Saksframlegg Vår dato

Transkript

1 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf Saksframlegg Vår dato Vår referanse 12/384-4 / FF Til: Fra: Samfunnspolitisk avdeling Økonomisk og politisk rapport april Utvikling i inntekt og lønn 1.1 Tall for inntekt og lønn Den enkeltes og husholdningenes inntekter består både av lønnsinntekter, kapitalinntekter samt pensjoner og stønader. Inntektsopplysninger fremkommer ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen, som selvangivelsesopplysninger (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon med videre ), NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte, sykepenger med videre), Lånekassen (lån og stipend), Husbanken (bostøtte). Oversikt over inntektsutviklingen publiseres vanligvis i mars, 15 måneder etter at inntekståret er avsluttet. Tallene for lønnsutvikling i dette notatet er hentet fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), som er oppnevnt av regjeringen. 1.2 Inntektsstatistikk for 2010 Gjennomsnittlig inntekt etter skatt for alle husholdninger var kroner i Dette er 1 prosent høyere enn året før, målt i faste kroner. Inntekten til husholdningene målt i faste priser økte med 34 prosent etter skatt frå 2000 og til Det har vært små endringer i inntektsfordelingen de siste årene. I 2010 hadde femdelen (20 prosent) av befolkningen med høyest inntekt en gjennomsnittsinntekt som var 3,3 ganger høyere enn gjennomsnittsinntekten til femdelen med lavest inntekt. Det var samme andel som i Også andre ulikhetsmål viser stor grad av stabilitet i inntektsfordelingen de siste årene. Rangerer man befolkningen i ti like store grupper etter størrelsen på husholdningens inntekt, disponerte tidelen med høyest inntekt 20,6 prosent av all inntekt i Dette var en noe høyere andel enn året før (20,2 prosent). Til sammenlikning disponerte den tidelen av befolkningen som hadde lavest inntekt 4 prosent av all inntekt. Dette var samme andel som i de tre foregående årene. Husholdningenes inntektssammensetning varierer i stor grad med hvor i inntektsfordelingen man befinner seg. For de som ligger aller nederst i inntektsfordelingen er det ulike typer pensjoner og stønader som er viktigste inntektskilde. I 2010 utgjorde ulike pensjoner og stønader 54 prosent av den samlede husholdningsinntekten til den tidelen av befolkningen som hadde lavest inntekt etter skatt per forbruksenhet. Dette var samme andel som året før. For tidelen av befolkningen med høyest inntekt er det derimot yrkesinntektene som er den viktigste inntektskilden, men i tillegg har også kapitalinntektene stor betydning. Mens 2009 var preget av nedgang i inntektene til de i toppen av inntektsfordelingen på grunn av store aksjetap i kjølvannet av finanskrisen, så økte både aksjeutbyttene og gevinstene igjen i I 2010 utgjorde kapitalinntektene 13 prosent av samlet husholdningsinntekt for denne gruppen. Det var en noe høyere andel enn året før (11 prosent).

2 2 Eldre husholdninger har hatt den sterkeste inntektsveksten. Aleneboende i alderen 65 år og eldre hadde en realvekst i inntektene på 46 prosent fra 2000 til Enda bedre gikk det for parhushold der eldste person er 65 år eller eldre. For denne gruppen økte inntekten i faste priser med hele 51 prosent frå 2000 til I 2010 var medianinntekta til enslige pensjonister og pensjonistpar på henholdsvis og kroner. Inntektsveksten blant de eldste skyldes blant annet en økning i pensjoner fra folketrygden. Unge aleneboende (under 30 år) har hatt den svakeste inntektsveksten, dette kan blant annet forklares med at yrkesinntektene i denne gruppen har gått ned de siste årene. I 2010 var gjennomsnittlig yrkesinntekt kroner, mens den var kroner året før. Samtidig har denne gruppa fått høyere stønader. Selv om overføringene for de unge økte fra 2009 til 2010, var dette ikke nok til å hindre at husholdsinntekten gikk ned. En økende del av de unge alenebonde er innvandrere som nylig har kommet til landet. I 2010 hadde en av fire i denne gruppa innvandrerbakgrunn, og av disse hadde igjen hver tredje innvandret i løpet av året. 8,1 prosent av befolkningen hadde, ifølge EUs målemetode, vedvarende lavinntekt i treårsperioden Dette er en liten nedgang fra perioden Antall personer i lavinntektsgruppen utgjør nå om lag personer barn (under 18 år) lever i familier med vedvarende lavinntekt. Sammenlignet med treårsperioden har antall barn i lavinntektsgruppen økt med om lag Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant dem med vedvarende lavinntekt, og står for det meste av økningen i antallet økonomisk utsatte barn fra 2004 til Årsaken er ofte en kombinasjon av barnerike familier og svak yrkestilknytning hos foreldrene. Drøyt 43 prosent av barna i lavinntektsgruppen har innvandret til Norge, eller er født her i landet av foreldre som har innvandret. Antallet eldre i lavinntektsgruppen går ned. I hadde personer 67 år og eldre vedvarende lavinntekt. I har dette antallet falt til personer. De eldre utgjør dermed en stadig lavere andel av lavinntektsgruppen. Opptrappingen av minstepensjonen, at flere eldre står lengre i jobb, og fremfor alt nye pensjonistkull med høyere tilleggspensjoner, forklarer det meste av denne nedgangen. 1.3 Lønnsutvikling - TBU TBU har lagt fram sin rapport foran inntektsoppgjørene i For industriarbeidere steg lønn per årsverk (både heltid og deltid) med om lag 4,25 prosent fra 2010 til 2011, mot 3,6 prosent året før, basert på foreløpig tallmateriale for NHO-bedrifter. Lønnsveksten for industriarbeidere i LO-NHO-området er basert på opplysninger om lønn og antall årsverk knyttet til om lag 50 tariffområder og disse tariffområdene er vektet sammen for arbeidere innenfor industri. Totalt utgjør gruppen om lag 40 prosent av alle arbeidere i NHO-området. For arbeidere i byggevirksomhet var det en årslønnsvekst på om lag 4,25prosent fra 2010 til 2011 basert på foreløpig materiale, mot 4 prosent året før. Lønnsveksten i elektrofagene økte fra 2010 til 2011 med om lag 3,5 prosent mot 5,1 prosent året før. Økningen innenfor andre byggfag var om lag 4,5prosent, mot 3,5 prosent året før. Basert på foreløpige tall har offshorearbeidere samlet sett en økning i årslønn fra 2010 til 2011 på knapt 3,5 prosent, inklusive avtalt lønn, bonusutbetalinger samt uregelmessige tillegg, mot 4,5 prosent året før. Økning i antall timer med noe lavere lønnsnivå enn gjennomsnittet samt nedgang i gjennomsnittlige uregelmessige tillegg, bidrar til betydelig lavere vekst for hele sektoren.

3 3 For hotell og restaurantvirksomhet var det en økning i årslønn fra 2010 til 2011 på om lag 3,5 prosent, mot 3,1 prosent året før, basert på foreløpige tall. Gjennomsnittlig alder for ansatte i bransjen var i 2010 om lag 10 år lavere enn gjennomsnittsalderen for alle ansatte i NHO-bedrifter. Bransjen er preget av høy turnover. Vanligvis er bare om lag halvparten av de samme arbeidstakerne i denne bransjen med i lønnsstatistikken fra et år til et annet. Strukturelle endringer i arbeidskraften mellom grupper og virkninger via høy turnover har trukket gjennomsnittlig lønnsvekst noe ned i alle de tre siste årene. Det er ikke mulig å måle den direkte lønnsvirkningen av dette, fordi statistikken er en utvalgsstatistikk og en del av utvalget skifter, men det antas at turnover isolert drar lønnsveksten noe ned. 2. Utvikling i konkurranseevnen Beregningsutvalget (TBU) presenterer flere tallfestede indikatorer for å beskrive norsk næringslivs konkurransesituasjon internasjonalt. Flere av disse målene og særlig kostnadsindikatorene, peker i retning av en svekket situasjon for norske bedrifter de siste årene. Dette bildet står noe i motsetning til resultatene når det gjelder faktisk utvikling i sysselsetting og produksjonsutvikling i Norge sammenliknet med i andre land. Mens en rekke økonomiske indikatorer for Norge så langt fremstår som bedre enn for mange andre land, innebærer det høye kostnadsnivået at bedriftenes konkurranseevne framover kan være usikker i deler av økonomien. 2.1 Timelønnskostnader i industrien Timelønnskostnadene for norske industriarbeidere er høyere enn for industriarbeidere hos våre handelspartnere. Dette reflekterer norsk økonomis høye produktivitet og inntektsnivå, og en sterkere lønnsvekst de siste årene. Som det framgår av tabellen nedenfor anslås den kostnadsmessige konkurranseevnen målt ved relative timelønnskostnader i industrien i felles valuta å ha svekket seg med i gjennomsnitt 2,4 prosent per år de siste ti årene. Av dette kan 1,3 prosentpoeng tilskrives høyere lønnskostnadsvekst i Norge enn hos handelspartnerne, mens 1,1 prosentpoeng skyldes en styrking av kronen. I 2011 økte de relative timelønnskostnadene målt i felles valuta med 3,7 prosent hvorav knapt 2 prosentpoeng skyldes en styrking av kronen. Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2011 anslagsvis 55 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta. For industriarbeidere alene anslås de norske timelønnskostnadene å ligge 57 prosent høyere enn hos handelspartnerne i EU, regnet i felles valuta. Timelønnskostnader i industrien. Prosentvis endring fra året før. Gj.snitt Vekst i lønnskostnader per time Norge 4,4 6,0 3,8 3,4 4,1 6,2 3,8 5,1 4,5 2,5 4,3 Handelspartnerne 3,0 3,8 3,9 2,2 2,8 2,6 4,1 3,1 3,8 1,3 2,5 Relativ timelønnskostnadsvekst i nasjonal valuta 1,3 2,1-0,1 1,2 1,3 3,5-0,3 1,9 0,7 1,2 1,8 Relativ timelønnskostnadsvekst i felles valuta 2,4 10,3-3,0-2,5 5,9 3,0 1,4 2,5-2,2 5,6 3,7 Memo: Valutakurs 1,1 7,4-3,0-3,8 4,4-0,5 1,7 0,5-2,9 4,2 1,9 Kilder: Bureau of Labor Statistics (BLS), Eurostat, SSB og Beregningsutvalget. 2.2 Produktiviteten i norsk industri Langsiktig økonomisk vekst skapes gjennom en økning - både i mengde og kvalitet av de to innsatsfaktorene arbeidskraft og kapital, samt produktivitetsvekst. Produktivitetsvekst følger av teknisk framgang og organisatoriske forbedringer som gjør at vi får flere varer og tjenester fra samme mengde innsatsfaktorer. Teknisk fremgang drives blant annet av forskning og utvikling, gjennom utvikling og forbedring av både produkter og produksjonsprosesser.

4 4 De siste ti årene har produktiviteten i norsk industri, målt ved bruttoprodukt per timeverk i faste priser, økt med i gjennomsnitt 2,5 prosent per år. Dette er noe mindre enn hos våre handelspartnere. Dersom en ser på produktivitetsutviklingen målt ved bruttoprodukt i løpende priser per timeverk, er imidlertid bildet for norsk industri langt mer positivt. Dette gjenspeiler at norsk industri har hatt sterkere prisvekst på sine produkter enn industrien hos våre handelspartnere. 2.3 Total faktorproduktivitet Et annet mye brukt produktivitetsbegrep er total faktorproduktivitet (TFP). Mens arbeidskraftproduktiviteten kan økes ved at arbeidskraften utstyres med mer realkapital og/eller andre innsatsfaktorer, defineres veksten i TFP som den delen av bruttoproduktveksten som ikke kan tilskrives endring i målte innsatsfaktorer som arbeid, kapital, osv. I praksis vil produktivitetsveksten påvirkes av konjunkturbevegelsene. Det skyldes blant annet at det ikke er lønnsomt for bedriftene å variere kapitalutstyr og sysselsetting like raskt og like mye som svingningene i salg og produksjon. For at den målte produktivitetsveksten i minst mulig grad skal være påvirket av konjunkturbevegelser, er periodeinndelingen i tabellen nedenfor valgt slik at gjennomsnittlig produktivitetsvekst beregnes mellom bunnår i konjunktursyklene. Produktivitetsvekst for bedrifter i Fastlands-Norge Gjennomsnittlige årlige vekstrater. Prosent Total faktor produktivit et Arbeids kraft produktivitet Arbeidskraft produktivitet Total faktor produktivit et Arbeids Arbeidskraft kraft Total faktor produk produktivit produktivit tivitet et et Total faktor produktivit et Fastlands-Norge 2,5 1,3 2,3 1,8 2,7 2,3 1,1 0,6 Industri 2,2 1,3 1,9 1,2 1,7 1,2 1,2 1,2 Annen vareproduksjon 3,3 2,2 3,5 2,5 1,2 1,1 0,2 0,3 Privat tjenesteyting 2, ,8 3,6 3 1,4 0,6 Kilde: Statistisk sentralbyrå. I industrien har veksten i TFP ligget svært stabilt over konjuntursyklene på 1,2-1,3 prosent per år. For annen vareproduksjon, hvor primærnæringer, kraftforsyning og bygg- og anleggsvirksomhet inngår, var produktivitetsveksten sterk fram til begynnelsen av 1990-tallet, men klart lavere deretter. En grunn til dette kan være utviklingen i bygge- og anleggsvirksomheten hvor det er måleproblemer knyttet til fastleggingen av hvor mye av verdistigningen som skyldes prisøkning og volum-økning. Også i privat tjenesteyting (utenom bank og forsikring) var produktivitetsveksten særlig høy på 1990-tallet etter bankkrisen hvor det skjedde en betydelig økning av automatisering og teknologisk framgang i mange undergrupper av næringer i dette aggregatet. Særlig innen IKTnæringer har produktivitetsveksten vært stor, med en TFP-vekst på om lag 5 prosent fra BNP per innbygger En annen metode for å sammenlikne produktiviteten i Norge med utviklingen i andre land er å se på tall for bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger. I slike sammenlikninger er det hensiktsmessig å regne om BNP-tallene i de enkelte landene til et felles prissett ved å bruke såkalte kjøpekraftspariteter (KKP). Før oljealderen tok til var Norges BNP per innbygger regnet i kjøpekraftsjusterte priser og i felles valuta (USD), litt lavere enn OECD-snittet, se figuren nedenfor. Beregningene til OECD viser at Norges inntektsnivå per innbygger eller produktivitet - var 70 prosent høyere enn OECD-snittet i De norske BNP-tallene er imidlertid sterkt påvirket av petroleumsinntektene.

5 BNP per innbygger i Norge sammenlignet med OECD-snittet (øverst) og BNP i Norge uten petroleumsrente sammenlignet med OECD-snittet (nederst). 5 Kildet: TBU De to siste årene har Norges BNP uten petroleumsrenten og regnet per innbygger vært nesten 40 prosent høyere enn OECD-snittet. Dette nivået er det nest høyeste i OECD. I 2011 har BNP-veksten i Norge vært om lag som i OECD og selv om befolkningsveksten har vært relativt høy i Norge, er det ikke grunn til å tro at det relative nivået har endret seg mye fra 2010 til Samlet sett har altså produktivitetsveksten regnet som inntekt per innbygger vært meget sterk i Norge sammenliknet med andre land selv når vi holder petroleumsinntektene utenom. 3 Politiske saker av større betydning for Fellesforbundet Ny Fafo-rapport om utleie av arbeidskraft Fafo har på oppdrag fra Arbeidsdepartementet gjort undersøkelser som viser at bemanningsbransjen i Norge fortsatt er dominert av korte ansettelsesforhold og høy gjennomstrømming. Ansatte i bemanningsforetakene utgjorde i 2010 om lag 1,7 prosent av alle lønnstakere i Norge (ca inklusive administrativt personale i bemanningsbyråene), men andelen er større og økende i enkelte bransjer. Undersøkelsen viser at antallet sysselsatte innen utleie har variert over de siste ti årene. Bransjen hadde sitt høyeste antall sysselsatte i 2008, fulgt av en kraftig nedgang i 2009 som stabiliserte seg i I 2011 er det igjen vekst i sysselsetting og omsetning. Blant arbeidstakere på korttidsopphold (personer som forventes å oppholde seg under seks måneder i landet) har nedgangen i sysselsetting fortsatt fra 2009 til For denne gruppen finnes det ingen tall for Rapporten kan lastes ned fra Energiutvalgets rapport er overlevert OED Leder av Energiutvalget Olav Akselsen overleverte utvalgets endelige rapport Energiutredningen Verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø (NOU 2012:9) til olje- og energiminister Ola Borten Moe. Rapporten vil bli sendt på høring om kort tid. Vi bygger Norge nettmeldingen lagt frem OED la fram nettmeldingen Vi bygger Norge om utbygging av strømnettet (Stortingsmelding 14 ( ). I meldingen presenterer regjeringen forslag for utbygging og investeringer i det sentrale overføringsnettet for strøm.

6 Nasjonal transportplan : Nasjonal transportplan Statens veivesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor AS la fram forslag til Nasjonal transportplan Dette er fagetatene sitt forslag. Planforslaget går nå på høring, med høyingsfrist 29. juni i år. Nasjonal transportplan skal legges fram for Stortinget våren Stortingsmelding om boligpolitikk Regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding om boligpolitikken. Her vil regjeringen blant annet gå gjennom de ulike virkemidlene som berører unge mennesker som vil inn i boligmarkedet. Også ordningen med boligsparing for ungdom vil bli vurdert i den sammenhengen. Presisering av reglene for dagpenger til sesongarbeidere Presiseringen av reglene vinteren har i ettertid ført til en rekke henvendelser om at permitterte ikke har fått dagpenger i tilfeller der permitteringene skyldes sesongsvingninger. For å bringe klarhet i dette ba Arbeidsdepartementet om en redegjørelse fra Arbeids- og velferdsetaten. Redegjørelsen, som nå foreligger, bekrefter at den nevnte presiseringen av reglene førte til en innstramming av praksis. Presiseringen klargjør at årsaken til permittering, dersom permitteringen skal gi rett til dagpenger, må være mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiveren ikke kan påvirke. Arbeids- og velferdsetaten vil nå se nærmere på rutinene og mulige forbedringer, slik at det sikres korrekte avgjørelser, bedre forståelse av permitteringsårsaken i det enkelte tilfelle, og likebehandling av like tilfeller. Rundskriv og retningslinjer vil bli gjennomgått og presisert. Regjeringens nye reiselivsstrategi Destinasjon Norge ble lansert onsdag 11. april. Regjeringen vil gjennom denne strategien legge til rette for en mer produktiv reiselivsnæring, flere helårs arbeidsplasser og flere unike reiselivsprodukter. Det mest omfattende tiltaket i den nye reiselivsstrategien er restrukturering av landets destinasjonsselskaper. Sammen med fylkeskommunene og kommunesektoren vil regjeringen sette i gang et prosjekt som skal profesjonalisere og effektivisere reisemålsselskapene i Norge. Strategien tar flere grep for å øke samarbeidet i næringen, mellom reiselivsnæringen og tilstøtende næringer, og mellom reiselivsnæringen og myndighetene. Blant annet skal det opprettes et nytt samarbeidsforum. Dette skal være med å styrke Nærings- og handelsdepartementets koordinering av sektormyndighetene som berører reiselivsnæringen. Forslag til vedtak: Rapporten tas til orientering.