Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 204/15 15/9111 Regional medfinansiering VRI- Innlandet 205/15 15/9116 Bredbåndsutbygging Hedmark /15 15/5104 Søknad om tillatelse til oppdrett av røye på Løpet kultiveringsanlegg- Åmot kommune 207/15 15/9055 Handlingsprogram for fylkesveier definisjon av programområder 208/15 13/5236 Høring - vurdering om enkelte fylkesveger bør omklassifiseres til riksveg 209/15 15/6862 Høring - forenklinger av plan- og bygningsloven 210/15 15/9350 Hovedarbeidsmiljøutvalget - oppvenvning 211/15 15/9364 Valg av fylkesrådets medlemmer til Samarbeidsutvalget 212/15 15/9387 Møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2016

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Espen Køhn SAK 204/15 Regional medfinansiering VRI- Innlandet Saksnr.: Utvalg Møtedato 204/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget har gjennom tidligere vedtak gitt grunnlag for Hedmark fylkeskommunes deltakelse inn i VRI Innlandet (Virkemiddel for regional FOU og innovasjon), under det nasjonale programmet som går ut Fylkesrådet finner VRI Innlandet som et sentralt virkemiddel i fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler. På bakgrunn av dette bevilger fylkesrådet følgende som regional medfinansiering til VRI- programmet: 1) Kr til Hedmark fylkeskommune som regional medfinansiering til VRI 2 2) Kr til Oppland fylkeskommune som regional medfinansiering til VRI 3 for 2014 og ) Kr til Oppland fylkeskommune som regional medfinansiering til VRI 3 for 2016, men med forbehold om Stortingets bevilgning av regionale utviklingsmidler for Tilskudd bevilges fra regionale utviklingsmidler, ansvar tjeneste Støtten gis til et nasjonalt FoUi program og er på den bakgrunn ikke vurdert i forhold til statsstøtteregelverket. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 Sak 204/15 Saksutredning Regional medfinansiering VRI- Innlandet Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI) er et nasjonalt program i regi av Forskningsrådet. Programperioden er i fra 2007 til utgangen av VRI Innlandet er et samarbeidsprosjekt mellom Hedmark. Programmet har vært inndelt i tre programperioder av tre år. Innholdet i VRI-programmet er utarbeidet i en prosess med regionale FoU-miljøer, sentrale aktører i det regionale partnerskapet og regionalt næringsliv innenfor vedtatte satsingsområder. Tildeling fra forskningsrådet har skjedd i en nasjonal konkurranse. Denne saken dreier seg om tildeling av midler til VRI2 og VRI3 fra Hedmark fylkeskommune som regional medfinansiering i programmet. Deltakelsen i VRI har blitt vedtatt av Fylkestinget. Saksopplysninger fakta Bakgrunn VRI (Virkemiddel for regional FoU og innovasjon) er Norges forskningsråds særlige satsing på forskning og innovasjon med relevans for næringslivet og FoU-sektoren i norske regioner. Programmet tilbyr faglig og finansiell støtte til langsiktige, forskningsbaserte utviklingsprosesser i regionene. VRI skal stimulere til økt regional samhandling mellom næringsliv, FoU-institusjoner og offentlige myndigheter, og knytte tette bånd til andre nasjonale og internasjonale nettverk. Forskning, erfaringsutveksling, læring og samarbeid på tvers av faglige og administrative grenser er viktig i programmet. Hedmark og Oppland, VRI Innlandet, har vært med i programmet fra Første fase av programmet, VRI 1, gikk fra 2007 og ut VRI 2 pågikk fra 2011 til 2013 og VRI 3 går ut Deltakelse i VRI- programmet og regional medfinansiering er vedtatt i fylkestinget. VRI 2 deltakelse ble vedtatt i sak 11/2607 og VRI 3 i sak 13/7252. I tillegg behandlet fylkesrådet et notat om utbetaling av økonomisk støtte til samarbeidspartnere i VRI 2 Innlandet i april 2013 (Sak 13/5735). I nevnte notat ble det fremmet forslag om at midler ble betalt ut til samarbeidspartnere og at «Endelig sak om VRI tildeling vil bli fremmet for politisk behandling når øvrige aktører har levert regnskap og bedt om utbetaling». Utbetalte midler er i samsvar med prosjektplan godkjent av Forskningsrådet. Den regionale medfinansieringen for VRI 2 ble lavere en anslått i sak vedtatt av fylkestinget. Her ble det estimert en regional medfinansiering på kr pr. år fra hver av fylkeskommunene. Årlig regional medfinansiering ble for 2011 og 2012 og kr for Økningen siste år skyldes ekstra kostnader i forbindelse med prosessen rundt utarbeidelse av FOU strategi og VRI 3 søknad. VRI- Innlandet er utviklet i samarbeid med det regionale FoU-partnerskapet i Hedmark og Oppland, og bygger på vedtatte strategier. Hedmark fylkeskommune hadde på vegne av de to fylkeskommunene det formelle oppfølgingsansvaret i VRI 1 og VRI 2. I VRI 3 er det Oppland fylkeskommune som har denne rollen. Styringen av VRI-Innlandet er tillagt en styringsgruppe

5 Sak 204/15 bestående av de to fylkeskommunene, Innovasjon Norge, Norges forskningsråds regionale representant, representanter fra næringslivet og et konsortium av deltakere (Østlandsforskning og høgskolen i Hedmark, Lillehammer og Gjøvik). VRI 2 Både i VRI 1 og VRI2 bestod programmet av to delprosjekter. Det var samhandlingsprosjekt og et forskerprosjekt. I VRI Innlandet var de to delprosjektene tett integrert. Samhandlingsprosjekt Hovedstrategier for virksomheten i VRI- 2 Innlandet Samhandling, var gjennom bruk av virkemidlene kompetansemegling og næringslivsrettet høgskolesatsing å mobilisere bedrifter til økt FoU orientering (utviklingen av kapasitet til å utnytte egne og andres FoU-resultater). Dialog og medvirkning gjennom forskerstøtte var et viktig virkemiddel inn i utviklingsprosesser i bedrifter, nettverk og regioner. Gjennom bruk av metoder som «benchmarking» (sammenlikning med andre regioner) og regionalt framsyn ønsket en å styrke den regionale innovasjonspolitikken og dermed innovasjonssystemet. Dette sammen med nasjonalt (og internasjonalt) samarbeid skulle øke læringen i næringsmiljøene og det regionale partnerskap, samt kompetansen i de regionale forskningsmiljøene. Forskerprosjektet På bakgrunn av de utfordringene næringslivet i Hedmark står ovenfor i en globalisert økonomi og at fylket har et lite FoU- intensivt næringsliv mener Fylkesrådet at det er viktig å støtte program som kan resultere til økt bruk av FoU i næringslivet og utvikling av sterke FoU-miljøer. Forskerprosjektet bidro sammen med Samhandlingsprosjektet til å støtte opp under den langsiktige visjonen for prosjektet som er at VRI via satsing på innovasjon gjennom samhandling kan bidra til å utvikle et mer dynamisk, innovativt og verdiskapende Innland. Forskerprosjektet i VRI 2 Innlandet hadde i stor grad aktiviteter knyttet til produksjon av forskningslitteratur og antologier (tekstsamlinger). Fokuset har vært innovasjon i rurale områder, dokumentasjon av erfaringer med Lean-metodikk i bl.a. Raufoss industrien, næringsmiddelindustrien og innovasjon i reiselivsnæringen. Årlig finansiering VRI 2 Innlandet Samhandlingsprosjektet Forskerprosjektet (i 1000 kr) (i 1000 kr) Egenfinansiering Annen offentlig finansiering Privat finansiering (bedrifter) 650 Forskningsrådet Totalt disponibelt budsjett Kostnadsbudsjett samhandling Pr.år Personal og indirekte kostnader Andre driftskostnader Totalt

6 Sak 204/15 Kostnadsbudsjettet for forskningsprosjektet er knyttet til prosjektledelse 25 prosent. Øvrige kostnader dekker forskningsaktiviteter. Offentlig finansiering i VRI kommer fra fylkeskommunene ( ) og fra Innovasjon Norge i de to fylkene (knyttet til kompetansemegling mot vareproduserende industri). Finansiering fra fylkeskommunene dekekr både samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. VRI 3 Utlysningen for VRI 3 fra Forskningsrådet fulgte ikke samme modell som tidligere VRI program. De viktigste endringene fra VRI2 til VRI3 er: I VRI2 var det krav om at hvert samhandlingsprosjekt skulle knyttes til et forskningsprosjekt og omvendt. I VRI3 valgte Forskningsrådet å bryte koblingen mellom samhandlings- og forskningsprosjektene i regionene. Temaene for og antall forskningsprosjektene ble endret og det ble stilt tydeligere krav til kvalitet på forskningsprosjektene i VRI3. Regionene må utvikle mål for hva som skal stå igjen etter ti år med VRI (sluttmål). Fordelingen av midler til samhandlingsprosjektene ble mer forutsigbar i VRI3. Alle regioner fikk tilbud om et samhandlingsprosjekt når disse tilfredsstiller fastsatte kvalitetskrav. Gode søknader fikk tildelt mer midler enn basisfinansiering Fylkesutvalget i Oppland vedtok i møte sak 86/13, å støtte søknadsprosessen om deltakelse i VRI 3 med satsingsområdene bioøkonomi og reiseliv. Det ble også satt av midler tilsvarende Forskningsrådets bidrag. Fylkestinget i Hedmark har fattet tilsvarende vedtak, den sak 45/13. Begge fylkenes regionale planstrategier har kompetanse som satsingsområde i inneværende fylkestingsperiode. VRI-Innlandet er med sine satsinger forankret i, og skal bidra til å realisere målene i: FoU-strategi for Hedmark og Oppland , Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland , Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark , og Reiselivsstrategi for Oppland fylkeskommune Ambisjoner for prosjektet VRI skal som en del av en større kontekst i Innlandet bidra til at næringslivet i større grad bruker FoUi i sin utvikling, og øker sin kompetanse til å nyttiggjøre seg av forskningsresultater. VRI skal rettes mot enkeltbedrifter, og samtidig støtte opp under og utvikle etablerte nettverk og klynger. Det er også en ambisjon at virkemidler i VRI skal videreføres etter Innlandet vil i VRI 3 heve kompetansemeglingen til også å inkludere større prosjekter av mer langsiktig karakter. Bedrifter med ambisjoner om videre bruk av FoU vil bli prioritert. Målsettinger for VRI 3 Innlandet Hovedmål: VRI Innlandet skal bidra til å utvikle en mer dynamisk og verdiskapende region i samspill med det regionale partnerskapet og øvrige virkemiddelapparat. Dette skal gjøres gjennom en spisset satsing på Skogens bioøkonomi og Reiseliv og opplevelsesnæringen.

7 Sak 204/15 Mål for innsatsområdet Skogens bioøkonomi: Bidra til en forbedret og optimal anvendelse av ressursene i de skogbaserte næringer i Innlandet Mål for innsatsområdet Reiseliv- og opplevelsesnæringene: Bidra til økt kompetanse i reiseliv- og opplevelsesnæringene i Innlandet, for å bidra til levedyktige reiselivsbedrifter Finansieringsplan VRI 3 Innlandet Forskningsrådet Egenfinansiering Hedmark og Oppland f.k Privat finansierng Kostnadsplan Personal og indirekte kostnader Andre driftskostnader Totalt Vurderinger VRI Innlandet har gjort det mulig å videreutvikle og utløse potensialet for bedriftsinterne og nettverksbaserte nyskapinger regionalt. En annen styrke ved prosjektet har vært vektlegging av samarbeidet mellom ledelse og ansatte i bedriftene for å fremme innovasjonsprosesser. Disse resultatene er dokumentert gjennom omfattende følgeforskning knyttet til de enkelte delprosjektene. Denne kunnskapen har vært og vil være et viktig bidrag for å målrette framtidig virkemiddelbruk. VRI programmet har hatt positive effekter i forhold til strategiske satsingsområder i fylkesplan/regional planstrategi, Skog og trestrategien og FoU strategien for Hedmark og Oppland. Samordningsaktivitetene i VRI- programmet og satsingsområder har i stor grad vært regionalt styrt. Styringsmodellen har vært basert på aktører fra partnerskapet, representanter fra næringslivet innenfor vedtatte satsingsområder samt FoU-sektoren har vært styringsgruppe. Fylkeskommunene har hatt prosjektledelse/koordineringsansvar for prosjektet. Dette har bidratt til at fylkeskommunene har fått økt mulighet til å fylle rollen som regional utviklingsaktør. Et annet vesentlig element er at dette har bidratt til en tett samordning mellom VRI-Innlandet og Regionale forskningsfond (RFF Innlandet).

8 Sak 204/15 Konklusjon FoUi (Forskning, utvikling og innovasjon) er et viktig satsningsområde for fylkesrådet mht. utviklingen av Hedmark. I denne sammenheng er både RFF og VRI viktige virkemidler. VRI Innlandet har og vil etter Fylkesrådets vurdering være et svært viktig element i forhold til å kunne binde sammen andre programmer og virkemidler og samtidig støtte oppunder strategiske satsninger i regionen. Satsing på bioøkonomi (bioteknologi, bioenergi og skog), reiseliv og opplevelsesnæringer bygger oppunder områder hvor Hedmark har fortrinn både kompetanse- og ressursmessig. Bioenergi og skog er også områder som er framtidsrettet og hvor regionen har god råvaretilgang. Ved siden av at VRI er et sentralt element i forhold til strategiske satsninger er også fylkesrådet opptatt av at en bruker erfaringene fra VRI-programmet i årene som kommer. Erfaring fra de tre prosjektperiodene i VRI er viktig mht. å berede grunnen for framtidige nasjonale satsinger for regional utvikling. Denne typen programmer styrker fylkeskommunens rolle som sentral samfunnsutvikler. På bakgrunn av ovennevnte bevilger fylkesrådet som regional medfinansiering for kr for VRI2 og kr til Oppland fylkeskommune for VRI og Det bevilges også kr som regional medfinansiering for 2016, men med forbehold om Stortingets bevilgning av regionale utviklingsmidler for 2016.

9 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Espen Køhn SAK 205/15 Bredbåndsutbygging Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 205/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Bredbåndsutbygging er et viktig virkemiddel for å sikre utvikling i hele Hedmark. Hedmark fylkeskommune har totalt 33,8 mill.kr. avsatt til dette formålet. Fylkesrådet vil videreføre og videreutvikle det tidligere prosjektet inn i et to- årig prosjekt, med tilsetting av ny prosjektleder snarlig i Fylkesrådet finner dette viktig for å ivareta Hedmark fylkeskommune sin rolle som regional samfunnsutvikler. Prosjektleder skal mobilisere, veilede og koordinere kvalitativt gode utbyggingsprosjekter i Hedmark. I tillegg skal prosjektleder bidra til å iverksette vedtatte satsinger for bredbåndsutbygging. Midlene dekkes over avsatte bredbåndsmidler ansvar 11607, tjeneste 6200 prosjektnummer Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

10 Sak 205/15 Saksutredning Bredbåndsutbygging Hedmark Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har hatt og har en formell rolle mht. bredbåndsutbygging i Hedmark. Fra 2007 og fram til i dag har fylkeskommunen bidratt til bredbåndsutbygging for i overkant av 40 millioner kr. I tillegg skal Hedmark fylkeskommune forvalte i overkant av 33 millioner til bredbåndsutbygging i det distriktspolitiske virkemiddelområde. Fylkeskommunen har også en rolle mht. å veilede kommuner i søkeprosessen til statlige bredbåndsmidler forvaltet av Nkom (nasjonal kommunikasjonsmyndighet). I forbindelse med tildeling av nasjonale bredbåndsmidler har fylkeskommunen en formell rolle i saksbehandlingen rundt tildeling av nasjonale midler. Denne saken omhandler status for bredbåndsutbygging i Hedmark og hvordan en skal jobbe med dette de neste årene. Inkludert i dette ligger også vedtak i fylkestinget våren 2015 (Sak 15/2115) Saksopplysninger fakta Hedmark fylkeskommune har siden 2007 bidratt til bredbåndsutbygging i fylket for i overkant av 40 mill.kr. Dette har bidratt til at dekningen for fylket er relativt god, men utfordringen knyttes opp til tilfredsstillende hastighet. Den teknologiske utviklingen i det digitale samfunnet vil kreve en stadig høyere hastighet. Hedmark fylkeskommune har pr. 2.nov. 33,8 mill.kr. (statlige midler avsatt over post 61) som kan brukes til bredbåndsutbygging i det distriktspolitiske virkemiddelområdet. Offentlig støtte til bredbåndsutbygging skal kun skje i områder hvor det foreligger en markedssvikt, dvs. at det ikke er mulig med utbygging på ordinære kommersielle vilkår. Hovedutfordringene for fiberbasert bredbånd er knyttet til utbredelsen av stamnett i deler av fylket og at kostnadene for å knytte brukere til dette nettet er for høye i mange områder. I tillegg opplever utbyggere en stor utfordring i samordning og prosjektering som innbefatter kommunal innsats, næringsliv, veivesen og innbyggere. I tillegg kommer koordinering av finansiering og effektive utbyggingsteknikker. Kommunene opplever utfordringer mht. å plukke ut de mest aktuelle/hensiktsmessige områdene for utbygging. I tillegg må det utarbeides/fremskaffes kvalitativt godt grunnlag for å kunne bli aktuelle for støtte fra Nkom. Utbyggere på sin side har utfordringer i kommunikasjonen mot alle de aktørene som er beskrevet over, men er tydelig på hva de har anledning til å investere i hver abonnent. Ut i fra dette må fylkeskommunens fokus være der det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut. Fylkeskommunens rolle i disse områdene vil f.eks. kunne være regional medfinansiering og være pådrivere mht. dugnadsutbygging. Målsettingen må være at en får kostnaden pr. tilknytting ned på et nivå som samsvarer med utbyggers investeringsmulighet. De kommersielt lønnsomme områdene vil bli bygget ut av utbyggere uavhengig av offentlig medfinansiering. Oppsummert er fylkets hovedutfordringer: - Store deler av Hedmark er ikke kommersielt lønnsomt å bygge ut. Bosettingsmønster gjør at enhetskostnaden pr. tilkopling blir for høy for utbyggere. - Utfordringer med å samkjøre all potensiell innsats for å gjøre en best mulig økonomisk og effektiv utbygging

11 Sak 205/15 - Å prosjektere og prioritere rekkefølgen av utbyggingsprosjekter for å sikre en mest mulig kostnadseffektiv utbygging - Dokumentasjon og prosjektering av utbyggingene Status for bredbåndsprosjekter 2015 finansiert av Nkom Fra juni 2014 til juli 2015 har Hedmark fylkeskommune hatt en egen prosjektleder for bredbåndsutbygging. Opprinnelig var dette en prosjektlederstilling med 2-års varighet, dvs. fram til sommeren 2016, men vedkommende sluttet og gikk over i annen jobb. Denne personalressursen har i hovedsak blitt brukt som veileder for kommunale bredbåndsprosjekt, da en har sett at dette har vært avgjørende viktig for å få opp gode prosjekter i kommunene og søknader om statlig støtte gjennom N-kom. Dette gjelder både dekningskart, teknologiske spørsmål, finansieringsmodell mm. Hedmark fikk to prosjekter godkjent av Nkom i 2015 (Ringsaker og Nord-Odal). Det var kun Sogn og Fjordane som hadde en høyere uttelling målt i antall kroner. Totalt var det søkt om støtte til bredbåndsprosjekter for kr 600 mill. på landsbasis. Nkom hadde 110 mill. til fordeling. Bare i fra Hedmark var det omsøkt prosjekter for kr. 130 mill. fordelt på 26 prosjekter. Basert på tilbakemelding fra Nkom har de fleste søknader fra Hedmark en rimelig god kvalitet og som vil være et godt utgangspunkt for neste års utlysning. I statsbudsjettet for 2016 er det kun foreslått 51 mill.kr. til slik støtte. Hovedutfordringen for mange av søknadene fra Hedmark skyldes for det første at oppkoplingskostnaden pr. enhet blir høy. Det medfører at prosjekter som har høy utløsende effekt i antall som får bredbånd, eller får raskere bredbånd (og dermed noe lavere enhetskost), kommer bedre ut. Nkom prioriterer dermed å få flest mulig ut i fra det kronebeløpet man har. I tillegg må søknader fra Hedmark bli bedre til å dokumentere hvilke planer kommersielle utbyggere har for det enkelte utbyggingsområde. Søkere må også bli flinkere til å sannsynliggjøre effekt/viktighet av utbyggingsprosjektet (for næringsliv osv.). I omtrent alle søknadene fra Hedmark har en benyttet seg av modellen med dugnadsbredbånd. Innsalget av denne finansieringsmodellen har i stor grad skjedd gjennom HFK og i et samarbeid med Eidsiva Bredbånd. Noen av prosjektene har også lagt inn en andel regional medfinansiering fra HFK, basert på tidligere avsatte midler (post 61) som ikke er benyttet. Disse midlene er distriktspolitiske virkemidler og kan derfor ikke brukes på enkelt prosjekter i f.eks. Hamarregionen. Våren 2015 vedtok fylkestinget følgende (sak 15/2115): Fylkesrådet skal forvalte fylkeskommunens midler til bredbåndsutbygging. Fylkestinget er opptatt av at bredbåndsmidlene skal komme hele fylket til gode og at midlene brukes hensiktsmessig for å få mest mulig fiber stamnett pr. investerte krone. Fylkestinget er av den oppfatning at partnerskapet som er etablert med Eidsivakonsernet vil sikre en raskere utbygging av infrastrukturen og dermed bidra til regional utvikling i hele fylket. Fylkesrådet bes i tillegg å bidra med nødvendig kompetanse og ressurser til å bistå kommuner, grendelag og og utbyggere i utbygging av bredbånd i hele fylket. Dette inkluderer også utvikling av kompetanse for å jobbe videre med bredbåndsutbygging og digital infrastruktur etter at fylkeskommunens prosjekt er avsluttet. Pilotprosjekt bredbånd I sak 15/423 avsatte fylkesrådet kr til pilotprosjekt bredbånd. Midlene skal brukes til pilotprosjekt i tre kommuner (Stange, Åsnes og Trysil) samt utvikling av en app (programapplikasjon på smart telefon) og utvikling av en web- side for brukere som ikke har mobil/mobiltilgang. I tillegg er det avsatt noe midler til kjøp av konsulenttjenester Vurderinger

12 Sak 205/15 Tilfredsstillende bredbåndskapasitet er et viktig virkemiddel for å sikre bosettingsmønsteret og regional utvikling i Hedmark. Fylkeskommunen som den sentrale samfunnsutvikleren har en sentral rolle for å få etablert dette i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Grunnet bosettingsmønster og geografiske/topografiske forhold vil tilkoplingskostnaden pr. enhet (abonnent) bli høy. For å minimalisere kostnadene er det behov for at fylkeskommunen tar en rolle ved å bidra til å prioritere og samordne de forskjellige utbyggingsprosjektene. Fylkesrådet bevilget kr som skulle brukes til utvikling av bedre dekningskart. Dette skulle skje ved utvikling av en «app» som kunne registrere dekning og hastighet mht. bredbånd. Dokumentasjon av faktisk dekning er et viktig element i forbindelse med søknader til Nkom. I tillegg har fylkeskommunen hatt en ambisjon om å bruke tre kommuner som piloter i dette arbeidet, både mht. dekning og utbyggingsprosjekt. Når det gjelder app-utvikling har en vært i innledende kontakt med tre utviklingsselskap. Av de oppnevnte pilotkommunene har det blitt jobbet tett sammen med Trysil kommune og aktørgrupper i kommunen. I Stange og Åsnes har det vært lite samhandlingsaktivitet. Årsaken til at utviklingen av en app har stoppet opp skyldes at en anså det som avgjørende at prosjektleder våren 2015 prioriterte å bistå kommunene i deres arbeid med å utvikle søknader til Nkom. Fylkesrådet vil også i det videre arbeidet prioritere dette. For kommunene og andre aktører som tar initiativ til bredbåndsutbygging vil det også være av stor betydning at fylkeskommunen også framover har en dedikert ressurs til å drive dette arbeidet. Denne ressursen vil også ha en sentral rolle mht. å samordne utbyggingsprosjekter mot utbyggingsplaner i regi av Statens vegvesen, være i kontakt med kommersielle utbyggingsaktører osv. Erfaringene fra 2015 viser at dette har stor betydning mht. utviklingen av søknader til Nkom. I 2015 kom det 26 søknader fra Hedmark, mot 2 i En stor del av denne veksten kan tilskrives at fylkeskommunen hadde en prosjektleder som kunne være pådriver og veileder for utvikling av bredbåndsprosjekter. En prosjektleder vil kunne finansieres med de statlige virkemidlene som fylkeskommunen forvalter. På bakgrunn av ovennevnte vedtak i fylkesting, forvaltning av tidligere tildelte statlige midler samt nasjonal ordning i regi av Nkom bør Hedmark fylkeskommunen gjøre følgende: 1) Forlenge og videreutvikle prosjektet med bredbåndsansvarlig i Hedmark fylkeskommune. Med virketid 2 år fra det øyeblikket prosjektleder er på plass. En nyansatt prosjektleder skal fungere som pådriver og veileder for utvikling av kvalitativt gode bredbåndsprosjekter i Hedmark. Dugnadsbredbånd bør være hovedfinansieringsmodell. 2) Gjennomføre en erfaringskonferanse med deltakelse fra kommuner, Nkom og de største leverandørene, dvs. Eidsiva Bredbånd og Telenor. 3) Vurdere hvordan HFK kan bidra til å videreutvikle eksisterende stamnett slik at enhetskostnadene i de enkelte prosjekt vil bli lavere. Konklusjon Bredbånd er et viktig virkemiddel for å sikre utvikling i og bruk av hele Hedmark. Digital innholdsproduksjon, tilbud og etterspørsel av digitale tjenester vil øke sterkt i årene som kommer. Som den regionale samfunnsutvikleren må dermed fylkeskommunen bidra til at innbyggere i Hedmark får et kvalitativt og framtidsrettet bredbåndstilbud.

13 Sak 205/15 Verken kommunene eller fylkeskommunen har mulighet til å finansiere bredbåndsutbygging aleine. Skal en få til nødvendig utbygging må det samarbeides mellom utbyggingsaktører, dugnadsaktører, kommuner og fylkeskommunen. Ved at fylkeskommunen dedikerer en prosjektleder til arbeidet vil en kunne sikre mobilisering, veiledning og samordning av utbyggingsprosjekter. Gjennom en slik organisering av arbeidet vil en sikre en hensiktsmessig bruk av virkemidler til bredbåndsutbygging. På denne bakgrunnen ønsker fylkesrådet å etablere et justert prosjekt ift tidligere, med et to-årig løp fra Stillingen finansieres over statlige bredbåndsmidler. Ved siden av å være en pådriver og ressurs for bredbåndsutbyggingsprosjekter i kommunene i Hedmark vil prosjektleder bidra til iverksetting av fylkestingets vedtak. Fylkesrådet mener også at det mot slutten av 2015 bør tas sikte på å gjennomføre en erfaringskonferanse for kommuner mht. å starte arbeide med kvalitativt gode søknader til Nkom våren 2016.

14 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Arne Magnus Hekne SAK 206/15 Søknad om tillatelse til oppdrett av røye på Løpet kultiveringsanlegg- Åmot kommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 206/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Ut fra en samlet vurdering finner Hedmark fylkeskommune å kunne gi Hedmark kunnskapspark A/S tillatelse til å drive landbasert fiskeoppdrett av røye, Salvelinus alpinus, på eiendom med gnr. 34, bnr. 15 i Åmot kommune på nærmere bestemte vilkår. I og med at forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter en laks, ørret og regnbueørret 4c. bestemmer at det skal gis separate tillatelser for tidlige livsstadier og senere livsstadier vedtas det her to tillatelser med to ulike registreringsnummer. Vedtakspunkt 1 gjelder tidlige livsstadier, og vedtakspunkt 2 gjelder senere livsstadier. 1. Tillatelsen gjelder: Anleggets navn: Løpet Lokalitet: Løpet, gnr. 34, bnr. 15. Lokalitetnr: Kartreferanse: N61 09,825 Ø11 27,232 Kommune: Åmot Fiskeart: Røye (Salvelinus alpinus) Produksjon: Produksjon av settefisk av røye, maksimalt pr år. Herunder oppbevaring og klekking av rogn og produksjon av yngel (tidlige livsstadier). - År 1 og år 2; årlig innsett av rognkorn per år fra 4-5 ulike stammer. - Deretter fra år 3, innsett av ca rognkorn per år fra egen stamme. Vannkilde: Løpsjøen, grunnvann Avløpsanlegg: Rensing av avløpsvann, vaske- og spylevann med utslipp til Renavassdraget. Slam skal samles i egen slamtank. Sanitært avløpsvann skal ledes til eksisterende anlegg. Registreringsnummer: HE-AA-12

15 Sak 206/15 Vilkår: -Tiltaket skal utføres i samsvar med de planer som tiltakshaver har fremlagt i søknaden. -Vanninntak og avløp skal være sikret mot rømming av fisk, mot inntak av villfisk og mot flom. -Det skal kun tas inn rognmateriale av stammer som til enhver tid oppfyller vilkårene i godkjenningen av anlegget utstedt av mattilsynet Anlegget skal drives i henhold til utslippstillatelse gitt av fylkesmannen i Hedmark av 18. september 2015, saknr. 2015/4445, tillatelse nr T. -Fisketettheten i oppdrettskarene skal til enhver tid kunne vurderes av ansvarlig tilsynsveterinær godkjent av Mattilsynet. -Oppdrettet skal drives i samsvar med lov av. 19 desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv., og lov av 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd. 2. Tillatelsen gjelder: Anleggets navn: Løpet Lokalitet: Løpet, gnr. 34, bnr. 15. Lokalitetnr: Kartreferanse: N61 09,825 Ø11 27,232 Kommune: Åmot Fiskeart: Røye (Salvelinus alpinus) Produksjon: Hold av stamfisk og matfiskproduksjon (senere livsstadier) - Begrenset til 1000 individer pr generasjon, maksimalt 6000 individer i år 6. - Total årlig biomasse: kg Vannkilde: Løpsjøen, grunnvann Avløpsanlegg: Rensing av avløpsvann, vaske- og spylevann med utslipp til Renavassdraget. Slam skal samles i egen slamtank. Sanitært avløpsvann skal ledes til eksisterende anlegg. Registreringsnummer: HE-AA-13 Vilkår: -Tiltaket skal utføres i samsvar med de planer som tiltakshaver har fremlagt i søknaden. -Vanninntak og avløp skal være sikret mot rømming av fisk, mot inntak av villfisk og mot flom. -Det skal kun holdes fisk av stammer fra lokaliteter som til enhver tid oppfyller vilkårene i godkjenningen av anlegget utstedt av mattilsynet Anlegget skal drives i henhold til utslippstillatelse gitt av fylkesmannen i Hedmark av 18. september 2015, saknr. 2015/4445, tillatelse nr T. -Fisketettheten i oppdrettskarene skal til enhver tid kunne vurderes av ansvarlig tilsynsveterinær godkjent av Mattilsynet. -Oppdrettet skal drives i samsvar med lov av. 19 desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv., og lov av 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd. Tillatelsene er gitt med hjemmel i forskrift av nr. 1799, om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 4.

16 Sak 206/15 Vedlegg: - Søknad om akvakultur med vedlegg - internkontroll og prosjektbeskrivelse - situasjonskart 1: Betalingsbekreftelse - Høringsbrev utgående Åmot kommune - Høringsbrev utgående sektormyndigheter - Svar fra NVE ang. vannuttak - Høringsuttalelse fra Fiskeridirektoratet - Høringsuttalelse fra Fylkesmannen - Høringsuttalelse fra Kystverket - Høringsuttalelse fra Åmot kommune - Høringsbrev utgående- Tilleggsopplysninger til sektormyndigheter - Høringsuttalelse fra Mattilsynet - Godkjennelse av utvidelse av anlegget, Mattilsynet - Utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Hedmark Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

17 Sak 206/15 Saksutredning Søknad om tillatelse til oppdrett av røye på Løpet kultiveringsanlegg- Åmot kommune Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark kunnskapspark A/S søker på fastsatt skjema av 18. juni 2015 om konsesjon, med hjemmel i akvakulturlovgivningen, for klekking og oppdrett, settefiskproduksjon og hold av stamfisk av røye for bruk i avlsprogram tilknyttet prosjektet «Arctic red». Hovedoppgaven for fylkeskommunen er å gjennomføre høring av søknaden, innhente nødvendige tillatelser fra aktuelle sektormyndigheter, vurdere søknaden utfra egne ansvarsområder og fatte endelig vedtak i saken. Med bakgrunn i at søknaden gjelder endringer i type produksjon på samme lokalitet som Løpet kultiveringsanlegg ble det besluttet at søknaden skulle sendes på høring til de aktuelle partene, men noe forenklet i forhold til kommunen sin rolle. Dvs. at det ble ansett som unødvendig at kommunen skulle legge ut denne søknaden til offentlig ettersyn med tilhørende lang høringsfrist og rutine for samordning av innkomne uttalelser. Fylkeskommunen har nå gjennomført høring av søknaden til aktuelle parter og har mottatt høringssvar og tillatelser med hjemmel i annet lovverk. Tillatelser som er nødvendige for at fylkeskommunen kan gi konsesjon til omsøkte tiltak. Saksopplysninger fakta Løpet kultiveringsanlegg, tilhørende Glommen og Laagens brukseierforening, er et allerede eksisterende anlegg hvor det produseres fisk for utsetting for kultiveringsformål. Anlegget på Løpet har i mange år vært leverandør av kultiveringsfisk i forbindelse med utsettingspålegg i bl.a. Renaelva. Nå når dette utsettingspålegget er trukket tilbake skal denne produksjonen avsluttes og dette gir rom for annen type produksjon ved anlegget. Hedmark kunnskapspark er en organisasjon som jobber innen regional utvikling og har sammen med sentrale aktører planlagt prosjektet «Arctic red». «Arctic red» har som mål å avle frem røye som er best mulig tilpasset oppdrett. Prosjektbeskrivelse ligger vedlagt saken sammen med søknadsskjemaet. Ansatte ved Evenstad kultiveringsanlegg skal ha ansvaret for fiskeproduksjonen og gjennomføre målinger som det vil være behov for i forbindelse med prosjektet. Høgskolen i Hedmark har anlegg tilpasset for forsøk med rogn og oppdrettet fisk, og innehar nødvendig kompetanse for prøvetaking og oppsett av forsøk. Produksjonen som det legges opp til gjennom prosjektet «Arctic red» er å regne som matfiskproduksjon og krever derfor tillatelse etter akvakulturlovgivningen. Slik tillatelse krever en søknadsprosess med høring til aktuelle myndigheter, tillatelser etter forurensingsloven og

18 Sak 206/15 regelverk som Mattilsynet har sektoransvar for. I tillegg må det være gitt tillatelse til vannuttak fra NVE. Forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter en laks, ørret og regnbueørret 4c. bestemmer at det skal gis separate tillatelser for tidlige livsstadier og senere livsstadier. Søknaden gjelder ikke endringer av utformingen av selve anlegget eller lokalisering, men om å få tillatelse til å drive landbasert fiskeoppdrett av røye ved tidligere Løpet kultiveringsanlegg i Åmot kommune. Søknaden omfattes av lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur med tilhørende forskrift av 22. desember 2004 nr. 1799, om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret. Slik tillatelse kan gis av fylkeskommunen såfremt nødvendige vurderinger og tillatelser er innhentet. Saksgang Hedmark kunnskapspark A/S ved Øyvind Nordstrand fremmet søknad om konsesjon for oppdrett av røye den Søknaden er framsatt på fastsatt skjema utarbeidet av fiskeridirektoratet og gebyr er betalt. Søknaden ble sendt på høring fra fylkeskommunen til Stor-Elvdal kommune, Fylkesmannen i Hedmark, Mattilsynet, Kystverket og Fiskeridirektoratet den Kommunen uttalte i brev av at de er positive til at det gis konsesjon til oppdrett av røye ved anlegget. Kommunen viser til at søknaden er i tråd med kommuneplanens samfunnsdel, som fokuserer på nyskapende virksomhet med utgangspunkt i lokale ressurser, samt på videreutvikling av eksisterende bedrifter. Kommunen peker også på at virksomheten tenker nytt og samtidig utnytter et anlegg som ellers ville stå tomt, og at regionen vil få tilført ytterligere kompetanse på fiskeforedling og produksjon av salg av matfisk. Hedmark fylkeskommune videresendte kommunens høringsuttalelse til de andre sektormyndighetene den , jf. 4 i forskrift om samordning og tidsfrister i behandlingen av akvakultursøknader. Fiskeridirektoratet har i brev av uttalt at de ikke har merknader til søknaden tilknyttet fiske. De opplyser at søkeren må ha stamfisktillatelse og settefisktillatelse i tillegg til klekking og oppdrett, og at det må gis separate tillatelser til disse aktivitetene selv om samme anlegg benyttes. Fylkesmannen har vurdert søknaden i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars På bakgrunn av søkers opplysninger har fylkesmannen funnet å kunne gi tillatelse til å slippe renset avløpsvann fra landbasert oppdrettsanlegg for røye til Renaelva. Tillatelsen er gitt i brev av med tillatelse nummer T, saksnummer 2015/4445. Tillatelsen er tilsendt Hedmark kunnskapspark A/S i eget brev. Fylkesmannen i Hedmark har ikke vurdert søknaden utover dette. Mattilsynet har i brev av fattet vedtak om godkjennelse av utvidelse av anlegget. Godkjenningen gjelder hold av stamfisk, klekkeri, yngelanlegg samt tillatelse til oppdrett av settefisk for matfiskformål. Den angår også innlegging av rogn fra oppdrettsanlegg med beliggenhet i andre vassdrag etter nærmere angitte vilkår. I deres godkjenning er det stilt som betingelse at virksomhetens etablering av tilleggsrensing av avløpsvannet blir vurdert som tilfredsstillende av Veterinærinstituttet i et eget skriv derfra. To av punktene i mattilsynets

19 Sak 206/15 godkjenning er påklaget av søker i brev av Søker har fått svar i form av e-post fra mattilsynet om klagen tas til følge og at nytt godkjenningsbrev vil bli tilsendt. Punktene som klagen omfattet har ingen betydning for fylkeskommunens behandling av saken. Kystverket har den uttalt at de ikke har merknader til saken. Vurderinger Fylkeskommunen kan ikke se at en etablering av opprettsannlegget i henhold til de planer som medfølger søknaden vil skade de ville fiskebestandene i området og heller ikke naturmangfoldet for øvrig. Anlegget slik det er formet i dag tilsier en høy grad av sikkerhet mot rømming og smittespredning, og i tillegg stiller Mattilsynet og Veterinærinstituttet strengere krav til rensing som følge av inntak av rogn fra ulike avstamninger fra andre vassdrag. I medhold av dette mener fylkeskommunen å inneha tilstrekkelig kunnskap om tiltakets mulige påvirkninger på naturmangfoldet jf. naturmangfoldlovens 8. Lovens 9 kommer dermed ikke til anvendelse. I henhold til naturmangfoldlovens 10 skal en påvirkning på et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning økosystemet vil bli utsatt for. I dette vassdraget er det tre godkjente anlegg pr i dag: Rendalen settefiskanlegg (kultiveringsfisk), Rendalfisk AS (matfiskproduksjon, men ikke satt i drift) og Løpet kultiveringsanlegg (som nå skal avvikles og erstattes av produksjon i tråd med prosjektplan for Arctic red). Samtlige anlegg er landbasert. Forutsatt at anlegget realiseres som omsøkt, og i henhold til gitte tillatelser, anser ikke fylkeskommunen at belastningen i vassdraget vil bli for stor. Fylkeskommunen påpeker at tiltakshaver er kostnadsbærer og plikter å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder jf. naturmangfoldlovens 11. Fylkeskommunen forutsetter at tiltaket gjennomføres med de teknikker og metoder som er beskrevet i søknaden og i henhold til vilkår i gitte tillatelser, jf. naturmangfoldlovens 12. Konklusjon Fylkesrådet ser positivt på etableringen av ny virksomhet ved anlegget på Løpet. Etableringen av en slik produksjon vil fortsatt skape grunnlag for aktivitet ved anlegget, og medføre behov for arbeidskraft og verdiskapning lokalt. Foruten den positive effekten av lokal næringsutvikling, må en etablering av slik produksjon vurderes kritisk opp mot ulempene det vil gi for miljø og naturmangfold. Fylkesrådet mener at det foreligger god dokumentasjon for at etableringen av slik produksjon ikke vil skade miljø og naturmangfold i en slik grad at det ikke kan gis tillatelse til etablering. Dette understøttes av de faglige vurderingene som er gjort, de tillatelser som er gitt av sektormyndigheter og høringsuttalelser. Ut fra en samlet vurdering finner Hedmark fylkeskommune å kunne gi Hedmark Kunnskapspark A/S tillatelse til å drive landbasert fiskeoppdrett av røye, Salvelinus alpinus, på eiendom med gnr. 34, bnr. 15 i Åmot kommune på nærmere bestemte vilkår.

20 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Per Olav Bakken SAK 207/15 Handlingsprogram for fylkesveier definisjon av programområder Saksnr.: Utvalg Møtedato 207/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar at Handlingsprogram for fylkesveger vil bli utarbeidet på grunnlag av følgende: 1. Programområdene opprettholdes slik som inneværende handlingsprogram med følgende justeringer: -Tiltak under «Store prosjekt» omfatter større og kostnadskrevende tiltak uavhengig av tilhørighet til programområder -Tiltak til «Utbedringer» omfatter gjennomføring av standardforbedringer ved at grusveger utbedres for å sikre tilfredsstillende avvikling av næringstransport og at grusveger utbedres til veger med fast dekke for å sikre tilfredsstillende avvikling av personbiltransport. Ved valg av standard vektlegges vegens funksjon og type trafikk. Veger med mindre trafikk enn 500 ÅDT vil således bli vurdert utbedret enten med grusdekke eller fast dekke avhengig av vegens hovedfunksjon. Valg av standard konkretiseres og beskrives i omtalen av det enkelte tiltak. -Tiltak for «Gående og syklende» søkes gjennomført på en trafikksikker og hensiktsmessig måte, men hvor en vektlegger rimeligst mulig løsning. -Tiltak for «Trafikktsikkerhet» omfatter TS-tiltak som tiltak mot utforkjøringsulykker, vegbelysning, kryssutbedring og kontroll- og kjettingplasser. -Tiltak til «Miljø- og service» omfatter midler til stedsutvikling, ivaretakelse av biologisk mangfold og utvikling av rasteplasser.

21 Sak 207/15 -Tiltak til «Kollektivtiltak» omfatter kollektivknutepunkt, holdeplasser og fremkommelighetstiltak for busstrafikk. 2. Endelig fordeling av midler til de enkelte programområdene i investeringsprogrammet fastsettes etter at en har fått oversikt over de enkelte tiltak innen hvert programområde. Tilsvarende vil forholdet mellom investeringsmidler og vedlikehold- og driftsmidler skje når behovet er nærmere klarlagt. 3. Ved vurderingen av hvilke investeringstiltak som skal gjennomføres, må det være en rimelig fordeling mellom distrikt og de mer sentrale byområder/tettsteder, slik at det ikke skjer forfordeling av midler. 4. Ved gjennomføring av tiltak både innen vegutbedring og tiltak til gående og syklende, må det tilstrebes valg av enkel men tilfredsstillende standard, slik at kostnadene kan holdes på et akseptabelt nivå. 5. Tiltak skal gjennomføres på en rasjonell måte, dvs. at antall tiltak søkes redusert i forhold til nåværende handlingsprogram da det vil gi mer rasjonell utnyttelse av ressursene. 6. Fylkesrådet forutsetter at en får best mulig sikkerhet i kostnadsanslagene for de tiltakene som foreslås gjennomført i handlingsprogrammet. 7. Fylkesrådet forutsetter at evalueringsrapport for gjennomføring av Handlingsprogram for fylkesveger legges fram før oppstartmøte Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

22 Sak 207/15 Saksutredning Handlingsprogram Fv Definisjon av programområder Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fylkesrådet vedtok i møte , sak 138/15, prosess og framdriftsplan i forbindelse med utarbeidelsen av Handlingsprogram for fylkesveger Framdriftsplanen forutsetter at handlingsprogrammet blir lagt fram for vedtak i fylkestinget i juni Saksopplysninger fakta I henhold til nevnte vedtak skal det i forbindelse med oppstart av arbeidet med nytt handlingsprogram for fylkesveger lages en statusrapport. Denne skal bl.a. inneholde erfaringer i forbindelse med gjennomføring av gjeldende handlingsprogram bl.a. hva angår gjennomføringskraft, antall prosjekt, økonomi mv. Statusrapporten forutsettes lagt fram før oppstartmøte I forbindelse med oppstart av arbeidet med nytt handlingsprogram har det vært drøftinger mellom fylkesrådet og Statens vegvesen i forbindelse med de siste avholdte dialogmøtene. Det vil bli avholdt oppstartmøte hvor kommunene og regionrådene, Vegforum Innlandet, Ungdommens fylkesting og enkelte organisasjoner er invitert. I møtet vil en orientere/drøfte både Nasjonal Transportplan , Handlingsprogram for fylkesveger og Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Vurderinger Ved oppstart av arbeidet med nytt handlingsprogram skal det framlegges en evaluering om gjennomføring av inneværende handlingsprogram. Det er ønskelig å få belyst bl.a. gjennomføringskraft, hvilket antall tiltak i programmet som ansees for hensiktsmessig og hvordan en kan sikre best mulig kostnadsoverslag over tiltak som vedtas i handlingsprogrammet. Evalueringsrapporten skal danne grunnlaget for de valg som skal gjøres i Handlingsprogram for fylkesveger På grunnlag av meningsutveksling i sams vegadministrasjon, synes det hensiktsmessig at en beholder de samme programområdene som i inneværende handlingsprogram, men med noen presiseringer om endret innhold. Konklusjon Fylkesrådet mener at en i Handlingsprogram for fylkesveger legger opp til de samme programområdene som i inneværende handlingsprogram. Presiseringer om innholdet framgår av forslag til vedtak. Ettersom evaluering av Handlingsprogram for fylkesveger ikke foreligger, mener fylkesrådet at en senere i prosessen tar stilling til de økonomiske rammene for de enkelte

23 Sak 207/15 programområdene og forholdet mellom investering og drift/vedlikehold. Fylkesrådet mener også at innspill fra kommunene m.fl. i løpet av vinteren 2016 vil måtte hensyn tas før programområdene fastsettes endelig.

24 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Per Olav Bakken SAK 208/15 Høring - vurdering om enkelte fylkesveger bør omklassifiseres til riksveg Saksnr.: Utvalg Møtedato 208/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet viser til fylkestingets vedtak , sak 8/15, hvor fylkestinget behandlet prinsipper for et fremtidig folkevalgt nivå. Fylkestinget vedtok bl.a. : «I Norge er det behov for et robust regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring» og «Folkevalgte regioner bør få overført oppgaver fra staten innenfor følgende områder: a. Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger» Fylkesrådet mener det er viktig å se utviklingen av vegnettet mest mulig i sammenheng. Fylkeskommunen som største vegeier bør ha avgjørelsesmyndighet mht. prioritering av investeringsog drift/vedlikeholdsmidler på vegnettet innen regionen, og som en vesentlig del av fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler. Vedlegg: - Brev av fra Statens vegvesen Hamar, Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent

25 Sak 208/15 Saksutredning Høring - vurdering om enkelte fylkesveger bør omklassifiseres til riksveg Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Statens vegvesen har i brev bedt om fylkeskommunens uttalelse om enkelte fylkesveger med sterke næringsinteresser kan vurderes overført til staten. Det er Samferdselsdepartementet som har gitt vegvesenet i oppdrag å vurdere dette i forbindelse med etatenes forslag til NTP Saksopplysninger fakta Samferdselsdepartementet har gitt nærmere omtale av oppdraget i Retningslinje 2 for NTP (R2). Statens vegvesen viser til gjeldende kriterier for klassifisering av riksveg som ble brukt ved omklassifiseringen i forbindelse med forvaltningsreformen som trådte i kraft

26 Sak 208/15 Av Stortingets flertallsmerknad i Innst. S 333 ( ) ved behandling av Meld.St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner framgår det at det i løpet av våren 2016 vil det bli framlagt en stortingsmelding med gjennomgang og forslag knyttet til nytt regionalt nivå. Som del av dette skal det bl.a. følge en «vurdering av fylkesvegene etter forvaltningsreformen fra Større veger med sterke næringsinteresser kan vurderes overført til staten som del av denne vurderingen». Samferdselsdepartementet sier i den forbindelse «Vi ser det som hensiktsmessig at oppfølging av flertallets merknad ses i sammenheng med arbeidet med grunnlagsmaterialet etatene utarbeider. Vi ber derfor om at denne merknaden fra Stortinget også inkluderes i gjennomgangen av fylkesvegene i planarbeidet.» Regionvegkontorene sammenstiller materiale fra fylkeskommunene/oslo kommune og oversender til Vegdirektoratet senest Vegdirektoratet sammenstiller materiale fra fylkeskommunene innen , sammen med direktoratets egne vurderinger. Det vil bli arbeidet med å få til et møte mellom vegdirektøren og alle fylkeskommunene i slutten av november/desember for å presentere og drøfte innspillene. Det har vært tatt kontakt med Oppland Fylkeskommune om mulig samarbeid om uttalelse. Oppland Fylkeskommune har p.t. ikke fått vurdert saken. Vurderinger Fylkestinget behandlet , sak 8/15, prinsipper for et fremtidig regionalt folkevalgt organ. Det vises vedlagte kopi av utdrag av møteprotokollen. Fylkeskommunen har vurdert om det kan være fylkesveger som iht. gjeldende kriterier for klassifisering av riksveg oppfyller kravene. Fylkeskommunen kan ikke se at det i Hedmark er fylkesveger som nå bør omklassifiseres til riksveg. Konklusjon Fylkesrådet viser til fylkestingets vedtak i sak 8/15 hvor en behandlet prinsipper for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå. Fylkestinget påpekte behovet for et robust regionalt folkevalgt nivå underlagt direkte folkevalgt styring. Fylkestinget vedtok også at folkevalgte regioner bør få overført oppgaver fra staten bl.a. ved at Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger overføres fra staten til regionalt nivå. Fylkesrådet mener at det i Hedmark ikke er fylkesveger som oppfyller kriteriene slik at ansvaret bør overføres fra fylkeskommunen til staten.

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Elise Bringslid Magne Kvam SAK 209/15 Høring - forenklinger av plan- og bygningsloven Saksnr.: Utvalg Møtedato 209/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet har følgende merknader til forslaget til endringer i plan- og bygningsloven: (punktene i vedtaket refererer til kapittelinndelingen i «Høringsnotat forenklinger i plandelen av plan- og bygningsloven», datert ) Kapittel 1 (lovforslag: pbl. 12-8) Fylkesrådet støtter intensjonen bak forslaget om en mer formalisert oppstartfase. Når det gjelder planforslagene som skal drøftes politisk, bør det likevel ikke være et mål at en beslutning omkring planinitiativet skal tas før det er blitt presentert i oppstartmøtet. Kapittel 2 (lovforslag pbl ) Fylkesrådet går imot forslaget om at kommunens frist for å legge et planforslag ut til offentlig ettersyn, skal reduseres til seks uker når det ikke avvises i oppstartfasen. Dette anses å gå ut over kvaliteten på saksforberedelsene. Kapittel 3 (lovforslag pbl ) Fylkesrådet er enig i at reglene i forbindelse med mindre endringer i reguleringsplan kan forenkles. Fylkesrådet vil likevel peke på at det er viktig å sikre at lovens regler for endring av plan må være tydelige og forutsigbare. Kapittel 4 (lovforslag pbl og 19-2) Fylkesrådet går imot forslaget om at kommunene skal vurdere om viktige regionale interesser blir berørt i en dispensasjonssak, og ut fra det avgjør om regionale myndigheter skal forelegges saken for uttalelse. Vurderingen av om en viktig regional interesse berøres, må ligge hos det regionale folkevalgte nivå og sektormyndighetene. Ordet «viktig» må derfor tas ut av forslaget.