Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen"

Transkript

1 Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen RAPPORT NR Status for fiskebestander i kalka vatn i Buskerud

2 Postboks 164, 37 DRAMMEN Tlf , Telefax RAPPORT NR ISBN TITTEL: Status for fiskebestander i kalka vatn i Buskerud DATO: 15. februar 25 ANTALL SIDER: 36 Forfatter: Tor Taraldsrud Naturkonsult DA Vingromvn Lillehammer Prosjektansvarlig : Erik Garnås Finansiering:Fylkesmannen i Buskerud, Statlige kalkingsmidler ved Direktoratet for naturforvaltning EKSTRAKT Fra 1999 til 23 er det blitt gjennomført prøvefiske i 53 vatn i Buskerud. Vatna har i en årrekke vært kalket for å bedre vannkvaliteten for fisk. Vannprøver har også blitt tatt fra disse lokalitetene. Resultatene viste at ørretbestanden er relativt tynn i et flertall av vatna, med svak rekruttering. Ørreten hadde bra kondisjon i omtrent halvparten av vatna. I ca 3 % av vatna var andelen av gytemodne hunner større enn det som normalt er nødvendig for å opprettholde tilstrekkelig rekruttering. Ørretens lengdevekst tredje leveåret var stort sett bra. Femte og siste leveåret var det tydelig at lengdeveksten begynte å avta. Det var en tydelig sammenheng mellom god lengdevekst og bra kondisjon. Det samme gjaldt rød kjøttfarge og god kondisjon. I mange av vatna så det ut til å være behov for hardere beskatning av ørreten. Utsetting av fisk ble bare vurdert å være nødvendig i 1-2 % av vatna. Vannkvaliteten var gjennomgående bra i de fleste vatna, med over 9 % som hadde akseptabel vannkvalitet for fisk. En del vatn hadde et noe høyt fargetall. Dette kan føre til oksygenmangel i den kalde årstida. Kombinasjon av labilt aluminium og lav ph kan gi giftvirkning på mange vannlevende organismer. Vannkvaliteten var imidlertid god i de fleste vatna med hensyn til disse parametrene. Ut fra formålet med kalking som er å gi akseptabel vannkvalitet med levelige forhold for fisk og ferskvannsorganismer, samt opprettholde/gjenskape fiskemuligheter i et vatn, anses kalkingen av de undersøkte vatna å ha vært vellykket. Videre drift av vatna vil variere noe, men fortsatt vil det være behov for kalking, samt tilpasse beskatningen av ørret i forhold til naturlig rekruttering og eventuell utsetting av fisk. Emneord: - Prøvefiske - Vekst - Vannprøver - Kjøttfarge - Ørretbestand - Beskatning - Tetthet - Utsetting - Rekruttering - Vannkvalitet - Kondisjon 1

3 Forord For å kompensere for sur nedbør blir det i Buskerud kalket nesten 5 vatn årlig, i regi av over 7 fiskeforeninger og grunneierlag. På nittitallet ble det enkelte år spredd opp mot 2 tonn kalk. Mindre sur nedbør har redusert kalkbehovet i de senere år. I 24 lå spredningsvolumet derfor på rundt 11 tonn kalk. Kalken blir i alt vesentlig spredd med helikopter (8%). Effekten av kalkingen blir fortløpende evaluert ved vannprøvetaking. Over 9 % av vatna har akseptabel vannkvalitet med hensyn på fisk. Gjennom fast rapportering fra brukersiden, skjer det også tilbakemelding med hensyn på effekt på fiske. Det generelle inntrykket fra fiskerne er at effekten av kalking er meget god. I en del av vatna har det i tillegg vært foretatt fiskeribiologiske registreringer. Men i forhold til det høge antall kalkingsvatn, har imidlertid den biologiske kartleggingen vært relativt beskjeden. I samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning har det siden 1999 i regi av Fylkesmannen, pågått et prosjekt med systematisk registrering for å vurdere den biologiske effekten av kalking. Innsatsen har vært konsentrert til registrering av fisk, dyreplankton og bunndyr i 1-13 vatn årlig. Vatna har til dels blitt plukket ut etter ønske fra fiskerforeningene/grunneierlagene. I tillegg blir det gjennomført ordinær vannprøvetakingen. Foreliggende rapport omfatter resultatene fra fiskeribiologiske undersøkelser i 53 kalka vatn i perioden , fordelt på 13 kommuner i midtre og nedre deler av fylket. Prøvefisket har blitt utført av Jørn Enerud og Einar Mortensen. Vannprøvene er analysert ved NINA i Trondheim. Under feltarbeidet har det deltatt representanter fra de respektive fiskerforeningene og grunneierlagene. Tor Taraldsrud Naturkonsult DA har vært engasjert til å sammenfatte resultatene og utarbeide rapporten. Arbeidet har blitt koordinert av Fylkesmannen i Buskerud Prosjektet blir finansiert av midler fra Direktoratet for naturforvaltning og over Fylkesmannens budsjett. Vi vil takke samtlige bidragsytere for hjelp og bistand underveis. Drammen 15. februar 25 Bertil Anderson Avdelingsdirektør Erik Garnås 2

4 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Områdebeskrivelse Metode Resultater Kommunevis fordeling av fangst Fangst på ulike garnmaskevidder Bestandstetthet Forekomst av småfisk Fangst av ørret på grovmaskede garn Gjennomsnittsvekt Kondisjonsfaktor Kjønnsmodning Vekst Kjøttfarge Vannkvalitet Diskusjon Konklusjon Referanser Vedlegg Vedlegg 2 Resultat fra prøvefiske i 53 kalka vatn i Buskerud Vedlegg 3 Vannkvalitetsdata

5 1. Innledning Buskerud fylke har rike forekomster av fiskeressurser. I flere vatn har det imidlertid vært en avtagende avkastning som følge av forsuring. På bakgrunn av dette har det i de siste 2-3 årene vært drevet utstrakt kalking ofte sammen med fiskekultivering. For å vurdere den biologiske effekten av kalking har det over en femårsperiode blitt gjennomført prøvefiske med skjellanalyser, vannprøver, dyreplankton- og bunndyrprøver i 53 vatn i Buskerud fra Statusrapporter fra disse undersøkelsene foreligger for hvert enkelt vatn. Effekten av kalking og fiskekultivering varierer. Dette kan komme av ulike naturgitte faktorer for hvert enkelt vatn, men også hvordan kalking og fiskekultivering har blitt gjennomført. I denne rapporten har vi forsøkt å oppsummere status for de vatna som har blitt prøvefisket i perioden. 2. Områdebeskrivelse Prøvefiske ble gjennomført i 53 vatn i følgende kommuner (Figur 2.1.): Flesberg, Flå, Hurum, Kongsberg, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nes, Ringerike, Rollag, Røyken, Sigdal og Øvre Eiker. Vatna er spredt over store deler av Buskerud. Beliggenhet er vist i figur 2.2. Flest vann ble undersøkt i kommunene Flå, Kongsberg, Rollag og Sigdal. Fangstinnsatsen uttrykt som antall Jensenserier, var størst i Flå kommune og varierte fra 1 til 3 garnserier per vatn. Kommunevis fordeling av undersøkte vatn Antall vatn Antall Jensenserier Antall vatn / Jensenserier Flesberg Flå Hurum Kongsberg Lier Modum Nedre Eiker Nes Ringerike Rollag Røyken Sigdal Øvre Eiker Kommune Figur 2.1: Kommunevis fordeling av de 53 undersøkte vatn i Buskerud 4

6 Figur 2.2: Geografisk beliggenhet for de undersøkte vatna i perioden

7 Vatna var forholdsvis små. Tre fjerdedeler var mindre enn 25 ha, mens bare 11 % av vatna var over 5 ha (Figur 2.3). Areal for de undersøkte vatna Vannareal (ha) undersøkte vatn Figur 2.3: Fordeling av undersøkte vatn med hensyn på areal (ha) 3. Metode Feltarbeid Det ble gjennomført prøvefiske i alle de undersøkte vatna. Under prøvefisket ble det benyttet bunngarnsserier som består av 8 garn med maskeviddene 2x21, 26, 29, 35, 4, 45 og 52 mm. Garna settes vinkelrett på land. Antall garnnetter og serier ble fastsatt i forhold til størrelsen på vatnet. I tillegg har det blitt benyttet 1 mm og 16 mm garn i enkelte vatn innledningsvis for å få bedre oversikt over rekrutteringsforholdene. Dette gikk en etter hvert bort fra, da de lokale fiskeforeningene ikke ønsket at utsatt småørret skulle bli fisket opp igjen. Følgende parametere ble registrert for ørret, røye og sik: lengde (mm) vekt (g) kjønn (1=hann, 2=hunn) gytestadium (1 7/2) kjøttfarge (1=hvit, 2=lyserød, 3=rød) mageinnhold I tillegg ble det tatt skjellprøver fra det meste av fangsten. Abbor ble kun lengdemålt og veid. 6

8 I alle vatna ble det også tatt vannprøver. Disse har blitt analysert med hensyn til følgende parametere: Turbiditet Farge Konduktivitet Ledningsevne ph Alkalitet Kalsium Magnesium Natrium Kalium Sterke syrers salter Sulfat Klorid Nitrat Silisium Aluminium Fosfor Syrebindingsevne Laboratorieanalyser Skjell ble analysert v.h.a. mikrofilmapparat. Ut fra mønsteret i skjellene ble vintersoner identifisert slik at følgende parametere kunne bestemmes: alder årlig tilvekst (tilbakeberegnet) fisketype: vill / kultivert basert på at utsatt ørret som regel har et annet vekstmønster på skjella de første leveårene som følge av oppvekst i anlegg Databehandling Tabeller, figurer og statistiske analyser ble utarbeidet i MS Excel. I figurene framkommer bl.a. fangst pr garnnatt, lengdefordeling, kondisjonsfaktor, aldersfordeling og årlig tilvekst. Statusrapport På grunnlag av parametrene fra databehandlingen ble fiskebestanden i vatnet vurdert med hensyn på kvalitet og mengde av fisk, vekst, rekrutteringsforhold, beskatning og evt. behov for utsetting. Forslag til videre drift av hvert enkelt vatn ble utarbeidet og oversendt de respektive fiskeforeninger/grunneierlag. 7

9 4. Resultater Ørret (Salmo trutta) forkom i alle de undersøkte vatna. Abbor (Perca fluviatilis) ble funnet i over halvparten. I tillegg ble det registrert sik (Coregonus lavaretus), bekkerøye (Salvelinus fontinalis) og karuss (Carassius carassius) i noen vatn (Tabell 4.1). I mange av vatna forekom det også ørekyte (Phoxinus phoxinus), men dette ble ikke registrert spesielt. Kommunevis fordeling av fiskearter i forskjellige vatn er vist i figur 4.1. Tabell 4.1: Forekomst av fiskearter i undersøkte vatn Fiskeart Antall vatn Forekomst (%) (forekomst) Ørret 53 1 % Bekkerøye 1 2 % Sik 4 8 % Abbor % Karuss 1 2 % 4.1 Kommunevis fordeling av fangst Kommunevis forekomst av forskjellige fiskearter i 53 vatn Antall vatn Ørret: 53 Abbor: 28 Bekkerøye: 1 Sik: 4 Karuss: 1 3 Flesberg Flå Hurum Kongsberg Lier Modum Nedre Eiker Nes Ringerike Rollag Røyken Sigdal Øvre Eiker Kommune Figur 4.1: Kommunevis forekomst av forskjellige fiskearter i de undersøkte vatna Totalt ble det fanget 167 ørret i de 53 vatna på 616 garnnetter (77 serier). Disse representerte en fangstvekt på 244 kg som gir en gjennomsnittsvekt på 229g pr ørret. Gjennomsnittlig antall ørret pr garnserie pr kommune varierte fra 7 til 19, mens snittvekta pr ørret varierte fra 15g til hele 984g mellom de 13 kommunene. (Figur 4.2). Stordammen i Røyken var spesiell i og med at fangsten av ørret var jamnstor og trolig skyldes en utsettingsårgang. Snittvekta pr ørret så ut til å avta med økende 8

10 fangst pr garnserie (figur 4.3). Tendensen var imidlertid ikke særlig god med svak lineær sammenheng (r = -,33). Fangst pr garnserie fordelt på ulike kommuner Totalt: 167 ørret 229 kg Antall ørret pr garnserie Snittvekt for ørret (g) Antall ørret pr garnserie Snittvekt ørret (g) pr serie Flesberg Flå Hurum Kongsberg Lier Modum Nedre Eiker Nes Ringerike Rollag Røyken Sigdal Øvre Eiker Kommune Figur 4.2: Kommunevis gjennomsnittsfangst av ørret pr garnserie og snittvekt for ørret pr serie. Snittvekt for ørret i forhold til fisketetthet Snittvekt ørret (g) Snittvekt til ørret Lineær (Snittvekt til ørret) y = -15,943x + 491,79 R 2 =,177 r = -, Antall ørret pr garnserie Figur 4.3: Snittvekt til ørret i forhold til fangst pr garnserie. 9

11 4.2 Fangst på ulike garnmaskevidder I totalt 3 vatn (6 %) ble det tatt fisk på alle garnmaskevidder fra 21 til 52. Dette indikerer bestander med stor lengdevariasjon og fiskestørrelse. I 1 av vatna (19 %) ble det tatt ørret på 52 mm garn. En del av denne fisken var imidlertid mindre enn garnmaskevidda skulle tilsi, og må betegnes som maskebitere. Utelukker en 52 mm var antallet vatn med fisk på mm garn 7 stk (13 %). I 9 av vatna (17 %) ble det registrert fisk både på 4 og 45 mm garn. I 39 vatn (74 %) ble det tatt fisk på 35 mm garn, mens i 33 vatn (62 %) ble det tatt ørret på garn med de tre minste maskeviddene (21, 26 og 29 mm). Fangst på småmaska garn (21 mm) forekom i 44 vatn (83 %) (Figur 4.4). Fangst på ulike garnmaskevidder Antall vatn Antall vatn: % 74 % 62 % 13 % 19 % 17 % 6 % /26/29 21 Garnmaskevidde (mm) Figur 4.4: Fangst av ørret på ulike maskevidder. 4.3 Bestandstetthet Tettheten av ørret i et fiskevatn kan beskrives ved å nytte gjennomsnittelig antall fisk pr garnnatt fanget på garnserier med garn fra mm (Figur 4.5). Disse fanger ørret fra cm til over 5 cm. I 41 % av vatna var bestanden tynn med fangst på 1 ørret eller mindre pr garnnatt. Middels tetthet hadde en i 51 % av vatna, mens god tetthet bare ble funnet i 8 % av vatna. Ingen av vatna hadde høg tetthet av ørret. 1

12 Fisketetthet % 51 % Antall vatn: 53 Antall vatn Tynn Middels God Høg Meget høg Svært høg 8 % % % % <=1 2<3 4<5 6<7 8<9 >=1 Antall ørret pr garnnatt Figur 4.5: Tetthet av ørret beskrevet som fangst pr garnnatt. Tilsvarende kan bestandstettheten også beskrives ved fangst pr 1 m 2 garnflate. På denne måten kan en sammenlikne bestandstettheten i vatn som er prøvefisket med ulike garnserier. Tettheten kan dermed tilnærmet utrykkes på følgende måte (modifisert etter Ugedahl, 24): Tabell 4.2: Klassifisering av tetthet basert på fangst pr 1 m 2 garnflate Ukjent Sporadisk Liten God Tett Fangst per 1 m 2 garnflate < - < < <15 15 Ser en på fangst av fisk per 1 m 2 garnflate (Figur 4.6) finner en at 49 % av vatna hadde liten tetthet, mens god tetthet ble funnet i 41 % av vatna. Ingen av vatna hadde tett bestand. Fisketetthet % 41 % Antall vatn: 53 Antall vatn Sporadisk Liten God Ukjent 8 % Tett 2 % % < < Antall ørret pr 1 m2 garnflate Figur 4.6: Tetthet av ørret beskrevet som fangst pr 1 m 2 fiskegarn. 11

13 Tetthet av abbor kan beskrives på samme måte som tetthet for ørret, både som fangst pr garnnatt (Figur 4.7) og som fangst pr 1 m 2 garnflate (Figur 4.8). Høg til svært høg tetthet ble funnet i 42 % av fangsten, mens i 25 % av vatn var bestanden av abbor tynn målt som fangst pr garnnatt. Ved å se på fisketettheten som fangst pr 1 m 2 garnflate, synes 7 % av vatna å ha en overbefolket abborbestand. Den så ut til å være tett i 36 % av vatna. Sporadisk og liten bestand ble funnet i ca 25 % av vatna. Tettheten av ørret i vatn med abbor (28 vatn) var i gjennomsnitt 3,84 ± 2,37 ørret pr 1 m 2. Tilsvarende tetthet i vatn uten abbor (25 vatn) var i gjennomsnitt 5,62 ± 3,35 m 2. Dette viser at tettheten av ørret var større i vatn der den ikke hadde konkurranse fra abbor. Fisketetthet Antall vatn Antall vatn: % 21 % 18 % 14 % 14 % 7 % Tynn Middels God Høg Meget høg Svært høg <=1 2<3 4<5 6<7 8<9 >=1 Antall abbor pr garnnatt Figur 4.7: Tetthet av abbor beskrevet som fangst pr garnnatt. Tabell 4.3: Klassifisering av tetthet basert på fangst pr 1 m 2 garnflate Fangst per 1 m 2 Ukjent Sporadisk Liten God Tett Overbefolket garnflate (abbor) < - < < < <

14 Fisketetthet Antall vatn: 28 Antall vatn % 28 % 21 % Ukjent Sporadisk Liten God Tett 4 % 4 % Overbefolket 7 % < < < Antall abbor pr 1 m2 garnflate Figur 4.8: Tetthet av abbor beskrevet som fangst pr 1 m 2 fiskegarn. 4.4 Forekomst av småfisk Vanligvis vil lengden til ørret tatt på 21 mm garn ligge fra ca 19-2 cm. Et mål for rekrutteringen i et vatn både naturlig og utsatt, kan derfor uttrykkes ved fangst på 21 mm garn. Figur 4.9 viser fordeling av vatn i forhold til fangst av ørret på 21 mm bunngarn. Rekruttering % Antall vatn: 53 Antall vatn % Dårlig Liten God Stor Meget stor 13 % 2 % 2 % <2,5 2,5<5 5<1 1<15 15<35 Antall ørret pr garnnatt på 21mm garn Figur 4.9: Rekruttering beskrevet som fangst pr garnnatt på 21mm garn Dårlig forekomst av småfisk (dvs. < 2,5 fisk/ 21 mm garn) ble registrert i 53 % av vatna, mens liten tetthet av småfisk fant en i 3 % av vatna. I 13 % av vatna var forekomsten av småfisk god, mens den var stor eller meget stor i kun 4 % av vatna. Resultatene indikerer derfor at rekrutteringen var liten eller dårlig i over 8 % av vatna. 13

15 4.5 Fangst av ørret på grovmaskede garn Fangst av ørret på garn med størst maskevidde (4, 45 og 52 mm) gir en god indikasjon på mengden større fisk i et vatn (Figur 4.1). Det ble registrert fangst på 4 mm garn i 28 vatn, 45 mm i 11 vatn og 52 mm i 1 vatn. Fangsten på disse maskeviddene var liten til middels i de fleste vatna med mindre enn 2 ørret pr garnnatt. På 4 mm var fangsten av ørret god i 8 av vatna (15 %). Høg til svært høg fangst hadde en bare på 4 og 45 mm garn i kun 4 % av vatna. Fangst av ørret på grovmaskede garn Antall vatn mm 45mm Antall vatn: 53 52mm God Høg Meget høg Svært høg fangst Liten Middels <1 1<2 2<3 3<4 4<5 5<6 6<7 Antall ørret pr garnnatt Figur 4.1: Fangst på 4, 45 og 52 mm viser forekomst av større fisk 4.6 Gjennomsnittsvekt Garn fra mm fanger ørret fra ca 6g og oppover. Økende gjennomsnittsvekt vil derfor gi et bilde på økende innslag av større fisk i bestanden. I 54 % av vatna var gjennomsnittsvekta over 2g (Figur 4.11). Vatn med ørret fra 3 4g utgjorde 13,5 %, mens gjennomsnittsvekter på 4g og mer forekom i 1 % av vatna. 14

16 Gjennomsnittsvekt hos ørret Antall vatn % Antall vatn: % 19 % 8 % 8 % 6 % 4 % 4 % 2 % % % % % Vekt (g) Figur 4.11: Gjennomsnittsvekt for ørret i 52 vatn. Abbor hadde betydelig lavere gjennomsnittsvekter enn ørret. I bare 15 % av vatna var de på over 12g. I 36 % av vatna var gjennomsnittsvektene 6g eller mindre (Figur 4.12). Gjennomsnittsvekt hos abbor Antall vatn % Antall vatn: % 21 % 7 % 7 % 4 % 4 % 4 % % % Vekt (g) Figur 4.12: Gjennomsnittsvekt for abbor i 28 vatn. 4.7 Kondisjonsfaktor Kondisjonsfaktor (K-faktor) uttrykker sammenhengen mellom fiskens lengde og vekt. Den gir derfor informasjon om hvor godt hold fisken er i. Dette gjenspeiler igjen forekomsten av næring i vatnet i forhold til tetthet av fisk. Ligger kondisjonsfaktoren rundt 1,, har ørreten god kondisjon. K-faktor under,9 tilsier mager ørret. Ligger K-faktoren over 1,1 er ørreten i meget godt hold, og kan betegnes som feit. I vatn som har god kondisjon er det balanse mellom tilgang på næring i forhold til forekomst 15

17 av fisk. I et vatn med middels til mager fisk er det for stor bestand i forhold til næringsproduksjon og beskatning. Figur 4.13 viser gjennomsnittlig K-faktor for ørret i de undersøkte vatna. Kondisjonsfaktor Antall vatn % Antall vatn: 52 4 % Svært mager Mager Middels God Feit Svært feit 1 % % 2 % % <=,85,85<=,9,9<=1, 1,<=1,1 1,1<=1,2 >1,2 K-faktor hos ørret Figur 4.13: Kondisjonsfaktor hos ørret i 52 undersøkte vatn. I omlag halvparten av vatna hadde ørreten middels kondisjon (48 %), mens kun ett vatn hadde mager fisk. I disse vatna er det for mye fisk i forhold til tilgjengelig næring og beskatning. I 4 % av vatna ble det funnet fisk med god kondisjon, mens feit fisk ble funnet i 1 % av vatna. Forholdene med hensyn til K-faktor er derfor gode i halvparten av vatna når det gjelder alle lengdegrupper. 4.8 Kjønnsmodning Tidspunkt for kjønnsmodning varierer fra vatn til vatn, avhengig av bestandssituasjonen. Dersom forholdene er gode slik at fisken har god vekst, utsettes kjønnsmodningen. Har fisken dårlig vekst, inntrer kjønnsmodning generelt ved kortere lengder og lavere alder. Generelt bør ikke forekomsten av kjønnsmoden fisk være for stor i en god ørretbestand. 1 2 % kjønnsmoden ørret er i de fleste tilfeller tilstrekkelig til å sikre nok rekruttering, hvis gyte- og oppvekstforholdene for øvrig er gode. Vanligvis vil det være langt flere kjønnsmodne hanner enn hunner i en bestand. Dette skyldes bl.a. at hannfisken blir tidligere kjønnsmodne og ved kortere lengder enn hunnfisken. 16

18 Kjønnsmodning % 33 % Antall vatn: 51 Antall vatn % Middels God Høg 8 % Svært høg <=1 1<=2 2<=5 >5 Prosent gytemodne hunnner Figur 4.14: Fordeling av kjønnsmodne hunner i 52 undersøkte vatn. I 72 % av vatna var andelen gytemodne hunner middels eller god (Figur 4.14). Dette tilsier en gunstig andel kjønnsmodne hunner i bestanden for å sikre tilstrekkelig naturlig rekruttering. Dette forutsetter imidlertid at gyte- og oppvekstforholdene forøvrig er gode. I 28 % av vatna lå andelen av kjønnsmodne hunner på mer enn 2 %, det tyder på at bestanden er på veg til å bli for tett. Kjønnsmodning % 43 % Antall vatn: 51 Antall vatn % 1 % Middels God Høg Svært høg <=1 1<=2 2<=5 >5 Prosent gytemodne hannner Figur 4.15: Fordeling av kjønnsmodne hanner i 52 undersøkte vatn. Andelen av gytemodne hanner (Figur 4.15) var for stor i omtrent halvparten av vatna (53 %). I de resterende vatna var mindre enn 2 % av hannene kjønnsmodne, altså et mer gunstig nivå i forhold til rekruttering. 17

19 4.9 Vekst Vekst hos ørret Ørretens lengdevekst er en god indikator på bestandssituasjonen i et vatn. Normalvekst for ørret i vatn i Buskerud med gode forhold, vil vanligvis være 5 cm pr år. Veksten vil variere med ulike naturgitte forhold, men vil i stor grad også være avhengig av bestandssituasjonen i det enkelte vatn. I et overbefolket vatn vil som regel ørretens lengdevekst reduseres til 4 cm eller lavere pr år. Bestanden er da blitt for stor til å opprettholde god vekst. I vatn med svært gode forhold og lav bestandstetthet i forhold til næringsgrunnlaget, vil en kunne oppnå lengdevekst på 6 cm eller mer pr år. Normalt vil veksten også variere noe i løpet av ørretens liv avhengig av oppvekstområde. Antall år i gytebekk og mattilgang i form av tilpassa næringsdyr vil også spille inn. Veksten vil stagnere når ørreten oppnår en viss alder / lengde. Variasjon i vekst ved ulik alder i forskjellige vatn er illustrert i figur Vekst hos ørret 3. leveår Antall vatn % Antall vatn: % 23 % 13 % 4 % 2 % % Dårlig Lav Middels God Høg Meget høg Svært høg <=3 3<=4 4<=5 5<=6 6<=7 7<=8 >8 Gjennomsnittelig vekst 3. leveår (cm) Figur 4.16: Gjennomsnittelig vekst hos ørret 3. leveår i 52 undersøkte vatn. Ørretens vekst 3. leveår var middels til god i 33 % av vatna og høg til svært høg i hele 61 % av vatna. Dårlig eller lav vekst forekom bare i 6 % av vatna. Dette gjenspeiler derfor gode forhold for ørret på dette stadiet i livet. 18

20 Vekst hos ørret 5. leveår Antall vatn % Antall vatn: 3 2 % 13 % 1 % 1 % 1 % 7 % Dårlig Lav Middels God Høg Meget høg Svært høg <=3 3<=4 4<=5 5<=6 6<=7 7<=8 >8 Gjennomsnittelig vekst 5. leveår (cm) Figur 4.17: Gjennomsnittelig vekst hos ørret 5. leveår i 3 undersøkte vatn. Ørretens vekst 5. leveår har endret seg vesentlig. Dårlig eller lav vekst forekom i halvparten av vatna, middels til god vekst i 23 % av vatna og høg til svært høg vekst i 27 % av vatna. Ved å sammenholde veksten 3. og 5. året gikk det fram at veksten hadde avtatt fra høg (> 6 cm/år) til lav (< = 4 cm/år) i 9 (3 %) vatn. Dette indikerer en tendens til vekststagnasjon fra 3. til 5. leveåret, altså ved 2 3 cm lengde. Vekst hos ørret siste leveår Antall vatn % 12 % Stagnert vekst 15 % Dårlig 15 % Lav 13 % Middels 17 % God 12 % Høg <=1 1<=2 2<=3 3<=4 4<=5 5<=6 6<=7 7<=8 >8 Gjennomsnittelig vekst siste leveår (cm) Antall vatn: 52 8 % Meget høg 4 % Svært høg Figur 4.18: Gjennomsnittelig vekst hos ørret siste leveår (siste år før fangst) i 52 undersøkte vatn. Figur 4.18 viser veksten siste år før fangst. Dette gir en indikasjon på om fisken stagnerer i vekst i vatnet. Fisken hadde stagnert til lav vekst i 46 % av vatna siste leveåret. Middels til god vekst forekom i 3 % av vatna, mens høg til svært høg vekst forekom i 24 % av vatna. 19

21 Ørretens vekst siste året er ikke ulik veksten som ble registrert 5. året. Dette kan forklares ut fra at ørreten kun oppnådde høyere alder enn fem år i 2 (38 %) av vatna. I omtrent halvparten av vatna synes ørreten å ha stagnert vekst. Dette tyder på at bestanden er for stor for å opprettholde vedvarende god vekst i mer enn fem år, eller til fisken oppnår en lengde på mer enn 25 3 cm. Resultatet med hensyn på vekst indikerer derfor at beskatningen er mindre enn ønskelig i bortimot halvparten av vatna. Dersom en sammenholder vekst med kondisjonsfaktor finner en at i 9 vatn (29 %) var veksten mindre enn 5 cm pr/år siste leveåret, samtidig som K-faktor var under 1,. Dette indikerer at bestanden er høgere enn tilgangen på næring noe som medfører både lavere kvalitet og vekst hos ørreten Tilsvarende var det bare i et vatn (3 %) at veksten var mindre enn 5 cm/år samtidig som K-faktor var over 1,. Vekst hos sik Sikens vekst ble analysert i tre vatn. Gjennomsnittelig vekst i hvert vatn er vist i figur Normalvekst for sik i fjellvatn med gode forhold, vil vanligvis være 5 cm pr år. Det var stor variasjon i sikens vekst. Tredje leveåret varierte den fra 2,1 cm til 8,1 cm (Tabell 4.4). I et av vatna var den over 5 cm også femte leveår. Siste leveåret hadde veksten avtatt til under 3,5 cm i alle vatn. Tilbakeberegnet vekst for Sik Lengde (cm) Mjovatn Vikvatn Øyangen Normalvekst Alder (vintre) Figur 4.19: Gjennomsnittlig vekst for sik i 3 undersøkte vatn. 2

22 Tabell 4.4: Tilvekst for sik ved forskjellig alder. Vatn Gjennomsnittlig vekst 3. år Gjennomsnittlig vekst 5. år Gjennomsnittlig vekst siste leveår Mjovatnet 2,1 3,4 Vikvatnet 5,1 5,2 2,8 Øyangen 8,1 1,1 2 Gjennomsnitt 5,1 3,2 2,7 4.1 Kjøttfarge Rød kjøttfarge hos ørret skyldes konsentrasjon av fargestoffer i fiskekjøttet. Fargen fås ved at ørreten spiser krepsdyr som inneholder mye karotenoider, spesielle fargestoffer som overføres til ørretkjøttet. Det ser derfor ut til at ørretens evne til å ta opp karotenoider øker med størrelsen. Av den grunn er evalueringen av kjøttfarge i ulike vatn kun basert på ørret 25 cm i denne rapporten. I om lag 2/3 av vatna var over halvparten av ørreten ( 25 cm) rød i kjøttet (Figur 4.2). I ca 1/3 av vatna hadde mindre enn halvparten av ørreten rød kjøttfarge. Ørret ( 25 cm) med rød kjøttfarge 3 25 Antall vatn: % Antall vatn % 14 % 21 % 5 4 % <=1 1<=25 25<=5 5<=75 75<=1 Andel ørret med rød kjøttfarge (%) Figur 4.2: Fordeling av vatn med ørret ( 25 cm) som hadde rød kjøttfarge i 51 undersøkte vatn. I 37 % av vatna var andelen ørret ( 25 cm) med hvit kjøttfarge mindre enn 1 % (Figur 4.21). I ca 1/4 av vatna hadde over halvparten av ørreten hvit kjøttfarge. 21

23 Antall vatn Ørret ( 25 cm) med hvit kjøttfarge 37 % Antall vatn: % 16 % 12 % 1 % <=1 1<=25 25<=5 5<=75 75<=1 Andel ørret med hvit kjøttfarge (%) Figur 4.21: Fordeling av vatn med ørret ( 25 cm) som hadde hvit kjøttfarge i 51 undersøkte vatn. Dersom en sammenholder kjøttfarge med kondisjonsfaktor finner en at i 24 vatn (47 %) var K-faktor større eller lik 1, samtidig som mer enn 5 % av ørreten var rød i kjøttet. Motsatt var det bare 12 vatn (24 %) hvor K-faktor var mindre enn 1, dvs. mager til middels fisk, samtidig som over halvparten av fisken var rød i kjøttet. Dette understreker sammenhengen mellom tilgangen på rikelig og riktig næring og rød kjøttfarge Vannkvalitet Det ble tatt vannprøver fra de undersøkte vatna høsten 23. Fra hver lokalitet ble 18 ulike parametere undersøkt. Ved vurdering av resultatene fra disse vannprøvene er det viktig å være klar over at de fleste av parametrene vil variere gjennom sesongen som følge av bl.a. produksjon, nedbrytning, nedbør og avrenning. Derfor vil det ofte være nødvendig med en serie av målinger for å få sikre opplysninger. Likevel vil én måling gi et formålstjenelig bilde av vannkvaliteten i et vatn. I forsuringssammenheng er fem vannkjemiske komponenter av spesiell betydning: ph (H + konsentrasjonen), aluminium (Al), kalsium (Ca), humusinnhold (farge) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC). Lav ph og høy konsentrasjon av labilt aluminium kan sammen gi giftvirkning, mens kalsium, høyt humusinnhold og stor syrenøytraliserende kapasitet vil redusere denne giftvirkningen. ph varierte fra 5,8 til 7,17. Gjennomsnittet av målingene var 6,63. ph var over 6, i alle vatn bortsett fra ett, men bare tre vatn hadde ph over 7,. ph ligger derfor på et akseptabelt nivå med hensyn til fisk og andre ferskvannsorganismer i de fleste vatna. 22

24 Kalsium har syrenøytraliserende effekt og områder med høy konsentrasjon av Ca gir derfor god buffer mot sur nedbør. I tillegg er kalsium viktig m.h.t. fiskens saltbalanse over gjellene. Høye konsentrasjoner av kalsium vil redusere osmoseproblemene hos fisk ved lav ph. Konsentrasjonene av Ca varierte fra 1,1 mg/l til 5,49 mg/l; snitt: 2,93 mg/l. I de fleste vatna var konsentrasjonen av kalsium større enn det enn normalt finner på Østlandet (1,7 mg/l) (Skjelkvåle et al. 1997). De fleste vatna har derfor god buffer mot sur nedbør og osmoseproblemer hos fisk. Aluminium løses ved lav ph og sure vatn vil derfor normalt ha høye konsentrasjoner av aluminium i ulike former. Den formen som synes å gi giftvirkning på mange vannlevende organismer er labilt aluminium (Um-Al) (Driscoll et al. 198). Konsentrasjonen varierte fra til 3 µg Al/l, snitt: 4,8 µg Al/l. Vannkvaliteten regnes som god dersom konsentrasjonen av Al er mindre enn 25 µg Al/l. Konsentrasjonen av labilt aluminium var derfor innenfor rammene for god vannkvalitet i de fleste vatna. I de vatna der konsentrasjonen labilt aluminium er høy,vil imidlertid et fall i ph kunne gi giftvirkning på fisken. Innholdet av humus var høyt i en stor del av vatna (høyt fargetall). Fargetallet varierte fra mg Pt/l i de undersøkte vatna, snitt: 56 mg Pt/l. Humus har den egenskapen at det binder til seg tungmetaller og giftstoffer (f.eks. DDT). Mye humus vil derfor virke som en buffer mot store konsentrasjoner av aluminium i vatnet. Imidlertid vil høyt fargetall også si stort innhold av organisk materiale som brytes ned, noe som tærer hardt på oksygenet i vatnet og dermed gir dårlige forhold for ørreten. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) er definert som differansen i konsentrasjonene av basekationer og sterke syrers anioner. Dette gir informasjon om hvor stor buffer et vatn har mot forsuring. Ved beregning av naturens tålegrenser for å unngå skader på fiskebestander, blir det anbefalt at den kritisk-kjemiske ANC-verdien [ANClimit] settes til 3 µekv/l. En må også ta en viss høyde for betydningen av organisk syrekorrigert ANC [ANC OAA ] ved vurderingen av hvilke ANC-verdier som hindrer skader på fiskebestander (Hesthagen et al. 23). Det betyr at en i humusrike skogsvann, tilsvarende de kalkede vatna en finner i Buskerud, kanskje bør sette grensen til 5 µekv/l. ANC i de undersøkte vatna varierte fra 61 til 292 µekv/l, snitt: 152 µekv/l. Vannkvaliteten ser derfor ut til å være god i alle vatna med hensyn til ANC, og derfor i forhold til akseptabel vannkvalitet for fisk. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt undersøkte parameter i vatna, vises det til vedlegg 1 og fullstendige vannkvalitetsdata i vedlegg 3. 23

25 5. Diskusjon Tilgangen på gode ørretvann ser ut til å være bra i store deler av Buskerud. Ørret er den dominerende fiskearten, men den har konkurranse fra ørekyte i de fleste av vatna. Sik, karuss og abbor finnes naturlig i flere vatn, mens bekkerøye har kommet til landet ved menneskelig hjelp (Pethon, 1985) Tettheten av ørret i et vatn er i stor grad bestemt ut fra tilgangen på næring, rekruttering og predasjon/beskatning. Fangst pr innsatsenhet gir et relativt mål på mengde fisk i en bestand. Sammenlikning av tetthet for ulike vatn forutsetter at fangbarheten er konstant og uavhengig av bestandstetthet og bestandsstruktur. Ofte ser en at fangbarheten øker når bestanden har en svært lav tetthet, bestandstettheten vil derfor kunne overestimeres. Motsatt vil en ved økende tetthet se at en større del av fisken tar i bruk den frie vannmassen og blir lite tilgjengelig ved fiske med bunngarn (Borgstrøm, 1992). Generelt vil imidlertid fangst pr innsatsenhet være en velegnet metode for å beskrive tettheten. Bestandstettheten av ørret var lav i flere av vatna. Dersom fisken i disse vatna er i god kondisjon, vil gyte- og oppvekstmulighetene sammen med predasjon/beskatning trolig være den tetthetsbegrensende faktoren, forutsatt at det ikke fiskes veldig hardt med garn. Lav rekruttering tilsier som oftest lav bestandstetthet, siden fisk i de yngre årsklassene ofte utgjør en stor del av fangsten. Konstant dødelighet tilsier at det blir færre individer tilbake i hver årsklasse når fisken blir eldre (Ricker, 1975). Lav rekruttering kan også komme av sterk konkurranse fra andre fiskearter og dermed liten tilgang på næring. Abbor kan i stor grad gi den mindre ørreten konkurranse om næring og vil kunne begrense ørretbestanden, noe resultatene fra de undersøkte vatna viste. Ørretens gjennomsnittsvekt gjenspeiler fiskens størrelse i fangsten. Siden de yngre årsklassene som regel utgjør en større del av fangsten vil gjennomsnittsvekta normalt sett ligge forholdsvis lavt. I en del av de undersøkte vatna var andelen småfisk forholdsvis liten noe som bidro til økt gjennomsnittsvekt. I over halvparten av vatna var den 2g eller mer, mens i 1 % av vatna lå gjennomsnittsvektene på over 4g. I et av vatna, Stordammen i Røyken, lå gjennomsnittsvekta på over 9g noe som er meget høyt. Dette skyldes at det stort sett var en årsklasse av utsettingsfisk som ble fanget. Abboren hadde betydelig lavere gjennomsnittsvekt enn ørreten. Den hadde også større tetthet og var dominert av småfallen fisk. I noen av vatna var abborbestanden overbefolket. Det betyr at det er næringskonkurranse mellom de forskjellige størrelsesgruppene i bestanden, der småabbor er mer effektive til å ete små næringspartikler enn det større abbor er. Tilvekst hos eldre abbor vil derfor være svært lav, og næringskonkurransen fra de små vil gjøre at få individer kan bli fiskeetere (Alm, 1952). I omtrent halvparten av vatna var K-faktor hos ørret mindre enn 1,. I disse vatna er det for mye fisk i forhold til tilgjengelig næring og det kunne med fordel vært noe lavere fisketetthet for å oppnå bedre kvalitet på fisken. I resten av vatna hadde fisken god kvalitet. K-faktor har en tendens til å avta med økende lengde, siden 24

26 næringsbehovet øker etter hvert som fisken blir større. Når fisken vokser vil dietten normalt endres. Parallelt med dette utvides leveområdet, både fordi de får evnen til å ta andre og større byttedyr, og fordi predasjonsrisikoen for fisken selv endres som følge av at den blir større. En stor fisk bruker mer energi på næringssøk og næringsopptak enn en liten fisk dersom de har samme føde. Større fisk vil derfor ha behov for en større mengde næringsdyr, eller større næringsdyr for å opprettholde veksthastigheten. Stor fisketetthet fører ofte til lavere mengde næringsdyr og som regel til overbeiting av større bunndyrformer. I et vatn i Buskerud burde det ikke være noe problem for ørreten å oppnå lengder på 35-4 cm ved å beite på bunndyr. Dette forutsetter imidlertid en balansert bestandstetthet slik at større bunndyr som marflo og skjoldkreps er tilgjengelig på store stadier. Kondisjon, tidspunkt for kjønnsmodning og vekst henger nøye sammen. Dersom fisken er i dårlig kondisjon, vil som regel lengdeveksten avta ved lav alder. Dette vil framskynde tidspunkt for kjønnsmodning. Når fisken blir kjønnsmoden går mye av energien med til å produsere kjønnsprodukter i stedet for å bidra til fortsatt vekst og god kondisjon. I omtrent 1/3 av vatna var andelen kjønnsmodne hunner større enn det som normalt er nødvendig for å opprettholde tilstrekkelig rekruttering, noe som kan være et tegn på overbefolkning. Når det gjelder andelen kjønnsmodne hanner var den for stor i over halvparten av vatna. Men det er mer normalt siden hannfisken blir kjønnsmoden ved lavere alder og kortere lengder enn hunnfisken (Gross, 1985). Ørretens lengdevekst tredje leveåret var stort sett bra i de fleste vatna. Femte og siste leveåret var det tydelig at lengdeveksten begynte å avta. Det faktum at dårlige næringsforhold er årsaken til redusert lengdevekst hos ørreten, bekreftes ved å sammenholde K-faktor med lengdevekst siste leveåret. I de vatna der lengdeveksten var mindre enn 5 cm/år siste leveåret, var det ni vatn hvor K-faktor samtidig var under 1,, mens den i bare ett var over 1,. Rød kjøttfarge fås ved at ørreten spiser krepsdyr som inneholder mye karotenoider, spesielle fargestoffer som overføres til ørretkjøttet. Særlig viktig i så måte er de større krepsdyrene som marflo og skjoldkreps, men også små frittlevende og strandlevende krepsdyr (dyreplankton) gir rød kjøttfarge. Den mindre ørreten (< 2 25 cm) er bare sjelden noe mer enn lyserød i kjøttet, selv om den stort sett lever av de samme krepsdyrene som sine større artsfrender. Det ser derfor ut til at ørretens evne til å ta opp karotenoider øker med størrelsen. Det så ut til å være en sterk sammenheng mellom kjøttfarge og kondisjonsfaktor. I ¾ av de vatna der ørret med rød kjøttfarge dominerte, viste det seg at K-faktor var større enn 1,. Prøvefiske i disse 53 vatna viser tydelige sammenhenger mellom tetthet, rekruttering, K-faktor, kjønnsmodning, vekst og kjøttfarge. I mange av vatna er det behov for hardere beskatning. I enkelte vatn bør også utsettingen av fisk trappes ned hvis ikke beskatningen øker. For eksempel var veksten siste leveår lav til stagnert i 46 % av vatna, mens K-faktor var under 1, i halvparten av vatna. Selv om rekrutteringen også var dårlig i over halvparten av vatna, er det viktig at en ikke forsøker å øke den, med mindre en ser at det er næringsgrunnlag for et økt antall fisk i vatnet. Det vil si når fisken i vatnet har god vedvarende vekst ( 5 cm pr år) og er i god kondisjon (Kfaktor 1,5). På bakgrunn av dette ser det bare ut til å være behov for utsetting av 25

27 fisk i 1-2 % av de undersøkte vatna. Dette er trolig mindre enn den generelle oppfattelsen blant grunneiere og fiskere. Naturlig rekruttering er i de fleste tilfeller mer enn stor nok for å opprettholde fiskeproduksjonen, forutsatt at de naturgitte forhold for øvrig er tilfredsstillende. Mange av skogsvatna som kalkes mangler imidlertid tilfredsstillende gyte- og oppvekstbekker. Tette abborbestander i tillegg gjør at ørretyngel ofte har vanskelig for å overleve de første livsstadiene. I slike tilfeller kan utsetting av ørret være helt nødvendig for å opprettholde en viss ørretbestand. Vannkvaliteten var gjennomgående bra i de fleste vatna. Imidlertid hadde flere av lokalitetene et noe høyt fargetall. Dette bidrar til redusert O 2 -nivå i den kalde årstiden. Store konsentrasjoner av labilt aluminium sammen med H + -ioner forstyrrer ionebalansen over gjellene hos fisk. Imidlertid fungerer humus (høyt fargetall) som en buffer mot giftvirkning fra labilt aluminium og lav ph. Konsentrasjonene av labilt aluminium var innenfor rammene for god vannkvalitet i de fleste vatna. ph var over 6 i alle vatn bortsett fra ett. Alle vatna hadde dessuten god syrenøytraliserende kapasitet Dette viser at kalkingen synes å ha gitt akseptabel vannkvalitet. Oppfølgende vannprøver i nesten 5 vatn som kalkes årlig i Buskerud, viser også at vannkvaliteten er akseptabel i over 9 % av vatna. 6. Konklusjon Resultatet fra prøvefisket i de 53 vatna synes å indikere brukbare forhold for fisken. Ut fra formålet med kalking som er å gi akseptabel vannkvalitet med levelige forhold for fisk og ferskvannsorganismer, samt opprettholde/gjenskape fiskemuligheter i et vatn, anses derfor kalkingen å ha vært vellykket. Imidlertid synes bestandene av fisk å variere en del, både i form av tynne bestander, men også bestander som viser tegn til overtallighet og manglende beskatning. Videre drift og kultivering av vatna vil derfor være fortsatt kalking og tilpasse beskatningen. Dette gjelder både i forhold til naturlig rekruttering og utsetting av fisk, samt forekomsten av andre arter i vatna, spesielt abbor. 26

28 7. Referanser Skriftlige: Alm, G Year class fluctuation and span of life of perch. Rep. Inst. Freshw. Res. Drottingholm 33: Borgstrøm, R Effect of population density on gillnet catchability in four allopatric populations of brown trout (Salmo trutta). Can. J. Fish. Aquat. Sci. 49: Driscoll, C.T., Baker, J.P., Bisogni, og Schofield, C.L Effects of aluminium speciation on fish in dilute acidified waters. Nature 284: Gross, M.R Disruptive selection for alternative life histories in salmon. Nature 313: Hesthagen, T., Kristensen, T., Rosseland, B.O. & Saksgård, R. 23. Relativ tetthet og rekruttering hos aure i innsjøer med forskjellig vannkvalitet. En analyse basert på prøvefiske med garn og vannets syrenøytraliserende kapasitet (ANC). NINA Oppdragsmelding pp. Pethon, P Aschehougs store fiskebok. H. Aschehoug & Co, Oslo. 447 s. Ricker, W.E Computation and interpretation of biological statistics of fish populations. Bull. Fish. Res. Bd. Can. 191: Saksgård, R. & Schartau, A.K. 23. Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien NINA Oppdragsmelding 792: 1-57 pp. Skjellkvåle, B.L. Henriksen, A. Faafeng, B. Fjeld, E. Traaen, T. Lien, L. Lydersen, E. & Buan, A.K Regional innsjøundersøkelse En vannkjemisk undersøkelse av 15 norske innsjøer. Statlig program for forurensningsovervåkning. Rapport 677/96, TA-1389/ s. Økland, J. & Økland, K.A Vann og vassdrag 3. Kjemi, fysikk og miljø, 26 s. Vett og Viten. Personlige meddelelser: Ugedal, O. 24. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Tlf:

29 Vedlegg 1 Oppsummering av vannkvalitet fra prøver tatt høsten 23 i de vatna som inngår i undersøkelsen. Turbiditet: Farge: Beskriver vatnets uklarhet eller grumsethet som skyldes suspenderte partikler. Oppgis som FTU-enheter. God <,5 FTU Meget dårlig > 5 FTU Turbiditeten varierte fra,4 2,8 i de undersøkte vatna, snitt:,8 ±,49 FTU, altså bra vannkvalitet med hensyn til denne parameteren. Vannprøvens farge beskrives ved å sammenlikne med standardiserte fargeskalaer. Fargen sier noe om vatnets humusinnhold og gjenspeiler siktedypet. Skalaen går fra mg Pt/l (vann uten synlig farge) til 25 mg Pt/l (tydelig brunt vann). Høyt fargetall vil si stort innhold av organisk materiale som brytes ned, noe som tærer hardt på oksygenet i vatnet og dermed gir dårlige forhold for ørreten. Fargetall varierte fra i de undersøkte vatna, snitt: 56 ± 4 mg Pt/l. Mange av vatna hadde et noe høyt fargetall med tanke på optimale forhold for ørret. Humus har den egenskapen at det binder til seg tungmetaller og giftstoffer (f.eks. DDT). Mye humus vil derfor virke som en buffer mot store konsentrasjoner av aluminium i vatnet. Konduktivitet / Kond-25 beskriver vatnets evne til å lede elektrisk strøm og Ledningsevne gjenspeiler totalmengden av oppløste ioner, måles som µs/cm (25 C som referansetemperatur). Konduktiviteten ble tidligere kalt spesifikk ledningsevne. Ledningsevne er også ført opp i tabellen og er oppgitt i ms/m (tiendeparten av µs/cm). Konduktiviteten varierte fra 8 til 66 µs/cm, snitt: 21 ± 8 µs/cm. I høyfjellssjøer er det ikke uvanlig at konduktiviteten er under 15 µs/cm, mens den i lavlandssjøer ofte ligger fra 1 5 µs/cm. Ørreten er avhengig av flere av de oppløste ionene som registreres ved å måle konduktiviteten, bl.a: Kalsium (Ca 2+ ), natrium (Na + ), kalium (K + ) og klorid (Cl - ). I de fleste tilfeller vil det være en sterk sammenheng mellom konduktiviteten og mengden oppløst kalsium i vatnet. Kalsium fungerer som en viktig buffer mot forsuring og er i tillegg nødvendig for oppbygging av kalkskall hos flere av ørretens byttedyr (snegler, muslinger og krepsdyr). Magnesium (Mg 2+ ) er et annet viktig ion for vannplanter og alger (føde for ørretens byttedyr) som blant annet inngår i klorofyllets oppbygging. På bakgrunn av dette vil det være gunstig med en noe høy konduktivitet. ph Vatnets surhetsgrad beskrives ved hjelp av ph (hydrogenionpotensial). En løsning er sur når ph er under 7 og basisk når ph er over 7, mens ph = 7 er nøytral. Lav ph sammen med mye løst aluminium i vatnet er giftig for ørretens og dens næringsdyr. Tålegrensen er imidlertid avhengig av art og andre vannkjemiske 28

30 parametere, f.eks. humusinnhold som virker som en buffer mot løst aluminium og dermed reduserer giftvirkningen av lav ph. ph varierte fra 5,8 (Eksund) til 7,17 (Nedbergdammen), snitt: 6,63 ±,33. ph var over 6, i alle vatn bortsett fra ett, men bare tre vatn hadde ph over 7,. Alkalitet ANC SSS Sulfat Nitrat Alkalitet betyr syrebindingsevne og forstås som mengde syre som kan tilsettes før vannets bufferkapasitet overskrides. Vann med mye karbonat og/eller bikarbonat har høy alkalinitet. Den måles som µekv/l. Alkaliteten i de undersøkte vatna varierte fra,3 til,31 µekv/l, snitt:,12 ±,6 µekv/l. Dette er meget lavt og gjør at vatna har liten buffer mot sur nedbør. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) er definert som differansen i konsentrasjonene av basekationer (kalsium, magnesium, natrium og kalium) og sterke syrers anioner (klorid, sulfat og nitrat) (Saksgård & Schartau, 23). ANC = ([Ca] + [Mg] + [Na] + [K]) - ([Cl] + [SO 4 ] + [NO 3 ]), og oppgis i µekv/l. Ved beregning av naturens tålegrenser for å unngå skader på fiskebestander blir det anbefalt at den kritisk-kjemiske ANC-verdien [ANClimit] settes til 3 µekv/l. En må også ta en viss høyde for betydningen av organisk syrekorrigert ANC [ANC OAA ] ved vurderingen av hvilke ANC-verdier som hindrer skader på fiskebestander (Hesthagen et al. 23). Det betyr at en i humusrike skogsvann, tilsvarende de kalkede vatna en finner i Buskerud, kanskje bør sette grensen til 5 µekv/l ANC i de undersøkte vatna varierte fra 61 til 292 µekv/l, snitt: 152 ± 61 µekv/l. Vannkvaliteten ser derfor ut til å være god i alle vatna med hensyn til ANC. Sterke syrers salter (SSS) er summen av syreanioner til sterke syrer og oppgis i µekv/l. Dette gir et bilde av mengden sterke syrer i vatnet. SSS i de undersøkte vatna varierte fra 6 til 151 µekv/l, snitt: 57 ± 3 µekv/l. Sulfat (SO 4 2- ) har tidligere vært den viktigste kilden til forsuring av vann og vassdrag, både gjennom sur nedbør i form av H 2 SO 4 og gjennom tørravsetninger i form av partikulært SO Sulfat måles i mg/l og konsentrasjonen varierte fra,72 til 3,58 mg/l, snitt: 1,69 ±,73 mg/l, noe som er godt innenfor det normale. Tilførsel av nitrat (NO 3 - ) gjennom luft eller vann er i dag trolig den viktigste kilden til forsuring av dårlig bufrede vann og vassdrag. I tillegg er nitrat et viktig plantenæringsstoff som i store konsentrasjoner kan bidra til eutrofiering. Nitrat måles i µg N/l og varierte fra til 147 µg N/l, snitt: 24 ± 32 µg N/l. Mengden nitrat lå forholdsvis høyt i mange av vatna. 29

31 Silisium Aluminium Fosfor Silisium (SiO 2 ) foreligger ofte som kiselsyre (H 4 SiO 4 ), siden den er en svak syre foreligger den som regel udissosiert og får derfor liten innvirkning på ph. Silisium er en viktig bestanddel i kiselalger. Silisium måles i mg SiO 2 /l og varierte fra,17 til 2,28 mg SiO 2 /l, snitt:,9 ±,43 mg SiO 2 /l. Snittet er dermed omtrent som den norske medianverdien (Økland & Økland, 1998) for konsentrasjon av SiO 2. Aluminium (Al) løst i vann forligger som regel på en rekke former bl.a. som frie ioner (Al 3+ ), organisk bundet (Al-org), uorganisk bundet til fluor (AlF 2+ ) eller som hydroksiner (AlOH 2+ ). Toksisiteten synes å ligge til de uorganiske forbindelsene kalt uorganisk monomert aluminium (Um-Al) også kalt labilt aluminium (Driscoll et al. 198). Um-Al er giftig for mange vannlevende organismer inkludert ørret. Giftvirkningen kommer av at H + -ioner sammen med Al forstyrrer ionebalansen over gjellene hos fisk. Um-Al måles i µg Al/l og varierte fra til 3 µg Al/l, snitt: 4,8 ± 5,9 µg Al/l. God < 25 µg Al/l Dårlig > 5 µg Al/l Vannkvaliteten var derfor god i de fleste vatna med hensyn til uorganisk monomert aluminium. Verdiene må imidlertid ses i sammenheng med ph. Fosfor (P) og fosforforbindelser er viktige plantenæringsstoffer som ofte begrenser planteproduksjonen i et vassdrag. Tilførsel av fosfor i store konsentrasjoner kan bidra til eutrofiering. Fosfor måles i µg P/l og varierte fra,9 til 1,3 µg P/l, snitt: 2,65 ± 2, µg P/l. Mengden fosfor lå relativt lavt i de fleste vatna. 3

32 Vedlegg 2 Resultat fra prøvefiske i 53 kalka vatn i Buskerud Nr Vatn År Kommune Art Antall fisk per garnmaskevidde ( m m) Øvre Tråenvatn 23 Rollag Ørret 7,5 6, 1, 3 7, ,96 18 % 5,5,5,5 Fangst pr 1 m2 1 Øvre Tråenvatn 23 Rollag Abbor , Nedre Tråenvatn 23 Rollag Ørret , 18 14,96 22 % 6, 1,1 1,1 2 Nedre Tråenvatn 23 Rollag Abbor , Nedbergdammen 23 Nedre Eiker Ørret , ,7 75 % 5,9 2,1 2,1 3 Nedbergdammen 23 Nedre Eiker Abbor 1 1 1, Store Kroktjern 23 Øvre Eiker Ørret 1,5,5 3 34,97 67 % 12,8 4,4 4 Store Kroktjern 23 Øvre Eiker Abbor , Langevatn 23 Flå Ørret 1,25 2, , ,96 19 % 6,6 3,4 3,3 5 Langevatn 23 Flå Abbor 75,3 47, , Øvstevatn 23 Flå Ørret 2,5,5 3 2,5 1,5 2 4, ,92 4 % 6,6 4,2 3,3 6 Øvstevatn 23 Flå Abbor ,5 2,5 3,5 5 12, Langvatn 23 Hurum Ørret,7 1, 4, 2,7,7,3 1 3, ,8 5 % 7,6 4,1 6, 7 Langvatn 23 Hurum Abbor 6,33,33 2 4, Langvatn 23 Hurum Bekkerøye,7, S. Borofjelltjørn 22 Sigdal Ørret 5,25,5,5 1,5,5 2 4, ,7 7 % 3,5 6, 5,5 Gaulsvatn 22 Sigdal Ørret,75 2,5 3,5 1 1,5 1,5 1 3, ,9 17 % 8,4 7,9 4, 1 Mjovatnet 22 Sigdal Ørret, 1 Mjovatnet 22 Sigdal Sik , ,1 3,4 11 Vikvatnet 22 Sigdal Ørret 1,5 1, 6 64,91 1,3 1,3 11 Vikvatnet 22 Sigdal Sik 3 2,5,5 1 3, ,1 5,2 2, N. Geiteskalltjørn 22 Rollag Ørret , ,8 9,1 2,4 S. Geiteskalltjørn 22 Rollag Ørret , ,86 6 % 5,4 3,3 S. Geiteskalltjørn 22 Rollag Abbor 18, , Tot. antall fisk Antall pr garnnatt Gj.sn.- vekt (g) Gj.sn. K- faktor Prosent gytemodne hunner Gj.sn. vekst 3. år (cm) Gj.sn. vekst 5. år (cm) Gj.sn. vekst siste år (cm) 31

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar 2005 www.naturkompetanse.no - en løsningsorientert natur og miljørådgiver Naturkompetanse

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet,

Detaljer

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner Vår dato: 10.09.2013 Vår referanse: 2013/6001 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater i følge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Rapport NP1-2013 2010 Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Skien 14. februar 2013 Side 2 av 57 Innledning Naturpartner AS og Gustavsen Naturanalyser utførte høsten 2012 biologisk oppfølging

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115 Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2115 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010

Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010 Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010 Stavanger, 15. november 2010 Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Utfisking av lagesild og sik i

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354 Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2354 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Urdavatnet,

Detaljer

Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012

Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012 Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012 Stavanger, 31. desember 2012 1 Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, FV. 17 Liafjell Olvikvatnet PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 17 Liafjell Olvikvatnet Plantype: Detaljregulering reguleringsplan Prosjektnummer:

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 2010. Kjallevatn

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 2010. Kjallevatn Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 21 Kjallevatn Stavanger, mars 211 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 751

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 751 Sammenstilling av resultat fra prøvefiske i Hordaland i perioden 1996-23 Del 1: Faktorer med betydning for bestandsstatus R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 751 Forsidefoto: Fra Vidalsvatnet i Jondal

Detaljer

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000 Prøvefiske i og, Sel kommune, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Undertegnede mottok i februar 2001 skjellprøver av ørret fra og i Sel kommune med en forespørsel om vurdering av bestandene. Øvre Heidal sameie

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 NOTAT Dato: 1. oktober 2007 Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura SAK: Utfisking Frøylandsvatn 2007 Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 Innledning Utfiskingsprosjektet som

Detaljer

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003 Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 24 Foto: Naturkompetanse Naturkompetanse AS, juni 25 Naturkompetanse AS Brugata 5 2321 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.063 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

ANALYSERESULTATER. Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN. 15/2912-1 Vannforekomster,overvåkning Tatt ut: 25/05/15 Vesle Bumla 5303

ANALYSERESULTATER. Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN. 15/2912-1 Vannforekomster,overvåkning Tatt ut: 25/05/15 Vesle Bumla 5303 Resultatene gjelder kun de undersøkte prøvene, og rapporten må ikke gjengis annet enn i sin helhet uten tillatelse fra laboratoriet. Analyseusikkerhet kan angis på forespørsel. Fylkesmannen i Buskerud

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 RAPPORT L.NR. 6787-2015 Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Fjaler kommune, 1997. FORFATTERE: Bjart Are Hellen Annie Elisabeth Bjørklund Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Fjaler kommune, ved Knut David

Detaljer

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Prøvefiske i Nordre Boksjø ~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,

Detaljer

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 143 Prøvefiske i Langavatnet og Håvardsvatnet for AS Tyssefaldene, august 2006 Undersøkelse av bestandsstatus og av individmerket,

Detaljer

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012 Vår dato: 27.09.2011 Vår referanse: 2011/6238 Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: 15.09.2011 Saksbehandler: Erik Garnås Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Innvalgstelefon:

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Prøvefiske i 4 innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1433

Prøvefiske i 4 innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1433 Prøvefiske i 4 innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 21 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1433 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i 4 innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 21 FORFATTERE:

Detaljer

Kalkingsplan for Askøy kommune 1995

Kalkingsplan for Askøy kommune 1995 Kalkingsplan for Askøy kommune 1995 Annie Elisabeth Bjørklund Geir Helge Johnsen & Steinar Kålås Rapport nr. 185, april 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Askøy kommune, 1995. FORFATTERE: Cand.scient.

Detaljer

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Lundadalsvatnet i Skjåk kommune administreres av Skjåk almenning. Med ønske om å vurdere ørretbestanden i innsjøen, foretok

Detaljer

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011 Rapport 4-2012 2010 Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011 Bilde: Homevatnet i Kristiansand kommune Skien 1. mars 2012 Side 2 av 55 Innledning Øverby skog AS og Gustavsen Naturanalyser utførte

Detaljer

Innlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag

Innlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag Innlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag Arnfinn Langeland 44 :9 1» NORSK INSTITUTTFOR NATURFORSKNING Inniandsrøye og sjørøye i Aunvatna, Nord-Trøndelag Arnfinn Langeland NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen, Folldal kommune. Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk

Fiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen, Folldal kommune. Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk 1107 Fiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen, Folldal kommune Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1316

Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1316 Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1316 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Bergen

Detaljer

Færre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012

Færre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012 Færre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012 Det ble tatt tolv prosent mindre kreps i Steinsfjorden i 2012 enn i 2011. Men tilveksten og rekrutteringen av kreps i fjorden er positiv. Totalt lå fangsten i

Detaljer

Fangstregistreringer i Vinstervatna

Fangstregistreringer i Vinstervatna Fangstregistreringer i Vinstervatna Vinstervatna (innsjønr: 32712, 1019 m o.h., 1940 ha) er en felles betegnelse på flere innsjøer i Vinstravassdraget som dannet et sammenhengende magasin ved regulering.

Detaljer

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Rapport 2-2010 Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i Øvre og Nedre Årmotvatn, Kvikkevatn og Våmarvatn august 2009 Skien

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus

Detaljer

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av

Detaljer

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Dokkfløymagasinet (innsjønr 610, 735 m o.h., 950 ha,) ligger i Dokkavassdraget i Gausdal og Nordre Land kommuner. Det opprinnelig 60 ha store vatnet ble oppdemt

Detaljer

Naturressurskartlegging i Ølen kommune, Hordaland: Miljøkvalitet i vassdrag.

Naturressurskartlegging i Ølen kommune, Hordaland: Miljøkvalitet i vassdrag. Naturressurskartlegging i Ølen kommune, Hordaland: Miljøkvalitet i vassdrag. Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 219, mars 1996. RAPPORTENS TITTEL: Naturressurskartlegging i Ølen kommune, Hordaland:

Detaljer

GARNFISKERAPPORT 1999

GARNFISKERAPPORT 1999 GARFISKERAPPORT 1999 IHALD ILEIIG... 2 MATERIALE OG METODAR... 2 BEARBEIDIG AV MATERIALET... 2 UDERSØKTE VAT... 4 OVERSIKT OVER KJØTFARGE, KJØSFORDELIG OG GYTESTADIE... 4 RESULTATER... HEIMRE OG IDRE SLIRAVAT,

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212 R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003 TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 23 FOR RUNDHAUGVATNET, LANGVATNET, STOR-FERJA OG LITL- FERJA 1. Opplysninger Rundhaugvatnet FISKEART: KARTREF: M 711-1623 Il H.O.H: 348m VANNAREAL: ca. 23ha VASSDRAG: Fergelivassdraget

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt.

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt. Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: Kartreferanse, utløp: Areal, nedbørfelt: 031, Rogaland Spesifikk avrenning: 74

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr. * Desember * 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitenskap Aurebestandane i Litlosvatn, Kollsvatn, Nedra

Detaljer

Fangstregistreringer i Slidrefjorden

Fangstregistreringer i Slidrefjorden Fangstregistreringer i Slidrefjorden Slidrefjorden (innsjønr. 516, 366 m o.h., 1 250 ha) ligger i Begnavassdraget i Vestre Slidre og Vang kommune og er regulert 3,5 m. Konsesjon for reguleringen ble gitt

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden. Øyvind Garmo NIVA

Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden. Øyvind Garmo NIVA Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden NIVA 11.3.213 Innhold Nytt om utslipp Tålegrenser, avsetning og overskridelser Vannkjemiske trender, Agder og Norge Bedring av økologisk tilstand Internasjonalt

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Kjemisk overvåking av norske vassdrag -Elveserien 1991

Kjemisk overvåking av norske vassdrag -Elveserien 1991 Kjemisk overvåking av norske vassdrag -Elveserien 1991 Ann Kristin Schartau NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING Kjemisk overvåking av norske vassdrag -Elveserien 1991 Ann Kristin Schartau NORSK INSTITUrf

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043 Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2043 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til

Detaljer

Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000. Rapport nr.

Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000. Rapport nr. Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2 Rapport nr. 1-21 Arendal 21 Rapport nummer: 1-21 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN

Detaljer

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Gode råd ved fiskeutsettinger!!! Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser

Detaljer