeling i (kontoklasse 5). Det er primært lønnskostnadene i sjøtrafikksentraltjenesten som har økt i perioden 2010 til Det er flere årsaker til dette. Tjenesten hadde som prioritering i 2011 og 2012 å 17

18 etablere et nytt regime for bemanning og utdanning. Det nye regimet gjorde det nødvendig å oppbemanne med i gjennomsnitt en maritim trafikkleder pr sjøtrafikksentral. Videre er det i perioden innført en beredskapsordning ved sjøtrafikksentralene hvor maritime trafikkledere på frivakt/ hjemmevakt er klar for utkalling. Beredskapsordningen er etablert på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsvurderinger og skal sikre kontinuitet i tjenesten ved ytre hendelser, herunder akutt personellmangel ved sykdom. Beredskapsvaktene beregnes ikke som en del av årsverket til trafikkledere. Det er i perioden også gitt utvidede rettigheter i forhold til seniorpolitiske fri- og ferieordninger som har medført økt bruk av overtid ved sjøtrafikksentralene. Prognosene for 2014 indikerer en videre økning i lønnskostnadene ved sjøtrafikksentralene. Kystverket vurderer at det primært er økningen i antall ansatte med krav på seniorpolitiske fri- og ferieordninger som vil bidra til å øke lønnskostnadene i årene fremover. Tabell nedenfor viser lønn, tillegg og variabler oppdrag 22 ekslusiv trafikksentralsjefer, for oktober desember 2013 og I 2014 ble det fremforhandlet særavtale om uttak av arbeidstid samt beredskapsordning ved Kystverkets trafikksentraler, gjeldende fra 1. juli Tidligere beredskapsordning ble kompensert med forhøyet overtidsgodtgjørelse etter faktor 1:3 hovedberedskap og 1:4 ekstraberedskap for pendlerstasjoner. I ny særavtale er faktoren endret til 1:5 hovedberedskap og 1:5 ekstraberedskap for pendlerstasjoner. Besparelsen ift. endret beredskapsfaktor er ca 3,5-4 mill. kr, de frigjorte midlene er kompensert som A-lønn og VTS tillegg for trafikkledere. På bakgrunn av inngått særavtale 1. juli 2014 har vi laget et utdrag av lønnskostnader for perioden oktober desember 2014, og sammenlignet lønnskostnaden med samme periode i I tabell nedenfor har vi som forventet ihht. ny særavtale en økning i fast lønn (+0,95 mill. kr), reduksjon i beredskap (-0,83 mill. kr), samt kostnad for VTS tillegg i perioden oktober til desember 2014 som er beregnet til (+0,08 mill. kr). Det har i 2014 har det vært hovedoppgjør som innbefattet endring i lønnsramme for trafikkledere og økning A-trinn ny særavtale pr 1. juli, samt lokale forhandlinger. Dette gir en økning i fellesbestemmelsene på (+0,13 mill. kr) som i hovedsak er nattillegg som beregnes ut fra A-lønn. Økning i A- lønn påvirker også overtidssatsen og overtidskostnaden er som vist nedenfor (+0,36 mill. kr) i 2014 sammenlignet med samme periode i I overtidskostnaden ligger også etterbetaling ved lokaleforhandlinger, overtid ved uttak av senioruker og 6.ferieuke, samt overtid ved sykefravær. Lønn oppdrag 22 eks. trafikksentralsjefer, okt-des 2013 og 2014 okt-des år 2013 okt-des år 2014 Endring Lønn fast ansatte Diverse tillegg pensjonsgivende(beredskap, vaktsjefstillegg, NAVCO, telefonvakt) Tilfeldig lønn ikke pensjonsgivende (reisetid 50%, reisetid timelønn, stedfortredertillegg variabelt) Fellesbestemmelser Avtalefestet tillegg nedfelt i særavtale (VTS tillegg) Annen oppgavepliktig godtgjørelse (uniformsgodtgjørelse, komp. treningsutgifter) Overtid fast ansatte Lønn vikar fellsebestemmelser vikarer Totalt Tabell 3.7.2, Endring i kostnad lønn oppdrag 22 eks. trafikksentralsjefer, oktober-desember 2013 og Kilde: Kystverkets lønnssystem 18

19 Millioner kroner 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0-13 HORTEN TRAFIKK- SENTRAL 14 BREVIK TRAFIKK- SENTRAL Andre driftskostnader (ADK) på VTS, pr avdeling 21 SENTER FOR LOS OG VTS 23 KVITSØY TRAFIKK- SENTRAL 24 FEDJE TRAFIKK- SENTRAL 51 SENTER FOR ADM. OG REGNSKAP 53 VARDØ TRAFIKK- SENTRAL 63 STAB FOR INTERNE TJENESTER FELLES STED SJØSIKKERHETS HK -AVDELING 2010R 5,9 2,9 1,7 4,8 2,0 0,3 6,7 0,4 0,2 0,2 2011R 5,9 2,7 1,5 5,1 2,5 0,2 6,7 0,3 0,6 0,5 2012R 5,4 2,4 2,4 5,1 3,1 0,2 6,7 0,4 0,5 0,7 2013R 6,6 2,8 2,2 5,0 2,6 0,2 7,4 0,4 0,5 0,6 2014P 5,8 3,2 2,3 3,7 3,5 0,3 6,3 0,5 0,6 0,7 Figur Andre driftskostnader ved sjøtrafikksentralene i (kontoklasse 4 og 6-9). I andre driftskostnader inngår kostnader til lokaler, reparasjon og vedlikehold 2 samt telefoni og linjeleie/ datakommunikasjon. De etterfølgende tabeller viser kostnaden pr avdeling i for disse kostnadsgruppene 3. AVDELING 2011R 2012R 2013R 2014P 13 HORTEN TRAFIKKSENTRAL BREVIK TRAFIKKSENTRAL KVITSØY TRAFIKKSENTRAL FEDJE TRAFIKKSENTRAL FELLES STED KYV VEST VARDØ TRAFIKKSENTRAL FELLES STED HK KOSTNAD LOKALER Tabell 3.7.3, Kostnad lokaler (kontogruppe 63) pr avdeling i og prognose 2014 (oppdrag ). Beløp i 1000 kroner. Samtlige sjøtrafikksentraler er samlokalisert med annen maritim virksomhet. Sjøtrafikksentralene i Brevik og på Fedje er samlokalisert med lokal lostjeneste, sjøtrafikksentralen i Horten er samlokalisert med både losformidlingssentralen for Sørøst- Norge og kystradiostasjonen på Tjøme, sjøtrafikksentralen på Kvitsøy er samlokalisert med både lokal lostjeneste og losformidlingssentralen for Vest-Norge og sjøtrafikksentralen i Vardø er samlokalisert med kystradiostasjonen i Vardø og Kystverkets senter for Sjøsikkerhet, Oljevernberedskap og Havovervåking. 2 Inkluderer kjøp av tjenester og innleie av fremmede/ eksterne tjenester. 3 Kostnader på sted 29 Felles sted KYV Vest fordeles mellom sjøtrafikksentralen på Kvitsøy og Senter for los og VTS i forholdet 2:4. 19

20 AVDELING Leie lokaler Lys, varme Renhold Kom.avg. og andre Tabell Kostnad lokaler (kontogruppe 63) pr avdeling i 2013 (oppdrag ), spesifisert pr kostnadstype. Beløp i 1000 kroner. Sjøtrafikksentralene på Kvitsøy, Fedje og Vardø drives i egne bygg hvor det ikke betales leie, mens sjøtrafikksentralene i Brevik og Horten leier lokaler. Budsjettet belastes videre med kostnader til kontorlokaler på hovedkontoret i Ålesund og ved Kystverkets Region Vest 4. Videre leier Kystverket leiligheter i Vardø, som benyttes av de ansatte som pendler til sjøtrafikksentralen i Vardø. Samlokalisering med annen virksomhet medfører at sjøtrafikksentralene har relativt lave kostnader til lokaler. I 2013 utgjorde kostnadene til lokaler under fem prosent av totalkostnadene for tjenesten. Spesielt har Kystverket lave kostnader til lokaler ved sjøtrafikksentralene på Fedje og på Kvitsøy. Ved sjøtrafikksentralen på Fedje utgjorde eksempelvis kostnader til lokaler kun 1,1 prosent av de totale driftskostnader i Totalt 13 HORTEN TRAFIKKSENTRAL BREVIK TRAFIKKSENTRAL KVITSØY TRAFIKKSENTRAL FEDJE TRAFIKKSENTRAL FELLES STED KYV VEST VARDØ TRAFIKKSENTRAL FELLES STED HK KOSTNAD LOKALER AVDELING 2011R 2012R 2013R 2014P 13 HORTEN TRAFIKKSENTRAL BREVIK TRAFIKKSENTRAL SENTER FOR LOS OG VTS KVITSØY TRAFIKKSENTRAL FEDJE TRAFIKKSENTRAL FELLES STED KYV VEST SENTER FOR ADM. OG REGNSKAP VARDØ TRAFIKKSENTRAL STAB FOR INTERNE TJENESTER SJØSIKKERHETSAVDELING FELLES STED HOVEDKONTORET KOSTNAD REP./VEDLIKEHOLD Tabell Kostnad utstyr, reparasjon og vedlikehold, samt ekstern tjeneste (kontogruppe 65-67) pr avdeling i og prognose 2014 (oppdrag ). Beløp i 1000 kroner. Kostnader til utstyr, reparasjon og vedlikehold utgjorde 9,6 prosent av de totale driftskostnadene i Det er primært antall radarer tilknyttet dekningsområdet til hver sjøtrafikksentral som påvirker vedlikeholdskostnadene. Sjøtrafikksentralene på Kvitsøy og i Horten har mange radarsensorer, noe som påvirker kostnadene til vedlikehold. Enkeltkomponenter til radarer kan ha en enhetskostnad på opptil en million kroner. Behov for å skifte ut slike kostbare enkeltkomponenter kan medføre store variasjoner i de årlige vedlikeholdskostnadene til sjøtrafikksentralene. 4 Fordeles 1/3 til kontor for sjøtrafikksentralen på Kvitsøy og 2/3 til kontorer for Senter for los og VTS 20

21 Vedlikeholdskontrakt VTS - Kongsberg NCIT VTS, beløp i 1000 kr 1. tertial 2. tertial 3. tertial Sum 2014 Sum 2015 Horten Brevik Kvitsøy Fedje Vardø Sum vedlikeholdskontrakt Tabell Vedlikeholdskontrakt med Kongsberg NCIT for 2014 og Beløp i 1000 kroner. Det er på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsvurderinger for sjøtrafikksentralene etablert planer og beskrevet prosesser for hvordan en skal sikre kontinuitet i tjenesten ved ytre hendelser. Dette inkluderer som tidligere nevnt etablering av beredskapsordninger for operativt personell. Videre er det etablert en vedlikeholdsavtale/ kontrakt for de tekniske systemer som er vurdert som kritiske for utøvelsen av tjenesten. Vedlikeholdskontrakten sikrer at det umiddelbart blir iverksatt feilsøking og feilretting når det oppstår feil på kritisk teknisk utstyr. Vedlikeholdskontrakten dekker videre vedlikehold av annet ikke kritisk utstyr ved sjøtrafikksentralene og reduserer behovet for at Kystverket må oppbemanne med egne teknikere. Det er i dag kun to besatte teknikerstillinger tilknyttet de fem sjøtrafikksentralene. AVDELING 2011R 2012R 2013R 2014P 13 HORTEN TRAFIKKSENTRAL BREVIK TRAFIKKSENTRAL SENTER FOR LOS OG VTS KVITSØY TRAFIKKSENTRAL FEDJE TRAFIKKSENTRAL FELLES STED KYV VEST VARDØ TRAFIKKSENTRAL STAB FOR INTERNE TJENESTER SJØSIKKERHETSAVDELING FELLES STED HOVEDKONTORET KOSTNAD TELEFON/DATAKOM Tabell Kostnad til telefoni og datakommunikasjon inkl linjeleie (kontogruppe 69) for sjøtrafikksentralene i og prognose 2014 (oppdrag ). Beløp i 1000 kroner. For å sikre redundans i datakommunikasjonen er det etablert både fiber- og kobberlinjer til sjøtrafikksentralene. Linjene leies fra Forsvaret og fra kommersielle aktører. Sjøtrafikksentralen i Vardø leier i tillegg tilgang til Telenor sin landsdekkende kystradiokjede og sentralens kostnader til telefon- og datakommunikasjon utgjorde på bakgrunn av dette 56,5 prosent av sjøtrafikksentralenes totale telefoni og data kostnader i Sjøtrafikksentralen bruker Telenor sin landsdekkende radiokjede for å ivareta oppgaven med å overvåke og kommuniserer med fartøy langs hele kysten. 21

22 AVDELING 2011R 2012R 2013R 2014P 13 HORTEN TRAFIKKSENTRAL BREVIK TRAFIKKSENTRAL SENTER FOR LOS OG VTS KVITSØY TRAFIKKSENTRAL FEDJE TRAFIKKSENTRAL VARDØ TRAFIKKSENTRAL /62 KYSTDIR/BARENTS WATCH SJØSIKKERHETSAVDELING KOSTNAD REISER Tabell Reisekostnader (kontogruppe 71) pr avdeling i og prognose 2014 (oppdrag ). Beløp i 1000 kroner. Sjøtrafikksentralene og andre avdelinger i tjenesten har primært reiseutgifter i forbindelse med kurs og møtevirksomhet. Sjøtrafikksentralen i Vardø har høyere reisekostnader enn de andre sjøtrafikksentralene. Dette skyldes at det ved sentralen er etablert en pendlerordning hvor maritime trafikkledere får dekt arbeidsreisene til Vardø. Ordningen er etablert da det ikke er tilstrekkelig med kvalifiserte søkere med lokal/ regional tilhørlighet. Maritime trafikkledere til sjøtrafikksentralen i Vardø rekrutteres derfor fra hele landet. 3.8 Investeringskostnader Etableringen av Kystverkets sjøtrafikksentraler er finansiert av staten og Statoil. 5 En nødvendig teknisk fornying av sjøtrafikksentralene ble igangsatt i Fornyingen i 2015 finansieres ved at brukerne gjennom sikkerhetsavgiften finansierer ca 2 mill. kroner mens staten finansierer ca 30 mill. kroner (inkl merverdiavgift). Fornyelsen skal bidra til økt sjøsikkerhet gjennom å bedre driftssikkerheten og overvåkingsevnen til sjøtrafikksentralene. Gjennom fornyelse av overvåkingssystemene skal sjøtrafikksentralene få økt evne til å identifisere fartøy og situasjoner med potensiell høy risiko. Den tekniske fornyelsen vil også bidra til å redusere vedlikeholdsutgifter og således gjøre driften av sjøtrafikksentralene mer kostnadseffektiv. Det er årlig i NTP perioden satt av i gjennomsnitt 31 mill. kr til investeringer ved sjøtrafikksentralene. Kystverket vil innenfor denne rammen prioritere modernisering av det tekniske utstyret ved sentralene. Dette inkluderer utskiftning av radarer, sambandssystemer, kamerautstyr og værsensorer. Kystverket skal også fornye og videreutvikle enhetlige operatørstøtte- og overvåkingssystemer, herunder systemer for analyse av skipstrafikk. Det skal videre etableres simulatorkapasitet, både sentralt i Kystverket og lokalt ved sjøtrafikksentralene. Ved noen av sjøtrafikksentralene er det også behov for å forbedre sensordekningen. Det vil de nærmeste årene være behov for nye lokaler for Brevik sjøtrafikksentral. Disse vil i utgangspunktet bli leid. I tillegg er det innmeldt behov for snarlig oppgradering av overnattingsfasiliteter ved Fedje trafikksentral, kostnadsberegnet til 2-3 mill. kroner. Utover disse byggtekniske fornyingene vil det med jevne mellomrom bli foretatt noe byggtekniske fornying av de tre byggene som Kystverket er ansvarlig for på Kvitsøy, Fedje og Vardø. 6 5 Statoil har finansiert etableringen av sjøtrafikksentralen på Fedje og en andel av sjøtrafikksentralen på Kvitsøy 6 Kostnader utover vanlig reparasjon og vedlikehold. 22

23 3.9 Antall årsverk Tabell Antall årsverk faste stillinger pr stillingstype ved sjøtrafikksentralene pr Det er pr totalt 84,26 faste stillinger i Kystverket som er finansiert over budsjettet til sjøtrafikksentraltjenesten. Stillingene er fordelt på de fem sjøtrafikksentralene, på Sjøsikkerhetsavdelingen ved hovedkontoret og Senter for los og VTS ved Kystverket Region Vest. I Sjøsikkerhetsavdelingen på Hovedkontoret finansieres tre stillinger over budsjettet til sjøtrafikksentraltjenesten. Det er primært to stillinger ved avdelingen, en juridisk seniorrådgiver og en nautisk seniorrådgiver, som jobber med oppgaver tilknyttet sjøtrafikksentraltjenesten, men stillingene tillegges også oppgaver innenfor andre fagområder. Videre finansieres en stilling tilknyttet fellesfunksjoner i Sjøsikkerhetsavdelingen. VTS-oppgaver som ivaretas på hovedkontoret er blant annet å utarbeide mål og strategier for tjenesten, herunder utarbeide innspill til planer, budsjettproposisjoner og stortingsmeldinger. Videre utarbeider avdelingen faglige standarder og prosedyrer for tjenesteutøvelse og saksbehandler avvik og forbedrende tiltak for overordnede forhold for sjøtrafikksentraltjenesten. Avdelingen utarbeider også Kystverkets posisjon i enkeltsaker og utredninger angående sjøtrafikksentralene og gir faglige råd til Kystdirektøren og departementet. Videre ivaretas budsjettansvaret for tjenesten, det utarbeides årlige oppdrag til underliggende avdelinger og følger opp måloppnåelse gjennom Kystverkets styringssystem. Regelverksutvikling og tolkning av regelverket, samt deltakelse i nasjonale og internasjonale fora og prosjekter ligger også til hovedkontoret. I Senter for los og VTS ved Kystverket region Vest finansieres fire stillinger over budsjettet til sjøtrafikksentraltjenesten. De er primært to stillinger ved senteret, en nautisk seniorrådgiver og en senioringeniør, som jobber med oppgaver tilknyttet sjøtrafikksentraltjenesten, men stillingene tillegges også oppgaver innenfor andre fagområder. Videre finansieres to stillinger tilknyttet fellesfunksjoner ved senteret som i tillegg til sjøtrafikksentraltjenesten har oppgaver tilknyttet losforvaltning og elektronisk navigasjons- og meldingstjeneste. Senteret ivaretar rollen som eier av sjøtrafikksentralenes operative IKT systemer, nettverk og sensorsystemer og har ansvar for å gjennomføre pågående fornying og utvikling av utstyret ved sjøtrafikksentralene. Senteret har videre ansvaret for rekruttering og sentral opplæring av maritime trafikkledere. Senteret saksbehandler også hendelses- og ulykkesrapporter relatert til tjenesten, følger opp innrapporterte mistanker om forskriftsbrudd og utarbeider hendelsesrapporter. Senteret ivaretar videre kontroll av tjenestens økonomi og ivaretar resultatrapportering til hovedkontoret og utarbeidelse av forslag til gebyrsatser. Senteret har også ansvar for å koordinere bruken av tjenestens kvalitetsstyringssystem. Sammen med 23

24 Sjøsikkerhetsavdelingen representerer også Senter for los og VTS sjøtrafikksentraltjenesten i nasjonale og internasjonale fora og prosjekter. Kystverkets fem sjøtrafikksentraler er selvstendig avdelinger, organisatorisk underlagt Kystverkets regioner. Sjøtrafikksentralen i Vardø er en del av Kystverket Region Troms og Finnmark, sjøtrafikksentralene på Fedje og på Kvitsøy er en del av Kystverket Region Vest og sjøtrafikksentralene i Brevik og Horten er en del av Kystverket Region Sørøst. Ved hver sjøtrafikksentral er det ansatt en trafikksentralsjef og normalt 13 maritime trafikkledere. Sjøtrafikksentralene i Horten, Fedje og Vardø har i tillegg en teknisk stilling. Den tekniske stillingen i Vardø er for tiden vakant. I forbindelse med utskiftningen av teknisk utstyr på sjøtrafikksentralene har Kystverket i større grad enn tidligere inngått eksterne avtaler om vedlikehold av utstyr. Anskaffelse av enhetlig utstyr ved sjøtrafikksentralene gjør også at det i mindre grad enn tidligere er behov for spesifikk teknisk kompetanse på hver enkelt sentral. Dette gjør at en tekniker kan betjene flere sjøtrafikksentraler. På bakgrunn av dette reduserte Kystverket antall tekniske stillinger ved sjøtrafikksentralene i 2013 fra fire til tre stillinger. Kystverket ser nå på løsninger for ytterligere å sentralisere det tekniske vedlikeholdet. Ved hver sjøtrafikksentral er der to døgnbemannede posisjoner. Det er normalt ansatt 13 maritime trafikkledere på hver sjøtrafikksentral, men dette kan variere fra 12 til 14 i perioder med avgang av personell og opplæring av nytt personell. Ordningen med ekstra ferieuke og seniorpolitiske fridager kan videre medføre behov for å ansette flere enn 13 trafikkledere pr sentral. Dette for å sikre at det er tilstrekkelig med årsverk tilgjengelig til å bemanne vaktposisjonene. Ved sjøtrafikksentralen i Vardø er der i tillegg til to døgnbemannede posisjoner, en posisjon som er bemannet på dagtid for å ivareta administrative oppgaver. Ved sjøtrafikksentralen i Vardø er det derfor ansatt 16 trafikkledere. En av trafikklederne i Vardø er imidlertid lønnet av Kystverkets lostjeneste da stillingen er besatt av en tidligere los gjennom et IA tiltak Arbeidstidsordninger Maritime trafikkledere jobber helkontinuerlig skiftarbeid hvor arbeidstiden gjennomsnittsberegnes. Årsverket til en trafikkleder er 1579 timer, hvorav 40 timer er satt av til forberedelser før vakter og 60 timer normalt er satt av til kurs, opplæring og møteaktivitet. Sjøtrafikksentralene har ulike vaktordninger. Ved sjøtrafikksentralene i Brevik og Horten jobber trafikkledere åtte timers vakter i ukedagene og inntil 12,5 timers vakter i helgene, med vakter hver tredje helg. Ved sjøtrafikksentralene på Fedje, Kvitsøy og i Vardø er det etablert ordninger med mer intensive vaktperioder der trafikkledere bor på arbeidsstedet under vaktperiodene. På Fedje og på Kvitsøy skyldes dette at sjøtrafikksentralene er lokalisert på øyer med et begrenset fergesamband. Det har på disse sjøtrafikksentralene derfor vist seg vanskelig å etablere vaktordninger med kortere arbeidsdager tilsvarende de ordningene som er etablert i Brevik og i Horten. Ved sjøtrafikksentralene på Fedje og på Kvitsøy er det derfor etablert vaktordninger hvor trafikkledere jobber i snitt 12 timer pr døgn. På Fedje jobber trafikkledere i 10 dager for så å ha 21 dager fri. På Kvitsøy jobber trafikkledere i 7 dager, har så 7 dager fri, jobber 7 dager igjen for så å ha 21 dager fri. Kvitsøy vil få fastlandsforbindelse i form av en undersjøisk tunell som en del av Rogfast prosjektet som har byggeperiode fra 2014 til En vil da kunne vurdere å endre vaktordningen på Kvitsøy slik at en får kortere arbeidsdager og kortere vaktperioder tilsvarende ordningene i Brevik og i Horten. 24

25 Ved sjøtrafikksentralen i Vardø er det etablert en pendlerordning hvor trafikkledere jobber 12 timer pr døgn i 14 dager for så å ha 28 dager fri. Trafikkledere får dekt reise og losji under vaktperiodene. Ordningen er etablert da det ikke er tilstrekkelig med kvalifiserte søkere med lokal/ regional tilhørlighet til stillingene. Det ble i tatt et initiativ for å sikre et mer langsiktig grunnlag for lokal rekruttering til sjøtrafikksentralen gjennom et nautisk grunnutdanningsprosjekt i Vardø. Initiativet førte ikke frem. Trafikkledere ved sjøtrafikksentralen i Vardø rekrutteres derfor fra hele landet. Ved de andre sjøtrafikksentralene vektlegges det at nytilsatte har bosted i samme region/ nærområde som sjøtrafikksentralen Bostedsfylke for maritime trafikkledere Figur viser en oversikt over bostedsfylke til trafikkledere, relatert til hvilken sjøtrafikksentral de er ansatt på. De fleste trafikkledere bor i samme fylke som arbeidsplassen, unntaket er som tidligere nevnt sjøtrafikksentralen i Vardø hvor bare 3 av 16 trafikkledere bor i samme fylke som sjøtrafikksentralen. Figur visert en oversikt over bostedsfylke for søkere til trafikklederstillinger pr sentral i perioden De fleste søkere bor i samme fylke som arbeidsplassen de søker på. Unntaket er også her sjøtrafikksentralen i Vardø hvor bare 15,2 prosent av søkerne til trafikklederstillinger bodde i samme fylke som sjøtrafikksentralen. Figur gir en oversikt over hvor mange av trafikkledere i 2014 som jobbet i samme kommune, samme fylke eller utenfor fylke i forhold til arbeidssted. 8 trafikkledere bodde i samme kommune som arbeidssted og 35 bodde i samme fylke, men ikke i samme kommune. 25 trafikkledere bor utenfor fylke i forhold til arbeidssted. Tabell viser stipulert reisetid mellom hjemsted og arbeidssted. Stipulert reisetid er beregnet ut fra antall km tatt ut fra digitalt kart. I Brevik og Horten har samtlige trafikkledere reisetid på mindre enn 2 timer, herav 23 av 26 ansatte med mindre enn 1 time reisetid. På Fedje er det 10 av 14 ansatte som har mindre enn 3 timer reisetid og på Kvitsøy er det 11 av 12 som har mindre enn 4 timer reisetid. Ved sjøtrafikksentralen i Vardø er det foruten en trafikkleder som bor i Vardø, samtlige trafikkledere som har mer enn 5 timer reisetid til arbeidsstedet. 25

Sjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov. Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014

Sjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov. Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014 Sjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014 Sjøsikkerhetsanalysen 2014 Helhetlig analyse som ser de ulike sjøsikkerhetstiltakene i sammenheng Sammenhengen

Detaljer

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av kystavgift, losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Fiskeri- og kystdepartementet (Prop. 1 S). Kystverket

Detaljer

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av kystavgift, losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Fiskeri- og kystdepartementet (Prop. 1 S). Gebyrene

Detaljer

Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet. NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service

Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet. NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service Bistår sjøtrafikken Kystverket er en nasjonal etat for: Kystforvaltning Sjøsikkerhet Sjøtransport

Detaljer

Organisering av Kystverket og sjøtrafikksentraltjenster Svar på spørsmål

Organisering av Kystverket og sjøtrafikksentraltjenster Svar på spørsmål HOVEDKONTORET Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 15/870 Vår ref.: 2014/4561-78 Arkiv nr.: 021 Saksbehandler: Dato: 16.11.2015 Organisering av Kystverket og sjøtrafikksentraltjenster

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

Innspill til Melding til Stortinget om forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Innspillskonferanse 3.

Innspill til Melding til Stortinget om forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Innspillskonferanse 3. Innspill til Melding til Stortinget om forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning Innspillskonferanse 3. april 2014 Arve Dimmen, sjøsikkerhetsdirektør Johan Marius Ly, beredskapsdirektør

Detaljer

Ved innseiling og utseiling betales kr 0,87 pr. BT for de første BT og kr 0,77 pr. BT for den overskytende tonnasje.

Ved innseiling og utseiling betales kr 0,87 pr. BT for de første BT og kr 0,77 pr. BT for den overskytende tonnasje. KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2017 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Samferdselsdepartementet (Prop. 1 S). Kystverket administrerer

Detaljer

Ved innseiling og utseiling betales kr 0,90 pr. BT for de første BT og kr 0,78 pr. BT for den overskytende tonnasje.

Ved innseiling og utseiling betales kr 0,90 pr. BT for de første BT og kr 0,78 pr. BT for den overskytende tonnasje. KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2018 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Samferdselsdepartementet (Prop. 1 S). Kystverket administrerer

Detaljer

Prioriterte tiltaksplanområder Havner

Prioriterte tiltaksplanområder Havner Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Kystverket beredskapssenter Nasjonalt beredskapsseminar 29.10.13. Helge Munkås Andersen Senterleder

Kystverket beredskapssenter Nasjonalt beredskapsseminar 29.10.13. Helge Munkås Andersen Senterleder Kystverket beredskapssenter Nasjonalt beredskapsseminar 29.10.13 Helge Munkås Andersen Senterleder Økt bemanning - styrket lokal kontakt Alle 50 ansatte på plass, de siste 7 nytilsatte denne høsten. Regional

Detaljer

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2012 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2012 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2012 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av kystavgift, losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Fiskeri- og kystdepartementet (Prop. 1 S). Kystverket

Detaljer

Ved innseiling og utseiling betales kr 0,78 pr. BT for de første BT og kr 0,69 pr. BT for den overskytende tonnasje.

Ved innseiling og utseiling betales kr 0,78 pr. BT for de første BT og kr 0,69 pr. BT for den overskytende tonnasje. KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2014 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Fiskeri- og kystdepartementet (Prop. 1 S). Kystverket administrerer

Detaljer

Ved innseiling og utseiling betales kr 0,81 pr. BT for de første BT og kr 0,71 pr. BT for den overskytende tonnasje.

Ved innseiling og utseiling betales kr 0,81 pr. BT for de første BT og kr 0,71 pr. BT for den overskytende tonnasje. KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2015 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Samferdselsdepartementet (Prop. 1 S). Kystverket administrerer

Detaljer

Kystavgiften ble opphevet 1. januar Budsjettert inntekt var NOK ,- i 2012.

Kystavgiften ble opphevet 1. januar Budsjettert inntekt var NOK ,- i 2012. KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2013 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Fiskeri- og kystdepartementet (Prop. 1 S). Kystavgiften ble

Detaljer

Haugesundskonferansen 2003

Haugesundskonferansen 2003 Haugesundskonferansen 2003 Utfordringer innen sjøsikkerhet Fiskeridepartementets arbeid Haugesund, 18. februar 2003 Statsråd Svein Ludvigsen Verdier fra havet - Norges framtid Norge har Europas lengste

Detaljer

Høring - Forslag til avgiftssatser for 2015, losavgifter og sikkerhetsavgifter

Høring - Forslag til avgiftssatser for 2015, losavgifter og sikkerhetsavgifter HOVEDKONTORET Se mottakerliste Deres ref Vår ref 2014/4787-4 Arkiv nr 133 Saksbehandler: Harald Borgø Dato 30.10.2014 Høring - Forslag til avgiftssatser for 2015, losavgifter og sikkerhetsavgifter Kystverket

Detaljer

Høring - Forslag til avgiftssatser for 2017, losavgifter og sikkerhetsavgifter

Høring - Forslag til avgiftssatser for 2017, losavgifter og sikkerhetsavgifter VEST Se mottakerliste Deres ref.: Vår ref.: 2016/53024 Arkiv nr.: 133 Saksbehandler: Harald Borgø Dato: 04.11.2016 Høring Forslag til avgiftssatser for 2017, losavgifter og sikkerhetsavgifter Kystverket

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Organisasjon Kystdirektorat - Ålesund 40 - Beredskapsavd 32 5 distriktskontor: - Arendal 225 - Haugesund

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid

SAKSFREMLEGG. Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid Sentral stab Organisasjonsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 29/14 Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 30.10.2014 Saksansvarlig: Heidi

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN SJØTRANSPORTEN VIKTIG FOR NORGE KYSTVERKETS MÅL Å bidra til effektiv sjøtransport Å sikre trygg ferdsel i norske farvann Å hindre

Detaljer

Brukerkonferanse 2014 Farled, Fyr og Merker

Brukerkonferanse 2014 Farled, Fyr og Merker Brukerkonferanse 2014 Farled, Fyr og Merker 9.4.2014 Kystverket - rådgivende og utøvende organ for Samferdselsdepartementet (f.o.m. 1.1.2014, tidl. Fiskeri- og Kystdep.), ledet av kystdirektøren. Kystdirektør

Detaljer

Videre utredning av ulike alternativer for organisering av sjøtrafikksentralene.

Videre utredning av ulike alternativer for organisering av sjøtrafikksentralene. HOVEDKONTORET Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 15/870- Vår ref.: 2015/237-3 Arkiv nr.: Saksbehandler: Trond Ski Dato: 15.09.2015 Videre utredning av ulike alternativer for

Detaljer

Kystberedskap. Status for Oslofjorden. Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Beredskapsdagen 2016 Høgskolen Sørøst Norge, 21.

Kystberedskap. Status for Oslofjorden. Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Beredskapsdagen 2016 Høgskolen Sørøst Norge, 21. Kystberedskap Status for Oslofjorden Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Beredskapsdagen 2016 Høgskolen Sørøst Norge, 21. april 2016 Kystverket - ansvarsområder Nøkkelinformasjon: - Ca 1100 ansatte - Budsjett

Detaljer

TFO Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse

TFO Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse HOVEDKONTORET Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref.: 14/2181- Vår ref.: 2011/5866-30 Arkiv nr.: 421.1 Saksbehandler: B E Krosness Dato: 2015-03-06 TFO 2015 - Høringsuttalelse

Detaljer

å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste.

å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste. å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste. Sikre trygg ferdsel i norske farvann Bidra til effektiv sjøtransport Hindre og begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske

Detaljer

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer?

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Haugesundkonferansen 2004 Statssekretær Janne Johnsen Alle foto: Kystverket Verdier fra havet - Norges framtid Rocknes -ulykken

Detaljer

Tilleggsutredninger vedrørende losbordingsfelt i Oslofjorden

Tilleggsutredninger vedrørende losbordingsfelt i Oslofjorden Tilleggsutredninger vedrørende losbordingsfelt i Oslofjorden 1. Vurdering av sjøsikkerhet Samferdselsdepartementet har bedt om at Kystverket vurderer sjøsikkerheten ved å flytte dagens losbordingsfelt

Detaljer

MAL - RAPPORTERING STATUS TILTAK MILJØHANDLINGSPLAN 2016 Tiltak som er planlagt gjennomført i 2016, årlig eller løpende.

MAL - RAPPORTERING STATUS TILTAK MILJØHANDLINGSPLAN 2016 Tiltak som er planlagt gjennomført i 2016, årlig eller løpende. MAL - RAPPORTERING STATUS TILTAK MILJØHANDLINGSPLAN 2016 Tiltak som er planlagt gjennomført i 2016, årlig eller løpende. Tiltak Tidsløp Virksomhetsområde Rapportering Miljøledelse Utpeke ledelsens representant

Detaljer

SJØSIKKERHETSANALYSEN

SJØSIKKERHETSANALYSEN SJØSIKKERHETSANALYSEN 2014 Analyse av sannsynligheten for ulykker med tap av menneskeliv og akutt forurensning fra skipstrafikk i norske farvann i 2040 Kystverket Rapport Nr.: 2015-0177, Rev. F. Dokument

Detaljer

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Naionell konferens oljeskadeskydd, Göteborg, 2. desember 2015 Kystverket Kystverkets ansvarsområder

Detaljer

Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Kystverket, hovedkontoret,

Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Kystverket, hovedkontoret, Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Kystverket, hovedkontoret, Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning, Sandvika, 29. og 30.10.2013

Detaljer

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING 1. INNLEDNING Bemanningen varierer mye både mellom fartøygrupper og etter fartøystørrelse. For å kunne sammenligne arbeidsgodtgjørelse og lottutbetaling mellom forskjellige

Detaljer

NAVPLAN og Farledsnormal

NAVPLAN og Farledsnormal NAVPLAN og Farledsnormal Rune Midtkandal NTP 2014-2023 s.23: Regjeringen vil: - Utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør det enklere, raskere og sikrere å reise og frakte gods i framtiden.

Detaljer

Kystverkets rolle og oppgaver i gjennomføringen av vanndirektivet. Rakel Hagen Olsen Kystverket Troms og Finnmark

Kystverkets rolle og oppgaver i gjennomføringen av vanndirektivet. Rakel Hagen Olsen Kystverket Troms og Finnmark Kystverkets rolle og oppgaver i gjennomføringen av vanndirektivet Rakel Hagen Olsen Kystverket Troms og Finnmark Kystverkets rolle generelt Opprettholde forsvarlig beredskap mot akutt forurensning Foto:

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Åpningshilsen fra Samferdselsdepartementet Kyst- og havnekonferansen 2014

Åpningshilsen fra Samferdselsdepartementet Kyst- og havnekonferansen 2014 Åpningshilsen fra Kyst- og havnekonferansen 2014 Ekspedisjonssjef Alvhild Hedstein Honningsvåg 22. oktober 2014 Fra fisk til samferdsel - transport er nå samlet i ett departement Statsbudsjettet 2015 Miljøbase/Oljevernbase

Detaljer

Med stø kurs i ukjent. farvann? Logistikkforeningen.no avd Vestfold/Telemark, Frokostmøte, Larvik 26. Februar. Seniorrådgiver Olav Uldal

Med stø kurs i ukjent. farvann? Logistikkforeningen.no avd Vestfold/Telemark, Frokostmøte, Larvik 26. Februar. Seniorrådgiver Olav Uldal Med stø kurs i ukjent farvann? Logistikkforeningen.no avd Vestfold/Telemark, Frokostmøte, Larvik 26. Februar Seniorrådgiver Olav Uldal Oppdrag og rammer Retningslinjer fra Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

Kvitsøy Sjøtrafikksentral. Vi tar ansvar for sjøvegen

Kvitsøy Sjøtrafikksentral. Vi tar ansvar for sjøvegen Kvitsøy Sjøtrafikksentral Vi tar ansvar for sjøvegen Formål Redusere risikoen for skipsulykker samt bidra til en effektiv trafikkavvikling Vi tar ansvar for sjøvegen Sjøtrafikkforskriften Fra 1 Januar

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri

Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri e-nav.no 2014, Oslo John Erik Hagen, regiondirektør, Kystverket Vest Koordinator, IMOs korrespondansegruppe for e-navigasjon Utviklingslinjer

Detaljer

Forskrift om trafikkseparasjonssystemer i Norges økonomiske sone

Forskrift om trafikkseparasjonssystemer i Norges økonomiske sone Forskrift om trafikkseparasjonssystemer i Norges økonomiske sone Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet ( ) juni 2011 med hjemmel i lov 17. april 2009 om havner og farvann 13, jf. kgl.res.

Detaljer

VTS / AIS fornying. Nasjonal Brukerkonferanse 2014 Ved trafikksentralsjef Terje Alling

VTS / AIS fornying. Nasjonal Brukerkonferanse 2014 Ved trafikksentralsjef Terje Alling VTS / AIS fornying Nasjonal Brukerkonferanse 2014 Ved trafikksentralsjef Terje Alling VTS in Norway Vardø VTS (2007) Fedje VTS (1992) Horten VTS (1999) Kvitsøy VTS (2003) Brevik VTS (1978) Rammeavtaler

Detaljer

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Seniorrådgiver Egil Knudsen 3. februar 2016 . 101 ulike tiltak Høringskonferanser 200 høringssvar Ikke stortingsmelding.

Detaljer

Kystverkets uttale til høring av strategisk konsekvensutredning av havvindområder

Kystverkets uttale til høring av strategisk konsekvensutredning av havvindområder Hovedkontoret Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref: Vår ref: 2011/4393-33 Arkiv nr: Saksbehandler: Lene Gjelsvik Dato: 13.03.2013 Kystverkets uttale til høring av strategisk

Detaljer

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak:

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak: Saknr. 15/8497-4 Saksbehandler: Grethe Blystad Høring - Utkast til endring i yrkestransportloven - hjemmel for løyvemyndigheten til å kunne kreve at det brukes lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjenæringen

Detaljer

Eierskapskonferansen 2. september 2014. Rørvik havn

Eierskapskonferansen 2. september 2014. Rørvik havn Eierskapskonferansen 2. september 2014 Samarbeid mellom aktørene i regionen Leka kommune har over flere år samarbeidet med Rørvik havn om registrering av anløp og innkreving av vederlag, samt diverse spørsmål

Detaljer

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 29. mai 2013 med hjemmel i lov 17. april nr. 19 om havner og

Detaljer

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

Lokalisering av legevakt i Oppdal. Utredning 2016

Lokalisering av legevakt i Oppdal. Utredning 2016 Lokalisering av legevakt i Oppdal Utredning 2016 15.04.2016 Innhold 1 Mandat... 2 2 Avgrensing... 2 3 Metode... 2 4 Mål for samlokalisering... 3 5 Lokaliseringsalternativ... 3 5.1 Helsesenteret... 3 5.2

Detaljer

TILTAK FOR BUDSJETTBALANSE - KOMMUNALAVDELING LEVEKÅR

TILTAK FOR BUDSJETTBALANSE - KOMMUNALAVDELING LEVEKÅR TILTAK FOR BUDSJETTBALANSE - KOMMUNALAVDELING LEVEKÅR Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 10.06.2015 Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.: 2015/3482-1 RÅDMANNENS

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret 24.02.2016. Kommunereformen - forhandlinger om sammenslåing Storfjord- og Balsfjord kommune

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret 24.02.2016. Kommunereformen - forhandlinger om sammenslåing Storfjord- og Balsfjord kommune Balsfjord kommune Vår saksbehandler Einar Nøstvik Guleng, tlf 77722033 Saksframlegg Dato 08.02.2016 Referanse 2014/657 - Arkivkode: 002 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato Kommunestyret 24.02.2016

Detaljer

Tilleggssak Saksfremlegg

Tilleggssak Saksfremlegg Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2012/817-3 Tilleggssak Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 17/15 Formannskapet 29.01.15 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Forprosjektering lager- logistikkhall

Detaljer

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Lørdagsuniversitetet, 13. februar 2016, Tromsø Maaike Knol Norges Fiskerihøgskole Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi UiT Norges

Detaljer

Velkommen til Kvitsøy Sjøtrafikksentral. Vi tar ansvar for sjøvegen

Velkommen til Kvitsøy Sjøtrafikksentral. Vi tar ansvar for sjøvegen Velkommen til Kvitsøy Sjøtrafikksentral VTS in Norway Vardø VTS (2007) Fedje VTS (1992) Horten VTS (1999) Kvitsøy VTS (2003) Brevik VTS (1978) Formål Redusere risikoen for skipsulykker samt bidra til en

Detaljer

Bodø Spektrum KF. Årsberetning og årsregnskap 2012.

Bodø Spektrum KF. Årsberetning og årsregnskap 2012. Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.03.2013 20940/2013 2013/2077 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/79 Bystyret 20.06.2013 13/92 Formannskapet 05.06.2013 Bodø Spektrum KF. Årsberetning

Detaljer

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30.06.08. Verdal, 16.09.08

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30.06.08. Verdal, 16.09.08 Innherred samkommune BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30.06.08 Verdal, 16.09.08 1. INNLEDNING OG ADMINISTRASJONSSJEFENS KOMMENTAR. 3 1.1 Oppsummering av økonomisk status etter 1. halvår 3 2. SYKEFRAVÆR. 4 3. GJENNOMGANG

Detaljer

Lokalisering av fellesenhet for lønn og regnskap i politiet

Lokalisering av fellesenhet for lønn og regnskap i politiet Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo Haugaland Vekst IKS Haugesund, 06.06.2016 Lokalisering av fellesenhet for lønn og regnskap i politiet Referansenummer: 2016/1596 Framtidens infrastruktur

Detaljer

Høring av endringer i lospliktforskriften vedlegg 3 - begrensninger i lokale farleder for bruk av farledsbevis.

Høring av endringer i lospliktforskriften vedlegg 3 - begrensninger i lokale farleder for bruk av farledsbevis. HOVEDKONTORET Høringsinstanser i henhold til liste Deres ref.: Vår ref.: 2014/1924-62 Arkiv nr.: 700 Saksbehandler: Henning Osnes Teigene Dato: 30.07.2015 Høring av endringer i lospliktforskriften vedlegg

Detaljer

Ny behandling. Årsbudsjett R7 2013. Eiendom og kommunalteknikk.

Ny behandling. Årsbudsjett R7 2013. Eiendom og kommunalteknikk. Saksframlegg Arkivnr. 151 Saksnr. 2013/153-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Saksbehandler: Stein Roar Strand Ny behandling. Årsbudsjett R7 2013. Eiendom og kommunalteknikk. Dokumenter i saken:

Detaljer

Sjøfartsdirektoratet. Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring og HMS

Sjøfartsdirektoratet. Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring og HMS Sjøfartsdirektoratet Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring og HMS Kort historikk 1903 Etablert som Sjøfartskontoret. Tidligere samme år kom Sjødyktighetsloven. Første sjøfartsdirektør var Magnus

Detaljer

Fellesnemnda 8.des 2015

Fellesnemnda 8.des 2015 Fellesnemnda 8.des 2015 Orientering fra møte i ansettelsesutvalget 24.11 Prosjektleders orientering Ansettelsesutvalget 24.11 Premisser for rekruttering av nye Sandefjord kommunes øverste ledelse Prosess

Detaljer

BEREDSKAP PÅ AVFALLSHÅNDTERING

BEREDSKAP PÅ AVFALLSHÅNDTERING BEREDSKAP PÅ AVFALLSHÅNDTERING Rammeavtale for avfallshåndtering ved akutt forurensning www.ngn.no Komplette avfallstjenester ved akutt forurensning Høsten 2015 signerte Kystverket og Norsk Gjenvinning

Detaljer

Høring - Forslag til ekstraordinær reduksjon i losavgifter for perioden 1. august 31. desember 2019

Høring - Forslag til ekstraordinær reduksjon i losavgifter for perioden 1. august 31. desember 2019 VEST Se mottakerliste Deres ref.: Vår ref.: 2019/2251-3 Arkiv nr.: 133 Saksbehandler: Harald Borgø Dato: 19.06.2019 Høring - Forslag til ekstraordinær reduksjon i losavgifter for perioden 1. august 31.

Detaljer

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet TØI rapport 644/2003 Forfatter: Viggo Jean-Hansen Oslo 2003, 82 sider Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet Innledning Som et ledd i arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet,

Detaljer

Kommuner. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene. Vi viser til brev av 8. oktober 2003.

Kommuner. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene. Vi viser til brev av 8. oktober 2003. Kommuner Deres ref Vår ref Dato 03/1310-13 TOC 21.11.03. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene Vi viser til brev av 8. oktober 2003. Departementet vil i dette brevet gi informasjon om :

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten?

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 10. august 2011. Byrådet. Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen SARK-03-201100219-179. Hva saken gjelder:

Byrådssak /11. Dato: 10. august 2011. Byrådet. Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen SARK-03-201100219-179. Hva saken gjelder: Dato: 10. august 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen NIHO SARK-03-201100219-179 Hva saken gjelder: For statlige investeringer over 500 mill kroner skal

Detaljer

Tillatelse etter HFL 27.2 - Sjødeponi - Altafjorden - Alta kommune - Finnmark fylke

Tillatelse etter HFL 27.2 - Sjødeponi - Altafjorden - Alta kommune - Finnmark fylke TROMS OG FINNMARK Statens vegvesen Region Nord Postboks 1403 8002 BODØ Deres ref.: 2014/074534-006 Vår ref.: 2014/5324-5 Arkiv nr.: 423.5 Saksbehandler: Jan Olsen Dato: 26.01.2015 Tillatelse etter HFL

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: 16.11.2009 Tid: 17:30 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer -

Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Nasjonalt seminar om beredskap mot akutt forurensning 28. 29. oktober 2016 Hva skal jeg si noe om? Nytt fra

Detaljer

AVVIKLING AV STAVANGER KOMMUNES BOLIGVIRKEMIDLER FOR Å REKRUTTERE PERSONELL

AVVIKLING AV STAVANGER KOMMUNES BOLIGVIRKEMIDLER FOR Å REKRUTTERE PERSONELL Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MRAS-12/6167-13 56070/15 01.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 AVVIKLING

Detaljer

Høring - Forslag til avgiftssatser for 2019, losavgifter og sikkerhetsavgifter

Høring - Forslag til avgiftssatser for 2019, losavgifter og sikkerhetsavgifter VEST Se mottakerliste Deres ref.: Vår ref.: 2018/3542-3 Arkiv nr.: 133 Saksbehandler: Harald Borgø Dato: 05.11.2018 Høring - Forslag til avgiftssatser for 2019, losavgifter og sikkerhetsavgifter Kystverket

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt

Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Øystein Sende Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Nasjonalt topplederprogram 01.11.2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Kystdirektoratets beredskapsavdeling

Kystdirektoratets beredskapsavdeling Kystdirektoratets beredskapsavdeling Sjøsikkerhet og oljevernberedskap Regional beredskapskonferanse Nord-Trøndelag 14-15. Juni 2005 Fagrådgiver Morten Hauge Innhold: Kystverket/Kystdirektoratet Trusselbildet,

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for

Detaljer

Tillatelse etter HFL 27.2 - Utfylling i sjø - Alta lufthavn - Alta kommune - Finnmark fylke

Tillatelse etter HFL 27.2 - Utfylling i sjø - Alta lufthavn - Alta kommune - Finnmark fylke Troms og Finnmark Alta kommune Postboks 1403 9506 ALTA Att: Hallgeir J. Strifeldt Deres ref: Vår ref: 2014/1643-6 Arkiv nr: 423.3 Saksbehandler: Jan Olsen Dato: 24.06.2014 Tillatelse etter HFL 27.2 - Utfylling

Detaljer

Endringer i Aml kap 10. PTV/HTV Samling Rogaland 22. 23. april 2015

Endringer i Aml kap 10. PTV/HTV Samling Rogaland 22. 23. april 2015 Endringer i Aml kap 10 PTV/HTV Samling Rogaland 22. 23. april 2015 10-4 tredje ledd skal lyde: (3) For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/7 av vakten regnes med i den alminnelige

Detaljer

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Suzanne Hauge Norvang, tlf. 33 41 26 06 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Arkivkode 320 Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Etablering

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 3. tertial 2014

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 3. tertial 2014 STYREMØTE 23. mars 2015 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 14/07072 Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 3. tertial 2014 Sammendrag: Risikoen er redusert for flere av områdene

Detaljer

Evaluering av forsøksordning med trafikklederlos ved Kvitsøy trafikksentral (VTS)

Evaluering av forsøksordning med trafikklederlos ved Kvitsøy trafikksentral (VTS) Forfattere: Viggo Jean-Hansen, Fridulv Sagberg Thomas Hoff og Sarah Marie Brotnov Oslo 2005, 31 sider Sammendrag: Evaluering av forsøksordning med trafikklederlos ved Kvitsøy trafikksentral (VTS) Problemstilling

Detaljer

Nytt fra beredskapsavdelingen. Johan Marius Ly Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forursensning Bergen 1. og 2.

Nytt fra beredskapsavdelingen. Johan Marius Ly Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forursensning Bergen 1. og 2. Nytt fra beredskapsavdelingen Johan Marius Ly Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forursensning Bergen 1. og 2. november 2011 Hva skal jeg si noe om? Kystverket Innrapporterte hendelser til Kystverket

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Møteinnkalling. Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen

Møteinnkalling. Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 14.10.2014 Tidspunkt: 12:15 Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen F-salen, Rådhuset, Stjørdal Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til runar.asp@varnesregionen.no

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Loppa kommune. Møteinnkalling

Loppa kommune. Møteinnkalling Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Loppa Rådhus, kommunestyresalen Dato: 28.01.2005 Tidspunkt: 8:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 78 45 30 00. Er noen ugilde i en sak, må det

Detaljer

Avinor AS. Vadsø 090316 Per Lillemark OSLO LUFTHAVN

Avinor AS. Vadsø 090316 Per Lillemark OSLO LUFTHAVN Avinor AS Vadsø 090316 Per Lillemark Mine hovedpunkter Først - litt om utviklingen av vår største internasjonal og nasjonale «HUB» - viktig for «ALLE» Den korte historien vs NTP og Finnmark NTP 2014-2023

Detaljer

Tillatelse etter HFL 28 - Søknad etter havne- og farvannsloven - moloforlengelse Honningsvåg - Nordkapp kommune - Finnmark fylke

Tillatelse etter HFL 28 - Søknad etter havne- og farvannsloven - moloforlengelse Honningsvåg - Nordkapp kommune - Finnmark fylke TROMS OG FINNMARK Kystverket v/utbygging Serviceboks 2 6025 Ålesund Deres ref 2012/2314-1 Vår ref 2012/2314-3 Arkiv nr Saksbehandler Jan Morten Hansen Dato 08.06.2012 Tillatelse etter HFL 28 - Søknad etter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Nye farledstiltak hvordan planlegger Kystverket fremover

Nye farledstiltak hvordan planlegger Kystverket fremover Nye farledstiltak hvordan planlegger Kystverket fremover Rita Svendsbøe Haugesund, 14.11.2017 Strekningsvise tiltak Hittil har vi hovedsakelig planlagt for enkelttiltak, f.eks. «Vestre Storesund flu, Vatlestraumen,

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 36/11 Havnestyre 22.06.2011 Saksbehandlende avdeling: Administrasjonsavdelingen Saksbehandler: Anne-Marie Alnes Bakkerud Dato: 31.05.2011 Saksnummer:

Detaljer

INSTRUKS FOR MARITIME OPERASJONER.

INSTRUKS FOR MARITIME OPERASJONER. INSTRUKS FOR MARITIME OPERASJONER. Innhold 1. NYTTIGE TLF.NR OG E MAIL ADRESSER:... 2 2. FORMÅL... 3 3. DEFINISJONER... 3 4. KART OVER RISAVIKA... 4 5. HELSE, MILJØ, SIKKERHET OG SIKRING inkl. ISPS...

Detaljer

Nye samferdselskart. Jørn Sørvig prosjektleder. Dialogmøter. Bjørn Erik Olsen

Nye samferdselskart. Jørn Sørvig prosjektleder. Dialogmøter. Bjørn Erik Olsen Nye samferdselskart Jørn Sørvig prosjektleder Dialogmøter. 1 Foto: Foto: Thor-Wiggo Bjørn Erik Olsen Skille Statsbudsjettet Omfordelingsvirkning med full effekt fra 2019 Fylke Innbyggjartilskot 2015 inkl.

Detaljer

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom.

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Høstkonferansen i KS Møre og Romsdal, 31.okt. 2013 Sylvi Hjelle,seniorrådgiver KS Nord-Norge Vi har et bra barnevern i Norge!

Detaljer

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN SJØTRANSPORTEN VIKTIG FOR NORGE KYSTVERKETS VISJON: Å utvikle kysten og havområdene til verdens sikreste og reneste 2 KYSTVERKET

Detaljer