FRA INGENTING TIL OVERALT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FRA INGENTING TIL OVERALT"

Transkript

1 FRA INGENTING TIL OVERALT en liten reise gjennom informatikkens historie av professor Morten Dæhlen, dekan ved Det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Informatikkens historie er stor og omfattende, så for at dette ikke skal bli for langt, vil jeg kun ta for meg noen høydepunkter. Valget av disse høydepunktene er nok til en viss grad også farget av min bakgrunn innen matematikk. Viktige stikkord i denne historiske reisen er representasjon av informasjon, algoritmer for å løse utvalgte (matematiske) problemstillinger, og til slutt informatikkens betydning for samfunnsutviklingen. Men før vi tar fatt på historien, er det på sin plass å gi en kort beskrivelse av hva informatikk er. Informatikk er læren om hvordan datasystemer konstrueres og brukes. Datasystemer består av en eller flere datamaskiner (maskinvare), nettverk bestående av kommunikasjonslinjer mellom datamaskiner, programvare som utfører definerte (regne)oppgaver, forskjellige målesystemer (sensorer) som fanger data, innretninger som utfører oppgaver (aktuatorer), grensesnitt og/eller relasjonen til den eller dem som bruker systemet, samt ulike former for medier der data kan oppbevares. Datasystemer formes i all hovedsak ved hjelp av programvareverktøy, og data må representeres på en hensiktsmessig form. Alle datasystemer er digitale i den forstand at alle grunnleggende operasjoner i et datasystem er digitale, og all informasjon representeres på digital form, dvs. i form av tall. Begrepet datasystemer brukes gjerne synonymt med informasjonssystemer, og IKT brukes ofte synonymt med informatikk, men IKT assosieres vanligvis mer med systemer enn med selve faget. Også begreper som datateknikk og informasjonsteknologi (IT) brukes. 1. Tallene og skriftspråkene I tallteorien er null overgangen mellom de positive og negative tallene. Enda viktigere er null i regning med tall (aritmetikk og algebra). Uten null vil

2 208 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2012 regnereglene bli svært kompliserte. Prøv f.eks. å multiplisere to romertall! Oppdagelsen eller forståelsen av null var nøkkelen til vårt moderne tallsystem. Med våre ti fingre fikk vi ti-tallsystemet og når vi kom til ti, fant man rett og slett ut at man kunne ha 1 tier og 0 enere, dvs. skrive tallet 10. Koden var løst, og det viste seg raskt at systemet også var velegnet for regning (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon). Hadde vi hatt 8 fingre, hadde 10 vært 8, og i det innerste av en datamaskin er 10 lik 2. Vårt tallsystem og oppdagelsen av tallet NULL skjedde i India ca. 400 år f.kr, men kom først til Europa rundt år Hvor vakkert er det ikke når ingenting (null) betyr så mye. All informasjon i datamaskin er i sin mest basale form representert gjennom to tall 0 og 1. Et talespråk er et system vi bruker for å kommunisere. Et skriftspråk er et system av tegn med tilhørende regler vi bruker for å kommunisere. Skriftspråk er i konstant endring påvirket av talespråk og andre skriftspråk. I motsetning til et talespråk som utvikler seg blant mennesker, er et skriftspråk å betrakte som en oppfinnelse. Det første kjente skriftspråket heter kileskrift og stammer fra Babylon omkring 3200 år f.kr. Det norske alfabetet har 29 bokstaver og bygger på det latinske alfabet som ble etablert rundt 600 år f. Kr. Vi kommuniserer med datamaskinen gjennom vårt eget naturlige språk og vi forteller datamaskinen hva den skal gjøre gjennom forskjellige programmeringsspråk. Som de naturlige språkene, består programmeringsspråkene av tegn og regler. I informatikkens verden er språk viktig, både fordi vårt naturlige språk er med på å definere grensesnittet mot datasystemene, og fordi alle systemer er utviklet ved hjelp av et eller flere programmeringsspråk. 2. Drømmen om en maskin som kunne regne Abakus, eller kulerammen, ble utviklet og brukt i en rekke kulturer verden over. De eldste kulerammene stammer trolig fra Mesopotamia omlag 2500 år f.kr. Kulerammen er et hjelpemiddel for å regne, og den er fortsatt i aktiv bruk i Japan og Kina. Datamaskinen er også et hjelpemiddel for å regne, men det er vel å strekke strikken litt langt å si at kulerammen er en reell forløper til datamaskinen. Den første kjente regnemaskinen som kunne utføre alle de fire grunnleggende regneartene stammer fra Gottfried Wilhelm Leibniz ( ). Før det hadde Leonardo da Vinci ( ) beskrevet en maskin som kunne addere, og Wilhelm Schickard ( ) og Blaise Pascal (1623

3 Den fjerde ITK-bølgen ) konstruert mekaniske innretninger som også kunne subtrahere. Leibniz, som gjerne omtales som det siste universalgeniet, drømte om et universelt språk (characteristica universalis) som kunne brukes til å representere og regne på all menneskelig kunnskap. Han drømte også om en kalkyle (calculus ratiocinator) for å regne på uttrykk i dette språket. Hans regnemaskin (stepped reckoner) var et forsøk på å realisere denne drømmen. Alle disse mekaniske regnemaskinene fra 1600-tallet manglet imidlertid noe vesentlig som var nødvendig for at de kunne kalles reelle forløpere til datamaskinen, men på begynnelsen av 1800-tallet skjedde det noe. 3. Datamaskinens bestefar og verdens første programmerer I 1820 tegnet den engelske matematikeren Charles Babbage ( ) en regnemaskin som inneholdt mesteparten av de funksjonene vi har i en datamaskin i dag. Han var inspirert av utviklingen av Jacquards mekaniske vev fra 1700-tallet, som kunne kontrolleres med hullkort. Noen år senere presenterte Babbage maskinen han kalte differansemaskinen (The Difference Engine) for The Royal Astronomical Society i England. Maskinen skulle fremstille logaritmetabeller der logaritmeberegningen ble tilnærmet av polynomer og en numerisk metode (differansemetoden). Babbage fikk penger for å lage maskinen, men klarte ikke å konstruere den. Han klarte ikke å få de mekaniske delene til å fungere. Material- og produksjonsteknologien var ikke moden. Essensen i Babbages maskin var at denne maskinen trengte et minne, noe vi vet at alle datamaskiner trenger. Noen år senere (1842) presenterte han en enda mer avansert maskin (The Analytical Engine) som også kunne programmeres. Charles Babbage kalles gjerne for datamaskinens bestefar. Augusta Ada King, Countess of Lovelace ( ), i moderne tid kjent som Ada Lovelace, kalles gjerne den første programmerer. Hun var datter av den kjente poeten Lord Byron og møtte Charles Babbage i Helt frem til sin tidlige død i 1852, arbeidet hun med å utvikle algoritmer som kunne benyttes av den analytiske maskinen (The Analytical Engine) til Charles Babbage. I forbindelse med at hun oversatte Babbages arbeider til fransk, utarbeidet hun algoritmer for å beregne de såkalte Bernoulli-tallene, og det er for dette arbeidet hun i dag trekkes frem som verdens første programmerer. Programmeringsspråket Ada er oppkalt til ære for denne bemerkelsesverdige kvinnen, og i det nye informatikkbygget Ole-Johan Dahls hus på UiO har hun fått et eget rom oppkalt etter seg.

4 210 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok Fra folketelling til big business Hermann Hollerith ( ) var en tysk-amerikansk statistiker som utviklet en tabulerende maskin basert på hullkort. Hollerith fant ut at tall kunne kodes ved å lage hull plassert i bestemte posisjoner (rader og kolonner) på et kort. Den tabulerende maskinen var konstruert slik at mekanikken kunne sortere kortene og telle antall kort med ulike kombinasjoner av hull. Som en del av systemet utviklet Hollerith en mekanisme der han brukte en elektronisk forbindelse for å trigge en teller. Holleriths maskiner ble først brukt under folketellinger i USA. Mens den forrige folketellingen i USA (1880-folketellingen) tok 8 år, ble den neste gjennomført på ett år (1890- folketellingen) ved hjelp av maskinene til Hollerith. Hermann Hollerith var grunnleggeren av firmaet Computing Tabulating Recording Corporation (CTR) som i 1911 ble fusjonert med tre andre selskaper. Dette fusjonerte selskapet fikk i 1924 navnet International Business Machines Corporation (IBM). Min historie om IBM slutter her, men den historien er både stor og omfattende. 5. Faget fødes og datamaskinen blir til I 1936 publiserte Alan M. Turing ( ) artikkelen On Computable Numbers. Dette er et av Turings mest berømte verk der han definerer grunnlaget for datavitenskapen og informatikkfaget. Han gir her en formell presisering av hva en algoritme er ved å definere en maskin (senere kalt Turingmaskin) og si at en algoritme er nøyaktig det denne kan gjøre. Han dannet her mye av grunnlaget for analysen av avgjørbarhet i matematisk logikk. Han klarte videre å si noe veldig presist om hvor grensen går for hva datamaskiner kan gjøre og for hva det finnes algoritmer for. Turing hadde også andre viktige bidrag til informatikkens historie, bl.a. innen kodeteori og kunstig intelligens. Basert på hans vitenskapelige bidrag før og under andre verdenskrig betegnes ofte Alan M. Turing som informatikkens far. Matematikeren John von Neumann ( ) regnes som en av historiens skarpeste hjerner, og han hadde et stort antall bidrag innen en rekke fagområder. Von Neumann var trolig også den første som gav en vitenskapelig fundert beskrivelse av hvordan kjernen i en datamaskin måtte se ut. Von Neumanns arbeider var inspirert av Alan M. Turing og de som bygget ENIAC, se under. Konstruksjonen av kjernen i datamaskinene, helt frem til i dag, er basert på prinsipper utviklet av von Neumann.

5 Den fjerde ITK-bølgen 211 Den tekniske utviklingen før og under andre verdenskrig var rask og omfattende, og flere forskere verden over hadde tanker om hvordan de skulle bygge en elektronisk regnemaskin. Her strides man litt om hvem som var først ute, men jeg går for John Mauchy ( ) og J. Presper Eckert ( ) som i februar 1946 skrudde på strømmen på ENIAC (Electronic Numerical Integrator And Computer). Mauchly og Eckert var også sentrale i utviklingen av EDVAC, BINAC og UNIVAC 1, som var den første datamaskin i kommersielt salg i USA. Norges første datamaskin sto ferdig i Den ble bygget av Thomas Hysing ved Sentralinstituttet for Industriell Forskning og fikk navnet NUSSE (Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk). NUSSE står i dag utstilt på Teknisk Museum i Oslo. Fra den første spede begynnelse rett etter annen verdenskrig ble den elektroniske regnemaskinen gradvis utviklet til det vi i dag kaller en datamaskin. De elektroniske regnemaskinene var i starten store, og prinsippet om 0 1 (strøm ikke strøm) ble håndtert av radiorør. Etter hvert fant man ut at man kunne bruke transistorer, og regnemaskinene ble mindre. Mot slutten av 1960 dukket det opp en ny teknologi, mikroprosessoren, og den første kommersielle prosessoren, Intel4004, ble lansert i Deretter har det kun gått en vei, og historien om mikroprosessoren kan best beskrives ved Moores lov som sier at regneenheten i en datamaskin skal doble sin ytelse hver 18. måned. Slik så det altså ut for Gordon Moore rundt 1970, og denne spådommen holder fortsatt. Bakgrunnen for Moores nokså friske spådom var at han så at transistorene kunne lages mindre og mindre og at vår evne til å lage disse mindre og mindre ville utvikle seg svært raskt (eksponensielt). I dag har de minste transistorene en størrelse på noen 10-talls nanometer. Det er ikke godt å si hvor dette vil ende, men det er absolutt en grense for hvor små disse komponentene kan bli! 6. Programmeringsspråket som endret verden I en gjennomgang av informatikkens historie kommer vi ikke utenom Ole- Johan Dahl ( ) og Kristen Nygaard ( ). I 2001 fikk de Turing-prisen for oppfinnelsen og utviklingen av objekt-orientert programmering og programmeringsspråket Simula. Dette arbeidet ble utført på 1960-tallet, og deres bidrag regnes i dag som et av de mest betydningsfulle bidrag i informatikkens historien. En datamaskin utfører det vi ber den om å utføre vi gir datamaskinen instruksjoner. Disse instruksjonene plasseres i all hovedsak i datamaskinen

6 212 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2012 gjennom bruk av et programmeringsspråk. I datamaskinens barndom var disse språkene enkle og utviklet med henblikk på at datamaskinen var en regnemaskin. Etter hvert innså forskere som Dahl og Nygaard at maskinen kunne brukes til mye mer. De trengte derfor et programmeringsspråk som var bedre egnet for de oppgaver som skulle løses, for eksempel det å utvikle et styringssystem i en kaffemaskin eller banktjenester over internett. Det praktiske problemets kompleksitet måtte på en effektiv og velorganisert måte kunne modelleres og plasseres i en datamaskin. Nøkkelen var objekt-orientering en teknikk (eller metode) som gjorde det betydelig enklere å beskrive oppgaven (for eksempel styringssystemet i kaffemaskinen) i en datamaskin. Objekt-orientering brakte viktige elementer fra menneskets logikk inn i programmeringen og er i dag like grunnleggende innen informatikken som regnearten multiplikasjon er i matematikken. Objekt-orientering er den mest brukte teknikk for utvikling av programvare i dag, og enhver utdanning i informatikk inneholder innføring i og bruk av objekt-orienterte teknikker. Arbeidet til Dahl og Nygaard har skapt verktøy og innsikt for systemutviklere over hele verden, og ikke minst gitt oss mulighetene til på en bedre måte å kunne utvikle gjenbrukbare, pålitelige og utvidbare IKT-produkter. Dahl og Nygaard realiserte sine resultater gjennom utviklingen av det første objekt-orienterte programmeringsspråket som fikk navnet Simula (forkortelse for Simulation language). Pionerarbeidet omkring objekt-orientering og utviklingen av Simula ble utført ved Norsk regnesentral i perioden Simula la grunnlaget for utviklingen av senere språk som Smalltalk, C++, Eiffel, Beta og ikke minst Java som i dag er det sentrale språket i utviklingen av anvendelser for internett. Som nevnt over ble Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard tildelt Turingprisen for ACM (The Association for Computing Machinery), som deler ut prisen, skriver følgende i sin pressemelding av 4. februar 2002: The Association for Computing Machinery (ACM) has bestowed the 2001 A.M: Turing Award, considered the Nobel Prize of Computing, to Ole-Johan Dahl and Kristen Nygaard of Norway for their role in the invention of object-oriented programming, the most widely used programming paradigm currently in use. Prisen er oppkalt etter matematikeren og datamaskinpioneren Alan M. Turing. I tillegg til Turing-prisen fikk Dahl og Nygaard også den prestisjefylte von Neumann-medaljen i 2002 for oppfinnelsen av objekt-orientert programmering og utviklingen av Simula.

7 Den fjerde ITK-bølgen Internett Fra varder og andre signalsystemer, via telegrafen, telefonen og andre kommunikasjonssystemer som radio og fjernsyn har vi fått Internett. Internett i den formen vi kjenner det i dag, oppsto på slutten av 1960-tallet (ARPAnett) og fant sin vei ut i verden på 1970-tallet. Internett kom til Norsar og Norge i 1973, og ble raskt tatt i bruk av universitetene. Det tok imidlertid nærmere 20 år før Internett tok verden med storm. Det skjedde i 1991 da Tom Berners Lee, som på den tiden arbeidet på CERN, bestemte seg for å lansere World Wide Web (WWW) for fri bruk, og med det skapte han et globalt informasjonsrom for deling av data og informasjon. Dette kunne jeg ha skrevet mye om, men må stoppe her for at denne historiefortellingen ikke skal bli for lang. 8. De siste 50 årene Historien om de siste 50 årene er så stor og omfattende at det kan skrives tusenvis av sider, og denne delen av historien inneholder et hav av store og små oppfinnelser og fremskritt. Her skal jeg kun ta for meg ett perspektiv, nemlig datamaskinens (eller datasystemenes) økende betydning for samfunns-utviklingen. Jeg begynner rundt For 50 år siden fantes det noen få datamaskiner, og de var kun for spesielt interesserte, og de tjente kun forskningen gjennom at de ble brukt til beregninger som ikke kunne utføres med blyant og papir. Disse maskinene var få og store (fylte hele rom). I dag finnes milliarder av datamaskiner, og brorparten av maskinene er bitte små. Fra 1960 og utover begynte datamaskinene å få stor betydning for kunnskapsutviklingen i samfunnet, herunder utvikling av vitenskapene. I dag er datasystemene helt avgjørende for vitenskapelige fremskritt innen svært mange fagfelt, og stadig flere fagfelt er avhengig av datamaskinens kraft i arbeidet for å skape ny erkjennelse. Økonomisk betydning; Selv om det var tilløp til kommersiell bruk av datamaskiner, og at datamaskiner utførte noen viktige oppgaver i samfunnet også før 1970, var det først på 1970-tallet at datamaskiner fikk sitt økonomiske gjennombrudd. Datamaskiner ble masseprodusert og kjøpt for å utføre viktige oppgaver. Etter hvert kom PCene, Internett ble folkeliggjort gjennom WWW, telekommunikasjon og IKT smeltet sammen, og vi er trådløst på nett med våre smarte terminaler. I dag er Internett, med alle sine applikasjoner, selve navet i den økonomiske utviklingen.

8 214 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2012 Politisk betydning; Det er vanskelig å tidfeste når politikerne i stort omfang oppdaget betydningen av datamaskiner/datasystemer. Av og til kan man lure på om politikerne fortsatt ikke har tatt inn over seg hva som har skjedd de siste 50 årene, men min vurdering er at noe fundamentalt skjedde på 1980-tallet. På den tiden dukket det opp flere tunge politiske dokumenter der man pekte på betydningen av IKT, og politiske beslutninger medførte kraftige økninger i bevilgningene til informasjonsteknologi over store deler av verden. Dette skjedde også i Norge, som f.eks. i 1985 valgte å bruke nærmere 100 millioner kroner til innkjøp av en superdatamaskin. Dette var mye penger i I dag er IKT og politikk knyttet til IKT-utviklingen en viktig del av det politiske landskap. Kulturell og sosial betydning; De seneste tilskuddene i form av betydning for samfunnsutviklingen handler om at IKT også har fått stor betydning for kulturell og sosial utvikling. Mediene har for lengst flyttet fra papir til nett (selv om papiravisene fortsatt er med oss), møteplassene florerer i cyberspace (sosiale medier), brorparten av den informasjon vi trenger er et par tastetrykk unna uansett hvor vi er, osv. De seneste tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 93 % av alle norske husstander er koblet til Internett, og for befolkningen under 67 år er andelen hele 98 %. Utfordringen har blitt de få som ikke er på. Dette var en kort og litt upresis versjon av IKT-utviklingen de siste 50 årene. Et par personer som nok hadde fått plass i en litt lengre versjon er Bill Gates og Steve Jobs, men det finnes også andre betydningsfulle bidrags ytere de siste 50 årene som må være med for å gi et mer fullstendig bilde av informatikkens historie. 9. Den digitale revolusjon Et verdensomspennende Internett gir oss informasjon på sekundet, mennesker og ting kobles sammen i et omfang vi aldri før har sett, og nye og bedre datasystemer lanseres hver eneste dag. Hundrevis av datamaskiner med tilhørende systemer hjelper oss i hverdagen enten vi er hjemme, sitter i bilen, er på jobb eller gjør noe helt annet. Datasystemene er overalt, og vi er alltid på. Den digitale revolusjon er gjennomført! Ut av informatikken skapes hele tiden nye produkter, behov og markeder som ikke eksisterte tidligere og som svært ofte ikke var planlagt som et konkret utfall av teknologiutviklingen. Produksjon av varer og tjenester effektiviseres gjennom bruk av IKT-systemer. Omsetning og distribusjon av varer og tjenester skjer i større og større grad ved hjelp av digitale hjelpe-

9 Den fjerde ITK-bølgen 215 midler. Velferdsstaten bygger sin virksomhet på datasystemer som utfører viktige oppgaver, og kommuniserer direkte med landets borgere. Den norske regjeringen lanserte i 2012 sin plan for fulldigitalisering av det offentlige Norge og offentlige etaters kommunikasjon med landets borgere. Det digitale økosystem er og vil være navet i samfunnsutviklingen. Vi er et nytt Norge et digitalisert Norge! Utviklingen fortsetter, og endringene de neste 10 årene blir om mulig enda større enn endringene de siste 10 årene. Datamaskinene blir fortsatt raskere, mindre og billigere. De blir flinkere til å kommunisere, og det blir stadig flere datamaskiner som bidrar i hverdagen. Denne situasjonen skaper mange nye muligheter, men den gir oss også noen viktige utfordringer. Vår innsats må handle om hva som skal til for å utnytte og gripe de nye mulighetene, og hvordan håndtere de viktigste industrielle og samfunnsmessige utfordringene som oppstår i en verden som er og vil være totalt avhengig av at IKT-systemer fungerer slik de skal. Selv om vi vet mye om teknologiutviklingen, er det vanskelig å spå hvordan den digitale hverdagen blir om 10 år, men en ting er sikkert; den blir ganske annerledes enn i dag. Fakta til denne artikkelen er i all hovedsak hentet fra Wikipedia.

Hvordan fant man på å lage datamaskiner?

Hvordan fant man på å lage datamaskiner? Hvordan fant man på å lage datamaskiner? Manchester museum of science and industry: Deutsches Technikmuseum Berlin: Hvilken som var den første avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Læringsmål for denne forelesningen

Detaljer

Forelesning inf Java 1

Forelesning inf Java 1 Forelesning inf1000 - Java 1 Tema: Javas historie Bestanddelene i et Java-program Programvariabler Ole Christian Lingjærde, 22. august 2013 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk 22. august 2013

Detaljer

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første?

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Manchester museum of science and industry: Deutsches Technikmuseum Berlin: Det avhenger av hva man mener med en datamaskin.

Detaljer

Den Fjerde IKT-bølgen Morten Dæhlen Professor Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Den Fjerde IKT-bølgen Morten Dæhlen Professor Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Den Fjerde IKT-bølgen Morten Dæhlen Professor Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Informa(kkens historie 2011 Hva kommer? 5/15/11 2 Drømmen(*- 1820) Blaise Pascal Den mekaniske regnemaskin

Detaljer

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første?

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Manchester museum of science and industry: Deutsches Technikmuseum Berlin: Det avhenger av hva man mener med en datamaskin.

Detaljer

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den første datamaskin Er dette verdens første datamaskin?

Detaljer

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08. 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er det du utdanner deg til? Jeg ble utdannet til radio/tv-reparatør

Detaljer

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er endringskompetanse? Budskap: Marked, teknologi og metode - Ny

Detaljer

Datasystemer og informasjonssystemer

Datasystemer og informasjonssystemer DRI1001 forelesning 2007 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap

Detaljer

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 3: Litt om representasjon av tall, logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 3: Litt om representasjon av tall 20. januar 2009

Detaljer

INF 4130. 8. oktober 2009. Dagens tema: Uavgjørbarhet. Neste uke: NP-kompletthet

INF 4130. 8. oktober 2009. Dagens tema: Uavgjørbarhet. Neste uke: NP-kompletthet INF 4130 8. oktober 2009 Stein Krogdahl Dagens tema: Uavgjørbarhet Dette har blitt framstilt litt annerledes tidligere år Se Dinos forelesninger fra i fjor. I år: Vi tenker mer i programmer enn i Turing-maskiner

Detaljer

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Posisjonsystemet FRA A TIL Å Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet

Detaljer

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den første datamaskin Er dette verdens første datamaskin?

Detaljer

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den første datamaskin Er dette verdens første datamaskin?

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Alf Inge Wang

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Alf Inge Wang 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT Professor Alf Inge Wang 2 Læringsmål og pensum Læringsmål Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Læringsmål for denne forelesningen

Detaljer

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 3: Litt om representasjon av tall Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kapittel 3: Litt om representasjon av tall 26. januar 2010 (Sist oppdatert:

Detaljer

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Ifi. Spørsmålet Analoge Digitale Videre

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Ifi. Spørsmålet Analoge Digitale Videre Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den første datamaskin Er dette verdens første datamaskin?

Detaljer

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er det du utdanner deg til? Min og din tid i faget Er det noe du kan lære fra

Detaljer

Valg av kontaktpersoner/tillitsvalgte. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering av kapittel 2. Representasjon av hele tall

Valg av kontaktpersoner/tillitsvalgte. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering av kapittel 2. Representasjon av hele tall Valg av kontaktpersoner/tillitsvalgte MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 4: Tall som data Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 23. januar 2008 Før vi tar pause skal vi velge to til

Detaljer

Datasystemer og informasjonssystemer

Datasystemer og informasjonssystemer DRI1001 forelesning 190906 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og

Detaljer

I Kapittel 2 lærte vi om tall i alternative tallsystemer, i hovedsak om binære tall, oktale tall og heksadesimale tall.

I Kapittel 2 lærte vi om tall i alternative tallsystemer, i hovedsak om binære tall, oktale tall og heksadesimale tall. Forelesning 4 Tall som data Dag Normann - 23. januar 2008 Valg av kontaktpersoner/tillitsvalgte Før vi tar pause skal vi velge to til fire tillitsvalgte/kontaktpersoner. Kontaktpersonene skal være med

Detaljer

Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk. Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen

Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk. Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen August 2005 1 Introduksjonskurset Målgrupper: Alle studenter som skal ta INF100 Andre

Detaljer

Hva er programmering?

Hva er programmering? 6108 Programmering i Java Leksjon 1 Introduksjon til programmering og til Java Hva er programmering? 1. Hva er et program? 2. Hva skal programmeres? 3. Hva er en programmerer? Programmering i Java - Leksjon

Detaljer

Dagens tema. Rask-maskinen. Rasko-kode Raskas-kode. Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner

Dagens tema. Rask-maskinen. Rasko-kode Raskas-kode. Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Dagens tema Dagens tema Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Rasko-kode Raskas-kode Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Kompilator rusc

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT. Basert på foiler av Professor Alf Inge Wang og Førsteamanuensis Roger Midtstraum

TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT. Basert på foiler av Professor Alf Inge Wang og Førsteamanuensis Roger Midtstraum 1 TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT Førstelektor Rune Sætre Basert på foiler av Professor Alf Inge Wang og Førsteamanuensis Roger Midtstraum 2 Læringsmål og pensum Læringsmål

Detaljer

En overikt. Dagens tema. Datamaskinenes historie. Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner. Rasko-kode.

En overikt. Dagens tema. Datamaskinenes historie. Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner. Rasko-kode. Dagens tema Dagens tema Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Kompilator rusc raskas Rasko-kode 401020000000001...

Detaljer

Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.

Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema Dagens tema Charles Babbage Datamaskinenes historie maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner kode kode Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.

Detaljer

Generelt om operativsystemer

Generelt om operativsystemer Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og

Detaljer

INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare

INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Velkommen til INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare eller Datamaskinen på tvers Motto: Hva er det egentlig som skjer? Ark 1 av 23 Første time Introduksjon til kurset Hva handler kurset om? Forelesere

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 10: Mengdelære Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 24. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-25 08:27) Kapittel 5: Mengdelære MAT1030 Diskret

Detaljer

INF-103. Velkommen til. Første time. Fra brukergrensesnitt til maskinvare. eller Datamaskinen på tvers. Andre time

INF-103. Velkommen til. Første time. Fra brukergrensesnitt til maskinvare. eller Datamaskinen på tvers. Andre time Velkommen til INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare eller Datamaskinen på tvers Motto: Hva er det egentlig som skjer? Første time Introduksjon til kurset Hva handler kurset om? Forelesere Pensum

Detaljer

MAT1030 Forelesning 3

MAT1030 Forelesning 3 MAT1030 Forelesning 3 Litt om representasjon av tall Dag Normann - 26. januar 2010 (Sist oppdatert: 2010-01-26 14:22) Kapittel 3: Litt om representasjon av tall Hva vi gjorde forrige uke Vi diskuterte

Detaljer

Kapittel 5: Mengdelære

Kapittel 5: Mengdelære MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 10: Mengdelære Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 5: Mengdelære 24. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-25 08:27) MAT1030 Diskret

Detaljer

Digital representasjon

Digital representasjon Digital representasjon Nesten alt elektrisk utstyr i dag inneholder digital elektronikk: PC er, mobiltelefoner, MP3-spillere, DVD/CD-spillere, biler, kjøleskap, TV, fotoapparater, osv osv. Hva betyr digital?

Detaljer

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Foreleser Knut Mørken, Matematisk institutt Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no Arbeider

Detaljer

Turingmaskiner en kortfattet introduksjon. Christian F Heide

Turingmaskiner en kortfattet introduksjon. Christian F Heide 13. november 2014 Turingmaskiner en kortfattet introduksjon Christian F Heide En turingmaskin er ikke en fysisk datamaskin, men et konsept eller en tankekonstruksjon laget for å kunne resonnere omkring

Detaljer

Tallsystem. M1 vår 2008

Tallsystem. M1 vår 2008 Tallsystem M1 vår 2008 6. mars 2008 1. Innledning 2. Ulike tallsystem i historien 3. Titallsystemet og andre tallsystem 4. Heltallene og utvidelser 1. Innledning Et interessant ulvebein ble funnet i Tsjekkoslovakia,

Detaljer

MAT1030 Forelesning 10

MAT1030 Forelesning 10 MAT1030 Forelesning 10 Mengdelære Roger Antonsen - 24. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-25 08:27) Kapittel 5: Mengdelære Oversikt Vi har nå innført de Boolske operasjonene, union snitt komplement

Detaljer

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder Innhold 1 1 1.1 Hva er en algoritme?............................... 1 1.2

Detaljer

Datamaskinens oppbygning

Datamaskinens oppbygning Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus

Detaljer

Læringsmål og pensum. Oversikt. Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå din egen datamaskin

Læringsmål og pensum. Oversikt. Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå din egen datamaskin 1 2 Læringsmål og pensum TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT Førsteamanuensis Alf Inge Wang Læringsmål Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner

Detaljer

Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig

Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Sensurveiledning Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1 Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Oppgave 1 Figuren viser hvordan en nettside forklarer en metode for addisjon og

Detaljer

DRI 1001 250809 Datasystemer og informasjonssystemer

DRI 1001 250809 Datasystemer og informasjonssystemer DRI1001 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap Pensumstoff Kjos med flere (Innføring i IT), Kap. 1 DRI1001

Detaljer

Oppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering

Oppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 sikkerhet datanett programvare digitale kretser Prosessoren II Kort oppsummering Løkker og tester Mer om

Detaljer

Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene?

Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene? Prosessoren Bakgrunnen Innhold LMC Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene? Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Lagdelingen av en datamaskin Internett Lokalnett (LAN)

Detaljer

Kapittel 5: Mengdelære

Kapittel 5: Mengdelære MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 10: Mengdelære Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kapittel 5: Mengdelære 17. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-17 12:41) MAT1030 Diskret Matematikk

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 10: Mengdelære Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 17. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-17 12:40) Kapittel 5: Mengdelære MAT1030 Diskret Matematikk

Detaljer

Digidel-arena Nord-Norge

Digidel-arena Nord-Norge Digidel-arena Nord-Norge «Økt digital deltakelse» Tore Brox-Larsen UiT Norges arktiske universitet Hvorfor ønsker vi økt digital deltakelse? Nyttig for deg Du kan sende e-post, motta e-post, betale regninger,

Detaljer

Utdanning: trender innen IT Teknologi - Automatisering. Robert Kevin Roppestad Avdeling for informasjonsteknologi 26.05.2016 1

Utdanning: trender innen IT Teknologi - Automatisering. Robert Kevin Roppestad Avdeling for informasjonsteknologi 26.05.2016 1 Utdanning: trender innen IT Teknologi - Automatisering Robert Kevin Roppestad Avdeling for informasjonsteknologi 26.05.2016 1 Høgskolen i Østfold 130 studier 7000 studenter 550 ansatte Studiested Halden

Detaljer

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF NY GIV I REGNING Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF Hva er grunnleggende regneferdighet? Hvorfor strever elevene? Hva gjør vi med det? Hva menes med grunnleggende regneferdighet? Hva skiller

Detaljer

INF2100. Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie. Registre og lagre. Instruksjoner. Flass-koden

INF2100. Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie. Registre og lagre. Instruksjoner. Flass-koden Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Flass-koden Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 1 av 20 Datamaskinenes historie Menneskene har alltid

Detaljer

Masteremne Regional planlegging og utvikling Høgskolen i Volda: Smarte Regioner Hvordan Big Data og AI endre samfunnet

Masteremne Regional planlegging og utvikling Høgskolen i Volda: Smarte Regioner Hvordan Big Data og AI endre samfunnet Masteremne Regional planlegging og utvikling Høgskolen i Volda: 16.11.2017 Smarte Regioner Hvordan Big Data og AI endre samfunnet Professor emeritus Harald Yndestad Egen bakgrunn i temaet v Arbeidet med

Detaljer

Smarte Regioner Kostnadseffektive offentlige tjenester

Smarte Regioner Kostnadseffektive offentlige tjenester Fjordkonferansen: 19-20.06.2014 Smarte Regioner Kostnadseffektive offentlige tjenester Harald Yndestad For: Regionalt Forskingsfond Midt-Norge -Høgskolen i Ålesund, -Sunnmøre Regionråd -Ålesund Kommune

Detaljer

Mangelen på Internett adresser.

Mangelen på Internett adresser. 1. Av 2 Introduksjon og forord Internett er som kjent bygd opp i adresser, akkurat som husstander, byer og land, dette er fordi Internett er bygd opp mye likt post systemet, du kan sammenligne en maskin

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT. Basert på foiler av Professor Alf Inge Wang og Førsteamanuensis Roger Midtstraum

TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT. Basert på foiler av Professor Alf Inge Wang og Førsteamanuensis Roger Midtstraum 1 TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT Førstelektor Rune Sætre Basert på foiler av Professor Alf Inge Wang og Førsteamanuensis Roger Midtstraum 2 Læringsmål og pensum Hva

Detaljer

Verktøyopplæring i kalkulator for elever

Verktøyopplæring i kalkulator for elever Verktøyopplæring i kalkulator for elever Innholdsfortegnelse Enkel kalkulator... 2 Kalkulator med brøk og parenteser... 7 GeoGebra som kalkulator... 11 H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 Enkel kalkulator

Detaljer

Algoritmer - definisjon

Algoritmer - definisjon Algoritmeanalyse Algoritmer - definisjon En algoritme er en beskrivelse av hvordan man løser et veldefinert problem med en presist formulert sekvens av et endelig antall enkle, utvetydige og tidsbegrensede

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 29: Kompleksitetsteori Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 13. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-17 22:38) Forelesning 29: Kompleksitetsteori

Detaljer

Forelesning 29: Kompleksitetsteori

Forelesning 29: Kompleksitetsteori MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 29: Kompleksitetsteori Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 29: Kompleksitetsteori 13. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-17

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Økt forståelse for matematikk ved bruk av programmering Sinusseminar 2019

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Økt forståelse for matematikk ved bruk av programmering Sinusseminar 2019 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Økt forståelse for matematikk ved bruk av programmering Sinusseminar 2019 Henrik Hillestad Løvold Institutt for Informatikk, UiO Program 1. Hva er programmering?

Detaljer

Reelle tall på datamaskin

Reelle tall på datamaskin Reelle tall på datamaskin Knut Mørken 5. september 2007 1 Innledning Tirsdag 4/9 var tema for forelesningen hvordan reelle tall representeres på datamaskin og noen konsekvenser av dette, særlig med tanke

Detaljer

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012 Mekanisk regneferdighet GODE ALGORITMER IKKE SØRGELIG SUBTRAKSJON OG DYSTER DIVISJON Bjørnar Alseth Multi i Vest 2012 Forskningens konklusjon Hva kreves i læreplanen? Forskerne er enige om 1. Vi må ikke

Detaljer

Bridging the gap: taking BIM to the construction site Case: BIM-kiosker på Urbygningen ved NMBU

Bridging the gap: taking BIM to the construction site Case: BIM-kiosker på Urbygningen ved NMBU Ketil Bråthen, Fafo Bridging the gap: taking BIM to the construction site Case: BIM-kiosker på Urbygningen ved NMBU Industripartnere Forskningspartnere BIM har tiltrukket seg mye interesse fra både industrien

Detaljer

Regn i hodet: 46 + 28. Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette? 10.09.

Regn i hodet: 46 + 28. Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette? 10.09. Hva er Hvorfor Singaporematematikk er folk interesserte i Singapore-matematikk Fordi elevene i Singapore stadig får best resultat på En samling undervisningsstrategier vanlig i Singapore internasjonale

Detaljer

Velkommen til. INF våren 2017

Velkommen til. INF våren 2017 Velkommen til INF1010 - våren 2017 Idag: 1. time: Om INF1010 2.time: Om Objekter i Java 1 Stein Gjessing og Stein Michael Storleer Universitetet i Oslo 1 INF1010 Objektorientert programmering I INF1010

Detaljer

Beregningsperspektiv i ingeniørutdanningen? Knut Mørken Institutt for informatikk Senter for matematikk for anvendelser Universitetet i Oslo

Beregningsperspektiv i ingeniørutdanningen? Knut Mørken Institutt for informatikk Senter for matematikk for anvendelser Universitetet i Oslo Beregningsperspektiv i ingeniørutdanningen? Knut Mørken Institutt for informatikk Senter for matematikk for anvendelser Universitetet i Oslo Fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag, NTNU, 25/10-2011

Detaljer

Matematikk i Bård Breiviks kunst

Matematikk i Bård Breiviks kunst Christoph Kirfel Matematikk i Bård Breiviks kunst Christoph Kirfel, Universitetet i Bergen christoph.kirfel@math.uib.no Avansert matematikk er til de grader til stede og nødvendig når mange av Bård Breiviks

Detaljer

Turingmaskiner en kortfattet introduksjon. Christian F Heide

Turingmaskiner en kortfattet introduksjon. Christian F Heide 7. november 016 Turingmaskiner en kortfattet introduksjon Christian F Heide En turingmaskin er ikke en fysisk datamaskin, men et konsept eller en tankekonstruksjon laget for å kunne resonnere omkring blant

Detaljer

Hva er en algoritme? Har allerede sett på mange algoritmer til nå i IT1101. Forholdet mellom en algoritme og et program. Algoritme program prosess

Hva er en algoritme? Har allerede sett på mange algoritmer til nå i IT1101. Forholdet mellom en algoritme og et program. Algoritme program prosess IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 2/10 Hva er en algoritme? Fremgangsmåte for noe Hittil: Datarepresentasjon Datamanipulasjon Datamaskinarkutektur hvordan maskinen jobber Operativsystem Program som

Detaljer

Konvertering mellom tallsystemer

Konvertering mellom tallsystemer Konvertering mellom tallsystemer Hans Petter Taugbøl Kragset hpkragse@ifi.uio.no November 2014 1 Introduksjon Dette dokumentet er ment som en referanse for konvertering mellom det desimale, det binære,

Detaljer

Hoderegningsstrategier. Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen tinefp@online.no

Hoderegningsstrategier. Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen tinefp@online.no Hoderegningsstrategier Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen tinefp@online.no Hoderegningsstrategier er lure måter å tenke på som gjør at det blir enklere å regne. Bruk av hoderegning påvirker elevenes

Detaljer

Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: Fra Smart Grid, til Smarte Regioner

Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: Fra Smart Grid, til Smarte Regioner Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: 05.04.2013 Fra Smart Grid, til Smarte Regioner Harald Yndestad Smartere Byer Hva er motivet? 1 Urbanisering - Vekst av megabyer: ->50% i 2013, -> 70% i 2050 - Samtidig:

Detaljer

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt 13. mai 2014 å gjenkjenne regning i ulike kontekster å velge holdbare løsningsmetoder - gjennomføre å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt tolke resultater kunne gå tilbake og gjøre nye

Detaljer

GIER og Norges tekniske høyskole (NTH)

GIER og Norges tekniske høyskole (NTH) GIER og Norges tekniske høyskole (NTH) GIER s sentrale betydning for teknologisk utdannelse og forskning i Norge. Fødsel Unnfangelse Jordfaderen Knut Sivert Skog Fødselen 21. November 1962 ankommer GIER

Detaljer

Undervisningsplan for ITD Datateknikk Høsten 2016 Våren 2017

Undervisningsplan for ITD Datateknikk Høsten 2016 Våren 2017 Avdeling for informasjonsteknologi Høgskolen i Østfold Undervisningsplan for ITD 13012 Datateknikk Høsten 2016 Våren 2017 Emneansvarlig Emnets URL Robert Roppestad robert.roppestad@hiof.no http://www.it.hiof.no/datatek/

Detaljer

6108 Programmering i Java. Leksjon 1. Introduksjon til programmering og til Java

6108 Programmering i Java. Leksjon 1. Introduksjon til programmering og til Java 6108 Programmering i Java Leksjon 1 Introduksjon til programmering og til Java Hva er programmering? 1. Hva er et program? 2. Hva skal programmeres? 3. Hva er en programmerer? Programmering i Java - Leksjon

Detaljer

1.8 Binære tall EKSEMPEL

1.8 Binære tall EKSEMPEL 1.8 Binære tall Når vi regner, bruker vi titallssystemet. Hvordan det virker, finner vi ut ved å se på for eksempel tallet 2347. 2347 = 2 1000 + 3 100 + 4 10 + 7 Hvis vi bruker potenser, får vi 2347 =

Detaljer

IKT historikk IKT historikk Innhold

IKT historikk IKT historikk Innhold Geir Ove Rosvold 25. juli 2012 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen presenteres en del bakgrunnsmateriale som er nyttig for resten av kurset. Vi ser datamaskinhistorie og

Detaljer

MAT1030 Forelesning 28

MAT1030 Forelesning 28 MAT1030 Forelesning 28 Kompleksitetsteori Roger Antonsen - 12. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-13 08:12) Forelesning 28: Kompleksitetsteori Introduksjon Da er vi klare (?) for siste kapittel, om kompleksitetsteori!

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med

Detaljer

Oversikt over innholdet i «Tempolex matematikk, ver. 1.5», veilederversjon 1.0

Oversikt over innholdet i «Tempolex matematikk, ver. 1.5», veilederversjon 1.0 Oversikt over innholdet i «Tempolex matematikk, ver. 1.5», veilederversjon 1.0 Tema referer til de ni hovedtemaene i Tempolex-programmet (+ Kartlegging og Egne lister). Katalognivået er en oppdeling av

Detaljer

Digital representasjon

Digital representasjon Digital representasjon Om biter og bytes, tekst og tall Litt mer XHTML 30.08.2004 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO I dag Tallsystemer Om biter og bytes: hvordan tall og tekst er representert i

Detaljer

Verktøyopplæring i kalkulator

Verktøyopplæring i kalkulator Verktøyopplæring i kalkulator Enkel kalkulator... 3 Regneuttrykk uten parenteser... 3 Bruker kalkulatoren riktig regnerekkefølge?... 3 Negative tall... 4 Regneuttrykk med parenteser... 5 Brøk... 5 Blandet

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

1.2 Posisjonssystemer

1.2 Posisjonssystemer MMCDXCIII. c) Skriv som romertall: 1) Ditt fødselsår 2) 1993 3) År 2000. 1.2 Posisjonssystemer Vi ser her nærmere på begrepet plassverdi og ulike posisjonssystemer. Utgangspunktet er at en vil beskrive

Detaljer

Datamaskiner forholder seg bare til 0-er og 1-ere»,

Datamaskiner forholder seg bare til 0-er og 1-ere», i praksis sant og usant i maskinenes verden Av Jan Tore Lønning Datamaskiner forholder seg bare til 0-er og 1-ere», hører vi ofte. Er det da noen plass til begreper som «sannhet? Det enkleste svaret er

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? Forelesninger 6.11.2012 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med ulike tenkemåter,

Detaljer

Teknologirevolusjon, vekst og bærekraft

Teknologirevolusjon, vekst og bærekraft Teknologirevolusjon, vekst og bærekraft CREE, Oslo. 24. mai 2017 Jan Bråten Last ned rapporten her Vi lever i en spennende tid Shanghai To megatrender Raskere og raskere utvikling i vitenskap og teknologi

Detaljer

Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016

Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016 Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016 Kan ein byggje smartare? Og kva gjer vi med bustadene vi har? v/ Carolyn Ahmer HiB Ulike grupper og behov Rundt 330 000 er bevegelseshemmede.

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kapittel 1 Datamaskinsystem Kapittel 2 start 3 Gunnar Fakta Datamaskingruppa Biologisk inspirerte system: Unconvential Computing Machines

Detaljer

Datasystemer og informasjonssystemer

Datasystemer og informasjonssystemer DRI1001 forelesning 2008 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Litt om datamaskinens historie og faglig basis Data, informasjon og kunnskap

Detaljer

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig!

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! 1 av 7 05.01.2016 21:50 medier24.com Gard L. Michalsen Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! Tom

Detaljer

Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.

Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer Charles Babbage Midt på 1800-tallet var problemet tabeller med feil Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie

Detaljer

Windows on the workplace

Windows on the workplace Windows on the workplace Informasjonsteknologiens historie 1 Registrering og endring av data Kileskrift i leire Irak 2000 år f.kr. 2 Mangfoldiggjøring av data For menneskers lesing Boktrykking Gutenberg

Detaljer

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert.

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert. Grunnkurs i objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering INF1000 Høst 2015 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 1 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 2 Kristen

Detaljer