ACCU-CHEK. ClubNews. Verdt å vite Nervesystemet på godt og vondt. Vann er livets kilde. De vanskelige temaene. Frisk og sunn. Å leve med diabetes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ACCU-CHEK. ClubNews. Verdt å vite Nervesystemet på godt og vondt. Vann er livets kilde. De vanskelige temaene. Frisk og sunn. Å leve med diabetes"

Transkript

1 Nr. 1: 2007 ACCU-CHEK ClubNews Et blad for alle som er interessert i diabetes Verdt å vite Nervesystemet på godt og vondt Frisk og sunn Vann er livets kilde Å leve med diabetes De vanskelige temaene

2 LEDER Innhold ACCU-CHEK NYHETER 3 Økt kontroll av blodsukker halverer dødelighet Nyhet! Accu-Chek Link Assist Så enkelt som FRISK OG SUNN 4 5 Vann er livets kilde Venn er kilden til alt liv og selve hjørnestenen i alle menneskelige celler. Å LEVE MED DIABETES 6 7 De vanskelige temaene Seksuelle funksjonsforstyrrelser rammer både kvinner og menn. VERDT Å VITE 8 10 Nervesystemet på godt og vondt Det er viktig å unngå skader på nervesystemet. LIVSGLEDE 11 Ut å reise med diabetes Tips og råd for en vellykket reise. DIN HELSE På tide å sjekke kolesterolet? Høyt kolesterol er en av de viktigste risikofaktorene for å utvikle hjrte- og karsykdommer. Endelig er våren her! Det er en herlig årstid som jeg setter umåtelig stor pris på. Solen har for lengst snudd, og dagene blir lengre og lengre. Lyset gir overskudd, og alt blir så mye enklere. Nå er det i hvert fall ingen unnskyldning å ikke komme seg ut og bevege seg litt. Har du ikke klargjort sykkelen for ny sesong enda, er tiden inne nå. Kos deg med lange flotte turer i den vakre, norske naturen. Det gir garantert overskudd. Du er kanskje allerede i full gang med å planlegge årets sommerferie? Skal du reise utenlands, så har vi noen enkle tips til deg på side 11 som kan være nyttig å ta med seg. Accu-Chek Club har som målsetning å knytte til seg gode samarbeidspartnere som har produkter som kan være spesielt interessante for deg med diabetes. Vår nyeste samarbeidspartner er Mills. Visste du at det finnes produkter på markedet som hjelper til med å holde kontroll på kolesterolnivået? Les vår artikkel på side 12 og 13. Hovedartikkelen denne gang handler om nervesystemet vårt. Vi har en rekke tips og råd til hvordan du kan forhindre skader på nervesystemet. På side 8, 9 og 10 kan du lese mer. Vi håper du setter pris på vårt medlemsblad og at artiklene faller i smak. Vi hører gjerne fra deg dersom du har kommentarer eller innspill. Jeg vil også minne våre lesere om vår hjemmeside som inneholder en mengde nyttig informasjon om diabetes og våre diabetesprodukter. Til slutt vil jeg ønske deg en flott vår og sommer, og på gjensyn til høsten. God leselyst! Hilde Skifjeld Å LEVE MED DIABETES Diabetes ingen hindring Martin deler sine erfaringer. PUSLERIER 16 Kryssord Redaktør og ansvarlig utgiver: Hilde Skifjeld Utgis av: Roche Diagnostics Norge AS, Postboks 6610, Etterstad, 0607 Oslo, tel , fax , Omslagsfoto: gettyimages Grafisk form og produksjon: wdv Medien und Kommunikation GmbH & Co. OHG, Siemensstraße 6, D Bad Homburg,

3 ACCU-CHEK NYHETER Økt kontroll av blodsukker halverer dødelighet I følge en internasjonal konferanse i regi av den Europeiske Foreningen for Diabetesstudier er det behov for å evaluere dagens behandling av diabetes, og kontroll av blodsukkernivå bør være en essensiell del av behandling av diabetes type 2. Den anerkjente tyske studien ROSSO som var publisert i Diabetologia viser at pasienter som måler blodsukkeret har færre senkomplikasjoner (32%) og halvert dødelighet (51%). Dr. Trond Geir Jenssen ved Rikshospitalet støtter funnene fra ROSSO studien, og uttaler: «Mitt standpunkt har lenge vært at alle med type 2-diabetes som har evne til det skal måle sitt eget blodsukker. Økt kontroll av blodsukkernivå gir pasienten bedre innsikt i egen situasjon og dermed også et bedre utgangspunkt for å kontrollere sykdommen. Gevinsten ligger både i reduksjon av senkomplikasjoner og i livskvalitet (fravær av blodsukkersymptomer).» Helseøkonomiske fordeler I tillegg til bedre kontroll og økt trygghet av sin egen diabetes, vil økt kontrollering av blodsukkernivået ha helseøkonomisk betydning som følge av færre senkomplikasjoner som krever behandling. Konflikt mellom følelsen av kontroll og reell kontroll av blodsukkernivå I en undersøkelse gjennomført av Roche Diagnostics blant personer med diabetes kom det fram at selv om ni av ti synes de har god kontroll, vedgår en av tre at de ofte føler usikkerhet knyttet til sin diabetes. Så mange som to av tre opplever føling relativt ofte. I tillegg viste undersøkelsen at under halvparten (48%) loggfører måleresultatene sine, og menn i langt mindre grad enn kvinner. Fotos: Roche Nyhet! Accu-Chek Link Assist Er du insulinpumpebruker og ønsker en enkel og smertefri innføring av kanylen, har vi en nyhet til deg. Accu-Chek Link Assist er en innføringsenhet som er beregnet for plas-sering av Accu-Chek FlexLink infusjonssett. Den gir en enkel, rask og behagelig innføring av kanylen. Accu-Chek Link Assist forventes å være tilgjengelig i løpet av 1. halvår For mer informasjon se Så enkelt som 1-2-3! Uansett om du kjøper et Accu-Chek produkt på apoteket, får det hos din lege eller sykepleier eller du kjøper det direkte hos oss, vil du oppleve at våre produkter er meget enkle å lære seg og bruke. Trenger du hjelp til å komme i gang, kan du bare oppsøke ditt apotek og få god innføring. Første halvår av 2007 vil vi bruke mye av vår tid på å lære opp apotek og sykehus i de viktigste egenskapene på våre produkter så du kan få den hjelpen du trenger. Be om å få vår nye brosjyre, eller last den ned på

4 FRISK OG SUNN Hver dag skiller kroppen ut to til tre liter vann, mesteparten via nyrene i form av urin. Men kroppen kvitter seg med mye vann også gjennom huden og luften vi puster ut. Om sommeren og når vi driver idrett, kan denne mengden øke betraktelig fordi vi svetter mye mer. Hvis den tapte væskemengden ikke blir erstattet, blir det raskt ubalanse i kroppen. I alvorlige tilfeller av vannmangel snakker legene om dehydrering. Tørst: et viktig signal Vanligvis skal man ikke vente til man blir tørst eller tørr i munnen. Tørst er nemlig ikke noe tidligvarslingssystem for kroppen, men snarere et signal om at den mangler noe. Væskeunderskudd inntrer allerede når kroppen mangler ca. 0,3 liter vann (et glass). Dette kan straks ha mange merkbare følger: Blodet flyter langsommere gjennom årene, og dermed kommer det mindre oksygen fram til organene og musklene. Man føler seg trett og slapp og får hodepine og kretsløpsproblemer. Konsentrert og stramtluktende urin er et lett synlig tegn på vannmangel. Man blir tørr i munnen, og huden rynker seg. Det kan bli fordøyelsesproblemer og til og med forstoppelse. Livets kilde Finnes det liv på andre planeter? Vi har i alle fall ikke funnet noe ennå, for: Planeten må ha vann og etter det vi vet i dag, er det bare jorden som har nok av det. Vann er kilden til alt liv og selve hjørnesteinen i alle menneskelige celler. 50 til 60 prosent av kroppen består av vann, som har en rekke livsviktige funksjoner: Det sørger for at blod, fordøyelses- og andre kroppsvæsker er i bevegelse og transporterer næringsstoffer til alle organene. Og vi må heller ikke glemme dets oppgave som kjølemiddel. Når kroppstemperaturen stiger, begynner kroppen å svette ut vann og sørger dermed for at den ikke blir for varm. Foto: wdv/frank Blümler Blodsukkermengden har for øvrig direkte sammenheng med væskebalansen: Hvis blodsukkerverdiene stiger til over 9 mmol/l, prøver kroppen i økende grad å skille ut sukker via nyrene ved å binde glukose til vann. Følgen er at man ofte må på toalettet. Hvis blodsukkeret er i normalområdet, vil dette også bidra til å opprettholde vannbalansen. Så mye vann mister vi hver dag Nyrer Hud Lunge Tarm 900 ml i urinen 350 ml ved lite bevegelse opptil 4000 ml ved mye svetting 350 ml ved luften vi puster ut 100 ml gjennom avføringen 4 ClubNews

5 Den som driver idrett, trenger mer væske: Vann eller energidrikk egner seg spesielt godt. Lite triks, stor virkning: Et glass vann innen rekkevidde øker væskeinntaket. Fotos: wdv/olaf Hermann Flytende energi Drikkevann er den optimale væskeleverandøren. Særlig mineralvann inneholder mange stoffer som er svært verdifulle for kroppen, f.eks. natrium, kalium, magnesium og kalsium. Disse såkalte elektrolyttene er viktige for mange av de byggeaktivitetene og reguleringsprosessene som foregår i cellene. For eksempel bidrar kalsium og fosfor til å danne knokler, og ved hjelp av kalium og natrium reguleres blant annet vannbalansen i kroppen og ph-verdien i blodet. Elektrolyttene har også avgjørende betydning for funksjonsevnen til nerve- og muskelcellene. Gode alternativer til vann er urtete uten sukker og blandinger av mineralvann og fruktsaft. De fyller raskt opp væsketanken, og i tillegg til mineraler inneholder de også verdifulle vitaminer. De som liker kaffe og te, behøver ikke slutte med det, men kan uten problemer drikke tre til fire kopper. Men sukkerholdige leskedrikker som Cola og andre brustyper er ikke heldig: De får blodsukkeret til å skyte lynraskt i været og trekker dermed enda mer væske ut av kroppen. Riktig væskeinntak Hvordan kan man erstatte de to til tre literne med væske som kroppen mister Foto: wdv/jan Lauer hver dag? Det høres ut til å være svært mye, men det er ikke nødvendig å erstatte alt sammen ved å drikke. En stor del av væskebehovet dekkes nemlig gjennom den maten vi spiser. Det spørs litt på hvor mye vann man får i seg via måltidene, men som oftest må man drikke ca. 1,5 liter for å holde på vannbalansen. Unntak: Ved en alvorlig hjerte- eller nyresykdom skal man ikke ta inn så mye væske. Grunnen er at jo mer vann man har i kroppen, desto større er også den blodmengden som hjerte og nyrer må håndtere hver dag. Som oftest har Pass på væskebalansen Slik kan vi fylle opp vanntankene nærmest i forbifarten og på en avvekslende måte: En god start på dagen: Drikk en til to kopper kaffe eller te og et glass saft. Om morgenen er kroppen nemlig spesielt tørst. Alltid innen rekkevidde: Hvis du plasserer vannglasset slik at det er lett å se, vil du også drikke mer. Forfriskende alternativer: Det behøver ikke alltid å være «rent» vann. Du kan velge blant mange typer urte- og fruktte. Disse kan man for øvrig fint blande med fruktsaft. Hvis du ikke er så glad kroppen et grunnbehov på 1,5 liter. Hvis man svetter, kan væskebehovet raskt øke til 2 til 2,5 liter. Dessuten trenger kroppen mer væsketilførsel ved diaré og feber. I disse tilfellene vil mineralvann også erstatte verdifulle elektrolytter, som kroppen skiller ut mer av når den er syk. Hvis vannforbruket er i balanse, vil vi raskt merke det: Når blodet strømmer gjennom årene, og organismen har tilgang til nok væske, kan vi lettere konsentrere oss, vi føler oss mer opplagte, og alt fungerer som det skal. i mineralvann, kan du prøve en saftblanding (to deler vann, en del saft). Fem om dagen: Frukt og grønt inneholder mye vann. Agurker, tomater, paprika, kiwi, rips og kirsebær er fattige på kalorier og rike på ballaststoffer. Sunne væskeleverandører: Grønnsakgryter og supper er lette og lekre og gir mye vann til kroppen. ClubNews 5

6 De vanskelige temaene Det er få mennesker som snakker fortrolig med sin partner eller lege om intime kroppslige problemer som inkontinens eller impotens. Diabetes kan også være årsak til disse problemene. Foto: wdv/anna Peisl Et godt seksualliv er for mange mennesker en del av et lykkelig samliv. Men seksuallivet vårt påvirkes av mange faktorer. Det kan for eksempel oppstå problemer hvis vi blir utsatt for psykiske belastninger som stress i familien eller på arbeidsplassen. I de fleste tilfellene er det likevel organiske årsaker som svekker ereksjonsevnen eller seksuallysten. Blant annet kan diabetes føre til seksuelle problemer, for eksempel på grunn av for høye blodsukkerverdier, som resulterer i forandringer i nerver og blodkar. I våre dager kan imidlertid en målrettet behandling gi et vellykket resultat i nesten alle tilfeller. Impotens er ingen skjebne Omtrent annenhver mann med diabetes har seksuelle forstyrrelser.* Som oftest dreier det seg om såkalt erektil dysfunksjon eller impotens. Det vil si at penis ikke lenger blir tilstrekkelig stiv. Impotens kan ha mange årsaker. Hos menn med diabetes skyldes det ofte for høye blodsukkerverdier over lang tid. Dette fører til forstyrrelser i blodgjennomstrømningen, noe som til slutt skader nerver og blodkar i penis. En normal reaksjon på seksuell stimulering blir dermed bare begrenset eller ikke mulig i det hele tatt. Derfor er det viktig å ha god kontroll på blodsukkeret for å hindre seksuelle problemer. Det er også mulig at en endring av den medikamentelle behandlingen kan hjelpe. For også blodtrykkssenkende midler som betablokkere og medisiner mot for høye blodfettverdier kan ha bivirkninger i form av erektil dysfunksjon. Legen kan finne individuelle løsninger ved å skrive ut nye medisiner eller effektivt behandle ereksjonsproblemet med medikamenter, sprøyter, implantat eller vakuumpumpe. Også et problem for kvinner I dag har vi ikke nok kunnskaper om seksuelle funksjonsforstyrrelser hos kvinner med diabetes. En grunn til det kan være at de er like motvillige til å snakke om det som menn. Det ser likevel ut som om kvinner med diabetes som ofte har høye blodsukkerverdier, får redusert seksuallyst. Diabetes kan også medføre økt tørrhet i skjeden og dermed smerter under samleiet. Også tretthet, skjedekramper eller betennelser i vagina er kjente 6 ClubNews

7 Å LEVE MED DIABETES følger av for høye blodsukkerverdier hos kvinner med diabetes. Flere av disse plagene kan motvirkes ved et riktig regulert stoffskifte eller utførlige samtaler med en gynekolog. Denne kan i mange tilfeller anbefale en egnet behandling, for eksempel spesielle glidekremer ved tørr skjede. En ny periode i livet Kvinnene kommer i overgangsalderen mellom sitt 40. og 60. leveår. Produksjonen av kjønnshormonet østrogen avtar, og kvinnen slutter å være fruktbar. Østrogenmangelen fører blant annet til de typiske hetetoktene og humørsvingningene som kvinner opplever i denne perioden av livet. Kvinner kan ellers få tørr skjede, stressrelatert inkontinens eller blærekatarr, som imidlertid lett lar seg behandle med østrogenholdige kremer eller stikkpiller. Allmenne plager kan lindres med hormonerstattende behandling eller plantestoffer som rødkløver- og soyapreparater. Hos kvinner med diabetes kan østrogenmangelen også påvirke stoffskiftet. Hyppige målinger av blodsukkeret bidrar til å holde virkningene av hormonsvingningene under kontroll. Ny brosjyre! Accu-Cheks brosjyre «Kvinner og diabetes» omhandler temaer som overgangsalder, vannlatningsproblemer og soppinfeksjoner. Brosjyren kan lastes ned på eller bestilles hos Accu-Chek kundestøtte på telefon Forstyrret likevekt Selv om blodsukkerverdiene er gunstige, er mennesker med diabetes mer disponert for infeksjoner enn andre. I gitte tilfeller kan dette føre til at kvinner får blærekatarr etter samleiet. Dessuten har både kvinner og menn større risiko for soppinfeksjoner, for eksempel i munnen, på hendene og føttene, men også på kjønnsorganene. Det har ingenting med manglende hygiene å gjøre, men med forstyrrelser i kroppens immunforsvar: De to viktigste eggehvitestoffene som beskytter kroppen mot soppinfeksjoner, reagerer med sukkerproteiner, som forekommer i større mengder hos mennesker med diabetes, og blir dermed uvirksomme. Dette kan raskt avhjelpes ved å bruke kremer og hvis det er sopp på kjønnsorganene stikkpiller samt skjedetabletter med soppdrepende midler. Ved diabetes kan også blæren gi problemer ved at det oppstår ufrivillig urinavgang. Denne urinlekkasjen kan forårsakes av medikamenter som ACE-hemmere. Men dette skyldes oftere en lang periode med for høyt blodsukker. Trangen til å urinere blir da ikke lenger oppfattet på grunn av forstyrrede reflekser i blæreveggmuskulaturen før blæren er full og plutselig og ufrivillig avgir urin. Denne formen for inkontinens kalles «overfyllingsinkontinens». Den behandlende legen kan fastslå de nøyaktige årsakene og sette i gang nødvendig terapi. Ta med legen og partneren Det viktigste man kan gjøre for å redusere eller hindre følgeskader på nerver og blodkar og dermed intimplager, er å påse at stoffskiftet er godt regulert. Og uansett om det dreier seg om impotens, inkontinens eller soppinfeksjon, er det første skrittet på veien til en vellykket Lev og elsk med diabetes Det er de små tingene som teller: Beveg deg så ofte som mulig, og unngå fedme. Undersøkelser har vist at mosjon styrker både den legemlige og seksuelle formen.** Prøv å slutte å røyke. Nikotinen i sigarettene snevrer inn blodårene og kan derfor redusere seksuallysten og føre til impotens. Vær svært måteholden med alkohol. For mye alkohol svekker følsomheten. Mål blodsukkeret regelmessig. Legebesøk gir ekstra sikkerhet ved regulering av stoffskiftet. Ikke vær redd for å ta opp seksualproblemer så snart de oppstår. Snakk med partneren om problemene dine. Det skaper gjensidig forståelse og tillit. Ikke føl deg presset. Det er helt normalt at man av og til ikke har lyst. ** JAMA 2004 (291) ; BMJ 2004 (329) 1366 r behandling alltid å ha en grundig samtale med legen. Han kan finne den riktige terapien. Den som i tillegg snakker åpent ut med partneren sin, kan helt fra begynnelsen av spare seg for mange bekymringer og mye stress. For partneren blir også påvirket av situasjonen, og uten en oppklarende samtale kan dette ha en negativ effekt på forholdet. Et par som prøver å finne en løsning i fellesskap, vil raskere få tilbake et godt seksuelt forhold. * Arbeitsgemeinschaft Psychologie und Verhaltensmedizin der Deutschen Diabetesgesellschaft, 2006 (den tyske diabetesforeningens arbeidsgruppe for psykologi og atferdsmedisin) ClubNews 7

8 VERDT Å VITE Rekreasjon for nervene Den myke kriblingen av duggvått gress under føttene eller av varm sand som renner gjennom fingrene, framkaller følelser av velvære i oss. Slike og mange andre følelser og inntrykk som hver eneste dag strømmer på oss, bearbeides av nervene våre på brøkdelen av et sekund. De er som en strømkabel som leder inntrykkene fram til hjernen, der de formidles videre som «kommandoer» til andre organer. Denne informasjonsmotorveien består av mange milliarder nerveceller. Hver eneste celle tar i sin tur opp flere milliarder signaler per sekund. På denne måten registrerer vi omgivelsene og reagerer på dem. Via nervene merker vi kulde og varme, vibrasjoner og smerter som gjør oss oppmerksom på farer for kroppen. Dagligdagse ting som å bevege seg, se eller tenke hadde vært umulig uten intakte nerver. Hvis en nerve er skadet, reduseres hastigheten som impulsene videreformidles med. Måling av hvor raskt nervene overfører signaler, er derfor en sikker metode for å finne ut om nervebanene er skadet. Stress for nervesystemet Til en viss grad er nervecellene i stand til å danne seg på nytt. Imidlertid kan kontinuerlige småskader, for eksempel hvis blodsukkerverdiene hele tiden er for høye, føre til at nervene ikke lenger klarer å formidle alle slags signaler. Blodsukkeret fører til avleiringer i de minste blodkarene, disse blir derfor innsnevret (mikroangiopati), og nervene får ikke lenger nok oksygen og næringsstoffer. Som følge av de for høye sukkerverdiene oppstår det dessuten skadelige nedbrytingsprodukter fra stoffskiftet og aggressive oksygenforbindelser som har en negativ påvirkning på nervefiberne. Foto: Plainpicture Som oftest går det lang tid før man legger merke til de første tegnene på forandringer i nervene, som kan arte seg som lett svie eller kribling. Denne kriblingen opptrer særlig i de perifere nervene. Det er nerver som befinner seg i ekstremiteter som f.eks. føtter og skinnlegger. Legene skiller mellom de forskjellige typene avhengig av hvor i kroppen nervene er skadet: Sensomotoriske forstyrrelser: De opptrer for eksempel i form av redusert evne til å registrere vibrasjon, berøring, smerte og temperatur eller i form av nummenhet som kribling, smerte eller svie. Av og til kan også musklene være lammet.

9 Autonome forstyrrelser: Disse manifesterer seg for eksempel som forandringer i hjerterytme, blodtrykk, blæretømming, svettedannelse eller magetarmfunksjoner. Ved begge former for forstyrrelse snakker legene også om polynevropati. Dette begrepet er sammensatt av de greske ordene «poly» (mye), «neuron» (som angår nervene) og «pathos» (sykdom). Hos mennesker med diabetes snakker man om «diabetisk polynevropati». Varselsignalene er ikke alltid entydige Når en plage opptrer for første gang, vil man ofte ikke forbinde den med Men diabetisk polynevropati kan også skade nervefibere som går til de indre organene: Hvis for eksempel magen ikke lenger blir helt tømt, får man ofte en følelse av å være overmett. Hvis nerveforbindelsen til tarmen er forstyrret, kan det føre både til forstoppelse og diaré. Også urinblæren eller kjønnsorganene kan påvirkes slik at pasientene noen ganger får problemer med å tømme blæren, eller de kan få erektil dysfunksjon. «Mosjon og et bevisst kosthold kan redusere nervesmerter og bidrar sågar til at skadde nerver reparerer seg selv.» Fotos: wdv/mathias Stalter, Anna Peisl Et kosthold i god balanse senker blodsukkeret og bidrar dermed til at nervene spiser «sunt». A. Gordon Smith, professor i nevrologi, universitetet i Utah, USA ver ellers ville ha sendt videre til hjernen, ikke blir godt nok lagt merke til eller ikke registrert i det hele tatt. Varme og kulde, men særlig smerte ved skader blir da ofte ikke registrert. Særlig på føttene kan det derfor oppstå betennelser og infeksjoner av selv de minste sår og rifter i huden, som så raskt og ubemerket kan bli verre. Men ofte vil også typiske tegn på for lavt blodsukker, f.eks. hjerteklapp, rett og slett ikke bli registrert. en nervesykdom. For alt etter hvilke nervefibere som rammes, kan tegnene være ganske forskjellige. Hvis det går utover de følsomme nervene i føttene, vil føttene som oftest kjenne ru og tørre og som om de har sovnet. Hvis den sensomotoriske kontrollen forsvinner, altså følelsen av i hvilken stilling leddene befinner seg, fører dette til usikkerhet når man skal gå. Hvis nervefiberne som går til en muskel er skadet, får pasienten som oftest problemer med å løfte tærne og har derfor lettere for å snuble. Forandringer går ofte ubemerket hen Diabetisk polynevropati kan føre til at mange varselssignaler som friske ner- Enkle tester gir sikkert svar Den som kjenner disse risikoene og signalene, kan beskytte seg bedre mot diabetisk polynevropati. Derfor >> Fotos: Mauritius; Waldhäusel Ta deg tid: Følsomme føtter trenger beskyttelse og spesiell pleie. >> ClubNews 9

10 VERDT Å VITE >> er det god hjelp i den kunnskapen man får på diabeteskurs. Man lærer å gjenkjenne forandringer i nervene på et tidlig tidspunkt og kan dermed forebygge videre skader. Ytterligere sikkerhet fås ved de regelmessige kontrollene hos fastlege eller spesialist, som kan iverksette forebyggende tiltak, for eksempel ved å finne de riktige blodsukkerverdiene, eller starte en målrettet behandling. Legen trenger bare å foreta noen ganske enkle undersøkelser for å fastslå om det foreligger diabetisk polynevropati. Han kan teste vibrasjonsfølsomheten med en stemmegaffel mot foten og bruke en bomullspinne for å se hvordan pasienten reagerer på stimuli. Disse legeundersøkelsene er svært viktige, for nettopp i begynnelsen av en nevropati er det mulig å reparere nerveskadene. Nervene kan bli friske Ikke alle mennesker med diabetes Foto: wdv/anna Peisl Lett gymnastikk bringer oksygen og næringsstoffer ut i alle nervefibere. går det, er særlig de som har optimalt regulerte blodsukkerverdier. En av de første erfaringene med insulinpumper var at nerveforstyrrelser også kan forsvinne etter at blodsukkerverdiene er normalisert. Når legen planlegger terapien, kan det derfor hende at han anbefaler at en eventuell behandling med insulin bør innledes eller optimaliseres. Undersøkelser har vist at det til og med er mulig helt å hindre skader på nervesystemet på denne Vi kan også sørge for å påvirke vårt mest komplekse organ på en positiv måte: Alkohol og nikotin bør helst nytes med måte fordi de så å si er «gift» for nervene. Og et balansert kosthold med regelmessig mosjon er ikke bare god beskyttelse mot polynevropati, men også den reneste rekreasjon for nervesystemet vårt. utvikler polynevropati. De som unn- måten.* * Martin C.L. et al: Diabetes Care; 2006, 29(2): Dette gjør godt for nervene Det beste forebyggende tiltaket: gode blodsukker- og blodtrykksverdier. På diabeteskurs får man tips om egenmåling av blodsukker og lærer om riktig bruk av blodtrykksmålere. Pass på blodfettverdiene: Et kolesterolfattig kosthold beskytter blodkarene mot forkalkning og innsnevring. Nervene får bedre informasjon. Regelmessige legebesøk: Legen undersøker om stoffskiftet er riktig regulert og finner optimal behandling i samråd med deg. Kontroll hos nevrolog: Med enkle stemmegaffel- og reflekstester kan legen kontrollere motorikk, følsomhet, blodgjennomstrømning og reflekser i føttene og dermed forebygge forandringer. Fotpleie har høy prioritet: Dette omfatter daglig inspeksjon av føttene, helst med speil, samt omhyggelig desinfeksjon av blemmer, træler og alle rifter i hornhuden. På grunn av nedsatt evne til å føle smerte er det ofte stor fare for å få skader og infeksjoner. Det beste er derfor å overlate fotpleien til utdannede fotpleiere (podologer). Mosjon for stressede nerver: Sykkelturer med venner eller gymnastikk er morsomt og fremmer dessuten blodgjennomstrømningen i karene. For «vannrotter» er aktiviteter som svømming, aquaaerobic og aquajogging best egnet. Mot nervesmerter: I mange tilfeller kan fysikalsk behandling i form av børstemassasje og hydroterapi skape lindring. Vær forsiktig med sterk varme og kulde: Unngå brannsår ved å måle temperaturen på badevannet og undersøke om varmeflasken er for varm. Må nytes med måte: Nikotin og alkohol skader nerver og blodkar. 10 ClubNews

11 LIVSGLEDE Ut å reise med diabetes Å være aktiv, reise og komme seg rundt om i verden det er høyt prioritert hos svært mange. Diabetes er absolutt ingen hindring i å reise dit man har lyst til, man trenger bare litt bedre forberedelse. Huskeliste før avreise: Skaff deg en SOS-kapsel og skriv inn all informasjon om din diabetes. Sjekk om du har gyldig reiseforsikring. Kontakt legen din om det er behov for vaksiner. Diskuter med legen din hvordan du skal forholde deg dersom du får diaré, oppkast eller feber. Ta med Immodium. Sjekk med hotellet om det er kjøleskap på rommet for oppbevaring av insulinet. Hvis døgnrytmen er annerledes i landet du reiser til, er det lurt å tilpasse måltidene noen dager før avreise slik at det blir lettere å omstille seg når du kommer frem. Hent alt du trenger for blodsukkermåling og behandling på apoteket med godt slingringsmonn, så du unngår å gå tom under reisen. Det er ikke sikkert alt er å få tak i på stedet du skal til. Bruker du insulinpumpe, bør du alltid ha med deg insulinsprøyter som alternativ. I håndbagasjen: Blodsukkerapparat, teststrimler, ekstra batterier, blodprøvetaker og lansetter. Nåler til insulinpenn. Bruker du pumpe må du ha med deg godt med infusjonssett og slanger. Dobbelt så mye insulin og medisiner som du erfaringsmessig trenger. Glukagontabletter. Matpakke. Underveis: Informer reisefølget ditt om at du har diabetes. Har du type 1 diabetes og reiser alene, anbefaler vi at du informerer flyvertinnen om dette. Snakk litt om føling og hvordan du vil at de skal forholde seg dersom dette skulle oppstå under reisen. Passerer du tidssoner, er det viktig at du tilpasser mat og insulinmengde i forhold til dette. Reiser du til varmere strøk, husk at insulinet suges opp raskere og virker hurtigere enn i kalde strøk. Mat og aktivitet vil for mange være annerledes på ferie enn i hverdagen. Mål blodsukkeret ofte og tilpass insulinmengden. Les mer! På kan du lese mer om diabetes og reise. Foto: gettyimages Enkle tips for å unngå problemer: Spis kokt eller godt stekt mat. Unngå rå mat uten skall. Drikk kun vann fra flaske, og gjerne med kullsyre. Sløyf isbiter. Vær forsiktig med is og melkeprodukter. Kondom er den beste beskyttelse for kjønnssykdommer. ClubNews 11

12 DIN HELSE På tide å sjekke kolesterolet? Skrevet av Linda Granlund, ernæringsfysiolog, Mills DA Foto: XXXX Høyt kolesterol er en av de viktigste risikofaktorene for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Hjerte- og karsykdommer er en samlebetegnelse på sykdommer som oppstår i hjertet og i blodårene. Det er dessverre slik at dersom man har diabetes (både type 1 og type 2) har man økt risiko for å få hjerte- og karsykdommer. For de som har diabetes er det derfor ekstra viktig å redusere andelen av andre risikofaktorer så mye som mulig. Risikofaktorer Risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer deles ofte inn i de faktorene man kan påvirke og de man ikke kan gjøre noe med. Alder, kjønn og arv er faktorer man ikke kan gjøre så mye med. Det er slik at risikoen for å få hjerte- og karsykdommer øker med økende alder, at menn har større risiko enn kvinner, og at arv spiller en rolle. Men, det positive er at listen over de faktorene som kan påvirkes er mye lenger, og dette gjør at det er mulig å gjøre mye for å redusere sin egen risiko for hjerte- og karsykdommer. På denne listen kommer faktorer som høyt kolesterol, høyt blodtrykk, røyking, mangel på mosjon, og overvekt. Dette er faktorer man kan endre på. Høyt kolesterol er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. Kolesterol er et fettstoff som er nødvendig for kroppens funksjoner, men for mye kolesterol er ikke bra. Det anbefales at kolesterolet bør ligge på 5 mmol/l eller lavere. I dag ligger det gjennomsnittlige kolesterolet hos voksne i Norge på 5,8 mmol/l, altså godt over det som er anbefalt. En moderat kolesterolreduksjon (10 %) viser at man reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer betydelig. Kosthold Kostholdet har mye å si ved både forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer. Et hjertevennlig kost- 12 ClubNews

13 DIN HELSE hold består bla. av mye frukt og grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og fiskepålegg, myke margariner og majonesbaserte salater. I tillegg vet man at matvarer som inneholder mye mettet fett, slik som for eksempel fete meieriprodukter og kjøttprodukter, øker kolesterolet. Produkter som inneholder mye enumettet og flerumettet fett, slik som for eksempel myke margariner, vil redusere kolesterolet. Det har nå også kommet en helt ny type produkter i matvarebutikkene som reduserer kolesterolet betydelig. Dette er produkter som er tilsatt plantesteroler. Hva er plantesteroler? Plantesteroler er naturlige forbindelser som finnes i planter. Vi får i oss små mengder plantesteroler i kostholdet vårt i dag, da de finnes naturlig i matvarer som vegetabilske oljer, korn, nøtter og frø. Studier har vist at et inntak på 2 gram plantesteroler per dag reduserer kolesterolet med 10 %. Plantesterolene reduserer kolesterolet ved å hemme opptaket av kolesterol fra tarmen og over i blodet. Kolesterolet er i tarmen før det går over i blodet. Selv om enkelte matvarer naturlig inneholder plantesteroler, må man opp i meget store mengder for å få i seg 2 gram per dag. Eksempelvis må man spise 2 4 dl rapsolje per dag for å få i seg 2 gram plantesteroler. Plantesterolene må derfor oppkonsentreres for at vi skal få i oss 2 gram per dag. Slike produkter tilsatt plantesteroler har vært på markedet i Finland siden 1995, og i de fleste europeiske land etter dette. I Norge kom de første produktene med plantesteroler på markedet i februar 2006 (Vita Pro.aktiv margarin og Vita Pro.aktiv yoghurt-shot). Vita Pro.aktiv produktene Vita Pro.aktiv produktene inneholder shot per dag sammen med en skive brød plantesteroler, og reduserer kolesterolet med Vita Pro.aktiv margarin. Dette gjør at man betydelig. får i deg 2 gram plantesteroler per dag. For å få best effekt bør Vita Pro.aktiv yoghurt-shot Vita Pro.aktiv lettmargarin (35% fett) er drikkes sammen med et måltid. basert på de sunne oljene raps- og solsikkeolje og er tilsatt plantesteroler. Det anbefales at man spiser 25 gram Vita Pro.aktiv som har behov for å redusere kolesterolet. Vita Pro.aktiv produktene er beregnet for de margarin hver dag, da får man i seg 2 gram Produktene anbefales ikke til barn under 5 plantesteroler, som er den optimale år, gravide og ammende, da disse har andre mengden for å redusere kolesterolet. ernæringsmessige behov, og å redusere kolesterolet er som regel ikke nødvendig Vita Pro.aktiv yoghurt-shot er en drikkeyoghurt basert på solsikkeolje og tilsatt planteste- for disse gruppene. roler. 1 Vita Pro.aktiv yoghurt-shot inneholder Mer informasjon om Vita Pro.aktive får du 1,5 gram plantesteroler, slik at det anbefales 1 på ClubNews 13

14 Å LEVE MED DIABETES Diabetes ingen hindring Å leve med diabetes byr på utfordringer og overraskelser. Ikke vær redd for å prøve nye produkter og lær av andre i samme situasjon. Av: Martin Moe flere venner som har tatt kontakt med meg, og gitt meg informasjon om nye produkter eller tanker og teorier om det å leve med diabetes. Å få diabetes Etter å ha fått diagnosen diabetes for vel 6 år siden, har jeg i dag større kunnskap om diabetes, og de utfordringer jeg står overfor. Da legen fortalte med alvorlig mine at «du har diabetes» var ikke direkte uventet, derfor kom det vel heller ikke som ett sjokk. Jeg hadde «alle» de klassiske symptomene, og etter kort tid med lavere blodsukkerverdier, fikk jeg større overskudd og trang for å finne ut hvordan jeg kunne leve godt med diabetes. Både alene, og i ett parforhold, er det viktig å involvere de som er de nærmeste i nettverket. Fortelle dem om de utfordringer vi står overfor i hverdagen. Få dem til å være en motiverende faktor i stedet for å være ett kontrollerende «politi», som skal skyte deg fordi du spiste en sjokolade i august. La dem bli en motivasjonsfaktor / pådriver. Gå en kveldstur sammen, informer dem om diabetes, og hygg dere som alle andre gjør det. Nye produkter For meg er dette med nye produkter viktig. Det er motivasjon for meg å skaffe det nyeste av det nye. Jeg er av typen som «bare må ha det». I den siste tiden har jeg hatt gleden av å prøve kontinuerlige glukose målere, og flere insulinpumper. Dette skriver jeg om i bladet Diabetes. Dette har gitt meg Fotos: privat Insulinpumpe Jeg valgte å gå over fra insulinpenner til insulinpumpe for 2 år siden. Jeg hadde store diskusjoner med meg selv om dette. Mine motforestillinger var irrasjonelle, og bunnet ut i at jeg trodde andre folk så at jeg hadde pumpa hele tiden. Jeg har dog fått noen bemerkninger om at personsøkere ikke er på moten lengre. For meg var overgangen til pumpe positiv, men jeg må innrømme at det er godt å koble seg av en time eller 2 i forbindelse med at jeg tar f. eks en dusj. Med den utvikling som skjer rundt om i verden i dag ser jeg positivt på dette med å leve med diabetes. Kostråd (porsjonsbegrensning) I dag er det mange gode, og velmenende teorier for oss med diabetes som kan adopteres i så stor grad at man kan tro at diabetesen vil for- Martin Moe Alder: 37 år Samboer Yrke: Selvstendig næringsdrivende. Freelance journalist, foredragsholder («Motivasjon og Diabetes») Interesser: Tekniske «duppeditter» og fotball 14 ClubNews

15 Å LEVE MED DIABETES svinne. Etter å ha prøvd å kutte det ene, og det andre har jeg funnet min måte å takle dette på. Jeg har funnet ut at ett godt norsk kosthold fungerer greit for meg hvis jeg greier å spise en vanlig porsjon og ikke overspise. Det skader heller ikke å tenke sunt for ikke å «utfordre» diabetesen. Informasjon og opplæring I dagens samfunn er det viktig å ha rett informasjon, til rett tid. I Norge har Norges Diabetesforbund mye god informasjon tilgjengelig. Jeg oppfordrer alle leserne til å melde seg inn i forbundet, og alle klubber fra firma for å få informasjon så tidlig som mulig. Vurder all informasjon som du får, tilpass det til ditt liv. Husk at livskvalitet er en faktor som er individuell, Martins 5 råd for diabetes Aksepter din diabetes 100 % Ta deg tid til å ha diabetes Reduser porsjonene når du spiser som du må ta hensyn til. Opplæring er viktig både fra helsepersonell, og fra de møtesteder der man kan møte representanter fra de som selger produkter til oss med diabetes. Sammen om det å ha diabetes Etter å ha reist rundt om i Norge og holdt mange møter, er det en ting som mange kjenner seg igjen i. Det er lettere å styre sin diabetes når en ikke er alene. Det vil si at en føler aksept for Ta ansvar Skaff deg en venn med diabetes, meld deg inn i Norges Diabetesforbund! sin diabetes i sin nærmeste omgangskrets. Skaff deg en venn med diabetes for å ha noen å støtte deg til når du føler du trenger en samtalepartner som kan hjelpe deg hvis du en dag går deg inn i ett «blindspor». Ta ansvar for egen diabetes! Har du tips og ideer? Del det med andre! Fortell om de til din lokale diabetesforening, eller send meg en e-post. Insulinpumpebehandling Gir økt livskvalitet og gode utsikter for et langt og sunt liv. Gir stabile blodsukkerverdier, bedre HbA 1c -verdier og færre følinger. Gir frihet til å spise og trene når du vil og sove så lenge du vil. Gir små doser hurtigvirkende insulin hvert 3. minutt (basaldose) hele døgnet. Hver basaldose leverer ditt fysiologiske insulinbehov. Måltidsdoser (bolusdose) setter du enkelt med noen tastetrykk. Passer særlig personer med svingende blodsukker, nattlige følinger eller høyt fastende blodsukker. Lurer du på om insulinpumpe kan være noe for deg? Diskuter med din behandlende lege eller sykepleier. Kryss av på svarkupongen for å få tilsendt vår brosjyre om insulinpumpebehandling. Foto: Roche ClubNews 15

16 PUSLERIER Kryssord Løs vårt kryssord og vær med i trekningen av tre Flax-lodd! Vi trekker fem riktige løsninger som får tre Flax-lodd hver. Fyll ut løsningsordet på svarkortet. Svaret må være oss i hende senest 30. juni Vinnerne presenteres i neste nummer av Accu-Chek Club News. Lykke til! Kryssordforfatter: JAN-TORE STIEN Vinnere av kryssord 2/2006. Riktig løsning var: Smart Pix gir et klart bilde. 1. Inger Søhagen, Drøbak; 2. Rune Kristoffer Poulsen, Søgne; 3. Ole Petter Grorud, Porsgrunn; 4. Nina Kalvik, Larvik; 5. Aase Darrud, Lunde 16 ClubNews

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens Ufrivillig vannlating eller urininkontinens på fagspråket er en tilstand hvor man ikke klarer

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

På tide med en rensekur?

På tide med en rensekur? På tide med en rensekur? Detox (fra de engelske ordene «detoxification» og «detoxifying») betyr avgiftning eller utrensing, og bygger på prinsippet om å rense kroppen for avfalls- og giftstoffer. Vi blir

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Behandling av nyrekreft

Behandling av nyrekreft Behandling av nyrekreft 46188_Pasientbrosjyre.indd 1 22.02.12 13.14 2 46188_Pasientbrosjyre.indd 2 22.02.12 13.14 Behandling av nyrekreft Du har fått utdelt denne brosjyren siden du skal få behandling

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Bekkenbunns- og blæretrening

Bekkenbunns- og blæretrening Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen Veiledning til deg som skal begynne med Lyxumia Slik kommer du godt i gang med behandlingen Om diabetes type 2 Introduksjon 02 Om diabetes type 2.. 03 Behandling med Lyxumia. 04 Slik bruker du pennen...

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Overlegen kvalitet! Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Norge har tradisjoner for fiske som går mange generasjoner tilbake i tid. Våre fiskeoljeprodukter er tilvirket av råstoffer fra fiskearter

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Informasjon om Olivita

Informasjon om Olivita Informasjon om Olivita Les nøye gjennom dette før du begynner å bruke Olivita - Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen. - Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt Olivita

Detaljer

Iskalde. nytelser. oppskrifter

Iskalde. nytelser. oppskrifter oppskrifter Iskalde nytelser Det bugner av lekre råvarer som jordbær, bringebær og friske meloner. Press godsakene til deilige og næringsrike juicer og juicepops! Syndig godt, men også stappfullt av vitaminer,

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB HVORFOR ER DET SÅ VIKTIG? Det er stadig flere bevis for at ytelsen i et selskap er direkte knyttet til de ansattes velvære. Ettersom de fleste mennesker bruker hoveddelen

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16 ERNÆRING I FELT INNHOLDFORTEGNELSE SIDE 4 OM FELTRASJONENE SIDE 6 ENERGIBEHOV SIDE 10 VÆSKEBEHOV SIDE 12 KOSTHOLD OG PRESTASJON SIDE 16 ERNÆRING I ULIKE KLIMA I denne brosjyren finner du informasjon om

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol)

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Les mer Hvis du ønsker mer informasjon om Diflucan, les pakningsvedlegget som følger med pakningen eller gå inn på www.diflucan.no. Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Pfizer AS Lilleakerveien

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning.

Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle Femarelle 0735 Ingen forbindelse Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle kan gi deg en trygg og naturlig løsning på problemene

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 29-08-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 29-08-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 13-06-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 13-06-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL OPERERES

TIL DEG SOM SKAL OPERERES INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR CAROTISSTENOSE Kirurgisk klinikk Avdeling for karkirurgi Kjære pasient! Dette er et informasjonshefte som skal gi deg innblikk i hva en forsnevring på halspulsåra

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

VERDENSTENKEDAGEN 2006

VERDENSTENKEDAGEN 2006 VERDENSTENKEDAGEN 2006 JENTER VERDEN OVER SIER : "WORLD THINKING DAY!" SPEIDERE OVER HELE NORGE SIER: "VERDENSTENKEDAGEN!" Er du litt nysgjerrig på hva verdenstenkedagen er for noe må du lese videre...

Detaljer

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 1500 pasienter med type 1 600 pumpebrukere 2 Norsk Diabetikersenter, Lilleaker Torild Lilleaas

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 25-05-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 25-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Diabetes og seinkomplikasjonar

Diabetes og seinkomplikasjonar Diabetes og seinkomplikasjonar Normund Svoen Fastlege Kva er diabetes seinkomplikasjonar? Diabetes mellitus er ein tilstand med auka risiko for seinkomplikasjonar. Risikoen aukar betydelig dersom behandlinga

Detaljer