Evaluering Enovas Regnmakerdag 2013

Transkript

1 Evaluering Enovas Regnmakerdag 2013 Foto: smp.no Navn: Laila Kjeldsen Firma: Norsk Enøk og Energi AS Oppdragsgiver: Enova SF Bilder: og Sunnmørsposten

2 1 Innhold Bakgrunn...3 Mål for undersøkelsen Hva er lærernes hovedinntrykk fra Enovas Regnmakerdag i Ålesund? Hva opplevde lærerne at var hovedbudskapet på Enovas Regnmakerdag? Hva tror lærerne at elevene oppfattet var hovedbudskapet på dagen? Hvilke aktiviteter var mest engasjerende for elevene? Hvilke av aktivitetene var minst engasjerende for elevene? Hvordan vurderer lærerne den pedagogiske kvaliteten på Enovas Regnmakerdag? 10 A) Kobling til kompetansemål og læringsverdi B) Kobling til Regnmakerskolen og forberedelser før selve dagen? 10 D) Levetid Hvordan vurderer lærerne den praktiske gjennomføringen av dagen? 11 A) Informasjon B) Merking av møteplasser Hvilke aktiviteter hadde skolene gjennomført i forkant for å forberede seg til Enovas Regnmakerdag? A) Tidsbruk B) Læringsverdi og popularitet blant elevene Vil lærerne fortsette å bruke undervisningsopplegget Regnmakerskolen? Har de besøkt Regnmakerskolen for lærere på Regnmakernes nettsider? Har lærerne registrert aktivitetene de gjennomførte før Regnmakerdagen på nettsiden? Hvor enkelt/vanskelig synes lærerne det er å registrere aktivitetene på hjemmesiden? Ser de endringer man kan gjøre for å forenkle registreringen ytterligere? /15. I hvilken grad har eventuell premiering av klassen betydning for lærernes motivasjon til registrering? Har de forslag til andre ting enn premiering som kan motivere til registrering? Hva mener lærerne kan gjøres for å forbedre Regnmakerskolens nettsider? Deltok de spurte lærerne selv på kurs i forbindelse med Enovas Regnmakerdag? 16

3 2 18. Har læreren deltatt på "vanlig" Regnmakerkurs tidligere? Ved fremtidige kurs som tilbys, hva mener lærerne er de viktigste faktorene som motiverer lærere/skoler til deltakelse? A) I forhold til kursenes faglige innhold? B) I forhold til kursets plassering? C) I forhold til varighet og tid på dagen? D) I forhold til at det gjennomføres i forbindelse med for eksempel planleggingsdager? Er det noe lærerne ønsker å tilføye?... 20

4 3 Bakgrunn Enovas Regnmakerdag er en annerledes skoledag med aktiviteter, konkurranser, kåringer og et stort show med kjente artister. I 2013 ble dagen gjennomført i samarbeid med Ålesund kommune. Dagen var lagt til Tueneset, et stykke fra Ålesund sentrum. Enovas Regnmakerdag er en dag der hovedmålet er å lære elevene mye om energi, klima og miljø, både på selve dagen, men først og fremst gjennom forberedelsene på skolen i forkant. Alle påmeldte skoler forbereder seg til dagen ved å benytte undervisningsopplegget til Regnmakerskolen, og alle de deltakende skolene oppfordres til å bli Regnmakerskoler ved å gjennomføre utvalgte Regnmakeraktiviteter. Totalt elever og 400 lærere fra 50 skoler var påmeldt til dagen. Blant de påmeldte skolene var følgende kommuner representert; Ålesund, Giske, Sula, Skodje, Haram, Sandøy, Ørskog, Stordal, Norddal, Vestnes, Hareid, Ulstein, Sykkylven og Stranda.

5 4 Mål for undersøkelsen Man ønsker i denne undersøkelsen å kartlegge erfaringer fra selve dagen, og fra forarbeidet den enkelte skole har gjort gjennom Regnmakerskolens undervisningsopplegg. Man ønsker kunnskap om hvilke aktiviteter som var mest engasjerende, både på dagen og i forkant, den pedagogiske kvaliteten, hvordan skolene hadde forberedt seg og meninger om den praktiske gjennomføringen av selve dagen. Målet med undersøkelsen er å fange opp positive erfaringer eller anbefalinger man kan ta med seg videre ved eventuelle tilsvarende arrangementer i fremtiden. Videre søker man å kartlegge hvorvidt de spurte lærerne vil fortsette å bruke undervisningsopplegget Regnmakerskolen, bruk av Regnmakerskolen for lærere på nett, erfaringer fra registering av aktiviteter på nett og betydningen av premiering for registering, samt synspunkter i forbindelse med videreføring av Regnmakerkurs for lærere i fremtiden. Målgruppe for undersøkelsen De lærerne som var i følge med skolebarna som deltok på Enovas Regnmakerdag i Ålesund 13. juni Metode Man valgte i denne undersøkelsen å benytte kvalitativt design ved bruk av telefonintervju. Ved kvalitative undersøkelser teller man ikke opp resultater fra alle spørsmål på en måte som gir eksakte slutninger på bakgrunn av et representativt utvalg. Denne undersøkelsen er ment å peke på trender og meninger som ser ut til å være gjeldende for årets lærere, samt kunne gi gode anbefalinger og innspill, samtidig som man ønsker å kartlegge lærernes behov i forhold til blant annet det videre arbeidet med tilrettelegging av lærerkurs i regi av Regnmakerskolen. Det er således viktig å poengtere at de prosenter som brukes i denne rapporten er tall basert på de respondentene denne undersøkelsen tar for seg, og dermed kun er størrelser i forhold til de trender og svar vi har fått av disse. Respondentene representerer til sammen 1900 elever og 122 lærere fra 15 skoler som både hadde forberedt seg til og som deltok på selve dagen. Det er valgt kvalitativt design fordi man i en intervjusituasjon ønsker å gi rom for oppfølgingsspørsmål både fra intervjuer og respondent, samt gi mulighet for utdyping av utsagn.

6 5 Konklusjoner Undersøkelsen viser at Enovas Regnmakerdag i Ålesund var godt likt. Lærerne sier dette var en godt organisert og inspirerende dag der elevene fikk lære gjennom å gjøre aktiviteter de synes var engasjerende. Det legges vekt på at dette var en dag som vil leve lenge i lærere og elevers bevissthet. 93 prosent av lærerne svarer at de som lærere oppfattet at energi var hovedtema. Halvparten av disse mener hovedbudskapet var energi og energisparing, og den andre halvparten mener energi satt i et klima- og miljøperspektiv var hovedfokus. 87 prosent av respondentene mener at også elevene oppfattet at hovedbudskapet var læring om energi, enten i form av kunnskap om de ulike energikildene, ulike former for energi eller hvordan man produserer energi. 40 prosent sier at elevene oppfattet at hovedbudskapet på Regnmakerdagen var energi satt inn i kontekst med miljøperspektiv, og nevner spesifikt læring om miljøvern og hvordan vi skal ta vare på jorda vår. 13 prosent av lærerne, der samtlige sier de fulgte elever fra det lavest deltakende klassetrinnet, mener deres elever oppfattet at hovedbudskapet var lek, aktiviteter og underholdning. 100 prosent av lærerne mener at aktiviteter med konkurranseaspekt som flåterace, musefellebilrace, kjempesprettert, klatrevegg og vannrakett var mest engasjerende. De begrunner dette med at disse representerer aktiviteter der elevene fikk utfordre seg selv eller i konkurranse med andre elever var mest engasjerende. De lærerne som representerer klasser der actionpregede aktiviteter som flåteracet var mest populært er også de samme retter fokus på utfordringer med kø på de mest populære postene. Lærerne mener at barn liker å utfordre seg selv og andre, i tillegg til at de lærer noe nytt. Det vektlegges fordeler med aktiviteter der elevene selv kan bidra med egen energi, ved at det i seg selv skaper engasjement fordi elevene får prøve nye ting på egenhånd og på den måten får forståelse av energi ved praktisk læring. 73 prosent av respondentene mener at alle aktivitetene var engasjerende. 27 prosent av respondentene trekker frem spesifikke aktiviteter som de mener var mindre engasjerende enn andre, som for eksempel plakatutstillingen. Det kan synes som de fleste av disse var plassert på mindre tilgjengelige områder av Tueneset, og derfor mindre synlige for elevene. Fjorten av femten respondenter oppsummerer den pedagogiske kvaliteten og koblingen til kompetansemål og mål i læreplanene som bra eller svært bra. De samme lærerne gir uttrykk for å ha lagt ned mye forarbeid i forbindelse med Enovas Regnmakerdag, og det kan synes som om forberedelsene i forkant var med på å heve læringsverdien på selve dagen. 93 prosent av lærerne mener at brukerterskelen var lav eller tilpasset alderstrinnet, og en respondent stiller seg nøytral.

7 6 87 prosent svarer at den pedagogiske kvaliteten på Enovas Regnmakerdag er høy, i forhold til spørsmål om hvor lenge aktivitetene vil leve i barnas bevissthet. Noen anbefalinger gikk i retning av at man har et opplegg i etterkant som kan inngå som en del av undervisningspakken, og at denne delen bør spesifisere funksjonen til alle aktivitetene. Dette ville dermed kunne fungert som en slags hjelp til en felles evaluering for diskusjon mellom lærere og elever for enda sterkere bevisstgjøring i etterkant. Hovedtyngden av respondentene sier de er fornøyd med den praktiske gjennomføringen av dagen, og 80 prosent av respondentene sier de er svært fornøyd både med informasjonen på forhånd og merking av møteplasser. 73 prosent svarer at de vurderer transport og sikkerhet som svært bra. Den resterende delen av respondentene vurderer den praktiske gjennomføringen i henhold til alle fire områdene som bra. Samtlige respondenter sier de vil fortsette å bruke undervisningsopplegget Regnmakerskolen, og 13 prosent sier de også planlegger å arrangere egen Regnmakerdag ved skolen. 87 prosent av respondentene har besøkt Regnmakerskolen for lærere på Regnmakernes nettsider, og aktivt brukt denne, og de resterende sier de vil bruke den i fremtiden. 93 prosent har registrert aktivitetene de gjennomførte før Regnmakerdagen på nettsiden. 60 prosent mener at premieringen bidro til å motivere til registrering. 80 prosent av respondentene har ingen forslag til endringer eller sier de er fornøyd med sidene slik de er i dag. 7 prosent er fornøyd, men foreslår utvidet bruk av bilder, og 13 prosent mener enklere navigering kan være med å forbedre nettsidene. 80 prosent av de spurte lærerne har deltatt på kurs i forkant av Regnmakerdagen, og 47 prosent har deltatt på kurs tidligere. Det at man får gjøre praktiske øvelser på kurset trekkes frem som en viktig motivasjonsfaktor for kursdeltakelse, både hos de som allerede har gått på kurs og med tanke på fremtidige kurs som skal avholdes i regi av Regnmakerskolen. 60 prosent legger også vekt på den faglige tyngden slike kurs gir, og 20 prosent motiveres av kursinnholdets direkte tilknytning til kompetansemålene i kunnskapsløftet. Lærernes videre anbefalinger ved planlegging av fremtidige kurs viser at god logistikk og geografisk nærhet er viktige faktorer for motivasjon til deltakelse, og 40 prosent mener at tidspunkt på dagen er uvesentlig. Det legges likevel vekt på at muligheten for at flere fra hver skole får delta er større dersom kursets varighet ikke overstiger en halv dag. MERKNAD: Det er mange positive funn i undersøkelsen, men det er viktig å være klar over at intervjuobjektenes svar kan bære preg av takknemmelighet. Det at de har fått mye gratis og fortsatt er preget av opplevelsene fra dagen kan bidra til en overdreven positiv trend.

8 7 01. Hva er lærernes hovedinntrykk fra Enovas Regnmakerdag i Ålesund? Samtlige respondenter utrykker et positivt inntrykk fra Enovas Regnmakerdag De mener det var en velorganisert og inspirerende dag og en opplevelse for både lærere og elever, der alle koste seg og fikk lære gjennom aktivitetene". Lærerne gir positive tilbakemeldinger i forhold til den praktiske gjennomføringen og organiseringen av arrangementet. En av de spurte nevner kø som et mulig problem, og en mener det burde vært større krav til identifisering, med tanke på sikkerhetssituasjonen som oppstod underveis på grunn av ungdommen som var etterlyst. Flere respondenter legger vekt på at dette var en dag som vil leve lenge i lærere og elevers bevissthet. - Det var en innholdsrik dag som var godt organisert. - Jeg har et veldig godt inntrykk. Det ble en dag som alle, både lærere og elever, synes var lærerik og kjekk. - Det var en flott dag. Den var vel gjennomført og oversiktlig, og både barn og voksne lærte veldig mye. Alt i alt en kjekk dag. - Det var en godt planlagt dag med mange aktiviteter. - Veldig bra, masse aktiviteter, mye moro og full fart. - Alle hadde det kjekt, men det var en del køer. - Kun positivt. Fantastisk godt og velsmurt arrangement til å være med så mange unger. Flott område og flott opplegg. - Veldig bra, var veldig fornøyd. Alt gikk etter planen, og det var veldig ryddig og grundig planlagt. 02. Hva opplevde lærerne at var hovedbudskapet på Enovas Regnmakerdag? 93 prosent av lærerne svarer at de som lærere oppfattet at energi var hovedtema. Halvparten av disse (47 % av totalen) mener hovedbudskapet var energi og energisparing, og den andre halvparten (47 % av totalen) mener energi satt i et klima- og miljøperspektiv var hovedfokus. En respondent mener at hovedbudskapet i tillegg var å formidle at "naturfag er spennende". - Hovedbudskapet var ulike former for energi og ulike energikilder. - Hovedbudskapet var godt organisert og tydelig forklart; nemlig at dette skulle være en bevisstgjøring på elevenes forhold til energi og energibruk. - Hovedbudskapet var å gjøre elevene bevisste på miljø og miljøvern på en god måte med bruk av kroppen, og med mange flotte gjøreaktiviteter. Dette var en god pedagogisk dag, der elevene fikk bruke hele kroppen og alle sanser, og lære om energi på den måten.

9 8 - Energi og sparing av energi med tanke på miljøet. - Hovedbudskapet var helt klart at" naturfag er spennende." - At vi skal bli mer bevisst på energibruken, både det med å spare energi, men også dette med fornybar energi. Den posten med "Jorda har feber" nådde veldig frem til mine elever, med tanken og ren energi og skitten energi. - Elevene fikk være med på forskjellige aktiviteter hvor de kunne spare energi, bruke sin egen energi, og oppleve forskjellige typer energi. 03. Hva tror lærerne at elevene oppfattet var hovedbudskapet på dagen? 87 prosent av respondentene mener at elevene oppfattet at hovedbudskapet var energi, enten i form av kunnskap om de ulike energikildene, ulike former for energi og hvordan man lager energi. 40 prosent av alle respondentene mener i tillegg at elevene oppfattet at hovedbudskapet på Regnmakerdagen var energi satt inn i kontekst med miljøperspektiv, og nevner spesifikt læring om miljøvern og hvordan vi skal ta vare på Jorda vår. 13 prosent mener elevene oppfattet leik, aktiviteter og underholdning som hovedbudskap. MERKNAD: Det kan være aktuelt å merke seg at disse 13 prosentene representerer lærere som fulgte laveste deltakende klassetrinn (4. klassetrinn). - Elevene oppfattet nok også at hovedbudskapet var å lære om de ulike energikildene og ulike former for energi. - Vi har evaluert litt i etterkant, og det virker som om de fleste elevene oppfattet at hovedbudskapet var energi og energibruk, og det å lære om energi ved å bruke for eksempel egen muskelkraft. - At det går an å lære om viktige ting som energi og klima gjennom praktisk lek. - Energi og sparing av energi med tanke på miljøet. - På selve dagen fikk de lære at det finnes masse aktiviteter som de kan gjøre og som er gøy, samtidig som man lærer. - Også elevene oppfattet at enøk, energisparing og miljøvern var hovedbudskap på dagen. - At vi skal passe på jorda vår. De fikk også med seg at vi må produsere energi på en annen måte enn vi gjør i dag. - Elevene oppfattet nok mest underholdningsverdien.

10 9 - Jeg hadde med en fjerdeklasse, og de oppfattet nok mest budskapet om å bruke sin egen energi, men mange var opptatt av konserten og kjendisene ( ). MERKNAD: Noen tilbakemeldinger gikk i retning av at man kan ha et opplegg i etterkant som kan inngå som en del av undervisningspakken, og at denne delen burde fortalt mer spesifikt om funksjonen til alle aktivitetene, og dermed kunne fungert som en slags hjelp til en felles evaluering for diskusjon mellom lærere og elever for enda sterkere bevisstgjøring i etterkant. 04. Hvilke aktiviteter var mest engasjerende for elevene? 100 prosent av lærerne mener at aktiviteter med konkurranseaspekt som flåterace, musefellebilrace, kjempesprettert, klatrevegg og vannrakett, der elevene fikk utfordre seg selv eller i konkurranse med andre elever var mest engasjerende. - Det var en fin blanding av aktiviteter. Om jeg må trekke frem noen så tror jeg at flåterace og musefellebilrace engasjerte sterkt, men også de små postene var engasjerende. Føner, labyrintene og klatretårn. Jeg gikk sammen med en elev med Downs syndrom og en annen spesialelev. Også disse var veldig engasjert og hadde glede av det. - Flåterace, en actionpreget konkurranse med mulighet for å bruke egen kropp aktivt. Tilbakemeldingene er både positive og negative fra de respondentene som trekker frem flåterace spesielt, og 33 prosent av respondentene setter fokus på utfordringer med kø på de mest attraktive aktivitetene. - Våre elever var mest opptatt av flåteracet, men det ble lang ventetid, og mange oppgitte elever måtte gå skuffet hjem uten å ha fått prøvd det de ønsket aller mest. - Våre elever synes de mest engasjerende aktivitetene var hårføner, musefellebil og kjempesprettert. Mange sa at de ville være med på flåterace, men det var farlig for de minste elevene å stå i kø på grunn av press fra de store. Jeg anbefaler bedre køordning, og flere voksne til stede på de populære aktivitetene. - Det kunne virke som om flåterace var mest engasjerende. Mange elever sto i kø, men dette kan også ha noe med logistikk å gjøre. Ellers tror jeg det var jevnt fordelt hva som engasjerte elevene. Showet var selvsagt også stort for de fleste. - Elevene synes det var mest spennende med fysiske aktiviteter. Jo mer fysisk, dess bedre. Det var mye kø, så de fleste hadde gjort de tingene der det var minst kø, og kun stått og sett på der det var lange køer. Det vektlegges fordeler med aktiviteter der elevene selv bidro med egen energi, ved at det i seg selv skaper engasjement fordi elevene får prøve nye ting på egenhånd og på den måten får forståelse av energi ved praktisk læring. Lærerne mener at barn liker å utfordre seg selv og andre, i tillegg til at de lærer noe nytt. - "Gutta boys" var veldig glade i klatreveggen, og de synes det var veldig spennende med flåterace og aktiviteten der Jorda har feber. Elevene har snakket varmt om alle aktivitetene, og en del var fasinert av solcellebil og hvor enkelt det er å produsere energi.

11 10 13 prosent av respondentene trekker frem show og underholdning som mest engasjerende i tillegg til gjøreaktiviteter. 05. Hvilke av aktivitetene var minst engasjerende for elevene? 73 prosent av respondentene mener at alle aktivitetene engasjerte, og at de ikke kan trekke frem noen aktiviteter som ga lavt engasjement. - Jeg tror alt engasjerte, og selv de små aktivitetene som for eksempel tegnestasjonen, tror jeg ble oppfattet som et deilig pusterom. - Mine elever var veldig mye rundt omkring, og de hadde krysset ut mange aktiviteter på passet, og ingen sa at noe var kjedelig. 27 prosent av respondentene trekker frem spesifikke aktiviteter som de mener var mindre engasjerende enn andre. Det kan synes som de fleste av disse var plassert på mindre tilgjengelige områder av Tueneset, og derfor mindre synlige for elevene, for Termografering og Klimautstilling. - Teltene der man ikke egentlig kunne se hva som foregikk ble kanskje lettere forbigått av elevene, enn de postene der man tydelig kunne se hva som skulle foregå. - Det lå noen aktiviteter høyt oppe i skogen (red.adm: for eksempel Termografering og Klimautstilling), og jeg tror ikke alle elevene våre fikk tid til å se på disse. To av disse respondentene trekker også frem plakatutstillingen som den minst engasjerende aktiviteten. 06. Hvordan vurderer lærerne den pedagogiske kvaliteten på Enovas Regnmakerdag? På en femtrinnsskala fra svært dårlig til svært bra oppsummerer 14 av 15 respondenter den pedagogiske kvaliteten ved kobling til kompetanse og læringsmål som bra eller svært bra. De samme lærerne gir i undersøkelsen uttrykk for å ha lagt ned mye forarbeid i forbindelse med Enovas Regnmakerdag, og det kan synes som om forberedelsene i forkant var med på å heve læringsverdien på selve dagen. A) Kobling til kompetansemål og læringsverdi 47 prosent mener læringsverdien er kobling til kompetansemål og læringsverdi er svært bra, like mange mener den er bra og kun 6 prosent mener den hverken er dårlig eller bra. B) Kobling til Regnmakerskolen og forberedelser før selve dagen? 67 prosent av respondentene vurderer koblingen til Regnmakerskolen og forberedelser før selve dagen som svært bra, og 33 prosent vurderer den til bra.

12 11 C) Brukerterskel på aktivitetene 93 prosent av lærerne mener at brukerterskelen var lav eller tilpasset alderstrinnet, og en respondent stiller seg nøytral. D) Levetid 87 prosent svarer at den pedagogiske kvaliteten på Enovas Regnmakerdag i forhold til hvor lenge aktivitetene vil leve i barnas bevissthet, og i hvilken grad de vil bli gjentatt hjemme eller skolen til å være bra. En respondent mener den er svært bra, og en respondent forholder seg nøytral til dette spørsmålet. - Det var en fantastisk dag, og en utrolig flott opplevelse for både elever og lærere som deltok. Dette var noe helt utenom det vanlige, og en dag som store og små vil huske i lang tid fremover, og som de lærte masse av. (Mrk: Samme respondent forteller at hun hadde tenkt til å sende mail til Regnmakerne for å skryte av dagen.) 07. Hvordan vurderer lærerne den praktiske gjennomføringen av dagen? Tilbakemeldinger på en femtrinnsskala fra svært dårlig til svært bra viser at lærerne generelt er godt fornøyd med den praktiske gjennomføringen av dagen, og er svært fornøyd både med informasjonen på forhånd, merking av møteplasser, transporten til og fra arrangementet og sikkerheten rundt arrangementet. A) Informasjon 80 prosent av respondentene svarer at de oppfattet informasjonen som svært bra, og 20 prosent oppfattet den som bra. - Det virket lett for elevene å orientere seg, og ikke minst var det oversiktlig, og det var greit å få hjelp i f.eks. informasjonen. B) Merking av møteplasser 80 prosent mener merking av møteplasser var svært bra, 13 prosent sier den var bra og en respondent stiller seg nøytral til dette spørsmålet. C) Transport 73 prosent mener den praktiske gjennomføringen av transporten på dagen var svært bra, og 27 prosent vurderer den som bra. D) Sikkerhet 73 prosent svarer at gjennomføringen av sikkerhetstiltak på dagen var svært bra, og 27 prosent vurderer den som bra.

13 12 MERKNAD: Dette er spesielt gledelig med tanke på den spesielle situasjonen som oppsto på dagen. Samme dag som Enovas Regnmakerdag ble gjennomført på Tueneset oppstod en sikkerhetssituasjon der en ung gutt var observert med en mulig skytevåpenlignende gjenstand ved en bussholdeplass et godt stykke unna. Dette skapte en oppgradert sikkerhetssituasjon ved arrangementet på Tueneset. Både politi og eget sikkerhetspersonell var involvert i tillegg til arrangementsledelsen. Det var mye medieomtale rundt hendelsen. Denne situasjonen nevnes på spørsmål om sikkerheten i selve undersøkelsen, og må anses som en tilleggsopplysning til undersøkelsen. En respondent nevner at de i ettertid har diskutert hvorvidt elevene burde vist en form for identifikasjon, for eksempel ved å vise frem Regnmakerpassene, ved ankomst til området. Det legges vekt på at dette var noe skolen hadde tenkt på da de ble klar over den spesielle situasjonen i etterkant. Mange gir også positive tilleggskommentarer i forbindelse med håndtering av situasjonen; - Vi synes sikkerhetssituasjonen som oppsto i Ålesund ble håndtert på en glimrende måte. Det var også veldig positivt at vi fikk en e-post i etterkant som forklarte hva som var skjedd og så videre. 08. Hvilke aktiviteter hadde skolene gjennomført i forkant for å forberede seg til Enovas Regnmakerdag? Samtlige skoler hadde gjort aktiviteter på forhånd, og 100 prosent svarer at de har brukt god tid på forberedelser til arrangementet, der 13 prosent har brukt en skoledag og 87 prosent har brukt mer enn en skoledag på aktiviteter i forkant av dagen. Alle har på en eller annen måte benyttet materiell fra Regnmakerskolen. 100 prosent har brukt bøker, sang og dans, 100 prosent har gjort energioppgaver og eksperimenter, 80 prosent har gjort energimåling og energibruk, 80 prosent har gjort aktiviteten energiforsyning og energikilder, og 20 prosent har også arrangert egen Regnmakerdag på skolen. En lærer forteller at skolen gikk enda lenger, og lot Regnmakerne bli en viktig del av feiringen av 17. mai ved skolen. - Vi har jobbet med dette på forhånd. Elevene har vært veldig engasjert. De skjønner sammenhengen i boken mellom Jonia og Jorda, og de skjønner at tingene i boken er viktige for oss som bord på Jorda. Vi brukte til og med sang og dans på 17. mai på skolen vår. Budskapet vårt på nasjonaldagen var at vi ikke bare er glade i landet, men hele Jorda. (Mrk: Dette var et svar gitt av respondent under spørsmål tre.) I forkant av Regnmakerdagen har samtlige skoler deltatt på en eller flere av de tre konkurransene. 27 prosent har deltatt på Regnmakereksperten, 87 prosent har deltatt på plakatkonkurransen "Strømsparehuset" og 73 prosent deltok i konkurransen musefellebilrace. Dette stemmer godt i forhold til faktiske påmeldinger.

14 13 A) Tidsbruk 80 prosent har brukt mer enn en skoledag og 20 prosent har brukt cirka en skoledag. Undersøkelsen gir ikke noe konkret svar på et eksakt antall skoletimer brukt på forberedelser, og timebruken varierer, men fordi så mange som 80 prosent svarer at de har brukt mer enn en skoledag, er det grunn til å anta at de fleste har prioritert dette og brukt mye tid. Noen skoler har hatt egne økter der de kun gjør Regnmakeraktiviteter. Trenden med at deltakende lærere bruker mer tid til forberedende aktiviteter før Enovas Regnmakerdag enn de gjorde de første årene synes å fortsette. B) Læringsverdi og popularitet blant elevene På en femtrinnsskala med alternativer fra svært dårlig likt til svært godt likt sier 67 prosent av respondentene at aktiviteter gjennomfør i forkant i forberedelsene til Regnmakerdagen var svært godt likt, og 33 oppgir at de mener de var godt likt blant elevene. Trenden i undersøkelsen viser at det kan være grunn til å anta en sammenheng mellom tid brukt på forberedelser, og vurdering av læringsverdi og popularitet blant elevene. Det er grunn til å tro at en forklaringsfaktor kan være at disse forberedelsene i forkant ga elevene høyere forventinger og de derfor ble mer motivert på dagen, samtidig som de visste hva de gikk til ved de forskjellige postene. 09. Vil lærerne fortsette å bruke undervisningsopplegget Regnmakerskolen? 100 prosent av respondentene sier de vil fortsette å bruke undervisningsopplegget Regnmakerskolen. Mange sier de vil bruke opplegget i videre for undervisning i nye klasser, men også å videreføre det i samme klasse, men finne nye måter å bruke undervisningsopplegget på. De vil fortsette å bruke boken, gjøre flere eksperimenter og 13 prosent sier at de også planlegger eller ser på muligheten for å arrangere en egen Regnmakerdag ved skolen. - Ja, jeg vil bruke det samme opplegget i min nye klasse til høsten. - ( ) Nå har jeg blitt kjent med det, så jeg vil finne ut måter jeg kan bruke det på. - Vi vil fortsette å bruke boken, og vi kommer til å gjøre flere eksperimenter. Vi har et stort håp om å lage en lokal Regnmakerdag. - Ja, vi vil gjøre akkurat de samme aktivitetene neste år som vi har gjort i år. Dette er et bra opplegg. - Vi skal gjennomføre en Regnmakerdag som nå er på planleggingsstadiet. Også læremidlene og alt utstyret vi har fått i forbindelse med undervisningsopplegget og dagen vil bli brukt igjen. - Ja, vi kommer til å bruke ulike oppgaver fra heftet, og jeg vil følge med neste år (red.adm. dersom det blir ny Regnmakerdag) hvis vi fortsatt kan det selv om vi ikke skal være med.

15 14 - Ja, helt klart. Vil bruke det kombinert i kobling med andre læreverk, og knyttet til forsøk og andre praktiske ting, kombinert med teorien. Bøkene har vi på skolen og de er kjempefine å bruke. - Ja, jeg brukte to timer i uken på dette i en periode. Det var veldig greit, så jeg ser for meg at jeg kan gjøre det igjen. Også lærere som ikke har relevante klassetrinn neste år sier at de på et tidspunkt vil bruke opplegget fra Regnmakerskolen igjen; - Ja, jeg kommer til å bruke heftet, men det blir litt vanskelig når jeg begynner med første klassetrinn igjen. ( ) Det er likevel mange spennende eksperimenter som også passer for små barn. - Ja, men jeg skal begynne med 1. klassetrinn igjen til høsten, så det blir ikke før om noen år. Kommer helt klart til å gjenta eksperimentene, lese bøkene og bruke sangene. - Ja kanskje, for det var veldig interessant og lærerikt. Vi er en fådelt skole, så halvparten av elevene har vært gjennom dette allerede i år, men vi vil se på det til neste år hvordan det eventuelt kan la seg gjennomføre. 10. Har de besøkt Regnmakerskolen for lærere på Regnmakernes nettsider? 87 prosent av respondentene har besøkt Regnmakerskolen for lærere på Regnmakernes nettsider, og aktivt brukt denne. 13 prosent har ikke besøkt siden, men sier at de eller andre ved skolen kommer til å benytte den i fremtiden. - Ja, de nettsidene var gode. Vi har planer om å lage en tilhenger, og lage Regnmakerdag for resten av elevene på huset der vi lærer videre det vi har lært. Sangen er vi også veldig glad i. Vi har opptrådd for hele bygda, foran 600 mennesker, og folk var imponert. Vi har energimåling på skolen og jobber hele tiden for å bevisstgjøre elevene på energibruk hjemme også. - Det ligger mye på nettsidene som kan brukes i undervisningen. Et spennende opplegg som forenkler vår undervisning ved hjelp av ferdig opplegg rundt et viktig og spennende tema. Få lærere hadde svar på ting som er mindre bra ved sidene, men felles for svarene er fokuset på navigering og viktigheten av dette; - Jeg synes det var litt vanskelig og uoversiktlig å finne frem til enkelte ting, spesielt når man vet nøyaktig hva man leter etter. Dette gjaldt særlig filmene. En del lenker burde blitt presentert allerede på forsiden. Filmklippene til bøkene er veldig korte, og når man ønsker å vise elevene flere klipp etter hverandre så blir det veldig mye intro som gjentas, og lite film. Det kan være en ide med en sammenhengende film som har med klippene fra alle bøkene. Dette står også i sammenheng med anbefalinger der lærerne beskriver hva som er viktig for dem på en slik side; - Det er viktig at ting er lett tilgjengelig. - Det må være kjapt å finne frem, og lett å navigere.

16 15 - Det er viktig at den er oversiktlig og konkret. - At det er fornuftig innhold og at man lærer noe. - Det er viktig at det er lett å finne frem, både for lærere og elever ( ). - Det er viktig med god navigering, og det er veldig viktig at det er lett å finne frem raskt til den informasjonen man søker. 11. Har lærerne registrert aktivitetene de gjennomførte før Regnmakerdagen på nettsiden? 93 prosent av respondentene svarer at de har registrert aktivitetene de gjennomførte før Regnmakerdagen på nettsiden. 12. Hvor enkelt/vanskelig synes lærerne det er å registrere aktivitetene på hjemmesiden? Av disse mener 93 prosent at det er svært lett og 7 prosent at det er lett å registrere aktivitetene på hjemmesiden. 13. Ser de endringer man kan gjøre for å forenkle registreringen ytterligere? 97 prosent av respondentene har ingen forslag til endringer, og en respondent begrunner dette med følgende, - Nei, dette er så selvforklarende og enkelt, at endringer er unødvendig. En respondent mener likevel at det ved registrering av aktiviteten Regnmakerdag kan oppstå misforståelser; - Vi ble under registreringen spurt om vi har arrangert Regnmakerdag på skolen. Det står der at selve dagen kan telles, så vi sendte mail for å dobbeltsjekke det. Det bør stå tydeligere hva som teller ( ). 14./15. I hvilken grad har eventuell premiering av klassen betydning for lærernes motivasjon til registrering? Har de forslag til andre ting enn premiering som kan motivere til registrering? 60 prosent mener at premieringen var med på å motivere til registrering, 20 prosent mener det har ingen eller liten betydning, og 20 prosent svarer «hverken/eller» på dette.

17 16 Flere lærere begrunner svaret med at premiering er motiverende for elevene, og at dette gir lærerne et argument utenom selve læringsverdien. - Jeg synes at det fungerer veldig bra med premiering, og at de ikke bør endre på det. For eksempel har mine elever fått blyanter, noe de både liker veldig godt, var glade for og tar godt vare på. - Nei, det er premiering som fungerer best. Mailene vi fikk som påminning var veldig bra, og det er hektiske dager på skolen så det er vi helt avhengige av. Flott at de kommer jevnt og trutt. Syv prosent mente at premiering ikke har noen betydning som motivasjon til rapportering mener at registreringen i seg selv er motivasjon nok; - Jeg tror at både lærerne og elevene synes det er så gøy at det de gjør på skolen blir registrert, at det ikke trengs noen annen motivasjonskraft bak. - Aktivitetene er så spennende i seg selv ( ). 16. Hva mener lærerne kan gjøres for å forbedre Regnmakerskolens nettsider? 80 prosent av respondentene har ingen forslag til endringer eller sier de er fornøyd med sidene slik de er i dag. 7 prosent er fornøyd, men foreslår utvidet bruk av bilder, og 13 prosent mener enklere navigering kan være med å forbedre nettsidene. MERKNAD: De respondentene som fant navigeringen på Regnmakerskolens nettsider utfordrende, mente også at navigeringen på Regnmakerskolen for lærere utfordrende under spørsmål nummer 10 i undersøkelsen. - Jeg synes det var litt vanskelig og uoversiktlig å finne frem til enkelte ting. - Jeg er fornøyd med sidene som de er, men kan kanskje forbedre ved å bruke flere bilder på førstesiden. 17. Deltok de spurte lærerne selv på kurs i forbindelse med Enovas Regnmakerdag? 80 prosent av de spurte lærerne har selv deltatt på kurs i forkant av Regnmakerdagen. 18. Har læreren deltatt på "vanlig" Regnmakerkurs tidligere? 47 prosent av respondentene har deltatt på kurs tidligere, og 53 har ikke deltatt. Eksperimentene og det å kunne ta med praktiske øvelser tilbake til klasserommet trekkes frem som positivt. Ingen av respondentene hadde konkrete forslag til hva de ville hatt annerledes ved gjennomføring eller innhold på kurset.

18 17 - Vi fikk innblikk i hva det var som skulle foregå og ble forberedt på hva vi skulle jobbe med. Vi fikk mye informasjon ( ) som satt i gang tankeprosesser (red.) - Vi fikk inspirasjon. Det var et veldig inspirerende kurs. Både spennende og fascinerende. Den unge damen fra Generasjon Grønn (red.adm. Miljøambassadør fra MD) var utrolig flink. - Det beste var informasjonen om hva Regnmakerne er, hva det går ut på, og hvor vi kan finne ting på nettet. - Det var artig å få tips om hvordan vi kan gjennomføre ting på skolen, for eksempel eksprimenten og foredraget fra han som har vært med å regissere energikampen på NRK var engasjerende, da spesielt med tanke på barn og nettbruk. MERKNAD: Dette svaret tyder på muligheten for at noen lærere ikke lenger skiller på deltakelse på tidligere RM-kurs, og de kursene de har deltatt på i forbindelse med Regnmakerdagen i Ålesund. - Fin blanding av praktisk og teori. Viktig for oss lærere å ha bakgrunnskunnskap om slike viktige temaer. - Det beste var at vi fikk både teori og praksis. Praktiske forsøk motiverer også lærere. - At man lærer mye om blant annet de rene energiformene, og får en faktabase. 19. Ved fremtidige kurs som tilbys, hva mener lærerne er de viktigste faktorene som motiverer lærere/skoler til deltakelse? A) I forhold til kursenes faglige innhold? 67 prosent av respondentene trekker frem praktiske forsøk og eksempler som de enkelt kan konvertere til egen undervisning som en svært viktig motivasjonsfaktor. - ( ) Viktig at kurset har praktiske forsøk som virker motiverende på deltakerne. - Kurset må inneholde godt faglig stoff, men også praktiske ting man kan ta med tilbake til undervisningen ( ). - Det er viktig å gjøre ting som er enkle å gjennomføre, og som gir en wow-opplevelse. - Praktiske øvelser og eksperimenter. Flott med enkle ting man kan gjøre, men ikke ville funnet på selv. Det er viktig å lære noe praktisk som man kan bruke i lærerlivet, og det er praktisk at alt er koblet mot lærerplanen og kunnskapsløftet. - ( ) Deltakerne må få være med selv å gjennomføre eksperimenter. Aktiviteter og konkretisering er veldig viktig. - Alt det praktiske er viktig, men kan kanskje ha litt mer om hva som vektlegges på de ulike sidene som elevene kan jobbe med, og hvor man ellers kan finne stoff. - Litt greit å komme med tips om ting man kan gjøre, og det er viktig å slippe å finne opp ting selv da det tar for lang tid.

19 18 60 prosent nevner i tillegg viktigheten av skolering ved mer teori som gir faglig tyngde, og 20 prosent nevner tilknytningen til målene i kunnskapsløftet som en konkret motivasjonsfaktor for deltakelse. - Det er viktig å få mer kunnskap om energisparing og hvordan situasjonen egentlig er. Enkle forsøk som det går an å gjennomføre selv videre. - Kurset bør legges opp slik at det blir lett å bruke det faglige innholdet. Det er ikke nødvendig at det er avansert, så lenge det er lett å bruke. - Mer skolering på de rene energiformene. - Det må være relevant og gi faglig påfyll og oppdatering. - Det må være kurs med relevant faglig innhold i henhold til ting vi skal lære bort. Kurset må bidra til faglig tyngde. - Det er viktig at de fortsatt er knyttet opp mot kompetansemål i kunnskapsløftet. B) I forhold til kursets plassering? Felles for svarene her er fokus fokuset på logistikk, der det er viktig å legge kurset til et sted der man enkelt kan komme seg til, spesielt med tanke på geografisk nærhet. - Det bør være relativt sentralt i forhold til bosted og arbeidsplass. - Dette kommer helt an på økonomi. Geografisk nærhet, men også faktorer som kostnad og nytte spiller inn. - Nei, det har ingenting å si. - Plassering har liten betydning. - Geografisk nærhet til knutepunkt, slik at lærerne ikke må reise for langt. Dette var perfekt i Ålesund. - Geografi er viktig i forhold til kostnad og logistikk. - Det er fint med sentralt kurs som i Ålesund. - Det må ikke være for langt å reise, så dette har litt betydning. - Plassering ( ) har liten betydning, men må være greit i forhold til for eksempel buss, og det bør ikke være for kronglete å komme seg til kurset. C) I forhold til varighet og tid på dagen? 40 prosent av respondentene svarer at varighet og tid på dagen er uvesentlig i forhold til motivasjon for deltakelse. Resten er delt i spørsmålet om det lønner seg å legge et kurs før eller etter lunsj. En lærer trekker frem økonomiaspektet der det anbefales å kun bruke en halv dag, da er lettere å sette inn vikarer slik at så mange som mulig får delta. - Halv dag ( ) for da slipper man å ha vikar hele dagen, og flere får delta. - Det spiller ingen rolle når på dagen det gjennomføres.

20 19 - Varighet er uvesentlig, men det er viktig at det er innenfor arbeidstiden. - Det passer nok best for lærere at det legges til første del av dagen. - Formiddagen er topp. - Har liten betydning. - Nei, det har ingenting å si. - For vår kommune gjelder reglen dess mindre vikarer dess lettere å reise. Det er lettere på ettermiddagen, i hvert fall etter lunsj. Det er underordnet om det er heldags. Eller halvdags, eller før og etter lunsj. - Tror ikke det spiller noen rolle. - Det er helt greit å begynne tidlig på dagen og holde på til klokken tre eller fire. D) I forhold til at det gjennomføres i forbindelse med for eksempel planleggingsdager? Det er ikke mulig å finne en trend eller et entydig svar på dette spørsmålet, men på bakgrunn av svarene anbefales det at men ved kontakt med hver enkelt skole fanger opp hvorvidt antall deltakere vil være avhengig av hvorvidt kurset legges til planleggingsdager eller ikke. - Nei, det bør holdes utenfor planleggingsdager. - Jeg ville styrt langt unna planleggingsdager. Som kontaktlærer vet man at man allerede har for liten tid til planlegging som det er. - Det har ingenting å si. - For lærere har det ikke stor betydning, men at det legges utenfor en planleggingsdag fordrer jo at man faktisk får lov til å reise på kurs. - ( ) Dersom det gjennomføres i forbindelse med planleggingsdag vil mange flere eller hele kollegiet få muligheten til å være med. - Det spiller ingen rolle for meg, men jeg vil tro at flere kan ønske seg kurs dersom de kan gjennomføres i sammenheng med en planleggingsdag. - Fint å holde det adskilt slik at vi får brukt den tiden til andre ting. - Tror ikke det spiller noen rolle. - Det kan godt hende. Jeg ville tro at det er flere som kan bli involvert da. - Da får man nok flere folk, men det er ikke mange felles planleggingsdager da disse er forskjellige i de ulike kommunene. Uansett går det bra så lenge man slipper å være borte hele dagen. - Vi vil helst bruke den tiden på andre ting.

21 Er det noe lærerne ønsker å tilføye? - Dette var veldig kjekt å få være med på og en flott dag for både store og små. - Et kjempeflott opplegg. - Jeg synes dette var et imponerende opplegg, og er imponert både over teoribiten, nettbiten, og selve Regnmakerdagen. Flott rett og slett. Det er flott å ha så mye stoff tilgjengelig, helt gratis. Veldig aktivitetsskapende. - Regnmakerne gjør en god jobb, gir lærere og elever positive opplevelser, og jeg håper de kommer til å fortsette det gode arbeidet videre. - Elevene sa det var for mye kø, men slik må det bli når man har med så mange elever, og vi var jo klar over det på forhånd. Jeg forsøkte å bevisstgjøre elevene på at de kanskje burde søke andre kjekke aktiviteter istedenfor å stå uvirksomme i kø i nær en time. Det var litt dumt at noen måtte gå før showet var slutt, og skolen som var der lengst, var der i hvert fall to timer lenger enn oss. Men dette var et kjempearrangement, og vi storkoste oss. - Dette var en fantastisk dag for både liten og stor, der elevene lærte masse om viktige tema. Jeg har satt meg ned for å skrive en mail til Regnmakerne om denne dagen, for å skryte av gjennomføringen både på dagen og i forkant. Det er også flott at neon ringer i etterkant og tar en prat slik at vi får frem hva vi synens i denne undersøkelsen. - Det ble mye venting er mange, og litt for mange på hver aktivitet. På et par av aktivitetene stusset vi på bemanningen, da pensjonister langt opp i årene skulle gjøre noe. Vi fikk også litt problemer med å få utdelt t-skjorter. Kanskje t-skjortene også bør sendes ut i forkant, sammen med passene og så videre. - Forsøkene på kurset motiverte, og at man fikk se klipp fra tidligere sendinger fra Regnmakerdager. Det var betryggende med informasjon om hvor gjennomtenkt og godt planlagt alt var. Vi fikk følelsen av at dette var stort, og at det var kvalitet. Det at det er en "once in a lifetime", og det at man får være med gir veldig motivasjon. Også det at det får støtte fra staten og er en del av regjeringens plan. Vi har alle et ansvar som vi må bli mer bevisste på.