UTVIKLINGSPLAN FOR FIKSDAL BARNEHAGE

Transkript

1 UTVIKLINGSPLAN FOR FIKSDAL BARNEHAGE Perioden Side 1 av 16

2 INNLEIING Alle barnehagar må ha ei årsplan. Barnehagane i Vestnes har dei siste åra delt årsplan i to delar, ei langtidsplan, gjerne kalla utviklingsplan eller velkomstbok, som gjeld for fire år og ei årsplan for det gjeldande året. Barnehagane i Vestnes var samde om at det var på tide med ei ny utviklingsplan og at ein del av denne bør vere felles for alle, både private og kommunale barnehagar. På den måten vil vi sikre betre samarbeid og kontinuitet i arbeidet med både kompetanseutvikling og satsingsområde. Samtidig er det viktig at kvar enkelt barnehage får skrive om sine særtrekk og verdiar og vi har difor delt denne utviklingsplana i to. Del 1 er lik for alle barnehagane i kommunen og omhandlar felles satsingsområde og andre sider av drifta som er lik uavhengig av kvar ein har barnet sitt. Del 2 er skreve av den enkelte barnehage og omhandlar barnehagen sitt grunnsyn, verdiar, innhald og spesielle tradisjonar og rutine. Side 2 av 16

3 Innhaldsliste. Del 1 1. Lov og regelverk. s Fagområder s Satsingsområde i planperioden s Foreldresamarbeid s Personalsamarbeid s Samarbeid med andre instansar s Plan for overgang barnehage/skule s Plan for evaluering/vurdering s. 9 Del Presentasjon av barnehagen s Visjon for Fiksdal barnehage s Barnehagen sitt pedagogiske grunnsyn s Barnehagen sitt innhald s Omsorg s Leik s Læring s Sosial kompetanse s Dei sju fagområda s Rådsorgana s Rutiner for overgan barnehage/ skule s Sosial/pedagogisk aktivitet s Høgtider s Fødselsdagar s Fysiske aktivitetar s Tilvenning s årsklubb s.16 Side 3 av 16

4 INNLEIING Alle barnehagar skal etter barnehagelova ha ei årsplan. Barnehagane i Vestnes har delt årsplan i to delar. Ei langtidsplan, kalla utviklingsplan, som gjeld for fire år og ei årsplan for det gjeldande året. Utviklingsplana er felles for alle barnehagane i Vestnes, både kommunale og ikkjekommunale barnehagar. På den måten vil vi sikre betre samarbeid og kontinuitet i arbeidet med både kompetanseutvikling og satsingsområde. Samtidig er det viktig at kvar enkelt barnehage får skrive om sine særtrekk og verdiar og vi har difor delt denne utviklingsplana i to. Del 1 er lik for alle barnehagane i kommunen og omhandlar felles satsingsområde og andre sider ved drifta som er lik uavhengig av kvar ein har barnet sitt. Del 2 er skreve av den enkelte barnehage og omhandlar barnehagen sitt grunnsyn, verdiar, innhald og spesielle tradisjonar og rutiner. 1. LOV OG REGELVERK DEL 1 Barnehagane i Vestnes blir drivne etter Lov om barnehagar med forskrifter. Rammeplan for barnehagar, er ei forskrift til barnehagelova. Plana legg føringar for verksemda, og gjev retningslinjer for barnehagen sitt innhald og oppgåver. Vidare har alle barnehagane vedtekter, der det vert sagt noko om korleis ein driv barnehagen. Barnehagen si årsplan er delt i to; utviklingsplan og årsplan. Utifrå dette lagar ein periodeplanar som blir delt ut til foreldra. Evt månadsplanar og vekeplanar. 2. FAGOMRÅDER. Rammeplana gir barnehagane føringar for utarbeiding av det pedagogiske innhaldet. Barnehagane skal gje barn grunnleggande kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Støtte barna i deira nyskjerrigheit, kreativitet og vitebegjær og gje barna utfordringar med utgangspunkt i deira interesser, kunnskapar og ferdigheiter. Rammeplana presenterar sju fagområder alle barn skal få kjennskap til gjennom eit barnehageår. Side 4 av 16

5 Korleis barnehagane arbeider med dei sju fagområda skal nedfellast i årsplana til den enkelte barnehage. Fagområda: 1) Kommunikasjon, språk og tekst. 2) Kropp, rørsle og helse. 3) Kunst, kultur og kreativitet. 4) Natur, miljø og teknikk. 5) Etikk, religion og filosofi. 6) Nærmiljø og samfunn. 7) Tal, rom og form. 3. SATSINGSOMRÅDER/KOMPETANSEHEVINGSOMRÅDER I PLANPERIODEN 3.1.Utviklingsarbeid for alle barnehagane i Vestnes kommune Hausten 2009 starta alle barnehagane i kommunen opp eit utviklingsprosjekt gjennom konsulentfirmaet Triangel i Molde. Eit prosjekt med fokus på leiing og systematisk arbeid med kvalitet i innhaldet. Gjennom bevisstgjering av leiarrolla og innføring i metode for fagleg utvikling, bidreg dette programmet til å skape bevisste og resultatorienterte leiarar og medarbeidarar, som har fokus på vaksenrolla og barns medverknad sett i høve til kvalitet. Eit mål for dette arbeidet er å definere og styrke ei felles plattform for leiing i barnehagane. For å sikre kvalitet i innhaldet og den pedagogiske praksis i tida framover, skal barnehagane i Vestnes bruke denne metoden for systematisk arbeid med kvalitet. Vi skal arbeide med 2 fokusområde i året. Eit fokusområde vil sei eit tema/område der vi skal fokusere på at det vi gjer har god kvalitet. Fokusområdet vi arbeider med er felles for alle barnehagane i kommunen. Med bakgrunn i fokusområdet utarbeider vi ein standard som beskriv kjenneteikn på god kvalitet. Kvar barnehage/avdeling utarbeider deretter konkrete arbeidsmåtar som gjer at ein innfrir krav og forventningar i høve til fag, kvalitet og innhald som er gitt i standard, desse arbeidsmåtane blir beste praksis. Dei ulike fokusområda: Veke 40 i veke 6 i 2010: Kommunikasjon i konfliktsituasjoner mellom barn. Veke 6 i veke 21 i 2010: Vaksenrolla i påkledning før utetida. Veke 32 i veke 4 i 2011: Vaksenrolla under hovedmåltidet Veke 7 i veke 22 i 2011: Vaksenrolla i uteleiken. Veke 35 i veke 50 i 2011: Kommunikasjon i konfliktsituasjon mellom barn (repitisjon) Veke 3 i veke 22 i 2012: Vaksenrolla i hentesituasjonen. Side 5 av 16

6 Nye fokusområder i planperioden blir valt ut på bakgrunn av ønsker og signal frå omverda, td frå : personal, foresatte, kommune, kunnskapsdpartement m.m. 3.2.Utviklingsprosjekt i regi av RPPT (Regional PP-Tjeneste for romsdalsregionen). Barnehagane i Vestnes er med i eit prosjekt i regi av RPPT. Det er 8 kommunar som er med i prosjektet: Aukra, Midsund, Molde, Vestnes, Rauma, Gjemnes, Eide og Fræna. Prosjektet heiter Tidlig innsats gjennom språk og språkstimulering med fokus på overgangen barnehage skole. Prosjektet skal sette fokus på språkstimulering og språkutvikling. Kva gjer skulen og kva gjer barnehagen? Nyttig erfaringsutveksling og oppbygging av felles forståing og kunnskap. På kva måte kan det arbeidast forebyggande gjennom generell språkstimulering i høve til lese og skrivevanskar? Det skal vere 4 fagdagar over 4 semester frå haust 2010 til vår Mellom fagdagane skal det vere nettverkssamlingar i dei ulike kommunane. Tema for fagdagane: 1) Språkutvikling ( ) 2) Språk som basis for lese- og skriveutvikling i barnehage og skule ( ) 3) Tiltak og verkty for å forebygge og avdekke vanskar i barnehage og skule (haust 2011) 4) Minoritetsspråklege i barnehage og skule (vår 2012) Mål for prosjektet: 1) Auka kunnskap og bevisstheit om språk og språkutvikling som grunnlag for lese- og skriveutvikling. 2) Auke samhandling mellom barnehage og skule. 3) Auke kunnskap om lov og rammeverk i barnehage og skule. 4) Kvalitetssikre overgangen barnehage-skule. 3.3.Rusførebyggande prosjekt. I samarbeid med Vestnes barnevern og Kompetansesenter rus Midt-Norge skal barnehagane i Vestnes starte opp eit kompetansehevingsprosjekt for personalet ved barnehagane. Prosjektet startar i januar 2012, og tema for prosjektet er : Tidlig innsats for barn som lever sammen med omsorgspersoner som misbruker rusmidler Side 6 av 16

7 Barnehagane treff barna og deira foresatte kvar dag, finst det felles trekk som vi kan lære oss å sjå etter, både hos barna og deira familie? Og kva gjer vi med vår bekymring? Prosjektet skal munne ut i ei handlingsplan som skal presenterast for politi, nav,but og folkehelsekoordinator. 3.4.Implementering av ny formålsparagraf. Barnehagane fekk ny formålsparagraf ved endring av barnehagelova 18. juni 2010, med ikraftredelse 1. august Den største endringa i paragrafen er at begrepet danning har erstatta begrepet oppseding. Kunnskapsdepartementet fastsette 10. januar 2011 endringar i forskrift om rammeplan for innhaldet i og oppgåvene i barnehagen på bakgrunn av endra formålsparagraf. (Følgjeendringar). Barnehagane i Vestnes skal i planperioden implementere den nye formålsparagrafen. Dette arbeidet er eit samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsnett Romsdal v/kompetansegruppe barnehage (Kunnskapsnett Romsdal består av barnehagefaglege på kommunenivå i kommunane Aukra,Eide, Gjemnes,Midsund,Molde,Nesset, Rauma og Vestnes) og Høgskulen i Volda. Det skal velgast ut pilotbarnehagar i dei 9 kommunane som skal møtast til fagdagar/kveldar der Høgskulen i Volda er fagansvarleg. Mellom fagdagane arbeider barnehagane sjølve med rettleiing frå Høgskulen. Prosjektet startar opp hausten 2012, og har fått utviklingsmidlarmidlar frå fylkesmannen. Vi har ikkje valt ut pilotbarnehage/-ar i Vestnes endå, det må og takast stilling til korleis dei barnehagane som ikkje er pilotbarnehagar skal trekkjast med i prosjektet. 3.5.Strategi for kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling Kunnskapsdepartementet kjem med ny strategi for kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling som gjeld frå Når den kjem ut må barnehagane i Vestnes jobbe i tråd med den strategien. 4. FORELDRESAMARBEID To omgrep i barnehagelova, forståing og samarbeid, dekkjer ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og heimen. Foreldra og barnehagepersonalet har eit felles ansvar for trivselen og utviklinga til barnet. Det er foreldra som har hovudansvaret for barna si oppseding og danning, barnehagen skal bistå foreldra i omsorgs-, oppsedings- og danningsarbeidet. Side 7 av 16

8 Det daglege samarbeidet mellom heim og barnehage må bygge på gjensidig openheit og tillit. Foreldra må kunne stole på at dei kan ta opp det som opptek dei i høve barnet og barnehagen. Foreldra sin medverknad på barnehagen si samla verksemd skjer gjennom deltaking i foreldreråd og samarbeidsutval. Barnehagen ønskjer: eit samarbeid som er prega av gjensidig respekt og anerkjenning for kvarandre sitt ansvar og oppgåver omkring barnet god utveksling av informasjon knytt til barnet sin trivsel og utvikling at foreldra viser interesse for barnehagen sitt innhald at foreldra engasjerer seg i barnehagen sin kvardag eit ope og positivt forhold som gjer det lett å kome til kvarandre dersom det skulle vere ting ein ønskjer å ta opp Viser og til det som står i vedtektene i høve foreldresamarbeid. 5. PERSONALSAMARBEID Personalet er barnehagen sin viktigaste ressurs og dei skal vere med å sikre ein best mogleg kvalitet på innhaldet i barnehagen. Eit godt personalsamarbeid inneber å vere opne, ha god kommunikasjon og respekt for kvarandre. Å få bruke og utvikle ressursar og interesser, er og ein viktig faktor til trivsel og motivasjon i arbeidet. Personalet må samarbeide mot felles mål for at oppgåver skal kunne løysast. Det er difor sett av tid til møte og samarbeid både innafor ordinær arbeidstid og på kveldstid. Desse møta blir brukt til utviklingsarbeid/kompetanseheving, faglege og praktiske diskusjonar, planlegging, evaluering og samordning av ulikt slag. Barnehagane har i tillegg 5 planleggingsdagar i året. Desse blir nytta internt i barnehagen til pedagogisk arbeid, eller til kompetanseheving i form av eksterne kurs. 6. SAMARBEID MED ANDRE INSTANSAR Vestnes kommune eig og driv dei kommunale barnehagane. I tillegg er kommunen lokal barnehagemyndigheit. Kommunen skal gje veiledning og påsjå at alle barnehagane blir drivne etter gjeldande regelverk. Administrasjonssjefen er øvste administrative leiar og kommunestyret er øvste politiske leiing. Dei kommunale driftsleiarane/styrarane tek del i driftsleiarmøta leia av Side 8 av 16

9 administrasjonssjefen. Både kommunale og ikkje-kommunale styrarar deltek på styrarmøte ein gong i månaden leia av barnehagekonsulenten. 2 Barne- og Ungdoms Tenestene - BUT Driftseininga Barne- og ungdomstenestene består av Barnevern, Helsestasjon, PPT, Vestnes ressurssenter og Sosiale tenester for barn og unge. Barne- og ungdomstenestene skal yte samordna, heilskaplege tenester til barn, unge og familiar. Forutan å vere tilgjengeleg på sine respektive arbeidsplassar, er fagpersonane også tilgjengelege på skular og barnehagar etter fast plan. Barne- og ungdomstenestene er organisert i team. Barnehagane har faste møter gjennom året med sitt team. Utdanningsinstitusjonar: Barnehageeigar pliktar å stille barnehagen til disposisjon for øvingsopplæring for førskulelærarstudentar, og stille med øvingslærarar. Barnehagane tek også imot elevar frå vidaregåande skule til praksisperiodar. NAV kan vere aktuell samarbeidspartnar i høve personar som treng arbeidsutprøving. NeVeRa: Vestnes kommune har i mange år arbeidd i nettverk saman med Nesset og Rauma i høve kompetanseheving i barnehagen. Dette samarbeidet fortset i planperioden. 7. OVERGANG BARNEHAGE /SKULE Det er utarbeidd ein overordna kommunal plan for overgang frå barnehage til skule. Plana ligg på heimesida til kommunen. I tillegg har den enkelte barnehage utarbeidd lokal plan for overgang frå barnehage til skule i samarbeid med nærskulen. 8. PLAN FOR EVALUERING/VURDERING: Område: Metode: Tidspunkt: Ansvarleg: Oppstart/ tilvenning Vurdere mål for perioden september primærkontaktar Foreldresamarbeid Og medverknad Vurdere mål. På foreldremøte/ Foreldresamtalar. Styrar og ped.leiar Evalueringsskjema Side 9 av 16

10 til våren. Barn si utvikling og trivsel Skjema: Primærkontaktskjema Foreldresamtaleskjema Språk registrering (TRAS) Før foreldresamtalar haust og vår. Ved behov/etterspørsel Ped.leiarane og primærkontaktane Praksisforteljingar Barn si medverknad Praksisforteljingar Avd. møte Heile personalet Barneintervju Barnesamtalar Kontinuerleg/ undervegs Ta innspel som barna kjem med. Dagsrytme/ kvardagsaktivitetar Observasjon Praksisforteljingar Kontinuerleg/ undervegs Heile personalet Samtale på avdelingsmøte og personalmøte. Bildedokumentasjon Barnehagen sitt innhald i høve Rammeplan, fagområde, årsplan og halvårsplan Halvårsevaluering Desember og juni, avdelingsmøte Styrar/ ped.leiar/ heile personalet Kompetanseutvikling Personalet Fokusområde Vurdere mål for områda ein har jobba med, samtale, refleksjon rundt eiga utvikling og heile personalet si utvikling. Suksessar. Avklaring og oppfølgingssamtalar. Val av nytt fokusområde. Heile personalet. Prosjekt/tema/ periode arbeid Dokumentasjon Vurdering Idébank Før, under og etter eit prosjekt/tema/ periode. Ped.leiar/ heile personalet. Side 10 av 16

11 Del 2 Fiksdal barnehage 8. Presentasjon av barnehagen Fiksdal barnehage er ein kommunal barnehage med 24 plassar i aldersgruppa 1-5 år. Barnehagen er ein del av Fiksdal Oppvekstsenter og blei starta opp i november Frå barnehagen er det kort veg til skogen og fjøra. I tillegg brukar barnehagen skulen sine lokale som t.d. bibliotek, klasserom, kjøkken og gymnastikksal. Førskulegruppa har faste tider rom i skulebygget, dei nyttar og skulekjøkkenet og SFO rommet. Barnehagen ligg fysisk rett ved sidan av Fiksdal skule. Dette gir barnehagen og skulen gode tilhøve for samarbeid generelt, og for å gi barna eit godt utgangspunkt i overgangen frå barnehage til skule. Utviklingsplanen er ein del av barnehagen sin årsplan, og den tek føre seg ulike element ved barnehagen som ikkje endrar seg kvart år. Denne planen blir delt ut til nye brukarar av barnehagen, og til alle når planen blir endra eller evaluert. Det blir og utarbeidd ein årsplan som gjelde for eitt barnehageår. Her finn ein mellom anna kva tema vi arbeider med dette året, barnehagens satsingsområde, pedagogisk utviklingsarbeid og om personalgruppa. Rammeplan for barnehagen kom i ny drakt i Barnehagelova og rammeplanen er grunnlaget for alt arbeid i barnehagen og vi arbeidet ut i frå dei retningslinene som desse gir oss. 9. Visjon for Fiksdal barnehage Trygge barn gir glade barn - trygge barn som opplever trivsel i barnehagen! - trygge barn som får utviklingsmessige utfordringar! - trygge barn som individ og gruppe, liten og stor! Eit engasjert personale som ser kvart einskild barn og viser det respekt og toleranse! 10 Barnehagen sitt pedagogiske grunnsyn Tryggleik og trivsel er fundamentet i arbeidet vårt. Vår haldning og åtferd vil gjenspegle dette menneskesynet. Gjensidig likeverd byggjer på at alle er like mykje verd og har krav på respekt. Barn kjem til barnehagen med ulike utgangspunkt og det einskilde individ skal utvikle seg utifrå sitt utgangspunkt. Side 11 av 16

12 Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn, får oppleve at dei sjølve og alle i gruppa er viktige personar for fellesskapen (Rammeplanen om eit inkluderande fellesskap med plass til det einskilde barn) Det er særleg tre områder vi legg vekt på i det daglege arbeidet med barna, for at dei skal trivast, vere trygge samt fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.. Den heilskaplege tilnærminga som karakteriserer barnehageverksemda, blir vareteke i formålet mellom anna gjennom omgrepa omsorg, leik, læring og danning. 11. Barnehagen sitt innhald 11.1 Omsorg Alle barn har rett til å bli møtt med omsorg i barnehagen og dette gjer at personalet er forplikta til å handle omsorgsfullt overfor alle barn. Dette krev at personalet er merksam og open for det unike som er hos kvart einskild barn og i gruppa. Å vise omsorg er å være merksam, lydhør, vise nærleik, ha innleving og engasjement og evne til samspel. Ein må møte barna der dei er! Omsorg skal prege alle situasjonar i kvardagen vår. Dette gjeld både i stell, måltid, påkledning og når barna leikar og lærer. Det ligg og mykje omsorg i å legge til rette for varierte og meiningsfylte aktivitetar og å ha eit miljø prega av glede, humor og kreativitet Mål: Personalet skal syne alle barn den same omsorga Leik Leiken er barnas viktigaste uttrykksform og barnas eige og viktigaste verkty i høve læring og utvikling. Barn leikar fordi det er morosamt og gir meining. Leiken har ein verdi i seg sjølv og barna utviklar seg både intellektuelt, språkleg, motorisk, sosialt og emosjonelt i leiken. Leik er ein av dei viktigaste føresetnader for utvikling av sosiale ferdigheitar. Stor skilnad i alder gjer det viktig å få delt opp barna i mindre grupper. Dette gjeld både i styrte- og frie aktivitetar. Dei vaksne vil då kunne sjå det einskilde barn mykje betre. I tillegg vil der bli ei betre ramme for kommunikasjon og samtale. På den måten vil den vaksne lettare kunne oppdage kven som treng hjelp og støtte i ulike situasjonar. Mål. Personalet skal: - gjer leiken inkluderande slik at alle får opplevingar - gi barna nok tid til leik. - vere merksam, slik hjelpe dei som fell utanfor - ikkje blande seg inn når leiken går fint - dele barna inn i grupper utifrå alder, modning og interesse - tilføre nytt innhald i leiken Side 12 av 16

13 11.3 Læring Barna lærer gjennom det dei erfarar og oppleve. I barnehagen møter dei både formelleog uformelle læringssituasjonar. Dei formelle læringssituasjonane er styrt av dei vaksne og er t.d. samlingsstund, aktivitetar, 5-års klubb m.m. Dei uformelle er kvardagslivet vårt, her- og no situasjonane som oppstår, i leik, rutinesituasjonar og samvær med andre barn og vaksne. Begge læresituasjonane har ei pedagogisk forankring.. Det er viktig å gi barna støtte og utfordring ut ifrå interesse, alder og modning. Vi må møte barna der dei er og ta utgangspunkt i det når vi skal dele vår kunnskap og skape interesse hos barna. Mål: Personalet skal: -møte barnas utforsking, undring og spørsmål med respekt og engasjement - sette av tid og rom for barns medverknad - gjere slik at alle barn får høve til positive erfaringar med bruk av språket sitt Sosial kompetanse. Sosial kompetanse handlar om å kunne samhandle med andre i ulike situasjonar. I barnehagen er det mykje samhandling/samarbeid. Dette gjev gode øvingar i å hevde seg sjølv og å sjå andre sine behov. Barnehagen sin kvardag bør vere prega av gode kjenslemessige opplevingar. I omsorg, leik og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekrefta ved at dei viser evne til å leve seg inn i andre sine situasjonar og vise medkjensle. Mål: Personalet i barnehagen skal legge til rette for at alle er med i dei ulike aktivitetane. Slik at alle føler eit sosialt samvær Dei sju fagområda. Barnehagen organiserer ikkje, og legg ikkje opp til formell læring der berre eitt av fagområda vert teken opp. Barnehagen arbeider tverrfagleg. I enkelte tema vil fagområdet Natur, miljø og teknikk ha ei overvekt, med innspel frå andre fagområde. Ved andre tema-valg vil t.d. Kommunikasjon, språk og tekst ha ei overvekt med innspel frå andre fagområde. I barnehagen sine periodeplanar vil ein konkretisere meir kva som stettar dei ulike fagområda for ved ulike tema. I tillegg til bestemte tema, vil vi i vårt gjennomgåande innhald i kvardagen vår, kome inn på alle fagområda: Fagområda i det gjennomgåande innhaldet: Fagområde Kommunikasjon, språk og tekst Prosessmål. Metodar, aktivitetar og opplevingar Lese bøker, rim, regler, tekstskaping, samtaler Tulleskrive, Skrive, bruke bokstaver Synge, lytte, leike med lyd Bilete, media, spel Telle, sortere Side 13 av 16

14 TRAS, Aktiviteter i barnehagen, Snakkepakken Foto Kropp, bevegelse og helse Aktiviteter i gymsalen, uteleik, turgåing, aking, basing i snø Tannpuss, hygiene,soving Måltid, matlaging, sundt kosthald Påkleding Menneskekroppen; likheiter og ulikheiter Finmotorikk Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Sang, rytmeinstrument Teikne, måle, anna forming, Teater/drama cd-bøker, musikk-cdèr film/teater, kyrkjebesøk, andre turar/ekskursjonar Tradisjonsformidling (leikar, høgtider, sangar, eventyr, regler) Årstider, friluftsliv, turar, miljøvern Husdyr, produksjon av matvarer, materiell/reiskap Eksperimentering, undring Snekring Etikk, relegion og filosofi Nærmiljø og samfunn Tal, rom og form Høgtider, tradisjonar Undring, samtaler Barnesamtaler Normer, reglar Respekt, omsorg, Kjønn Turar, gardsbesøk, heimen, yrke, Familieplakat Kommunikasjon Reiser Borddekning Kalender Regler, telling, sortering Konstruksjonsleikar inne og ute. Side 14 av 16

15 11.6 Rådsorgan. Foreldreråd Foreldrerådet er alle foreldra. Dei vel tre representantar, foreldrerådsleiar, nestleiar og eit rådsmedlem på foreldremøtet om hausten. Foreldrerådet skal legge fram foreldra sine felles interesser og kome med ønske om innhald, arbeidsmåtar og liknande. Foreldrerådet skal medvirke til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppa fører til eit godt barnehagemiljø. Foreldrerådet har ansvar for å arrangere adventsfest og sommarfest i barnehagen. Samarbeidsutval Fiksdal barnehage har felles samarbeidsutval med Fiksdal skule. Utvalet skal ha to representantar for elevane, ein representant for undervisningspersonalet, ein representant for andre tilsette i skulen, to representantar for dei tilsette i barnehagen, to representantar for foreldrerådet i skulen og to representantar for foreldrerådet i barnehagen. Driftsleiar ved Fiksdal Oppvekstsenter kallar inn til møte og har uttalerett på møta, men ikkje stemmerett. Samarbeidsutvalet skal godkjenne utviklingsplanen, årsplan og elles vedta saker som vedkjem drift og organisering av barnehagen. 12. Rutinar for overgang barnehage skule. Det er naturleg for barnehagen å ha eit godt samarbeid med skulen. Førskulegruppa har sine faste dagar på skulen. Dette gjer at dei tidleg vert kjend med romma på skulen, og dei vert og godt kjend med personalet og elevane. Barnehagen nyttar mykje uteområdet kring skule/sfo. Mellom anna Skuleskotet vert nytta til å lage mat på bål eller berre som stasjon ved matpause. 13. Sosiale/pedagogiske aktivitetar 13.1 Høgtider Barnehagen si rolle er ikkje å feire høgtidene på førehand, men å være med på å førebu barna på den markeringa dei skal være med på i sin eigen heim. Både i adventstida og før påske vil vi skape undring og forventningar, samt lære barna om tradisjon og kultur Fødselsdagar Når barna har bursdag får dei vere med å lage krone. Barnet som har bursdag får vere med å medvirke på ein del av innhaldet denne dagen Barnehagen har laga til ein spesiell stol, den som feirar dag får sitje på den trona ved song og evt. forteljing. Vi brukar ikkje kake, men lagar til andre sunne alternativ. Side 15 av 16

16 13.3 Fysisk aktivitet Barnehagen ligg ved sidan av skulen og har då tilgang til gym salen når den er ledig. Dette gir barnehagen gode rammer, slik at barna også kan få fysisk aktivitet innandørs. Dette vil vere eit ekstra tilbod i tillegg til at vi brukar både barnehagen og skulen sitt uteområde og nærmiljøet til fysisk aktivitet. Dei ulike gruppene har og turdagar. Ofte har dei og faste turmål. Barnehagen er ein del av oppvekstsenteret, på området er det laga til ei årestove- Skuleskotet. Den skal nyttast ein del ved mat. Både tillaging og berre måltider Tilvenning Det varierer korleis barn reagerer på å starte opp i barnehagen. Derfor er det viktig at foreldra tek aktivt del i denne prosessen. Det er foreldra som kjenner barnet sitt best. Eit godt samarbeid og open dialog vil kunne gi barnet ein trygg og god oppstart i barnehagen. Tips om tilvenninga blir sendt ut saman med velkomst brevet. Alle får dette før dei startar års klubb Alle som går siste året på barnehagen deltek i 5-års klubben. 5-årsklubben blir samla i ei eiga gruppe i løpet av veka. Det er pedagogisk leiar som har ansvaret for desse samlingane. Samlingane er lagt til skulebygget. Her møter barna ulike oppgåver og aktivitetar. Barna er både inne og ute. Målet er å førebu barna på skulestart og ein del av timane vil vere saman med småskulesteget. Mål for 5-års klubben: Alle 5-åringene skal kunne skrive namnet sitt før dei startar på skulen Alle 5-åringene skal ha riktig blyantgrep Førebuande lese og skriveopplæring. Førebuande omgrep i matematikk. 5-åringene skal få litt opplæring i trafikkregler 5-åringene skal førebuast til skulestart og få oppgåver som støtter det nivået dei er på Fiksdal Asbjørn Oterhals - Driftsleiar- Side 16 av 16