Prosjektrapport nr. 26/2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport nr. 26/2008"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 26/2008 Levekårsutfordringer i region Agder Rapport til Regionalplan Agder 2010 Forfatter: Seniorforsker Dag Ellingsen

2 Tittel Levekårsutfordringer i region Agder - Rapport til regionalplan Agder 2010 Forfatter Seniorforsker Dag Ellingsen Rapport Prosjekt rapport nr. 26/2008 ISSN-nummer Dato Oktober 2008 Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside 2

3 Innhold 1. Innledning Levekårsindeksen til SSB... 4 Kort om indeksen... 4 Mange Agderkommuner med dårlig score... 4 Uføre særlig kvinner og unge... 5 Attføring... 6 Mulige årsaker Likestillingsindeksen til SSB... 7 Kort om indeksen... 7 Agder jumbo i alle år... 8 Deltid og familietilpasning Barnehagebruk Koblingen til religion og tradisjonalisme Helse Egenrapportert helse få avvik På røyketoppen Inaktivitet Noe kortere levealder Barn og unge som er utsatte Unge med grunn og hjelpestønad Unge uføre Unge lovbrytere Unges mobilitet og utdanning Tiltrekningskraft Netto eksport av unge Innvandring berger befolkningsveksten Forvitringstendenser i enkelte kommuner Hillbilly-faktor Forverrete konjunkturer? Mulige tiltak Vedlegg Referanser Tabelliste Figurliste

4 1. Innledning Denne rapporten er laget på oppdrag fra Regionplan Agder 2010 Bestilleren ønsker en rask rapportering fra viktige levekårfelter der Agder har særlige utfordringer. Rapporten er basert på foreliggende statistikk fra SSB og andre. Framstillingen er konsentrert om problemer og grupper av mennesker med problemer, og er absolutt ingen samlet framstilling av levekårfeltet. Den er også konsentrert om empiriske, statistiske og kvantitative presentasjoner ved hjelp av tabeller og figurer, med mindre vekt på tekst og analyse. Mange av tabellene er lagt som vedlegg bak, for ikke fullstendig å dominere den tekstlige framstillingen. 2. Levekårsindeksen til SSB Kort om indeksen Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer hvert år en levekårsindeks som gir en oversikt over noen sentrale levekårsproblemer i Norge. Formålet med indeksen er å sammenlikne norske kommuner med hensyn til omfanget av noen utvalgte sosiale problemer. Indeksen bygger på seks indikatorer: Sosialhjelpstilfeller blant personer over 16 år pr. 100 innbyggere. Dødelighet (alders- og kjønnsstandardisert) pr innbyggere Uførepensjonister i alderen år; pr 1000 innbyggere år Personer på attføring i alderen år pr innbyggere år. Registrerte arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak pr 100 innbyggere år. Kvinner på overgangsstønad i alderen år per 100 kvinner i samme aldersgruppe. Tanken er at disse indikatorene samlet sett kan gi en indikasjon på levekårsproblemer og levekårsutfordringer på kommunenivå. De konsentrerer seg om individgrupper med problemer og viser kommunenes andel av slike problemgrupper. Indeksene er utarbeidet ved at kommunene (og bydelene) i Norge er rangert i ti like store grupper. Verdien 1 betyr at kommunen (eller bydelen) tilhører den tiendedelen av kommunene som scorer best på indikatoren, mens verdien 10 betyr at kommunen (eller bydelen) tilhører den tiendedelen av kommunene som har dårligst score på denne indikatoren. Det er viktig å være klar over indeksens begrensninger, den gir for eksempel ikke noe svar på spørsmål av typen: Hvor er det best å bo? Mange Agderkommuner med dårlig score De fleste kommunene i Agder ligger klart dårligere an enn gjennomsnittet for landet (se vedleggstabellene 1, 2 og 3). I Vest-Agder gjelder dette blant annet kommuner som Mandal, 4

5 Lindesnes og Vennesla, samt enkelte deler av Kristiansand (Vågsbygd og sentrumsområdet) (se tabell 1). For 2007 skiller også Songdalen seg ut som en kommune med store levekårsproblemer. I Aust-Agder er fylket som helhet i samme posisjon som Vest-Agder, men bildet er mer polarisert (tabell 3). Her er det fire kommuner som gjør det bedre enn landsgjennomsnittet, mens hele åtte kommuner må sies å komme svært ufordelaktig ut (Arendal, Froland, Bygland, Tvedestrand, Risør, Åmli, Gjerstad og Grimstad). Agderfylkenes og -kommunenes relativt dårlige plassering på denne indeksen har holdt seg konstant, og snarere forverret enn forbedret seg over det siste tiåret. Men her er det viktig å huske at indeksen er relativ. Når hele landet (som i de siste årene) opplever synkende arbeidsledighet og lav dødelighet, vil en stabil eller forverret plassering på denne indeksen ikke nødvendigvis bety en absolutt forverring. Man kan til og med regne med en absolutt forbedring ved for eksempel nedgang i arbeidsledigheten. Uføre særlig kvinner og unge Hovedårsaken til at Agder ligger dårlig an på levekårsindeksen er imidlertid at fylkene har flere uføretrygdede enn gjennomsnittet for landet (se vedleggstabell 2 og 3). Vest-Agder har også særlig mange på attføring, mens Aust-Agder har et noe bredere problemfelt ved å ha relativt mange på sosialhjelp også, samt en noe høy dødelighet. På feltet uførepensjon har det heller ikke vært noen forbedring i landsmålestokk de siste årene, vi snakker altså om høye og stigende uføretall i Agderfylkene. En viktig motor i veksten i uførepensjonister på landsbasis er aldringen i den yrkesaktive befolkningen. Dette slår inn i Agder også, men i mindre grad enn i mange andre fylker (Bragstad og Hauge 2007). De aller ferskeste tallene for uførepensjonering bekrefter Agderfylkenes posisjon: I juni 2008 var 11 prosent av landets innbyggere i alderen år uførepensjonister. Andelen var høyest blant kvinner med 13,0 prosent, mens 9,1 prosent av mennene var i samme posisjon. I Vest-Agder var det 13,1 prosent uførepensjonister i alt, 15,4 blant kvinner og 10,8 blant menn. Tilsvarende var det 14,2 prosent uførepensjonister i Aust-Agder totalt, med en prosentandel på 16,4 blant kvinner og 12,1 blant menn. Attføring og uføretrygding henger tett sammen. Normalt sett vil de fleste som er på uføretrygd ha vært igjennom en periode med forsøk på attføring til arbeidslivet. Uføretrygd til yngre (aldersgruppen år) vil normalt ikke bli gitt uten at det har vært gjort forsøk med attføring. I levekårsindeksen er det uføretrygding blant yngre (16-49 år) som er tellende indikator. Kvinnene er i flertall blant uførepensjonistene. Det gjelder på landsbasis, og i enda noe høyere grad i Agder, og aller tydeligst blant de uføre i alle aldre i Vest-Agder og blant de eldre uføre (50+) i Aust-Agder (se vedleggstabellene 4 og 5). Et svært viktig poeng i denne sammenhengen er at kvinner med sporadisk yrkesaktivitet og lave inntekter og tilsvarende lite utdannelse er den gruppen som har den klart høyeste risikoen for å bli uførepensjoner (Dahl 2005). Dette kan indikere en viktig kobling mellom levekårsfeltet og likestillingssituasjonen på Agder. Agder har et særlig uføreproblem blant yngre mennesker, mer om dette seinere. 5

6 Hvis vi ser på uføretrygding totalt, i alle aldersgrupper, og for begge kjønn, er det følgende kommuner som kommer svært dårlig ut ved å ha en uførerate på over 15 prosent i 2006 (landsgjennomsnittet var på 10,3 prosent i 2006): Åmli 20,5 prosent Lindesnes 17,9 prosent Bygland 17,1 prosent Marnardal 16,8 prosent Gjerstad 16,8 prosent Iveland 16,4 prosent Mandal 15,6 prosent Tvedestrand 15,4 prosent Kvinesdal 15,3 prosent Risør 15,2 prosent Hægebostad 15,1 prosent Vennesla 15,1 prosent De kommunene i Agderfylkene som har høyest uførerater over 17 prosent finner bare sine jevnbyrdige i enkelte av de mest utsatte fraflyttingskommunene i Finnmark. På den annen side er det bare to 2 - kommuner i Agder som har lavere uførerater enn landsgjennomsnittet: Bykle og Sirdal kommuner. Attføring Attføring og rehabilitering er i høy grad en slags forstadier til uførepensjonen, i det minste har det ofte vært slik. Agderfylkene, og særlig Vest-Agder ligger (godt) over landsgjennomsnittet på dette feltet, og særlig for attføring (se vedleggstabell 6 og 7). Det er viktig å merke seg at mange av de kommunene som har høye uførefrekvenser også har mange på attføring. Dette tilsier at disse kommunene også i framtiden kan få mange på uførepensjon. Legg så til de høye uføreratene blant yngre i mange av de samme kommunene, og framtidsutsiktene på dette feltet er lite gunstige. Mulige årsaker Stikkordsmessig har Agderforskning identifisert følgende bakenforliggende årsaker til uførepensjoneringen i fylkene: -Lav grad av likestilling gir en høy kvinnenandel med få yrkesvalg når helsa begynner å svikte. Sliter seg ut på dobbeltarbeid der arbeidsoppgavene ( trøste og bære ) er ganske like ute og hjemme. -Omstillinger og nedbemanninger i bedrifter forklarer om lag 5 prosent av uførepensjoneringen på landsbasis. Andelen kan være noe høyere i Agder, men mer sofistikerte analyser på region-nivå mangler. -Trygdekulturer: Enten i form av sosial arv i familier, eller i form av kulturell overføring av aksept for trygding. Kulturfaktoren virker sammen med de to faktorene nevnt over -Lav mobilitet i enkelte ungdomsgrupper. Sterk hjemstedsidentifikasjon, kanskje kombinert med utrygghet overfor egne muligheter til å mestre verden utenfor. 6

7 3. Likestillingsindeksen til SSB Kort om indeksen Statistisk sentralbyrå har siden 1999 presentert en likestillingsindeks for kommunene og fylkene. Indeksen er nokså pragmatisk konstruert, basert på foreliggende data på kommunenivå. Indeksen består av følgende indikatorer: Barnehagedekning 1-5 år Antall kvinner per 100 menn i alderen år Utdanningsnivået til kvinner og menn Kvinner og menn i arbeidsstyrken Inntekten til kvinner og menn Andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter Figur 1 Likestillingsindeks 2007 Kilde: SSB 7

8 Agder jumbo i alle år Det er mange av de samme fylkene som hele tiden har pekt seg ut som svake på likestilling. Vest-Agder har hvert eneste år kommet på sisteplass, mens Aust-Agder og Møre og Romsdal har vekslet på å ha nest siste og tredje siste plass blant fylkene. Rogaland og Østfold har også vært fylker som jevnt over har hatt svake plasseringer. Det er også mulig å skille ut en klynge av kommuner som jevnt over skårer dårlig. Det går et belte av kommuner fra vest i Telemark til øst i Rogaland, med rundt 15 kommuner som jevnt over kommer dårlig ut. SSB har flere ganger kommentert dette funnet med karakteristikken "bibelbeltet". De større byene, med unntak av Drammen, befant seg alle over landsgjennomsnittet på indeksen i Kristiansand er den eneste storbyen som ligger i Agder. Med skåren 2,7 på likestillingsindeksen blir denne byen slått av både Trondheim, Oslo, Stavanger og Bergen. 8

9 Figur 2 Kvinners inntekt 9

10 Inntekten blant kvinner er systematisk lavere i Agderkommunene og fylkene enn for landet som helhet. I 2006 tjente den norske gjennomsnittskvinnen 17 år og over drøyt kroner. I Vest-Agder var snittet på snaut , i Aust-Agder på drøyt kroner. I mange kommuner er inntektene for kvinner langt svakere. I kommunene Hægebostad, Gjerstad, Vennesla, Lyngdal, Lindesnes, Audnedal, Åseral og Marnardal er snittet på under kroner, i kommunene Vegårshei og Iveland er snittet under I ingen av kommunene i Agder ligger kvinners inntekstgjennomsnitt over landsgjennomsnittet. Menn i Agder har også en inntekt som gjennomgående er noe under, men mye nærmere landsgjennomsnittet. Særlig gjelder dette i Vest-Agder. Deltid og familietilpasning Hva skyldes de lave inntektene? Hovedårsaken er beskjeden innsats i det lønnede arbeidslivet. Kvinner i Agder har noe lavere sysselsetting enn i resten av landet. Men hovedårsaken til inntektsforskjellene er at nå Agderkvinner jobber, så jobber de deltid, og særlig kort deltid (under 20 timer) i langt høyere grad enn kvinner i resten av landet (se figuren under). I tillegg kommer høye andeler med kvinner på trygd og derav lave inntekter. Mye av deltidsarbeidet skyldes en (kulturelt svært akseptert) tilpasning til familielivet. Figur 3 Sysselsatte kvinner15-74 år, etter avtalt/vanlig arbeidstid pr.uke og bostedsfylke 4. kvartal 2006 og Prosent timer timer 30 timer og mer Hele landet Vest- Agder Aust- Agder Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB 10

11 Barnehagebruk Barnehagedekningen for barn som er tre til fem år er gjennomgående høy (over 90 prosent i 2006) i det meste av landets kommuner, så også i Agder. Det er dekningen for 1-2-åringene som skiller kommunene fra hverandre. For disse minste barna ligger dekningen i Vest-Agder så vidt under landssnittet, mens Aust-Agder kommer noe dårligere ut (se vedleggstabell 8). Hele 12 av Agderkommunene ligger til dels godt over landsgjennomsnittet, noe som tyder på en bevisst satsing i mange kommuner. Sju kommuner har en dekning på under 45 prosent, mens en kommune har en dekning på under 30 prosent. Dette er et felt der mye har skjedd de to siste årene, så dekningen og rangeringen i tabell 8 kan være vesentlig endret nå. Vi har i forskjellige sammenhenger gjort oss noen tanker om hvorfor Agder skårer så dårlig på likestillingsindeksen. I tillegg kommer at Agder også framstår som tradisjonell på andre statistiske felter. For det første er abortraten vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. For det andre er det langt færre som velger å leve som samboere. For det tredje er uttaket av kontantstøtte vesentlig høyere enn i landet som helhet. Den første forklaringen vi peker på er Agders tradisjonelt høye religiøsitet. Koblingen til religion og tradisjonalisme Å regne seg som personlig kristen er noe som rundt to av ti av landets innbyggere gjør. I Vest- Agder gjelder det dobbelt så mange. I fylker som Hedmark og Nord-Trøndelag er det bare rundt 16 prosent personlig kristne. Det er bare i Agderfylkene at mer enn hver tiende innbygger går 10 ganger eller mer til gudstjeneste i året. I Hedmark og flere av de nordligste fylkene er det bare 2-3 prosent som viser så stor religiøs interesse. Tidligere kunne man regne Sørlandet og Vestlandet som et slags religiøst fellesområde, slik er det ikke lenger: Sørlandet er alene om å skille seg ut (se vedleggstabell 13). Og den religiøse interessen blant egdene stopper ikke der. Mange er medlemmer i kirkesamfunn utenom Statskirken, og det gjenspeiler seg i hvor mange som deltar i religiøs møtevirksomhet utenfor kirken. 20 prosent av vestegdene går 10 ganger eller oftere på slike møter i året, i tillegg kommer 6 prosent som går 4-9 ganger. Igjen er austegdene noe mindre flittige, men langt flittigere enn i resten av landet. Motsatt er det under 2 prosent av Hedmarkingene som går 10 ganger eller mer på slike møter, og stort flere er det ikke i mange av de nordligste fylkene. Våre resultater stammer fra undersøkelsen Norsk Monitor. Den har vært gjennomført og med disse spørsmålene helt siden Til sammen har vi data om den religiøse interessen til egder. De undersøkelsene som har vært analysert gjennom prosjektet Gud på Sørlandet har vært Religion 1998 og Kirkeundersøkelsen De har hatt utvalg for Agder på henholdsvis rundt 280 og 100 respondenter. Kirkeundersøkelsen har i tillegg det problemet at den bare omfatter medlemmer av Statskirken. Begge undersøkelsene handler kun om religiøse temaer, noe som kan ha gitt særlig skjeve frafall. Norsk Monitor inneholder et vell av spørsmål, og mange av dem er meget velegnede til å plassere religiøse egder i det sosiale landskapet. Vi har ikke hatt ressurser til å gå tungt inn i dette ennå, men mener bestemt det er en eksersis som vil kaste av seg. 11

12 Vi har plukket ut de fylkene som har skåret henholdsvis høyt og lavt på likestillingsindeksen de siste fem årene, og ser om de skårer klart (signifikant) over eller under gjennomsnittet på spørsmålet om man regner seg som personlig kristen. Fylkene med motsatte fortegn vil styrke hypotesen, mens like fortegn vil svekke. Vi har valgt spørsmålet om man er personlig kristen som den beste indikatoren på om det er utbredt religiøsitet og kristentro i fylket. Hyppig kirkegang og bedehusdeltakelse viser bare aktiviteten til en mindre gruppe, mens noen andre spørsmål, blant annet om man tror det finnes en Gud, blir for upresise. Det siste spørsmålet har i utgangspunktet den fordelen at det favner videre enn bare kristentro, men det favner samtidig så vidt at det ser ut til å omfatte selv de mest vage formene for tro på at det er noe mer mellom himmel og jord enn vi kan fatte. Tabell 1 Fylker med høy (+) og lav (-) skår på likestillingsindeksen og deres skår på spørsmålet om de er personlig kristne. Fylke Likestilling Religiøsitet Styrker hypotesen Oslo + Akershus + - Ja Finnmark + + Nei Sogn og Fjordane + - Ja Buskerud + - Ja Nord-Trøndelag + - Ja Vest-Agder - + Ja Aust-Agder - + Ja Møre og Romsdal - + Ja Rogaland - + Ja Østfold - Kilder: SSB likestillingsindeks , Norsk Monitor Synovate MMI Av de seks fylkene som skårer høyt på likestillingsindeksen, er det fire som skårer lavt på religiøsitet, og som altså styrker vår hypotese. Oslo skårer høyt på likestilling, men gjennomsnittlig på religiøsitet. Bare Finnmark ødelegger bildet. Motsatt er tendensen enda tydeligere. Blant de fem fylkene som er gjennomgående svakest på likestilling, er det fire som skårer høyt på religiøsitet. Agderfylkene er de som klarest føyer seg inn i mønsteret ved å være de som skårer suverent høyest på religiøsitet og systematisk befinner seg blant de to-tre svakeste på likestilling. Østfold verken svekker eller styrker hypotesen, slik vi så med Oslo. Vi ser altså på religion som ett av flere mulige konservative sosiokulturelle kraftfelt i Agder. I tillegg kommer en tradisjonelt kjønnskonservativ industriarbeiderkultur. Legg til sterk innflytelse fra USA i særlig de vestlige delene av vestfylket, og kjønnskonservatismen innen sjøfarten og nå oljenæringen, og bildet er mer komplett. 12

13 4. Helse Egenrapportert helse få avvik SSBs levekårsundersøkelser om helse inneholder flere spørsmål der respondentene blir bedt om å vurdere egen helse. Her skiller Agders befolkning seg i liten grad ut i forhold til resten av landet. Best ut kommer kvinnene i Agder. Det er imidlertid en liten overrepresentasjon av menn som rapporterer psykiske problemer eller symptomer på slike. Det er også en liten overrepresentasjon av overvektige menn. Ellers framstår matvanene som alminnelig sunne. Det er også god sosial kontakt blant folk i Agder. Ottar Hellevik publiserte nylig boka Jakten på den norske lykken (Hellevik 2008). Her ser han på lykkenivået i landets fylker, og plasserer Agderfylkene blant dem med høyest lykkenivå. Han understreker imidlertid at forskjellene er små, og at de blir enda mindre når han korrigerer for forskjellene i husstandsinntekt. Husstandsinntekten i Agder er nemlig relativt høy siden så få er enslige. Vi vil også anta at dette er noe av nøkkelen til Agders lykkenivå, siden enslige gjennomgående rapporterer lavere lykkenivå enn de som lever sammen med noen. Religiøsitet påvirker også lykkenivået i positiv retning, og dette skal også påvirke Agders lykkenivå. Dette blir imidlertid gjetninger nå. Men i 2009 ønsker Agderforskning å starte opp prosjektet Regional monitoring av levekår med Agder som pilotprosjekt. Dette prosjektet vil gi en unik kombinasjon av registerdata og subjektive levekårsdata fra SSB samt surveydata fra Synovate MMIs store undersøkelse Norsk Monitor. Her vil vi komme langt tettere på egdenes subjektive følelse av velvære og helse og tilfredshet med tilværelsen. På røyketoppen Andelen som røyker har tradisjonelt vært høy i Agderfylkene, særlig gjelder dette for menn. Som i resten av landet har stadig flere i Agder stumpet røyken, eller latt være å begynne. Men de to fylkene er fremdeles på denne lite attraktive toppen. Mange røykere er et kjennetegn ved også noen andre industrifylker, og kombinasjonen av dårlig arbeidsmiljø og røyking kan være et problem. 13

14 Figur 4 Dagligrøykere og av-og-til-røykere (prosent) 14

15 Inaktivitet Figur 5 Inaktivitet N Resultatet over er hentet fra SSBs levekårsundersøkelser. Her er svarene fra Agder og Rogaland slått sammen. Antakelig kommer Agder isolert sett dårligere ut enn Rogaland: Rogaland har et høyere utdanningsnivå enn Agder, noe som normalt påvirker nivået for fysisk aktivitet positivt. 15

16 Noe kortere levealder Figur 6 Levealder menn Levealder menn Levealder kvinner Figur 7 Levealder kvinner Som man ser av figurene over, lever menn og kvinner i særlig Aust-Agder noe kortere enn landsgjennomsnittet. Forskjellene er imidlertid beskjedne sett i forhold til de 16

17 levealdersforskjellene man finner når man sammenlikner bydeler i Oslo eller forskjellige yrkesgrupper. Legemiddelforbruket i Agder har lenge vært omtalt som relativt høyt. Fersk statistikk viser at forbruket på flere felter ligger klart over landsgjennomsnittet. Det gjelder i begge fylker for forbruket av angstdempende medisiner. Det er et noe mindre overforbruk av sovemidler (mest i Aust-Agder), og i Aust-Agder er det også et forbruk klart over landsgjennomsnittet av antidepressiva. Her er overforbruket langt mindre i Vestfylket. ( Statistikk fra kreftregisteret viser en generell overhyppighet av kreft blant menn i Aust-Agder og blant kvinner i Vest-Agder sammenlignet med andre fylker. Overhyppigheten er særlig knyttet til lungekreft og hudkreft. ( Det har tidligere vært rapportert overhyppighet av selvmord i regionen, vi har imidlertid ikke tilfredsstillende og nyere statistikk på dette feltet. Mange i Agder er altså uførepensjonert. En meget vanlig diagnose i så måte er lettere former for psykiske lidelser. Vi har ingen gode indikatorer på dette feltet nå, men håper å kunne gi et bedre bilde av dette gjennom den planlagte undersøkelsen Regionale levekår Agder. 5. Barn og unge som er utsatte Unge med grunn og hjelpestønad Grunn- og hjelpestønad er kort sagt en ytelse som gis til barn og unge med sykdom og handicap som krever ekstra utlegg. Noen må ha hjelpemidler, andre sliter ekstra mye på tøyet, noen foreldre må ha midler til å lønne ekstra barnepass. Av tabell 9 og 10 i vedlegget ser vi at andelen barn med slik stønad ligger på 3-4 prosent på landsbasis. Andelen er klart høyere i Vest-Agder, mens Aust-Agder ligger tett på landsgjennomsnittet. En klynge kommuner vest i Vest-Agder drar snittet i Vest-Agder kraftig opp. Flere av kommunene mer enn dobler snittet for landet. Vi har ikke funnet noen tilfredsstillende forklaring på dette. Unge uføre Det er også urovekkende at Agderfylkene har relativt flest av de aller yngste som er uførepensjonert, og flest unge som løpende blir uførepensjonert hvert år. Med unge uføre menes her personer under 35 år (på linje med NAVs definisjon). Ved utgangen av 2007 toppet Aust-Agder den unge uførebeholdningen med 3,2 prosent, etterfulgt av Østfold med 2,8 prosent og Hedmark og Vest-Agder med 2.6 prosent. 1 Aust-Agder er også blant fylkene som har høyest andel nye unge uføremottakere i 2007 med 5,5 prosent, bare forbigått av Østfold 1 Aldersstandardisert i prosent av befolkningen. Kilde: Marianne Lindbøl, Arbeids- og velferdsdirektoratet,

18 med 5,9 prosent, og Telemark med 5,6 prosent. Tilgangen i Vest-Agder er mer beskjeden med 4,1 prosent. Agdermiljøet, representert ved Agderforskning og Universitetet i Agder, skal innen utløpet av 2008 se nærmere på hva som kan forklare overhyppigheten av unge uføre. En av de sentrale problemstillingene i dette prosjektet er: Hva kan forklare den høye uføreandelen blant unge uføre på Agder? Et bedre svar på dette kan bidra til å utforme mer egnede virkemidler for å snu en uønsket utvikling. Unge lovbrytere Av vedleggstabell 11 og 12 ser man en betydelig overhyppighet av særlig narkotikalovbrudd mange steder i regionen. Disse tallene skal imidlertid behandles med en viss forsiktighet. De kan være influert av narkotikalovbrudd begått av ferie- og festivalgjester i regionen. Samtidig er narkotika et felt som er særlig følsomt overfor politiets kontrollaktivitet. Mer lit fester vi til figuren under. Her har vi bare med bosatte i Agderfylkene. Tendensen er klar: Det er en for det meste tydelig overrepresentasjon av straffede for forbrytelser for begge kjønn og i alle aldersgrupper opp til 40 år. Figur 8 Straffede for forbrytelser etter kjønn, alder og bosted Per innbyggere Hele landet Vest-Agder Aust-Agdre Menn Kvinner 60+ I alt Kilde: SSB, Kriminalstatistikk Unges mobilitet og utdanning 18

19 Utdanningsbildet i Agder er på mange måter lik det man finner i andre og tilsvarende områder i landet. Gjennomstrømningen i videregående skole er normal. Andelen med kort høyere utdanning er nesten like høy som landsgjennomsnittet, mens for lang høyere utdanning ligger regionen tydelig under snittet for landet. Gjennomsnittet for regionen skjuler imidlertid store forskjeller. Kristiansand, Grimstad og Lillesand har et utdanningsnivå over landsgjennomsnittet (to av byene huser UiA). Kommunene Iveland, Gjerstad, Vennesla, Åseral, Hægebostad og Kvinesdal har andeler med høy utdanning som ikke er stort over halvparten av landsgjennomsnittet. Det kan se ut som om disse ulikhetene reproduseres: En stikkprøve viser at ungdom fra for eksempel Vennesla søker høyere utdanning i langt lavere grad enn andre ungdommer fra Agder. Vi ser her tegn på reproduksjon av ulikheter. Utdanning har sterk samvariasjon med andre levekårsfelter: Inntekt, helse, lavt forbruk av sosiale ytelser osv. 6. Tiltrekningskraft Netto eksport av unge Det er de unge som flytter, og i likhet med de fleste andre regioner, er Agder netto eksportør av mennesker i 20-årene. Mange vender tilbake, men ikke nok til å oppveie tapet. Den store mottakeren av flyttestrømmene er Oslo-regionen og til en viss grad Bergen og Stavanger. I en fersk artikkel peker Norman og Ulltveit-Moe (2008) på en mulig mekanisme som ligger bak ungdommens preferanser for særlig Oslo-regionen: De som flytter skaffer seg høyere utdanning. De finner seg en partner i samme posisjon. Når de er ferdige med utdanningen og skal begynne på arbeidskarrieren er det viktig å bo i et område der arbeidsmulighetene er mange for begge. Den første jobben er ofte en jobb som er en slags utkikkspost, noe man prøver i påvente av noe som kanskje er bedre. En jurist vil kanskje ha noen år i et departement før han eller hun prøver et av de større advokatfirmaene. Slike utkikksposter finnes i overveldende grad i Oslo-regionen, men få andre steder. 19

20 Figur 9 Innenlandske flyttinger 20

21 Figur 10 Netto flytting mellom landsdelene Det er viktig å ikke la seg forlede av omdømmeundersøkelser, selv om de er flatterende. Folk kan nok drømme seg til Sørlandet, men det er deres faktiske flyttevalg som teller. Innvandring berger befolkningsveksten Flyttetallenes tale er ikke fullt så optimistisk. Vi eksporterer altså unge. Det er Osloregionen som er den store magneten. Hva er det så som holder folketallet oppe og gir vekst i Agder? Jo, som man ser av figuren nedenfor er det særlig innvandringen fra utlandet som berger veksten. Dette er et fenomen som gjør seg gjeldende i store deler av landet. Agder, og særlig vest- Agder, kan også glede seg over gode fødselsoverskudd. Befolkningen i landsdelen er relativt ung, og fruktbarheten er på landstoppen. Men de virkelig store fødselsoverskuddene finner vi i Oslo, Hordaland og Rogaland. 21

22 Figur 11 Befolkningsvekst i fylkene 2007 Forvitringstendenser i enkelte kommuner Vi har ikke komplette analyser for å understøtte dette, men i enkelte av de mer perifere kommunene ser det ut til å skje en forvitring gjennom flytteprosesser. De unge, og særlig de mest dynamiske av dem, flytter ut for i beskjeden grad å vende tilbake. Barnetallene synker, skoler og klasser må legges ned. Den befolkningen som er igjen består i større grad av enslige menn, mange har lav utdanning, mange går på uføretrygd. Sagt på en annen måte: Det er ikke 22

23 bare slik at den aktuelle kommunen skaper flere uførepensjonister, de blir også mer synlige fordi de andre reiser ut. Uførebrøken blir større fordi telleren blir mindre, for å si det slik. Hillbilly faktor En del av likestillingsindeksen er målet antall menn per 100 kvinner i aldersgruppen år. På landsbasis går det 103 menn per 100 kvinner i denne alderen. I en del kommuner vil mange kvinner i denne alderen være utflyttet, for i liten grad å komme tilbake. Dette skaper en kjønnsskjevhet som gjør at mange menn blir gående uten ledsager, hvilket igjen betyr færre barn, og deretter et aldrende samfunn. Vest-Agder og Aust-Agder som helhet har et mannsoverskudd på 105 per 100, altså litt over landsgjennomsnittet. Men dette fylkessnittet skjuler klare forskjeller. De fleste kommunene ligger rundt fylkessnittet, men noen ligger langt over: Gjerstad, Froland, Iveland, Farsund og Lindesnes har mer enn 110 menn per 100 kvinner, Audnedal og Hægebostad har mer enn 115 menn per 100 kvinner i denne aldersgruppen, mens Åmli og Bygland topper med over 120 menn per 100 damer. I motsatt ende har Bykle et kvinneoverskudd med 95 menn per 100 damer. Forverrete konjunkturer? Et lite tankekors til slutt: De statistiske bildene vi her presenterer er fra et Agder i høykonjunktur, den beste økonomiske perioden regionen har sett i moderne tid. Mange av de problemene vi ser i regionen kan være resultater av tidligere nedgangstider. Det blir en utfordring å hindre at slike nye langtidseffekter oppstår igjen. Mulige tiltak Det er et komplekst felt med mange positive og negative sider vi presenterer. Det er vanskelig å peke på konkrete tiltak. Men noen opplagte tiltak ser vi. Generelt gjelder at det er barna og ungdommen det er viktigst å satse på, de utgør framtiden for å prate i floskler. Jo tidligere og bredere man går inn, jo bedre. Barnehager er svært viktige for barn som vokser opp i hjem der foreldrene har problemer med å gi barna nok støtte. Billige og godt utbygde barnehager er derfor et bra tiltak. Kvinner som ønsker å jobbe mer, bør få anledning til det. Kommuner og fylker er viktige kvinnearbeidsplasser og bør tilrettelegge for dette. Ungdom bør hjelpes i utdanningsløpet så de får brukt sine evner. I noen kommuner virker det som forventningene til ungdommen er snevre. I en del kommuner har foreldrene gjennomgående beskjedent med utdanning. Her bør kommunen forsterke sitt utdanningstilbud, for eksempel gjennom assistert lekselesing. 23

24 7. Vedlegg Tabell 2 Indeks for levekårsproblemer, Vest- Agder ( ): Kommune/ krets Kristiansand 7,3 7,6 7,3 8,1 - Vågsbygd 8,0 7,7 6,9 9,2 - Sentrum 9,0 8,9 9,1 9,5 - Lund 5,7 5,3 4,6 5,3 - Randesund/Tvei t 5,5 5,1 5,4 6,3 Mandal 7,8 7,4 8,1 8,1 Farsund 6,2 5,4 8,1 6,4 Flekkefjord 5,8 6,6 6,0 6,1 Vennesla 7,8 7,7 7,9 8,1 Songdalen 8,7 6,7 6,0 5,4 Søgne 6,2 6,3 5,7 5,1 Marnardal 6,3 4,3 7,1 6,0 Åseral 6,2 6,7 5,1 6,0 Audnedal 4,3 4,1 5,1 4,4 Lindesnes 6,5 6,4 7,0 6,7 Lyngdal 7,0 6,1 5,9 7,0 Hægebostad 5,8 5,7 5,3 5,0 Kvinesdal 6,5 5,9 7,1 7,0 Sirdal 2,7 2,6 2,1 3,1 Vest-Agder 2 6,3 6,0 6,0 Hele landet 3 5,5 5,5 5,4 Kilde: SSB's Levekårsindeks 2 Samlet kommuneskåre delt på antall kommuner. Fylkestallene er med andre ord uveide gjennomsnitt av alle kommuner i fylket. 3 Samlet kommuneskåre delt på antall kommuner. Tallene for hele landet er med andre ord uveide gjennomsnitt av alle kommuner. 24

25 Tabell 3 Delindekser levekårsproblemer i Vest-Agder (2007, voldsindikatoren er fra 2005 og teller ikke med i 2007) Kommune/ krets Sos. hjelp Død Uføre Attføring Vold Arb.led. Overg.st. Lav utd. Kristiansand Vågsbygd Sentrum Lund Randesund og Tveit Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Vest-Agder 4 5,4 5,8 9,0 7,6 5,5 4,4 5,9 4,9 Hele landet 5 5,4 5,5 5,8 5,3 5,2 5,2 5,6 5,9 Kilde: SSB's Levekårsindeks og hefte IS Samlet kommuneskåre delt på antall kommuner 5 Samlet kommuneskåre delt på antall kommuner 25

26 Tabell 4 Kilde: SSB's Levekårsindeks 26

27 Tabell 5 Uførepensjonister i Vest- Agder pr innbyggere etter alder( og 50-66). Per de respektive år Alder16-49 Sammenliknet med 2005 Alder Sammenliknet med 2005 Uføre Kvinneandel Uføre , Hele landet Vest-Agder 48, Lindesnes Marnardal 75, Kvinesdal 68, Mandal 61, Audnesdal 59, Vennesla 58, Hægebostad 55, Åseral 53, Flekkefjord 53, Lyngdal 52, Songdalen 46, Farsund 42, Søgne 41, Kristiansand 40, Sirdal 30, Bydeler i Kristiansand Sentrum 48, Vågsbygd 45, Lund 32, Randesund/Tveit 31, Kilde: Sammenlikningstall for kommunene, tabell 5.2.a Kvinneandel 27

28 Tabell 6 Kilde: SSB's Levekårsindeks 28

29 Tabell 7 Kilde: SSB's Levekårsindeks 29

30 Tabell 8 Tabell 9 Barnehagedekning år. Prosent Landet 61,8 Aust-Agder 55,7 Vest-Agder 60,6 Risør 66,1 Grimstad 60,6 Arendal 55,3 Gjerstad 58,7 Vegårshei 50 Tvedestrand 68,6 Froland 42,6 Lillesand 53,8 Birkenes 27,7 Åmli 71 Iveland 65 Evje og Hornnes 39,8 Bygland 64,7 Valle 71,4 Bykle 81,8 Kristiansand 69,6 Mandal 53,6 Farsund 52,8 Flekkefjord 62,3 Vennesla 54,5 Songdalen 57,6 Søgne 44,5 Lyngdal 40,3 30

31 Lindesnes 63,3 Audnedal 71,7 Åseral 55 Marnardal 44,9 Sirdal 72,1 Kvinesdal 43,8 Hægebostad 41,3 Kilde: SSB, kommunefakta Tabell 10 Kilde: SSB's Levekårsindeks 31

32 Tabell 11 Kilde: SSB's Levekårsindeks 32

33 Tabell 12 Kilde: SSB's Levekårsindeks 33

34 Tabell 13 Tabell 14 Resultater fra Norsk Monitors spørsmål om religiøsitet (Synovate MMI) Tror du på Gud? Ja Nei Usikker Øst 46,7 27,8 25,5 sør 65,3 16,2 18,5 Vest 55,9 19,5 24,6 Trønd 42,6 29,9 27,6 N-N 55,4 18,6 26, Ja Nei Usikker Øst 42,8 31,3 25,9 sør 62,2 19,7 18,2 Vest 51,2 23,8 25,0 Trønd 40,8 32,3 27,0 N-N 54,4 22,9 22,8 Betrakter du deg selv som personlig kristen? Ja Nei I tvil Øst 18,5 68,5 13,0 sør 33,7 54,9 11,5 Vest 21,9 62,1 16,0 Trønd 17,8 71,0 11,2 34

35 N-N 17,0 68,6 14, Ja Nei I tvil Øst 19,8 66,1 14,1 sør 37,6 49,8 12,6 Vest 23,7 60,9 15,4 Trønd 17,4 70,6 12,0 N-N 22,1 63,2 14,7 Vært tilstede på gudstjeneste i kirken i løpet av siste 12 måneder Sjeldnere Gjør det aldri Øst 6,4 7,1 25,1 22,0 39,5 sør 16,5 10,0 22,8 19,4 31,3 Vest 8,1 11,4 26,6 22,1 31,8 Trønd 4,9 8,2 29,6 26,1 31,1 N-N 5,6 11,7 27,8 26,9 28, Sjeldnere Gjør det aldri Øst 4,7 6,4 26,1 27,0 35,8 sør 13,1 10,2 25,7 24,9 26,1 Vest 7,2 8,6 28,8 28,4 26,9 Trønd 3,8 7,0 32,7 28,9 27,7 N-N 3,1 8,4 34,7 29,6 24,3 Vært på andre religiøse møter i løpet av siste 12 måneder Sjeldnere Gjør det aldri Øst 6,2 3,2 3,0 8,9 78,8 sør 17,9 7,4 5,8 14,6 54,3 Vest 8,8 4,2 5,4 12,7 68,9 Trønd 4,2 1,6 4,4 9,2 80,7 N-N 4,7 3,6 4,5 11,8 75, Sjeldnere Gjør det aldri Øst 4,2 2,1 3,3 13,1 77,4 sør 16,9 5,4 6,5 17,5 53,8 Vest 7,0 3,5 4,4 17,4 67,8 Trønd 3,0 2,2 3,5 13,6 77,7 N-N 2,8 1,6 2,6 18,3 74,8 35

36 YEAR fylke Frequency Øst sør Vest Trønd N N Total ƒƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒˆ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒˆ Total Referanser Bragstad, Torunn og Linda Hauge (2007) Geografiske variasjoner i uførepensjon i Arbeid og velferd nr (s.30-34). Hellevik, Ottar (2008). Jakten på den norske lykken. Universitetsforlaget Oslo Norman, Victor og Karen Helene Ulltveit-Moe (2008). Globalisering og omstilling. Holder den norske modellen mål?. Samfunnsøkonomen nr. 6 og Tabelliste Tabell 1 Fylker med høy (+) og lav (-) skår på likestillingsindeksen og deres skår på spørsmålet om de er personlig kristne Tabell 2 Indeks for levekårsproblemer, Vest- Agder ( ): Tabell Tabell Tabell 5 Uførepensjonister i Vest- Agder pr innbyggere etter alder( og 50-66). Per de respektive år Tabell Tabell Tabell Tabell 9 Barnehagedekning år. Prosent Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell 14 Resultater fra Norsk Monitors spørsmål om religiøsitet (Synovate MMI) Figurliste Figur 1 Likestillingsindeks Figur 2 Kvinners inntekt... 9 Figur 3 Sysselsatte kvinner15-74 år, etter avtalt/vanlig arbeidstid pr.uke og bostedsfylke 4. kvartal 2006 og Prosent

37 Figur 4 Dagligrøykere og av-og-til-røykere (prosent) Figur 5 Inaktivitet Figur 6 Levealder menn Figur 7 Levealder kvinner Figur 8 Straffede for forbrytelser etter kjønn, alder og bosted Per innbyggere. 18 Figur 9 Innenlandske flyttinger Figur 10 Netto flytting mellom landsdelene Figur 11 Befolkningsvekst i fylkene

Prosjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen

Prosjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Prosjektrapport nr. 45/2001 Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Tittel: Forfattere: Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Rapport: Prosjektrapport nr.

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland.. Folkehelsesamlingen Revsnes hotell 16 september 2011 Agder 2011 En region i vekst Økende industri, men konkurranseutsatt 13000 nye arbeidsplasser Økende deltakelse i arbeidslivet Total avhengighet av arbeidsmarkedet

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Likestilling på Agder

Likestilling på Agder Prosjektrapport nr. 1/2012 Likestilling på Agder 2000-2010 May-Linda Magnussen Tittel Likestilling på Agder 2000-2010 Forfattere May-Linda Magnussen Rapport Prosjektrapport nr. 1/2012 ISSN-nummer 0808-5544

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Utfordringsbilde for Lister 2012

Utfordringsbilde for Lister 2012 Utfordringsbilde for Lister 2012 Flertallet av innbyggerne i Lister opplever god helse og høy livskvalitet (Agderforskning 2011). Viktige industribedrifter i regionen viser evne til omstilling og innovasjon

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet

Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Prosjektrapport nr. 11/2012 Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild Vangstad Tittel Forfattere Arbeid og levekår i Lister sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild

Detaljer

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen OM KOMMUNEREFORMEN Folkemøte i Lillesand 07.05.2015 Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust-Agder «Bakteppe» Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen Planlegging og utredning

Detaljer

Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland

Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Folkemøte i Iveland 30. mai 2016 Prosessveileder Dag Petter Sødal 1 3 Disposisjon 1. Om inntektssystemet for kommunene 2. Endringene som vedtas

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

LIKESTILLINGSMONITOR AGDER

LIKESTILLINGSMONITOR AGDER LIKESTILLINGSMONITOR AGDER 2015 1 2 Likestillingsmonitor Agder 2008 2015 er laget i samarbeid mellom Senter for likestilling og Agderforskning. Denne monitoren skal, ved å vise status og måle endringer

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013

Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 Oslo Deres ref Vår ref 17/2257 Dato 29. juni 2017 Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Lindesnesregionen (Audnedal, Marnardal, Åseral, Mandal og Lindesnes) v/ Rosanne Kristiansen KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng

Detaljer

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder. Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23.

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder. Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23. Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23. mars 2017 Viktig for lokalt folkehelsearbeid Fokuserer på forhold som påvirker

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

I starten av møtet vil det bli gitt en orientering om Parkeringsutredning for Vennesla sentrum ved representent fra Asplan Viak. Saker til behandling

I starten av møtet vil det bli gitt en orientering om Parkeringsutredning for Vennesla sentrum ved representent fra Asplan Viak. Saker til behandling VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Plan- og økonomiutvalget Dato: 14.12.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

1/2010. Agnes Aaby Hirsch Ny indeks for kjønnslikestilling i kommunene Lokal likestilling målt på ny måte... 2

1/2010. Agnes Aaby Hirsch Ny indeks for kjønnslikestilling i kommunene Lokal likestilling målt på ny måte... 2 1/2010 Samfunnsspeilet 1/2010 24. årgang Samfunnsspeilet presenterer aktuelle analys er om levekår og livsstil. Samfunnsspeilet kommer ut seks ganger i året og gir viktig informasjon om sosiale, demografiske,

Detaljer

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Setesdal v/ Asle Bentsen KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse? Sosioøkonomisk

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Knutepunkt Sørlandet v/ Geir Møller KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse?

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Østre Agder v/ Tone Worren Kløcker Arendal kommune Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse? Sosioøkonomisk

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Nasjonale resultater

Nasjonale resultater Nasjonale resultater 2 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS alkohol Alkohol som rusmiddel har en lang tradisjon i Norge. Til tross for at voksne i dag ser ut til å drikke mer alkohol enn tidligere, har de unges

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Lister-regionen v/ Ingvild Vardheim KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse?

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 03.05.2012. // NOTAT Vi opplever nå vekst både i antall

Detaljer

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Agenda Velkommen v/ Jan Kristensen Valg av leder og nesteleder i styringsgruppen Valg av leder og nesteleder i prosjektgruppen

Detaljer

Østfold: attraktivt og innovativ?

Østfold: attraktivt og innovativ? Østfold: attraktivt og innovativ? Knut Vareide telemarksforsking.no 1 Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? telemarksforsking.no 2 Det er en positiv sammenheng mellom

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

Røde Kors ANALYSE. Foreningsprofiler: 12 typiske Røde Kors-foreninger. Rapport 2009, 3

Røde Kors ANALYSE. Foreningsprofiler: 12 typiske Røde Kors-foreninger. Rapport 2009, 3 Røde Kors ANALYSE Foreningsprofiler: 12 typiske Røde Kors-foreninger Rapport 2009, 3 Forsker Dag Wollebæk har utarbeidet analyser på oppdrag for Norges Røde Kors. Dag Wollebæk er Ph.D., Forsker II ved

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Tilskudd til kommunalt rusarbeid / Tilskudd til tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte

Tilskudd til kommunalt rusarbeid / Tilskudd til tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte Tilskudd til kommunalt rusarbeid / Tilskudd til tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte behov OPPTRAPPINGSPLANEN FOR RUSFELTET (2016-2020) Økt

Detaljer

Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder

Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder 25.4.2012 Halvard Berg 1 Mål for kvalitet i grunnopplæringen St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen,

Detaljer

KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER?

KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER? KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER? ET NYTT KOMMUNEKART? FRA 428 TIL 100-150 KOMMUNER? FRA 30 TIL 5-8 KOMMUNER? MINIMUMSSTØRRELSE 15-20000 INNBYGGERE FIRE ULIKE BEGRUNNELSER: STORDRIFTSFORDELER

Detaljer

Utviklingen for andre halvår 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg,

Utviklingen for andre halvår 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg, NAV VESTFOLD // AVDELING FAG OG SAMFUNN // NOTAT Utviklingen for andre halvår Skrevet av Tor Erik Nyberg, tor.erik.nyberg@nav.no, 13.3.2017. Sammendrag Færre med nedsatt arbeidsevne og arbeidsavklaringspenger

Detaljer

Færre barn med kontantstøtte

Færre barn med kontantstøtte Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har

Detaljer

Benchmarkundersøkelse

Benchmarkundersøkelse Benchmarkundersøkelse Vann og avløpskunder i Norge 1. Resultat for bruker Resultater fra en representativ nasjonal benchmarkundersøkelse for vann- og avløpskunder i Norge. Basert på Norsk Vann sin undersøkelse

Detaljer

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Befolkningsandel i tettsted 2Forbikjøring blir mulig Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 15.01.16 Seniorrådgiver Hilde Marie Skarvang Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble

Detaljer

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland Elg og hjort i Agder v / Morten Meland Kristiansand 8. mars 217 Om Faun Naturforvaltning AS 9 fast ansatte Kontor i Fyresdal i Vest-Telemark Oppdrag over hele landet 5/5 private/offentlige Viktigste fagområder:

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato: 2014-02-19

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Kommunereformen. Styremøte i Østre Agder Ved fylkesmann Øystein Djupedal

Kommunereformen. Styremøte i Østre Agder Ved fylkesmann Øystein Djupedal Kmunereformen Styremøte i Østre Agder 13.02.15 Ved fylkesmann Øystein Djupedal 1 Kmune Oversikt kmunereformprosessen Aust -Agder pr. 05.02.15 Vedtak utredning Utreder i samarbeid (regionråd) eller alene

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, etter region, statistikkvariabel og tid

Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, etter region, statistikkvariabel og tid Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, etter region, statistikkvariabel og tid 2012 2013 Landsgj.snitt 0901 Risør Andel barn 1-5 år i barnehage (prosent) 89,6 87,9 90 Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Analyse av skatteinngang

Analyse av skatteinngang kartlegging av årsaker til svikt i 2011 og 2012 Kristiansand kommune Prosjektteam: Kjetil Lie/Audun Thorstensen (TF), Gunleik Vøllestad (E&Y) 1 Innhold Hovedfunn Oppsummering Om oppdraget Bakgrunn Mandat

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 43 2006 - Visendi Analyse - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 20.10.2006 Avsluttet 25.10.2006

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT)

TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT) TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT) HVA ER TILT? Et system for overvåkning av pasienter som består av Et scoringsskjema En observasjonskurve Et undervisningshefte Et dagskurs Gjennomført

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sør-Norge i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, etter region, statistikkvariabel og tid

Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, etter region, statistikkvariabel og tid Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, etter region, statistikkvariabel og tid 2012 2013 Landsgj.snitt 1001 Kristiansand Andel barn 1-5 år i barnehage (prosent) 91,5 89,1 90 Kvinneandel blant

Detaljer

Innhold. Statsbudsjett 2014 hva gir dette for SSHF?

Innhold. Statsbudsjett 2014 hva gir dette for SSHF? Innhold KMF forbruk DRG mot HSØ og landet 2013 vs 2012 KMF forbruk DRG pr kommune totalt og for alder 67+ KMF kommunal medfinansiering 2013 mot 2012 i kr KMF økonomi 2013 forventet Budsjett KMF 2014? Utskrivningsklare

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06. OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter

Detaljer

Kvinner som får engangsstønad ved fødsel

Kvinner som får engangsstønad ved fødsel Kvinner som får engangsstønad ved fødsel Av: Sille Ohrem Naper Sammendrag Alle som får barn i Norge har rett på økonomisk stønad. Enten foreldrepenger eller, dersom de ikke har opptjent rett til det, engangsstønad.

Detaljer

Folkehelseprogrammet i Agder «Godt begynt - halvveis fullført»

Folkehelseprogrammet i Agder «Godt begynt - halvveis fullført» Folkehelseprogrammet i Agder «Godt begynt - halvveis fullført» Ved Solveig Pettersen Hervik Seniorrådgiver Fylkesmannen Januar 2018 Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 En nasjonal satsning

Detaljer

Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen

Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen Fylkesmannens ordfører- og rådmannskonferanse 12. mai 2016 Fylkesmann Stein A. Ytterdahl Prosessveileder Dag Petter Sødal 1 Disposisjon 1. Prosessen

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende Statistikk over uføreytelser første kvartal 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no.

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

Er Aust-Agder attraktivt?

Er Aust-Agder attraktivt? Er Aust-Agder attraktivt? Internseminar for avdelingene regional, plan og samferdsel, Aust-Agder fylkeskommune 17.-18. september 2012 Lyngørporten i Tvedestrand Knut Vareide Hvordan går det egentlig i

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Geovekst prosjekter i Agder. 20 August 2015

Geovekst prosjekter i Agder. 20 August 2015 Geovekst prosjekter i Agder 20 August 2015 LACHVA24 Flekkefjord, Sirdal, Bykle og Valle FKB-C FKB-C konstruksjon ut fra omløpsfoto 3878 km2 Cowi fått oppdraget Data er levert og gjort tilgjengelig for

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 3 1. desember 201 4 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, 5.03.2015.

Utviklingen i uførepensjon per 3 1. desember 201 4 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, 5.03.2015. ARBEIDS - OG VELFERDSDIREKTORA TET/ STATISTIKKSEKSJ ONEN // NOTAT Utviklingen i uførepensjon per 3 1. desember 201 4 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, 5.03.2015. Sammendrag Per 31. desember 2014

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Kommuneplanen for Vennesla 2011-2023

Kommuneplanen for Vennesla 2011-2023 Hefte 3 Kommuneplanen for Vennesla 2011-2023 Vedleggshefte: STATISTIKK/ GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret 16.06.2011 Vedtak i kommunestyret om offentlig høring 20.01.2011 Kommuneplanen 2011-2013

Detaljer

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Seminar i regi av Akademikerne og NHO om Kommunereformen på Arendalsuka 13.august 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tre temaer 1. Agderundersøkelse

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer