Ny plan- og bygningslov

Transkript

1 1 1

2 Ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel I kraft 1. juli Nytt felles innledende kapittel i kraft 1. juli Erstatter kap. I i pbl (forskriftshjemmel) gjelder fortsatt Forskrift om overgangsbestemmelser Ny byggesaksdel Vedtatt våren 2009 I kraft sammen med forskrift

3 Ny byggesaksdel i loven Lovstruktur Søknadssystemet Saksbehandling Ansvar, kontroll Tilsyn Godkjenningsordningen Sanksjoner Opparbeiding og refusjon Materielle regler Eksisterende bebyggelse 3 Kan grovt sett si at det er tre hovedfokus i loven: - Oppdatert og bedre struktur, søknadssystem og saksbehandlingsregler - Fokus på kvalitetssikring og å oppdage feil - Mulighet for sterkere reaksjoner I tillegg flere endringer og justerenger 3

4 Byggesaksforskrifter på høring Høringsfrist 1. oktober Basert på nye forskriftshjemler til hvert tema Inndelingen i kapitler følger lovens system Forskriften gjentar ikke regler som følger av lov Begge må leses for å vite hvilke regler som gjelder. (Veiledning vil gi samlet fremstilling) 4 4

5 Nytt søknadssystem Grunnprinsippene og hovedstruktur er beholdt Mer logisk og oversiktlig Mer tilgjengelige og færre regler Bedre tilrettelegging for IKT Avgrensning etter tiltakets omfang og kompleksitet Ikke store realitetsendringer 5 Grunnprinsippene og hovedstrukturen i gjeldende system er beholdt. Man må fortsatt henvende seg til kommunen før man setter i gang et tiltak av en viss størrelse og omfang. Ingen endring i hvilke tiltak som omfattes av søknadssystemet. NB! Tiltaksbegrepet i bygningsdelen er noe snevrere enn tiltaksbegrepet i plandelen ( 1-6?) Plassering av de nye reglene innebærer at det er lettere å finne frem i loven. Det er ryddet i bestemmelsene som i dag både inneholder regler om saksbehandling og materielle krav til tiltaket. Det nye søknadssystemet innebærer at vi får færre regler - at alle regler om samme tema er samlet på ett sted - i loven mer oversiktlig og brukervennlig også for ikke-profesjonelle Med forslaget er det søkt å oppnå færre skjønnsmessige kriterier og det innebærer bedre tilrettelegging for IKT Viktig å merke seg at det ikke blir store realitetsendringer 5

6 Systematikk Nytt søknadssystem innebærer kun ett spor : Søknadsplikt (hovedregel) Ikke søknadsplikt (unntak) 6 Systematikk Det nye systemet innebærer at vi får kun ett spor hvor et tiltak enten omfattes av søknadsplikt eller er unntatt fra søknadsplikt. Ingen av meldingsordningene er videreført! Det presiseres at det er en forutsetning at behandlingsmåten i hovedsak ikke skal bli mer omfattende eller tidkrevende enn etter gjeldende rett. Kap 21 om saksbehandling vil gjelde for alle søknadspliktige tiltak. Dette innebærer: Det blir krav om sluttkontroll og ferdigattest for alle søknadspliktige tiltak. Det kan kreves uavhengig kontroll i alle søknadspliktige tiltak, kommunen kan føre tilsyn (det kan de i dag også). 6

7 Søknadsplikt Første ledd viderefører ordlyd i 93 Viser til unntak fra søknads plikt i 20-3 og 20-4 Andre ledd stiller krav om ansvarlige foretak viser til unntak fra kravet i 20-2 og deling Forskriftshjemmel 7 Nærmere om 20-1 kategori 1. Oppregningen av tiltak er i hovedsak en videreføring av oppregningen i gjeldende lov 93, men omfatter noe mer, jf foregående foil der det framgår at gjeld bestemmelser om meldepliktige tiltak, bl.a. landbruksbygg og midlertidige tiltak i utg punkt omfattes. Presisert i merknaden at bygging av nytt bad i eksisterende bygning er søknadspliktig. Det samme gjelder innstallering og oppføring av ildsted og pipe (jf første ledd bokstav f) Første ledd viser til 20-3 og 20-4, som regulerer hvilke tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling, jf. med mindre annet framgår av., må følgende tiltak ikke utføres uten søknad og tillatelse. Andre ledd Her kommer et element som skiller det gamle og det nye systemet. I stedet for det systemet vi har i dag, - med søknad eller melding, får vi nå kun søknad men med eller uten krav om bruk av ansvarlige foretak. Andre ledd stiller krav om bruk av ansvarlige foretak for alle tiltak som er nevnt i 20-1, med mindre annet framgår av 20-2 og I tillegg er det gjort unntak fra krav om ansvar for opprettelse av eiendom (deling). Jf historikk. Tredje ledd Gjennom Stortingsbehandlingen er det kommet et nytt tredje ledd, som gir en forskriftshjemmel. Det er som nevnt gitt en forskriftsbestemmelse til

8 Enkle tiltak 95 b Tidsfrister 21-7 andre ledd 8 Hvor er det blitt av de enkle tiltakene? Noen lurer kanskje på hvor det er blitt av de enkle tiltakene etter 95 b. Denne bestemmelsen er ikke videreført som en egen sakstype/bestemmelse. Man må se sammenhengen mellom bestemmelsene om søknadsplikt og tidsfristbestemmelsene. Hvis dere ser på bestemmelsen om tidsfrister ( 21-7 andre ledd), vil dere finne igjen de samme vilkårene som er nevnt i 95b. Dersom et tiltak er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl, det ikke foreligger nabomerknader og det ikke er nødvendig å innehente avgjørelse eller uttalelse fra andre myndigheter, skal søknaden avgjøres innen 3 uker. NB!(i veiledning nærmere om vilkårene, er ment å gjelde kun saker hvor det ikke er tvil om plangrunnlaget mv se gjeldende veiledning i SAK) 8

9 Søknadsplikt Unntak fra krav om ansvarlige foretak: Mindre tiltak på bebygd eiendom ( 86a) Alminnelige driftsbygninger (del av 81) Midlertidige bygninger mv ( 85) Andre mindre tiltak (ny) 9 Kategori 2 Denne bestemmelsen regulerer unntakene fra krav om bruk av ansvarlige foretak, dvs unntak fra 20-1 andre ledd. Her vil dere finne igjen gjeldende bestemmelser om melding. (gml bestemmelser i parentes). NB! Selv om et tiltak faller inn under denne best., kan tiltakshaver gjøre bruk av ansvarsrettsystemet gjelder i tilfelle for hele tiltaket (jf gjeld SAK 21, andre ledd) Mindre tiltak på bebygd eiendom tilsvarer gml lov 86 a ( 20-2 første ledd bokstav a). (Forskrift komme tilbake til) Bestemmelsen ( 20-2 bokstav b) om alminnelige driftsbygninger vil omfatte store deler av gjeldende 81, men ikke alle. Vil komme nærmere tilbake til driftsbygninger bokstav c omfatter midlertidige tiltak som skal plasseres for inntil 2 år. (ikke forskrift, vil omfatte alle typer midlertidige tiltak) Komme tilbake til. Det er i tillegg åpnet for at kommunen kan unnta fra krav om ansvarlige foretak for andre mindre tiltak etter en konkret vurdering. (ikke forskrift, kun veiledning til denne) Forskriftene regulerer det nærmere innholdet i 20-2 bokstav a og b (jr 3-1 og 3-2) Komme tilbake til (2 neste foiler). 9

10 Mindre tiltak på bebygd eiendom Omfatter både oppføring, endring riving mv. Tilbygg inntil 100 m2 (BRA/BYA) Frittliggende bygning inntil 100 m2 (BRA/BYA) Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor en bruksenhet Skilt mv og antenner - videreføring 10 Dette er som nevnt forskrift til pbl 20-2 (kategori 2) tiltak unntatt fra krav om ansvarlige) Tatt inn i forskriften at bestemmelsen omfatter både oppføring, endring, riving mv. Dette fremgår idag av veiledningen til SAK. Tilbygg Bestemmelsen er en delvis videreføring av gjeldende SAK 9 bokstav a, men maks areal er økt fra 50 til 100 m2 BRA/BYA. Tillegget om underbygging med kjeller er ikke videreført, noe som antas å innebære mindre muligheter for omgåelser og bestemmelsen vil derfor bli lettere å praktisere. Dersom tilbygget inneholder bad, vil dette være søknadspliktig med krav om bruk av ansvarlige foretak. Frittliggende bygning (ikke beboelse) Delvis videreføring, men maks areal er økt fra 70 til 100 m2. Etasjebegrensningen og tillegget om kjeller er ikke videreført. Fordi BRA gis som øvre grense, antas det ikke å være behov for å videreføre begrensningen på én etasje. Kompleksiteten er første og fremst knyttet til prosjektering og utførelse av bærende og stabiliserende bygningsdeler, og i mindre grad av etasjetallet. Tvilspm knyttet til hva som skal regnes som etasje kan dermed unngås. Ev høydebegrensninger kan fastlegges gjennom kommunenes arealplaner eller styres gjennom kommunenes godkjenning av høyde etter pbl 29-4 (gjeld 70). NB! Ikke blande denne bestemmelsen med mindre tiltak som kan plasseres nærmere nabogrense enn 4 meter etter pbl 29-4 tredje ledd bokstav b (TEK 3-1). Bruksendring Delvis videreføring av SAK 9 bokstav c men presisert at bestemmelsen kun gjelder innenfor en bruksenhet. Omfatter for eksempel ikke bruksendring fra loft til leilighet i en boligblokk. Omfatter heller ikke bruksendring fra stabbur til leilighet vil være søknadspliktig etter 20-1 bokstav d (bruk av ansvarlige) 10

11 Driftsbygninger De største og mest kompliserte byggene ansvarlige foretak Alminnelige driftsbygninger tiltakshaver ansvarlig Inntil 1000 m2 BRA nybygg Tilbygg - totale areal maks 1000m2 Unntak for små tiltak videreføring Materielle krav 11 Driftsbygninger Vanskelig å skille mellom bygninger hvor det kreves ansvarlige foretak og bygninger hvor bonden selv kan stå ansvarlig, dersom det skal sondres mellom bygninger etter kompleksitet. Departementet mener alle bygninger i denne størrelse må anes komplekse, og har derfor foreslått en rettsteknisk enkel regel der alle bygninger uansett bruksområde inntil 1000 m2 BRA kan forestås av tiltakshaver. Tilbygg der det totale arealet med tilbygget blir maks 1000 m2, omfattes også av denne bestemmelsen. Gjeldende unntak i Sak 5 nr. 1 bokstav b er videreført direkte i ny lov 20-3 første ledd bokstav b. mindre frittliggende byggverk knyttet til jordbruk, skogbruk, reindriftsområder. De materielle kravene som følger av 81 er videreført i 30-1, men passusen så langt det passer er fjernet. Dvs at det skal fremgå eksplisitt av de tekniske kravene dersom de ikke gjelder for landbruksbygg. 11

12 Midlertidige tiltak Søknadsplikt tiltakshaver ansvarlig Mer enn 2 år ikke midlertidig Inntil 2 mnd unntak pbl 20-3 andre ledd Krav om nabovarsling Materielle krav Midlertidige tiltak Utg.pkt: Gjeldende 85 omfattes av ny 20-1 søknadspliktige, men alle midlertidige tiltak som skal stå inntil 2 år er unntatt fra krav om bruk av ansvarlige foretak, jf bokstav c). Mer enn 2 år, behandles som permanent tiltak. Alle midl. tiltak, uansett størrelse og omfang, er unntatt fra søknadsplikt dersom de kun skal stå inntil 2 mnd. Nytt at det blir krav om nabovarsling for midlertidige tiltak som blir søknadspliktige. Materielle krav i 85 er videreført i ny Forutsetning i vår NOU og prp at planer ikke skulle ha rettsvirkning for midlertidige tiltak (inntil 2 år) på samme måte som nå, jf. Pbl 31, som ikke viser til 85. Dette følger ikke av den nye plandelen. Så lenge byggesaksdelen ikke er trådt i kraft, gjelder fortsatt unntak fra rettsvirkning for 85-tiltak 12

13 Unntak fra søknad Hovedbestemmelser i loven Forskrift: Mindre frittliggende bygning videreføring Mindre tiltak i eksisterende byggverk- i hovedsak videreføring - installasjon av nytt ildsted søknadspliktig Mindre tiltak utendørs Mindre justeringer 13 Kategori 3 unntak fra søknadsplikt - Gjelder ubetydelige/små tiltak Forskjell fra gjeldende regler hovedbestemmelsene i gjeldende Sak 5 er videreført direkte i loven - - mindre frittliggende bygning, mindre tiltak i eksisterende byggverk, mindre tiltak utendørs, fasadeendring. I tillegg er det (som nevnt) unntak for midlertidige tiltak som ikke skal stå lengre enn 2 måneder. Dette unntaket omfatter alle typer midlertidige tiltak. Forskriften beskriver nærmere innholdet i pbl 20-3 første ledd bokstav a), c) og d). Bestemmelsene er i hovedsak videreføring, men det er foreslått noen mindre endringer. Mindre frittliggende bygning videreføres i sin helhet ikke beboelse - 15 m2 Mindre tiltak i eksisterende byggverk. Ikke lenger unntak for installasjon av nytt ildsted som kontrolleres av kvalifisert kontrollør. Dette vil falle inn under pbl 20-1 bokstav f), jf. merknaden til bestemmelsen i Ot.prp. Nr. 45. Søknadsplikt for oppføring av pipe er videreført. Mindre tiltak utendørs. For reklameinnr er vilkåret for unntak endret fra 1,0 m2 til 3,0 m2. Det er presisert at unntaket for fylling eller planering kun gjelder mindre tiltak. Arbeider som har et slikt omfang i areal at de ikke kan betegnes som mindre, vil ikke være omfattet selv om de fastsatte grensene for avvik i forhold til opprinnelig terrengnivå ikke er overskredet. Presisert at avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 2 meter. Avstandsbestemmelsene i pbl 29-4 anses i liten grad å passe til denne type tiltak, og unntak krever derfor ikke disp eller godkjenning etter pbl 29-4 tredje ledd bokstav b), med mindre annet fremgår av plan. Det er foreslått et unntak fra søknadsplikt for intern vei på tomt som ikke krever vesentlig terrenginngrep. 13

14 Unntak fra søknad Tiltak som er vurdert i forhold til viktige samfunnshensyn i hovedsak videreføring av SAK 7 Nytt unntak for steinbrudd, gruver og massetak Vilkår: samsvar med plan og konsesjon 14 Kategori 4 unntak fra søknadsplikt for tiltak som behandles tilstrekkelig etter annet lovverk. (gjeld SAK 7) Pbl 20-4 første ledd: Her er også hovedregelen om unntak flyttet fra gjeldende SAK 7 til loven, men de enkelte tiltak som unntas, fortsatt følger av forskrift (ny Byggesaksforskrift). Andre ledd: Viderefører unntak for det som følger av 86 i dag hemmelige militære anlegg. Forskriften er i stor grad videreføring, men det er tatt med ett nytt unntak for massetak mv. NB! Tilhørende byggverk, som f eks oppredningsverk, asfaltverk, oppholdsrom og kontorbygninger, skal behandles etter reglene i pbl. Vilkåret for unntak er at massetaket mv er i samsvar med reguleringsplan og at det er gitt konsesjon 14

15 Byggearbeid innenfor en bedrift Søknadsplikt Gjeldende lov 86b videreføres ikke Ikke lenger mulig å søke om unntak Bedrifter som har fått unntak, beholder dette (overgangsbest) 15 Byggearbeid innenfor en bedrift Som et ledd i å forenkle søknadssystemet og innføre færre spor, er muligheten for å søke om unntak for tiltak innenfor en enkelt bedrift ikke lenger mulig. Bedriften har selv ansvaret for at tiltaket oppføres i samsvar med pbl, og etter reformen i 1997 omfatter kommunens saksbehandling ikke lenger kontroll av de tekniske løsninger derfor ikke samme behov for unntak. Det er kun behandles 5 slike saker etter 2001, da myndigheten til å godkjenne slike unntak ble delegert til fylkesmennene. (til sammen 17) Blir vanlig søknadsplikt NB! Overgangsordning. Allerede gitte unntak beholdes. Kompromiss med NHD. 15

16 16 Eks på naust som brukes som hytte 16

17 Bruksendring Innst. O. nr. 50. Bakgrunn Endring i bruk, formål eller funksjon Omgjøring av tilleggsdel til hoveddel eller motsatt Tiltaket åpenbart er eller søkes tilrettelagt for annen bruk 17 Forskriftshjemmel som nytt tredje ledd til Bakgrunnen: Kommunalkomiteen ønsket at begrepet bruksendring skulle defineres nærmere. (sak i Trondheim kommune, hvor lagm.r. la til grunn en annen forståelse enn KRD og Trondheim kommune.) Viktig å skille mellom grunnlaget for å kreve søknad og vurderingene av om det er grunnlag for å avslå søknaden eller stille vilkår i bruksendringstillatelsen. Det sentrale punktet når det gjelder spm om søknadsplikt er altså ikke om kommunen har noe å innvende mot endret bruk, men om kommunen skal få muligheten til å vurdere eventuell ny bruk i forhold til de hensyn plan- og bygningsloven skal ivareta. Def: Omfatter endring i bruk, formål eller funksjon i forhold til forutsetningene for tidligere tillatelser eller den bruk som tidligere er lovlig etablert. Omgjøring av tilleggsdel til hoveddel elelr motsatt omfattes av begrepet bruksendring I tillegg omfattes tilfeller der tiltaket åpenbart er eller søkes tilrettelagt for annen bruk enn tidl godkjent eller lovlig etablert. Ment å fange opp bl.a. deler av naustproblematikken Best er en presisering av gjeld rett og ment å bidra til enklere praktisering. Ber om tilbakemeld på om ordlyden er tilstrekkelig klar sett i lys av de forhold den er ment å regulere. 17

18 Søknad og dokumentasjon Dokumentasjonskrav Gjennomføringsplan 18 Det er tydeliggjort hvilken dokumentasjon som skal sendes inn til kommunen og når det skal skje. ( 5-3)Det er satt et minimumskrav for hva som skal avklares i rammetillatelsen og hva som kan tas i I.G. ( 7-3)Reglene skal sikre at rammetillatelsen i tilstrekkelig grad avklarer forholdet til omgivelsene. Det tas utgangspunkt i tiltakets ytre rammer, slik at det som gjenstår til I.g. (men som kan tas i rammetill) er forhold tiltakshaversiden vurderer, og som kommunen kun etterprøver ved tilsyn. Nytt dokument en generell oversikt over gjennomføringen av tiltaketgjennomføringsplan. For tiltak med ansvarlige foretak. Gj.føringsplanen skal være en enkel og overordnet dokumentasjon som gir kommunen tilstrekkelige opplysninger om gjennomføringen av tiltaket. Den skal vise at krav om kontroll er ivaretatt, og skal bl.a. inneholde oversikt over forskjellige tiltaksklasser i tiltaket (tiltaksprofil) og relevante ansvarsområder. Gj.føringsplan gjør det unødvendig å sende inn ansvarsoppgave, kontrollplan, samsvarserklæringer og kontrollerklæringer. Disse dokumentene skal ligge hos ansvarlig søker og være tilgjengelige for tilsyn. Planen er ansvarlig søkers ansvar, skal oppdateres, og er grunnlag for ferdigattest. Planen skal signeres av søker for hver oppdatering. 18

19 Gjennomføringsplan For tiltak med ansvarlige foretak Samlet oversikt til kommunen over ansvars- og kontrollområder, samt foretak Oppgave- og milepælsorientert Tiltaksprofil Erstatter detaljdokumentasjon, og bekrefter at samsvars- og kontrollerklæringer er avgitt Planen er ansvarlig søkers ansvar, skal oppdateres, og er grunnlag for ferdigattest. 19 Det skal utarbeides gjennomføringsplan for alle tiltak der det er ansvarlige foretak. Dette gjelder også der det bare er uavhengige kontrollforetak, men tiltaket ellers kan forestås av tiltakshaver. Planen skal angi ansvarsområder/kontrollområder (ansvarsoppgave), tiltaksklasser for de enkelte oppgavene (tiltaksprofil), og hvilke foretak som har de forskjellige oppgavene. Oppgavene /ansvarsområdene bør være orientert mot milepæler. Planen skal i tillegg synliggjøre at de forskjellige oppgavene er utført (i eksemplet i høringsutkastet angitt som datoer, men det kan gjerne bare være avkrysning). Planen skal bekrefte at det er avgitt samsvarserklæringer fra de prosjekterende og utførende om at oppgavene er utført i henhold til regelverket, og bekrefte at de kontrollerende har avgitt kontrollerklæringer. Samsvarserklæringer, kontrollplaner og kontrollerklæringer skal foreligge hos søker som grunnlag for utkvittering av gjennomføringsplanen, men skal ikke sendes til kommunen, med mindre den ber om det i forbindelse med tilsyn. Gjennomføringsplanen skal leveres første gang ved søknad om rammetillatelse, og skal ajourføres ved IG og søknad om ferdigattest, og for øvrig dersom det er nødvendig, f eks ved endringssøknader, utskifting av ansvarlige foretak, søknad om midlertidig brukstillatelse osv. Ved søknad om ferdigattest skal den utkvitterte gjennomføringsplanen være grunnlaget for ferdigattest, og er ansvarlig søkers samsvarserklæring om at hans oppgave er fullført. Gjennomføringsplanen skal normalt ikke si noe om avviksbehandling, denne må ligge til grunn for samsvarserklæringer og sluttrapport fra ansvarlig kontrollerende. Annen nødvendig dokumentasjon må naturligvis foreligge i tillegg, som tegninger osv, samt ansvarsrettssøknader. Ved motstrid mellom ansvarsrettssøknader og gjennomføringsplanen, er det ansvarsrettssøknadene som går foran. 19

20 Generelt om saksbehandlingen Dagens ordning for byggesaksbehandling videreføres Endringer i enkeltelementene i saksbehandlingsprosessen Bedre oversikt og systematikk 20 20

21 Privatrettslige forhold Ny, men kodifiserer og klargjør gjeldende rett Ingen generell undersøkelsesplikt for kommunen Synliggjør i lov at avvisning kun gjelder de helt klare tilfellene 21 21

22 Tidsfrister Viderefører gjeldende frister (eks 3 og 12 uker), men noen forlenges. Noen nye frister Nytt i loven: Frister med rettsvirkninger frister angis i lov Frister uten rettsvirkninger 21-8 frister angis i forskrift 3 uker for ferdigattest bygget kan tas i bruk 22 22

23 Tidsfrister Nytt i forskrift 12 uker for klageinstansens behandling av klager, omfatter alle klagesaker 6 uker for kommunenes refusjonsvedtak Fra 1 til 3 uker for midlertidig brukstillatelse Fra 6 til 8 uker for kommunens oversendelse av klagesaker, og omfatter alle klagesaker 23 23

24 Bortfall av tillatelse Videreføring av gjeldende pbl 96 Nytt i loven: Presiserer at fristen regnes fra endelig vedtak der det foreligger klage Nytt fjerde ledd: bortfall av delingstillatelse dersom det ikke er rekvirert oppmålingsforretning innen 3 år eller dersom matrikkelføring vil være i strid med lov om eigedomsregistrering 24 24

25 Ferdigstillelse Noen endringer fra dagens regler i pbl 99 om ferdigstillelse. Sterkere fokus på ferdigattest. Nytt i loven: Obligatorisk ferdigattest 3 ukers saksbehandlingstid ( 21-7) Bygget kan tas i bruk dersom fristen overskrides Ansvar opphører med ferdigattest, men pålegg kan gis 5 år etter Midlertidig brukstillatelse er unntak - Konkret angivelse av vilkår og tidsfrist for oppfyllelse Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold 25 25

26 Ferdigstillelse Nytt i forskrift: Ferdigattest for alle søknadspliktige tiltak. Unntak: Delingssaker Dokumentasjonskrav ved ferdigattestgjennomføringsplan Søker senest ved ferdigattest bekrefte at FDV-dok er overlevert byggverkets eier Nytt i forskrift: Overlevering av FDV-dokumentasjon 26 26

27 Dispensasjon og klage Veiledning fra Miljøverndepartementet En lovkommentar, en kortveileder og rundskriv fra MD- T-2/ juni 2009 Forskrift om samvirke mellom reglene i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 og reglene i planog bygningsloven (plandelen) 27. juni 2008 nr

28 Ansvar og ansvarsregler Videreføring av dagens system: Ansvarlig søker: Ansvar for koordinering Ansvarlig prosjekterende/utførende: Fagansvar Presisering av ansvarsreglene Opphør av ansvar 5 år etter ferdigattest Kontrollansvar nye regler, men bygget opp som annet ansvar 28 Proposisjonen og lovreglene presiserer og viderefører ansvarsreglene i hovedsak slik de ble utformet i lovreglene som trådte i kraft i Evalueringer fra Norges Forskningsråd og Bygningslovutvalget gikk ut på at reglene i hovedsak fungerte etter hensikten (bortsett fra kontroll), men trengte opprydding og presisering. Loven har derfor et eget kapittel 23 om ansvar, der de forskjellige ansvarsrollene er definert og presisert. Systemet er det samme, dvs at ansvarlig søker har ansvaret for koordinering overfor kommunen, og fagansvaret ligger hos de ansvarlig prosjekterende og utførende. I tillegg må man være klar over at det innføres en ny regel i forbindelse med ferdigstillelse av tiltaket, dvs. krav om ferdigattest, som går ut på at kommunen kan gi pålegg om retting til den ansvarlige i 5 år etter ferdigattest. Dette er egentlig ikke noen foreldelsesregel, men gir likevel en avklaring av hvor kommunen kan rette pålegg, og er lagt på linje med privatrettslige regler etter forbrukerlovgivningen. Kontrollansvaret atskiller seg nå litt mer fra de andre ansvarsreglene, men er i hovedsak bygget opp likt. Se under kontroll. 28

29 Ansvar - forskrift Presisering av tiltakshavers ansvar En del generelle bestemmelser om ansvar for underleverandør, opphør, oppbevaring av dokumentasjon, varslingsplikt osv. Gjennomføringsplan synliggjøring av ansvarsfordeling, tiltaksprofil mv. Utdyping av ansvarlige foretaks ansvar 29 I forskriftsforslaget kapittel 13 er ansvarsreglene ytterligere presisert. Det har bl a blitt etterlyst en presisering av tiltakshavers ansvar, særlig fordi det har oppstått misforståelser om at tiltakshaver ikke lenger har noe ansvar. Tiltakshaver har ansvar for tiltak etter pbl 20-2, og for at det blir iverksatt kontroll i slike tiltak. I tillegg har han et basisansvar for tiltaket, og skal videreføre dette til ansvarlige foretak der det er krav om slike, jf pbl Han er også ansvarlig for innbetaling av gebyr, og for å gi kommunen beskjed dersom det inntrer endringer i ansvarsforholdene. I forskriftsforslaget 13-6 er det gitt en del generelle bestemmelser om ansvar, bl a om fremgangsmåten dersom ansvarlige foretak skiftes ut, om at ansvarlige foretak også har ansvar for underleverandører (som er en fellesbetegnelse på underkonsulenter, underentreprenører og produktleverandører), om oppbevaring av dokumentasjon i 5 år, og om meldeplikt til kommunen der det oppdages ulovlige forhold i et tiltak. Ansvarsfordelingen skal synliggjøres i gjennomføringsplanen, som skal angi de forskjellige oppgavene i et tiltak, gjerne i samsvar med godkjenningsområdene, og helst orientert mot milepæler, slik at det fremgår at (evt. når) oppgavene er ferdig utført (gjennom samsvarserklæringer) og kontrollert (gjennom kontrollerklæringer). Tiltaksklasser for de enkelte oppgaver (tiltaksprofil) skal også fremgå. Se egen foil om gjennomføringsplan. Nedenfor er de enkelte ansvarsrollene noe utdypet. 29

30 Tiltakshavers ansvar Pbl 23-1 og 23-2: Tiltakshavers basisansvar Ansvar for videreføring av ansvaret til profesjonelle foretak Forskriftens 13-1: Ansvar som søker for tiltak etter pbl 20-2 Forskriftens 7-7: Selvbygger Ansvar for at det iverksettes kontroll i disse sakene Ansvar for gebyret 30 Lovbestemmelsene identifiserer tiltakshaver, og klargjør at han har primæransvar i byggesaker. Der loven krever det for tiltak etter 20-1 plikter han å videreføre sitt ansvar til profesjonelle foretak. Det er ikke lovfestet at dette skal skje gjennom kontrakt, men det er en forutsetning at det må foreligge et privatrettslig kontraktsforhold. Der det oppstår hull i ansvarsretten, er det tiltakshavers oppgave å tette hullet, og han får i mellomtiden et selvstendig ansvar. I forskriftens 13-1 er ansvaret nærmere presisert. Der tiltakshaver har ansvaret, har han i realiteten ansvaret som ansvarlig søker ellers har, f. eks. innhenting av og redegjørelse for nabomerknader, plassering av tiltaket osv. I forskriftens 7-7 og 13-1 nr. 3 er muligheten for ansvar som selvbygger videreført. Dette gjelder 20-1-tiltak på egen bolig eller fritidsbolig, og han kan, etter kommunens vurdering, få ansvar for samtlige funksjoner unntatt kontroll. Han må redegjøre for at tiltaket vil bli gjennomført etter pbl-kravene, og det kreves en viss håndverksmessig sikkerhet, men ikke formelle krav. Han kan også velge å benytte ansvarlige foretak for deler av tiltaket, i motsetning til andre tiltak etter 20-1, der det kreves ansvarlige foretak for hele tiltaket. For tiltak der tiltakshaver selv har ansvaret, gjelder imidlertid kravene om kontroll. Det vil altså være krav om (uavhengig) kontroll også i slike tiltak. Der dette kreves, må tiltakshaver utarbeide en enkel gjennomføringsplan, og har altså rollen som søker. Han må sørge for at kontrollen iverksettes og avsluttes med kontrollerklæring og sluttrapport. Tiltakshaver er ansvarlig for innbetaling av byggesaksgebyret i alle saker, enten det er krav om ansvarlige foretak eller ikke. 30

31 Ansvarlig søkers ansvar forskrift Ansvarsfordeling og tiltaksprofil - gjennomføringsplan Koordinering av ansvaret der dette ikke er særskilt angitt ellers Mottak og videreformidling Sørge for at krav til avfallsplan og sikringstiltak blir ivaretatt At sluttkontroll blir ivaretatt At FDV-dokumentasjon blir overlevert Søke om ferdigattest Tilrettelegge for tilsyn 31 I forskriftsforslaget 13-2 er ansvarlig søkers ansvar presisert jf. lovens Han skal samordne de andre ansvarlige foretak, og være tiltakshavers representant overfor kommunen, bl a delta i forhåndskonferanse dersom tiltakshaver ønsker det. Søker skal utarbeide gjennomføringsplan, som blir det viktigste samordningsdokumentet overfor kommunen, der ansvarsfordeling og gjennomføring av oppgaver vises. Gjennomføringsplanen skal ajourføres gjennom tiltaket, og skal være grunnlag for søknad om ferdigattest. Han skal motta og videreformidle søknader og tillatelser mellom kommunen, de ansvarlige foretakene og tiltakshaver. Han skal påse at ansvaret er tilstrekkelig koordinert, spesielt der koordineringen ikke fremgår av andre ansvarsretter. Det må presiseres at han ikke har noe faglig ansvar for koordineringen av prosjektering og utførelse, men skal likevel påse at ansvaret er dekkende. Påse-ansvaret innebærer også å sjekke at krav til nødvendig plan for avfallshåndtering og sikringstiltak er ivaretatt. Han skal påse at sluttkontroll blir utført, innhente samsvars- og kontrollerklæringer, og søke om ferdigattest. Det er innført nytt krav om at dokumentasjon som grunnlag for FDV ( jf. TEK 13-1) skal utarbeides og overleveres eier, i forbindelse med ferdigattest. Ansvar for utarbeidelsen av denne dokumentasjonen ligger hos ansvarlig prosjekterende, men ansvarlig søker skal påse at dette blir gjort, og krysse av for det i søknad om ferdigattest. Han skal legge til rette for eventuelt kommunalt tilsyn. 31

32 Ansvarlig prosjekterende forskrift Kvalitetssikring (tidl. egenkontroll) avgivelse av samsvarserklæring Ansvar ved valg av produkter Sjekke situasjonskartet Plan for avfallshåndtering og miljøsanering Sikringstiltak der det er aktuelt Bidra til gjennomføringsplan og sluttkontroll Grensesnitt FDV-dokumentasjon 32 Ansvarlig prosjekterende har ansvar for kvalitetssikringen av sitt arbeid (dette skal fremgå av systemkravet), og skal bekrefte dette ved samsvarserklæring (tidligere egenkontroll). Denne skal ligge hos ansvarlig søker som grunnlag for utkvittering av gjennomføringsplanen, men skal ikke sendes til kommunen med mindre den ber om det i forbindelse med tilsyn. Ansvarlig prosjekterende har ansvaret for nødvendig produktdokumentasjon der han velger produktene. Dersom det er ansvarlig utførende eller tiltakshaver selv som velger produktene, har de respektivt ansvar for sine produktvalg. Som grunnlag for å utarbeide situasjonsplan må han også sjekke at situasjonskartet er tilstrekkelig korrekt til at tiltaket kan gis korrekt plassering. Han skal utarbeide plan for avfallshåndtering og miljøsanering, og prosjektere sikringstiltak der det er nødvendig. Alle prosjekterende skal ivareta grensesnitt mot andre prosjekterende. Der det er nødvendig med egen koordinering, skal dette fremgå av ansvarsrettssøknaden til en eller flere av de prosjekterende. Han skal bidra til utarbeidelse, oppdatering og utkvittering av gjennomføringsplan. Han skal også utarbeide dokumentasjon som grunnlag for FDV. Han har ansvar for de underkonsulenter han bruker, og skal melde fra dersom han oppdager ulovlige forhold. 32

33 Ansvarlig utførende - forskrift Kvalitetssikring (tidl. egenkontroll) avgivelse av samsvarserklæring Ansvar ved valg av produkter Plassering i hht. Situasjonsplan Avfallshåndtering og miljøsanering Grensesnitt Meldeplikt ved åpenbart ufullstendig prosjektering Bidra til gjennomføringsplan og sluttkontroll 33 Ansvarlig utførendes ansvar er i hovedsak likt ansvarlig prosjekterendes ansvar, men har først og fremst kvalitetssikringsansvar i forhold til produksjonsunderlaget. Ansvaret for overensstemmelse med regelverket gjelder først og fremst der han ser eller burde ha sett mangler. Ellers er ansvaret for produktdokumentasjon det samme: Den som velger produktet, har ansvaret. Han skal følge opp, dvs. gjennomføre avfallsplan og sikringstiltak, og bidra til gjennomføringsplan og kontroll, ivareta grensesnitt osv. 33

34 Ansvarlig kontrollerende - forskrift Kontroll i hht. system, jf. krav om sentral godkjenning Bidra til gjennomføringsplan Avdekke avvik, påse at de lukkes, melde fra til søker, tiltakshaver og kommune dersom det ikke skjer Sluttkontroll, kontrollerklæring og sluttrapport 34 Ansvarlig kontrollerendes ansvar er også bygget opp likt. Han skal planlegge og gjennomføre kontroll i henhold til sitt system, slik som kvalitetssikringen ellers, og har ansvar for å bidra til gjennomføringsplanen. Plan for kontroll skal sendes til ansvarlig søker, men ikke til kommunen med mindre den ber om det i forbindelse med tilsyn. Han har i tillegg ansvar for å avdekke avvik, og følge opp avviksbehandlingen. Denne går ut på å påse at de lukkes, melde fra til søker dersom de ikke gjør det, deretter tiltakshaver og til slutt kommunen dersom avvikene fremdeles ikke lukkes, eller der det er uenighet om dette er et avvik eller ikke. Ansvarlig kontrollerende skal gjennomføre sluttkontroll, og skrive en kontrollerklæring om tiltakets samsvar med regelverket. Det skal også skrives en sluttrapport om kontrollen, der avviksbehandlingen skal fremgå. 34

35 Kontroll Egenkontroll er ikke lenger eget ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive kriterier En viss adgang for kommunene til å kreve kontroll i tillegg Krav om kontroll er ikke avhengig av ansvarlige foretak ellers Krav om spesialiserte kontrollforetak med obligatorisk sentral godkjenning Fleksibilitet i gjennomføringen 35 Kontroll er omtalt i lovens kapittel 24. Det er der klargjort at egenkontroll ikke lenger er eget ansvarsområde, men egenkontrollen er nå erstattet av krav til kvalitetssikring i alle prosjekter, der de ansvarlig prosjekterende og utførende skal ha system for kvalitetssikring av pbl-kravene, og bekrefte denne ved samsvarserklæringer. Disse skal ligge til grunn for utkvittering av gjennomføringsplanen, Begrepet kontroll omfatter derfor nå bare den uavhengige kontrollen. Det stilles obligatoriske krav om (uavhengig) kontroll innenfor bestemte, avgrensede områder, som defineres i forskrift. I tillegg har kommunen en viss skjønnsmessig adgang til å kreve uavhengig kontroll i tillegg, basert på lokale forutsetninger, kjennskap til foretakene osv. Disse kravene bør i størst mulig grad være synliggjort på forhånd, enten gjennom planer, egne vedtak, forhåndskonferanser osv., men kan også stilles i forbindelse med søknadsbehandlingen, evt. også senere, f eks ved tilsyn, eller det oppdages farlige grunnforhold, ansvarsretter misligholdes osv. Krav om kontroll er ikke avhengig av at det er et 20-1-tiltak, dvs. at det kan være krav om kontroll selv om det ikke er ansvarlige foretak ellers. I slike tilfeller blir det tiltakshaver som må administrere kontrollen, og lage en (enkel) gjennomføringsplan som synliggjør kontroll og bekrefter at den er gjennomført. Kravet om obligatorisk kontroll forsterkes gjennom at den må gjennomføres av spesialiserte kontrollforetak som skal ha sentral godkjenning. Dette gjøres for å sikre kvalitet på kontrollen, og for å sikre en viss grad av likebehandling over hele landet. Kommunene må imidlertid vurdere kontrollforetakenes gjennomføringsevne (først og fremst prosjektorganiseringen) slik de må for andre ansvarlige foretak. Gjennomføringen av kontrollen skal ta hensyn til de (øvrige) ansvarlige foretakenes kvalitetsarbeid. Dersom deres kvalitetssystemer er gode og fungerer godt i bruk, kan gjennomføringen av kontrollen skje på enklere måte, ved stikkprøver, resultatmålinger osv. Dersom kvalitetssystemene fungerer dårlig, vil det være aktuelt med mer gjennomgående kontroll. Gjennomføringen vil naturligvis også være forskjellig etter hvor vidt dreier seg om prosjektering eller utførelse. Gjennomføringsmåtene må beskrives i kontrollforetakenes system. 35

36 Kontroll forskrift - områder Krav om uavhengighet for kontrollforetak Obligatorisk kontroll i klasse 1: Inneklima og fuktsikring Obligatorisk kontroll i klasse 2 og 3: Geoteknikk, brannsikkerhet, konstruksjonssikkerhet, begrenset kontroll av bygningsfysikk Kommunen kan kreve tilleggskontroll og unnta fra kontroll Mulighet for tidsavgrensede kontrollområder (foreløpig ikke gitt) 36 I forskriftsforslagets kapittel 15 er det gitt (foreslått) nærmere regler om kontroll. Det er angitt egne regler om uavhengighet, som går ut på ansvarlig kontrollerende foretak ikke skal delta i prosjektering eller utførelse i det tiltaket som skal kontrolleres, kontrollerende må være en annen juridisk enhet enn det som skal kontrolleres, og personlige og økonomiske tilknytninger til tiltakshaver eller de andre ansvarlige må avklares. Dette er et relativt mildt krav til uavhengighet, og innebærer at et prosjekterings- eller entreprenørforetak også kan ha et kontrollforetak, bare det ikke kontrollerer seg selv. De obligatoriske kontrollområdene er for boliger og arbeidsbygg i klasse 1 inneklima og fuktsikring av konstruksjoner mot grunnen, takkonstruksjoner og våtrom. Det er altså fukt og inneklima som fokuseres, ettersom dette er et sentralt område mht. byggfeil og skader. I klasse 2 og 3 er det mer sikkerhetsmessige aspekter som fokuseres, dvs. geoteknikk (grunnforhold), brannsikkerhet og konstruksjonssikkerhet. I tillegg kreves begrenset kontroll av bygningsfysikk, begrenset til grensesnitt mellom fukt, energi og inneklima. Kommunen kan som nevnt kreve tilleggskontroll på mer skjønnsmessig grunnlag. Kommunen kan også unnta fra kravet om kontroll, jf. lovens 24-1 andre ledd. Departementet har mulighet etter lovens 24-1 tredje ledd til å stille særskilte krav om kontroll dersom det skulle oppstå behov, f eks ved at spesielle konstruksjoner viser seg å være farlige. Det er en forutsetning at slike krav skal være tidsavgrensede. Slike krav er ikke stilt i denne omgang, men man velger i stedet å stille tidsavgrensede krav om kommunalt tilsyn for noen slike områder (sluttdokumentasjon og avfallshåndtering i første omgang, deretter universell utforming og energibruk). 36

37 Kommunens krav til kontroll ut fra konkrete lokale forhold Aktuelt når det er forhold ved: Tomten Tiltaket Aktørene Som tilsier at det er nødvendig med uavhengig kontroll for å sikre kvalitet 37 Kommunene vil fortsatt ha adgang til å kreve kontroll utover de obligatoriske kravene i forskriften. Den konkrete vurderingen til kommunene vil basere seg på at det i planbestemmelser, forhåndskonferanse, søknadsbehandlingen eller ved tilsyn oppdages forhold ved tomten, tiltaket eller aktørene som gjør det nødvendig med uavhengig kontroll for å sikre kvalitet. Eksempler: Tomten: Deler av kommunen er merket som hensynssoner i plan, som grunnforhold, naturbelastninger eller klimapåvirkninger Plassering av byggverk på utfordrende tomter i tettbebygde strøk Tiltaket: Byggverk med nye tekniske løsninger Nye energiløsninger i kombinasjon med fuktproblemstillinger Kompliserte arkitektoniske løsninger som det kan være utfordrende å gjennomføre Aktørene: Utstrakt bruk av underleverandører så grensesnittene kan bli uklare og tverrfaglighet og helhet kan glippe Tilsyn har avdekket mangelfull kvalitet på aktørenes arbeid tidligere og de får ny sjanse til å yte bedre kvalitet Bruk denne muligheten aktivt! Å pålegge uavhengig kontroll ut fra denne bestemmelsen er ikke et uttrykk for mistillit. Det er bare for å signalisere et øket fokus på kvalitet og en ekstra hjelp særlig til brukerne av byggverkene, men også egentlig til de andre ansvarlige 37

38 Kontroll forskrift - gjennomføring Fleksibel gjennomføring Skal følge kontrollsystem og kontrollplan Vurdering av kvalitetssystemet i bruk i tiltaket Deretter konkret vurdering Forskjell på klasse 1 og klasse 2-3: mht prosjektering Sluttkontroll og sluttrapport Kontroll av at det foreligger FDVdokumentasjon 38 Lovens system er altså at kontrollreglene omfatter to hovedtemaer: Kontrollområder og gjennomføring. Forskriftsforslagets 15-6 til 15-9 omhandler gjennomføring krever at kontrollen skal være tverrfaglig og helhetlig, og ha fokus på grensesnitt. For øvrig stadfestes kravet om fleksibel gjennomføring av kontrollen, ved at den skal legges på et hensiktsmessig nivå i forhold til den dokumenterte kvalitetssikringen og bruk av standarder. Måten kontrollen skal gjennomføres på, må fremgå av kontrollforetakets system, og det må lages en plan for kontrollen. Denne planen skal ikke lenger sendes til kommunen, men skal fremvises ved tilsyn. Gjennomføringen forutsetter at ansvarlig kontrollerende først skal vurdere om prosjekterendes og/eller utførendes kvalitetssystem er godt nok og i bruk i tiltaket, og intensiteten av kontrollen deretter vurderes på denne bakgrunnen. I klasse 1 skal det kontrolleres på en enkel måte at det foreligger prosjektering av fuktsikring og produktdokumentasjon, og deretter en enkel utførelseskontroll. Selv om kontrollområdet i klasse 1 virker ganske omfattende, er det altså meningen at kontrollgjennomføringen skal være enkel. I klasse 2 og 3 må prosjekteringsforutsetningene kontrolleres, herunder verifikasjonsmetoder, resultater og dokumentasjon. Valgte ytelser og løsninger skal kontrolleres opp mot disse forutsetningene. Det skal kontrolleres at produksjonsunderlaget er godt nok beskrevet som grunnlag for utførelsen, og at utførelsen skjer i henhold til dette. Ved avslutningen skal det foretas sluttkontroll som viser at kontrollen er dokumentert, og at avvik er lukket, som grunnlag for ansvarlig søkers utkvittering av gjennomføringsplanen. Det skal også lages en oppsummering i en sluttrapport, som skal sendes ansvarlig søker og tiltakshaver. Ansvarlig kontrollerende skal sjekke at det foreligger dokumentasjon som grunnlag for FDV, men skal ikke kontrollere selve dokumentasjonen. 38

39 Tilsyn Klarere tilsynsplikt Bl. a. obligatorisk tilsyn ved ulovlighet, ved allerede gitte pålegg, og etter bestemte krav i forskrift Utvikling av forskrifter for rutiner, måltall, metoder, aksjoner og kampanjer Finansiering ved gebyr Tilsyn kan føres i inntil 5 år etter ferdigattest 39 Ny plan- og bygningslov har regler om tilsyn i kapittel 25. Der gis kommunene en klarere plikt til å føre tilsyn i byggesaker, både generelt, og konkret der det foreligger klare ulovligheter, og der det allerede er gitt pålegg. Det er også gitt mulighet til å gi forskrift om tilsyn med særlige forhold. Det er også gitt forskriftshjemmel for rutiner, metoder osv. Dette kan være enkelttilsyn, felles tematilsyn, kampanjer, opplæringstiltak, aksjoner osv. Det forutsettes at tilsynet finansieres gjennom det ordinære byggesaksgebyret, som overhead-kostnader, dvs. administrative felleskostnader. Dersom kommunen må benytte ekstern sakkyndig bistand, må det eventuelt fremgå av regulativet dersom tiltakshaver skal belastes dette. Normalt vil saksgangen i slike tilfelle være at det først kreves uavhengig kontroll, eventuelt ny uavhengig kontroll, før tiltakshaver belastes kommunen bruk av sakkyndig bistand. Tilsynet kan føres når som helst i byggesaken, og med alle forhold. Det har tidligere vært usikkerhet om det kan føres tilsyn også etter at ferdigattest er utstedt, uten å måtte trekke tilbake ferdigattesten. Det er nå presisert at kommunen kan føre tilsyn inntil 5 år etter at ferdigattest er utstedt. Denne regelen korresponderer med regelen om at kommunen kan gi pålegg om retting / utbedring til de ansvarlige i inntil 5 år etter ferdigattest. 39

40 Tilsyn - forskrift Krav om kommunal strategi for tilsyn (tilsynsplan), skal inneholde: Målsettinger og strategi Organisering, ressurser, finansiering, samarbeid med andre kommuner Utvelgelse og prioritering av innsatsområder Oversikt over tilsynsvirksomheten 40 Det foreslås utfyllende regler om tilsyn i forskriftsforslagets kapittel 16. I 16-1 stilles det krav om at kommunen skal utarbeide en strategi eller plan for tilsynet I tillegg til målsetting og strategi skal planen si noe om hvordan tilsynet skal organiseres, eventuelt ved samarbeid med andre kommuner eller andre instanser, hvilket behov det er for ressurser, finansiering mv. Planen skal også si noen om utvelgelse og prioritering av hva det skal føres tilsyn med, både mht. til de tilsynskravene som fremgår av lov og forskrift, og lokale forhold kommunen vil føre tilsyn med. Det presiseres at det er kommunen selv som avgjør omfang og intensitet av tilsynet, også av de lovpålagte tilsynsoppgavene, men det skal fremgå av strategien hvordan dette skal være. Kommunen må i tillegg utarbeide en årlig oversikt over tilsynsvirksomheten i etterkant, der virksomheten sees i forhold til strategien. Hvorvidt dette skal gjøres som en særskilt rapport eller som del av neste års strategi, må være opp til kommunen selv. Rapporten er til internt bruk, og skal ikke oversendes noe statlig organ, men bør samtidig være grunnlag for rapportering til KOSTRA eller Statens bygningstekniske etat årlige undersøkelser. 40

41 Tilsyn - forskrift Krav om tilsynsrapporter i den enkelte sak, skal inneholde: Faktainformasjon om foretaket og tiltaket, inkl. ansvarsforhold Fremlagt dokumentasjon Kommunens vurdering Behandling av avvik Rapporten sendes de ansvarlige Ikke nødvendig med rapport ved innhenting av opplysninger til søknadsbehandling Det kan lages fellesrapport for flere enkle tilsyn 41 Det må i utgangspunktet utarbeides tilsynsrapport for hvert enkelt tilsyn som gjennomføres, og forskriftsforslagets 16-2 gir en meny for hva som kan eller bør fremgå av en slik rapport. Dette gjelder faktainformasjon om når og hvor tilsynet ble gjennomført, hvem som var til stede osv., samt andre relevante opplysninger om tiltaket. Det gjelder også opplysninger om det eller de foretak som omfattes av tilsynet, ansvarsforhold osv. Rapporten bør inneholde oversikt over faktiske forhold og observasjoner som gjøres under tilsynet, hvilke bestemmelser, tillatelser mv. som er overtrådt, og hvilken dokumentasjon som er fremlagt. Rapporten bør også inneholde kommunens vurderinger, iverksetting av korrigerende tiltak, fremgangsmåte og frister mv. Rapporten skal sendes til tiltakshaver, ansvarlig søker og andre berørte foretak. Det spørres gjerne om supplerende opplysninger i forbindelse med behandling av søknader. Slike søknader vil normalt ikke bli karakterisert som tilsyn, og det er ikke nødvendig med tilsynsrapport i slike tilfeller. Det kan imidlertid være flytende grenser her, og det er ingenting i veien for at kommunen går inn med dokumenttilsyn i løpet av saksbehandlingen. I så fall bør dette benevnes som tilsyn, og det må skrives rapport. Dersom det gjennomføres en serie med enkle tilsyn eller tematilsyn, vil det være tilstrekkelig å utarbeide fellesrapport. Også denne bør sendes til de berørte. 41

42 Tilsyn - forskrift Tidsavgrensede krav om tilsyn: 2 første år: At det foreligger sluttdokumentasjon som ellers ikke skal sendes til kommunen 42 At plan for avfallshåndtering og miljøsanering er utarbeidet og følges 2 neste år: At krav til universell utforming er oppfylt i tiltaket At krav til energibruk er oppfylt i tiltaket Rapportering til departementet etter 2-års-periodene Det er i forskriftsforslaget 16-3 foreslått regler om tidsavgrensede krav om tilsyn. Det er gitt en tilsvarende forskriftshjemmel for å kunne kreve uavhengig kontroll for særskilte områder, men departementet har valgt å bruke tilsyn som virkemiddel i første omgang, for deretter å vurdere om det er behov for å heve disse områdene opp til å være områder for uavhengig kontroll. Uavhengig kontroll er dessuten et relativt sterkt virkemiddel, og organisert på en annen måte enn tidligere, og det kan være grunn til først å se hvordan de materielle kravene innarbeides før det tas stilling til spørsmålet om kontroll. Slik observasjon kan gjøres gjennom tilsyn. I 2 år etter lovens ikrafttreden skal kommunene ha fokus på at det utarbeides tilstrekkelig sluttdokumentasjon, både fordi kravet om ferdigattest nå forsterkes, og fordi det stilles krav om dokumentasjon som grunnlag for FDV. I tillegg skal kommunene ha fokus på avfallshåndtering, som er et krav som er innført tidligere i medhold av forurensningsloven, men som nå er overført til byggesaken og plan- og bygningsloven. Behandlingen av slike planer er noe enklere etter plan- og bygningslovens regler enn etter forurensningsloven, og det kan derfor være grunn til å føre særskilt tilsyn. Etter denne første 2-års-perioden skal det i de neste 2 år føres tilsyn med at kravene til universell utforming og energibruk blir etterlevd. Dette er nye krav, og det er naturlig at de får virke en tid før det iverksettes tilsyn. Det skal sendes oversikt til departementet ved utløpet av periodene over hvordan disse tilsynene har fungert, slik at det kan tas stilling til om disse områdene eventuelt skal gjøres til gjenstand for kontroll. Det presiseres at de områdene som er nevnt her, skal inngå i kommunenes prioriteringer, men det er fremdeles kommunene selv som bestemmer omfang, intensitet, ressursbruk, organisering, metoder osv. 42

43 Godkjenning av foretak - hovedprinsippene videreføres Fortsatt både lokal og sentral godkjenning Men forholdet mellom dem endres Kvalifikasjonskravene videreføres Krav til bruk av rutiner og system videreføres Men krav til dokumentasjon av systembruk skjerpes! Tiltaksklasseinndeling videreføres Men tiltaksklasseplassering kan nå påklages 43 SAK og GOF er slått sammen Bestemmelsene om godkjenning finnes i: Lovens kap 22 Forskriftens del 3 + kap om kommunens saksbehandling mm 43

44 De viktigste endringene Lokal godkjenning skjerpes! For sentral godkjenning gjeninnføres det godkjenningsområder Sentral godkjenning blir obligatorisk for kontroll 44 44

45 Godkjenning for ansvarsrett Godkjenning for ansvarsrett gis til kvalifiserte foretak Godkjenning gis for søknad prosjektering utførelse kontroll av prosjektering og utførelse Godkjenning gis i forskjellige tiltaksklasser (1, 2, 3) 45 Foretaksbegrepet Funksjon Tiltaksklasser 45

46 Godkjenning Foretak som skal godkjennes for å påta seg ansvar skal oppfylle kravene i forskriftens del 3 - Godkjenning og ansvar Kvalifikasjonsbedømmelsen skal baseres på en samlet vurdering av foretakets Organisasjon Styringssystem Faglig kompetansen i foretaket 46 Økt fokus på foretakenes gjennomføringsevne, jf organisasjon 46

47 Sentral godkjenning Sentral godkjenning blir obligatorisk for kontrollforetak Godkjenningsområder gjeninnføres Dokumentasjonskravene skjerpes Særlig for systemkrav BEs tilsynsrolle skjerpes Kommunenes rapporteringsplikt videreføres Rapporteringsplikt ved tilbaketrekking Rapporteringsplikt ved advarsler 47 Sentral godkjenning generelt BE sentral godkjenningsmyndighet Klagenemnd oppnevnt av departementet 47

48 Sentral godkjenning - godkjenningsområder Mer fagrettet sentral godkjenning Overordnede godkjenningsområder videreføres Ca 100 godkjenningsområder SØK, PRO, UTF og Kontroll Alle tiltaksklasser Utarbeidet i nært samarbeid med kommuner og organiasjoner 48 Hjelpemiddel for de mest vanlige aktørene i BA-næringen Aktører som jobber på smale og spesialiserte områder vil falle utenfor ordningen og kun benytte seg av lokal godkjenning 48