Nr 8/2014 Årgang 23. i Privat Praksis. God jul til alle våre lesere!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 8/2014 Årgang 23. i Privat Praksis. God jul til alle våre lesere!"

Transkript

1 Nr 8/2014 Årgang 23 i Privat Praksis God jul til alle våre lesere!

2 AlfaCare Kurskalender januar Kinesio Taping KT 1 Oslo februar Kinesio Taping KT 1 Bergen februar Kinesio Taping KT 1 Oslo februar Kinesio Taping KT 1 Stavanger mars Kinesio Taping KT 2 Oslo april Kinesio Taping Symposium Oslo april Kinesio Taping Equine KT1 + KT2 Oslo april Kinesio Taping KT 1 Oslo mai Kinesio Taping KT 1 Trondheim mai Kinesio Taping KT 2 Oslo juni Kinesio Taping KT 3 Oslo Se for mer informasjon og påmelding Dr. Kenzo Kase er grunnleggeren av Kinesio Taping Metoden. AlfaCare er i Norge den eneste offisielle arrangøren av kurs i Kinesio Taping etter Kenzo Kase s metode. AGUPUNT Spesielt utviklet for Dry Needling NYHET Laget av kirurgisk rustfritt stål 17-4 Konisk skarphet for dry needling Trippelt smøremiddelbelegg Trippel polering Tykkere og stivere håndtak AlfaCare AS, Heddalsveien 11, bygg 140, 3674 Notodden Tlf: , 2 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

3 Innhold Leder Plantar facsie anatomi...4 Dansk studie viser: Styrketrening kan ha positiv effekt ved plantar fascitt...6 Dry neelding av senepatologi...8 PFF har søkt om utvidede rettigheter for våre spesialister Hvordan kommuniserer vi om tidligere behandlinger til våre pasienter? PFF søker nye medlemmer til styret hva med DEG? Degenerative meniskskader Trening eller operasjon? Det enkle er ofte det beste: Mjølk er ein ypparleg restitusjons - drikk etter styrketrening Fysiske tester og vurdering av helsetilstand kun for idrettsutøvere? Informasjon om modul 1 i muskel og skjelett ultralyddiagnostikk Kursoversikt GOD JUL! Det nærmer seg jul og juleferie og jeg håper dere alle får oppleve mye kos, god mat, hvit jul trikkeskinner (perfekt preparerte ski jeg liker å få dem servert), god stemning og masse hvile. Det har dere fortjent! Det nærmer seg slutten av 2014 og da er Redaktør Hilde Stette det alltid på sin plass å vandre litt tilbake i tid. Det er muligens litt skremmende at jeg etter 7 år fortsatt sitter i redaktørstolen i Fysioterapi i privat praksis, for hvor ble tiden av? Når man lever midt i forandringene er det lett å miste synet av dem. For PFF har det vært skjedd masse de siste årene, og endringene ser man enda tydeligere hvis man går tilbake i tid. Jeg satte meg ned og leste lederne mine fra de siste syv årene, og heldigvis tyder alt på at utviklingen for PFF`s del går i riktig retning, noe et utdrag fra lederen blad også viser: «2009 har vært et givende år for Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund, et forbund som er i stadig utvikling. Men PFF har så definitivt også møtt motstand dette året, da styret har stanget hodet mot den nye finansieringsordningen. Det har vært en frustrerende prosess for forbundet, som har sittet med bundne hender i mangel på forhandlingsrett.» Vel, selv om tiden har gått fort, og vi ikke helt skjønner hvor den har blitt av, så har den forandret forbundet og vår posisjon i den fagpolitiske hverdagen til det absolutt bedre. Våre hender er ikke lenger bundet, til glede for tusenvis av private fysioterapeuter i Norge. Til PFF-leder Kjetil og resten av styret: dere gjør en utrolig viktig og takknemlig jobb. Takk for forandringene! Vi i redaksjonen ønsker deg og dine en fantastisk fin julefeiring! Hilde Stette Redaktør Fysioterapi i Privat Praksis Nr

4 Plantar facsie anatomi Ny kunnskap om sammenhengen med triceps surae og plantar fascien. Oppsummert og kommentert av Kjetil Nord-Varhaug Mangel på kunnskap om plantar fasciens microanatomi Selv om plantar fascien har blitt studert relativt bra fra et biomekanisk standpunkt, så har de microskopiske egenskapene blitt oversett: ingenting er kjent om innholdet av elastiske fibre, egenskapene til den ekstracellulære matrix eller omfanget av innervasjon. Fra et funksjonelt og klinisk ståsted så er plantar fascien ofte forbundet med triceps surae muskelen, men den anatomiske linken er ikke klar. Målsetningen til dette arbeidet var å fokusere på de macroskopiske og microskopiske egenskapene og studere hvordan achilles tendinopati kunne påvirke plantar fascien. Forskerne tok for seg 12 menneske kadaver som ikke var balsamert og dissekterte dem for å isolere plantar fascien. Prøver fra alle fasciene ble testet med forskjellige histologiske og immunohistologiske markører. I andre fase ble 52 MR undersøkelser hentet fra pasienter som klaget over uspesifikke ankel eller fotsmerter, og disse ble analysert. Kasuistikkene ble fordelt inn i 2 grupper hvor den ene gruppen hadde tegn til degenerasjon og/eller inflammasjon av achilles senen. Tykkelsen av plantar fascien og paratenon ble vurdert i de to gruppene og statistisk analyse ble gjennomført. Anatomisk sammenheng mellom achilles paratenon og plantar fascien Plantar fascien er en vev som tett festet til de plantare musklene og huden. Analysen av den mulige tilknytningen til surale strukturer viste at plantar fascien er tettere tilknyttet paratenon til achilles enn achilles senen via periosteum på helen. Plantar fascien strakk seg medialt og lateralt og fortsatte inn i den dype fascien som omslutter abductor hallucis og abductor digiti minimi musklene. Plantar fascien viste seg å være rik på hyaluronsyre (HA), som sannsynligvis ble produsert av fibroblast liknende celler som ble beskrevet som fasciecytter. Nerveendringer og Pancini og Ruffini celler ble funnet, spesielt i de mediale og laterale delene av fascien samt på overflaten av musklene, noe som antyder at plantar fascien kan ha en rolle i propriosepsjonen av foten. Radiologiske funn bekrefter sammenheng mellom achilles tendinopati og endringer i plantar fascien I den radiologiske studien viste 27 av 52 MR undersøkelser tegn til achilles degenerasjon og/eller inflammasjon, og plantar fascien 3.43 ± 0.48 mm tykk, sammenliknet med to 2.09 ± 0.24 mm hos pasientene som ikke hadde tegn til degenerasjon og/eller inflammasjon av achilles senen. Differansen var 1.29 ± 0.57 mm var statistisk significant (P < 0.001).I gruppen med MR påvist tendinopati så hadde 5 av de 27 mer enn 4.5 mm tykk plantar fascie noe som er ansett som terskelverdien for plantar fasciitis. Ingen av de andre 25 pasientene hadde plantar fascie på mer enn 4 mm. The var statistisk signifikant korrelasjon mellom tykkelsen på plantar fascien og paratenon til achilles. Disse funnene antyder at plantar fascien sin rolle er ikke kun å støtte den longitudinale buen til foten, men også å bidra med propriosepsjon og perifer motorisk koordinasjon. Plantar fascien sin relasjon til paratenon på achilles sammenfaller med tankene om at triceps surae strukturer er involvert i plantar fascie patologi, og deres rehabilitering kan anses som sammenfallende. Avslutningsvis så kan den høyre konsentrasjonen av hyaluronsyre (HA) i plantar fascien gjøre det aktuelt å bruke HA injeksjoner for å behandle plantar fasciitis. Kilde: Plantar fascia anatomy and its relationship with Achilles tendon and paratenon. Stecco C, Corradin M, Macchi V, Morra A, Porzionato A, Biz C, De Caro R. Department of Molecular Medicine, University of Padua, Padova, Italy. Journal of Anatomy Dec;223(6): doi: / joa Epub 2013 Sep 12. Redaksjonens kommentar: Forskningen på en sammenheng mellom patologi i Achilles og plantar facsien kommer ikke som en overraskelse på de fleste. Men kunnskapen om den strukturelle oppbyggingen gir oss økt fokus på behovet for å rehabilitere leggmusklene ved plantar fascie problemer og behovet for å behandle plantar fascien ved smerter i achilles senen. I tillegg er det spennende at stadig flere studier som ser på den microskopiske strukturen til senevev, viser at hyaluronsyre er en bestanddel også i kollagenvev, og ikke kun i synoviale ledd. Dette gir muligheter for nye behandlingsmetoder og nye spennende studier på effekten av injeksjoner av HA i og rundt senevev vil nok se dagens lys de kommende årene. 4 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

5 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

6 tema: trening Dansk studie viser: Styrketrening kan ha positiv effekt ved plantar fascitt Plantar fascitt er den mest vanlige årsaken til smerter i hælen, og i enkelte tilfeller kan det kan gå flere år før man blir kvitt plagene. Nå viser en ny dansk studie at én spesifikk treningsøvelse kan redusere smerte og bedre funksjonsnivå hos pasienter med plantar fascitt. gi bedring i smerte og funksjon hos pasienter med plantar fascitt. De danske forskerne undersøkte effekten av én enkelt treningsøvelse versus tøying av plantarfascien hos personer med diagnostisert plantar fascitt. Begge gruppene fikk informasjonsskriv og hælinnlegg i tillegg til tøying eller trening. AV FYSIOTERAPEUT NINA ERGA SKJESETH Plantar fascitt er en smertefull tendinosetilstand i festet av plantarfascien på calcaneus, som oppstår ved traksjon i plantarfascien eller dens utspring. Tilstanden kan ramme både sedate og fysisk aktive personer og forekommer hos 5-15 % av den generelle befolkningen. En relativt stor andel løpsrelaterte plager kan tilskrives plantar fascitt, men det er foreløpig ingen behandlingsform alene som kan kurere lidelsen. Et mangfold av behandlingsalternativer benyttes, deriblant nålebehandling, reswt, tverrfriksjoner, innleggssåler/hæloppbygging, belastningsregulering, tøying og øvelser, i tillegg til injeksjoner, NSAIDs og operative inngrep (1,2,3). Symptomer Typiske symptomer ved plantar fascitt er smerter rundt mediale del av hælen, smerter ved de første skrittene om morgenen, startsmerter ved belastning etter å ha vært i ro, samt økende smerter etter langvarig belastning. I mer alvorlige tilfeller kan smertene vare hele dagen og begrense daglige aktiviteter og funksjonsnivå. Faktorer som overvekt, ugunstig fotstilling, dårlig skotøy, stram eller kort muskulatur, ensformig belastning (gjerne på hardt underlag) og rask økning i treningsmengde kan øke risikoen for å utvikle lidelsen (1,2). Ny dansk studie En studie av Rathleff, Mølgaard og Fredberg (3) viser at styrketrening kan Spesifikk treningsøvelse Treningsgruppen skulle utføre unilateral tåhev med høy belastning annen hver dag i tre måneder. Øvelsen ble utført med tre sekunders konsentrisk fase etterfulgt av to-sekunders isometrisk hold på toppen, med påfølgende tre sekunders eksentrisk fase ned igjen. Dette tilsvarer heavy slow resistance training (HSR), som har blitt utført med god effekt på blant annet personer med patellar tendinopati (Kongsgård, 2009). Deltakerne skulle utføre 12 repetisjoner x 3 serier de første to ukene, og deretter gradvis øke belastning annen hver uke ved å bruke ryggsekk med vekt i. Antall repetisjoner ble redusert, mens antall serier økte (12 x 3, 10 x 4, 8 x 5). Forskerne la vekt på at øvelsen skulle være enkel å utføre hjemme uten store krav til utstyr. Deltakerne ble instruert i å stå på en step eller i en trapp, med et sammenrullet håndkle eller lignende under forfoten. Dette for å få maksimal ekstensjon av tærne på toppen av øvelsen, og samtidig aktivere windlassmekanismen. De oppfordret deltakerne til å støtte seg til for eksempel en stol ved utførelse. Tøyegruppen Deltakerne som ble randomisert til tøye- 6 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

7 tema: trening gruppen skulle utføre daglig tøying av plantarfascien. Deltakerne skulle holde tøyingen i 10x10 sekunder, og gjenta dette tre ganger hver dag. Dette tilsvarte en tøyingsprotokoll benyttet i tidliere studier, som har vist at tøying kan ha positiv effekt på plantar fascitt (4). Utfallsmål Det primære utfallsmålet i den danske studien var endring i Foot function index (FFI) score ved oppfølging etter 3 måneder. Spørreskjemaet ble sendt ut etter 1, 3, 6 og 12 mnd. FFI er et selvrapporteringsskjema som omhandler fotfunksjon relatert til smerte, funksjonshemming og aktivitetsbegrensning. Sekundære utfallsmål var blant annet tykkelse på plantarfascien, maksimal hælsmerte, smerte ved første skritt om morgenen, tilfredshet med resultatet og fysisk aktivitetsnivå. Positive resultater Resultatene fra studien viste at gruppen som utførte HSR hadde signifikant reduksjon i smerte og total FFI-score ved oppfølging etter 3 mnd sammenlignet med tøyegruppen. Etter 6 og 12 mnd var det ingen signifikante forskjeller mellom gruppene, men styrketreningsgruppen tenderte mot å være mer fornøyd med resultatet enn tøyegruppen etter både 3 og 12 mnd. Begge gruppene viste gradvis bedring i symptomer og funksjon, men det var ingen stor forskjell etter 12 mnd. Dette kan tyde på at både tøying og styrketrening har effekt, men at styrketrening kan føre til en raskere bedring i funksjon. Siden det ikke ble registrert compliance, er det vanskelig å vurdere dose-respons-forholdet. Oppsummering Studien viser til positive effekter av én spesifikk treningsøvelse hos personer med plantar fascitt, og denne øvelsen kan være et verdifullt supplement til andre behandlingsformer. Trykkbølgebehandling (reswt) har også vist å kunne redusere smerte og bedre funksjon hos personer med plantar fascitt (5). Belastningsstyring og trening på riktig underlag, valg av skotøy, tilpasning av innleggssåler og tøying/behandling av fascie og omkringliggende muskulatur er andre tiltak som kan bidra til å bedre tilstanden. Kilder: 1. Johnson, R.E, Haas, K., Lindow, K, Shields, R. (2014) Plantar fasciitis: what is the diagnosis and treatment? Orthop Nurs: 33(4): Bahr, R. (red) (2014). Idrettsskader: diagnostikk og behandling. Bergen: Fagbokforlaget. 3. Rathleff, M.S., Mølgaard, C.M., Fredberg, U. et al. (2014). High-load strength training improves outcome in patients with plantar fasciitis: A randomized controlled trial with 12-month follow-up. Scand J Med Sci Sports: Aug 21 (Epub ahead of print). 4. Digiovanni, B.F., Nawoczenski, D.A., Malay, D.P., et al. (2006) Plantar fascia-specific stretching exercise improves outcomes in patients with chronic plantar fasciitis. A prospective clinical trial with two-year follow-up. J Bone Joint Surg Am. 88(8): Aqil, A., Siddiqui, M.R., Solan, M. et al. (2013) Extracorporeal shock wave therapy is effective in treating chronic plantar fasciitis: a meta-analysis of RCTs. Clin Orthop Relat Res: 471(11): Fysioterapi i Privat Praksis Nr

8 Dry neelding av senepatologi Oppsummert og kommentert av Kjetil Nord-Varhaug Sonografisk veiledet needling av patella senen: Prognostisk verdi av sonografiske funn før prosedyren. Abstrakt: Mål: Hensikten med studien var å avgjøre om sonografiske funn ved jumpers knee kan forutse resultatet av ultralydveiledet needling av patella senen. Metode: Pasienter ble identifisert mellom juli 2001 og mars 2009 som hadde klinisk og sonografisk på påvist jumper s knee, hvor de hadde feilet konservativ behandling, og hvor de fikk sonografisk veiledet needling av patella senen. Smertenivå ble vurdert før og 4 uker etter needlingen. Sonogram ble vurdert retrospektivt med tanke på ekkogenitet, størrelse, definisjon, lokalisasjon, kalsifikasjon og hyperemi i den syke patella senen. Sonografiske funn før needlingen ble sett opp mot kliniske resultater av behandlingen. Resultater: Totalt 45 patella sener 32 pasienter) som ble inkludert i studien. Den gjennomsnittlige funksjonelle smerte score før needlingen var 3,6 (2-5), og den gjennomsnittlige funksjonelle smerte score var 1,4 (0-5) 4 uker etter needlingen. Parameteren fra de sonografiske undersøkelsene før behandlingen som ble assosiert med et godt resultat av needling var en veldefinert patologisk endring i senen. Ingen andre sonografiske funn ble assosiert med klinisk resultat. Etter needlingen, 76 % (34 av 45) viste klinisk bedring, 24 % (11 av 45) viste ingen endring og 0 % (0 av 45) ble verre etter 4 uker. Konklusjon: At det foreligger en et veldefinert område med tendinose i senen påvist med ultralyd ble assosiert med klinisk resultat etter sonografisk veiledet needling av patella senen. Alle senene ble enten bedre (76%) eller viste ingen endring (24 %) på funksjonell smerte score 4 uker etter needlingen. Senepatologi som ved jumpers knee. Ekkorik skrå linje som kommer fra høyre i bildet er nålen som veiledes inn til skadet vev. Kilde: Kilde: Sonographically guided patellar tendon fenestration: prognostic value of preprocedure sonographic findings. Kanaan Y1, Jacobson JA, Jamadar D, Housner J, Caoili EM. Journal of Ultrasound Medicine May;32(5): doi: / ultra Redaksjonens kommentar: Needling av senepatologier har i mange år vært brukt av fysioterapeuter, og bruken av ultralyd i det diagnostiske arbeidet har på mange måter gjenopplivet denne metodikken da man på en bedre måte kan bekrefte diagnosens plassering og omfang, samt at ultralyden gjør det mulig å veilede nålen inn i skadet vev på en mer presis måte. I tillegg vil man kunne bruke ultralyden til å gjøre objektive målinger av senen. Dette er viktig med tanke på tilbake til idrett for en utøver og kan si oss noe om hvem som kan ha nytte av needling og hvem som eventuelt trenger kirurgiske inngrep. Hausner (2010) dokumenterte i et større litteratursøk i Senepatologi i patellaligamentet på festet til patella. Jumpers knee diagnose. Kilde: 8 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

9 En potensiell behandling for kronisk tendinose eller tendinopati er ultralydveiledet dry needling (fenestration) eller også kalt tenotomi. Prosedyrene går ut på at man forsiktig fører en nål inn i området med skadet kollagenvev gjentatte ganger for å endre kroniske degenerative prosesser til en akutt tilstand som har større sjanse til å lege seg. Kilde: Chiavaras at needling for patella tendinopati hvor 72 % av pasientene rapporterte om strålende eller gode resultater og kunne returnere til sin idrett. Behandling med forskjellige medikamenter som skal stimulerer til regenerering av vevet er det forsket mye på, men større studier som sammenlikner disse metodene og needling alene er ikke gjennomført. PRP, Proloterapi, ABI osv har vist effekt opp mot placebo, men siden under disse prosedyrene så gjennomføres det normalt sett en needling i forbindelse med injeksjonen. Det hadde derfor vært spennende å se om needling alene vil kunne gi samme resultat som needling med injeksjon av diverse preparater (Chiavaras 2013). Studien til Kanaan med fler viser at det er mulig å benytte ultralyd i det diagnostiske arbeidet for å kunne selektere pasienter som vil kunne ha nytte av en slik metodikk. Når effekt er dokumentert Det å dokumentere effekt i en klinisk studie med nødvendig metodisk tynge er ikke enkelt. Mange dyktige forskere har feilet i forsøket når krav til metodisk styrke øker, og antall pasienter som skal inkluderes øker. Behovet for en homogen pasientgruppe er viktig. Når en metode etter hvert begynner å bli godt dokumentert for behandling av senepatologi så dukker behovet opp for å lære mer om hvilke senepatologier som har best effekt av behandlingen. Forskerne i studien til Kanaan (2013) har forsøkt å dokumentere hvilke egenskaper patella senen hadde før behandlingen ble igangsatt og unne derfor også bruke dataene til å si noen om hvilke sener som hadde best effekt av behandlingen. Er det kun de pasientene med avgrenset senepatologi som har effekt. Vil kalknedslag ha noe å si for resultatet? Hva med partielle rupturer eller omfattende tendinose i hele senen? Ytterligere studier vil gi oss verdifull kunnskap om hvilke senepatologier som vi kan behandle med denne metoden. Klinisk erfaring er også viktig i den forbindelse. Kan dyktige klinikere samarbeide med dyktige forskere på dette området så kan vi ha noen spennende artikler i vente. Kilder: Should ultrasound-guided needle fenestration be considered as a treatment option for recalcitrant patellar tendinopathy? A retrospective study of 47 cases. Housner JA1, Jacobson JA, Morag Y, Pujalte GG, Northway RM, Boon TA. Clin J Sport Med Nov;20(6): doi: / JSM.0b013e3181f3617f. Ultrasound-guided tendon fenestration. Chiavaras MM1, Jacobson JA. Semin Musculoskelet Radiol Feb;17(1): doi: /s Epub 2013 Mar 13. Din totalleverandør på TENS Siden midten av 70- tallet har vi utviklet TENS apparater og medisinsk-teknisk utstyr i samarbeid med leger og fysioterapeuter med høy kompetanse. Vi tilbyr alt du trenger fra forebyggende tiltak til rehabilitering. CEFAR PRIMO PRO KONTAKT DIN PRODUKT- SPESIALIST: Vi er her for deg og tilbyr kompetanse og de beste TENS- og muskelstimuleringsapparatene på markedet. DJO arrangerer gratis inspirasjonsdager ulike steder i landet. Ta kontakt hvis du ønsker å delta eller hvis du vil vi skal komme til ditt arbeidssted. Ønsker du å holde deg oppdarert på den nyeste forskningen. Gå inn på og registrer deg på MyDJO. CEFAR BASIC Annette Vogt Hauger mobil: CEFAR FEMINA CEFAR PERISTIM PRO CEFAR EASY NYTT FRA JOURNAL OF ORTHOPEDIC Clinical and economic impact of TENS in patients with chronic low back pain: Analysis of a nationwide database. Robert Pivec, MD; Michael Stokes, MPH; Abhishek S. Chitnis, MPharm, PhD; Carl B. Paulino, MD; Steven F. Harwin, MD; Michael A. Mont, MD. Orthopedics December Volume 36 Issue 12: DOI: / DJO Nordic AB Murmansgatan 126 SE Malmö by Fysioterapi i Privat Praksis Nr

10 PFF har søkt om utvidede rettigheter for våre spesialister PFF styret har i oktober 2014 sendt inne en søknad om utvidede rettigheter for våre spesialister i Klinisk Ortopedisk Fysioterapi og Muskel og Skjelett Ultralyd. Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskelog skjelettlidelser anbefalinger for primærhelsetjeneste av Kjetil Nord-Varhaug Styreleder PFF Vi velger å publisere utdrag fra søknaden her i Fysioterapi i Privat Praksis for å vise våre medlemmer hvordan styret jobber for å sikre medlemmene sine interesser og bedre vilkårene vi jobber under også i fremtiden. Henvisning til radiologiske undersøkelser Kvalitet på henvisningen. Det er vesentlig for den diagnostiske verdien av en radiologisk undersøkelse at det er en viss kvalitet på henvisningen som røntgeninstituttet mottar. Dette med fokus på mistenkt diagnose, riktig område og beskrivelse av aktuelle anatomiske strukturer. Effektivisering I dag må fysioterapeuten i stor grad støtte seg på annet helsepersonell ved behov for radiologiske undersøkelser. Dette skjer enten ved at pasienten selv oppsøker sin fastlege med ønske om aktuell undersøkelse på fysioterapeutens oppfordring, eller at fysioterapeuten skriver en rapport til fastlegen eller annen primærkontakt med funn fra undersøkelsen. Ved begge scenarioer vil pasienten måtte stå i kø hos primærkontakt for å få tid for en slik henvisning. PFF mener at ventetiden i systemet kan kortes ned ved at andre spesialister enn manuellterapeuter kan henvises til slike radiologiske undersøkelser ved behov. Det vil også redusere belastningen på fastlegeordningen samt medføre besparelser for HELFO grunnet færre fastlegekonsultasjoner og færre konsultasjoner hos manuellterapeut. Begrense feildiagnostikk I dag skrives det ut en rekke radiologiske henvisninger som ikke har klinisk betydning for pasienten. Ofte kun for å tilfredsstille pasientens ønske om en et bilde eller en presis diagnose. Det er en kjent sak at radiologiske undersøkelse i mange tilfeller vil gi informasjon om degenerative forandringer som ikke har klinisk relevans for pasientens plager eller behandlingsforløpet. PFF er også kjent med myndighetenes retningslinjer for bruk av radiologiske undersøkelser, og vet at disse i stor grad ikke følges i praksis. Presis diagnostikk Sentralt i PFF sine videreutdanningsprogram er presis diagnostikk. En grundig klinisk undersøkelse og supplerende sonografisk undersøkelse gir ofte rikelig med informasjon om pasientens lidelse, og en presis diagnose kan stilles. En presis diagnostikk i primærhelsetjenesten er også nødvendig for å kunne formulere gode radiologihenvisninger. Denne kompetansen mener vi våre spesialistutøvere innehar. En lite spesifikk henvisning til MR eller røntgen vil ofte medføre en rapport fra røntgenlege som inneholder generell informasjon. I mange tilfeller vil en radiologisk undersøkelse avdekke en rekke avvik fra normalen. De fleste funnene vil være uten klinisk betydning. Kunnskap om diagnostikk og tolkning av funn er derfor sentralt for både å kunne skrive gode henvisninger, men også for å kunne tolke funnene som beskrives. En presis problemstilling i henvisningen vil også hjelpe røntgenlegen med å avgrense søksområdet og derfor medføre en mer detaljert og relevant røntgentolkning. Leger med spesialisering i allmennmedisin er ikke spesialister på muskel og skjelettlidelser. De er derfor langt på vei avhengig av å støtte seg på fysioterapeuter for å stille en diagnose. Helsepersonelloven Helsepersonelloven regulerer ikke hvilke konkrete oppgaver den enkelte helsepersonellgruppe har adgang til å utføre. Kravet til å yte forsvarlig virksomhet vil være utgangspunktet for vurderingen av hva det enkelte helsepersonell kan gjøre, og vil være styrende for hvilke behandlingsmetoder helsepersonell kan benytte og hvilke sykdommer som kan behandles. Alle fysioterapeuter er selv ansvarlig for egen diagnostisering. Dette medfører at det er ugunstig at de er avhengig av en tredjepart for å få gjennomført nødvendige MR eller rtg undersøkelser som er relevante for pasienten. 10 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

11 Vi mener at fysioterapeuter med spesialisering kan yte faglig forsvarlig virksomhet ved bruk av radiologiske undersøkelser. Helsedirektoratet uttalte i 2013 i forbindelse med injeksjonsterapi at fysioterapeuter må sørge for å ha tilsvarende eller bedre kursing/kompetanse enn fastlegene for at myndighetene skal anse deres praksis som faglig forsvarlig. En fysioterapeut har 4 års grunnutdanning(3 år høgskole og 1 år turnus). Våre spesialister har i tillegg flere års klinisk erfaring med muskel og skjelett lidelser samt omfattende videreutdanning som strekker seg over ca 4 år. Tidkrevende og fordyrende prosess Pasienten henvender seg til sin fastlege med plager i skulder. Fastlegen undersøker pasienten og stiller en tentativ diagnose og henviser pasienten til ytterligere undersøkelse og evt behandling hos en fysioterapeut. Pasienten får time hos fysioterapeuten og blir igjen undersøkt. Hvis det da dukker opp behov for radiologiske undersøkelser så vil pasienten måtte oppsøke fastlegen igjen for å få skrevet ut nødvendig henvisning. Pasienten får så time på røntgeninstitutt og en radiologisk undersøkelse blir gjennomført, og røntgenlegen sender beskrivelsen til fastlegen. Pasienten må så tilbake til fastlegen for å få svar på undersøkelsen, før vedkommende igjen kan oppsøke fysioterapeuten for ytterligere oppfølging og behandling. Når manuellterapeutene(fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi) for noen år siden fikk rettigheter som primærkontakter så var dette delvis for å avlaste fastlegen i det diagnostiske arbeidet. Men siden de fleste fysioterapeuter i dag har andre videreutdanninger enn manuellterapi, så blir denne ordningen kun delvis utnyttet i primærhelsetjenesten. Storz Medical AG er verdensledende innen kvalitetsapparater for BEHANDLING MED TRYKKBØLGE Sjekk på nett: STOR JULEKAMPANJE Den innovative håndpistolen har integrert skjerm og kontrollknapper, samt Skin Touch AV/PÅ-sensor. MASTERPULS MP50 NYTT APPARAT NY STANDARD Ny MASTERPULS Ultra serie. TA KONTAKT FOR MER INFO OG TILBUD! Leasingpriser fra kun 1691,- eks mva / pr. mnd. Alt styres fra håndpistol Mobil enhet Nytt elegant utseende Prisvinnende design Samme gode Sveitsiske kvalitet MASTERPULS MP100 MASTERPULS MP200 DUOLITH SD1 T-TOP DUOLITH ULTRA SD1 TA KONTAKT FOR GODE TILBUD FREM TIL 18. DESEMBER Fysiopartner tilbyr flere av markedets mest avanserte, effektive og minst smertefulle apparater innen sjokkbølge/trykkbølge terapi levert av STORZ Medical AG. Les mer på eller kontakt oss på Fysiopartner AS Grenseveien 80 NO-0663 Oslo T:

12 Unngå overforbruk I dag benyttes radiologiske undersøkelser som diagnostisk verktøy for en rekke lidelser hvor bruken i stor grad er unødvendig og uten klinisk verdi. For mange pasienten blir rett og slett henvist til MR og rtg unødvendig. Den eneste måten vi kan få ned bruken av slike radiologiske undersøkelser er å sørge for at de som henviser har nødvendig kompetanse. Å sikre økt kompetanse blant de som henviser til MR, røntgen og CT kan enten løses ved å gi fastlegene omfattende videreutdanning i muskel og skjelett apparatet, eller øke antall kompetente rekvirenter ved å inkludere spesialistgrupper hvor denne kompetansen allerede er tilstede. Følge Helsedirektoratets retningslinjer for radiologiske undersøkelser Alle som skal ha rett til å henvise til radiologiske undersøkelser plikter å følge Helsedirektoratets treningslinjer for slike undersøkelser. Bildediagnostikk bør kun vurderes hvis 1. det gir klinisk viktig informasjon utover det en får ved sykehistorie og klinisk undersøkelse, 2. denne informasjonen potensielt kan endre håndteringen av pasienten, og 3. denne endrede håndteringen har rimelig sannsynlighet for å bedre pasientens helsetilstand Fysioterapeuter med spesialkompetanse Spesialist i Muskel- og Skjelett Ultralyd PFF PFF utdanner fysioterapeuter til å bli Spesialister i Muskel- og Skjelett Ultralyd. Spesialiteten innebærer omfattende videreutdanning i ortopedisk diagnostikk og bruk av ultralyd i det diagnostiske arbeidet. Denne gruppen utdannes spesifikt til å nyttiggjøre kliniske og sonografiske undersøkelser i det diagnostiske arbeidet. Spesialist i Klinisk Ortopedisk Fysioterapi PFF PFF utdanner fysioterapeuter til å bli Spesialister i Klinisk Ortopedisk Fysioterapi. Utdanningen bygger i hovedsak på OMI systemet hvor klinisk ortopedisk testing står sentralt. Også denne gruppen spesialiseres i undersøkelse og behandling av muskel og skjelett apparatet. Ultralyd avlaster behovet for MR Ultralyd er i stor grad på vei inn i primærhelsetjenesten som et diagnostisk verktøy som brukes som supplement til den kliniske diagnostikken. I større grad enn tidligere kan fysioterapeuten med videreutdanning i muskel og skjelett ultralyd diagnostikk stille en presis vevsdiagnose ved bruk av kliniske tester og ultralydbilder. Dette ser vi at i stor grad avlaster behovet for ytterligere radiologiske undersøkelser. Ultralyd er en billig og rask undersøkelsesmetodikk som er tilgjengelig i klinikken og gir «real-time» tilbakemelding om vevet som undersøkes. En fysioterapeut med videreutdanning i ultralyd vil derfor kunne benytte denne metodikken for å vurdere skader i sener, leddbånd, slimposer, leddkapsler og muskler. Kun ved lesjoner i rygg og nakke er man fortsatt avhengig av MR for presis diagnostikk, men her vil en dyktig fysioterapeut med spesialising i muskelog skjelettapparatet kunne selektere ut hvem som trenger slike MR bilder på en bedre måte enn en allmennpraktiserende. Helsedirektoratets målsetning om mindre bruk av radiologiske undersøkelses vil derfor enkelt kunne oppnås ved å gi våre fysioterapispesialister utvidere rettigheter som rekvirenter. Pasientsikkerheten Avslutningvis ønsker vi å legge til at vi anser det som viktig for pasientsikkerheten at de som henviser til radiologiske undersøkelser har nødvendig kompetanse for å kunne gjøre dette på en trygg og sikker måte. Vi mener at våre spesialister har denne kompetansen etter fullført kurs i radiologi og at de derfor bør gis utvidede rettigheter som innebærer rett til å henvise til radiologiske undersøkelser ved behov. Dr. W.P.A. Ackermann College 40-års erfarenhet av utbildning Etabl 1974 Strukturell Osteopati och mjuk Kiropraktik! Sturegatan 50, Stockholm - Tel: Fax: Fysioterapi i Privat Praksis Nr

13 Personlig Enkelt Tilgjengelig Vi er stolte over å være PFFs samarbeidspartner på forsikring og har opprettet et eget team som kjenner både avtalen og de behovene medlemmene har for forsikring. Ta kontakt med oss så hjelper vi deg med en gjennomgang av ditt og bedriftens forsikringsbehov. Stein O. Sando Telefon: E-post: Geir Morten Sørensen, daglig leder Telefon: / E-post: Dette er forsikringspakken vi tilbyr PFFs medlemmer til en spesielt gunstig pris: Forsikringtype Sykeavbrudd med kr i dagserstatning Personalforsikring uførhet ved ulykke og sykdom Pris per år kr kr Andre forsikringer med PFF-rabatt Klinikkforsikring Helseforsikring Pensjonsforsikring (OTP) Bilforsikring Europeiske Reiseforsikring 8907_3 Inhouse NO For mer informasjon, ring oss eller gå inn på

14 Hvordan kommuniserer vi om tidligere behandlinger til våre pasienter? Av Kjetil Nord-Varhaug Styreleder PFF Kommunikasjon i relasjoner Boken til Eide og Eide blir av mange fysioterapeuter trukket frem som en bok vi refererte til men aldri leste på fysioterapihøgskolen. Helsevesenet ønsker bedre kommunikasjon mellom pasient og behandler, men kommunikasjonen mellom ulike behandlere på samme eller ulike nivå i helsesektoren ser ut til å være et bortgjemt kapittel. Hva sier vi til våre pasienter om tidligere behandlinger? I løpet av årene som har gått siden jeg gikk ut av Høgskolen i Oslo i 2005 så har jeg merket meg utallige episoder der behandlere med forskjellige bakgrunn snakker nedsettende om hverandre ovenfor pasienten. Det kan være enkle utsagn som «du skulle kommet til meg tidligere med dette problemet», eller «hva har han andre behandleren drevet med her da?». Men også lengre utredelser om hvor inkompetente alle andre i behandlingskjeden har vært og anmodninger om at pasienten skal kreve pengene sine tilbake, hører til eksemplene. Hvilket signal sender vi til pasientene? I vår iver etter å synliggjøre vår egen fortreffelighet i det diagnostiske arbeidet, så kan det lett dukke opp situasjoner der dette spørsmålet kommer opp: «Burde ikke dette være oppdaget før?». Det er etiske problemstillinger knyttet til dette. Hvis det forekommer tilfeller av alvorlig feildiagnostikk som har fått følger for pasienten, så har pasienten rett til å få vite dette. Men i de aller fleste tilfeller vi fysioterapeuter kommer oppi så er det snakk om smertetilstander og skader som også kan endre seg over tid. Det vil si at pasienten som presenterer en achilles ruptur til deg, trenger ikke å ha hatt denne skaden i de foregående 3 mnd hvor vedkommende gikk til annen behandling. Vi har derfor ikke noe belegg til å hevde at det har forekommet feildiagnostikk i de fleste tilfeller, og bør derfor også være forsiktige med hvordan vi formulerer oss. Kjent kunnskap De aller fleste fysioterapeuter vil nikke anerkjennende når de leser denne teksten. Dere vil si til dere selv at dette er en selvfølge og trenger kanskje ikke noe mer oppmerksomhet. Men mange av dere vil kunne trekke frem en rekke eksempler på hvor dere selv har blitt utsatt for slik negativ omtale av andre behandlere. Enkelte av dere vil også måtte innrømme at dere selv kanskje har vært litt slurvete med kommunikasjonen. Bruk tidligere behandlingserfaringer i det diagnostiske arbeidet Selv har jeg forsøkt å sette meg inn i hvordan jeg ville følt meg om en pasient kontaktet meg for å skjelle meg ut fordi vedkommende sin behandler har forklart at alt jeg har drevet med er tull. Det har ikke vært vanskelig fordi jeg har opplevd det flere ganger. Det gir en vond følelse og er umulig å forsvare seg mot. Når jeg så møter pasienter som har gått igjennom en rekke forskjellige behandlinger i forkant uten angivelig effekt så forsøker jeg å benytte disse erfaringene på en positiv måte i det diagnostiske arbeidet. Jeg forsøker å være nysgjerrig på hva de ulike behandlerne har forsøkt, tenkt og resonert. Jeg ber om dokumentasjon fra tidligere undersøkelser for å kunne bruke dette på en positiv måte. Noen pasienter vil stille meg spørsmålet: «Synes du det var bortkastet å gå så mange ganger til behandling som ikke virket?». Svaret på det spørsmålet bør ikke være «ja», men kanskje heller: «Den behandlingen du har forsøkt har gitt oss verdifull innsikt i din problematikk og kan således anses som en Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk. Hilde Eide, Tom Eide del av det diagnostiske arbeidet». Eller: «Behandlingen du har forsøkt er det samme du ville fått på vår klinikk i den fasen av skaden du var i for 3 måneder siden. Men siden det ikke har gitt ønsket effekt så må vi nå se på alternativene». Tillitsskapende Jeg mener at en positiv omtale av tidligere behandlere er med på å skape en tillitt mellom deg og behandleren. Det skaper også en tillit mellom deg og de behandlerne som har vært involvert. Vi skal også huske på at en pasient har ofte sterke bånd til sin behandler. De vil ofte omtale vedkommende som «svært dyktig» og «veldig erfaren» selv om behandlingen som er forsøkt ikke har gitt ønsket effekt. Dette kan kanskje forklares med et psykologisk fenomen hvor pasienten forsvarer ovenfor seg selv og andre de valgene man har gjort. De har selv valgt å gå til denne behandleren og få gjennomført de aktuelle behandlingene. Å innrømme at dette var feil kan bli oppfattet som flaut. Vi må komme ut av vår egen boble Eksempler på verdensoppfatningen er forskjellig ser vi overalt. Også innen helse og medisin. På en kongress for 14 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

15 noen år siden ble lyskeplager hos fotballspillere omtalt. Flere anerkjente kirurger og behandlere fikk taletid om samme lidelse, men deres oppfatning av behandlingseffekt var dramatisk forskjellig. Den ene kirurgen snakket om 90 % av pasientene ble bra etter det aktuelle inngrepet, mens kirurgen som etterfulgte hadde stikk motsatt tall og kunne si at kun 20 % ble bedre. I vår hverdag dannes en oppfatning av hva som er vanlig og ikke ut fra hva vi ser i hverdagen og våre erfaringer. Når en kirurg klarer å uttale at alle med achillesplager må ha operasjon, så er det fordi vedkommende opplever at alle som oppsøker kirurgen har forsøkt fysioterapi før de til slutt endte opp på operasjonsbordet. Det kan da lett bli fremstilt argumenter om at pasienten burde ha kommet før, og all denne dyre behandlingen som er forsøkt har vært bortkastet tid og penger. Men blant fysioterapeutene som behandler achillesskader så finnes det kun noen få prosent av pasientene som trenger operasjon. De aller fleste lykkes med konservativ behandling. Ved å snu på det så kan fysioterapeutene også si at de har en rekke pasienter som oppsøker dem grunnet mislykkede operasjoner og at operasjon derfor er bortkastet. Sannheten er et sted midt i mellom. Ved å søke samarbeid med annet helsepersonell så skaper bedre kommunikasjon til pasientens beste. PFF søker nye medlemmer til styret hva med DEG? Som i alle forbundsstyrer er det årlige endringer i sammensetningen, og PFF er stadig på jakt etter nye tilskudd til styret. For at forbundet vårt skal kunne fortsette sitt viktige arbeid for de private fysioterapeutene i Norge, er det avgjørende at nye krefter stepper inn og tar ansvar. Så da spør vi: Hva med deg? Frykt ikke, det har aldri vært lettere og mer givende å høre til styret i PFF enn det er i dag. Marius Solstrand i valgkomiteen får ikke lagt nok vekt på at det høres mer skremmende og travelt ut enn det der er. Gode rutiner, faste telefonmøter og gode økonomisk kompensasjoner er faktorer som gjør det mer attraktivt enn noen sinne å sitte i styret. Han håper at flere fysioterapeuter vil verve seg til et år eller flere i styrearbeidet. -I tillegg til å gjøre en viktig jobb, kan det også være kjekt å ha slikt på cv-en, spesielt for de yngre, sier han. Styret I mars er det årsmøte igjen, og da er det viktig at valgkomiteen har nye ansikter klare for et tak i komiteen. I dag består PFF-styret av leder og fire ulike komiteer under temaene fagpolitisk, takst, kurs og markedsføring. Hva kreves så av styremedlemmene? For et styremedlem i PFF er det obligatorisk å delta på to styreseminarer i året i tillegg til en kongress. I tillegg holdes noen møter på Skype. I de respektive komiteene jobbes det også mellom styremøtene, variabelt ut fra agenda og aktualitet. Ifølge Marius Solstrand er arbeidsmengden ikke avskrekkende, og vil gi en verdifull innsikt i hva som skjer i og rundt hele vår profesjon. Et styreverv i en organisasjon som vår, bidrar også til et avbrekk fra den kliniske hverdagen og kan gi spennende sosialt nettverk og bekjentskaper, sier han. Har du spørsmål, ta kontakt med Marius Solstrand på tlf: Velkommen til PFF-styret 2015!

16 tema: trening Degenerative meniskskader Trening eller operasjon? Degenerative meniskskader har vært i medias søkelys den siste tiden, og i klinikken møter vi ofte pasienter som tror at operasjon er eneste alternativ ved slike plager. De siste årenes forskning viser derimot at trening kan og bør ha en sentral rolle i behandlingen av slike meniskskader. AV FYSIOTERAPEUT NINA PAULSEN OG NINA ERGA SKJESETH Degenerative meniskskader representerer en stor pasientgruppe i klinikken, og mange av disse pasientene utvikler også artrose i kneleddet som en konsekvens av denne lidelsen. Artroskopisk partiell meniskektomi er den mest vanlige behandlingsformen, noe som fører til stor samfunnsøkonomisk kostnad. I tillegg er det usikkert om kirurgi er den beste løsningen for pasienten i det lange løp. Man vet lite om konsekvensene dersom kirurgi ikke blir benyttet, eller effekten av konservativ behandling ved degenerative meniskskader. En gruppe forskere ved Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering (NAR) har sett på effekten av kirurgi eller trening på pasienter med degenerativ meniskskade (OMEX-studien), og hittil viser kortidsresultatene at trening kan ha gunstig effekt. Knefunksjon Utvikling av artrose er ofte forbundet med nedsatt muskelstyrke og knefunksjon, og forskning har vist at trening kan bedre funksjon og redusere smerte hos pasienter med artrose (1). Silje Stensrud har skrevet doktorgrad om degenerative meniskskader. Stensrud har dokumentert at pasienter som stod i kø til operasjon (meniskektomi) var signifikant svakere i quadricepsmuskulatur på skadet side sammenlignet med motsatt side, og det samme gjaldt for knefunksjon. I tillegg var det en tydelig forskjell i smerte, symptomer, ADL-funksjon, knerelatert livskvalitet og idrettslig aktivitet sammenlignet med friske kontroller (2). OMEX-studien OMEX-studien er en RCT-studie som ønsker å se på effekten av trening eller artroskopisk partiell meniskektomi hos middelaldrende pasienter med mediale degenerative meniskskader (3). Ingen har tidligere beskrevet i detalj type øvelser, progresjon, gjennomførbarhet og positive effekter av et strukturert treningsprogram hos denne pasientgruppen. De 20 første deltakerne som ble randomisert til trening i OMEX-studien, danner grunnlaget for en case-studie, som ble publisert i JOSPT i november 2012 (1). Denne studien presenterer et 12-ukers progressivt treningsprogram med mål om å bedre nevromuskulær funksjon og muskelstyrke. Resultatene viste at pasientene hadde en signifikant økning i muskelstyrke og knefunksjon etter 12 uker med trening. Alle pasientene forbedret styrke i quadriceps og 19 av 20 rapporterte at knefunksjonen var «betydelig bedre» eller «bedre» ved intervensjonsslutt. Ved ett-års oppfølging hadde de aller fleste beholdt eller videre forbedret muskelstyrke og knefunksjon, og ingen av deltakerne hadde gjennomgått kirurgi. To av dem anså dem selv som totalt rehabilitert etter ett år. Studien viste også at det 12-ukers lange treningsprogrammet var gjennomførbart, med tolererbar smerte under trening og ingen tilfeller av negative effekter. Trening vs kirurgi Når det gjelder RCT-studien, har foreløpig bare kortidsresultatene blitt publisert. Etter 12 uker med trening så man at det var en signifikant forskjell i muskelstyrke i quadriceps i favør treningsgruppen. Pasientene som ble operert hadde fremdeles signifikant lavere muskelstyrke på skadet kne sammenlignet med motsatt side, tilsvarende 16 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

17 tema: trening pre-operative funn. Begge gruppene rapporterte derimot bedring i funksjon etter tre måneder, men forfatterne hevder selv at studien hadde for liten teststyrke til å kunne avdekke endringer i alle utfallsmål. Det er vanskelig å si om det ene alternativet er bedre enn det andre etter så kort tid, derfor vil to- til femårsoppfølgingen av de samme pasientene kunne si mer om effekten av de to intervensjonene. Nina Kise, spesialist i ortopedisk kirurgi ved Martina Hansens Hospital, skriver sin doktorgradsavhandling om langtidseffekten av trening eller kirurgi på denne pasientgruppen. Innsamlingen av data pågår fortsatt, og resultatene vil trolig bli publisert i løpet av Vi venter i spenning! Effekt av kirurgi En finsk studie fra 2013 (4) så nærmere på effekten av meniskoperasjoner, ved å gå inn i knærne til 146 pasienter med mediale degenerative meniskskader. Pasientene ble deretter randomisert til to grupper, enten artroskopisk meniskektomi, der de ødelagte delene av menisken ble fjernet, eller placebooperasjon der inngrepet ikke ble fullført. Alle pasientene fikk det samme arret, så ingen visste hvilken gruppe de var i. Etter 12 måneder var det ingen signifikant forskjell i knefunksjon (Lysholm og WOMET score) eller smerte etter aktivitet mellom de to gruppene. Med bakgrunn i disse resultatene, er det enda større grunn til å velge trening som intervensjon ved degenerative meniskskader. Til slutt Enkelte ortopeder hevder at pasienten må ha svært nedsatt knefunksjon og/ eller gjentatte svikt- eller låsningsepisoder i kneet for å være aktuell for operasjon. Selv om man ikke vet langtidskonsekvensene av å gå lenge med en skadet menisk, er det foreløpig indikasjoner for å gjennomføre systematisk trening i minimum 12 uker før man vurderer et operativt inngrep. OMEX-studien sitt treningsprogram, med forslag til øvelser og progresjon, er noe alle som jobber med pasienter med degenerative meniskskader bør ha kjennskap til. Vi oppfordrer våre kollegaer til å ta i bruk dette programmet i rehabiliteringen av denne pasientgruppen. Treningsprogrammet ligger som vedlegg i artikkel nr 1. Kilder: 1. Stensrud, S., Roos, E.M., Risberg, M.A. (2012) A 12-week exercise therapy program in middle-aged patients with degenerative meniscus tears: a case series with 1-year follow-up. J Orthop Sports Phys Ther. 42(11): Stensrud, S., Risberg, M.A., Roos, E.M. (2014) Knee function and knee muscle strength in middle-aged patients with degenerative meniscal tears eligible for arthroscopic partial meniscectomy. Br J Sports Med. 48(9): Stensrud, S., Risberg, M.A., Roos, E.M. (2014) Effect of Exercise Therapy Compared with Arthroscopic Surgery on Knee Muscle Strength and Functional Performance in Middle-Aged Patients with Degenerative Meniscus Tears: A 3-Mo Follow-up of a Randomized Controlled Trial. Am J Phys Med Rehabil. [Epub ahead of print]. 4. Sihvonen, R., Paavola, M., Malmivaara, A., et al (2013). Arthroscopic partial meniscectomy versus sham surgery for a degenerative meniscal tear. N Engl J Med. 369(26): Fysioterapi i Privat Praksis Nr

18 Det enkle er ofte det beste: Mjølk er ein ypparleg restitusjonsdrikk etter styrketrening Det finnast eit mangfald av restitusjonsprodukt på marknaden, og i leitinga etter det optimale næringsinntaket etter trening kan ein verte både forvirra og fattig. Forsking visar at noko så enkelt som eit glas mjølk med lågt feittinnhald kan gi auka muskelmasse og mindre kroppsfeitt. AV FYSIOTERAPEUT NINA PAULSEN Muskelstyrke handlar om evna til å utvikle maksimal kraft, og styrketrening omfattar all trening som utførast for å oppretthalde eller utvikle muskelstyrke. I treninga utsetjast musklane for ei rørsle med eit bestemt antal repetisjonar utført med ei spesifikk hastigheit. Protein er ein viktig byggestein for menneskekroppen, og styrketrening verkar på både proteinsyntesen og proteinnedbrytinga. Eit normalt godt kosthald er naudsynt for å få optimalt utbytte av treninga, og inntak av protein frå mellom anna kjøtt, egg, mjølk og mjølkeprodukt er avgjerande for å oppnå muskelvekst. I tillegg er det viktig med eit balansert inntak av dei essensielle aminosyrene, samt eit tilstrekkeleg inntak av energi, for å oppnå positiv energibalanse (1). Ein studie (2) har sett på endring i muskelvekst hjå mannlege vektløftarar etter inntak av protein frå mjølk eller soya. Totalt 56 deltakarar drakk anten 500 ml feittfattig mjølk, 500 ml soyaproteindrikk eller tilsvarande mengde kaloriar frå ein karbohydratdrikk (kontrollgruppe) rett etter trening og ein time etter trening. Deltakarane gjennomførte styrketrening fem dagar i veka i 12 veker. Alle gruppene oppnådde ei auke i muskelstyrke, kroppsvekt og muskelmasse i løpet av treningsperioden, men dei som drakk mjølk fikk størst auking i både type 1- og type 2-muskelfibre. Mjølkedrikkarane hadde også ei større auking i feittfri bein- og muskelmasse, samt eit større tap av kroppsfeitt samanlikna med dei to andre gruppene. Studien viser at ein ikkje treng å nytte avanserte restitusjonsdrikker eller måltider for å oppnå ynskjeleg effekt av styrketreninga. Olympiatoppen anbefaler mellom anna to glass skummamjølk og ei brødskive med skinke, 500 ml drikkeyoghurt, eller 500 ml sjokolademjølk etter trening for å dekke behovet for protein (essensielle aminosyrer) 18 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

19 tema: trening og karbohydrat (1). Sjokolademjølk er ei populær restitusjonsdrikk. Drikka inneheld protein av god kvalitet som stimulerar til oppbygging av musklar, samt karbohydrat som byggjar opp glykogenlagra. Kjelde: 1. Raastad, T., Paulsen, G., Refsnes, P.G, Rønnestad, B.R., Wisnes, A.R. (2010) Styrketrening i teori og praksis. Oslo, Gyldendal undervisning. 2. Hartman, J.W., Tang, J.E., Wilkinson, S.B., Tarnopolsky, M.A., Lawrence, R.L., Fullerton, A.V, Phillips, S.M. (2007) Consumption of fat-free fluid milk after resistance exercise promotes greater lean mass accretion than does consumption of soy or carbohydrate in young, novice, male weightlifters. Am J Clin Nutr; 86(2): Ledig stilling som fysioerpeut Søker deltagere til klinisk randomisert studie om psykomotorisk fysioterapi Lysaker Kiropraktikk og Helse søker fysioterapeut til 50% stilling omgående. Vi ser etter en privatpraktiserende fysioterapeut med god kompetanse innenfor funksjonell diagnostikk, rehabilitering og idrett. Ønsker du å jobbe i et tverrfaglig miljø der fokus ligger på årsaks orientert behandling og optimalisering av kropp og helse? Ta kontakt på og send inn en søknad og CV. Tips oss gjerne dersom du vet om andre som kan være interessert i å jobbe i et inspirerende tverrfaglig miljø i utvikling. Førstelektor Kirsten Ekerholt og professor Astrid Bergland ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjennomfører nå en klinisk randomisert studie for å evaluere mulig effekt av norsk psykomotorisk fysioterapi. Vi ønsker at mennesker som har fått denne behandlingstilnærmingen skal vurdere hvilken effekt behandlingen har gitt, målt ut fra egenregistrering av livskvalitet, smerte, fysisk, psykisk og sosial funksjon. Prosjektets tittel er: Livskvalitet, smerte, mestring, fysisk, psykisk og sosial funksjon hos mennesker som har fått norsk psykomotorisk fysioterapi. Prosjektets problemstilling er: «Hvilken effekt har NPMF for personer som bli behandlet med NPMF med hensyn til helserelatert livskvalitet, smerte, psykisk, fysisk og sosial funksjon.» Hva trenger vi? Vi trenger totalt 170 deltakere til prosjektet, derfor behøver vi å komme i kontakt med fysioterapeuter med psykomotorisk kompetanse som kan rekruttere 2 pasienter som står på venteliste for NPMF og som ennå ikke har startet med behandlingen. Inklusjonskriterier vil være 1) Henvist til NPMF 2) Være over 18 år og i stand til å gi informert samtykkeerklæring 3) Behandlende fysioterapeut har funnet at NPMF er egnet behandling for denne pasienten 4) Personen må forstå norsk språk. Ta kontakt med Kirsten Ekerholt, tlf eller tlf for nærmere informasjon.» Fysioterapi i Privat Praksis Nr

20 tema: trening Fysiske tester og vurdering av helsetilstand kun for idrettsutøvere? Gjennom tv, aviser og, ikke minst, sosiale media, hører vi stadig om toppidrettsutøvere som gjennomfører ulike tester for å ha kontroll på formen, og for å kunne optimalisere treningen. I de senere årene har mye av kompetansen om trening og testing innen toppidretten blitt mer tilgjengelig også for supermosjonistene. Men kan slik testing også ha nytte for seg for den store massen mosjonister, eller til og med som et verktøy for å øke aktivitetsnivået til de som fra før er inaktive? Tekst og foto Gaute Alstad Sunde Fysioterapeut/ daglig leder ved Trondheim Idrettsklinikk Det er mange ulike meninger om testing, men at kompetanse og inspirasjon fra toppidrettsmiljøet kan brukes i folkehelsearbeidet, er jeg ganske overbevist om. Hvilke tester er i så fall aktuelle, hvorfor er de nyttige, og hva kan de brukes til? VO2maks (kondisjon) VO2maks er den maksimale mengden oksygen kroppen din klarer å ta opp og utnytte per minutt, med andre ord hvor god kondisjon du har. Denne verdien har stor betydning for prestasjon i utholdenhetsidretter, men også for generell livskvalitet. Enkle hverdagsoppgaver krever også oksygen, og jo høyere taket er, jo lettere vil disse hverdagsoppgavene oppleves. Å trene jevnlig og ikke røyke er de to viktigste faktorene for god helse i dagens samfunn, og nyere studier har funnet at VO2maks er kanskje viktigere enn man har trodd ift. risiko for hjerte- og karsykdommer: I HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) Fitness studien ble 4631 friske personer fra Nord-Trøndelag testet for VO2maks (i tillegg til andre faktorer) og fulgt opp over tid. Resultatet var at kvinner og menn med VO2maks under gjennomsnittet for sitt kjønn hadde hhv. 4 og 8 ganger større sjanse for å ha mange risikofaktorer for hjerte- og karsykdom sammenlignet med dem som hadde VO2maks over gjennomsnittet. En rela- 20 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Kasuistikk 1 12/1/2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.

Kasuistikk 1 12/1/2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Håvard Moksnes Spesialist idrettsfysioterapi, MSc Hjelp24 NIMI Stipendiat NIH, Seksjon

Detaljer

Achillesproblemer. Marius Molund Fot og ankelseksjonen, OUS Ullevål

Achillesproblemer. Marius Molund Fot og ankelseksjonen, OUS Ullevål Achillesproblemer Marius Molund Fot og ankelseksjonen, OUS Ullevål Disposisjon Anatomi/ mekanikk Undersøkelse - utredning Tilstander i achilles Kons Operativ Post op oppfølging Anatomi Anatomi Fellessene

Detaljer

Bruk av ultralyd som veiledning ved trykkbølgebehandling.

Bruk av ultralyd som veiledning ved trykkbølgebehandling. Bruk av ultralyd som veiledning ved trykkbølgebehandling. av Kjetil Nord-Varhaug Kjetil Nord-Varhaug Fysioterapeut Daglig leder Diagnostisk ultralyd av muskel-og skjelettlidelser Klinisk Ortopedisk Fysioterapi

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna Har du ennå ikke meldt deg på årets PFF-kongress, er det på tide nå. Hold av helgen 8-10. mars 2013. Kongressen holdes på Thon Hotell Oslo Airport,

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE

bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE På kvadrat kjøpesenter DIN HELSEKLINIKK Fysioterapi, Naprapati, Massasjeterapi og Coaching. 01 Fysioterapi Naprapati Stiv nakke, vond rygg eller belastningsskader? Da

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14 DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne faldaren inneheld informasjon for pasientar som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Sjå i tillegg faldar med generell informasjon om innlegging eller

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne foldaren inneholder informasjon til pasientar som skal få behandla meniskskade i kne. Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om dagkirurgi på sjukehuset.

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014

Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Hva skal jeg omtale? Hvilke typer utredning? Omfang, forbruk og overforbruk Retningslinjer fra Helsedir Hvordan bruke

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

Må vi spise proteintilskudd for å få i oss 1,4-1,8 g protein /kg/dag? Proteiner i muskulatur. Muskelvekst ved styrketrening.

Må vi spise proteintilskudd for å få i oss 1,4-1,8 g protein /kg/dag? Proteiner i muskulatur. Muskelvekst ved styrketrening. Proteintilskudd og styrketrening - Trenger vi proteintilskudd for å få optimal effekt av styrketrening? Proteiner i muskulatur 2% av muskelvekten 8% av muskelproteinet finnes i myofibrillene 6-8% alt protein

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Fysioterapi ved artroseknær og degenerative meniskrupturer. Heidi Veeser Gallet, fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus

Fysioterapi ved artroseknær og degenerative meniskrupturer. Heidi Veeser Gallet, fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus Fysioterapi ved artroseknær og degenerative meniskrupturer Heidi Veeser Gallet, fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus Kirurgi og eller fysioterapi? Ingen effekt av artroskopisk

Detaljer

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Håvard Moksnes, Spesialist idrettsfysioterapi, PhD Lars Engebretsen, Spesialist i ortopedisk kirurgi, Professor Innhold Hva er et korsbånd? Hva skjer ved

Detaljer

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR Hva er akupunktur? Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform som både gjennom lang erfaring og moderne medisinsk forskning har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode

Detaljer

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader NFF faggruppe for barnefysioterapi Sandvika 12.mars 2013 Håvard Moksnes Nimi Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR) Norges

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Mangfold av helsetilbud: Er Sola helsekommunen i Rogaland? I Sola sentrum florerer det av ulike helsetilbud for enhver sykdom eller lidelse. Det finnes over 20 private helseforeteak i tillegg til rundt

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon ID Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon og vil ta ca 5 min Del 2 skal kartlegge behandlingstiltak,

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Bruskkirurgi kne Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet bruskskader i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres?

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Jens Ivar Brox, leder nakke og ryggpoliklinikken, OUS, professor II i fysikalsk medisin UiO. Det korte svaret er nei -pasienter

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Lindrer smertefull osteoartrose eller slitasjegikt med kun én enkelt injeksjonsbehandling

Lindrer smertefull osteoartrose eller slitasjegikt med kun én enkelt injeksjonsbehandling En sikker 1 og effektiv behandling av ledd i alle størrelser 6 Lindrer smertefull osteoartrose eller slitasjegikt med kun én enkelt injeksjonsbehandling DUROLANE Den opprinnelige enkeltinjeksjonen siden

Detaljer

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Begrepsforvirring. ErESWT ogreswtdetsamme eller to ulike modaliteter? Hvordan genereres sjokk-og trykkbølge?

Begrepsforvirring. ErESWT ogreswtdetsamme eller to ulike modaliteter? Hvordan genereres sjokk-og trykkbølge? Sjokk (ESWT)-og trykkbølgebehandling (reswt) ved kroniske muskel-og skjelettsmerter. En systematisk litteraturoversikt Kjersti Storheim PT, PhD OUS Formi og ortopedisk avdeling Inkluderte diagnoser: Skulder

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Anbefalinger når fysisk aktivitet er middelet og vektreduksjon er målet Mengde? Intensitet?

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS?

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? Fysioterapeut Hilde Stendal Robinson Spesialist i manuellterapi, MNFF Autorisert idrettsfysioterapeut, FFI FLERE SKADE-REGISTRERINGER BLANT IDRETTSUTØVERE

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI

STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI OM STUDENTKLINIKKEN STUDENTKLINIKKEN VED Norges Helsehøyskole Campus Kristiania (NHCK) tilbyr akupunktur- og osteopatibehandling i moderne lokaler på Ullevål Stadion.

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22

Detaljer

Skuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern

Skuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern Skuldertilbud Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern Hva gjør vi i Stavern? Forløp 1.Poliklinikk: Klinisk undersøkelse og ultralyd ved lege og ev. fysioterapeut. - Ved tverrfaglig konsultasjon

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Introduksjonskurs i revmatologi Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom 15.10.13 Anne Christie Fysioterapeut/PhD DISPOSISJON Fysisk aktivitet Revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Kliniske

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 02.07.2014 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004 ULYKKE Kneskade begivenhetsnære nedtegnelser årsakssammenheng. Forsikrede (f. 1945) var utsatt for en arbeidsulykke med traktor 25.10.95. Ulykken

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Til deg som har fått kneprotese

Til deg som har fått kneprotese Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»?

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Forsikringskonferansen 29. januar 2013 Administrerende direktør Grethe Aasved Aleris Helse AS Innhold 1. Om Aleris Helse 2. Feltanalyse trender og

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:

Detaljer

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett

Detaljer

Kalkskulder. UL veiledet aspirasjon og lavage

Kalkskulder. UL veiledet aspirasjon og lavage Kalkskulder UL veiledet aspirasjon og lavage Stefan Moosmayer 2015 Sykdomsforløpet Syklisk forløp 1/3 tidlig resorpsjon 1/3 sen resorpsjon 1/3 vedvarende Fra: Uhthoff HK, J Am Acad Orthop Surg, 1997 Sykdomsforløpet

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten

Detaljer

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Volvat Medisinske Senter tilbyr alt du trenger for å komme i form

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? TERAPIRIDNING Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse og funksjon

Detaljer

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Avdeling bedrift og 12-minutteren Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Langtidssykemelding 3% 17% 20% 5% 3% 47% 5% Gastrointestinal Cardiovascular Muscle Nervous Mental Airways Other

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? terapiridning Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Til deg som skal opererast med totalprotese i kneet

Til deg som skal opererast med totalprotese i kneet Utarbeida av: Fysioterapeut Gyøngyver Molvær Fysioterapeut Heid Nygard Overlege Jan-Erik Gjertsen Ortopedisk klinikk Dato: 18.01.2011 Til deg som skal opererast med totalprotese i kneet 1 Utarbeida av:

Detaljer

Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening?

Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening? Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening? May Arna Risberg Professorer og fysioterapeut Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, NIMI og Norges Idrettshøgskole Er trening god artrosemedisin?

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer