fra Nord-Vietnams delegasjon i Oslo.

Transkript

1 ! " $ #

2 Forsidebildet viser den nordvietnamesiske delegasjonen representert ved Chan, Sung og oversetteren Giai som besøkte Norge i hemmelighet i september 1968, samt Einar Ansteensen (t.h.) og Tom Vraalsen i norsk UD. Bildet er tatt av journalist Herman Pedersen i Arbeiderbladet den 23. september og kopiert fra en av UDs Vietnam-mapper. 1 1 UD 25. 4/120: Vietnam-politikk, 63: 1/2-28/2-69, brev datert fra Herman Pedersen i Arbeiderbladet med vedlagte bilder fra Nord-Vietnams delegasjon i Oslo. ii

3 Forord Da jeg begynte å tenke på tema for masteroppgaven var tanken å skrive om norsk brobyggingspolitikk generelt, men etter å ha finlest Norsk utenrikspolitiske historie og valgt ut Ohiokanalen som min første case, fant jeg norsk tilrettelegging for fred i Vietnam så interessant og uoppdaget at jeg bestemte meg for å vie temaet til en hel masteroppgave. Og denne oppgaven har vært svært artig. Selv om jeg nesten ikke visste noen ting om Vietnamkrigen før jeg begynte, har oppgaven truffet temaområdet jeg trives best i, grenselandet mellom norsk utenrikspolitikk og internasjonal politikk. Jeg vil takke professor Helge Pharo og de andre på Fredtankeprosjektet for kyndig og god veiledning. Takk sendes også til Tom Vraalsen og Lars Tangeraas for nyttige intervjuer. Klassekamerater har bidratt til et godt sosialt miljø. Kjetil Breen og Kristoffer Bjørklund bør også takkes spesielt for kommentarer og kollokvier underveis i skriveprosessen. Steinar Andreassen iii

4 Forkortelser AUF = Arbeidernes Ungdomsfylking b. = boks bd. = bind ca. = cirka CIA = Central Intelligence Agency e. = eske FN = De forente nasjoner FNL = Front National de Liberté (fr.) FRUS = Foreign Relations of the United States H St. g. møtep. = Høyres stortingsgruppes møteprotokoll JLp = John Lyngs privatarkiv NARA = National Archives and Records Administration Sovjet = Sovjetunionen Solkom = Solidaritetskomiteen for Vietnam Stortingstid. = Stortingstidende UD = Det norske utenriksdepartementet USA = Amerikas forente stater V st. g. møtep. = Venstres stortingsgruppes møteprotokoll Vol. = Volum/bind iv

5 Kart over Vietnam v

6 vi

7 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Forkortelser Kart over Vietnam iii iv v 1 A. INNLEDNING 1 Presentasjon og tema 1 Historiografisk oversikt 3 Amerikansk litteratur om de hemmelige meglingsforsøkene 3 Vietnam og Ohio-kanalen i norsk litteratur 4 Kilder 7 Amerikanske kilder 7 Nordvietnamesiske kilder 10 Norske kilder 10 B. VIETNAMKRIGENS AKTØRER OG DERES HOLDNINGER TIL EN FORHANDLINGSLØSNING 13 Den andre indokinesiske krig - USA går inn i Vietnam 13 Kald krig i Asia med vekt på partenes holdninger til en politisk fredsslutning 15 Den amerikanske administrasjonen klarer ikke utfordringene 21 Partenes forhandlingssyn 24 Krigens misforståelser kun kulturkonflikt? 30 Partenes forhold til mellommenn og de hemmelige fredsforsøkene A. ETABLERING OG EN FØRSTE INVITASJON 35 Ohio-kanalen etableres: Loan og Ålgård møter hverandre 36 Norske og amerikanske reaksjoner på Loans henvendelse 38 Dialogen blir brakt videre 42 En invitasjon til Hanoi 48 Oppsummering bør kanalen få følger for amerikanske politikk? 50 Første møte med Cooper Norge et godt valg! 51 B. PÅ VENT, MEN SLETTES IKKE DØD 55 Andre møte med Cooper - kanalen fryses 55 Nordvietnamesisk respons på frysingen 58 [T]here would be other days after this one. Kanalen åpnes igjen 62 C. HØYDEPUNKTENE: ET BESØK I HANOI OG SAMTALER I OSLO 68 I Hanoi og etterspill 69 Ohio-kanalen blir den eneste oppegående hemmelige formidlingskanalen 73 Mot samtaler i Oslo 77 Ankomst og første samtale nordvietnameserne villig til kompromisser? 82 Andre møte frykt mot Nixon 86 Tredje møte en final effort 89 C. EVALUERINGER OG ETTERSPILL 93 Evalueringer av samtalene i Oslo 93 vii

8 De siste samtalene et takknemlighetsbesøk og en rekke ærlige møter 95!" 99 A. STORTINGETS OPPFORDRING TIL OG UTENRIKSMINISTER JOHN LYNGS FRIERI OM BROBYGGING 100 Tanker i starten av Vietnamkrigen 100 Partienes ulike oppfatninger om Vietnamkrigen 101 Utenriksministerens tolkning av forhandlingsforslaget 16. februar Lyngs første FN-tale og etterspill i Stortinget 104 B. Å TIE I DENNE SAK ER Å SVIKTE VIETNAM, Å SVIKTE AMERIKA OG Å SVIKTE NORGE 107 Lyngs andre FN-tale 107 Lyngs tale fremkaller et resolusjonsforslag som utløser innenrikspolitisk strid 109 Sakens videre gang - kabinettspørsmål? 112 Utenriksministeren ønsket å offentliggjøre kanalen, men 115 Problematisk for det politiske klimaet i regjeringen. Venstre må ta skylda for Høyres problemer 117 Newsweek-episoden 118 Lyng lekker hemmeligholdet i samtaler med sine utenrikspolitiske kolleger 119 Offentliggjøringen 121 #$ 124 BIBLIOGRAFI OG KILDEOVERSIKT 132 TILLEGG 1 Sentrale personer i og omkring Ohio 1 De andre samtidige meglingsforsøkene 6 viii

9 %&&'&() A. Innledning Presentasjon og tema Forholdet mellom USA og Norge i perioden var i hovedsak nært og godt. USA regnet Norge som et av de letteste europeiske landene å samarbeide med. De uenighetene som fantes, ødela ikke denne oppfatningen. Det utenrikspolitiske samarbeidet mellom Norge og USA, foregikk i første rekke igjennom NATO. I denne organisasjonen var det norske forholdet til USA så dominerende at det har blitt kalt "en allianse i alliansen". Det å ha Norge som alliert var viktig for USA for å kunne foreta etterretning overfor dets hovedmotstander i Den kalde krigen, Sovjetunionen (Sovjet). Amerikanerne hadde i hovedsak forståelse for at norsk forsvarspolitikk på grunn av Sovjet måtte utformes i skjæringspunktet mellom avskjerming og integrasjon, slik at alle forbeholdene nordmennene tok i alliansen, ikke førte til store kontroverser. Selv om det ikke var mulig for utenriksledelsen å praktisere en for særegen politikk på grunn av Den kalde krigen og den vestlige alliansens krav til solidaritet, kan det spores enkelte forsiktige avvik og særtrekk i norsk utenrikspolitikk. Den norske utenriksledelsen ville ikke at NATO skulle engasjere seg utenfor sitt geografisk definerte område, og kjempet mot at NATO-landene skulle opptre som en enhet i FN og i andre internasjonale organisasjoner. En av hovedgrunnene til dette var at Norge ønsket å opptre som brobygger med å beholde sitt gode forhold til Polen og Jugoslavia. Også denne politikken hadde amerikanerne i hovedsak forståelse for. Amerikanerne så også at den norske utenriksledelsen måtte ta hensyn til venstreopposisjonen hjemme. Da denne kritikken kom frem i NATO ble ting imidlertid mer problematisk. Utenriksledelsen måtte dermed velge å begrense sin kritikk til saker som var svært viktige for dem, for å beholde landenes gode forhold. Hos store deler av det norske folk ble det en noe mer kritisk holdning til amerikansk utenrikspolitikk i perioden, i første rekke på grunn av Vietnamkrigen. Amerikanerne hadde en manglende vilje til en forhandlingsbasert fredsløsning av krigen, sa kritikerne. Blant disse var det også personer i den norske utenriksledelsen. Denne holdningen til krigen provoserte nok 1

10 amerikanerne, men frem til 1970 skapte det ingen store kontroverser. Likevel var det trolig Vietnampolitikken som førte til de største utfordringene for samarbeidet mellom de nære allierte. 2 Gjennom mange år forsøkte USA og dets motstander Nord-Vietnam i større eller mindre grad av oppriktighet å komme frem til en politisk løsning av Vietnamkrigen. Dette foregikk både i offentlighet og i hemmelighet. Bare i perioden mellom 1965 og 1967 ble det registrert over 2000 fredsforsøk. 3 Den amerikanske presidenten Lyndon B. Johnson regnet selv 72 av disse som store og 16 av dem som seriøse. 4 Flertallet av fredsforsøkene ble helt eller delvis offentliggjort da de hadde utspilt sin rolle. Noen uker etter var de imidlertid glemt av folk flest, fordi det på den tiden var en begrenset mengde informasjon for media å hente. I dag omtrent 40 år etter er alle de amerikanske topphemmelige dokumentene nå nylig blitt nedgradert. Forskningen på krigen har dermed fått noen nye vinklinger og er blitt populær igjen. Det har dermed blitt utgitt artikler eller bøker om flesteparten av de seriøse og hemmelige meglingsforsøkene. Denne litteraturen blir omtalt i løpet av oppgaven. Men ennå har ingen dykket ned i det norske forsøket - forsøket som ble kalt Ohiokanalen. Ohio-kanalen oppstod i juni 1967 da den nordvietnamesiske ambassadøren i Kina, Ngo Minh Loan, tok kontakt med sin norske kollega Ole Ålgård. Samtalen omhandlet Vietnamkonflikten og de nordvietnamesiske synspunktene ble understreket. Etter at referatet fra samtalen hadde vært innom Det norske Utenriksdepartementet (UD), ble amerikanerne, via Den amerikanske ambassade i Oslo, underrettet. USA reagerte positivt og ville gjerne at Ålgård skulle holde kontakten med sin kollega. En rekke ganger sendte de spørsmål som de bad den norske ambassadøren å ta opp. Nord-Vietnam ønsket også å fortsette kontakten. Etter mye frem og tilbake, ledet samtalene både til at nordmennene besøkte Hanoi og at det kom en nordvietnamesisk delegasjon til Oslo. Sistnevnte hemmelige besøk kom mens partene forhandlet i Paris i september Det norske meglingsforsøket var i en lang periode den eneste fungerende hemmelige kontakten mellom partene før den etter nokså nøyaktig to år ebbet ut. Min oppgave vil dermed forsøke besvare og belyse disse spørsmålene: Hvorfor ble Norge valgt som kontaktformidler av Nord-Vietnam? Hvordan reagerte USA på Nord- Vietnams valg? Hvilke tanker hadde den norske utenriksledelsen om denne kontaktformidlingen, og 2 Forholdet mellom USA og Norge er basert på Tamnes, Rolf The United States and the Cold War in the High North. Oslo; Tamnes, Rolf og Knut Einar Eriksen Norge og NATO under den kalde krigen i NATO 50 år. Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom 50 år. Gjengitt på pr ; Skogli, Marianne Norsk-amerikanske forhold under Johnson-administrasjonen, Masteroppgave i historie. Universitetet i Oslo; Førsund, Ketil Et utmerket forhold! Forbindelsene mellom Norge og USA Masteroppgave i historie. Universitetet i Oslo. Tamnes står bak betegnelsen en allianse i alliansen. 3 Herring, George C. 1979/2002. America s Longest War. The United States and Vietnam, New York med flere s Johnson, Lyndon Baines The Vantage Point. Perspectives of the Presidency London s , ; McNamara, Robert S. et al Argument Without End. In seach of Answers to the Vietnam Tragedy. New York s

11 hvilke innvirkninger hadde den hemmelige formidlingen på utenriksdebatten og forholdet mellom regjeringen og Stortinget? Historiografisk oversikt Amerikansk litteratur om de hemmelige meglingsforsøkene Selvbiografier En rekke av de amerikanske involverte parter i de hemmelige meglingsforsøkene har gjengitt sine historier i selvbiografier. Spesialrådgiver Chester L. Cooper i The Lost Crusade. The full story of US involvement in Vietnam from Roosevelt to Nixon og president Johnson i sine memoarer The Vantage Point. Perspectives of the Presidency er dem som spesifikt nevnte Ohio. Begge var i ettertid negative til den norske rollen. Cooper kalte det norske forsøket eksplisitt for phantom olive branch [fantasi-olivengren] mens Johnson skjærer alle over en kam og sier at fredsforsøkene ofte ødela mer enn de hjalp. 5 Oversiktsverk Av amerikanske oversiktsverk som er skrevet om fredsforsøkene i perioden , er disse bøkene verd å trekke frem, selv om Norges rolle ikke er spesifikt behandlet i de tre førstnevnte. Professor i historie og den mest leste og siterte amerikanske Vietnamkrigshistoriker, George C. Herring har satt meglingsforsøkene i perioden inn i krigen som helhet i sin oversiktsbok America s Longest War. The United States and Vietnam, En annen viktig bok er The Search for Peace in Vietnam, som Lloyd C. Gardner og Ted Gittinger er redaktører for. Boka har artikler om de forskjellige meglingsforsøkene og andre relaterte tema. 7 Også The Secret Search for Peace in Vietnam, skrevet i 1968 av journalistene David Kraslow og Stuart H. Lory, og Wallace J. Thies bok fra 1980 When Governments Collide. Coercion and Diplomacy in the Vietnam Conflict, behandlet og analyserte de viktigste meglingsforsøkene. 8 Sistnevnte har tatt utgangspunkt i forhandlingsbindene i Pentagon-rapporten, en rapport som omtales lenger ned i 5 Cooper, Chester L The Lost Crusade. The full story of US involvement in Vietnam from Roosevelt to Nixon. London s. 381; Johnson, Lyndon Baines 1972 s Herring, George C. 1979/ Gardner, Lloyd C. og Ted Gittinger (red.) The Search for Peace in Vietnam, USA. 8 Kraslow, David og Stuart H. Loory The Secret Search for Peace in Vietnam. New York; Wallace J. Thies When Governments Collide. Coercion and Diplomacy in the Vietnam Conflict, Berkeley, Los Angeles, London. 3

12 teksten, og analysert det norske meglingsforsøkets første fase. I tillegg til disse er det utgitt 2 bøker og 3 lange artikler om en rekke av de andre meglingsforsøkene. 9 Jeg har også funnet boka Argument Without End. In search of Answers to the Vietnam Tragedy, skrevet av daværende forsvarsminister Robert S. McNamara etter en rekke konferanser på 1990-tallet mellom historikere og sentrale aktører på begge sider, nyttig for å forklare hva partene tenkte. 10 Boka bør etter min mening tolkes som et referat fra konferansene og ikke et partsinnlegg. Verd å huske på er at dette er refleksjoner i ettertid av konflikten. Vietnam og Ohio-kanalen i norsk litteratur Det er skrevet så lite om Vietnamkrigens implikasjoner på norsk politikk og samfunn at det er rom for også å diskutere den mer allmenne litteraturen. Gjennomgangen vil først se på hva noen av de involverte i kanalen har skrevet i sine selvbiografier. Deretter følger to partsinnlegg, før oversikten tar opp den forskningslitteratur som finnes i oversiktsverk og artikler, en aktuell biografi og syv hovedoppgaver eller masteravhandlinger. Selvbiografier fra deltakere Etter først kort å ha skissert sine samtaler og taler om Vietnamkrigen frem til årsskiftet 1966/1967, gav John Lyng et riss på omtrent 6 sider med vekt på sin egen oppfatning av og hans disponeringer i Ohio-kanalens første fase i den tredje av sine fire erindringsbøker Mellom øst og vest. Erindringer I sin siste bok Fra borgfred til politisk blåmandag: erindringer som ble utgitt etter hans død, går det frem i forordet at Lyng hadde tenkt å skrive fortsettelsen på Ohio-kanalen. 11 Andre aktører som har omtalt Ohio-kanalen med noen linjer, er partiformann i Venstre Gunnar Garbo i sin selvbiografi Til venstre for Venstre. Erindringer og tanker fra politiske kampår, 9 Dumbrell, John og Sylvia Ellis British Involvement in Vietnam Peace Initiatives, Marigolds, Sunflowers, and Kosygin Week. i Diplomatic History, Vol. 27, nr. I, 2003 s ; Hersberg, James G Who Murdered Marigold? New Evidence on The Mysterious Failure of Poland s Secret Initiativ To Start U.S.- North Vietnamese Peace Talks, Working Paper No. 27, Cold War International History Project; Washington D.C.; Hershberg, James G Peace Probes and the Bombing Pause: Hungarian and Polish Diplomacy During the Vietnam War, December 1965-January i Journal of Cold War Studies. Vol. 5, nr. 2, 2003 s ; Möller, Yngve Sverige och Vietnamkriget. Ett unikt kapitel i svensk utrikespolitik. Stockholm: Tidens Förlag; Radvànyi, Jànos Delution and Reality. Gambits, Hoaxes, & Diplomatic One-upmanship in Vietnam. South Bend, Indiana: Gateway Editions, Limited. Se vedlegg for å få en oversikt over litteraturen om og selve de andre kanalene. 10 McNamara, Robert S. et al Lyng, John Mellom øst og vest. Erindringer Oslo s Kanalens første fase var frem til september Lyng skrev to kapitler som omhandler Vietnam i boka; Vietnam (s ) og Atter igjen Vietnam (s ). Det er verd å være oppmerksom på at førstnevnte kapittel er glemt i innholdsfortegnelsen; Lyng, John Fra borgfred til politisk blåmandag: erindringer Oslo, forord. 4

13 og Lyngs sekretær i den aktuelle perioden Thorvald Stoltenberg i sin memoarbok fra 2001, Det handler om mennesker. 12 John C. Ausland som hadde en ledende posisjon i den amerikanske ambassaden i Oslo, takket i sin bok fra 1979, Bak ambassadens murer, for hjelpen den norske regjeringen gav USA med å formidle kontakt med sin motstander i Vietnamkrigen. Ausland skrev også at han håpet at det norske folk en gang kunne få se hvilken nyttig rolle nordmennene spilte. 13 Partsinnlegg Det er også to partsinnlegg som bør omtales. Garbo gav i 1969 ut sin tolkning av norsk utenrikspolitikk: I brennpunktet. Innlegg om utenrikspolitikk. Her ble to av hans taler om Vietnam referert og kommentert. 14 Teolog og utenriksredaktør Frank Bjerkholt mente i boka Vietnam det store bedraget at Norge ble bedratt av Vietnam. Kommunistene brukte propaganda for å lokke Norge til å legge press på USA, skrev han. Han la vekt på de negative evalueringene fredsfølerne fikk fra president Johnson. 15 Disse omtales senere i kapittelet. Bjerkholt er kjent for å være på høyresiden i norsk politikk. Oversiktsverk og artikler Rolf Tamnes ga et riss av Ohio-kanalen på ca. en halv side i Norsk utenrikspolitikks historie, bind 6: Oljealder Forfatteren satt den norske rollen og debatten omkring Vietnamkonflikten inn i en bred setting i del IV: Mesen, megler og moralist. Her analyserer han den politiske linjen han har gitt navnet engasjementspolitikken, som han bruker som en av merkelappene på norsk utenrikspolitikk. 16 Historiker Terje Halvorsen har viet kapittel 17 i Arbeidernes Ungdomsfylkings (AUF) historie, Partiets salt. AUFs historie, til AUFs kamp frem til gjennomslaget for en mer kritisk Vietnampolitikk i Arbeiderpartiet fra partiets landsmøte i Her omtales også Vietnamprotesten i Norge, noe førsteamanuensis på Høyskolen i Vestfold, historiker James Godbolt, har skrevet tre artikler om. I disse tar han opp hvordan protestene artet seg og hvordan de to store 12 Garbo, Gunnar Til venstre for Venstre. Erindringer og tanker fra politiske kampår. Oslo s ; Stoltenberg, Thorvald Det handler om mennesker. Oslo s Ausland, John C Bak ambassadens murer. Oslo s Garbo, Gunnar I brennpunktet. Innlegg om utenrikspolitikk. Oslo s Bjerkholt, Frank Vietnam det store bedraget. Oslo. 16 Tamnes, Rolf 1997 s Halvorsen, Terje Partiets salt. AUFs historie. Oslo s

14 støtteorganisasjonene Solidaritetskomiteen for Vietnam (Solkom) og Vietnam-bevegelsen ble dannet. 18 Sammenliknet med den store verden var det nordiske opprøret en søndagsskole, skrev Tor Egil Førland, den fremste eksperten på det norske ungdomsopprøret i sin artikkel fra Førland er også sammen med Trine Rogg Korsvik redaktør av boka 1968: opprør og motkultur på norsk som i innledningen og tar opp Vietnam og Norge. I denne er også et maleri av Kjartan Slettemark med tema fra Vietnamkrigen viet et kapittel, uten at forfatterne kommer nevneverdig inn på regjeringens eller folkets forhold til krigen. Dette bildet skapte store protester og mange innlegg i avisene. 20 Biografier Lars Roar Langslet er muligens den som har skrevet mest utfyllende om Ohio-kanalen i sin biografi om John Lyng i boka John Lyng. Samarbeidets arkitekt. Denne vektla selvfølgelig Lyngs disponeringer, men gjenga relativt detaljrikt i et samlet omfang på ca. 6-7 sider hovedgangen i Ohiokanalen. 21 Etter biografien å dømme, har Langslet i skriveperioden hatt kontakt med Ålgård og han som i 1967 var byråsjef i UD, Kjell Colding. Fordi Langslet har vært syk, har jeg ikke fått kontakt med ham. Historiker Harald Berntsen har også kort skissert Vietnam-debatten i samlingsregjeringen Borten og Ohio-kanalen i sin biografi om statsminister Per Borten. 22 I denne gjennomgangen baserer han seg på Lyngs memoarer. Norske hovedoppgaver og masteroppgaver som omhandler Vietnam Asle Sveen skrev i 1972 sin hovedoppgave i historie om Arbeiderpartiets (Ap) endring av sin Vietnam-politikk fra 1965 til Også Oddbjørn Melle brukte sitt hovedfag i historie på Vietnamdebatten. Denne ble utgitt i 1973 og heter Frå kommunistisk aggresjon til nasjonal kamp. Vietnamdebatten i norsk politikk Melle har på grunn av begrenset kildetilfang viet oppgaven til å kartlegge holdninger, interesser og motiv som var retningsgivende i Arbeiderpartiet, Venstre (V) og Høyre (H) og i avisene som mer eller mindre var knyttet til disse partiene (Arbeiderbladet, Dagbladet og Aftenposten). Melle var uvitende om at norsk kontaktformidling hadde innvirkning på 18 Godbolt, James AUF og protesten mot Vietnamkrigen opprør og kontinuitet i Arbeiderhistorie 2003 s ; Godbolt, James Vietnam-protesten i Norge fra ad hoc aksjoner til politisk kapital i Nytt Norsk Tidsskrift nr s ; Godbolt, James Institusjoner og bevegelser i den norske protesten mot Vietnamkrigen i Arr. Idéhistorisk tidsskrift nr s Førland, Tor Egil Vietnamkrigen interesserer meg ikke; jeg vil ha orgasme!, Tidsskrift for samfunnsforskning nr Førland, Tor Egil og Trine Rogg Korsvik : opprør og motkultur på norsk. Oslo s Langslet, Lars Roar John Lyng. Samarbeidets arkitekt. Oslo s Berntsen, Harald Staurberaren. Per Borten. Oslo s

15 krigen. 23 Norge gav også bistand til Vietnam fra 1965 til den stort sett ble avsluttet i Denne Lyngs standpunkter. Bjørn Øyvind Eng gikk i sin hovedfagsoppgave fra 1976 lenger tilbake i tid i Øst-vest-konflikt eller nasjonal uavhengighetskamp? Indokina-krigen reflekteres i norsk politikk der han analyserte norsk holdning til Vietnamkonflikten før USA ble en aktiv part i bistanden, som var omstridt i sin samtid, er beskrevet av Siri Torgersen i Norsk bistand til marxistiske regimer. Med USA som kompliserende faktor og Rune Solnørdal i Norges bistand til Vietnam med vekt på fiskerinæringen. 24 To masteroppgaver skrevet i nyere tid tar for seg forholdet mellom Norge og USA i perioden, Marianne Skogli i Norsk-amerikanske forhold under Johnson-administrasjonen, og Ketil Førsund i Et utmerket forhold! Forbindelsene mellom Norge og USA Begge disse har omtalt Ohio-kanalens første del og har satt den inn som et eksempel på at selv om Vietnamkonflikten var det forholdet som skapte de største gnisningene for det bilaterale forholdet mellom Norge og USA, kom det også noe godt ut av norsk Vietnam-kritikk. 25 Kilder Amerikanske kilder Forhandlingsbindene av Pentagon Papers Ohio-kanalen frem til 5. april 1968 ble skildret og vurdert av amerikanerne. Dette var en del av en stor granskning som forsvarsminister Robert McNamara satte i gang i juni 1967 om USAs politiske og militære engasjement i Vietnam. 26 Granskningen ble ferdig i januar Den var svært hemmelig, selv ikke president Lyndon B. Johnson og utenriksminister Dean Rusk visste om den. 27 Nå er granskningsrapporten, som opprinnelig var delt inn i 47 bind, kjent under det navnet pressen gav den etter at rapporten ble gjengitt i en artikkelserie i New York Times fra juni 1971 Pentagon 23 Sveen, Asle Arbeiderpartiet og Vietnamspørsmålet Hovedoppgave i historie. Universitetet i Oslo; Melle, Oddbjørn Frå kommunistisk aggresjon til nasjonal kamp. Vietnam-debatten i norsk politikk Hovedoppgave i historie på Universitet i Bergen; Bjørn Øyvind Engh Øst-vest-konflikt eller nasjonal uavhengighetskamp? Indokina-krigen reflekteres i norsk politikk Hovedoppgave i historie. Universitetet i Oslo. 24 Torgersen, Siri Norsk bistand til marxistiske regimer. Med USA som kompliserende faktor. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Bergen, kapittel 2; Solnørdal, Rune Norges bistand til Vietnam med vekt på fiskerinæringen. Hovedfagsoppgave i historie. Universitetet i Oslo. 25 Skogli, Marianne Norsk-amerikanske forhold under Johnson-administrasjonen, Masteroppgave i historie. Universitetet i Oslo s ; Førsund, Ketil Et utmerket forhold! Forbindelsene mellom Norge og USA Masteroppgave i historie. Universitetet i Oslo s Denne delen er basert på Herring, George C. (red.) The Secret Diplomacy of the Vietnam War: The Negotiating Volumes of the Pentagon Papers. Austin; Rudenstine, David The Day the Presses Stopped. A History of the Penagon Papers Case. Berkley, Los Angeles og London; Prados, John og Margaret Pratt Porter Inside the Pentagon Papers. Kansas. 27 Rudenstine, David 1966 s

16 Papers. 28 Det var Daniel Ellsberg, en av de ansatte i tenketanken som var nært knyttet til State Department, RAND Corporation, som så seg moralsk tvunget til å legge frem bevis for at USAs ledere hadde feilinformert både det amerikanske folk og resten av verden. Han trodde sannheten ville føre til at det ble slutt på krigen. Ellsberg fikk ikke den støtte han hadde regnet med, og etter å ha blitt avvist av flere av de ledende duene på Capitol Hill, bestemte han seg for å gå til pressen med en kopi han hadde tatt. Mannen som da var blitt president, Richard Nixon, og resten av hans stab gikk etter den første artikkelen til rettssak mot både avisen for å hindre at de offentliggjorde flere artikler og Ellsberg selv for å ha lekket topphemmelige opplysninger. Begge rettssakene tapte staten. Ellsberg gav ikke pressen tilgang til hele rapporten. Det var to unntak rapportens noteapparat og fire bind som omhandlet tredjeparters hemmelige diplomati under krigen (heretter kalt forhandlingsbindene). Ellsberg mente noteapparatet kunne skade USAs etterretning, mens forhandlingsbindene kunne komme til å skade fredsprosessen. I didn t want to get in the way of diplomacy, [ ] I wanted to get in the way of bombing and killing, sa han i et intervju i etterkant. 29 I forhandlingsbindene ble de 13 viktigste fredsforsøkene tredjeparter forsøkte for å få fred i Vietnam i perioden 1964 til april 1968 skildret. Forhandlingsbindene omfatter omtrent 900 sider og består av korte kommentarer og vurderinger samt en kronologisk gjennomgang av telegrammer som ble sendt frem og tilbake mellom den amerikanske ambassade i det respektive land og State Department. Forhandlingsbindene var tenkt som et verktøy i kommende forhandlinger og ble ikke innlemmet i rapporten før i januar Da ble de også sendt til fredsforhandlingsdelegasjonen i Paris. Forhandlingsbindene var så sensitive at det bare var forfatterne Leslie H. Gelb og Richard Moorsteen samt en eller to andre som hadde tilgang. Selv da den ferdige rapporten ble overlevert til forsvarsminister Clark Clifford, ble omtalen av forhandlingsbindene utelatt i følgebrevet. På tross av at New York Times i sin første artikkel slo fast at avisen ikke hadde tenkt å gjengi forhandlingsbindene, brukte den amerikanske regjeringen disse aktivt i de før nevnte rettssakene. Bindene var deres fremste argument for å få en rettslig kjennelse som skulle hindre offentliggjøring. Regjeringen mente det ville skade USAs forhold til formidlerlandene og fredsprosessen i seg selv. Men som et paradoks førte regjeringens argumentasjon og bruk av forhandlingsbindene til at også disse ble offentliggjort og omtalt av pressen i en periode mens rettssaken holdt på. 30 I 1975 ble deler av forhandlingsbindene frigjort etter søknad. To år senere ble alt unntatt omtrent 110 sider offentlig. De siste sidene av de originale forhandlingsbindene ble tilgjengelige på 28 Artikkelrekken er også utgitt i en 677 siders bok. 29 Herring, George C s. x. 30 Journalisten Jack Anderson skrev, ifølge Herring, George C s. xiii, fra 9. til 23. juni en artikkelrekke i en amerikansk avis om de hemmelige forhandlingene, men trolig ingen ting om Ohio. Også her var det en lekkasje til pressen. Det er ukjent hvem som var kilden til dette. 8

17 microfilm i Forhandlingsbindene, som i starten ble regnet som det mest sensitive av den svært hemmelige orginale rapporten, er nå ironisk nok det eneste av den som faktisk har blitt vedtatt offentliggjort. State Department nekter fortsatt å avgradere de resterende 44 bindene. Dette gjør de til tross for at den amerikanske lovgivingen har en bestemmelse om absolutt frigjøring etter 25 år, at antagelig hele rapporten allerede har blitt gjort kjent gjennom pressens dekning og at flere av de såkalte ulovlige kopiene av rapporten er trykt opp og spredd. Det er derfor naturlig å spørre seg hva som da er så hemmelig med rapporten? Ifølge forskere var det maksimalt 5 prosent eller mindre enn 350 sider utenom forhandlingsbindene av den 7000 siders rapporten som inneholdt potensielt skadelig informasjon. Det var relativt få nye fakta, og rapporten tjente i første rekke til å bekrefte mistanker som allerede var beskrevet i bøker eller media tidligere. Heller ikke i forhandlingsbindene var det noen store bomber. Det er heller ikke blitt påvist at avisenes offentliggjøring skadet forholdet mellom mellommennene og USA. Herring gav i 1983, i kommentert utgave, ut det som til da var blitt offentliggjort av forhandlingsbindene i The Secret Diplomacy of the Vietnam War: The Negotiating Volumes of the Pentagon Papers. Denne brukes aktivt i oppgaven. På tross av nytteverdien har forhandlingsbindene klare mangler som historiske kilder. De er kun basert på amerikanske telegrammer til og fra State Department og den aktuelle amerikanske ambassaden og har nesten ingen bakgrunnsinfo og skildrer derfor veien mot fred nærmest i et vakuum. De forteller lite om andre parters vurderinger og er mer spekulative og tentative enn de andre bindene. Det at mye av gjennomgangen min kun er basert på amerikanske kilder, er muligens også et metodisk problem for en del av det som sies om norske politiske beslutninger i oppgaven. Til min fordel har andre forskere funnet ut at USAs betraktninger og referater i stor grad gjengir det som faktisk skjedde. Foreign Relations of the United States Foreign Relations of the United States (FRUS) er en serie kommenterte kilder fra sentrale tema i amerikansk utenrikspolitikk. I bindene som omhandler Vietnam i perioden 1967 til 1970 behandles det norske meglingsforsøket relativt omfattende, det vil si at en stor del av de aktuelle telegrammene gjengis delvis eller henvises til i fotnoter. FRUS begynner på mange måter der Herring slutter, slik at disse to amerikanske kildesamlingene samlet gir en relativ god gjennomgang av Ohio-kanalen. I FRUS gjengis også mer av omstendighetene rundt det som skjedde i den norske kanalen. Redaktørene har derimot nesten ikke analysert betydningen av den norske innsatsen for å bringe partene til forhandlinger. 9

18 U. S. National Archives and Records Administration (NARA) I U.S. National Archives and Records Administration (NARA) ligger originaldokumentene Pentagonrapportens hemmelige bind er laget ut fra. For å få en mest mulig nøyaktig gjennomgang av kanalen, reiste jeg derfor til Maryland nær Washington i januar Informasjonen fra arkivet er særlig hentet fra de seks mappene med navn Ohio. Jeg bladde også gjennom det politiske materialet om forholdet mellom Norge og USA. Her var det en del interessante beskrivelser av omgivelsene rundt kanalen. Også arkivet til en av de mest involverte amerikanerne, William Averell Harriman, de såkalte lot-filene, ble gjennomgått og var interessant. Under mitt besøk i Washington besøkte jeg også Kongressens bibliotek, som for øvrig er verdens største, der Harrimans privatarkiv ligger. Grunnen til dette var at jeg fikk tips av professor ved George Washington University, James Hershberg, at Harriman helst ville ha sine dokumenter i sitt privatarkiv. De mappene som imidlertid var interessante for meg, var ennå ikke tilgjengelige for utenlandske forskere. Lyndon B. Johnson Library and Museum Etter samtale med Hershberg fikk jeg også bestilt kopi av presidentens Ohio-mappe i Lyndon B. Johnson Library and Museum i Austin i Texas. Der var det en del nyttige notater påskrevet på enkelte av dokumentene. Nordvietnamesiske kilder Etter undersøkelsene jeg har gjort finnes det få offentlige statlige dokumenter fra denne perioden i Nord-Vietnam. Det finnes ingen offentlige dokumenter om Ohio-kanalen. Det eneste offentlige av interesse er de årlige partikonferansene. Sentralkomiteens møter er ikke offentliggjort. Norske kilder Jeg har også fått anledning til å intervjue to av de norske deltakerne Tom Vraalsen som jobbet i UD som Sørøst-Asia-ekspert og Lars Tangeraas ansatt som nummer to i den norske ambassaden i Kina i perioden kontaktformidling foregikk. Begge intervjuene var meget nyttige for bedre å kunne sette seg inn i omgivelsene rundt det som skjedde. 10

19 Tre norske arkiver har også vært til hjelp: John Lyngs privatarkiv, Utenriksdepartementets arkiv og Stortingsarkivet/privatarkiv tilknyttet Stortinget. I John Lyngs privatarkiv som finnes i privatarkivavdelingen på Riksarkivet ligger det mye informasjon om Ohio-kanalen. Lyng sparte heldigvis på mange av sine forberedende utkast til memoarer. Her gav han mye mer utførlig informasjon om formidlingen, og her kom hans egne vurderinger vesentlig klarere frem. Disse utkastene har belyst hvordan utenriksministeren tenkte i ettertid og er av stor verdi. Et metodisk problem her er at jeg ikke kan få bekreftet at Lyng ville ha stått inne for alt han skrev ned, utkastene hans var jo ikke ment for offentligheten. I Lyngs privatarkiv finnes også en del originaldokumenter fra Ålgård, samt en kronologisk gjennomgang av kanalen Lyng lagde i forbindelse med memoarbøkene sine. Lyng var også i UD i oktober 1975 for å gjøre grunnarbeid og friske opp hukommelsen. Lyng samlet også på avisutklipp i saker der han var involvert. Dette har gjordt det relativt enkelt å finne relevante avisutklipp. Jeg har merkelig nok kun funnet noen få dokumenter fra Ohio-kanalen i UDs arkiv. Mine eneste funn stammer fra Ålgårds og Vraalsens besøk i Hanoi. Ingen av referatene fra Ålgårds samtaler med Loan er funnet! Det som vites sikkert er at dokumentene fantes i september Da lagde en av de ansatte i UD en kronologisk oversikt over norsk kontakt med Nord-Vietnam til bruk som bakgrunn for spørsmålet om norsk anerkjenning av landet. Originaldokumentene kan ha forsvunnet i dette arbeidet, men trolig fantes også originaldokumentene i oktober 1975, da Lyng som nevnt gjorde forberedende arbeid i UD. Det kan jo tenkes at han kun har sett den kronologiske oversikten, men dette virker lite sannsynlig. Da ville Lyng ikke skrevet notatene som han gjorde. At dokumentene forsvant i etterkant av Lyngs arbeid er trolig det mest sannsynlige svaret. Andre alternativer går på mangler i UDs arkiv. Muligens kan referatene helt fra starten av ha blitt arkivert i en av de involverte nordmennenes privatarkiv i frykt for at kanalen skulle bli offentlig. Dette forutsetter imidlertid at UD og Lyng visste om hvor originalkildene fantes, og at dette er glemt i dag. En annen alternativ forklaring er at dokumentene ble samlet i en ad-doss mappe arkivet ikke kan finne i dag. Verd å nevne er også at jeg ikke har fått tilgang til tre mapper som omhandler anerkjennelsen av Nord-Vietnam. De savnede dokumentene kan også være lagt der. Mappene må i så fall være uvanlig store. Stortingsforhandlingene, og i første rekke Stortingstidende har blitt aktivt brukt som bakgrunnsmateriale til del 3. Her har debatter, redegjørelser og spørretimespørsmål av betydning vært av interesse. Verd å merke seg er Stortingsarkivets flotte inndeling av Stortingstidende etter emne. Til samme del ble Høyres stortingsgruppes møteprotokoll og Venstres stortingsgruppes møteprotokoll for 1967 gjennomgått. Stortingsgruppenes møteprotokoller blir regnet som 11

20 privatarkiver. Høyres stortingsgruppes møteprotokoll er nå tilgjengelig gjennom Stortingsarkivet etter 30 år. Venstres stortingsgruppes møteprotokoll gis tilgang til samme sted etter søknad til Venstres stortingsgruppe. 12

21 B. Vietnamkrigens aktører og deres holdninger til en forhandlingsløsning For å forstå den norske kanalen, er det viktig å få et overblikk over det store bildet rundt. Dette kapittelet vil først skissere hovedlinjene i Vietnamkrigen og Den kalde krigen i Asia. Siden de kommunistiske stormaktenes splittelse og posisjonering mot hverandre, ble så godt tatt vare på av nordvietnameserne og også betydde en del for nordmennenes overveininger for å hjelpe partene til forhandlinger, er dette såpass grundig behandlet. Kapittelet går også inn på hvorfor supermakten USA tapte krigen mot lille Nord-Vietnam. Hovedfokuset er imidlertid å belyse partenes forskjellige holdninger til forhandlinger og en fredsslutning og vurdere hva de faktisk gjorde for å komme nærmere freden. Til slutt tas det opp at partene hadde store vanskeligheter med å forstå hva og hvordan motstanderen tenkte, og siden de ikke ville møte hverandre direkte, ble det behov for mellommenn som jobbet gjennom hemmelig diplomati. Nordmennene var noen av disse. Den andre indokinesiske krig - USA går inn i Vietnam For ledelsen i Nord-Vietnam var Vietnamkrigen en del av kampen for et selvstendig Vietnam. Den hadde pågått i over 100 år. USA ble sett på som den siste i rekken av okkupasjonsmakter; Kina, Frankrike og Japan hadde vært før dem. Makthaverne i Nord-Vietnams hovedstad Hanoi var sikre på at USA hadde planer om å invadere eller ødelegge Nord-Vietnam og etablere en permanent base i Sør-Vietnam på tross av at USA gjentatte ganger sa de ville trekke seg ut etter å ha hindret Nord i å innvadere Sør. I denne kampen var nordvietnameserne innstilt på å kjempe til siste mann og vurderte aldri å gå med på USAs krav fordi de følte USA bad dem om å svikte sine brødre. 31 I 1941 hadde vietnameserne grunnlagt en paraplyorganisasjon for antifranske og antijapanske nasjonalister. Den var ledet av Ho Chi Minh og var under kommunistisk kontroll. I Augustrevolusjonen i 1945, under det vakuum som oppstod da japanerne trakk seg ut av Vietnam som følge av nederlaget i Den andre verdenskrigen, erklærte Ho Chi Minh Vietnams selvstendighet. 32 Denne selvstendigheten ble imidlertid svært kort. Under Potsdamkonferansen noen uker før Augustrevolusjonen hadde Frankrike fått tilbake den sørlige delen av landet de hadde vært 31 McNamara, Robert S. et al s. 221, 228, Se også dokumentarfilmen The Fog of War. 32 Dette temaet er utførlig behandlet av Tønnesson, Stein The Vietnamese Revolution. Roosevelt, Ho Chi Minh and de Gaulle in a World at War. PRIO: Oslo. 13

22 koloniherre for før krigen, mens Kina fikk beholde den nordlige delen. 33 Frankrike, som ikke visste om avgjørelsen som var tatt av Josef Stalin, Harry Truman og Winston Churchill før Japan kapitulerte 15. august, gjorde umiddelbart en avtale med Kina: Franskmennene skulle trekke seg ut av stillinger de hadde i Kina og forhandle frem en avtale om større vietnamesisk selvstyre mot at franskmennene fikk overta Nord-Vietnam. Forhandlingene med vietnameserne brøt imidlertid sammen etter kort tid, fordi større selvstyre ikke var nok for Vietminh. Frankrike startet gjenokkupasjon av nord, og vietnameserne svarte med geriljakrig. I denne perioden sendte Ho Chi Minh flere brev til USA for å be om støtte. I etterkant fikk USA kritikk for å misbruke en sjanse for å gjøre Ho Chi Minh til Asias Tito, altså en kommunistisk leder som stod litt utenfor resten av den kommunistiske verden og som kunne fungere som brobygger til Vesten. 34 Fra 1950 eskalerte konflikten da det nye regimet i Kina under Mao Zedongs ledelse bestemte seg for å støtte Vietminhs kamp. USA bestemte seg da for å støtte Frankrike med mye militært utstyr og en liten gruppe militært personell fordi de fryktet for Kina skulle få for mye innflytelse i Asia. Det franske nederlaget ved Dien Bieu Phu førte til Genève-forhandlingene. I disse ble Vietnam delt i to ved den 17. breddegrad omtrent midt i landet, i henholdsvis Nord-Vietnam og Sør-Vietnam. Denne delingen var tenkt å være midlertidig. I nord etablerte kommunistene seg, mens USAvennlige krefter tok makten i sør. Styret i sør slet med å vinne sympati og nektet å holde valg i 1956 slik det var avtalt i Genève. Grunnen var at de visste at de ville bli politisk utradert av FNL om de tillot valg. 35 Sammen med USA hadde de derfor satt seg mot at FNL ikke fikk lov til å delta i frie valg før de hadde lagt ned våpnene. FNL var en gruppe som var sammensatt av kommunistiske grupperinger og noen av de andre motstandere av det franske koloniregimet. Selv om FNL muligens var mer nasjonalistisk i karakter enn kommunistisk og påstod de var uavhengige, arbeidet lederne nært sammen med Hanoi. Ledelsen i FNL var kun autonom i den grad Hanoi tillot det. 36 Som den eneste av stormaktene hadde USA ikke godtatt Genève-avtalen. De bestemte seg etter hvert for i stadig større grad å støtte regimet i sør for å hindre at kommunistene ville overta, på tross av at Sør-Vietnam ble styrt av diktatorer uten særlig støtte i folket. Det ble dermed borgerkrig i Vietnam regjeringen i Sør-Vietnam sterkt støttet av USA mot FNLs gerilja sterkt støttet av Nord- Vietnam. 2. august 1964, etter at den amerikanske destroyer USS. Maddox ble påstått å ha blitt 33 Skillelinjen gikk ved den 16. breddegrad. 34 Herring, George C LBJ and Vietnam. A Different Kind of War. Austin USA s. 91; Duiker, William J Victory by Other Means: The Foreign Policy of the Democratic Republic of Vietnam i Gilbert, Marc Jason (red.) Why the North won the Vietnam War. New York s FNL er en forkortelse for Front National de Liberté (fr.). På amerikansk heter organisasjonen Nasjonal Front for the Liberation of South Vietnam (NLF ). FNL ble av amerikanerne populært kalt Viet Cong etter en forkortelse fra vietnamesisk for vietnamesiske kommunister. Dette ble igjen redusert til VC og som igjen ble til Charlie etter den siste bokstavs fonetiske ordlyd. 36 Asselin, Pierre A Bitter Peace. Washington, Hanoi, and the Making of the Paris Agreement. USA s. 2; The Military History Institute of Vietnam Victory in Vietnam. The Official History of the People s Army of Vietnam,

23 angrepet av den nordvietnamesiske marine to ganger, beordret den amerikanske presidenten Lyndon B. Johnson å starte bombing av FNLs stillinger i Sør-Vietnam. Dette ble gjort uten krigserklæring. Etter et angrep fra nordvietnamesiske styrker satte Johnson i gang bombing også over Nord- Vietnam, operasjon Rolling Thunder, som ble iverksatt 2. mars Fortsatt erklærte ikke USA formelt krig. 37 Den amerikanske bombingen var tenkt som en straff for Nord-Vietnam for at de ikke presset FNL nok til at disse la ned våpnene. Rolling Thunder fortsatte med unntak av enkelte små pauser helt til dagen før det amerikanske presidentvalget 1. november 1968, da Richard Nixon ble valgt. Nord-Vietnameserne og FNL på sin side så at de ville vinne over USA, om bare de fikk krigen til å vare lenge nok. 38 Kald krig i Asia med vekt på partenes holdninger til en politisk fredsslutning [T]he Vietnam War seems like Korea in slow motion, har professor ved New York University Marilyn Young påstått. 39 Selv om Vietnam muligens var en særegen krig, har den på mange også måter likhetstrekk med andre konflikter USA har involvert seg i de siste 60 årene. Måten USA kom inn i konflikten, hvordan de kjempet og hvordan de forsøkte å avslutte krigen føyer seg inn i et mønster der hovedlinjen har vært USAs misjonærimpuls for å redde det de omtaler som den demokratiske verden. 40 Vietnamkrigen har særlige likhetstrekk med Koreakrigen. Man kan spørre seg hvordan USA kunne tenke seg, kun 15 år etter en slik langvarig og blodig krig som Korea, nok en gang å gå inn i Asia. Yuen Fong Kong har påstått at Korea på mange måter forklarer USAs intervensjon i Vietnam og varighet av krigen. Han har fremhevd den amerikanske utenriksministeren Dean Rusks rolle i begge krigene som sentral. Rusk var overbevist om at det USA hadde gjort i Korea var rett, og at USA til slutt hadde vunnet: Om amerikanerne nå brukte nok tid og innsats i Vietnam, ville de oppnå det de hadde oppnådd i Korea, status quo. Alt i 1949 hadde Rusk sett Korea og Indokina som aspekter av det samme problemet, et problem som begge hadde lik løsning å sette seg mot kommunistisk spredning. 41 Den amerikanske tenkemåten i Vietnamkrigen kan kun forstås gjennom et kaldkrigsperspektiv. Konflikten var sammen med Koreakrigen og Cubakrisen de mest intense delene av Den 37 Den amerikanske grunnloven er uklar om presidenten har mandat til å starte en krig. Det å erklære krig og slutte fred er nemlig kun noe Kongressen kan gjøre i USA. På den andre siden kontrollerer presidenten de væpnede styrkene. Dette er en pågående strid. Se Lasser, William Perspectives on American Government. Lexington s Se for eksempel Divine, Robert Perpertual War for Perpetual Peace i Gardner, Lloyd C. og Ted Gittinger (red.) 2004 s Young, Marilyn Fighting While Negotiating i Gardner, Lloyd C. og Ted Gittinger (red.) 2004 s Divine, Robert 2004 s Young, Marilyn 2004 s

24 kalde krigen. USA fryktet at de kinesiske kommunistene skulle overta makten også i Sør- Vietnam. They [kineserne] want to take over the world. Vietnam is the very first point. We re not going to let them do it, sa president Johnson. 42 Den faktiske kinesiske innflytelse over nordvietnameserne skal problematiseres senere i kapittelet. Amerikanerne anså det altså for sannsynlig at om kineserne tok Vietnam, ville de også vinne frem i resten av Indokina, fordi Laos og Kambodsja hadde en liknende frigjøringsbevegelse som i Vietnam. For å foregripe historiens gang, viste denne frykten seg senere å slå til. 43 Tanken om at kommunismen hadde en smitteeffekt ble kalt dominoteorien. Det var et begrep president Dwight D. Eisenhower hadde introdusert og som ble videreutviklet av president Harry Truman. I Vietnamkrigen gikk USA derfor inn mot kommunistene. USAs mål var å sørge for at det ikke-kommunistiske Sør-Vietnam ville bestå. USA trodde, og det trolig med rette, at Sovjet eller Kina ville gått til krig mot USA om de invaderte Nord-Vietnam. 44 Dette klarte partene å unngå, likevel førte USAs eskalering til at både Sovjet og Kina trappet opp støtten til Nord-Vietnam. 45 De to kommunistiske kjempene hadde nemlig også Vietnam som hovedsete for sin egen maktkamp. Konflikt innad i den kommunistiske blokk Å komme fra krig til fred i Vietnam krevde en omstrukturering av relasjonene ikke bare mellom de to delene av landet eller mellom vietnameserne og USA, men mellom USA, de to delene av Vietnam og de to store kommunistiske statene. 46 For det var slett ikke enhet i den kommunistiske blokk. På tross av at Ho Chi Minh hadde forsøkt å megle mellom Kina og Sovjet, hadde forholdet mellom Kina og Sovjet alt i 1963 brutt fullstendig sammen. 47 Det var ingen muligheter til retrett, og forholdet mellom landene ble stadig forverret. 48 I 1969 kom det til direkte militær konfrontasjon. Interaksjonen mellom Vietnamkrigen og den sino-sovjetiske splittelsen gjorde at forholdet mellom de to supermaktene Sovjet og USA i perioden mellom 1965 og 1968, ble vanskelig. Hovedgrunnen var at Sovjet ikke kunne godta at Kina fikk fritt spillerom i Indokina. Dette gikk ut over USA, Vietnamkonflikten gjorde nemlig at det ikke kunne bli fremgang i de store nedrustningsspørsmålene. 42 Gardner, Lloyd C Introdiction i Gardner, Lloyd C. og Ted Gittinger (red.) 2004 s Dominoteorien omhandlet hele Sørøst-Asia og slo derimot ikke til. 44 Herring, George C Fighting without Allies: The International Dimensions of America s Defeat in Vietnam i Gilbert, Marc Jason (red.) Why the North won the Vietnam War. New York s Mari Olsen drøfter dette utførlig i Olsen, Mari Changing Alliances. Moscow s Relations with Hanoi and the Role of China, Doktorgrad i historie, Universitetet i Oslo. 46 Brands, H. W Vietnam and the Orgins of Détente i Gardner, Lloyd C. og Ted Gittinger (red.) 2004 s Zhai, Qiang 1995/1996. Beijing and the Vietnam Conflict, : New Chinese Evidence i The Cold War in Asia. Cold war International History Project. Washington D.C.; Duiker, William J Victory by Other Means: The Foreign Policy of the Democratic Republic of Vietnam i Gilbert, Marc Jason (red.) 2002 s Zhai, Qiang Beijing and the Vietnam Peace Talks, New Evidence from Chinese Sources. Working Paper No. 18. Cold War International History Project. Washington D.C. s

25 Den sovjetiske statsminister Aleksej N. Kosygin sa til amerikanerne at hadde det ikke vært for Vietnam, kunne alle vanskelighetene mellom de to statene bli løst. Trolig var det i alle fall noe sant i dette. Videre mente han at krigen hadde ført til at Kina kunne heve hodet og dermed sette verdensfreden i fare. 49 Gjennom et eminent spill brukte Nord-Vietnam den stadig større spenningen mellom de to kommunistiske stormaktene til sin fordel. Dette var et diplomatisk mesterverk som var en av årsakene til at Nord-Vietnam til slutt vant kampen mot sin overmakt. Hanoi spilte på både Kina og Sovjet for å få maksimal profitt. De forsøkte å fri seg fra kinesernes urimelige formynderskap samtidig som de forsøkte å unngå avhengighet av russerne. De holdt tette bånd til Sovjet samtidig som de ikke ville ødelegge forholdet sitt til Kina. En av måtene de gjorde dette på, var å bevisst delegere visse sider av kampen til FNL. På denne måten kunne Hanoi fraskrive seg fra ansvar for enkelte handlinger, og spenningsfeltet mellom Sovjet og Kina ble lettere å håndtere. Hanoi kunne vende seg mot Sovjet og så sende FNL mot kineserne. Likevel påvirket det anstrengte forholdet mellom de kommunistiske stormaktene Nord- Vietnams krigsstrategi. Ved sommeren 1967 hadde Hanois frykt for at spenningen hos deres allierte skulle ta seg opp, økt. De satte dermed i gang en plan for å tvinge USA til en forhandlingsløsning. Hanoi fryktet at en ytterligere stillingskrig skulle føre til kinesisk eller sovjetisk invasjon, med et mulig katastrofalt resultat. 50 Sovjet trolig den mest kompromissvillige av kommunistene Moskva var villig til å støtte Hanoi så lenge nordvietnameserne hindret krigen i å spre seg utover Sør-Vietnam og at Hanoi indikerte at de var interessert i en forhandlingsløsning av krigen. De var gjennom hele Vietnamkrigen mer interessert i en politisk løsning enn det Kina var. 51 I 1967 sa Kosygin til amerikanerne at om russerne hadde blitt konsulert før USA intervenerte i Vietnam ville de ha vært villig til å presse nordvietnameserne. Nå, da USA hadde angrepet, følte de seg forpliktet til å hjelpe sin allierte, selv om de ikke ønsket en konfrontasjon. En av de fremste ekspertene på området, Ilya V. Gaiduk, har påstått at dette er et uttrykk for mer enn kun retorikk. Sovjet måtte også bli i Vietnam for å beholde sitt lederskap i den kommunistiske verden. Dette forsto USA. Men Moskva ble presset mellom to stoler. Hanoi satte seg mot forhandlinger samtidig som Kina lå og lurte for så å slå til om Sovjet hadde trukket seg ut. Gjennom hele krigen 49 Ashton, Nigel J Uncertain Decade: US-Sovjet Relations, i Diplomacy & Statecraft, Vol. 14, No.1 (2003). 50 Dette og foregående avsnitt bygger på Brigham, Robert K Guerrilla diplomacy. The NLF s Foreign Relations and the Viet Nam War. Ithaca og London s. 2, 61 og Zhai, Qiang 1997 s