Ungdata, Knutepunkt Sørlandet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ungdata, Knutepunkt Sørlandet"

Transkript

1 Ungdata, Knutepunkt Sørlandet 0 0

2 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks Sentrum 0 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vi henvender oss til kommunene i fylkene Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust- og Vest Agder, samt spesialisthelsetjenesten i helseregion sør-øst. Som et regionalt kompetansesenter skal vi sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse og bidra til statlige satsinger på rusmiddelfeltet i den enkelte region Kompetansesentrenes primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å formidle og implementere forsknings- og/eller kunnskapsbasert forskning og metoder. Virksomheten skal bidra til å styrke organisering, kompetanse og kvalitetsutvikling på rusfeltet. Sentrene har oppgaver innen forebygging, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Sentrene har også en sentral rolle i implementeringen av nasjonal rusmiddelpolitikk. KoRus - Sør er tilknyttet Borgestadklinikken Blå Kors Sør. Vi samarbeider nært med klinikken, som har en egen skjermet enhet for gravide på tvang og en familieenhet som behandler gravide og familier med rusproblematikk. Familie- og generasjonsperspektivet er sentralt for Borgestadklinikken. Det innebærer at vi ikke bare fokuserer på den som har et rusmiddelproblem, men også på hvilke konsekvenser rusproblemer har i et familiært, sosialt og samfunnsmessig perspektiv. For mer informasjon om oss, se

3 INNHOLD FORORD... 5 FORMÅLET MED UNGDATA... UNDERSØKELSENS OMFANG OG FORM... Gjennomføring... 8 Deltakelse... 8 Representativitet... 9 RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER... PRESENTASJON AV RESULTATENE... FORELDRE OG VENNER... Familieøkonomi... Foreldreinvolvering... Venner og relasjoner... 9 Status i vennemiljøet... SKOLE OG FRAMTID... 5 Skolemiljø... 5 Skolekonflikt, skulk og mobbing... 9 Forventninger til framtiden... FRITID... Organisert fritid... Uorganisert fritid... Medietidsbruk... HELSE OG TRIVSEL... 8 Generell trivsel og tilfredshet... 8 Fysisk aktivitet og trening... 9 Matvaner... Subjektiv livskvalitet... TOBAKK, RUS OG PENGESPILL... 5 Tobakk... 5 Alkohol... Narkotika... 5 RISIKOATFERD OG VOLD... 5 Normbrudd, kriminalitet... 5 Vold / trusler om vold... 55

4 OPPSUMMERING REFERANSER...

5 FORORD Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser som tilbys alle kommuner i Norge. Undersøkelsene er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ungdomsundersøkelser kan gi en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt, og vil være nyttig i den løpende kommunale planleggings- og beslutningsprosessen. Ungdata er et samarbeid mellom NOVA, de regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus), KS, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. Et nasjonalt sekretariat for Ungdata finnes ved NOVA. Fra høsten 0 har NOVA forvaltet eieransvar for innsamlet data, og står juridisk ansvarlig for alle undersøkelser som gjennomføres i regi av Ungdata. Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul, som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte tilleggsspørsmål, som kommunene kan velge fra. Spørsmålene er beregnet på ungdom i aldersgruppen fra år og oppover. Temaene spenner fra spørsmål om skole, familie, vennerelasjoner og fritidsaktiviteter, til spørsmål om rus, psykisk helse og normbrytende atferd. Denne oppsummeringen tar for seg spørsmål fra grunnmodulen og spørsmål som kommunene i regionen har valgt seg ut fra tilleggsmodulen. I samarbeid med Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør) gjennomførte kommunene i Knutepunkt Sørlandet i november 0 Ungdata-undersøkelser i kommunene,,,, og. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk, i skoletiden. Vi vil takke de ansvarlige for gjennomføring i de ulike kommunene: SLT-koordinator Lise Marit Håvemoen i, SLT-koordinator Astrid Færden Gaare i, pedagogisk rådgiver og SLT-koordinator Bente Voreland i kommune, SLT-koordinator Raymond Bærø i kommune, SLT-koordinator Merete Lindtner i kommune og fungerende SLT-koordinator Irmelin Hannisdal Midbrød i kommune for godt samarbeid. Videre vil vi også takke skolene med lærere og rektorer og selvsagt ungdommene selv, for deres deltakelse i Ungdata. Rapporten er utarbeidet av Rosanne Kristiansen og Asle Bentsen Spesialkonsulenter / samfunnsvitere 5

6 FORMÅLET MED UNGDATA Formålet med Ungdata er å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for utforming av lokal ungdomspolitikk. Forebyggende tiltak i kommunen bør alltid ta utgangspunkt i de lokale forholdene. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ofte ikke tilstrekkelig for å danne seg et godt bilde av de lokale forholdene. Funnene fra Ungdata bør derfor benyttes som en ressurs for å iverksette gode og målrettede tiltak, både ovenfor ungdom utenfor og ungdom innenfor risikosonen for å utvikle et problematisk rusbruk. Videre har kommunene, ifølge Folkehelselovens 5, ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I «Forskrift om oversikt over folkehelsen», som trådde i kraft. juni 0, legges rammene for kommunenes arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden. Rammene er basert på at et målrettet, kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid krever oversikt over levekårene i kommunen. Forskriften presiserer at oversikten skal inneholde opplysninger om bakenforliggende faktorer, som for eksempel oppvekst- og levekårsforhold, og fysisk og sosialt miljø. Ungdata er et kvalitetssikret og anbefalt verktøy for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ved kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom. UNDERSØKELSENS OMFANG OG FORM Ungdataundersøkelsen retter seg primært mot ungdom «i utprøvingsfasen», det vil si ungdom som er i den alderen da blant annet tidlige rusvaner etableres. Derfor er det mange av spørsmålene som retter seg mot bruk av rusmidler, holdninger til rusmidler og status som rusmidler gir i vennemiljøet. Et annet sentralt tema er psykisk helse. Det er viktig å vite noe om ungdommenes psykiske helse for å vite hvor en skal sette inn målrettede tiltak for å gjøre ungdom motstandsdyktige overfor utfordringer som de vil møte seinere i livet. I tillegg er spørsmål knyttet til fritidsaktiviteter vektlagt. Dette er viktige indikatorer for barn og unges oppvekstsvilkår, og også viktige faktorer sett ut fra et folkehelseperspektiv. Spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige for å kunne kartlegge ungdoms levekår. Dette er standardiserte spørsmål som er mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. Som nevnt i forordet, består spørreskjemaet blant annet av en obligatorisk grunnmodul med spørsmål som skal brukes i alle Ungdataundersøkelsene. Denne delen gir dermed grunnlag for sammenligning på tvers av kommunene, og for nasjonalt aggregerte data. Videre består spørreskjemaet av et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra.

7 Alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet, med unntak av Kristiansand, gjennomføre høsten 0 en Ungdata-undersøkelse. Figur : Knutepunkt Sørlandet Kommunene valgte å ha med flere spørsmål fra tilleggsmodulen, og har med utdypende spørsmål om følgende temaområder: røyking, alkoholbruk, holdninger til kjøring i ruset tilstand, vold, selvskading, mobbing, økonomi, forhold til foreldrene, læringsmiljø og akademisk selvbilde og foreldrenes involvering i skole og utdanning. I tillegg er det tre masterstudenter som har lagt inn spørsmål i Ungdata-undersøkelsen som de ønsker å basere en felles oppgave på. Dette er spørsmål som går på ungdommenes psykiske helse, knyttet opp til begreper som forståelse, håndterbarhet og meningsfullhet. Det er Universitetslektor Tor-Ivar Karlsen ved Universitetet i Agder som er veileder for studentene som skal skrive oppgaven. Funnene fra disse spørsmålene vil ikke bli omtalt i denne rapporten. I rapporten vil vi fokusere på resultatene fra de kommunene som har deltatt fra Knutepunkt Sørlandet, og se på variasjoner mellom kommunene.

8 Gjennomføring Elevene og deres foreldre fikk i forkant av undersøkelsen et informasjonsskriv hvor det ble det informert om undersøkelsen, om at deltakelse var frivillig og om at undersøkelsen var anonym. Det er ikke mulig å identifisere enkeltelever gjennom de data som er samlet inn. SLT-koordinatorene i de seks deltakende kommunene,, Birkeland,,, og, hadde ansvar for koordinering av undersøkelsen i hver sin kommune. Videre hadde hver skole en kontaktperson som informerte ansatte ved skolen om undersøkelsen. Hver enkelt klasselærer administrerte undersøkelsen i sin klasse. Elevene fikk utlevert et tilfeldig brukernavn for undersøkelsen. Brukernavnet ble brukt som passord for innlogging til undersøkelsen via nettsiden Det er ikke mulig å finne koblinger mellom brukernavn og navn på deltakerne i undersøkelsen. Det er heller ikke mulig å finne hvilken skole elevene som har besvart hører til, men det er mulig å skille på kjønn, klassetrinn og kommune. Deltakelse I alle kommunene deltok alle trinnene på ungdomsskolen. kommune har for få elever til at det kunne skilles på trinn. De andre kommunene har fordeling både på trinn og kjønn. kommune hadde også med videregående trinn i undersøkelsen, men de inkluderes ikke i denne rapporten. I figuren under ser vi antallet som har besvart undersøkelsen fra hver kommune, og hva dette utgjør i svarprosent pr. kommune. Her ser vi at det er stor forskjell på antall elever i de ulike kommunene, fra 5 respondenter i til 5 respondenter i. Videre ser vi at svarprosenten varierer fra % i til 9 % i. Det vil si at for er det % av elevene vi ikke har data fra, mens dette gjelder kun for % i. Figur : Antall elever som har besvart og svarprosent pr. kommune Kommune og svarprosent kommune kommune kommune kommune kommune kommune Svarprosent Svar- Svar- Svar- Svar- Svar- Antall Antall prosent Antall prosent Antall prosent Antall prosent Antall prosent 8 9 % 5 9 % 55 8 % 8 % 8 % 5 89 % I figuren under kan vi se hvor stor andel av svarene totalt som kommer fra de ulike kommunene: 8

9 Figur : Prosentvis fordeling av totalpopulasjonen på de ulike kommunene Det at kommunene har så ulik størrelse og at svarprosenten varierer i så stor grad som den gjør, gjør at det er noen utfordringer når kommunene sammenlignes. Videre vil tallene som presenteres for regionen som et hele være dominert av hva elevene i de største kommunene har svart. For det samlede utvalget er svarprosenten på 8 %, som er svært bra. Det er til sammen 59 ungdommer i regionen som har besvart undersøkelsen. Representativitet Det er frivillig for ungdommene å svare på undersøkelsen, noe som gjør det vanskelig å vite eksakt hvor representative dataene er. Noen unge kan bevisst velge å ikke delta, mens andre kan av ulike grunner være borte når undersøkelsen gjennomføres. Erfaringer fra NOVA viser at den viktigste grunnen til at ungdom ikke deltar, er at de ikke har fått tilbud om å delta, f.eks. fordi de var borte fra skolen den dagen undersøkelsen ble gjennomført. Det kan også forekomme at ungdommer som svarer på undersøkelsen ikke gir oppriktige svar eller tuller med besvarelsen. Det kan være vanskelig å identifisere slike useriøse svar. Enkelte svarmønster gir likevel gjerne grunnlag for å utelate respondenten fra datafilen. En slik «rensing» av datamaterialet er foretatt av NOVA. Rensingen medfører at antallet ungdommer (N) som er med i analysen er noe lavere enn det totale antall besvarelser. I Birkeland er ingen besvarelser tatt ut av hele datamaterialet. I er respondent tatt ut. I er respondenter tatt ut. I er respondent tatt ut. I er respondent tatt ut. I er respondenter tatt ut. Totalt er respondenter tatt ut av utvalget på 59. Rapporten er altså basert på svarene fra 8 elever. 9

10 Kommunene i denne rapporten har gjennomført undersøkelsen på tilnærmet likt tidspunkt (uke 5-8 i 0), og de har også valgt de samme tilleggsspørsmålene. Det å kunne gi kommunene et verktøy hvor de kan sammenlikne egen kommune med resultat fra andre kommuner er en viktig dimensjon ved Ungdata. Ved slike sammenlikninger må vi være oppmerksomme på at det statistisk sett vil være større usikkerhet rundt resultater på kommunenivå enn på nasjonalt nivå. Videre vil denne statistiske usikkerheten være større jo færre elever det er i den enkelte kommunen som har besvart undersøkelsen. I, hvor det kun er 5 elever som har besvart undersøkelsen, vil for eksempel hver elev utgjøre %. Her kan tilfeldige variasjoner gi store utslag uten at de nødvendigvis er betydningsfulle. Vi vil enkelte steder teste om forskjellene mellom kommunene er signifikant forskjellige, altså ikke utslag av tilfeldigheter. Signifikans påvirkes i stor grad av hvor mange forsøkspersoner som er med i studien. Når utvalget er lite, må forskjellene være store for at det skal slå ut som en signifikant forskjell. Siden det er så få respondenter fra noen av kommunene, vil det kunne være at relativt store forskjeller mellom kommunene ikke viser seg som signifikante av den grunn. Sammenligningene mellom kommunene kan også være påvirket av eventuelle ulikheter i utvalgene når det kommer til kjønn og alder. Hvis enkelte av kommunene skiller seg ut med å ha stor overvekt av elever av det ene kjønnet, eller ujevn fordeling mellom klassetrinnene, kan fenomener som enten endrer seg med alder (f.eks. alkoholbruk) eller som har forskjellig utslag på kjønn (f.eks. psykisk helse) framstå som mer eller mindre vanlig i den/de aktuelle kommunene. Under følger en oversikt over kjønnssammensetning i de deltakende kommunene, og så en oversikt over klassetrinnsfordelingen i de ulike kommunene. Totalt i regionen kommer 5 % av svarene fra gutter og 9 % av svarene fra jenter. elever ikke svart på spørsmålet om kjønn. Disse vil da ikke bli regnet med i spørsmål hvor kjønn krysses med andre spørsmål. Figur : Fordeling på kjønn pr. kommune Totalt kommune kommune kommune kommune kommune kommune Gutt 5 % 5 % 5 % 5 % % 50 % 5 % Jente % 9 % % 8 % 5 % 50 % 9 % Statistisk signifikans er et begrep som brukes for å beskrive sannsynligheten for at noe ikke er et resultat av tilfeldigheter. Et resultat av en statistisk analyse betegnes som statistisk signifikant dersom det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig. Begrepet signifikans i statistisk sammenheng betegner ikke nødvendigvis at noe er viktig, slik det ofte kan i andre sammenhenger. Det betegner kun at noe sannsynligvis ikke er tilfeldig. Uttrykket signifikansnivå benyttes ofte for å beskrive hvor statistisk signifikant et resultat må være for å være akseptabelt (http://no.wikipedia.org/wiki/statistisk_signifikans). I denne rapporten ligger signifikansnivået (p-verdien) på 0,05. Det vi si at resultatene med 95 % sannsynlighet ikke skyldes tilfeldige feil. 0

11 Figur 5: Fordeling pr. trinn pr. kommune Totalt kommune kommune kommune kommune kommune 8. trinn,5 % 5,5 % 9, % 9, % 0, %,5 % 9. trinn,8 % 8,9 %, %, %, %,5 % 0. trinn, % 5,5 %, %, %, %, % I figuren under ser vi hvordan dette fordeler seg på de ulike trinnene i totalpopulasjonen for de fem kommunene. Figur : Prosentvis fordeling av totalpopulasjonen på de ulike trinnene i hele regionen I regionen finner vi en tilnærmet normalfordeling mellom trinnene og kjønnene, men vi ser av figurene over at det er noen ulikheter i kjønns- og trinnsammensetningen i de ulike kommunene. Det er ingenting som tyder på at det er enkelte grupper av elever som skal være underrepresentert i undersøkelsen. Besvarelsene gir ut fra dette et representativt bilde av ungdommene. Det vil i rapporten også gjøres noen sammenligninger med nasjonale tall, og de nasjonale tallene vi viser til i denne rapporten er basert på resultatene fra 0 kommuner som har gjennomført Ungdata i årene Disse kommunene har gjennomført på følgende trinn: 8. klasse: 9 kommuner, 9. klasse: 9 kommuner og 0. klasse: 0 kommuner.

12 RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER Som et bakteppe for rapporten og resultatene skisserer vi en stikkordsmessig oversikt over ungdoms risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til individet, familien, venner, skolen og nærmiljøet. En risikofaktor er en hvilken som helst faktor hos individet, eller i oppvekstmiljøet, som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden. En beskyttelsesfaktor er en hvilken som helst faktor hos individet, eller i oppvekstmiljøet, som kan assosieres med redusert sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden. Forebyggingsprogrammene bør styrke beskyttende faktorer og redusere eller reversere risikofaktorer (Nordahl, m.fl., 00). Risikofaktorer er avhengig av barnets grad av sårbarhet, samt belastning og hvilke beskyttende faktorer som finnes i omgivelsene. Beskyttelses- og risikofaktorer finnes både på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå. Oversikten under er hentet fra veilederen «Fra bekymring til handling» (Veileder, IS-: ). BESKYTTELSESFAKTORER Individuelle Medfødt robusthet og kapasitet Sosial kompetanse Opplevelse av mening og sammenheng Kreativitet Hobbyer Fremtidsoptimisme Godt selvbilde RISIKOFAKTORER Positive holdninger til rusmidler Tidlig debut Utagerende, sensasjonssøkende Manglende kunnskaper om rus og risiko Rusvillighet Individuell sårbarhet Utsatt for seksuelle og fysiske overgrep Framtidspessimisme Lavt selvbilde og psykisk plager Å være vitne til eller utsatt for vold (begge deler rammer hardt) Familie God kommunikasjon og samspill Autorativ oppdragelse (kontroll og varme), struktur og regler Høyere sosioøkonomisk status God og stabil omsorgssituasjon Manglende tilsyn Manglende interesse for den unge Tilknytningsproblem Dårlig samspill i familien og mye konflikter mellom voksne og voksne og barn Tillatende oppdragerstil Seksuelle og fysiske overgrep Stor fattigdom Foreldre med lav omsorgskompetanse, rusmisbruk og psykiske lidelser

13 Venner Tydelige normer, tilknytning, prososiale venner Rusbruk og kriminalitet hos venner Venners antisosiale normer Lav sosial status hos venner Skole Nærmiljø Utvikle kompetanse og positive aktiviteter God tilhørighet Minst en betydningsfull voksen, prososiale venner, felles verdier, samfunnsstrukturer som støtter mestringsstrategier Dårlig skolemiljø/-klima, mobbing, lese- og skrivevansker, dårlig likt, manglende eller «dårlige» venner, skulk, manglende interesse for skolen Få ressurser til forebyggende arbeid, kriminalitet, normer som aksepterer konsum, tilgang på rusmidler, dårlig bomiljø, fattigdom PRESENTASJON AV RESULTATENE Besvarelsene fra ungdataundersøkelsen i de seks kommunene i Knutepunkt Sørlandet viser, som ellers i landet, at det store flertallet av ungdommene mener de har et godt oppvekstmiljø. De fleste har et godt forhold til foreldrene sine, de opplever å ha god råd, de har venner og de trives på skolen. Men det er ungdommer som rapporterer om indikatorer på et depressivt stemningsleie, ensomhet, mobbing, mistrivsel og ulike typer risikoatferd. En god ungdomspolitikk evner å ha fokus og tiltak rettet mot alle grupper, både de som mestrer ungdomstiden sin godt og de som sliter på ulike områder. I forebyggings- og tidlig intervensjonsperspektiv er det viktig å sette inn innsats mot ungdom, og ikke minst også ha fokus på forebyggende tiltak overfor enda yngre aldersgrupper. Vi vet også at noen faser i livet gir økt risiko for sårbarhet, som overgang fra barneskolen til ungdomsskolen, og fra ungdomsskolen til videregående skole. I denne oppsummeringen presenteres resultatene fra grunnmodulen i undersøkelsene, samt noen av resultatene fra tilleggsmodulene. Hver av kommunene har tidligere mottatt standardrapporter fra NOVA, hvor resultatene er presentert samlet for kommunen og også fordelt på kjønn og klassetrinn. Denne oppsummeringsrapporten for hele regionen må ses i sammenheng med disse kommunerapportene fra NOVA. Presentasjonen av resultatene er delt inn i temaområder / kapitler basert på NOVAs inndeling i standardrapportene:

14 FORELDRE OG VENNER relasjoner mellom foreldre og barn familieøkonomi vennenettverk SKOLE OG FRAMTID skoletrivsel og lekser skulking syn på framtida FRITID organisert fritid uteorientert fritid og shopping mediebruk HELSE OG TRIVSEL psykisk helse fysisk aktivitet trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS bruk av tobakk og alkohol illegale rusmidler alkoholbruk blant venner/foreldre og tilgjengelighet RISIKOATFERD OG VOLD lovbrudd kontakt med politiet slåssing, vold og trusler om vold FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi % av ungdomsskoleelevene i regionen opplever at familien har «god råd hele tiden» eller «stort sett god råd». Nasjonalt er det 8 % som opplever dette. Det er flest gutter som opplever at de har god råd hele tiden/ stort sett - 8 % gutter mot 0 % jenter. % av elevene totalt svarer at familien har «dårlig råd hele tiden», og 5 % svarer at familien «stort sett har dårlig råd». Her er det 8 % jenter og % gutter som opplever at familien har dårlig råd hele tiden/ stort sett. Andelen elever som synes familien har god råd synker fra 80 % i 8. klasse til % i 0. klasse. Under ser vi hvordan svarene på dette spørsmålet fordeler seg i de ulike kommunene i regionen.

15 Figur : Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene - fordelt på kommune God råd hele tiden/stort sett Vi har verken hatt god råd eller dårlig råd Dårlig råd hele tiden/stort sett I figuren over ser vi at skiller seg negativt ut på opplevd familieøkonomi. Det er her signifikante forskjeller mellom og de andre kommunene med unntak av. Det er signifikant flere ungdommer i,, og enn i som melder om at de har god råd hele tiden eller stort sett hele tiden. Når det gjelder de som melder om dårlig råd hele tiden, er det ingen signifikante forskjeller mellom kommunene her, selv om den prosentvise forskjellen er forholdsvis stor mellom enkelte av kommunene. I tilleggsmodulen spørres det om hvorvidt foreldrene mangler penger til å betale for ulike fritidsaktiviteter som ungdommen gjerne ønsker å delta i. Her svarer % av elevene totalt at dette stemmer ofte. På spørsmål om hvorvidt foreldrene nesten ikke har penger til å betale for det nødvendigste (mat, husleie, telefon, m.m.) svarer % at dette stemmer ofte. Det er en liten overvekt av gutter som svarer dette. Under ser vi hvordan svarene på dette spørsmålet fordeler seg i de ulike kommunene i regionen. 5

16 Figur 8: I hvor stor grad passer følgende utsagn eller påstander med din situasjon - fordelt på kommune? (Andel stemmer ofte ) Mine foreldre mangler penger til å betale for ulike fritidsaktiviteter som jeg gjerne ønsker å delta i (idrettsaktiviteter, musikkinstrumenter o.l.) 5 5 Mine foreldre har nesten ikke penger til å betale for det nødvendigste (mat, husleie, telefon o.l.) Her ser vi også at det er noen prosentvise forskjeller, men her finner vi ikke signifikante forskjeller mellom kommunene. Forskning basert på funn fra Ungdata viser at ungdom som rapporterer om dårlig familieøkonomi sliter på mange ulike områder. De er i større grad misfornøyd med foreldrene sine, utseende sitt, helsa si, samfunnet generelt, lokalmiljøet, skolen og vennene sine. Det er tendenser som peker mot at de drikker og røyker/snuser mer. De rapporterer også i større grad om ensomhet og ulike symptomer på psykisk uhelse. NOVA Rapport 0/, Ungdata Nasjonale resultater 00-0.

17 Figur 9: Andel som er plaget av ulike symptomer på dårlig psykisk helse fordelt på familieøkonomi Foreldreinvolvering Det å ha en trygg og god relasjon til sine foreldre er en viktig forebyggende faktor for ungdom. Ungdommene blir i Ungdata-undersøkelsen spurt om sitt forhold til foreldrene, og i hvilken grad foreldrene er positivt involvert i dem. Ungdommene i de seks kommunene vi tar for oss i denne rapporten, svarer i stor grad at de fleste foreldrene har god oversikt over hva ungdommene gjør og hvem de er sammen med, og at det er stor grad av tillit mellom dem selv og foreldrene. Elevene blir bedt om å ta stilling til en rekke påstander, og vurdere om disse passer «svært godt», «ganske godt», «ganske dårlig» og «svært dårlig». Under følger andelen elever som har svart at de ulike påstandene passer svært eller ganske godt i regionen. 95 % av ungdommene rapporterer om at de stoler på sine foreldre, og 9 % rapporterer om at deres foreldre stoler på dem. Foreldrene vet stort sett hvor barna er på fritiden (95 %), de kjenner stort sett vennene til barna sine (9 %) og 8 % av foreldrene kjenner også

18 foreldrene til barnas venner. Samtidig svarer % av elevene at det stemmer svært eller ganske godt at de forsøker å holde mesteparten av fritida si skjult for foreldrene. Dette gjelder for 8 % gutter og % jenter. Andelen øker også kraftig fra 8. trinn ( %) til 9. trinn (8 %) og 0. trinn ( %). Under ser vi hvordan svarene på dette spørsmålet fordeler seg i de ulike kommunene i regionen. Figur 0: Andel som mener ulike utsagn om forholdet til foreldrene passer svært godt eller passer ganske godt - fordelt på kommune Jeg stoler på mine foreldre Mine foreldre stoler på meg Foreldrene mine pleier å vite hvor jeg er, og hvem jeg er sammen med i fritida Foreldrene mine kjenner de fleste av de vennene jeg er sammen med på fritida Mine foreldre kjenner foreldrene til mine venner Jeg forsøker å holde mesteparten av fritida mi skjult for foreldrene mine Undersøkelser viser at en grensesettende foreldreatferd virker beskyttende på barn. Hvis vi ser på regler for innetider ser vi at % av ungdommene alltid har avtaler om når de skal komme hjem om kvelden, 58 % har avtaler av og til og 5 % kommer hjem når de selv vil. Det er noe flere jenter (9 %) enn gutter (5 %) som alltid har avtaler om når de skal komme hjem om kvelden. Det noe flere gutter ( %) enn jenter ( %) som aldri har avtaler om når de skal komme hjem. Andelen som alltid har faste avtaler minker også noe fra 8. trinn (0 %) til 0. trinn (5 %). Under ser vi hvordan svarene på dette spørsmålet fordeler seg i de ulike kommunene i regionen. 8

19 Figur : Har du avtalte tider du må være hjemme om kvelden - fordelt på kommune Nei, jeg kommer hjem når jeg selv vil Noen ganger avtaler, andre ganger kommer jeg hjem når jeg vil Ja, jeg har alltid avtaler om når jeg skal komme hjem Det er ingen signifikante forskjeller mellom kommunene her. Det er flere ungdommer i disse seks kommunene som oppgir å være svært eller litt fornøyd med foreldrene sine enn ungdom i resten av landet. 85 % av ungdommene i regionen svarer at de er svært eller litt fornøyd med foreldrene sine, mens i Norge for øvrig er andelen 80 %. Ungdommene er mest fornøyd i (88 %), (8 %) og (85 %), og minst fornøyd i (8 %), (80 %) og (8 %). Venner og relasjoner Å ha et godt sosialt nettverk med jevnaldrende er viktig for støtte, fellesskapsfølelse og anerkjennelse, noe som igjen er viktige elementer i identitetsutvikling og utvikling av sosial kompetanse. 90 % av ungdommene i regionen oppgir at de helt sikkert har eller tror de har minst én venn de kan stole fullstendig på. Dette er nesten identisk men andelen som svarer dette nasjonalt (9 %). 9

20 Figur : Har du minst én venn som du kan stole fullstendig på og kan betro deg til om alt mulig - fordelt på kommune Ja, helt sikkert Ja, det tror jeg Det tror jeg ikke/har ingen venner for tiden Det er flere jenter ( %) enn gutter ( %) i regionen som svarer at de «helt sikkert» har minst en venn de kan stole fullstendig på, og noe flere gutter (8 %) enn jenter ( %) som svarer at de tror de har en slik venn. % av elevene svarer at de ikke har en slik venn, og det er omtrent like mange jenter som gutter som svarer dette. Vi finner ikke signifikante forskjeller mellom kommunene på dette spørsmålet, annet enn at det er signifikant flere i enn i som helt sikkert har en slik venn. 88 % av elevene på ungdomsskolen er «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» med vennene sine. Dette er litt flere enn i Norge totalt (8 %). Dersom ungdommene har problemer eller føler seg triste vil den største andelen av ungdommene velge «alltid» eller «noen ganger» å gå til en god venn (8 %), deretter følger mor (8 %), far ( %) og søsken (55 %). Det er en større andel som oppgir at de helt sikkert ikke ville gått til noen ( %), enn dem som oppgir at de helt sikkert ville gått til lærer eller andre voksne på skolen (0 %) eller helsesøster/helsestasjon ( %). 0

21 Figur : Andel som helt sikkert ville snakket med ulike personer eller instanser ved et personlig problem - fordelt på kommune: En god venn Mor Far Søsken Ville ikke gått til noen Lærer eller andre voksne ved skolen Helsesøster/helsestasjon Barnevernstjenesten Politiet Utekontakten Når det gjelder hvem elevene ville gått til hvis de hadde et personlig problem, finner vi også en del prosentvise forskjeller mellom kommunene, men ser vi på signifikans er disse forskjellene ikke så store. skiller seg ut prosentvis når det gjelder andelen som ville gått til helsesøster/helsestasjon ved et personlig problem. Hvis vi ser på signifikans er det kun mellom og at vi finne signifikante forskjeller på dette spørsmålet. På de andre spørsmålene finner vi ikke signifikante forskjeller av betydning. Som vi ser av figuren under er det (signifikant) flere jenter (8 %) enn gutter ( %) i regionen som oppgir at de helt sikkert ville snakket med en god venn hvis de hadde et personlig problem. Det er litt flere gutter enn jenter som ville gått til mor (5 % mot 8 %). Det er signifikant flere gutter enn jenter som ville gått til far ( % mot %). Det er litt flere jenter (5 %) enn gutter ( %) som ikke ville gått til noen.

22 Figur : Andel som helt sikkert ville snakket med ulike personer eller instanser ved et personlig problem - fordelt på kjønn Status i vennemiljøet På spørsmål om hva som gir status i vennemiljøet, finner vi at det flest ungdommer i regionen mener har betydning for status er å være til å stole på. 9 % av ungdommene mener dette øker statusen. Deretter følger «å ha et bra utseende» (9 %), «å være flink i idrett» (9 %) og «å være god på skolen» ( %).

23 Figur 5: Hva er viktig for å få status i ditt vennemiljø? (Hele regionen) I figuren under ser vi hvordan disse holdningene fordeler seg i de ulike kommunene i regionen.

24 Figur : Andel som mener ulike egenskaper eller handlinger øker statusen litt eller øker statusen mye i vennemiljøet fordelt på kommune Å være til å stole på Å ha et bra utseende Å være flink i idrett Å være god på skolen Å ha moteriktige klær Å være i opposisjon til voksne Å være god til å sloss Å drikke seg full Å røyke sigaretter Å røyke hasj Vi finner få signifikante forskjeller mellom kommunene her også. Når det gjelder kjønnsforskjeller finner vi at det er flere jenter enn gutter som mener at det «å være til å stole på» (9 % mot 90 %) gir økt status, mens det er flere gutter enn jenter som mener at «å være flink i idrett» (58 % mot 0 %) og «å være god på skolen» (9 % mot %) øker statusen. Det er også flest gutter som mener at det «å være i opposisjon til voksne» og «å være god til å sloss» øker statusen.

25 Figur : Andel som mener ulike egenskaper eller handlinger øker statusen litt eller øker statusen mye i vennemiljøet fordelt på kjønn Det å røyke hasj og sigaretter er det færrest som mener gir status. % mener at det å røyke hasj øker statusen litt eller mye, og % mener det å røyke øker statusen. % mener at det å drikke seg full øker statusen. Her er det ingen signifikante kjønnsforskjeller. % av 8. klassingene, 5 % av 9. klassingene og 0 % av 0. klassingene synes at det å drikke seg full øker statusen. SKOLE OG FRAMTID Skolemiljø Skolen er en av de viktigste arenaene i barn og unges oppvekst. De fleste elevene opplever positiv bekreftelse på egne evner, mens andre erfarer at de ikke mestrer og blir konfrontert med egen utilstrekkelighet i skolen. 5

26 Figur 8: Trives du på skolen? (Hele regionen) På spørsmål om skoletrivsel svarer flertallet at de trives nokså godt eller svært godt på skolen. Totalt trives 9 % i regionen «nokså godt» eller «svært godt» på skolen. 5 % trives svært godt (5 % gutter og % jenter). Det er % gutter og % jenter som trives svært eller nokså dårlig på skolen. Det er flest på 8. trinn som trives svært godt på skolen, (5 %) og flest på 0. trinn som mistrives på skolen (8 %). Det er prosentvis like mange elever som trives svært godt eller nokså godt i kommunene i denne regionen som i Norge for øvrig (9 %). Under ser vi skoletrivsel fordelt på kommunene i regionen:

27 Figur 9: Skoletrivsel, fordelt på kommune Svært/nokså dårlig Nokså godt Svært godt Av kommunene skiller seg positivt ut, hvor det er signifikant flere i denne kommunen som svarer at de trives svært godt på skolen sett i relasjon til,, og. Det er noe prosentvise ulikheter mellom kommunene når de gjelder de som trives dårlig, men også her er det bare signifikante forskjeller mellom to av kommunene: det er signifikant flere som mistrives på skolen i sammenlignet med. Gjennomgående er de aller fleste ungdommene fornøyd med sine skoleprestasjoner. 5 % «passe fornøyd» med de karakterene de fikk, % er «svært fornøyd» og % er «ikke fornøyd». Her ser vi også er det er signifikant flere i som er misfornøyd med sine karakterer sammenlignet med. Vi finner ikke signifikante forskjeller mellom de andre kommunene.

28 Figur 0: Tilfredshet med karakterer - fordelt på kommune Ikke fornøyd Passe fornøyd Svært fornøyd Blant elevene i regionen totalt sett er det flere som bruker minst 0 minutter pr. dag på lekser enn landsgjennomsnittet (8 % i regionen mot 5 % på landsbasis). I figuren under ser vi fordeling pr. kommune. 8 % i, 8 % i, % i og 8 % i kommunene, og brukes minst 0 minutter på skolearbeid hver dag. 8

29 Figur : Hvor lang tid bruker du gjennomsnittlig per dag på lekser og annet skolearbeid (utenom skoletid)? (Fordelt på kommune) Under 0 minutter /- timer To timer eller mer % av ungdommene bruker mindre enn 0 minutter på lekser per dag. Det er signifikant flere gutter ( %) enn jenter ( %) som bruker under 0 minutter på lekser hver dag, og det er signifikant flere jenter enn gutter som bruker to timer eller mer på lekser hver dag ( % jenter og 5 % gutter). Det er omtrent like mange jenter ( %) som gutter ( %) som bruker mellom 0 minutter og to timer på lekser hver dag. Skolekonflikt, skulk og mobbing Skolekonflikt, skulk og mobbing er belyst i undersøkelsen. Et mindretall av elevene i regionen har vært involvert i skolekonflikter i løpet av det siste året. Det mest vanlige er å ha «blitt sendt ut av klasserommet» ( %). Deretter er det 5 % som har hatt en voldsom krangel med en lærer og % som har blitt innkalt til rektor for noe galt de har gjort en gang eller mer. Det er langt flere gutter enn jenter som har opplevd noe av det over. 0 % av elevene har skulket skolen minst en gang i løpet av de siste månedene. På landsnivå gjelder dette for %. Det er flere jenter ( %) enn gutter ( %) som har skulket. Det spørres ikke om skulkingen gjelder for en time eller en hel dag. Hvis vi ser på kommunene, ser vi at det er en del forskjeller i rapporterte hendelser i de ulike kommunene. 9

30 Figur : Skole, konflikter og problematferd fordelt på kommune Skulket skolen Hatt en voldsom krangel med en lærer 9 Blitt sendt ut av klasserommet 8 Blitt innkalt til rektor for noe galt du har gjort Videre er det % av elevene i regionen som svarer at de blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida «minst hver. dag». Nasjonale tall her er på %. Under ser vi fordelingen pr. kommune. 0

31 Figur : Hender det at du er med på plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida? (Fordelt på kommune) Minst ukentlig Omtrent hver. dag Omtrent en gang i måneden Aldri eller nesten aldri På spørsmål om ungdommen selv deltar i mobbing av andre unge på skolen eller i fritida, oppgir % av ungdomsskoleelevene at gjør det «minst hver. dag». 9 % svarer at de aldri eller nesten aldri gjør det. % av elevene i regionen har mottatt mobbemelding mens de har chattet på internett siste 0 dager, og % har mottatt mobbemeldinger via mobiltelefon. Det er flere jenter enn gutter som svarer at de har mottatt mobbemeldinger. Forventninger til framtiden % av ungdommene tror de vil få et godt og lykkelig liv. Det er omtrent like mange jenter ( %) som gutter (5 %) som tror dette. Andelen ungdommer i regionen som tror de vil ta utdanning på universitets- eller høgskolenivå er litt lavere enn andelen nasjonalt (5 % i regionen mot % nasjonalt). Det er signifikant flere jenter ( %) enn gutter ( %) som tror de vil ta en slik utdanning. Det spørres ikke om hvorvidt ungdommene ønsker å ta fag-/svennebrev i denne undersøkelsen.

32 % tror de vil bli arbeidsledige i løpet av livet. Dette gjelder for 5 % på nasjonalt nivå. Det er % gutter og % jenter som svarer dette i regionen. Figuren under viser andelen ungdommer i de ulike kommunene som svarer «ja» på noen ulike påstander om framtiden. Figur : Andel som svarer ja på ulike påstander om situasjoner eller handlinger i framtiden fordelt på kommune Tror du at du vil komme til å få et godt og lykkelig liv? 0 0 Tror du at du vil komme til å ta utdanning på universitet eller høgskole? Tror du at du vil komme til å bli boende i Norge når du er voksen? Tror du at du vil oppleve en omfattende miljøkatastrofe som påvirker hele verden? Tror du at du noen gang vil bli arbeidsledig? skiller seg signifikant ut fra, og kommune i spørsmålet om ungdommene tror de kommer til å ta utdanning på universitet eller høgskole. Bortsett fra dette finner vi ingen signifikante forskjeller mellom kommunene, selv om vi finner en del prosentvise forskjeller. FRITID Organisert fritid Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er vanlig for flertallet av ungdommene i regionen. % krysser av for at de er med i en eller annen form for organisert fritidsaktivitet (organisasjon, klubb, lag eller forening) nå, og % krysser av for at de ikke er med nå, men har vært med tidligere. % svarer at de aldri har vært med i en organisasjon, klubb, lag eller forening. Dette viser at de aller fleste er i kontakt med organisasjonslivet på et eller annet tidspunkt i oppveksten.

33 Det er noe flere jenter enn gutter som er med nå - % jenter mot % gutter. Det er flest gutter som aldri har vært med i organiserte fritidsaktiviteter - % gutter mot % jenter. Vi ser også at deltakelsen faller noe med alderen. Mens 9 % av 8. klassingene er med nå, er det % av 0. klassingene som er med. Vi finner en del forskjeller mellom kommunene når det gjelder antallet ungdom som deltar i organiserte fritidsaktiviteter nå, mens vi ikke finner store forskjeller hvis vi ser på de som aldri har vært med. skiller seg ut ved å ha mange som deltar i organiserte aktiviteter nå. er også den kommunen hvor færrest aldri har vært med i noen organisert fritidsaktivitet. skiller seg ut ved at det her er mange som har vært med tidligere, men som nå har sluttet. Figur 5: Er du, eller har du tidligere vært med i noen organisasjoner, klubber, lag eller foreninger etter at du fylte 0 år? (Fordelt på kommune) Ja, jeg er med nå Nei, men jeg har vært med tidligere Nei, jeg har aldri vært med

34 Figur : Andel som har vært med på aktiviteter, møter eller øvinger i ulike foreninger minst én gang sist måned fordelt på kommune Idrettslag Fritidsklubb/ungdomshus Kulturskole/musikkskole Religiøs forening Korps, kor, orkester Motorklubb Annen organisasjon, lag eller forening Av figuren over ser vi at mange av ungdommene i ( %) svarer at de minst én gang sist måned har vært på fritidsklubb/ungdomshus. Dette var kommunen hvor færrest oppga å delta i organisert aktivitet (som organisasjon, klubb, lag eller forening). Uorganisert fritid Den uorganiserte fritiden kan være alt fra kinobesøk, lønnet arbeid, shopping, kafébesøk sammen med venner til besøk hjemme hos venner. Mye av ungdommenes fritid foregår på hjemmebane, enten hos seg selv eller hjemme hos venner, med bruk av internett som den absolutt mest hyppige aktiviteten. Omtrent alle (98 %) oppgir å ha brukt internett på fritida en gang eller mer i løpet av siste uke, deretter følger «vært hjemme hele kvelden» (9 %), «hjulpet til hjemme» (8 %), «vært sammen med venner hos dem» (8 %), «besøkt familie» ( %), «vært sammen med venner hjemme hos meg» (9 %) og «gjort noe sammen med mor og far» ( %). Utenfor hjemmet er de mest vanlige uorganiserte aktivitetene å være ute sammen med venner ( %), rusle rundt for å se eller handle i butikker (9 %), å drive med stell og pass av dyr (50 %) eller gå på burgersted, gatekjøkken, o.l. (0 %), 9 % har også lønna ekstrajobb en dag i uka eller mer.

35 Figur : Fritid hjemmeorientert (Fordelt på kommune) Vært hjemme hele kvelden Hjulpet til hjemme (vasket, ryddet, laget mat osv.) Besøkt familie Gjort noe sammen med mor og far (drevet med hobby, spill, trening e.l.) 58 Besøkt nabo Tegnet, malt eller skrevet dikt hjemme på egen hånd Figur 8: Fritid venneorientert (Fordelt på kommune) Vært sammen med venner hos dem 80 8 Brukt størstedelen av kvelden ute sammen med venner/kamerater Vært sammen med venner hjemme hos meg

36 Figur 9: Fritid uteorientert (Fordelt på kommune) Ruslet rundt for å se eller handle i butikker Kjørt eller sittet på med bil, motorsykkel eller moped for moro skyld (kjørt for å kjøre en tur) Oppholdt deg sammen med venner på et gatehjørne, utenfor en kiosk, et kjøpesenter, bensinstasjon e.l. 8 Gått på burgersted, gatekjøkken o.l. Gått på kafé, kaffebar o.l Figur 0: Fritid diverse (Fordelt på kommune) Brukt internett Drevet med stell og pass av dyr Hatt lønna ekstrajobb 9 Spilt på spilleautomat eller på nettet (med pengepremie)

37 Medietidsbruk Medietidsbruken er gjennomgående relatert til elektroniske medier/skjermaktivitet. De fire mediene som flest bruker en time eller mer på hver dag er; bruk av datamaskin utenom skolen, høre på musikk, se på TV, se på filmer/dvd og spille dataspill/tv-spill. Det spørres dessverre ikke om bruk av smarttelefoner. Figur : Andel som bruker to timer eller mer på ulike medier en gjennomsnittsdag fordelt på kommune Bruke datamaskin utenom skolen Høre på musikk Spille dataspill/tv-spill Se på TV Se på filmer/dvd Høre på radio Lese bøker (ikke skolebøker) Lese tegneserier Lese ukeblad Lese aviser Dataspill. Høykonsumentene av dataspill finner vi blant guttene. 5 % bruker mer enn to timer på dataspill på en gjennomsnittsdag. Kun 5 % av jentene gjør det samme. I figuren under ser vi tid brukt på dataspill/tv-spill for totalpopulasjonen i regionen fordelt på kjønn:

38 Figur : Tid brukt på dataspill/tv-spill en gjennomsnittsdag fordelt på kjønn (Hele regionen) Tid brukt på dataspill/tv-spill en gjennomsnittsdag Gutt Jente Ikke noe tid 9 % 9 % Under 0 minutter 0 % % 0 minutter - time 5 % 9 % - timer 0 % 5 % - timer 8 % % Mer enn timer 8 % % Guttene bruker også datamaskinen i større grad enn jentene - 5 % av guttene oppgir å bruke datamaskinen utenom skolen i to timer eller mer enn gjennomsnittsdag, mot % av jentene. Dette kan selvfølgelig ha sammenheng med dataspill. Det spørres ikke om bruk av internett og spill på telefonen, noe som sannsynligvis ville gitt utslag på jentenes tidsbruk på digitale medier. Lesing. Ungdommene i regionen ligger noe under landsgjennomsnittet når det gjelder antallet ungdommer som har lest minst en bok den siste måneden: 5 % av ungdommene i regionen har dette, mot % på nasjonalt nivå. Det er flere gutter enn jenter som ikke leser. 5 % av guttene og % av jentene svarer at de ikke har lest minst én bok den siste måneden. HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet Over / av ungdommene svarer at de er litt eller svært fornøyde med helsa si ( %), skolen de går på (9 %), det norske samfunnet (0 %) og lokalmiljøet der de bor ( %). Det som flest ungdommer svarer at de er svært eller litt misfornøyde med, er utseendet sitt. 8 % er misfornøyd med eget utseende, og det er bare litt over halvparten som er litt eller svært fornøyd med utseendet sitt (5 %). På nasjonalt nivå svarer 5 % at de er litt eller svært fornøyd. 8

39 Figur : Andel som er litt eller svært fornøyd med ulike sider av livet sitt - fordelt på kommune Utseendet ditt Skolen du går på Lokalmiljøet der du bor Helsa di Det norske samfunnet 5 0 Foreldrene dine Vennene dine Her ser vi at noen av kommunene skiller seg ut på enkelte av spørsmålene. For eksempel skiller og seg positivt ut når det gjelder fornøydhet med skolen de går på, og elevene i disse kommunene er også mer positive til lokalmiljøet der de bor. Det er signifikant flere gutter enn jenter som rapporterer om at de er litt eller svært fornøyd med utseendet sitt. % av guttene fornøyde, mot 8 % av jentene. Den kategorien som skårer lavest av alle kategoriene som går på subjektiv livskvalitet er hvor fornøyd jentene er med eget utseende. Det er like mange ungdommer i kommunene i regionen som er fornøyd med helsa si som i Norge for øvrig ( %). Fysisk aktivitet og trening Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Muligheter for deltakelse i kultur, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som både utgjør sosiale arenaer og påvirker helsen positivt. Barn og unge benytter seg av disse tilbudene i ulik grad i forskjellige faser i livet. 9

40 8 % av ungdommene svarer at de er så fysisk aktive at de blir andpustne eller svette minst en gang i uka, og 55 % blir dette minst tre ganger i uka. Det er % gutter og % jenter som svarer at de sjeldnere enn ukentlig er så fysisk aktive at de blir andpustne eller slitne. Figur : Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett - fordelt på kommune Minst ganger i uka - ganger i uka Sjeldnere enn ukentlig % av ungdomsskoleelevene rapporterer at de deltar i idrett og trening på skolen utenom skoletiden en gang i uka eller oftere, % trener eller konkurrerer i et idrettslag en gang i uka eller oftere, 9 % trener eller trimmer på egen hånd en gang i uka eller oftere, og % trener på treningsstudio eller helsestudio ukentlig eller oftere. 0

41 Figur 5: Andel som trener eller driver med følgende aktiviteter minst månedlig - fordelt på kommune Trener eller konkurrerer i et idrettslag Deltar i idrett og trening på skolen (utenom skoletida) Trener eller trimmer på egen hånd (løper, svømmer, sykler, går tur) Trener på treningsstudio eller helsestudio 5 9 Danser (som trening) Er på kampsport eller selvforsvarstrening (boksing, karate, kickboksing e.l.) Også på dette spørsmålet finner vi en del prosentvise forskjeller mellom kommunene. Det er få kjønnsforskjeller i regionen når det gjelder hvilken form for trening ungdommene foretrekker, med unntak av dansing, som 0 % av jentene og % av guttene driver med månedlig eller oftere. Matvaner Matvanene til ungdommene i regionen er i all hovedsak godt ivaretatt med tre-fire måltider om dagen, stort sett gjennom hele uka. De aller fleste opplever måltidene hjemme som hyggelige, men % av ungdommene svarer at de aldri opplever måltidene i familien som hyggelige og % svarer at de sjeldent opplever måltidene i familien som hyggelige. % av ungdommene rapporterer om at de spiser middag alene hver dag, og % gjør dette -5 ganger i uka.

42 Figur : Andel som spiser ulike måltider hver dag - fordelt på kommune Frokost Lunsj/formiddagsmat/niste Middag alene 9 0 Middag med familien Kveldsmat Subjektiv livskvalitet % av ungdomsskoleelevene i regionen er «litt fornøyd» eller «svært fornøyd» med lokalmiljøet der de bor. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet, hvor 9 % er fornøyd med lokalmiljøet sitt. 5 % av ungdommene er svært eller litt misfornøyd med lokalmiljøet der de bor. % svarer at de «helst ikke» eller «ikke i det hele tatt» kunne tenke seg å la egne barn vokse opp i det nærmiljøet de selv bor. Det er langt flere gutter (8 %) enn jenter (5 %) som er fornøyd med lokalmiljøet der de bor. Det er også flere gutter enn jenter som kan tenke seg å la egne barn vokse opp i det nærmiljøet de selv bor. Videre er det dobbelt så mange jenter (5 %) som gutter (8 %) som helst ikke eller ikke i det hele tatt kan tenke seg å la egne barn vokse opp i det nærmiljøet de selv bor. Som vi så i figur er det en god del forskjeller mellom kommunene i når det gjelder hvor fornøyde ungdommene er med lokalmiljøet. I er 8 % av ungdommene svært eller litt fornøyd med lokalmiljøet der de bor, i %, i 9 %, i 8 %, i % og i %. Det er også og som peker seg ut i spørsmålet om ungdommene kan tenke seg å la egne barn vokse opp i det nærmiljøet de selv bor. I svarer % av ungdommene at de kan tenke seg dette, mens det er bare 8 % av ungdommene i

43 som svarer det samme. I de andre kommunene varierer det mellom 5 9 % som svarer at de kan tenke seg å la egne barn vokse opp i det samme nærmiljøet som de selv bor. Figur : Prøv å forestille deg at du en gang får barn. Kunne du tenke deg å la dine barn vokse opp i det nærmiljøet der du selv bor? (Fordelt på kommune) Ja, svært gjerne/gjerne Verken ja eller nei Nei, helst ikke/ikke i det hele tatt Selv om de fleste ungdommene i regionen trives stort i nærmiljøet, er fornøyd med venner og foreldre, og trives på skolen, finner vi også at en del av ungdommene sliter med depressivt stemningsleie. Dette er andelen som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting sist uke i regionen: Har følt at alt er et slit: %, bekymret seg mye om ting: 9 %, hatt søvnproblemer: %, følt seg ulykkelig, trist eller deprimert: %, følt seg stive eller anspente: %, følt håpløshet med tanke på framtida: 8 % og vært sinte og aggressive: %.

44 Figur 8: Andel som har vært ganske eller veldig mye plaget av ulike situasjoner sist uke - fordelt på kommune Bekymret deg for mye om ting Følt at alt er et slit Hatt søvnproblemer Vært sint og aggressiv Følt deg stiv eller anspent Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Følt håpløshet med tanke på framtida Følt deg ensom Det er signifikant flere jenter enn gutter som oppgir å ha vært plaget av indikatorer på et depressivt stemningsleie siste uke. Jentene oppgir over tredobbelt så ofte som guttene at de har følt seg ulykkelige, triste eller deprimerte ( % mot 0 %). Videre har % jenter og % gutter bekymret seg for mye om ting, % jenter og % gutter har følt at alt er et slit, % jenter og % gutter har hatt søvnproblemer, % jenter mot % gutter har vært sinte og aggressive, % jenter mot 0 % gutter har følt seg stive og anspente og % jenter mot % gutter har følt håpløshet med tanke på framtida. Antallet elever som er plaget av depressive symptomer øker mellom hvert at trinnene, fra trinn. 8 % av ungdommene i regionen svarer at de er plaget av ensomhet, og det er nesten identisk med nasjonalt nivå ( %). Også her er det langt flere jenter enn gutter som rapporterer om dette ( % mot 0 %). % av elevene svarer at de noen gang har forsøkt å skade seg selv. Dette fordeler seg på % gutter og % jenter. Det er % på 8. trinn og % på 9. trinn og 5 % på 0. trinn som svarer at de har forsøkt å skade seg selv. 9 % svarer at de noen gang har forsøkt å ta sitt eget liv. 5 % gutter og % jenter svarer dette. Det er 5 % på 8. trinn, 9 % på 9. trinn og % på 0. trinn som svarer at de har forsøkt å ta sitt eget liv.

45 Under ser vi hvordan kommunene fordeler seg på disse to spørsmålene. Figur 9: Andel som noen gang har forsøkt å skade seg selv eller ta sitt eget liv - fordelt på kommune 5 Har du noen gang forsøkt å skade deg selv? 5 0 Har du noen gang forsøkt å ta ditt eget liv? TOBAKK, RUS OG PENGESPILL Tobakk Det har i det siste tiåret vært en intensivert kamp mot røyking i Norge, og også mange andre land i verden. I 99 ble aldersgrensen for kjøp av tobakk hevet fra til 8 år i Norge, og i 00 ble det innført totalforbud mot røyking på alle steder innendørs hvor allmennheten har adgang. Andelen som røyker, både blant ungdom og voksne, har gått betydelig ned siden år 000. Samtidig som andelen som røyker har gått ned, har andelen av ungdom som snuser, gått en del opp. Samlet sett bruken av tobakk har gått tilbake. Det har på samme tid skjedd store endringer i befolkningen i synet på røyking, også blant ungdommene. Tidligere var det å begynne å røyke en viktig markør for voksenlivet, og det var forbundet med en viss status. I dag gir røyking liten status i de fleste ungdomsmiljøer. Videre viser den internasjonale WHO-undersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever», at tobakksrøyking er langt mindre 5

46 utbredt blant norske ungdom enn blant ungdom i de fleste av de 0 landene som deltar i undersøkelsen. Røyk. 8 % av ungdomsskoleelevene i regionen har aldri røykt. Hvis vi legger til de som svarer at de har «har røykt før, men har slutta helt nå» (det kan være at ungdommene har prøvd å røyke eller at de har røyka i en periode), så er andelen som ikke røyker 9 %. % røyker minst ukentlig, dette er identisk med nasjonale tall. % røyker sjeldnere enn én gang i uka. Det er ingen kjønnsforskjeller på dette spørsmålet. Det er 98 % som aldri røyker i 8. trinn, 9 % i 9. trinn og 90 % i 0. trinn. Det er også små forskjeller mellom kommunene når det gjelder andelen som røyker, med unntak av, hvor % svarer at de røyker daglig og det er 8 % som ikke røyker (mot 9-9 % i de andre kommunene). Figur 0: Røyker du - fordelt på kommune Røyker ikke Røyker en gang i blant Røyker daglig 9 % av mødrene og 9 % av fedrene i regionen røyker daglig, men også her skiller seg ut med at % av fedrene røyker daglig. I er det også flest som har venner som røyker daglig og flest som svarer at de får lov til å røyke av foreldrene sine. Dette er også den kommunen hvor det er flest som svarer at de ikke vet om de får lov til å røyke eller ikke av foreldrene sine. NOVA Rapport 0/, Ungdata Nasjonale resultater 00-0.

47 Snus. 8 % av elevene har aldri snust. Hvis vi legger til de som svarer at de har «brukt snus før» (det kan være at ungdommene har prøvd å snuse eller at de har brukt snus i en periode), så er andelen som ikke bruker snus 9 %. Det er % som svarer at de snuser daglig, % snuser ukentlig, men ikke hver dag og % som snuser sjeldnere enn én gang i uka. Av de som snuser daglig går % på 8. trinn, % på 9. trinn og 5 % på 0. trinn. Heller ikke på dette spørsmålet finner vi noen kjønnsforskjeller. I regionen er det % som snuser «minst ukentlig». I Norge totalt er denne andelen på %. I spørsmålet om andelen som snuser er det små forskjeller mellom kommunene, men også her skiller seg ut med at 8 % svarer at de snuser daglig (mot -5 % i de andre kommunene) og det er 85 % som ikke snuser (mot 9-9 % i de andre kommunene). Figur : Snuser du - fordelt på kommune Bruker ikke snus Snuser en gang i blant Snuser daglig Alkohol Til tross for at alkoholbruken i voksenbefolkningen øker, har ungdommenes alkoholbruk flatet ut, og fra årtusenskiftet vist en tydelig nedgang. Men det er likevel mange unge som drikker alkohol. Alkoholbruk i ungdomsalderen er for mange sammenvevd med vennskap, flørting og en sosial livsstil. De unge som drikker alkohol har som regel mange venner og et aktivt sosialt liv. Samtidig vet vi at det å drikke alkohol gir risiko for akutte skader. Ungdom som begynner å drikke mye alkohol tidlig, har i mange tilfeller et atferdsmønster som er

48 kjennetegnet av andre typer antisosial atferd og det er også større sannsynlighet for at de kommer til å eksperimentere med bruk av tyngre rusmidler. ;ange av dem har et mer trøblete forhold til skolen og til foreldrene, begår mer kriminalitet, har dårligere psykisk helse og får oftere problemer senere i livet. På undersøkelsestidspunktet oppgav 0 % av elevene at de aldri har drukket noen form for alkohol. % oppgir at de bare har smakt alkohol noen få ganger. % har smakt alkohol av og til, men ikke så ofte som månedlig. % drikker - ganger i måneden og % av ungdommene svarer at de drikker hver uke. Det er % av elevene på 8. trinn, % av elevene på 9. trinn og 5 % av elevene på 0. trinn som svarer at de drikker alkohol minst månedlig. Vi ser en lignende tendens for de som svarer at de drikker av og til, men sjeldnere enn månedlig: det gjelder for % på 8. trinn, 5 % på 9. trinn og % på 0. trinn. Det er ikke store kjønnsforskjeller her. Det er omtrent like mange jenter som gutter som aldri har drukket alkohol: 9 % gutter og 90 % jenter. Figur : Hender det du drikker noen form for alkohol - fordelt på kommunene Aldri/har bare smakt noen få ganger 9 Av og til, men ikke så ofte som månedlig 5 5 Minst månedlig 89 % av ungdommene har aldri drukket så mye alkohol at de har kjent seg tydelig beruset de siste seks månedene. Dette gjelder for 90 % av guttene og 88 % av jentene. På 8. trinn er det 9 % som svarer at de aldri har drukket så mye, på 9. trinn er det 90 % og på 0. trinn er NOVA Rapport 0/, Ungdata Nasjonale resultater

49 det 8 %. Det er totalt 5 % som svarer at de har drukket så mye at de har kjent seg tydelig beruset to ganger eller mer de siste seks månedene. Hvis vi sammenligner regionen med nasjonale tall, finner vi at det er betydelig færre i regionen som svarer at de minst én gang siste måneder har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset» enn på nasjonalt nivå. I regionen gjelder dette for %, mens det gjelder for % på nasjonalt nivå. Foreldre og holdninger til alkoholbruk Ungdommene gir stort sett uttrykk for at de ønsker tydelige holdninger fra foreldrene når det gjelder rusmiddelbruk. 89 % av ungdommene er enige i at foreldrene er viktige forbilder for ungdommene, også når det gjelder alkoholbruk. 8 % mener at foreldrene kan drikke litt, men at de ikke bør drikke seg beruset i barnas nærvær. 88 % mener det er flaut for barna dersom foreldrene deres er fulle. Ungdommen svarer at foreldrene har en viktig forebyggende rolle, samtidig mange hevder at foreldrene ofte er naive og uvitende om barnas rusmiddelvaner ( % mener dette). 8 % av elevene mener foreldrene bør kunne hente dem når de har vært på fest. 8 % svarer at de lytter mer til foreldrene sine enn til andre jevnaldrende når det gjelder syn på rusmiddelbruk. Svært mange mener også at foreldrene bør følge mer med på hjemme-alene-fester og andre steder der hvor ungdom samles (9 %). 8 % av ungdommene oppgir at de ikke får lov å drikke av foreldrene sine, % oppgir at de ikke vet om de får lov, mens % oppgir at de får lov. Også her er det ganske likt mellom kommunene, men skiller seg noe ut med at det kun er % av elevene som svarer at de ikke får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine (mot 8-89 % som svarer dette i de andre kommunene). Det er signifikante sammenhenger mellom foreldrenes regler og ungdommenes alkoholvaner. Det er langt flere av de elevene som svarer at de ikke får lov til å drikke av foreldrene sine, som aldri har smakt alkohol, enn både dem som får lov og dem som ikke vet om de får lov. Det er også langt flere av dem som får lov til å drikke alkohol som drikker ganske hyppig. Som vi ser av figuren under er det % av de som får lov til å drikke av foreldrene sine, som drikker seg fulle hver uke, mot % av de som ikke får lov. % av de som får lov til å drikke har aldri drukket seg fulle, mot % av de som ikke får lov til å drikke av foreldrene sine. Det er 9 elever i regionen som svarer at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine, 90 som ikke vet om de får lov eller ikke og 0 elever som ikke får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. 9

50 Figur : Andel som får lov til å drikke sett i sammenheng med om de drikker i regionen Som vi ser av figuren under drikker også de som får lov til å drikke av foreldrene sine seg signifikant oftere beruset. Figur : Andel som får lov til å drikke sett i sammenheng med antall ganger beruset siste måneder - i regionen 50

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport klassetrinn (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug 2013

Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug 2013 Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 (US) / uke (VGS) Klassetrinn: 8.. klasse + VG Standardrapport klassetrinn Antall: 67 (US) / (VGS) Svarprosent: 8 (US) / 7 (VGS)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012 Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke? () / uke 50 51 (2013) Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 407 () / 445 () Svarprosent:? () / 84 () Standardrapport undersøkelse

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012 Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke? () / uke 51 (2013) Klassetrinn: VG1 Antall: 123 () / 172 () Svarprosent:? () / 61 () Standardrapport undersøkelse (videregående

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Narvik 2013

Ungdata-undersøkelsen i Narvik 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 16 22 Klassetrinn: 8.. klasse Antall: 529 Svarprosent: 76 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010 Ungdata-undersøkelsen i 2010 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 957 Svarprosent: 78 Nøkkeltall (videregående skole) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013 Ungdata-undersøkelsen i 013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 547 (US) / 35 (VGS) Svarprosent: 91 (US) / 56 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG2 Antall: 4543 (US) / 3499 (VGS) Svarprosent: 83 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant)

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) 1. SPM128 Trives du på skolen? Klassetrinns forskjell er

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013 Ungdata-undersøkelsene i Norge 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Klassetrinn: VG1 VG Antall: 16 199 Svarprosent: 6 Svarfordeling (videregående skole) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Sandnes 2010 og 2013

Ungdata-undersøkelsene i Sandnes 2010 og 2013 Ungdata-undersøkelsene i Sandnes og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 47 49 () / uke 9 15 () Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 2360 () / 2466 () Svarprosent: 93 () / 94 () Standardrapport undersøkelse

Detaljer

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Ungdata Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Et standardisert system for gjennomføring av lokale

Detaljer

Fritid VGS. Organisert fritid, uorganisert fritid og mediebruk

Fritid VGS. Organisert fritid, uorganisert fritid og mediebruk Fritid VGS Organisert fritid, uorganisert fritid og mediebruk Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) /

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Fritid U-skole. Organisert fritid, uorganisert fritid og mediebruk

Fritid U-skole. Organisert fritid, uorganisert fritid og mediebruk Fritid U-skole Organisert fritid, uorganisert fritid og mediebruk Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 1 12 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014 Ungdata-undersøkelsen i 214 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 37 Klassetrinn:. 1. trinn Antall: 25 Svarprosent: 9 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014 Ungdata-undersøkelsen i 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7-12 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 4003 (US) / 2812 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 61 (VGS) Nøkkeltall (videregående) UNGDATA

Detaljer

Nord-Trøndelag 2011-2013

Nord-Trøndelag 2011-2013 2011-2013 Nøkkeltall (ungdomsskolen) FAKTA OM UNDERSØKELSENE: Tidspunkt: sept. 2011 - des. 2013 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 3050 Svarprosent: 83 Vedlegg 1 til Rapport 01/2015 Fylkesstatistikk Ungdata

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Vår 2012 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 217 Svarprosent: 77 Presentasjon Løten foreldremøte 20.11.2013 Ressurser Foreldre og trivsel

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 49 () / uke 8 13 () Klassetrinn: VG1 Antall: 299 () / 141 () Svarprosent: 71 () / 32 () Standardrapport tidspunkt (videregående

Detaljer

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi.

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi. Ungdataresultater Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på ungdomstrinnet høsten 213 gir et bilde av sosial ulikhet. Resultatene under ses opp mot familieøkonomi. Vi ser at familieøkonomi har betydning

Detaljer

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd Helse og trivsel - VGS Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 Antall:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 22 () / uke 19 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 267 () / 264 () Svarprosent: 84 () / 100 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen 2013 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene

Ungdomsundersøkelsen 2013 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene Ungdomsundersøkelsen 201 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene Grimstad rådhus 0. april 201 Ungdomsundersøkelsen 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 17 20 Klassetrinn: 9. 10. trinn + VG1 Antall: 482 (US) / 206 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 70 (VGS) Nøkkeltall (videregående skole)

Detaljer

Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Ung i Hurum 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Hurum kommune Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør)

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4 16 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 2445 Standardrapport kjønn Svarprosent: 85 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet og

Detaljer

Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle

Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle Ung i Setesdal 2012 Bygland Bykle Evje og Hornes Valle Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus

Detaljer

Ung i Marnardal 2013 2013

Ung i Marnardal 2013 2013 Ung i Marnardal 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ung i Notodden. Notodden kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Ung i Notodden. Notodden kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Ung i Notodden 2013 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Notodden kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate

Detaljer

Ung i Tvedestrand 2013 2013

Ung i Tvedestrand 2013 2013 Ung i Tvedestrand 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 12 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86 Svarfordeling (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Vardø kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Ung i Ringerike 2013 2013

Ung i Ringerike 2013 2013 Ung i Ringerike 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Porsanger kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Ung i Kongsberg 2013 2013

Ung i Kongsberg 2013 2013 Ung i Kongsberg 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ung i Nedre Eiker 2013 2013

Ung i Nedre Eiker 2013 2013 Ung i Nedre Eiker 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 5 16 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 810 (US) / 703 (VGS) Presentasjon 02.06.2015 Svarprosent: 84 (US) / 58 (VGS)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ung i Audnedal. Audnedal kommune

Ung i Audnedal. Audnedal kommune Ung i Audnedal 2013 2013 Audnedal kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør)

Detaljer

Ung i Nome 2013 2013

Ung i Nome 2013 2013 Ung i Nome 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungi NedreEiker. Side 133

Ungi NedreEiker. Side 133 Ungi NedreEiker 2013 2013 Side 133 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014

Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014 Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4-10 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 24.04.2014 Antall: 681 (US) / 543 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 65 (VGS) KoRus-Øst

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Stokke 2013

Ungdata-undersøkelsen i Stokke 2013 Ungdata-undersøkelsen i Stokke FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke Klassetrinn: 8.. klasse + bosatt i Stokke. Antall: (US) / 98 (VGS) Standardrapport klassetrinn Svarprosent: 87 (US) / (VGS) Ressurser

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 203 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6 Klassetrinn: 8. 0. klasse Antall: 25 Svarfordeling Svarprosent: 85 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien UNG I KRØDSHERAD 2014 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien 3590 4700 korus@borgestadklinikken.no KoRus Sør

Detaljer

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Resultater fra ungdataundersøkelsen Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Analysemodell (1) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd Kognitive faktorer Trivsel Helse Dato - Forfatter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013 Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG2 Antall: 4543 (US) / 3499 (VGS) Svarprosent: 83 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013 Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG2 Antall: 4543 (US) / 3499 (VGS) Svarprosent: 83 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst I. Hva er en ungdomsundersøkelse En spørreundersøkelse beregnet på ungdom i ungdomsskole

Detaljer

Ung i Søgne 2013 2012

Ung i Søgne 2013 2012 Ung i Søgne 2013 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE

Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien 3590 4700 korus@borgestadklinikken.no

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

For mer informasjon om tilbudene våre, se www.borgestadklinikken.no

For mer informasjon om tilbudene våre, se www.borgestadklinikken.no Ung i Hallingdal 2014 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1, 3701 Skien Tlf. 35 90 47 00 E-post: korus@borgestadklinikken.no

Detaljer

Rapport 2015 Fylkesstatistikk Ungdata 2014-2015 Nord-Trøndelag. Seksjon Nord-Trøndelag Jo Arild Salthammer

Rapport 2015 Fylkesstatistikk Ungdata 2014-2015 Nord-Trøndelag. Seksjon Nord-Trøndelag Jo Arild Salthammer Rapport Fylkesstatistikk Ungdata - Nord-Trøndelag Seksjon Nord-Trøndelag Jo Arild Salthammer Rapporten gir en sammenstilling av resultater fra Ungdata-undersøkelser gjennomført i kommuner og ved videregående

Detaljer

Ung i Birkenes 2013 2012

Ung i Birkenes 2013 2012 Ung i Birkenes 2013 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ung i Mandal. Mandal kommune

Ung i Mandal. Mandal kommune Ung i Mandal 2013 2013 Mandal kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er

Detaljer

Ung i Flekkefjord 2013 2013

Ung i Flekkefjord 2013 2013 Ung i Flekkefjord 2013 2013 Rapporten er utgitt av: Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate 33 Postboks 1, 3701 Skien www.borgestadklinikken.no

Detaljer

Denne rapporten er utgitt av:

Denne rapporten er utgitt av: Ung i Tønsberg 2014 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1, 3701 Skien Tlf. 35 90 47 00 E-post: korus@borgestadklinikken.no

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014 Ungdata-undersøkelsen i Skodje 214 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14-15 Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 174 Svarprosent: 91 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Aurskog Høland 2015

Ungdata-undersøkelsen i Aurskog Høland 2015 Ungdata-undersøkelsen i Aurskog Høland 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 5 10 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 505 (US) / 345 (VGS) Presentasjon 07.05.2015 Svarprosent: 88 (US) / 63

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk Ung i Røyken Levekårsundersøkelse FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og lekser Skulking Syn på framtida FRITID Organisert fritid

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016

Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016 Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 15 Klassetrinn: 8. + Antall: 2 8 (US) / 1 16 (VGS) Svarprosent: 8 (US) /? (VGS) Nøkkeltall, klassetrinn (ungdomsskole/1

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014 Ungdata-undersøkelsen i Skodje 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 1-15 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 17 Svarprosent: 91 Svarfordeling (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Tjenesteutvalget 19.06.2013 Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Tjenesteutvalget 19.06.2013 Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 027 Saksmappe: 2012/3714-19163/2013 Saksbehandler: Liv Landaas Dato: 04.06.2013 Saksframlegg Resultat av ungdomsundersøkelsen 2012 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Tjenesteutvalget

Detaljer

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien Ung i Nore og Uvdal 2014 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien 3590 4700 korus@borgestadklinikken.no KoRus

Detaljer

Skole og framtid U-skole. Lekser, trivsel, karakterer, mobbing og tanker om framtiden

Skole og framtid U-skole. Lekser, trivsel, karakterer, mobbing og tanker om framtiden Skole og framtid U-skole Lekser, trivsel, karakterer, mobbing og tanker om framtiden Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 4 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2010) RAPPORT 2011. Sørum kommune

UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2010) RAPPORT 2011. Sørum kommune UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2010) RAPPORT 2011 Sørum kommune Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Psykisk Helsevern, Avd. for rusrelatert Psykiatri og Avhengighet, Kompetansesenter rus region øst, Postboks

Detaljer