BODØ HAVNEPROMENADE FORPROSJEKT #2 PRINSIPPLØSNINGER

Transkript

1 ODØ HVNPROMND FORPROSJKT

2 Kilder: Formingveileder for odø Sentrum av splan Viak Planbeskrivelse Nerbyen Plankart Nerbyen Reguleringsbestemmelser Nerbyen Denne rapporten viser prinsippløsninger for hovedgrep og strategier for de ulike etappene av odø Havnepromenade. Prinsippløsningene tar utgangspunkt i forarbeidet og konklusjonene som ble gjort i analysen/mulighetsstudiet. Første del av denne rapporten tar for seg konsept- / prinsipp for hele havnepromenaden, og oppsummerer konklusjonene fra Mulighetsstudie. ndre del av rapporten tar for seg strategier/prinsippløsninger for de ulike etappene. Planbeskrivelse Stamnetterminalen Plankart Stamnetterminalen Oslo

3 INNHOLDSFORTGNLS 03 Innholdsfortegnelse 04 4 etapper 05 Hovedgrep Prinsipp etappe Prinsipp etappe -C Prinsipp etappe D- 12 Prinsipp sittemøbler 13 Prinsipp belysning 14 Prinsipp grønne felt Prinsipp belegning 17 Prinsipp planutsnitt 18 Prinsippsnitt 19 Prinsippoppriss 20 Kravspesifikasjon før utførelse 03

4 NY TRMINL HURTIGRUT 300 m LUFTSFRTS- TILSYNT NRK JRNNVIN JRNNSTSJON 4 TPPR 465 m SYD-ØST RSTURNT KUNNSKPS- PRKN NDR TORV NORD HNDLS- NKN SJØGT K ILRTSN STORGT RÅDHUSGT odø havnepromenade skal utvikles over tid - i et langt perspektiv. tappene skal tilsammen utgjøre en helhet, men skal også kunne danne selvstendige enheter. tappene i øst (-) og vest (D-) har prioritet iforhold til bygging. ttappe C-D er et separat prosjekt i forbindelse med Kulturkvartalet, men dette skal integreres og kunne fungere godt sammen med havnepromenaden. SMÅÅTHVN HURTIGÅT- TRMINL C KOLLKTIV- NLGG RYGGR- KI TOLLODN NYTT ILIOTK HÅLOGOLNDSGT TOLLUGT SNDGT NYTT KULTURHUS SJØGT STORGT PROFSSOR SCHYTTS GT SJØGT GLSSHUST DRONNINGNS GT TORVGT HVNGT NKGT 200 m RDISSON LU HOTL MOLO- UKT 200 m D SND- KI MOLO- ROT MOLOVIN THON HOTL NORDLYS Havnepromenade: oversikt over etapper og avstander Strekker seg vestover fra NRK-huset /den planlagte nye hurtigrutekaia til Nordea øst for Nedre Torg. C D Strekker seg sørover seg fra hjørnet ved gjennom Sandkaia til Moloveien. Separat prosjekt / Kulturkvartalet C Strekker seg vestover fra Nedre Torg til ryggerikaia vest for Tollboden D Strekker seg vestover fra Sandkaia langs Moloveien til Molorota 04

5 Det utspiller seg mange forskjellige funksjoner og aktiviteter langs de 4 etappene av havnepromenaden; både i vannet og på landet. Dette gjør sitt til at utforming/uttrykk og tilrettelegging vil være variere langs promenaden. For å sikre at alle variasjonene som finnes i disse enhetene gjennom promenaden også oppleves som en enhet,- èn promenade, etableres det en rød tråd som bindeledd. Dette sikrer også en fremtidig sammenheng i havnepromenaden etterhvert som etappene utføres. tappen C-D /Kulturkvartalet inngår også som en del av denne sammenhengen. LUFTSFRTS- TILSYNT NRK NY TRMINL HURTIGRUT JRNNVIN JRNNSTSJON HOVDGRP SYD-ØST RSTURNT KUNNSKPS- PRKN NDR TORV NORD HNDLS- NKN SJØGT RÅDHUSGT K ILRTSN STORGT indeleddet/den røde tråden gjennom havnepromenaden skjer via kanten mellom vann og land. Kanten etableres som en materialemessig sammenheng som leder gjennom alle de forskjellige opplevelsene, aktivitetene og inntrykkene som utspiller seg langs vannkanten. Denne sammenhengende kanten er ikke så bred at den server som promenade-underlag, men manifisterer overgangen mellom land og vann på en definert måte. SMÅÅTHVN HURTIGÅT- TRMINL C KOLLKTIV- NLGG RYGGR- KI TOLLODN NYTT ILIOTK HÅLOGOLNDSGT TOLLUGT SNDGT NYTT KULTURHUS SJØGT STORGT PROFSSOR SCHYTTS GT SJØGT GLSSHUST DRONNINGNS GT TORVGT HVNGT NKGT Kanten utføres i et solidt materiale, og overflatebehandlingen kan variere. Vi anbefaler kostet betong Noen strekk er kanten relatert til skipsfartøy og havnevirksomhet med fortøyningspullerter, belysning, redningsutstyr og plass for landganger. ndre strekk er kanten relatert til å nyte havet, naturen og utsikten med plass for benker med opphold helt ute langs sjøen. Det dannes spesielle lommer/plasser langs havnepromenaden som forholder seg til funksjonen som er inne i bygget i tilknytning til plassen, f.eks uteplass for kafè/ restaurant, som etablering av et nytt møtested i byen eller forbedring av et eksisterende. Lommene kan også være steder hvor sjø, sol og utsikt er sentrale. MOLO- ROT MOLO- UKT MOLOVIN D SND- KI THON HOTL NORDLYS RDISSON LU HOTL odø sentrum: Sol og midnattssol Midnattssol i perioden 4.juni - 8.juli Det legges ikke til rette for parkering eller bilkjøring på promenaden ut over det som er tillatt i reguleringsbestemmelsene(rednings- og nyttekjøretøy, jfr. 5.7). Det må aksepteres noen unntak for bilkjøring på visse strekninger, til allerede etablerte parkeringsplasser samt vare- og nyttetransport. C D Planlagte etapper havnepromende: Variasjon langs funksjoner og aktiviteter i vann og på land. Mangfoldet i funksjoner gir mange opplevelser og forskjellig uttrykk. C D Kanten mellom vann og land som visuelt og materialemessig bindeledd. Varierende funksjoner og aktiviteter i vann og på land sys sammen med en rød tråd med plasser/lommer som spesielle kraftpunkter. 05

6 PRINSIPP tappen strekker seg vestover fra NRK-huset /den planlagte nye hurtigrutekaia til Nordea øst for Nedre Torg. Tverrforbindelsene fra sjøgata og ned til havnepromenaden langs denne etappen opptar for store nivåforskjeller til å tilfredstille UU. Disse tverrforbindelsene forbeholdes biltrafikk, mens myke trafikkanter(gående, rullestolbrukere etc.) enten beveger seg i sjøgata eller på havnepromenaden langs sjøen. Ytterste kaikant består av en kombinasjon av belysning, fortøyningspullerter, redningsutstyr, strøm/vannforsyning og rom for landgang. Ytterste kaikant varierer i bredde, alt ettersom hvilke funksjoner og elementer som skal implementeres i den. Oprinnelig var det regulert en gangbro over innhugget øst for NRK, men for å tilfredstille UU anlegges promenaden rundt innhugget. Ved K ilertsen foregår det kaivirksomhet med båtreperasjoner. Strekket mellom K ilersten og Nedre torv innholder lite kaivirksomhet og man kan derfor her ha en smalere bredde (ikke udvide kaikanten her) på promenaden. (Sett fra havnevesenets side er det ikke behov for å tilrettelegge for kaivirksomhet på dette strekket). Oversiktsplan etappe - 1:

7 NY TRMINLKI FOR HURTIGRUT PRINSIPP LIGGKI FOR RI-ÅTR UTSNITT NRK - K ILRTSN Kaikanten foran K ilersten preges til dels av båtverkstedet som holder til her. Her er det mange opplevelser knyttet til havne- og fartøysvirksomhet hvor aktivitetsbildet til stadighet forandres. Øst for NRK-huset er det et innhugg som brukes som liggekai for RI-åter og innhugget utformes tilpasset dette formålet. Pasasjen øst for NRK-huset utvides som betongkai med peler, og får samme uttrykk som promenaden forøvrig. n oppholdsplass foran NRK-huset med ettermiddags-, kveldsog midnattssol kan evt etableres i dialog med NRK. Fra denplanlagte hurtigruteterminalen vil promenadens forløp gå rundt innhugget ved NRK-huset slik at UU opprettholdes. Helt inn mot fasaden til det nye Luftsfartstilsynsbygget kan det plasseres skjermende elementer slik at det blir en privatisering mellom havnepromenaden og veggsonen. Ved Luftfartstilsynet og K ilertsen er det idag et innhugg som opptar en høydeforskjell. Innhugget overbygges, og UU ivaretasen ved å anlegge en rampe i hele promenadens bredde. Det plasseres en løftekran for båter som tilhører båtverkstedet. Det er viktig at sikkerhet ivaretas slik at både havnepromenade og båtverksted kan fungere sammen. K ilersten kan i samråd med odø Kommune vurdere hvilke tiltak som kan gjøres for å øke sikkerheten i dette området (f. eks skilting). Området vil bli et spennende krysningspunkt i havnepromenaden med stadig dynamikk. S L S GSO PL DS IDD L HO RM PP T T. O / T V LDS KV LØ ÅT R FO N R K FT RO M OG L T N NRK-HUST RM J SK R NT M L D N MP D SY LUFTSFRTSTILSYNT VRKSTDSOMRÅD K ILRTSN Utsnittsplan etappe - - NRK/K ilertsen 1:500 R LO L RM F F U M SO N T IL TS R TF F U 07

8 PRINSIPP TPP C Langs denne etappen er det flere havnevirksomhet og komersielle funksjoner, og derfor også tildels biltrafikk langs havnepromenaden. Noe av biltrafikken vil også gå på tvers av myke trafikkanter i havnepromenaden. TORVKI NDR TORV Ytterste kaikant består av en kombinasjon av belysning, fortøyningspullerter, redningsutstyr, strøm/vannforsyning og rom for landgang. Ytterste kaikant varierer i bredde, alt ettersom hvilke funksjoner og elementer som skal implementeres i den. TORVGT Ved enden av Professor Schyttes Gate står det idag et minnesmerke som trekker folk og danner et godt fundament for en samlingsplass og møtested. Det er dessuten planlagt nytt Rica hotel vest for denne plassen. PLNLGT RIC HOTLL HUNDHOLMN PLSS SJØGT HURTIGÅT-TRMINL Til tider legges cruiseskip vest for Torvkaia og det blir da behov for å sperre av deler av promenaden/sluse mennesker som ikke er cruisebåtpassasjerer uten for ytterste delen av kaikanten som blir opptatt av landgangen. PROFSSOR SCHYTTS GT Området ved Hurtigbåtkaia og kollektivanlegget er logistisk knutepunkt hvor mange mennesker samles og hvor det er viktig å etablere oppholdsmuligheter elegningssteiner er med på å definere hundholmen plass, området ved hurtigbåtkaia/bussterminalen og ryggerikaia som lommer i promenaden. Ved å tilrettelegge med oppholdsmuligheter trekkes og inviteres mennesker til stedene. Her kan folk sitte å vente på cruiseskipene som kommer, se på mennesker eller nyte ettermiddags- og kveldssolen. C RYGGRIKI KOLLKTIV- NLGG SNDGT SJØGT GLSSHUST Oversiktsplan etappe -C 1:

9 PRINSIPP TPP C UTSNITT PROFSSOR SCHYTTS PLSS Det tilrettelegges for en lomme/plass både i havnepromenaden og i byen forøvrig. Det er allerede et minnesmerke på denne plassen som gir et substans- og samlingspunkt til stedet. I tillegg er det planlagt nytt Rica Hotell vest for plassen, og det vil derfor ligge til rette for å etablere et møtested her. Området ligger også godt til med hensyn til solforhold. ÅTUTSTILLING ÅTUTS STILLING STIL Plassen kan møbleres med skulpturelle sitteelementer som gir en estetisk kvalitet samtidig som de innbyr til både lek og opphold. Disse kan arrangeres på en slik måte at kjøretøy fortsatt kan ha aksess til havnepromenaden. MØT MØ MØT M ØT Ø ØT // MØT/ LK/ LK/ OPPHOLD åter utstilles i bygg øst for minnesmerket, og kan på fine dager i sommerhalvåret også stilles ut på kaia i forlengelse av havnepromenaden. V V VN V NTU NT T TU U U LT L LT VNTULT SK S SKU K LPTURLL KUL LPT SKULPTURLL SITTLMNTR MINNSMRK HUNDHOLMN PLSS R SO S OF SC TT HY PLNLGT RIC HOTLL PR NKOM FOR IL NKOMST HOT TIL HOTLL T G S Utsnittsplan etappe -C - Hundholmen plass 1:500 09

10 PRINSIPP TPP D SNDKI/ KULTURKVRTLT Langs denne etappen er det lite eller ingen tung havnevirksomhet. Strekket fra Sandkaia,- langs Moloveien og vest mot Molorota, forholder seg til i stor grad til myke trafikkanter og tilrettelegges opp på deres premisser. Strekket parallelt med Moloveien legges opp som en gågate med markedskarakter/paviljonger og mange oppholdsplasser/ benker og belysning langs ytterste kaikant. D t havnepromenaden i denne etappen går helt parallelt med Moloveien gir en fordel med hensyn til å unngå å ha biltrafikk og myke trafikkanter i havnepromenaden. Først vest for Molorota krysser biler havnepromenaden for å gi adgang videre ut på moloen. For å skape en buffer mellom bilene på Moloveien og myke trafikkanter på havnepromenaden legges det inn en rekke med beplantning som buffer. Dette kan med fordel være plantekasser. ffektbelysning og annet kan suppleres for å øke opplevelsen og kvaliteten ved trærne året rundt og døgnet rundt. MOLOUKT V LO MO Molorota i vest danner en stor lomme/plass i denne etappen, mens Sandkaia (som er en del av prosjektet Kulturkvartalet også vil være et stort samlingspunkt i byen og langs havnepromenaden. I N MOLOROT Oversiktsplan etappe D- 1:

11 PRINSIPP TPP D UTSNITT MOLOROT Molorota markerer starten/slutten på etappe D- av havnepromenaden. Her dannes en møteplass med torvkarakter. Det er allerede etablert en rullesteinsskulptur på denne plassen som danner et utgangspunkt for en oppgradering av denne plassen. Her kan man skue både inn på småbåthavna mot øst og ut til den åpne sjøen og skipstrafikken mot vest. enker og trær skaper rom og oppholdsmuligheter på denne plassen. JO VIL P NG T N PL R SS K M SO F U R F T MO I V NG JO VIL P NG JO VIL P Ytterste kaikant tenkes i denne etappen en kombinasjon av belysning, benker, belysning og eventuelt fortøyningspullerter for båter. Det er ikke tung kaivirksomhet her og dermed mulig å etablere en nærkontakt til sjøen, småbåthavna og båttrafikk. NG JO VIL P Mellom havnepromenaden og Moloveien er det muligheter for å sette opp salgsboder/sykkelparkering eller utstilling som kan skape liv og markedskarakter. Dette området kan også suppleres med sykkelparkering, slik at også syklende stopper opp og oppholder seg i dette strekket. SKULPTURLL SITTLMNTR LK-/OPPHOLDSPLSS J VIL P JO VIL P G ON K T N PL S S R M SO R FF U I TV MO NG PLNLGT PUMPHUS KSISTRND RULLSTINSSKULPTUR Utsnittsplan etappe D- - Molorota 1:500 11

12 PRINSIPP SITTMØLR Sittemøbleringen/benkene som brukes langs promenaden må være robuste og funksjonelle. Det er derfor viktig at benkene som brukes gjør det mulig å orientere seg mot både utsikten mot nord-vest, og mot solen og sentrum mot sør-øst. Størstedelen av benkene som brukes skal være enkle, solide og kreve lite vedlikehold. Noen av benkene kan være uten armlener slik at man kan variere sitteorienteringen avhenging av sol, vind og aktiviteter. På få utvalgte steder i promenaden settes det ut skulpturelle benker/sittemøbler. Dette hever ikke bare den estetiske kvaliteten på havnepromenaden, men skaper også spesielle samlingspunkter for lek, opphold og møter. Tosidige benker gjør det mulig å sitte orientert mot enten sør eller nord, øst eller vest. Det vil være aktuelt å plassere skulpturelle sitteelementer på plassdannelsene som oppstår i promenaden, eksempelvis på Torvkaia(etappe -) og Molorota(etappe D-). Skulpturelle oppholdsmøbler danner spesielle rammer for opphold, møte og lek på utvalgte steder. 12

13 PRINSIPP LYSNING elysningen langs havnepromenaden kan deles inn i to kategorier: -Hovedbelysning -Sekundær/ffektbelysning Hovedbelysningen er gjennomgående gjennom promenaden, og sørger for sikkerhet og synlighet hele veien igjennom. Det er viktig at hovedbelysningen er robust, holdbar og krever lite vedlikehold. Hovedbelysningen skal understreke, lede og være med på å definere havnepromenaden. elysningspullerter velges som hovedbelysning. For å å skape sammenheng med uttrykket ellers i havnefronten, benyttes tilsvarende belysningspullerter som allerede er plasseres i Kulturkvartalet. Farge velges fortrinnsvis som klar gul, tilsvarende fargen på stålskinner og fortøyningspullerter. elysningspullertene skal være motstandsdyktige mot hærverk, påkjørsler og saltvann. Lyspullerter markerer og leder gjennom havnepromenaden samt at de forholder seg til en menneskelig skala. Samme type pullert som beskrevet i Kulturkvartalet: res Viviana. Sekundærbelysningen er med på å skape spesielle opplevelser med hensyn til belysning. Den kan være med på å dekorere lommer/plasser, understreke beplantning eller andre elementer som beriker opplevelsen gjennom havnepromenaden. ffektbelysning under trær gir flotte effekter, til alle årstider, og kan være med på å gjøre lommer/ plasser ekstra spesielle 13

14 PRINSIPP GRØNN FLT Plantekasser og eventuelle kanter rundt plante-/gressfelt i tilknytning til promenaden kan utføres i cortenstål. Dette gir et uttrykk som passer godt sammen havnens fargepalett samtidig med at havnepromenaden vil få sitt eget inntrykk. ruk av plantekasser kan også skape skjermede soner. Planter som ryllik, storkenebb (geranium), eføy, lavendel, kattehale og tagetes tåler salt og noe skygge. Trær som doggpil, svenskeasal og barlind er aktuelle trær å velge langs sjøkanten. Store plantekasser i cortenstål Plantekasser som skjerming er foreslått langs Moloveien i etappe D- og mellom Luftfartstilsynet og havnepromenaden i etappe -. lternativ; Kantavgrensing mellom gresss og belegningsstein i cortenstål 14

15 PRINSIPP LGNING Kombinasjon av betongkant, asfalt og belegningsstein gir mange uttrykksmuligheter. Materialeovergangene fungerer som ledelinje langs promenaden. Det kan legges en påstøp med kostet betong på eksisterende betongkant langs kaikanten. Ytterkant kai som børstet betongkant Ulik farge på belegningsheller På lommer/plasser skaper ulikt format og leggemønster av belegningsstein differansiering og et annet uttrykk enn strekk gjennom promenaden som er preget av mer bevegelse. Under utførelse og eventuell detaljeprosjektering av havnepromenaden må belegg og detaljer løses ut fra eksisterende høyder, gulvkoter på tilstøtende bygninger etc.) Det etableres tverrfall på 2 % (1:50) ut mot kaikant. Overflatevann renner således ut i sjøen. ll belegning skal være kjøresterk og tåle snørydding med bruk av hjullaster med minste bredde 2 m og stillbart frontskjær, vekt 7,5 tonn. Håndtering av snø følger samme prinsipp som overflatevann; over kaikant, der hvor det ikke er plass til snøen på kai. redde på promenade settes til 3 m, kun unntaksvis pga plassmangel settes denne bredden til 2,5 m. Ulikt format på belegningsheller Kombinasjon av asfalt og belegningsstein 15

16 Mange variasjonsmuligheter kan oppnås ved å velge kjøresterke heller i betong med et fint, slankt format 100x300 mm. Hellene kan varieres i koks og lys grå farge. Dette gjør det mulig å skape mer variasjon innenfor samme system. De kan legges i forbandt eller som staver. Promenaden/bevegelsesområdet bør ha et stramt/rent mønster uten for mye fargevariasjon for å skape kontinuitet og overblikk gjennom promenaden. På plassene kan man gjøre mer ut av leggemønsteret, og evt differensiere plasser etter bruk/karakter avhengig av mønster. etongheller i dette formatet skiller seg ut fra vanlige 300 x 300 betongheller, men har samtidig et slektskap i materiale og lys grå farge. etonghellene kan være med å markere promenaden som noe annet enn fortauene rundt i byen ellers. Den koksgrå fargen kan bidra til å skape mer spill/grafikk og muliggjør luminanskontrast ift UU(hellene kan også gjøres mørkere hvis behov). etongheller 100x300 mm i koks og lys grå: ksempler på variasjonsmuligheter i leggemønster / fargekombinasjoner på promenade og plasser. 16

17 PRINSIPP PLNUTSNITT Gjennomgående komponenter i havnepromenade: ksisterende gul-lakkerte stål-skinner og fortøyningspullerter beholdes. Nye legges til der det mangler. Fortøyningspullertene skal prinsippielt stå med en c-c avstand på 15 m. (Rekkverk i strekningen Nedre torv-t.o.m Sjøgata 27. elysningspullerter velges i samme farge og type som i Kulturkvartalet, klar gul. Det er viktig at belysningspullertene som velges tåler salt, sjø og er motstandsdyktig mot påkjørsler og hærverk. elysningspullerter plasseres midt mellom fortøyningspullertene. Plassering og løsning med belysningspullerter kan fravikes dersom hensyn til fortøyning eller annen aktivitet gjør det nødvendig på begrensede strekninger. LIVØY LIDR Stiger plasseres med maksimum avstand 20 m langs hele promenaden. Livbøyer plasseres synglig fra ethvert sted på promenaden. Livbøyene plasseres slik at de er belyst på kveldstid, enten av belysningspullerter eller av andre lyskilder langs promenaden. redde på kostet betongkant(langs ytterkant kai) varierer i bredde fra 1-1,5 m. redde på promenade settes til min. 3 m, kun unntaksvis pga plassmangel settes denne bredden til 2,5 m(absolutt min, pga snørydding). KSISTRND FORTØYNINGSPULLRT VRIRND LGNING; LGNINGSSTIN/SFLT/TONG LYSNINGSPULLRT MTRILOVRGNG SOM NTURLIG LDLINJ KSISTRND FORTØYNINGSPULLRT KSISTRND STÅLSKINN KNT I ØRSTT TONG Planutsnitt 1:75 17

18 LUFTSFRTSTILSYNT K ILRTSN TKN. SON MD ÅTKRN PROMND KIVIRKSOMHT VRIL KSISTRND LGNING NY LGNING. TONG LLR HLLR LYSPULLRT, PULVRLKKRT GUL FORTØYNINGSPULLRT STÅLSKINN NY LGNING. ØRSTT TONG KSISTRND KIKONSTRUKSJON SKJØRT V TRORD TILSVRND I MOLOUKT Prinsippsnitt 1:75. Gjelder i områder med promenade kombinert med kaivirksomhet: - Uendret bredde på kaikant -Ytterste kaikant som teknisk sone, varierende bredde. F.eks stor bredde ved ilertsen og båtverkssted pga plassering av løftekran for båter. - 3 m forbeholdt promenade. -Skjørt tilsvarende skjørt i Molobukta. Tilpasses eksisterende kaikonstruksjon. --Fendring med dekk i tilknytning til fortøyningspullerter. Type dekk og avstand utføres i samråd med odø Havn KF. -Sikkerheten må ivaretas mht båtløft/verkstedsfunkjson og promenadefunksjon. Skilt kan evt. settes opp. K ilersten og odø Kommune avklarer ansvarsforholdet angående sikkerhet seg i mellom. ksisterende kaikonstruksjon og oppbygging blir som idag forutsatt at tilstandsrapport er tilfredsstillende. 18

19 2 m 1 m 2 m 1 m Prinsippoppriss/fasade mot sjøen 1:75. - Mest mulig enhetlig fasade mot sjøen -Skjørt tilsvarende i Molobukta etableres under betongkant/kaikant. På denne måten etableres en gjennomgående, ensartet vertikal flate mot sjøen -Fendring med dekk i tilknytning til fortøyningspullerter. Type dekk og avstand utføres i samråd med odø Havn KF. - Innfelt gul leider i skjørt for hver 20 m langs promenaden. -Det plasseres ut livbøyer synlig fra ethvert sted i promenaden. Livbøyene plasseres slik at de er opplyst om kvelden, enten fra belysningspullerter eller av andre lyskilder langs promenaden. 19

20 KRVSPSIFISRING FØR UTFØRING TPP - * UU - tilgjengelighet er ivaretatt i detaljeplan etappe -. Flere innmålinger av eksisterende høyder og gulvkoter i aktuelle nærliggende bygg. * Type fendring og omfang må avklares i samråd med odø Havn KF slik at det tilpasses til de ulike fartøyene som skal legge til kai * Sikkerhetstiltak for brukere av promenaden i forbindelse med bruk av båtkran ved K ilertsen. * elegning på promenade legges med tverrfall på 2 % mot kaikant; slik at vann overflatevann renner ut i sjøen. * efaring i forhold til uavklarte punkter. * Koordinering av belysningspullerter, farge og type, mot Kulturkvartalet. 20

21