Forord. Planmateriale består av følgende dokumenter: Reguleringsplan Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse Konsekvensutredning Kvalitetsprogram

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Planmateriale består av følgende dokumenter: Reguleringsplan Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse Konsekvensutredning Kvalitetsprogram"

Transkript

1 1

2 Forord Asplan Viak AS har på vegne av Storebrand Eiendom AS v/ Steen & Strøm og Bratsberg Gruppen AS, utarbeidet forslag til reguleringsplan for Down Town / Porsgrunn sentrum sør med konsekvensutredning. Planområdet omfatter en av de største sentrumsnære arealreservene i Grenlandsområdet, og utviklingen av området vil ha stor betydning for utvikling av både byen og regionen. I lys av dette ble det gjennomført en begrenset plan - designkonkurranse i 2007/2008 for å få frem alternative byplanmessige grep for området. Planforslaget er forankret i vinnerforslagets hovedgrep som senere er bearbeidet etter de føringer som ble gitt ifm juryens evaluering. Gjennom varslingsperioden og senere høring av forslag til planprogram har juryens føringer blitt supplert med innspill fra ulike berørte myndigheter og andre parter. En viktig målsetting med planforslaget har vært å utvikle Down Town / Porsgrunn sentrum sør til å bli en integrert del av dagens sentrumsområde. Dagens industrirelaterte områder, utflytende parkeringsplasser og nedslitte anlegg skal erstattes av byrom for kreativ utfoldelse og karakterfulle bygg i god harmoni med eksisterende bebyggelse. Skala, funksjoner og bebyggelsesmønster skal ivaretas og videreutvikles. Bærekraftige løsninger som kan bidra til en fremtidsrettet utvikling av området og god økonomi utvikles gjennom energieffektive løsninger og arealbruk som reduserer transportarbeid og utslipp av klimagasser. Planforslaget er forankret i Porsgrunn kommunes prosjekt kreativ utvikling av sentrum og sentrumsnære områder med fokus på byens rom og gater som arena for møte mellom mennesker, kunst og kultur. Planforslaget anviser nye forbindelseslinjer som styrker kontakten mellom elva og bakenforliggende områder og gjør elvefronten tilgjengelig gjennom nye og attraktive forbindelseslinjer. Saneringen av dagens trafikk over Franklintorget åpner for et nytt byrom som innholdsmessig vil kunne fungere som fremtidig samlingspunkt for hele byen. Nye Grängestorget vil styrke forbindelsen mellom museet og elva. Det foreliggende planforslaget representerer et robust plangrep som balanserer ulike syn og premisser. Det legges til rette for en fleksibel utvikling som kan gjennomføres i etapper over en kortere eller lengre tidsperiode uten bindinger som hindrer gode helhetsløsninger. Planforslaget er fremtidsrettet og vil være et aktivt bidrag til oppfyllelse av Miljøverndepartementets og Grenlandsregionens (Tvillingbyene Skien og Porsgrunn) målsettinger for byutvikling. Planmateriale består av følgende dokumenter: Reguleringsplan Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse Konsekvensutredning Kvalitetsprogram Asplan Viak, Skien 20.mai

3 Innholdsfortegnelse 1 Planområdet side Avgrensning av planområdet Eiendomsforhold 4 2 Bakgrunn side Dagens situasjon Formålet med planen 5 3 Føringer for planarbeidet side Rikspolitiske retningslinjer Fylkesdelplaner Smart trafikkant Fremtidens byer Kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplaner Planprogram 10 4 Dagens situasjon side Beskrivelse av planområdet Historikk Næringsliv og varehandel Boligbygging og sosial infrastruktur Strukturer i bylandskapet / Byrom og møteplasser Kulturminner og kulturmiljø Nærmiljø og friluftsliv / Barn og unge Universell utforming Naturmiljø og biologisk mangfold Trafikk og trafikksikkerhet Tekniske anlegg Risiko- og sårbarhetsanalyser 19 5 Planprosess og medvirkning side Varsling Avklaring med offentlige myndighet Brukermedvirkning 22 6 Innkomne merknader side Merknader til varsling av plan Innkomne høringsuttalelser til planprogrammet (KU) 36 7 Beskrivelse av planforslaget side 43 Reguleringsplan - Masterplan Intensjon og visjon Hovedgrep Næringsliv og varehandel Boligbygging og sosial infrastruktur Strukturer i bylandskapet / Byrom og møteplasser Kulturminner og kulturmiljø Nærmiljø og friluftsliv / Barn og unge Universell utforming Naturmiljø og biologisk mangfold Trafikk og trafikksikkerhet Tekniske anlegg Risiko- og sårbarhetsanalyser 59 8 Konsekvenser av planforslaget side Sammenstilling av konsekvenser Risikovurdering Avbøtende tiltak Oppfølging i planforslaget Oppfølgende undersøkelser 71 9 Utbyggingsavtale og gjennomføring side Innledning Forutsetninger for finansieringsmodell og utbyggingsavtale Avtalestruktur Fellestiltak Tiltak på vegnettet 77 3

4 1 Planområdet 1.1 Avgrensning av planområdet Planområdet strekker seg vel 1600m langs Porsgrunnselva og omfatter et areal på ca 240 daa. Området kan deles i følgende områder: Skomværkvartalet med en del eldre bebyggelse. Kjøpesenteret Down Town I med en stor parkeringsplass Grängeshallen (Down Town II) med forretningsarealer og parkering Porsgrunn bymuseum som har et plassrom som strekker seg ned til Sjøfartsmuseet langs elvebredden Frednesøya med diverse nærings- og industribygg og parkanlegg Frednesøya Sjøfartsmuseet DT II Porsgrunn bymuseum DT I Skomværkvartalet Ortofoto med planavgresning (orange) og inndeling i delområder (hvit) 2.2 Eiendomsforhold Storebrand Eiendom AS v/ Steen & Strøm AS og Porsgrunn kommune er de største grunneierne innenfor planområdet. I tillegg eier Bratsberg Gruppen AS de nedre eiendommene i Skomværskvartalet og har avtaler om utvikling med de fleste grunneierene langs elvebredden på Frednes. Området omfatter også eiendommer som ikke er eid/ kontrollert av tiltakshaver, men som oppfattes som naturlig å vurdere i sammenheng med en helhetlig plan for området. Grønn farge: Storebrand/ Bratsberggruppen. Gul farge: Porsgrunn kommune. Rød farge: Bymuseet og Sjøfartsmuseet Lilla farge: Andre 4

5 2 Bakgrunn 2.1 Dagens situasjon Down Town ble åpnet i 1987 og driftes av Steen & Strøm, mens Strorebrand står som eier. Down Town er Telemarks største kjøpesenter og har 90 butikker fordelt på m 2. Senteret disponerer totalt ca 1500 parkeringsplasser innenfor planområdet, fordelt på flere områder. 380 av disse plassene ligger i pakeringshuset som ble etablert ved ombyggingen i I 2006 hadde senteret 4.1 mill besøkende og omsetningen var på vel 1 mrd. Down Town er i kommuneplanens arealdel definert som en del av senterområdet med tillatelse til å drive detaljhandel og utgjør et tyngdepunkt som handelssentrum som det største kjøpesenteret i Telemark. Grängeshallen og Beha-Hedo faller utenfor senterområdet og er avsatt til næringsområde i kommuneplanens arealdel. Her finnes storhandel-butikker som bl.a Bohus, Expert og Interiørland og mindre industribedrifter. Grängeshallen er i dårlig teknisk stand og er anbefalt revet. Down Town og Grängeshallen ligger nært opp til bysentrum, men oppfattes likevel ikke som en del av byen. Rv 356 ligger som en barriere mellom bysentrum og Down Town. Området mellom bensinstasjonsen ved Frednesbrua og Sjøfartsmuseet ligger som et uutnyttet potensiale ut mot elva og er i kommuneplanens arealdel lagt ut til industri/ næringsområde. Området mellom Frednesøya og Tollbugata er vist som fremtidig boligområde. 2.2 Formålet med planen Formålet med planen er å utvikle Down Town Porsgrunn sentrum sør som en integrert del av bysentrum. Industrirelaterte områder, utflytende parkeringsplasser og nedslitte anlegg skal erstattes av byrom for kreativ utfoldelse og karakterfulle bygg i god harmoni med eksisterende bebyggelse. Skala, funksjoner og bebyggelsesmønster skal ivaretas og videreutvikles. Bærekraftige løsninger som kan bidra til en fremtidsrettet utvikling av området og god økonomi utvikles gjennom energieffektive løsninger og arealbruk som reduserer transportarbeid og utslipp av klimagasser. Skisse Franklintorget, sett fra Brugata. 5

6 3 Føringer for planarbeidet 3.1 Rikspolitiske retningslinjer RPR for samordnet areal- og transportplanlegging Retningslinjene vektlegger miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø og god trafikksikkerhet. Utbyggingsprosjekter bør i henhold til retningslinjene bidra til å bevare og utvikle grønstruktur og landskapsverdier. RPR for barn og unge Formålet med rikspolitikse retningslinjer for barn og planlegging er å legge tilrette for og sikre barn gode oppvekstvilkår. 3.2 Fylkesdelplaner Infrastrukturplan for Grenland Infrastrukturplan for Grenland legger opp til en arealeffektiv utvikling av bolig, næring og kollektivakser langs det eksisterende bybåndet. Biltrafikken i Grenland har en høy veksttakt. Dersom det ikke settes inn effektive tiltak som reduserer veksten, vil biltrafikken øke med 20 prosent til 2010 og 60 prosent til For å gjøre kollektivtrafikken mest mulig effektiv, må det innføres en restriktiv parkeringspolitikk for bysentrum der de fleste kollektivturene har start eller mål, og hvor kollektivtrafikken har sitt største potensial. Kollektivtrafikkplan for Grenland Handlingsplan 2007 Det er et mål å øke passasjertallet med 100 % i perioden For å oppnå dette er det i tillegg til bedre rutetilbud og lave billettpriser nødvendig å bedre fremkommeligheten for buss. Det er behov for bedre terminalfunksjoner, slik at passasjerene opplever det enkelt å bytte buss. Forsinkinger i bysentrene er trukket fram som det største problemet for å kunne videreutvikle et godt busstilbud. Bussene står i den samme køen som bilene i rushtida. Med stramt ruteopplegg får forsinkelser en særs uheldig dominoeffekt. Følgende virkemidler er trukket fram: Egne bussfiler på de mest belasta strekningene (dyrt, langsiktig), parkeringsrestriksjoner, endret gatebruk, lyskryssprioritering for buss. Senterstrukturplan for Telemark Senterstrukturplanen for Telemark konkluderer med at sentrene ikke bare har tilholdssted for servicefunksjoner, men har også betydning som bosted, møteplass og arbeidsplass. Dette betyr at sentrenes bo- og kulturelle kvaliteter må ivarets i den videre senterutviklingen. Porsgrunn sentrum inklusive Down Town (DT I) er i senterstrukturplanen definert som et regionsenter. Et regionsenter skal ha god tilgjengelighet med kollektivtransport fra hele regionen og skal tilby spesialiserte tjenester og handel. 6

7 3.3 Smart trafikkant Smart Trafikant har som formål å bedre kollektivtilbudet og tilgjengeligheten for gående og syklende på aksen Herøya-Porsgrunn-Skien. Fremkommelighet for Metrobusslinjer i Grenland foreslår en rekke tiltak i kollektivnettet. Innenfor vårt område er det foreslått tiltak i krysset Raschebakken x Skippergata. Det er videre foreslått aktiv signalprioritering for kollektivtrafikken som et tiltak der dette gir fremkommelighetsgevinster. 3.4 Fremtidens byer Porsgrunn kommune har inngått en intensjonsavtale med staten for å utvikle byområdende. Hovedmålet er å redusere de samlede gassutslippene fra vegtransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdende og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Delmål for arbeidet er å forbedre det fysiske miljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Porsgrunn kommune og Skien kommune utarbeidet 2008 en felles Klima og energiplan (KEP). Målene og tiltakene i KEP er direkte innarbeidet som en del av handlingsprogrammet for Fremtidens byer. Arbeidet skal konsentreres om virkemidler og tiltak på fire satsningsområder, jf Handlingsprogram for tvillingbyene i Grenland, Skien og Porsgrunn: 1. Arealbruk og transport 2. Stasjonær energibruk i bygg 3. Forbruksmønster og avfall 4. Tilpasning til klimaendringer Prioriterte tiltak i perioden innenfor satsningsormådet arealplanlegging og transport - Fortette langs eksisterende kollektivlenker og i bybåndet Skien - Porsgrunn - Tilrettelegge for økt kollektivbruk gjennom bedre fremkommelighet, UU, bedre rutetilbud - Priotere gang- og sykkel gjennom sammenhengende hovedvegnett, turvegnett, sykkelparkering, holdningsskapende arbeid, bysykkel - Redusere utslipp fra personbiler gjennom restriktiv parkering, rushtidsavgift, alternativt drivstoff, beskatning av parkering for ansatte Porsgrunn kommune har siden 2001 drevet en planlegging rettet mot kreativ utvikling av sentrumsområdet og boligfortetting i bykjernen og de sentrumsnære områdende. Planleggingen hadde overskriften Strategisk byutvikling og ble gjennomført med en bredt anlagt medvirkningsprosess. Prosjektet er videreført gjennom prosjektet Kreativ byutvikling med fortsatt forkus på sentrumsområdet og byens rom og gater som arena for møte mellom mennesker, kunst og kultur. Planarbeidet i Porsgrunn har hatt som utgangspunkt å styrke sentrumsområdet som møtested for handel, kultur, arbeidssted og boligområde. Det er trukket opp følgende målsettinger for sentrumsutviklingen som ligger til grunn for handlingsplan for fremtidens byer: 1. Styrke sentrum som handel-, arbeids- og opplevelsessted 2. Styrke sentrum som bosted 3. Styrke kontakten mellom byen/storgata og elva 4. Generell fysisk oppstramming og fortetting av sentrum 5. Styrke kollektivtrafikken 6. Bedre forholdene for gående og syklende i sentrum 7. God tilgjengelighet for alle 8. Biltrafikken skal ikke øke i sentrum 9. Ny parkeringsordning bør etableres 10. En aktiv og tilretteleggende kommune 7

8 3.5 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel støtter anbefalingen om et utbyggingsmønster, transportsystem og grønnstruktur som gir høy arealeffektivitet. Arealutviklingen skal i hovedsak skje innenfor bybåndet, og det skal legges tilrette for en større variasjon i boligtyper for ulike behov. Det er definert følgende mål for senterområdene som er vist med mørkebrun farge i kommuneplanens arealdel, jf utsnitt: Bysentre, lokalsentre og nye transformasjonsområder skal ha en høy arealutnyttelse og god kollektiv-tilgjengelighet, å være beregnet på kunnskapsbaserte virksomheter/ næringsklynger i kombinasjon med boliger og forretninger Sentrene skal være tydelige, skape identitet og være sentrale i utviklingen av innbyggernes kultur- og fritidstilbud og være tilgjengelige for alle brukergrupper For næringsutviklingen er det definert følgende mål: Næringsarealene skal ha en lokalisering, utforming og fleksisbilitet som gir næringslivet gode muligheter for å danne bransjevise klynger og gir riktig plassering i forhold til transportbehov, kunder mm. Næringsarealer skal ha en effetktiv arealutnyttelse med høy estetisk kvalitet Innbyggerne skal ha et godt handels- og tjenestetilbud innen rimelig avstand fra sitt bosted. Det skal legges vekt på god tilgjengelighet for miljøvennlig transport som sykkel/ gang- og kollektivtrafikk. Grønn plakat Grønn plakat gir ingen juridisk bindende føringer for hvordan disse områdene forvaltes. Grønn plakat består av 4 ulike kart, som viser hvilke områder i kommunen som er spesilet verdifulle for landskapsopplevelse, tur og rekreasjon og biologisk mangfold. 8

9 3.6 Gjeldende reguleringsplaner Sammenstilling av gjeldende reguleringsplaner i planområdet Reguleringsplan for deler av Frednesøya, vedtatt Området er regulert til industri/ kontor og noe forretning med BYA 60 %. Det er i bestemmelsene stilt krav om opparbeidelse av en 3m bred strand-promenade langs hele området til Frednes bru. Fra offentlig veg ned til strandpromenaden skal det opparbeides stier/ forbindelseslinjer. Brygge/kai kan opparbeides, men det tillates ikke utfylling i vannet uten NVEs tillatelse. Elvefronten skal utformes slik at den får et enhetlig og harmonisk preg. Ved reguleringsplan/ endring vedtatt er områdene langs Porsgrunnselva avsatt til industri/ kontor samt noe forretning. Mot Frednesbrua er det avsatt et mindre område til småbåthavn, parkering, lagerplass. Reguleringsplan for området Bratsberg bruk, vedtatt Målsetting med planen er blant annet at området rundt Bratsberg Bruk skal bygges ut som en utvidelse av Porsgrunn sentrum med boliger, hotell, service- og kulturtilbud, med attraktive byrom og felles utearealer med høy estetisk kvalitet på bygninger og uterom. I Skomværkvartalet tillates det forretning, kontor, service og servering i 1.etasje og boliger over 1. etasje. Det tillates utbygging på etasjer. Bygninger i Storgata 86, 90 og 92 er regulert til spesialområde - bevaring. Mellom Storgata 90 og 92 er det regulert inn et nytt gateløp (gågate). Elvefronten skal utformes slik at den får et enhetlig og harmonisk preg. Ved reguleringsendring vedtatt er hotell tatt ut av planen. Friområdet på øya er utvidet og det er innarbeidet to nye kanalforbindelser. 9

10 Reguleringsplan for området Brustrøket Frednesøya, vedtatt Målsetting med reguleringsplan er å legge tilrette for: gode trafikkløsninger mht trafikkteknikk og estetikk i området ryddige parkeringsløsninger bygging av parkeringshus på Down Towns område utvidelse av Prestegårdshagen ved Porsgrunn bymuseum opprustning og utvikling av området ved brohodet til et attraktivt byrom etablere et kollektivknutepunkt for nedre bydel i området Down Town er regulert til forretning, kontor, bevertning og parkeringshus og ligger innenfor senterområdet med tillatelse til detaljhandel. Grängeshallen er regulert til forretning og industri. På Franklintorget er det regulert inn bygg med 2. etasjer + loft som henvender seg mot gata og definerer vegger i et planlagt torg. Ved dette torget er det regulert inn en bygning for service tilknyttet kollektivtrafikken. Eksisterende trerekke langs Tollbodgaten skal bevares. Reguleringsplan for området Brattsberg brygge - Neptunkvartalet/Øya, vedtatt Hotell Neptun reguleres til spesialområde; bevaring. Ny bebyggelse langs elva kan ha opptil 4 etasjer. Inngrep eller tiltak som medfører endring av elvebunnen skal oversendes Sjøfartsmuseet. 3.7 Planprogram Arbeidet med reguleringsplan for Down Town / Porsgrunn Sentrum Sør kommer inn under bestemmelsen om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Dette innebærer at det som første fase i planarbeidet, ble utarbeidet et forslag til planprogram som ble vedtatt av Utvalg for plan og kommunalteknikk Planprogrammet omfatter: En innledende del med beskrivelse av formålet med planarbeidet, viktige rammebetingelser og antatte virkninger av planen. Et forslag til utredningsliste som skal legges til grunn for det videre planarbeidet. Det vises for øvrig til Rapport om Konsekvensutredning, jf vedlegg. Vinnerutkastet 10 Franklintoget

11 4 Dagens situasjon 4.1 Beskrivelse av planområdet Down Town ligger i fortsettelsen av Storgata, men oppfattes likevel ikke som en integrert del av bybildet. Rv 356 ligger som en barriere mellom det historiske bysentrum og Down Town. Det er ingen naturlige gangforbindelser eller krysningspunkter i området. Franklintorget som ligger ved den sørlige enden av Storgata mellom Skomværskvartalet og Down Town er idag et utflytende parkeringsområde som bidrar ytterligere til barrierevirkningen. Elvebredden fra Neptunparken til Frednesbrua er stedvis sjarmerende, stedvis rufsete og vanskelig tilgjengelig. Museumsområdene utgjør et spennende og frodig element, men oppleves som et lukket område og uten en klar sammenheng med omgivelsene rundt. 4.2 Historikk Planområdet har en viktig plass i byens historie. Porsgrunn var navnet på én av tre små øyer som lå der hvor Down Town ligger idag. Dette er utgangspunktet for dagens bydannelse. Frednesøya fikk en viktig plass i byens historie da den første tollboden ble flyttet hit fra Skien i 1651, noe som førte til en oppblomstring av havna. I tilknytning til tollboden og elva bosatte det seg etterhvert tjenestemenn og arbeidere. Frednesøya ble landfast ved utfylling på 1800-tallet. Porsgrunns bysentrum ligger langs Porsgrunnselva og fikk bystatus i Parallelt med elva har Storgata vært et strukturerende element for byutviklingen. Rådhuset med det nye rådhusamfiet danner hjertet i sentrum. Jernbanestasjon og bussterminal ligger i gangavstand fra sentrum. 4.3 Næringsliv og varehandel Porsgrunn kommune har arbeidet strategisk gjennom flere år med sikte på å styrke sentrum som bolig- og næringsområde. Planområdet omfatter en av de største arealreservene i Grenlandsområdet, og utviklingen av området vil således ha stor betydning for videre utvikling av Porsgrunn. Det er idag totalt ca sysselsatte i Porsgrunn. Industrien utgjør i overkant av 4000 arbeidsplasser, noe som gjorde Porsgrunn til Norges 8. største industrikommune i Likevel er næringsstrukturen i Porsgrunn mer variert enn i andre såkalte industrikommuner. Varehandel, hotell og restaurant utgjør 17 % av sysselsettingen, mens 12 % er i offentlig forvaltning og tjenesteyting. Porsgrunn har en sterk handelsstand med detaljhandel langs Storgata med bl.a kjøpesenteret Hammondgården, men Down Town og Grängeshallen utgjør en stor prosentandel av handelsvirksomheten med tilsammen 90 butikker fordelt på et areal på m 2. Omsetningen utgjorde i ,7 % av omsetningen i Telemark. Innenfor gruppen utvalgsvarer (klær, sko, bokhandel, spill og leker), utgjorde omsetningen hele 25 %. De siste årene har Porsgrunn merket konkurransen fra Stathelle og Herkules som har gjennomgått omfattende endringer både i volum og utforming. I det historiske sentrum vokser de nye bynæringene (forretningsmessig-, finansiell og kulturell tjenesteyting, hotell og restaurant og andre sosiale tjenester) voldsomt. 11

12 4.4 Boligbygging og sosial infrastruktur Befolkningsveksten i Grenland er relativt moderat, i gjennomsnitt 0,4 % pr. år i perioden f.o.m 2004 t.o.m I Porsgrunn sentrum vokste imidlertid befolkningen med om lag 2 % årlig i snitt, og 57 % av befolkningsveksten i hele regionen har kommet i og omkring Porsgrunn sentrum. Med unntak av utbyggingen på Bratsberg brygge finnes det ikke boliger innenfor planområdet i dag. De nærmeste skolene er Vestsiden, Borge, Myrene og Grønli. Det pågår for tiden en vurdering av skolestruktur i Porsgrunn der kapasitet, elevtall, funksjon og behov vil være noen av faktorene som skal belyses. 4.5 Strukturer i bylandskapet / Byrom og møteplasser Porsgrunn ligger omkranset av grønne åser, med selve bykjernen på det flate slettelandskapet på hver side av det slyngende elveløpet. Det overordnede landskapsrommet defineres av de fire åsryggene Valleråsen, Borgeåsen, Skipperåsen og Steilås. Elva er et viktig strukturerende og orienterende element i rommet, med sin buktende, nord-sørgående retning. Elveløpet deler dalbunnen i to, med sletter på hver side hvor byen har vokst frem. Byrommet som dannes innenfor disse veggene er klart strukturert i forhold til elva. I tillegg åpner landskapet seg østover mot det åpne, storskala slettelandskapet på Vallermyrene. På bakgrunn av de naturgitte forutsetningene har arealene i de lavereliggende områdene relativt stor tåleevne for inngrep. Den dominerende og den historiske bebyggelsesstrukturen langs Storgata er strukturert i forhold til en hovedgate med kryssende bigater (almenninger). Punktvis har det foregått transformasjon eller endring i strukturene til mer eller mindre utfylte kvartaler med en egen indre logikk og store utflytende parkeringsplasser. Elvebredden og -promenaden er fragmentert og uten en klart definert byvegg. Iboende kvaliteter som ligger i Storgata, elvepromenaden og almenningene er i dag ikke fullt utnyttet verken som aktive byrom eller møteplasser. 4.6 Kulturminner og kulturmiljø Skomværkvartalet ligger mellom Skomværgata og Storgata, avgrenset av Franklintorget og Porsgrunnsbrua i sør og Ferjegata ved Skjæret i nord. Området omfatter eiendommene Storgata, nr 86, 90 og 92 og Skomværgata 2 (Hotell Neptun) og Ferjegata 5 (Bratsberg bruk) som er regulert til spesialområde, bevaring. De aktuelle byggene er murgårder fra tidlig tall. Nr. 86 og 92 er registrert i verneklasse B. Nr. 90 og uthuset til nr. 92 er i klasse C, og nr. 84 er i klasse D. Storgata 88 og Skomværgata 1 har ikke registrert verneverdi. Bygningene i Storgata ble alle bygd opp samtidig etter storbrannen i 1905, og fremstår sammen med bygningene på andre siden av Storgata som et relativt helhetlig kulturhistorisk bygningsmiljø. Hotell Neptun og Bratsberg bruk er enkeltstående bygninger med sin egen historie og utgjør positive bygningselement i bystrukturen. 12

13 Den gamle industribygningen til Porsgrund Metalverk (DT I) og administrasjonbygningen fra 1948 representerer en del av Porsgrunns lange industrihistorie, spesielt etableringen innen jernog metallindustrien på begynnelsen av 1900-tallet. Fasadene til den opprinnelige industrihallen er relativt godt bevart i omstillingsprosessen til kjøpesenter, og de gamle fasadene fremstår med en stor grad av autentisme, jf konsekvensutredningen. Administrasjonsbygget er regulert til spesialområde bevaring. Porsgrunn Bymuseum og Sjøfartsmuseet i Porsgrunn består av bygninger som representerer deler av det opprinnelige miljøet fra Porsgrunns fremvekst som handels- og sjøfartsby. Boligene langs Tollbodgata ble oppført etter at Frednesøya fikk veiforbindelse med byen i Bygningene er viktige kulturminner og karakteristiske for bebyggelsen som preget området utover på 1800-tallet. Området gjenspeiler Porsgrunns historiske tilknytning til elva som ferdselsåre. Videre gir prestegården, tollboden og husene langs Tollbodgata et unikt bilde av samhørigheten mellom de forskjellige sosiale sjikt slik det var på og 1800-tallet. Deler av Nedre Frednes, Tollbodgata og Storgata med bygninger og eiendommer er fredet i henhold til lov om kulturminner. Fredningen omfatter fredning av eksteriør og i tillegg interiøret i Den gamle Tolbod, Matroshuset, Skipper Lunds hus, lysthuset, Tollpakkhuset og våningshuset (sjøfartsmuseet) og Aaslands sjøbod. Trehusbebyggelsen på Sundjordet beliggende langs Storgata utgjør et samlet helhetlig bygningsmiljø til tross for varierende tilstandsgrad og autensitet. Bebyggelsen på Sundjordet ligger utenfor planområdet, men inngår som en viktig del av planområdets influensområde. Det er blitt registrert flere kulturminner under vann, jf kartutsnitt. Med Porsgrunns lange maritime historie må elva anses å ha stort potensiale for funn. 13

14 4.7 Nærmiljø og friluftsliv / Barn og unge Strandpromenaden og utvikling av nye møtesteder for byens innbyggere langs elvebredden har bidratt til en positiv utvikling av bysenteret. Foruten elvebredden fra Bratsberg brygge til Kulltangsundet omfatter planområdet Kulltangsundet og Sundjordkanalen som utgjør viktige vannspeil og rekreasjonsmuligheter for allmennheten og beboerne i området. Museumsområdene og Frednesøya er registert som områder med meget store landskapsverdier og store verdier for tur- og rekreasjon. Frednesøya er mye brukt av barna i nærmiljøet og Frednes barnehage. Dette er et område for å gå, rusle rundt, løpe, sparke ball, leke, sette seg ned og puste ut, filosofere og prosjektere. Frednes barnehage har denne våren jobbet med prosjektet: Bever ved kanalen. Porsgrunn motorbåtforening ble stiftet 1930 og har 150 båtplasser fordelt på tre utstikkere i elven, Bro brygge, Øvre og Nedre Bien brygge, Sundjordkanalen og Assuransebrygga. 4.8 Universell utforming Porsgrunn kommune er en av pilotkommunene for universell utforming. Universell utforming inkluderer funksjonsnedsettelser knyttet til syn, hørsel, bevegelse, forståelse og følsomhet for miljøpå-virkning. Planområdet er generelt dårlig tilgjengelig. Dette gjelder både elvepromenaden og almenningene. Vegføringer er laget etter bilens premisser med rundkjøringer og store parkeringsarealer som flyter ut. Bussholdeplassene er lite tilgjengelig i forhold til plassering, markering og utstyr. Fortauene er usammenhengende og mangler mange steder. Det er også flere trapper. Gangfeltene mangler kantsteinsmarkering og varselfelt. Det er generelt lav opparbeidelsesgrad i forhold til materialbruk og utforming. 14

15 4.9 Naturmiljø og biologisk mangfold Det er kartlagt tre naturtypelokaliteter (spesielt viktige områder for biologisk mangfold) i planområdet. To av lokalitetene er parklandskap i form av allèer med spesielt bevaringsverdige trær og en lokalitet, Sundjordkanalen som best kan karakteriseres som bukter, evjer og viker. For øvrig finnes det også en del middels grove trær i planområdet. 100-meters - skogen består av treslag som osp, alm, spisslønn, bjørk, hassel, ask, selje, herunder flere grove trær, blant annet en flerstammet grov alm rundt 1,20 cm i bhd (brysthøydediameter), en meget grov lønn rundt 1,10 cm i bhd og en grov hegg rundt cm i bhd. 100-meters -skogen utgjør en naturlig overgang mot Sundjordkanalen med en smal stripe med sumpvegetasjon. I sumpvegetasjonen vokser blant annet den lokalt fåtallige arten kjempesøtgras. Det er også et ubebygd restareal mot Porsgrunnselva, men dette består av forstyrret mark med lagringsplass for masser etc. og har liten naturverdi. Fremmede arter er registrert i planområdet. Blant annet er en forekomst av parkslirekne, som er en høy risiko art på Artsdatabankens svarteliste, jf Trafikk og trafikksikkerhet Overordnet vegnett Rv 356 går gjennom Porsgrunn og har en trafikkmengde på ÅDT (kjt/døgn) på Porsgrunnsbrua. Riksvegen skaper idag en barriere mellom det historiske bysentrum og Down Town. Rundkjøringa ved Porsgrunnsbrua fordeler trafikk til Skomværsgata/ Storgata og Down Town. Rv 354 over Frednesbrua som skal avlaste Porsgrunnsbrua har idag ÅDT. 15

16 Det er i dag god avvikling i de fleste kryssene innenfor planområdet, men trafikkbelastningene begynner å nærme seg kapasitetsgrensen enkelte steder. Det er registrert fremkommelighetsproblemer for bussene i rushtiden. Trafikksituasjonen i Porsgrunn har vært preget av økende privatbilisme og svak kollektivandel. Kollektivandelene i Porsgrunn er vesenltig lavere enn tilsvarende steder i Norge, med rundt 5 %. Lokalvegnett Storgata er forbundet med Rv 356 med rundkjøring i Brugata - Skomværsgata. Storgata er enveiskjørt nordover fra Brugata til Bratsberg brygge. Skomværgata er envegskjørt sørover for kollektiv. Lokalvegen Frednesøya knytter forbindelsen mellom Frednesbrua og Porsgrunnsbrua via Skippergata/Raschebakken og har en trafikkmengde på ÅDT. Det er lite gjennomgangstrafikk over Frednesøya. Det er mest trafikk til/fra området. Ifølge registreringer utgjør dette nesten 90 % av trafikken. Storgata er stengt for biltrafikk forbi Down Town. Kulltangenveien som er er en forlengelse av Storgata er blindveg og betjener hovedsaklig boligområder på Sundjordet. Gang- og sykkelveger Langs elva går det en sammenhengende promenade med gang- og sykkelveg fra sentrum som ender ved Sjøfartsmuseet. Over Porsgrunnsbrua er det etablert sykkelfelt og fortau i begge retninger. Langs Storgata/Kulltangenveien fra Brugata til Frednesbrua er det etablert egen gang- og sykkelveg med forgreininger til Herøya på begge sider av Gunnekleivfjorden og Knardalsstrand. I området Franklingtorget/ Skomværskvartalet er det mange konfliktpunkter mellom kjøretøy og gående/ syklende. Kartet viser barrierer og manglende sammenhenger. 16

17 Buss-/kollektivtransport Telemark Kollektivtrafikk (TKT) tilbyr tre Metrobusslinjer og tre Pendelbusslinjer i Grenland. Kartutsnittet viser trasé for metrobussene; M1 (blå rute), M2 (rød rute) og M3 (grønn rute) med holdeplasser. Franklintorget er det mest sentrale stoppestedet i bussrutenettet i sentrum. Parkering Down Town har idag ca 1500 parkeringsplasser, som omfatter arealene ved Down Town, Grängeshallen, Porsgrunn bymuseum og deler av Frednesøya. 380 av plassene ved DT I er under tak. Parkering ved DT I har adkomst fra Brugata eller Storgata og med utkjøring Brugata eller parallellgata til Tollbodgata. Sykkelparkering foregår primært ved inngang Brugata, samt inngang fra P-plass ved elva. Varelevering Dagens varelevering til DT I skjer delvis fra rundkjøringa i Brugata, delvis på sørsiden av DT I. Trafikksikkerhet Det har vært mange trafikkulykker i nærområdet til Down Town i perioden 2004 til 2007 ifølge vegdatabanken, spesielt over Porsgrunnsbrua. Traséen Storgata - Raschebakken er også ulykkesutsatt. I alt er det registerert 14 ulykker i nærområdet til Down Town i perioden Det er gjennomført tiltak siste år med sykkelfelt over Porsgrunnsbrua som antas å redusere ulykkene, men det er fortsatt viktig å begrense trafikken over Porsgrunnsbrua og gjennom sentrum for å redusere trafikkulykkene. 17

18 4.11 Tekniske anlegg Vann og avløp Det ligger to større vannledninger i området, på 300mm. Den ene ligger i Storgata og den andre i Skippergata. De ligger i gategrunn, og blir ikke berørt. Avløpsledningene i Porsgrunn sentrum er bygget etter fellessystemet, dvs. at spillvann og regnvannsavrenning samles i ett felles rør. Det går en rekke slike ledninger som krysser Storgata på sin vei ut mot elva. I Storgata er det bygget en avskjærende ledning som fanger opp avløpsvannet og fører det til stasjonen på Sundjordet. Herfra pumpes det videre til renseanlegget på Knarrdalstrand. Under kraftig regnvær, når total vannmengde er større enn 4 ganger normal spillvannsmengde, avlastes denne ledningen ved at overskytende mengde går i overløp inn på ledningene til elva. Spillvannsledningen ned til Sundjordet ligger dypt og med minimalt fall. Pumpestasjonen ligger i området for planlagt ny bebyggelse. Dette er den største og viktigste pumpestasjonen på avløpsnettet i Porsgrunn. Den har gulv på ca. kote 2, og dybde ca. 7 m, ned til kote 4,7. Tre pumper leverer avløpsvann i en pumpeledning som krysser elva og går videre til Knarrdalstrand renseanlegg. Dersom disse ikke tar unna vil vannet stige i stasjonen. Da renner det over en kant til en annen pumpesump der det står to pumper til. Disse pumper til overvannsledningen som fører ut til elva. Dette er nødvendig for å unngå vann i de lavestliggende kjellerne i nedre del av Storgata. Overvann og flomveier En 300mm overvannsledning går fra krysset Storgata/ Winthersgate og ut til elva. Ledningen fører også vann fra et overløp på fellesledning. En overvannsledning kommer ned Crøgerlia og går ut til elva på nordsida av Down Town. Sør for Down Town går det ut en 600 mm overvannsledning fra området ved Raschebakken. Ved Sundjordet går en 1000 mm ut over Fredneshalvøya, ved det gamle bygget til AC-elektro. I Porsgrunn sentrum er det terreng som faller mot nordvest ned mot Storgata, og så er det nokså flatt derfra ut mot elva. Ved kraftige regnskyll, eller når sluk er tettet til, må vannet kunne renne til elva uten at det oppstår store vanndammer i gater eller på eiendommene. Det må sørges for slike løp eller flomveier. Dette er ikke godt nok løst i dag, spesielt er området ved Bymuseet og Sundjordet utsatt for oversvømmelser. Renovasjon Næringsdrivende er selv ansvarlig for å organisere avfallshåndteringen og sørge for avtale og avhending. Mange av eiendommer og bygg i planområdet har i dag lite hensiktsmessige forhold for avfallshandtering. Typisk problemer er manglende eller dårlig skjerming, for liten plass, sølog luktproblemer. Enkelte steder er det svært trangt for renovasjonsbilene å komme fram, særlig på vinteren. Energi Planområdet er innenfor konsesjonsområdet til fjernvarme. Fjernvarmenettet krever mengderegulerte vannbårne varmeanlegg med maks turtemperatur 60 C og returtemperatur 40 C på sekundærsiden. Eksisterende bygg i planområdet varmes opp hovedsakelig med direkte elektrisk oppvarming. Kjøpesenteret Down Town har vannbårent varmeanlegg. 18

19 4.12 Risiko- og sårbarhetsanalyser Flom Flomsonekartet viser at deler av planområdet er utsatt for oversvømmelse ved 200-årsflommen. Ved kraftige regnskyll er området utsatt for kraftig avrenning fra tilgrensende boligområder. Kombinert med høy vannstand i elva, vil det oppstå kapasitetsproblemer på overvannsnettet. Skred og erosjon Området er ikke ikke utsatt for erosjon, snø- eller steinskred. Radon Dokumentasjon fra NGU viser at området ikke er utsatt for radonstråling fra grunnen. Klima Hovedvindretningen gjennom året er fra vest, nordnordøst og sørsørvest. Gjennom året er vinder fra både nordnordøst og sørsørvest fremherskende både vår og høst. Om sommeren er fremherskende vind fra sørsørvest, mens den om vinteren er fremherskende fra nordnordøst. Gjennomsnittlig vindstyrke gjennom året er i 66 % av tilfellene under 5 m/s. Ut fra tallene vurderes ikke Porsgrunn sentrum å være et vindutsatt sted. Planområdets nærhet til vannet gjør at området berøres av kaldluftdrenasjen som virker langs Porsgrunnselva og beveger seg fra nord mot sør. På vindstille kalde dager, men også om natten gjennom hele året, vil kaldluftsdrenasjen være et merkbart fenomen. Sundjordkanalen vil periodevis ha kaldluftstagnasjon. Planområdet er forholdsvis flatt, og det er ikke terrengmessige formasjoner som vil gi skygge. 19

20 Forurensning i grunn og vann Forurensningssituasjonen i planområdet tilsier varsomhet med tiltak i grunnen. Det er behov for nærmere undersøkelser av områder der det skal skje inngrep i grunnen, og evt masseutskiftning og særskilte krav til deponering av forurensete masser. Området mot Sundjordkanalen er gammelt kommunalt deponi og det er mistanke om ulike typer forurensning i grunnen og det er restriksjoner på arealbruken. Kanalen var tidligere resipient for forurenset kloakk. Sedimentprøver viser forhøyete verdier av tungmetaller og organiske miljøgifter. I området DT I og DT II har det tidligere vært ulike typer industri- og verkstedsvirksomhet, først og fremst trelast og sagbruk. Senere virksomheter kan ha tilført området organiske forbindelser, herunder oljeprodukter og tungmetaller. Støy Støyberegningene viser at nesten all bebyggelse langs veinettet ligger i gul eller rød støysone. Den høyeste støybelastningen finner vi langs Porsgrunnsbrua - Storgata - Skippergata - Frednesøya, samt Raschebakken og Frednesøya/Kulltangenveien. Langs disse veiene er støynivået L den = 66-71dB i 10m avstand fra veien, dvs rød sone. Støykart for veitrafikkstøy. L den i høyde 4m over terreng. Gul farge viser støynivå over anbefalt grenseverdi, L den = 55 db. Rød farge viser støynivå over L den = 65 db Planområdet er utsatt for støy fra Porsgrunn mekaniske verksted, i forbindelse med arbeider på skip i dokk. Driften ved verkstedet varierer over året og inkluderer nybygging og reparasjon av skip. Verkstedet har normal drift på dagtid i perioden , men kveldsskift forekommer i forbindelse med nybygging av skip. Mest støyende aktivitet er sandblåsing. Dette foregår kun på dagtid. Støyen fra Porsgrunn mekaniske verksted har karakter av impulslyd, derfor benyttes L den = 50 db som grenseverdi for gul støysone. Støyberegningene viser at ved normal drift vil ikke planområdet berøres av støy over anbefalt grenseverdi L den = 50 db. Ved sandblåsing vil deler av planområdet (områdene ved Sjøfartsmuseet) berøres av støy over L den = 50 db. 20

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRUSTRØKET FREDNESØYA

REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRUSTRØKET FREDNESØYA 1.gangsbehandling : 22.05.02 Dato for siste revisjon av planen : 02.10.02 Dato for Bystyrets godkjenning : 04.09.03. sak 0048/03 REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRUSTRØKET FREDNESØYA ALTERNATIV 1. REGULERINGSBESTEMMELSER.

Detaljer

Oppstart av detaljregulering

Oppstart av detaljregulering Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

BILDE. xxxxxxxxxxxx PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse: Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR GATA - BUTIKK OG BOLIGER Rådmannens innstilling: I medhold

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE 1. INNLEDNING 1.1 Reguleringssaken Øvre Eiker kommune har utarbeidet forslag til regulering av Lerbergområdet i Hokksund. Figur 1 : Planområdet på

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal - Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN DETALJREGULERINGSPLAN TRÆDAL Gnr 20 Bnr 49, Froland verk Froland kommune PLANBESKRIVELSE Utsikt fra området Plankartets dato: 12.05.2011 Sist revidert: 06.09.2011 Innledning Strandli Bygg og Eiendom har

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

REGULERINGSPLAN NR.356 - TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE

REGULERINGSPLAN NR.356 - TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Møtereferat SAK/TEMA: Oppstartsmøte for eiendommen 38/69 angående ny regulering. STED: Storgata 13, Ringerike kommune TID: 01.12.10 Kl: 09:00 TIL STEDE: Dag

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

Oppstart av reguleringsplanarbeid for Sellikdalen renseanlegg og næringsområde, gnr 7319/1. Kongsberg kommune.

Oppstart av reguleringsplanarbeid for Sellikdalen renseanlegg og næringsområde, gnr 7319/1. Kongsberg kommune. Deres brev: Deres ref: Dato: Berørte parter 23.11.2014 Oppstart av reguleringsplanarbeid for Sellikdalen renseanlegg og næringsområde, gnr 7319/1. Kongsberg kommune. ar plan og landskap Storgata 8 3611

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN PLANBESKRIVELSE INNHOLD 1.0 PLANBESKRIVELSE 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Eksisterende forhold 3 1.2.1 Gjeldende reguleringsplan 3 1.2.2 Beskrivelse av nåværende situasjon

Detaljer

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Gudbrandsdalsvegen En av gangvegene Randi Sira - Statens vegvesen Industrigata Område Trans Nord Lillehammer Områdets utstrekning.

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai BODALSJORDET DETALJREGULERING Åpent møte 22. mai Dagsorden 1. Forslagsstiller og plankonsulent 2. Hva er en detaljreguleringsplan 3. Medvirkning 4. Overordnet plan for området 5. Innkomne merknader ved

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling Orkdal kommune Plan og forvaltning Saksframlegg Side 1 av 7 Saksbehandler Ingvill Kanestrøm Dato 07.01.2014 Arkivreferanse 2012/7368-25 Saksgang Saknsnr Utvalg Møtedato 1/14 Hovedutvalg forvaltning 15.01.2014

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planen er oppdatert 03.03.2015 og ble innsendt 05.11.2014 av Eggen Arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Hamremsgrensa terrasse - Sparbu

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Hamremsgrensa terrasse - Sparbu - Planforslag datert 02/11 2012 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Hamremsgrensa terrasse - Sparbu Prosjektpartner Midt Norge AS Per Anders Røstad Finnemarka 11 Arealplanlegger 7600 Levanger Lian vestre,

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Lade Allé 9 IGANGSETTING AV ARBEID MED DETALJERT REGULERINGSPLAN

Detaljert reguleringsplan for Lade Allé 9 IGANGSETTING AV ARBEID MED DETALJERT REGULERINGSPLAN Til berørte parter, private og offentlige høringsinstanser Trondheim 24.02.2014 Detaljert reguleringsplan for Lade Allé 9 IGANGSETTING AV ARBEID MED DETALJERT REGULERINGSPLAN Iht. plan- og bygningslovens

Detaljer

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune Vedtatt i kommunestyre: 21.06.07 Revisjon 2: 30.05.07 Revisjon 1: 14.03.07 Dato: 25.01.07 Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund SAKEN GJELDER Planforslaget omfatter område HF i gjeldende kommuneplan. Formålet i planen er fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse

Detaljer

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Revidert: 23.10.2013 1 Fellesbestemmelser 1.1 Gyldighet Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Vedtatte reguleringsplaner i kommunedelplanområdet

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Planbeskrivelse Øyvind Amundsgård 02.03.2016 1 1 Bakgrunn Arbeidet med reguleringsplanen er gjennomført av tiltakshaver. Hensikten

Detaljer

DETALJREGULERING FOR Vangslia. i Oppdal kommune - PLANBESKRIVELSE -

DETALJREGULERING FOR Vangslia. i Oppdal kommune - PLANBESKRIVELSE - DETALJREGULERING FOR Vangslia i Oppdal kommune - PLANBESKRIVELSE - Dato:5.3.2014 Revisjonsdato(er): 1 0 Innholdsfortegnelse 0 Innholdsfortegnelse...2 1 Planens bakgrunn og formål...3 1.1 Hvorfor fremmes

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 Arkivsak: 14/1300-8 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Reguleringsplan for Lønnerhagen 1.gangsbehandling Saksbehandler: Siw Gjøsund Arkiv: MNR M 226 Saksnr.: Utvalg Møtedato 145/14 Plan- og miljøutvalget

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY. Paragraf 1 20

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY. Paragraf 1 20 OSLO KOMMUNE S-4220, 15.03.2006 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY 1 Avgrensning Paragraf 1 20 Disse reguleringsbestemmelser gjelder for de områder som er vist på plankart merket

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utvikling av Bjoneroa. 2 GENERELT Området er regulert til

Detaljer

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne

Detaljer

DETALJ - PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR LEKNES SENTRUM SØR. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 15.04.2011

DETALJ - PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR LEKNES SENTRUM SØR. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 15.04.2011 2011 DETALJ - REGULERINGSPLAN FOR LEKNES SENTRUM SØR PLANBESKRIVELSE Åsmund Rajala Strømnes 15.04.2011 Navn på plan/tiltak: Detaljreguleringsplan for Del av Leknes sør Kommune: Vestvågøy kommune Tiltakshaver:

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune November 2012 Foretaksregisteret: 963851693 MVA Prosj.ansvarlige: Stine Ringnes, Helge Bakke INNHOLD 1 Bakgrunn... s 3 1.1 Hensikten med planen

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Planarbeid for Markveien. Åpent informasjonsmøte 21.6.2011

Planarbeid for Markveien. Åpent informasjonsmøte 21.6.2011 Planarbeid for Markveien Åpent informasjonsmøte 21.6.2011 Agenda Bakgrunn for arbeidet Planprosessen Rammer og føringer Overordnede myndigheter Aktuelle temaer i planarbeidet Opplysninger Spørsmål og synspunkter

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune Dato: 01.07.2010 Sist revidert: 1.0. Innledning Hankøsundområdet har store naturgitte kvaliteter og er et svært attraktivt

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 12/2926-21 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRET REGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION OG FUGLSETHMYRA Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 000000 Saksnr.: Utvalg Møtedato 226/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.06.2015 47623/2015 2011/4569 L12 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell,

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS BUDORVEGEN

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS BUDORVEGEN REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS BUDORVEGEN Planbeskrivelse Utarbeidet av Løten kommune 16.03.2015 Planområdets størrelse og beliggenhet Planområdet omfatter et areal på ca. 2,3 daa, derav

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

Planbeskrivelse 214-10 SKUTEBERG - REGULERINGSENDRING FOR GNR/BNR 2/7 MFL.

Planbeskrivelse 214-10 SKUTEBERG - REGULERINGSENDRING FOR GNR/BNR 2/7 MFL. Planbeskrivelse 214-10 SKUTEBERG - REGULERINGSENDRING FOR GNR/BNR 2/7 MFL. Arkivsak: 11/2174 Arkivkode: PLANR 214.10 Sakstittel: PLAN NR. 214-10 - REGULERINGSPLAN FOR SKUTEBERG - REGULERINGSENDRING FOR

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Arkivsak: 09/2016 Arkivkode: PLANR 5018 Sakstittel: DETALJREGULERING FOR NORHEIM NÆRINGSPARK DEL IV - DEL AV 148/947 MFL Godkjent i Karmøy kommunestyre

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

Oppsummering av innkomne merknader til varsel om oppstart for Oscar Torp Heimen i Halden kommune

Oppsummering av innkomne merknader til varsel om oppstart for Oscar Torp Heimen i Halden kommune Prosjektnr.: A033713 Utarbeidet: ILOS Kontrollert: JOLA Dato: 22.02.2013, rev. 18.03.2013 Oppsummering av innkomne merknader til varsel om oppstart for Oscar Torp Heimen i Halden kommune Oppstart av planarbeidet

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE Teknisk etat Saksbehandler: Ivar Holt

SANDEFJORD KOMMUNE Teknisk etat Saksbehandler: Ivar Holt SANDEFJORD KOMMUNE Seksjon: Teknisk etat Saksbehandler: Ivar Holt Arkivsak: 10/3600 Arkivkode: Bygnings- og arealplanseksj. 611 L12 Planid: 20100010 1 av 5 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Reguleringsplan Vuku - Coop Marked Saksbehandler: E-post: Tlf.: Thomas Møller thomas.moller@innherred-samkommune.no Arkivref: 2010/427 - /L12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING MOLO HAMNNESET I MEHAMN. PLAN-ID 201402

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING MOLO HAMNNESET I MEHAMN. PLAN-ID 201402 1 PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING MOLO HAMNNESET I MEHAMN. PLAN-ID 201402 Dato: 23.04.2014. Dato for siste revisjon: 26.01.2015 Dato for vedtak i kommunestyret: 19.03.2015, PS 15/15 1. Bakgrunn Hensikten

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B Vedlegg: 1. Forslag til reguleringsplan,

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen 2014/3119 - L80 14 Detaljreguleringsplan

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218 Arkiv: 162/292/L12 Saksmappe: 2012/2168-2150/2015 Saksbehandler: Anne Kristine Lysestøl Dato: 09.02.2015 1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien

Detaljer

Innhold. PLANBESKRIVELSE FOR GEITGALJEN LODGE PLANID 257 Sist revidert av Vågan kommune 14.12.2015

Innhold. PLANBESKRIVELSE FOR GEITGALJEN LODGE PLANID 257 Sist revidert av Vågan kommune 14.12.2015 Innhold 1. INNLEDNING... 2 1.1. Oppdragsgiver... 2 1.2. Fagkyndige... 2 1.3. Planforslagets bakgrunn... 2 1.4. Planområdets beliggenhet, omfang og planstatus... 2 2. INNKOMNE FORHÅNDSUTTALELSER... 3 2.1.

Detaljer