HJEM FOR NYTT LIV VICTORIA I BRANN. NORGESKUNNSKAP Hva vet Australiere om Norge, egentlig? Nordmenn rammet. Australiastudentenes hjertesak

Transkript

1 bladet for nordmenn i utlandet VICTORIA I BRANN Nordmenn rammet NORGESKUNNSKAP Hva vet Australiere om Norge, egentlig? HJEM FOR NYTT LIV Australiastudentenes hjertesak NR:

2 B A T E S C I T Y Foto: Nic Osborne INNHOLD NR Redd for å havne på feil sykehus i utlandet? Europeiske Reiseforsikring vet hvem som kan gi deg den beste hjelpen uansett hvor du befinner deg i verden. Europeiske har en egen, oppdatert database med mer enn leger og sykehus over hele verden. Vi vet hvem som er godt kvalifisert og hvem du skal holde deg unna. Derfor kan du føle deg trygg med oss. Regionalt servicekontor - Sydney Euro-Center tlf. +61(2) sydney@euro-center.com tlf Prestens side 05 Ansatte på kirken 07 Kinokveld på kirken 08 Pinnekjøtt og Lutefisk 09 Årets Julebasar 10 Aktuelt: Kampen mot flammene 13 Kirkens frivillige 14 Intervju: Jørn Drønen 16 Bokanmeldelse: Bisettelsen 18 Hva vet Australiere om Norge? 20 Aktuelt: Thailandsprosjektet 23 Program for høsten SYDKORSET NR

3 Sjømannskirkens magasin i Australia. Nummer 01/ Ansvarlig Redaktør Margit Vea Kontakt The Norwegian Church in Sydney 37 White Street, Balgowlah NSW 2093 Tlf: Fax: Grafisk Design og Layout Limi Design post@elisabethlimi.com Forsidefoto Morten Warholm Haugen Sjømannskirken i Sydney Torgeir Vea Sjømannsprest Mob: Mail: tve@sjomannskirken.no Margit Vea Assistent Mob: Mail: mve@sjomannskirken.no Sjur Henrik Askjer Studentprest Mob: Mail: sha@sjomannskirken.no Margunn Sandland Askjer Assistent Mob: Torgeir VeA Sjømannsprest Trur eg... Jeg er en av de som synes det er morsomt å lære nye fremmedord. Det siste ordet jeg lærte meg, er et faguttrykk fra psykologi. "Prokrastinering" er opprinnelig en engelsk betegnelse på et velkjent fenomen - det å utsette gjøremål med alle midler. Ifølge psykologer som har forsket på fenomenet, er utsettelsestaktikk en av de viktigste grunnene til at mange opplever ikke å lykkes i - eller med - livet. Det sies at Prokrastinering kan føre til stress, dårlig samvittighet og minsket produktivitet. Det er normalt for de fleste mennesker å prokrastinere til en viss grad, men det kan bli et problem når det går utover sosiale og daglige funksjoner. Den kjente norske poeten Jakob Sande ( ) var kanskje ikke opptatt av fine fremmedord, men han har satt velkjente ord til nettopp det å utsette små og store ting: I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv, trur eg Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv, trur eg Eg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus, men synge åndelige sanger i Zions bedehus, trur eg Jesus sier: "den som har tro kan flytte fjell". Dersom vi tror fullt og helt, og ikke stykkevis og delt, da kan det skje store ting i livet. Altfor ofte går det som i rimet: Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til. Det er jammen ikke lett å ta seg selv i nakken og lede seg til nye veier og vaner. Ofte utsetter man de gode planene til i morgen, og dermed uteblir de gode resultatene. Jeg har lett for å prokastinere, og jeg kjenner meg godt igjen i Jakob Sandes dikt. Jeg utsetter ting som jeg burde gjøre, og finner på andre ting som gjør at jeg glemmer å gjøre det viktige. Samtidig erfarer jeg gang på gang, at når jeg klarer å tro at Gud vil lede meg og hjelpe meg i hverdagen, da er det som om mine problem forsvinner som dugg for solen. Da ledes jeg til å gjøre de gode valg, si de gode ordene og til å tenke de gode tankene, som igjen gjør at jeg får det godt. Adam var som kjent ikke lenge i Paradis, og det varer som regel ikke lenge før jeg selv faller tilbake i dårlige vaner. Men det er dette som er livet, og det er dette som er vår utfordring: å holde fast på den gode del, og ikke la seg styre av mørkets krefter som vil ødelegge det gode som vi har del i. Om vi lar Guds ord lede oss på den gode veg i dag, og ikke venter til i morgen, da kan det gå bedre med oss enn det gikk med stakkaren i Jakob Sande sitt dikt, trur eg Ja, i morgon skal eg byrg ja på den gode veg, som sagt, trur eg, taka striden upp mot kjøtet og den heile djevlesmakt, trur eg. Men idag lyt det få vera, for eg er så spøkje tyrst at eg mest må ha eit ølkrus til å læske meg på fyrst, trur eg. Med ønske om Guds fred og tilgivelse! Torgeir Fra venstre fremst :Kjersti Dahl, Margunn Askjer, Anne- Lise Bamforth og Margit Vea. Øverst fra venstre: Torgeir Vea, Sjur Askjer og Eva The. Besøkstjeneste Dersom du vil ha besøk av en fra kirken, er det bare å ta kontakt med oss. Vi har alle taushetsplikt og er tilgjengelige både i forbindelse med medgang og motgang. Har du lyst på en prat over telefon, så finner du kontakt informasjon på side 2. Leie av lokale Det er mulig å leie kirkens lokaler, med eller uten kjøkken, til privat og lukket selskap. Ta kontakt for mer informasjon og priser. (Kontaktinfo finnes på s.2) Kjersti Dahl er butikkdama som har det overordna ansvaret for butikken. Hun bestiller varer fra Norge, tar imot matbestillinger og sender pakker i posten. Alle bestillinger vi vår via e-post, sendes til Kjersti. Er det noe du savner i butikken? Gi beskjed, så undersøker Kjersti om det er mulig å skaffe varen. Ønsker du å få varer tilsendt hjem i posten, kan du sende bestilling via e-post eller brev. Det koster $5 for pakker under 3 kg, og $10 for pakker over 3 kg. Porto kommer i tillegg. Ordren må være på minimum $60. Vi sender ikke ost i posten. En fullstendig prisliste over kirkebutikkens varer finnes på vårt nettsted: 4 5

4 Barnepoeng. Great news for all EuroBonus members: Now your children can apply for EuroBonus! By the way, Barnepoeng means points for kids in Norwegian. As in, from now on you will be able to earn points for the whole family when you fly with SAS and Star Alliance. Get all the details at Vellykket kinokveld på Sjømannskirken i Sydney Copenhagen Stockholm Oslo Helsinki and more than 60 other Scandinavian destinations *. Mannen som elsket Yngve gikk rett hjem hos rundt 20 studenter og noen litt eldre som kom til Manly for å se prisbelønt norsk film. Det er ikke en film vi hadde ventet å se på Sjømannskirken, her må det være en moderne prest, mente NTNU-studentene Mats og Mali. Som de fleste andre fremmøtte har de byttet ut norske lesesaler med et studieopphold i Sydney, og var positivt overrasket over Sjømannskirkens inkluderende holdning. I tillegg var det populært med nypoppet popcorn og kirkens tradisjonsrike vafler. Disse ble fortært etter at mange hadde sikret seg en boks makrell i tomat og sin norske favorittsjokolade. Filmen, som tok oss tilbake til ungdomstid og Stavanger i 1989, er basert på Tore Renbergs roman og inneholder også en del saftige ord og uttrykk. Presten har nettopp begynt å lese boka, og ble litt bekymret, forklarte Margit Vea, som stod for Sjømannskirkens introduksjon. Humringen i den første delen av filmen viste at mange kunne kjenne seg igjen i den til tider svært humoristiske, men også såre skildringen av identitetssøking og oppvekst. Skal vi gjøre dette igjen?, spurte ungdomsprest Sjur Askjer før de fremmøtte dro videre for å finne riktig buss eller ferge fra Manly. Han fikk flere forslag til filmer og et unisont JA. * Including SAS code share destinations. Tekst: Astrid Beate Madsen Foto hentet fra filmens hjemmeside 6 SYDKORSET NR

5 Sjømannskirken sørger for norsk julemat i Australia Lena & Julia serverte julegrøten Julebasar på kirken Heidi Holme selger duker og kakeformer Norsk julemat, som dissende lutefisk og tørt pinnekjøtt, er ikke vanlig kost i Australia. Ikke vil de importere det inn i landet heller, disse mistenkelige råvarene fra nord. Når man feirer jul langt borte fra fedrelandet, blir savnet stort etter tradisjonell mat. Dette har Sjømannskirken i Sydney gjort noe med. I år ble det både pinnekjøtt og lutefisk til jul. Tar imot bestilling Sjømannskirken testet en mindre mengde pinnekjøtt julaften i fjor. For å være på den sikre siden, var også ribbe på menyen. Pinnekjøttet smakte særdeles godt, og fatet ble fort tomt. Flere nordmenn i Australia har etterlyst pinnekjøtt. Slakter Colin leverer kjøtt til flere restauranter og hoteller i Sydney, og tok utfordringen med å salte og tørke totalt140 kg pinnekjøtt. Sjømannskirken bestilte pinnekjøtt for andre nordmenn også. Maria Langeland fra Salus i Åsane fikk stort besøk til jul. Hun giftet seg 3 januar, og i anledning bryllupet fikk Maria besøk av foreldre, søster med familie, tanter, onkler og besteforeldre. I Australia feirer de jul 25 desember, og det er derfor norsk jul på julaften. Da var det kjekt å kunne servere pinnekjøtt, forteller Maria. Jeg tror ikke det var så viktig for familien, men det var viktig for meg som savner ordentlig norsk mat. Jeg setter stor pris på at Sjømannskirken reddet julen, sier Maria som synes det er viktig å holde på norske tradisjoner. Lutefisklag for norske herrer Det har alltid vært en utfordring for lutefisklaget i Sydney å skaffe lutefisk, da det er ulovlig å importere dette til landet. Løsningen ble derfor å lute den selv. Ole Thomas Jørgensen tok turen innom Sjømannskirken flere dager under luteprosessen. I årene som kommer, skal han sørge for at det ikke blir vanskelig å få lutefisk til lutefisklaget i Sydney. Dette skulle han lære seg! Med stø hånd renset og skar Ole Thomas den norske klippfisken, importert til Norge av italienere. Fisken er av ypperste kvalitet. I Sjømannskirkens kjeller, lå først fisken to dager i vann. Tredjedagen måltes det opp riktig mengde Caustik Soda og vann. Fisken lå så to dager til i lut før den til slutt måtte skylles i enda flere døgn. Så kunne lutefisklaget invitere til fest også i år. Tigri, Belinda og Mari selger julevarer. Henrik Berge Mikalsen og Marla Jane Washbourne får nissens (Nevel Pulver) fulle oppmerksomhet 8 SYDKORSET NR

6 AKTUELT kampen mot flammene Nina Marie Lunde, 45, reddet både seg selv, familien og huset da hun kjempet mot brannstormen som nylig herjet Australia. Men livsverket, en frodig bærplantasje, ble tatt av de grådige flammene. Tekst og foto: Margit Vea Tekst og foto: Margit Vea I utkanten av Melbourne skifter gresset farge fra gult til svart etter hvert som vi nærmer oss Kinglake, tettstedet som ble hardest rammet av brannstormen 7 februar i år. Nina henter oss på nærmeste bensinstasjonen utenfor politisperringene. Kun innbyggerne selv og deres gjester får komme inn i området hvor de fremdeles leter etter omkomne. Nyasfalterte flekker i veien vitner om mennesker som ikke kom seg ut av brannområdet i tide. Svart røyk gjorde det umulig å se veien. De brente bilene er fjernet, og veien er blitt asfaltert på nytt. Vi passerer gårder hvor bare smijernsporten og pipa står igjen- Annet hvert hus langs veien er brent ned. Under opprydningen har noen av innbyggerne innlosjert seg i campingvogner. Ninas eiendom, Blueberry Hill, grenser til den nasjonale skogparken. En forkullet allé fører oss opp mot farmen. Lørdag 7 februar 2009 ble luften fylt med en tykk og svart tåke. Før brannen nådde husveggen, rakk Nina og familien å tette takrennene på husene slik alle australiere er opplært av brannvesenet. Vi la hageslangen oppe i takrenna slik at vannet rant over og fikk fukte tak og vegger. I femten minutter hørte vi flammene jobbe seg oppover dalen med vindens hastighet på 125 km i timen. Vi var ute og vannet så lenge vi kunne, før flammene kom så nære at vi måtte ta tilflukt inne i huset. Trær så ut som store stjerneskudd og strødde om seg gnister store som fra raketter. Temperaturmåleren viste 65 grader, og jeg vet ikke om kan måle høyere temperaturer. Hushjørnet tok fyr. Vi kastet stadig vann i ansiktet for å orke å gå ut for å slukke, forteller Nina som hadde problemer med å åpne døren da flammefronten sugde luften nedover fjellsiden for så å skyte oppover igjen. Det har vanket mange ulike teorier på hva som er årsaken til at huset klarte seg mot den meter høye brannmuren. Vanndampen kan ha skapt en oksygenfri sone rundt huset, noe som gjorde at flammene ikke fikk tak, og hoppet over. Andre mener flammefronten kom så fort opp fjellsiden at den fløy over. Pakkeskuret fikk store skader, og maskinhuset som sto i skogkanten var umulig å berge. I tillegg til maskiner, sto det lagret ved for 3 år fremover. Hva tenkte du mens det hele sto på? Adrenalinkicket gjør at du handler automatisk, og man rekker ikke tenke så mye. Men jeg var redd frem til flammefronten hadde passert. Allerede før flammefronten kom opp fjellsiden, brant det på gården bakom huset, forteller Nina som syntes det var vanskelig å være mor opp i det hele. Jeg kan forstå hvorfor noen i siste øyeblikk flyktet i bilene i håp om å slippe unna flamme infernoet. Kjøkkenet i det sjarmerende leirhuset er vasket rent for røykstøv og aske. Lukten sitter fremdeles i veggene. Først etter 2 uker virket strøm og telefon, men de har fortsatt bare kaldt vann. Vil dere ha dobbelkokt syltetøy til kringla?, spør Nina, og smiler over det tragikomiske. I følge hennes norske venn, bergenseren Knut Tveitnes, har Nina, på tross av motgang, alltid et smil på lur. Bringebærsyltetøyet er selvfølgelig fra egen hage. Da Nina ble skilt for 5 år siden, tok hun over hele farmen. Mange var kritiske til prosjektet, særlig banken. Likestillingen i Australia er ikke kommet like langt som i Norge, og det er vanskelig for en enslig mor å få lån til å kjøpe jord. Dette klarer du ikke, fikk jeg høre. Men jeg ville vise dem at jeg kunne, og det gir drivkraft, forteller Nina. Senere giftet hun seg med sin nåværende mann Rowan Francis, som arbeider med film. 10 SYDKORSET NR

7 AKTUELT Eva The Kyrre Neverdal Karen Turnball Kirkens frivillige Tekst og foto: Margit Vea Nina var 23 år da hun kom til Australia. Etter utdannelsen på Hjeltnes, deltok hun i jordbruksutveksling i USA. De grønne fingrene har Nina etter sin farfar, Mons Lunde, som drev med drivhus. Senere tok moren Elsa Marie Lunde over driften sammen med faren Ole Håkon Lunde. Mange kjenner faren fra den tiden han var høyres ordfører på Os. Moren Elsa Marie, har vært forman i Den Norske Kvinners Sanitetsforening. Foreldrene er ofte på besøk, og har bygd sin egen hytte på gården. De var her på ferie da det begynte å brenne, og har vært til stor støtte og hjelp. Det ble jammen ikke mange golfturer og kvelder i Melbourne på dem denne ferien.svarte av sot jobbet de i stedet med tilbakeskjæringen, bar og dro på greiner og hjalp meg med å legge ut 15 km midlertidig vanningsanlegg. Jeg er stolt av de to gamlingene som jobbet så hardt, rene ungdommen var de, forteller Nina. Før brannen var jorden fruktbar og porøs med et godt biologisk mangfold og stor ormeaktivitet. På grunn av tørken de siste to årene, la Nina bark rundt buskene sine. Dessverre resulterte det i at buskene fikk enda større skader. Barken lå og ulmet i tre dager. De dårligste plantene har klart seg best, de jeg ikke prioriterte å legge bark på. Nå er jordsmonnet sterilisert. Alt er dødt, konstaterer Nina. Mange års slit og flere års inntekter er forsvunnet i røyk. Det renner noen tårer når jeg ikveldningen, etter en dags hardt arbeid, sitter og ser utover åsen som for bare et par uker siden var dekket av frodige bærbusker. Det er vanskeligere å finne frem den samme drivkraften hun hadde for 5 år siden. Busker får man ikke forsikret, og Nina hadde heller ingen forsikring på lånet. I etterkant av brannen, har det blitt samlet inn mange midler til de som er berørt. Over 1800 hus brant ned, deriblant skoler og barnehager. Det er forståelig at de prioriterer først å hjelpe mennesker som ikke har tak over hodet. Nina forventer derfor ikke å få særlig økonomisk hjelp. Hvor skal jeg begynne å rydde?, sukker Nina. Vi er på vei ned til det som en gang var kildevannet. Et 5 cm tykk lag med aske ligger som et grått teppe over landskapet. Nakne, store trær har svarte hull i stammen, og må felles. Dette er noe vi ikke klarer å gjøre selv. Men det er mitt ansvar, ikke myndighetenes. Tross brente marker og naken skog, er det ingen tvil om at Ninas Blueberry Hill er et vakkert sted på denne jord. Jeg skulle gjerne sett farmen før brannen. Sjømannskirken er svært takknemlig for det frivillige arbeidet som gjøres på kirken. Som frivillig kan du bidra på mange måter. Mange stiller opp under større arrangement som for eksempel basaren; selger julevarer og mat fra kafeen, lager kaker, smører smørbrød, steker vafler, koker kaffe og vasker opp. Noen baker småkaker for salg, og andre igjen hjelper oss med loddsalget. Jeg trodde jeg skulle finne en kirke som nordmenn brukte, og som de gikk til for å treffe hverandre. Og tenk, så var det en egen norsk kirke, forteller Karen med et stort smil. Det er akkurat på dagen 2 år siden hun første gang møtte opp i Sjømannskirken, da for å feire kong Håkons 70- årsdag. Jeg følte det var godt å være der, og det er blitt viktig for identiteten min å være blant nordmenn og få hjelpe til. Barnebarna mine skal huske at de gikk i en norsk kirke når de vokste opp. De har norske røtter, forteller Karen som feiret forrige jul i Norge. Eva The har gjort mye frivillig arbeid på kirken siden oppstarten. Kirkeverten koker kaffe, prater med gjester, lager lunsj, vasker og er tekstleser på gudstjenesten. Jeg er glad i Jesus, jeg er glad i kirken og jeg er glad i folk, forteller Eva som synes det er spesielt koselig å møte folk hjemmefra, fra Sarpsborg. Det var stort for en nordmann som meg når det ble etablert en norsk Sjømannskirke i Sydney. Jeg er glad i Norge, og da er det godt å komme til et sted som er som en liten bit av Norge. Man kan jo ikke reise til Norge så ofte, sier Eva som også synes det er godt å være en del av det norske kristne fellesskap på kirken. Det er givende, og jeg blir alltid så glad i dem som jobber der. Vi er som en stor familie, og jeg føler meg som en gammal tante for alle, forteller Eva. Kyrre Neverdal, kiropraktorstudent, er med på barneklubben for barn over 5 år. Jeg synes det er artig å være med barn. I Norge jobbet jeg på barneskole, og jeg savner ungene. Å være med barna her, dekker savnet, forteller Kyrre som også har vært en aktiv fotballspiller. Han lærer villig bort flere triks de gangene det er fotball i parken på programmet. Barna i barneklubben synes det er svært stas når Kyrre er med. Det er kjekt å bidra. Ønsker jeg at det skal være et tilbud, er det også viktig å gi noe tilbake, sier Kyrre. Vi får en omvisning på den 240 mål store eiendommen, hvor 120 mål var beplantet med bærbusker. Blåbær har vært hovednæringen, og i dag sitter Nina i styret for Blueberrys Growers Assosiation in Australia. Gode blåbærbusker tar 4-5 år å dyrke frem, og etter 5 år hadde Nina nådd maksimal produksjon, gått inn i et co-operativ og eksporterer bær blant annet til Europa. Ninas bærbusker var blant de beste i området, noe som var grunnen til at hun samarbeid med universitetet. Jeg var stolt av blåbærbuskene mine som var av topp kvalitet. Det så ut til å bli et fruktbart år. Men i stedet for å høste bær, har jeg måtte klippe ned buskene, forteller Nina, og illustrerer hvor store de var blitt før brannen tok dem. Bare halvparten av den forventa bærinnhøstningen (mellom 20 og 25 tonn) var plukket før flammene svidde av resten. De 500 kg bærene som stod på kjølerommet spredte vi utover hele gården som mat til de ville dyrene som hadde overlevd. Vi har sett en wallaby ( liten kenguru), papegøyer og en kongeørnunge. I etterkant av brannen er huset invadert av mus og rotter på leit etter mat. De tygde seg gjennom alle ledningene i bilen, som nå har vært på verksted. Eva, Karen og Kyrre er eksempler på noen av de frivillige vi har på kirken. Vi får også hjelp av mange andre, blant annet så bidrar flere med stoff til Sydkorset, noen tar bilder og andre oljer hagemøbler osv. Dette er bare noen eksempler. Karen Turnball er rektor til hverdags og organist og sjåfør til søndags. Ukedagene tilbringer hun sammen med 230 gutter i førskolen og barneskolen på Scots boys. Dagene til Karen fylles med mange forskjellige oppgaver, og hun har nok av utfordringer. På kontoret står et lite norsk flagg og hun har flere bilder fra Norge på pulten sin. Denne damen, med norsk far og australsk mor, er stolt av sine norske aner. For tiden syr hun på sin andre bunad, og isfiske i Norge er hennes lidenskap! Fra Blue Mountains kjører Karen mange mil for å spille på gudstjenesten, og får etter hvert flere og flere norske salmer på reportoraret. Karen fant Sjømannskirken ved å søke på internett. Da faren ble gammel, fikk hun behov for å høre mer norsk, og ble overrasket og glad da hun fant en luthersk norsk kirke i Sydney. Trives du med jord under neglene, eller med annet praktisk arbeid? Vi trenger stadig hjelp til praktiske oppgaver i hus og hage. Det kan være lugging, raking, maling, lakking osv. Etter store arrangement trengs det også hjelp til rydding. Musikalske innslag er alltid velkomment. Vi blir svært glade om du som liker å spille et instrument eller synge, tar kontakt. Prestasjonsnivået er ikke høyt. Dermed er utfordringen gitt. Brannfaren er fremdeles stor når vi kjører fra Blueberry Hill, og beredskapen er på topp. Plutselig tikker det inn en brannvarsel på mobilen: "Det er en sms fra politiet i Victoria: Ekstremt vær er ventet i Viktoria mandag kveld og tirsdag. Sterke vinder og brannfare. Lytt til den lokale ABC Radio for viktige oppdateringer." Et par dager senere skriver Nina på e-post: "Vi har hatt ca. 20 mm med regn, og det har begynt å spire på noen av rosebuskene mine!" Vi vil med dette takke alle som gir av sin tid til Sjømannskirken. På grunn av dere blir kirken et bedre sted å være. 12 SYDKORSET NR

8 INTERVJU NB! Sjekk alltid flylommen Globetrotteren fra Bergen, Jørn Hågensen Drønen, 31 år, fikk et uventet langt opphold på Sjømannskirken i Sydney. Tekst og foto: Torgeir Vea Det fatale skjedde på flyet på vei til Sydney. Da vi var fremme i Sydney, klarte jeg det kunststykke å gå fra vesken min som jeg hadde lagt i setelommen på flyet. Vesken forsvant sporløst, og jeg måtte søke nødhavn i den Norske Sjømannskirken i Sydney, forklarer den uheldige mannen som allerede hadde vært på reise et halvår før han landet i Australia. - Da jeg la ut på min ettårige reise, sa jeg opp jobben min som kjemilaborant på Toros forsknings fabrikker utenfor Arna i Bergen. Jeg har jobbet mye med marine produkter, men kan ikke skryte av å ha jobbet med Bergens Fiskesuppe. Jeg er forberedt på å starte et nytt liv når jeg kommer hjem igjen til norsk sommer i juni, forteller Jørn som solgte leiligheten før han la ut på den store verdensturneen han hadde planlagt i over fem år. en drøm i oppfyllelse Turen startet i Grønland, hvor han blant annet fikk med seg hundesledesafari og helikoptertur over isbreene med lunsj oppe på en av breene. - Jeg besøkte en grønnlandsk familie og ble tilbudt kaffemikk, som er kaffe og småkaker. Ellers fikk jeg med meg museer i Nuk (Godt håp), hovedstaden, hvor jeg møtte en svenske som solgte norske ullprodukter. En drøm ble oppfylt da turen videre gikk til Japan i juli, et land som tilfredstilte Jørns gane som liker fiskemat. Mount Fiji (3776 meter) ble besteget, palassene i Kyoto ble sett, Nagoya og Tokyo likeså, men Jørn møtte ingen skandinavere på sin reise rundt i Japan. norske omgivelser på new zealand I august gikk turen til Auckland i New Zealand, hvor han var i to måneder. Starten gikk fra nord i Kery Kery, et surfeparadis. Som kjent ble ikke Adam lenge i Paradis, og Jørn skjønte tidlig at han ikke var født med surfebrett under beina. Videre reiste han til Wellington og fikk oppleve omgivelsene hvor Ringenes Herre var blitt innspilt. - Det var en vindfylt by. Jeg reiste så videre til en liten by kalt Picton. En fantastisk båttur på 2 ½ time i nydelig fjordlandskap, minnet om norske omgivelser. Det var nesten som å komme hjem, minnes Jørn. Det tok en heldags togtur til Christchurch, hvor et par dager ble brukt på Antarktis senteret, som også har internasjonal base for personell til Antarktis. Han husker en liten norsk stand, hvor Amundsen og en liten modell av båten Fram sto utstilt (står også utstilt på Bygdøy i Norge). I Christchurch møtte han for første gang nordmenn, et par fra Stavanger som også var på reise. Jørn reiste videre til Queenstown, hvor alle berømmelige adventures foregår. - Jeg forsøkte strikkhopp i et elvejuv på 43 meter. Dette var det første stedet de startet med kommersiell hopping i Ellers fikk jeg med meg Jetbåt safari oppover en elv i ganske høy fart med akrobatisk manøvrering og en heldags båttur med et gammelt dampskip på innsjøen Queenslake, forteller en entusiastisk eventyrer som så reiste videre til fjorden Milfound Sound med fossefall, sjøløver og pingviner. Visstnok et must for dem som er i Queenstown. På tilbakeveien fløy Jørn over isbreer og store fjell, noe som gjorde sterkt inntrykk, selv på en bergenser. I Duneden, helt sør på øya, var det stor skottisk dominans, både i forhold til arkitektur og folk. Noe som passet fint for en urban turist som Jørn, som liker god kaffe. Det var nesten som å være i Storbritannia! nytt pass og bankkort Australia oppholdet startet med en uke i Sydney sentrum. Deretter gikk turen til Brisbane og Cairns. Med masse Dingoer som lusket etter mat, hvaler på Indian Head, skilpadder i ferskvanns innsjøen McKenzie, gjorde Fraser Island stort inntrykk. Dagsturen til Great Barrier Reef, skuffet nok litt i forhold til de store forventningene, men det var likevel flott å snorkle blant fargerike fisker og koraller, forteller Jørn. I Perth fikk han besøkt familien på morssiden. Byen var fantastisk, og spesielt Freemantle var nydelig med sitt maritime preg. God og avslappet atmosfære, og det var flott å se de store seilbåtene som seiler den prestisjetunge American Cup seilasen. Det var altså på flyturen til Sydney fra Perth at vesken ble glemt i flylommen. Heldigvis var det husrom i kapellet for, etter 11 dager dukket Aina Godø, fra det norske konsulatet i Sydney, personlig opp på døren med nytt pass og bankkort. - Nå går turen videre til USA, Sør Amerika, Afrika og Europa før jeg vender nesen hjem til mitt nye liv i Norge. Litt fattigere enn da turen startet, men utrolig rik på uforglemmelige opplevelser og erfaringer, som for eksempel: å alltid sjekke flylommen to ganger før du reiser deg fra flysetet! 14 SYDKORSET NR

9 ANMELDELSE Lars Saabye Christensen Bisettelsen Da jeg leste at dette var året, (ifjor altså, 2008) for en ny bok av Lars Saabye Christensen, ble jeg både glad og spent. Glad fordi jeg alltid bruker store ord om Lars Saabye Christensen og ser frem mot hver eneste utgivelse, men også litt spent fordi jeg opplevde romanen Modellen ifra 2005 som en liten skuffelse. Derfor var lettelsen stor da Saabyes Cirkus kom ut i 2006, en fortelling om hvorfor og hvordan jeg fortelleren, ble forfatter, og det i en god gammel Saabyisk metaforstil. Oh lykke!... og jeg kikket fort bort på huskelappen og leste inni meg de tre ordene jeg hadde notert i denne anledning, tid, taushet, melankoli, og jeg kunne egentlig tenkt med å føye til et annet ord, umulig, men jeg gjorde ikke det, jeg krøllet i stedet huskelappen sammen, kastet den fra meg og møtte øynenen til mitt forbløffete, eller forskrekkete publikum, og jeg sa: - Jeg ble forfatter fordi den elektriske gitaren lignet en blomst. Da jeg hørte at oppfølgeren til Beatles og Bly var på vei, var det bare en ting og gjøre: Lese de igjen. Jeg hadde lest noen av bokomtalene til Bisettelsen på nettet. Er det ganger hjemlengselen tar meg, så er det når nye bøker er ute og leker seg i omtalene i avisene og vinduskarmene hos bokhandlerne, og tanken på venners samtaler over årets bokhøst over en kaffe eller en øl. En kritiker var overrasket over hvor godt Beatles hadde holdt seg etter alle disse årene, og jeg var så hjertens enig da jeg leste den igjen. Dette er klassiker. En nødvendighet, både for ung og gammel. Man blir så innvolvert i disse guttene, glad i dem, og vi bryr oss om åssen det går med dem. Hovedpersonen Kim, og vennene Gunnar, Ola og Seb. The Snafus, - gutta som skulle bli større enn Beatles. Jeg kan se dem for meg i Nordmarka, på Skillebekk eller rundt i Oslos gater fortsatt, de har blitt en del av byen og folka, - de har blitt en del av mitt liv. Og når man har blitt så involvert i mennesker, så kan man nesten ikke vente med å få vite hva som skjer, selv ikke når distansen for undertegnede er Oslo Sydney. Bisettelsen starter med et postkort fra Kim, som er ute på oppdrag, signert til sin Gamle venn ; Planen var at jeg skulle besøke åstedet ved Dakotabygningen, der Lennon ble skutt, der brillene falt, og jeg tenkte liksom at jeg kunne legge fire blomster der, fra oss, The Snafus, vi er fremdeles fire, ikke sant, ville ikke det vært riktig, det var liksom mitt oppdrag... Den første delen av boka er mye om Kim, Kims oppdrag, Kims reiser og møter, om enn på et metafysisk plan til tider. Og det er vel det jeg elsker ved denne boka, at den tar oss videre. For når man har kommet i 40 årene, så har det blitt en del bøker, og dermed en god del oppvekstromaner og mye barndom og endelig her er en roman om karakterer som er midtveis i livet, karakterer som møter døden, karakterer som har kommet videre, men har de kommet dit de ville? Karakterer som ser tilbake og har sveket, karakterer som som velger å gjøre det godt igjen. Saabye Christensen greier å gjøre levende det nærmest klisjeaktige spørsmålet; har jeg levd slik jeg ønsket, eller enna mere påtrengende: lever jeg slik jeg ønsker? Selv om tittelen på boka er Bisettelsen, så regnet jeg nok ikke med at boka skulle bli så eksistensiel. For som i livet; venner dør, folk som var nær oss en gang vil aldri være tilstede igjen. Da kommer det enkle budskapet i vennskap og kjærlighet har jeg gjort det jeg ville har jeg sagt det jeg ville? Er jeg verdig? Og Kim stiller nettopp dette spørsmålet i postkortet til sin gamle venn. Vi må ikke bli gamle som de gamle ble før oss. Vi må bli gamle på en annen måte. Vi må ikke dø sånn som de gjorde før oss. Og ingen andre skal leve livene for oss heller. Det skal vi klare selv. Er det klart? Det er bare vi som kan leve det. Vi må prøve å bli verdige. Er det for mye forlangt? Skjønner du hva jeg mener? Nå er det forresten ikke mer plass. Hils kjente. Hvis du ser noen. Det er bare plass til dette til slutt: Sherpaene veit hvem som går først. Opp er lett. Ned er tungt. Når du er på toppen er du bare halvveis. Kipa Lama sa det. Han visste at den sterkeste går sist. Han gikk alltid sist. Han som holder tauet. Han som holder oss. Lene Skaug, SYDKORSET NR

10 INTERVJU Hva vet Australiere om Norge? Tekst av Nora Hunt Blonde jenter, sex og øl, sa den kjekke, mørkhudede ungdommen som satt vakt ved inngangen til en byggeplass jeg var med å skulle filme. Han hadde vært på byen en kveld og møtt på en gjeng med norske studenter. Det var ikke akkurat det jeg hadde ventet å høre når jeg spurte om han kunne si meg tre ting om Norge! Jeg ble nysgjerrig, og begynte å spørre tilfeldige australiere de neste to månedene. Tre svette arbeidere slet med å drille løs betong fra veggen for å lage en tunnel. Heisføreren som tok oss ned til dem, ble noe stresset da jeg spurte ham. Han visste ikke hva han skulle svare, men kom løpende tre ganger mens vi filmet. Han strålte som en sol da han hadde klart å komme på tre ting om Norge; Europa, Fotball og Sjokolade! En av arbeiderne hadde spist norsk sild fra et koldtbord i Tyskland, så han regnet med at det var mye sild i Norge. I skolegården til barnebarnet mitt kom jeg i kontakt med en ung mor som kunne fortelle at hennes norske stefar liker å ha på seg koften sin. motelpersonale, kursdeltakere, naboer og ellers mannen i gata. Mannfolkene forbant Norge med blant annet blonde jenter, blå øyne, fotball, øl/alkohol, flinke i vintersport og olje/gass. Fire bilmekanikere på Col Crawford klarte ikke å komme opp med én eneste ting om Norge. Eller var de kanskje for opptatt med å skru og mekke på bilene? Av 50 personer var det kun 34 som kunne fortelle 3 ting om Norge. De fleste var opptatt av at det er kaldt i Norge. Skigåing og snø var også noe mange så for seg når det gjaldt hjemlandet vårt. Tallene viser hvor mange som nevnte de ulike punkt: I Sydney sentrum skrøt en oppvakt uteligger, som solgte månedsbladet deres, av Norges oljepolitikk, og at vi ikke sløste bort pengene. Gularcambone er et lite tettsted i ødemarken, langt fra folk og fe. Med støv og sand virvlende rundt oss, spiste vi lunsj i Two-eight-two-eight, en velbrukt kafé langs veien. En godslig dame bak disken ristet på hodet når jeg spurte henne, men hun lyste opp da hun fortalte at onkelen hennes hadde vært der! Wilcannia var en gang Australias 3. største innenlandske havn, men er nå forfallen og forlatt av de fleste. Men byen har mange flotte bygninger i sandstein fra tidligere tider som fremdeles er intakt. Her kan den lokale moteleieren gi svarene Skipsfart, Oslo og Skihopp. Det viser seg at han har jobbet på en norsk lastebåt i mange år. Han er imponert over Holmenkollbakken! Kaldt: 25 Skigåing: 10 Snø: 9 Blonde jenter: 7 Oslo, fjorder: 6 Fiskeindustri/Sild: 5 Skandinavia, fjell, Europa, olje/gass, vikinger, midnattsol: 4 Flaggets farger, rikt land, skihopp, kofte, dyrt, Vigelandsparken, fotball, øl/alkohol, skipsfart: 2 Rent, blå øyne, flinke i vintersport, vennlige, Aha, Norwegian Wood/ Beatles, reserverte, nordlys, hvalfangst: 1 Måkene kretser over hodene våre og vil ha "fish" og "chipsen" vår ved Manly Beach. En inder sitter ved siden av oss og vifter dem vekk. Han har også jobbet på norsk lastebåt, snakker bra norsk og har bodd flere steder i Norge. Dette er eksempler på noen av de 30 menn og 20 kvinner som svarte på mitt spørsmål. I løpet av mine to måneder med spørrerunde har en variert gruppe mennesker fortalt meg om sine kjennskaper til Norge, og mangel på sådan, deriblant byggarbeidere, mødre, ekspeditører, servitører, bilmekanikere, Men hva med alle våre kjære, berømte personer som Hamsun, Ibsen, Amundsen, Grieg og Munch? Og hvor var alle hvalfangst opprørerne? Selv han som nevnte hvalfangst sa ikke noe negativt om det. Og stakkas geitosten da? Ingen ville gi seg bekjent med den! Men for å snu på det; hvor mye vet vi om Belarus, Moldova eller Azerbaijan? 18 SYDKORSET NR

11 AKTUELT Et nytt liv Tekst og foto: Helene Johansen For de fleste er «BaanChivitMai» kanskje bare et vanskelig ord å uttale, sa reiseleder Sjur før vi reiste. Men, vi skulle snart få lære at det er så mye, mye mer ikke bare for barna i BaanChivitMai-prosjektet, men også for oss som skulle komme på besøk. thailandsprosjektet Thailandsprosjektet er et samarbeid mellom Sjømannskirken og ANSA byene (Association of Norwegian Students Abroad) i Australia, New Zealand og Singapore. I fellesskap samler vi inn penger gjennom forskjellige arrangementer og sponsorer til veldedighetsforeningen «BaanChivitMai» (BCM). Reisefølge mitt bestod av 11 studenter fra de forskjellige ANSA-byene i Australia og Singapore - de fleste med verv i bystyrene. Selv sitter jeg som event-manager i ANSA-Gold Coast. Reiselederen vår er Studentprest Sjur fra Sjømannskirken utenfor Sydney. Målet til BCM er først og fremst å forhindre at barn blir solgt til prostitusjon i Bangkok eller andre asiatiske storbyer. På grunn av sterk fattigdom er det ikke uvanlig at foreldre ikke ser noen annen utvei enn å selge ett eller flere barn for å forsørge resten av familien. I tillegg er HIV veldig utbredt og de siste årene har sykdommen økt voldsomt rundt Chiang Rai. BCM satser også på forebyggende arbeid i forhold til denne sykdommen, samt å hjelpe barn som allerede er smittet. BCM har tre barnehjem og et dagsenter i Bangkoks slumområde. På barnehjemmet i HuaDoi utenfor Chiang Rai bor de 22 Thailandsprosjekt-barna, men de går på internat skole et stykke unna i jungelen. hiv og positiv Jeg trodde, som de fleste andre i gruppen, at barna vi skulle hilse på i HuaDoi kanskje ikke hadde det så bra. Jeg var forberedt på at jeg skulle få møte barn som kanskje manglet nok mat og som jeg kom til å synes synd på. Alle kan ta feil og det gjorde jeg. På barnehjemmet i HuaDoi ble vi møtt av sprudlende og glade barn. En liten gutt kom bort til meg og tok handen min da jeg kom ut av bilen. Han het Diit, er fem år og er HIV positiv. For halvannet år siden kom Diit til BaanChivitMai i HuaDoi. Han ble funnet i jungelen og var utsultet. Han hadde store byller flere steder på kroppen og hadde mistet mesteparten av håret på hodet. Da foreldrene døde av sykdommen ble han jaget ut av stammen for å overleve på egenhånd. Stammefolkene i 20 Thailand er veldig overtroiske og trodde gutten var besatt av onde ånder og at det var hans skyld at foreldrene døde. Beklageligvis er ikke Diits historie unik, men heldigvis ble han funnet før det var for sent. Når jeg møtte Diit ville jeg aldri gjettet at han hadde HIV og hvert fall ikke at han var døden nær for så kort tid siden. På barnehjemmet får han medisiner to ganger om dagen og han går på skole. Men, det beste av alt var kanskje å se hvor tillitsfull og lykkelig han var. Jeg lurte på om han egentlig selv forstod hva slags bragd han hadde gått gjennom så tidlig i livet. fest for livet Her på Gold Coast samler vi studentene til forskjellige fester og tar inngangspenger som vi donerer til Thailandsprosjektet. Vi er fattige studenter, men jeg har ikke pratet med noen som sier de har merket donasjonene på lommeboken. Men, jeg kan love deg at barna i BaanChivitMai merker det veldig godt. En vanlig kveld for en student på byen i Gold Coast koster cirka rundt 40 australske dollar. Det er akkurat samme beløp det koster BCM å gi et barn tak over hodet, mat, klær og skolegang for et helt år. Det setter ting litt i perspektiv. tårer i smilets land «BaanChivitMai» betyr hjem for et nytt liv og jeg kunne ikke tenkt på et mer passende navn. Men, det er ikke bare barna som får en ny start, jeg kom heller aldri til å bli den samme. Det var helt fantastisk å se at pengene vi samler inn kommer frem og faktisk gjør en forskjell i livet til andre mennesker. Det var enda mer utrolig å få satt et ansikt på disse menneskene og ikke minst bli kjent med dem. Likevel, klumpen i halsen ble for stor og jeg felte krokodilletårer i smilets land da jeg reiste. SYDKORSET NR

12 programmet på kirken Mars - Juni april 4 kl : Barneklubb 5 kl : Jubileumsgudstjeneste Jubileumslunsj med taler, hilsener og sang 12 kl.18.00: Studentmiddag GEARBULK Australasia Pty Ltd Suite 7, 1st Floor, Pier 35, 263 Lorimer Street Port Melbourne, VIC 3207 Phone: mai 3 kl.11.00: Gudstjeneste mai feiring i sentrum og på kirken 30 kl.14.00: Barneklubb: Sesongavslutning juni 7 kl.11.00: Gudstjeneste Scandinavian Design Homewares Fabrics Jewellery Lifestyle Give your home style and functionality from Australias greatest collection of Scandinavian design. Nordic Fusion, 2 Wentworth St, Manly, ph Nordic Fusion, 922 Military Road, Mosman, ph mai faller på en søndag. Det blir tog i byen i år som i fjor, og på ettermiddagen blir det 17 mai fest på kirken. Tur-retur billett til Skandinavia trekkes kl Du kan kjøpe lodd allerede nå, på kirken eller betale med kredittkort via e-post eller telefon. Vi sender ut mer detaljert informasjon om 17 mai programmet senere. faste aktiviteter Norskundervisning for barn: mandag og torsdag ettermiddag. Ta kontakt med: Kjersti Dahl ( ) Norskundervisning for voksne : tirsdag kveld. Ta kontakt med: Lene Skaug ( ) Skandinavisk kor: ta kontakt med: rachelle_elliott@yahoo.com 22 SYDKORSET NR

13 Customer enquiries, please call: