TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen Ref. Mottakerliste Vår ref. 12/ ADR C50/HAUD Dato Forslag til fredning - offentlig høring - Bandakkanalens bygninger og tekniske installasjoner etter kulturminneloven 15 og 19, jf Nome, Kviteseid og Tokke kommune Telemark fylkeskommune foreslår å frede et utvalg av Bandakkanalens bygninger og tekniske installasjoner i medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr og 19, jf. 22. Omfanget av fredningen vil berøre anlegg i kanalens fulle utstrekning fra Ulefoss til Dalen som innbefatter Nome, Kviteseid og Tokke kommune. Vi ber om at eventuelle merknader til forslaget sendes Telemark fylkeskommune innen Omfanget av fredningen Fredningen omfatter objekter som eies av Telemarkkanalen FKF, de respektive kommuner og private eiere. I den foreliggende beskrivelsen av de ulike lokalitetene er begrepene brygge og sluse benyttet. Foruten gårds- og bruksnummer, er det ingen identitetsnumre knyttet til aktuelle brygger og sluser. I beskrivelsen betegnes de med stedsnavn og er avmerket i vedlagte kart. Med brygge menes bryggen som helhetlig funksjonsenhet til landfeste; fylling eller tørrmur med dekke, og/eller pælebrygge samt funksjonstilbehør. Bygninger på bryggene er angitt med bygningsnumre. Med sluse menes slusen som helhetlig funksjonsenhet inkludert alle fastmonterte installasjoner. Sluse med funksjonstilbehør omfatter slusekamre, porter og andre tekniske installasjoner for å betjene slusene, rekkverk, samt eventuelle skjermer/moloer, tømmerlenser, lensekar og røttere mm, i direkte tilknytning til slusekamre. Ved samtlige sluseanlegg er det bygninger som er omtalt som smier. Dette er flerbruksbygninger som i tillegg har funksjoner som snekkerverksted, stall, overnattingsrom, oppholdsrom for fløtere mm. Funksjonen som smie er imidlertid fellesnevneren for disse bygningene, og er derav beskrevet som smie. Fredningen omfatter hele bygningen for det angitte bygningsnummeret. Flere av bygningene i denne beskrivelsen har dels åpne bæresystemer fritt eksponert (bærende tak- og veggkonstruksjoner uten kledning). Vi vil presisere at vi med eksteriør Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks E-post Internett Postboks 2844 Fylkesbakken post@t-fk.no SKIEN 3715 SKIEN (dir.)

2 også mener denne typen åpne konstruksjoner, selv om de fra planperspektiv befinner seg innenfor bygningens fasadegrenser. I beskrivelsen nedenfor er det 75 objekter med stigende nummerering på strekningen fra Ulefoss til Dalen. Alle objekter er avmerket med tilsvarende nummerering i vedlagte kart. Fredningsforslaget omfatter følgende objekter i henhold til lov om kulturminner 15: Nome kommune (0819) Ulefoss brygge 1. Ulefoss brygge til landfeste, gnr. 12 bnr. 1. Det gjøres oppmerksom på at bryggen ble forlenget i forbindelse med utbyggingen av bru i 1978 som går over bryggen. Forlengelsen av bryggen omfattes ikke av fredningen. Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart. 2. Varehall på Ulefoss brygge, gnr. 12 bnr. 1, bygningsnr Fredningen Ulefoss sluser 3. Ulefoss sluser med funksjonstilbehør, gnr. 12 bnr. 2. Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart. 4. Ulefoss slusevokterbolig, gnr. 12 bnr. 373, bygningsnr Fredningen 5. Uthus tilhørende Ulefoss slusevokterbolig, gnr. 12 bnr. 373, bygningsnr Fredningen 6. Uthus tilhørende Ulefoss slusevokterbolig, gnr. 12 bnr. 373, bygningsnr Fredningen 7. Smie ved Ulefoss sluser, gnr. 12 bnr. 2, bygningsnr Fredningen 8. Fløterbrakke ved Ulefoss sluser, gnr. 12 bnr. 2, bygningsnr Fredningen Eidsfoss 9. Eidsfoss sluser med funksjonstilbehør, gnr. 42 bnr. 2. Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart. 10. Eidsfoss slusevokterbolig, gnr. 42 bnr. 2, bygningsnr Fredningen 11. Uthus tilhørende Eidsfoss slusevokterbolig, gnr. 42 bnr. 2, bygningsnr Fredningen 12. Utedo ved Eidsfoss sluser, gnr. 42 bnr. 2, uten bygningsnr. Fredningen omfatter eksteriøret og bygningen er avmerket i vedlagte kart. 13. Smie ved Eidsfoss sluser, gnr. 42 bnr. 2, bygningsnr Fredningen omfatter eksteriør og interiør med rominndeling, bygningsdeler, overflater og fast inventar. Vrangfoss 14. Vrangfoss, tørrmurt skjerm/molo nedstrøms mellom kanal og elveløp, gnr. 5 bnr Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart. 15. Vrangfoss sluser med funksjonstilbehør, gnr. 5 bnr. 3-4 og gnr. 3 bnr. 9. Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart. 16. Sag ved Vrangfoss sluser, gnr. 5 bnr. 3-4, bygningsnr Fredningen

3 17. Smie ved Vrangfoss sluser, gnr. 3 bnr. 9, bygningsnr Fredningen 18. Lager/uthus ved Vrangfoss sluser, gnr. 5 bnr. 3-4, uten bygningsnr. Fredningen omfatter eksteriøret og bygningen er avmerket i vedlagte kart. 19. Bro mellom øvre sluse og dammur, gnr. 5 bnr Fredningen omfatter brospennet og er avmerket i vedlagte kart. 20. Dammur, gnr. 5 bnr Fredningen omfatter tørrmuren og er avmerket i vedlagte kart. 21. Vakthus ved Vrangfoss sluser, gnr. 3 bnr. 9, bygningsnr Fredningen 22. Vrangfoss slusemesterbolig, gnr. 3 bnr. 9, bygningsnr Fredningen 23. Uthus tilhørende Vrangfoss slusemesterbolig, gnr. 3 bnr. 9, bygningsnr Fredningen 24. Bryggerhus tilhørende Vrangfoss slusemesterbolig, gnr. 3 bnr. 9, bygningsnr Fredningen 25. Låvebygning tilhørende Vrangfoss slusemesterbolig, gnr. 3 bnr. 9, bygningsnr Fredningen 26. Dynamittlager, gnr. 3 bnr. 9, uten bygningsnr. Lageret er en dels sammenrast steinkonstruksjon (tørrmur) med tilhørende jerndør. Fredningen omfatter stein og jerndør, og er avmerket i vedlagte kart. 27. Vrangfoss slusevokterbolig, gnr. 3 bnr. 9, bygningsnr Fredningen 28. Utedo tilhørende Vrangfoss slusevokterbolig, gnr. 3 bnr. 9, uten bygningsnr. Fredningen omfatter eksteriøret og bygningen er avmerket i vedlagte kart. 29. Uthus tilhørende Vrangfoss slusevokterbolig, gnr. 3 bnr. 9, bygningsnr Fredningen Lunde 30. Lunde sluse med funksjonstilbehør, gnr. 102 bnr. 22 og 24. Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart. 31. Varehall ved Lunde sluse, gnr. 102 bnr. 22, bygningsnr Det gjøres oppmerksom på at tilbygget med bygningsnr ikke inngår i fredningen. Fredningen 32. Smie ved Lunde sluse, gnr. 102 bnr. 22, bygningsnr Fredningen 33. Lunde slusevokterbolig, gnr. 102 bnr. 22, bygningsnr Fredningen 34. Bryggerhus tilhørende Lunde slusevokterbolig, gnr. 102 bnr. 22, bygningsnr Fredningen 35. Låvebygning tilhørende Lunde slusevokterbolig, gnr. 102 bnr. 22, bygningsnr Fredningen Kjeldal 36. Kjeldal sluse med funksjonstilbehør, gnr. 124 bnr Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart. 37. Kjeldal slusevokterbolig, gnr. 124 bnr. 23, bygningsnr Fredningen 38. Låvebygning/uthus tilhørende Kjeldal slusevokterbolig, gnr. 124 bnr. 23, bygningsnr Fredningen 39. Smie ved Kjeldal sluse, gnr. 102 bnr. 22, bygningsnr Fredningen

4 40. Nålehus/teknisk hus ved Kjeldal sluse, gnr. 124 bnr. 22, bygningsnr Fredningen 41. Fløterbrakke ved Kjeldal sluse, gnr. 124 bnr. 23, uten bygningsnr. Fredningen omfatter eksteriøret og bygningen er avmerket i vedlagte kart. 42. Nålehus ved Kjeldal dam, gnr. 86 bnr , bygningsnr Fredningen Hogga 43. Hogga sluser med funksjonstilbehør, gnr. 123 bnr. 12. Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart. 44. Hogga slusemesterbolig, gnr. 123 bnr. 12, bygningsnr Fredningen 45. Grisehus tilhørende Hogga slusemesterbolig, gnr. 123 bnr. 12, bygningsnr Fredningen 46. Hønsehus tilhørende Hogga slusemesterbolig, gnr. 123 bnr. 12, bygningsnr Fredningen 47. Vaskehus tilhørende Hogga slusemesterbolig med uthus, gnr. 123 bnr. 12, bygningsnr Fredningen 48. Ventebrygge, nedstrøms for Hogga sluser, gnr. 123 bnr. 12. Fredningen omfatter pælebrygge med jernramme og er avmerket i vedlagte kart. 49. Smie ved Hogga sluser, gnr. 123 bnr. 12, bygningsnr Fredningen 50. Sag ved Hogga sluser, gnr. 123 bnr. 12, bygningsnr Fredningen 51. Fløterbrakke ved Hogga sluser, gnr. 123 bnr. 12, bygningsnr Fredningen 52. Vakthus ved Hogga sluser, gnr. 123 bnr. 12, bygningsnr Fredningen 53. Stivlense, under vannflate, oppstrøms for Hogga sluser mellom kanal og dam i forlengelse av skjerm/molo, gnr. 123 bnr. 12. Fredningen omfatter trekonstruksjonens prinsippskisse og er avmerket i vedlagte kart. Strengen brygge 54. Strengen brygge til landfeste, gnr. 121 bnr. 6. Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart. 55. Varehall på Strengen brygge, gnr. 121 bnr. 6, bygningsnr Fredningen Kviteseid kommune (0829) Kviteseid brygge 56. Kviteseid brygge, gnr. 40 bnr Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart. 57. Varehall på Kviteseid brygge, gnr. 40 bnr. 166, bygningsnr Fredningen 58. Pakkhus på Kviteseid brygge, gnr. 40 bnr. 166, bygningsnr Fredningen Spjotsodd brygge 59. Spjotsodd brygge, gnr. 23 bnr. 23. Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart.

5 60. Varehall på Spjotsodd brygge, gnr. 23 bnr. 23, bygningsnr Fredningen Smeodden brygge 61. Smeodden brygge, gnr. 22 bnr. 1. Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart. 62. Varehus ved Smeodden brygge, gnr. 22 bnr. 1, uten bygningsnr. Fredningen omfatter eksteriøret og bygningen er avmerket i vedlagte kart. Tokke kommune (0833) Lårdal 63. Lårdal brygge, gnr. 2 bnr. 5 og 19. Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart. 64. Varehall på Lårdal brygge, gnr. 2 bnr. 19, bygningsnr Fredningen 65. Pakkhus ved Lårdal brygge, gnr. 2 bnr. 5 og 19, bygningsnr Fredningen Bandaksli 66. Bandaksli brygge, gnr. 146 bnr. 24. Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart. 67. Varehall på Bandaksli brygge, gnr. 146 bnr. 24, bygningsnr Fredningen 68. Butikk/lager. Bygningen er tilstøtende varehallen på Bandaksli brygge, gnr. 146 bnr. 4, bygningsnr Fredningen og uthuset er avmerket i vedlagte kart. 69. Uthus tilhørende butikk/lager, gnr. 146 bnr. 4, uten bygningsnr. Fredningen omfatter eksteriøret og bygningen er avmerket i vedlagte kart. 70. Varelager for Åmdals verk, gnr. 146 bnr. 4, bygningsnr Fredningen Dalen 71. Utslagsplass på Lastein. Tømmervelte med tekniske installasjoner, gnr. 22 bnr. 14. Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart. 72. Bygning på utslagsplassen på Lastein gnr. 22 bnr. 14, bygningsnr Fredningen 73. Dalen brygge, gnr. 22 bnr Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart. 74. Varehall på Dalen brygge, gnr. 22 bnr. 113, bygningsnr Fredningen 75. Pakkhus på Dalen brygge, gnr. 22 bnr. 113, bygningsnr Fredningen Fredningen med hjemmel i kulturminneloven 19 omfatter et område rundt enkeltminner og anlegg som fredes etter 15. Disse områdene er avmerket i vedlagte kart. Det gjøres oppmerksom på av bygninger som ikke er fredet etter 15, men som befinner seg innenfor et slikt område, også er omfattet av kulturminneloven 19 (jf. pkt. 8 under «Forslag til fredningsbestemmelser» nedenfor).

6 Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å ivareta Bandakkanalen som et infrastrukturanlegg av stor nasjonal verdi. Anlegget peker seg ut både når det gjelder helhetlig materiell autentisitet, store omfang, ingeniørmessige prestasjoner og kulturhistoriske betydning. Med sine 15 slusekamre og en samlet løftehøyde på 57 meter er anlegget det største i sitt slag i Norge, og vakte oppmerksomhet både hjemme og i utlandet. Kanalen er også spesiell med sin tilknytning til havet. Fredningen av et utvalg av Bandakkanalens bygninger og tekniske installasjoner, vil bidra til å bevare dette som en del av et viktig helhetlig infrastrukturanlegg fra norsk industri- og samferdselshistorie. Utvalgte objekter skal dokumentere viktige trekk ved kanalens drift, vedlikehold og funksjon, og, samt boliger med tilhørende uthus til kanalens personell. Samlet vil dette bidra til en helhetlig forståelse av anlegget. Fredningen skal ivareta de teknologiske, arkitektoniske og kulturhistoriske verdier knyttet til kanaltekniske installasjoner, brygger, bygninger og omgivelser, samt deres funksjon som bindeledd mellom næring og transport. Fredningen av bygningers eksteriør skal sikre arkitekturen. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning med dekor, vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare opprinnelig rominndeling, konstruksjon, fastmontert interiør, overflater og bygningsdeler i interiør som omfattes av fredningen. Fredningen av områdene rundt objektene har som formål å bevare og sikre deres innbyrdes sammenheng, objektenes samlede virkning som del av kanalanlegget og virkning i miljøet. Dette gjelder alle former for tunstrukturer, hage- og parkanlegg og tilhørende trær, bevaring av beplantning, dekker og andre landskapsformasjoner. Forslag til fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og er fastsatt med hjemmel i kml 15 tredje ledd og 19 annet ledd. Bestemmelsene gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner. 1. Det er ikke tillatt å rive, skade eller flytte bygninger, kanalanleggets konstruksjoner eller deler av disse, uten gyldig dispensasjon etter punkt Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør, fredet interiør eller kanalanleggets øvrige konstruksjoner. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 6. Egne bestemmelser gjelder for objekter som står i direkte forbindelse med det regulerte vassdraget, jf. punkt 9 og Det er ikke tillatt å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid utover ordinært vedlikehold på bygningens eksteriør eller kanalanleggets øvrige konstruksjoner. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 6. Egne bestemmelser gjelder for objekter som står i direkte forbindelse med det regulerte vassdraget, jf. punkt 9 og I de interiør som omfattes av fredningen er det ikke tillatt å skifte ut bygningselementer eller materialer, endre rominndeling, forandre overflater eller

7 utføre annet arbeid utover ordinært vedlikehold. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt Vedlikehold og istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder tilpasset bygningenes egenart og på en måte som ikke reduserer de kulturhistoriske verdiene. Egne bestemmelser gjelder for objekter som står i direkte forbindelse med det regulerte vassdraget, jf. punkt 9 og Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. 7. Innenfor det fredete området, etter kulturminneloven 19, må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendring som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for endring eller oppføring av bebyggelse eller anlegg. Herunder også utvidelse av veier, parkeringsplasser, oppsetting av gjerder, endring av beplantning, belysning, dekker, planering, masseuttak, utfylling og andre landskapsinngrep. 8. Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a og Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. 9. Bryggestolper og deler av slusekamre, porter og bevegelige deler er spesielt utsatt for erosjon, biologisk nedbrytning og stor mekanisk belastning. For å ivareta tredjepersons sikkerhet og opprettholdelse av drift, medfører dette et kontinuerlig behov for vedlikehold, reparasjoner og dels utskiftninger av utsatte komponenter. Utførelsen av denne typen arbeid er unntatt fra bestemmelsen (pkt. 3). Det er ikke tillatt å endre prinsippskjemaer for mekaniske innretninger eller konstruksjonstyper. Arbeidet skal utføres med tradisjonelle materialer. Unntatt fra bestemmelsen om bruk av tradisjonelle materialer, er tiltak som skal hindre lekkasjer i trykkutsatte deler av konstruksjonene som terskler og luker til porter, samt spekking av slusekamre. Forutsetningen er at resultatet av tiltaket ligger visuelt nært opp til opprinnelig utførelse. Av sikkerhetsmessige årsaker stilles det ingen krav til at tradisjonell arbeidsmetodikk skal følges under vedlikehold av de delene av kanalanleggene som helt eller delvis befinner seg i vann. 10. Fredningen skal ikke være til hinder for forsvarlig drift av kanalen eller kanalen som del av regulert vassdrag. Det vil si at antikvarisk myndighet skal gi dispensasjon for begrunnede nødvendige sikkerhetstiltak som følger av slik drift, så lenge det ikke er i strid med formålet med fredningen. Planer om eventuelle oppgraderinger av kanalens anlegg i henhold til Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (FOR nr 1600) forelegges antikvarisk myndighet. Eventuelle tiltak skal, så langt det er mulig, ta hensyn til kulturminnenes verneverdi.

8 11. Tiltak som i eventuelle nødssituasjoner må gjøres av sikkerhetshensyn, kan gjennomføres uten dispensasjon. I slike situasjoner skal det, så langt det er mulig, tas hensyn til kulturminnenes verneverdi. Eventuelle tiltak skal umiddelbart meddeles antikvarisk myndighet. Følger av fredningen Lovhenvisning: Når det gjelder behandlingen av fredete bygninger og områdene rundt, vises det til kulturminneloven 15a, 16, 17, 18, 19 og 21. I henhold til forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 1 nr. 2 er forvaltningen av fredete områder, bygninger og anlegg tillagt den enkelte fylkeskommune. I dette tilfellet Telemark fylkeskommune. I henhold til kml 15a og 19 tredje ledd kan fylkeskommunen i særlige tilfeller gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep, og som ikke er i strid med formålet med fredningen. Riksantikvaren er klageinstans for enkeltvedtak fattet av fylkeskommunen, jf. forvaltningsloven (fvl) 28. Fredning vil medføre at det må søkes om tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak som går utover vanlig vedlikehold. Søknad om tillatelse skal sendes til fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes eller ikke. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter kulturminneloven må foreligge før tiltak i tråd med plan- og bygningsloven iverksettes. Vedlikehold: Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger og anlegg er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter, overflatebehandling og andre visuelt eksponerte overflater. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk, og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. For private eiere er det imidlertid anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kml 15a virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf. kml 15a annet ledd. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Eierforhold og reguleringsstatus 1. Fredningen av Ulefoss brygge og varehall (objekt nr. 1 og 2) omfatter del av følgende eiendom i Nome kommune: gnr. 12 bnr. 1, som eies av S D Cappelen

9 ANS. Arealet er regulert til ulike formål; bevaringsområde, naturvernområder og industriområde. Eiendommen omfatter også et større regulert industriområde som nå er under regulering. Planforslag er mottatt hos kommunen. Gjelder reguleringsplan Ulefoss sentrum del 4 ID 1988_ Fredningen av Ulefoss sluser med tekniske bygninger (objekt nr. 3, 7 og 8) omfattes av følgende eiendom i Nome kommune: gnr. 12 bnr. 2, som eies av Telemarkskanalen FKF. Området er regulert til bevaring. 3. Fredningen av slusevokterboligen med uthus på Ulefoss (objekt nr. 4, 5 og 6) omfattes av følgende eiendom i Nome kommune: gnr. 12 bnr. 373, som eies av Nome kommune. Området er regulert til bevaring. 4. Fredningen av Eidsfoss sluser med slusevokterbolig, uthus og tekniske bygninger (objekt nr. 9-13) omfattes av følgende eiendom i Nome kommune: gnr. 42 bnr. 2, som eies av Telemarkskanalen FKF. LNF-område i kommuneplan. 5. Fredningen av Vrangfoss sluser med boliger, uthus og tekniske bygninger (objekt nr ) omfattes av følgende eiendommer i Nome kommune: gnr. 3 bnr. 9, og gnr. 5 bnr. 3-4 som eies av Telemarkskanalen FKF. Arealet er regulert til ulike formål; bevaringsområde, veg, parkeringsareal, kraftgate mv. Gjelder reguleringsplan Vrangfoss ID 2010_ Fredningen av Lunde sluser med bolig, uthus og tekniske bygninger (objekt nr ) omfattes av følgende eiendommer i Nome kommune: gnr. 102 bnr. 22 og 24, som eies av Telemarkskanalen FKF. Eiendommene er regulert til friluftsområder og offentlige formål/forretning, spesialområder for bevaring (vann) mv. Reguleringsplan for Lunde slusepark ID 2003_ Fredningen av Kjeldal sluse med slusevokterbolig, uthus og tekniske bygninger (objekt nr ) omfattes av følgende eiendommer i Nome kommune: gnr. 124 bnr og gnr. 86 bnr , som eies av Telemarkskanalen FKF. LNF-område i kommuneplan. 8. Fredningen av Hogga sluser med slusevokterbolig, uthus og tekniske bygninger (objekt nr ) omfattes av følgende eiendom i Nome kommune: gnr. 124 bnr , som eies av Telemarkskanalen FKF. LNF-område i kommuneplan. 9. Fredningen av Strengen brygge og varehall (objekt nr. 54 og 55) omfatter del av følgende eiendom i Nome kommune: gnr. 121 bnr. 6, som eies av Arnt Johan Opheim, Ulnesvegen 58, 3825 Lunde. LNF-område i kommuneplan. Siden før etableringen av kanalen har det vært flere som har hevdet eiendomsrett til selve bryggen. Det er imidlertid ikke funnet dokumentasjon på overdragelse eller festeavtale til andre enn grunneier. I følge grunneier Opheim og Telemarkskanalen FKF, er det gjensidig forståelse om at kanalforetaket forvalter bryggen til landfeste. 10. Fredningen av Kviteseid brygge med varehall og pakkhus (objekt nr ) omfattes av følgende eiendom i Kviteseid kommune: gnr. 40 bnr. 166, som eies av Kviteseid kommune. Arealet er regulert til ulike formål; Byggeområde offentlige

10 bygninger (gjelder bygningene). Offentlig trafikkområde kjøreveg, parkering, fortau (gjelder arealet på land). 11. Fredningen av Spjotsodd brygge med varehall (objekt nr. 59 og 60) omfattes av følgende eiendom i Kviteseid kommune: gnr. 23 bnr. 23, som i henhold til matrikkelen eies av Mathilde Fjeldstad. I følge Fjeldstad og Telemarkskanalen FKF har det siden etableringen av kanalen foreligget en avtale om overdragelse av eiendommen til Telemarkskanalen FKF. I 1993 ble denne overdragelsen søkt formalisert ved en søknad om fradeling (Kviteseid kommune, møtebok, sak nr. 42/93). Samme år ble det av Landbruksnemda i Kviteseid innvilget løyve til fradeling (Landbruksnemda i Kviteseid, møtebok, saksnr ). Ingen øvrig dokumentasjon på eierforhold er funnet. Eiendommen er regulert til spesialområde bevaring av anlegg. 12. Fredningen av Smeodden brygge med varehus (objekt nr. 61 og 62) omfatter del av følgende eiendom i Kviteseid kommune: gnr. 22 bnr. 1, som eies av Carl Diderik Cappelen. LNF-område i kommuneplan. 13. Fredningen av Lårdal brygge med varehall og pakkhus (objekt nr ) omfattes av følgende eiendommer i Tokke kommune: gnr. 2 bnr. 5 og 19, som eies av Tokke kommune. Arealet er registrert som havneområde og område for bevaring i reguleringsplan (Planidentifikasjon ). 14. Fredningen av Bandaksli brygge med varehall (objekt nr. 66 og 67) omfattes av følgende eiendom i Tokke kommune: gnr. 146 bnr. 24, som eies av Tokke kommune. LNF-område i kommuneplan. 15. Fredningen av butikk og lager tilstøtende varehallen på Bandaksli brygge, uthus uten bygningsnr., samt varelageret for Åmdals verk (objekt nr ) omfattes av følgende eiendom i Tokke kommune: gnr. 146 bnr. 4, som eies av Olav Midtgarden, Bandakslivegen 228, 3849 Vråliosen. LNF-område i kommuneplan. 16. Fredningen av utslagsplass med tekniske installasjoner på Lastein, samt bygning (objekt nr. 71 og 72) omfattes av følgende eiendom i Tokke kommune: gnr. 146 bnr. 24. Arealet eies av Statkraft Energi AS, tekniske installasjoner og bygning eies av Tokke kommune. Drift og vedlikehold forvaltes av Vest-Telemark museum. LNF-område i kommuneplan. 17. Fredningen av Dalen brygge med varehall og pakkhus (objekt nr ) omfattes av følgende eiendom i Tokke kommune: gnr. 22 bnr. 113, som eies av Tokke kommune. I kommuneplanen er området regulert til forretning og bevaring av bygninger (Planidentifikasjon ). Fylkeskommunens begrunnelse for fredning Det er i henhold til Meld. St. 35 ( ) Framtid med fotfeste et nasjonalt mål at et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfredet innen Det er et overordnet mål at den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernede kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen Industrielle kulturminner og kulturminner fra det 20. århundre er i dag i liten grad representert blant fredete objekter. Telemark fylkeskommune har som mål å utfylle dagens fredningsliste for Telemark med

11 kulturminner som gjør listen mer representativ. Et utvalg av bygninger og anlegg med tilknytning til Bandakkanalen foreslås derfor fredet for å bidra til å nå målet om et representativt utvalg av fredete kulturminner innen Kanalen er oppført i Norsk kulturråds Tekniske og industrielle kulturminner fra 1988 og i Riksantikvarens Nasjonale verneplan for teknisk industrielle kulturminner Den er oppført i Fredningsplanen for etterreformatoriske kulturminner Telemark (1995). Bandakkanalen ble av Telemark fylkeskommune varslet fredet etter kulturminneloven 15 (bygninger) og 19 (område) 8. september Som en oppfølging av dette sendte Telemark fylkeskommune ut varsel om oppstart av fredningssak 1. oktober På midten av 1800-tallet var Norge preget av gryende industrialisering og økonomisk vekst, og behovet for bedre kommunikasjonssystemer ble viktig for å utnytte naturressursene og annen varebefordring. I tillegg til sjøveien var det ofte vei og jernbane som var satsningsområdene. I Telemark skulle imidlertid også de gamle vannveiene komme til å spille en hovedrolle som infrastrukturanlegg. Telemarksvassdraget med sine to hovedgrener har tilløp fra Notodden med Heddalsvannet i øst, Dalen med Bandak i vest, og løper sammen fra Norsjø mot Skien og Porsgrunn. Lenge før kanaliseringen av vassdragene hadde disse vannveiene vært naturlige ferdselsårer og transportveier sommer som vinter. Tømmerfløtingen bød imidlertid på store utfordringer gjennom fossestrykene og store tømmervaser var vanlig. Etter utredningsarbeider gjennom en tiårsperiode fattet Stortinget i 1854 beslutningen om å kanalisere vassdraget mellom Norsjø og Skien, og 1. mai 1861 ble Norsjø-Skienkanalen offisielt åpnet for trafikk. Norsjø-Skienkanalen har to sluseanlegg. Det nedre i Skien og det øvre ved Løveid. Driftsbestyreren ved Norsjø-Skienkanalen, Axel Borchgrevink, og ingeniør Gunnar Sætren, fremmet i 1878 forslag om å kanalisere elven mellom Norsjø og Flåvatn. Arbeidet med utbygging startet i 1887, etter at Stortinget hadde bevilget midler året før. Bandak- Norsjøkanalen ble åpnet i 1892 som siste ledd i utbyggingen av vannveien i Telemark. Kanalen muliggjorde ferdsel med båt fra Ulefoss til Dalen i Vest-Telemark. I Ulefoss forbindes Bandakkanalen med Norsjø-Skienkanalen. Bandakkanalen, som også kalles Bandak-Norsjøkanalen, er fellesbetegnelse på vannveien fra Bandak i Tokke til utløpet i Norsjø ved Ulefoss. Kanalen har i alt 15 slusekamre fordelt på seks sluseanlegg; Ulefoss, Eidsfoss, Vrangfoss, Lunde, Kjeldal og Hogga. Foruten slusene er tekniske bygninger for drift og vedlikehold av kanalen, tekniske installasjoner, brygger, pakkhus og varehaller knyttet til kanalen. I tillegg er også boliger med tilhørende bygninger for bemanning. Grunntanken bak kanaliseringen av vassdragene var først og fremst å bedre forholdene for tømmerfløtingen. Tømmerfløtingen kunne nå drives mer rasjonelt ved å samle tømmeret i klubb (bunting av tømmer) tilpasset slusene. Samtidig med slusene ble det bygget dammer ved sluseanleggene for å sikre en minstevannføring for båttrafikken, flomregulering og vannkraft til sagbrukene. Etter hvert ble også kraftverk etablert i tilknytning til damanleggene. I tillegg skulle det være en ferdselsåre for gods- og persontrafikk. Snart viste det seg også at Bandakkanalen i særlig grad tiltrakk seg et stort antall turister fra Norge og Europa, og turen fra Skien til Dalen ble markedsført som en reiserute til Vestlandet og Bergen. I så måte kan Hotel Dalen, som ble ferdigstilt i 1894, sies å stå i direkte tilknytning til utviklingen som fulgte i kjølvannet av kanaliseringen. Med Bandakkanalen ble både Dalen og Ulefoss knutepunkt for trafikklinjene mot Skien, Kongsberg, Tinn, Agder, Rogaland og Hardanger.

12 Norsjø-Skienkanalen og Bandak-Norsjøkanalen utgjør det som i dag kalles Telemarkskanalen. I Norge er det kun Haldenkanalen av tilsvarende anlegg det er hensiktsmessig å sammenligne med. Likevel er Telemarkskanalen, med sin tilknytning til havet, unik i Norge. Dette bidro til store tidsbesparelser ved at en unngikk omlastninger ved havgående transport. Norsjø-Skienkanalen har gjennom årene gjennomgått en rekke ombygginger og driftsmessig modernisering, blant annet med nye slusekamre og portåpnere. I Bandak-Norsjøkanalen har imidlertid det mer omfattende anlegget av sluser, bygninger og andre installasjoner i tilknytning til kanalen høy autentisitet. Dette gjelder både enkeltobjektene med tilliggende områder, drift av sluser og status for anlegget som helhet. Bandakkanalen med alle sine ulike funksjonsenheter utgjør i så måte en vesentlig materiell og kulturhistorisk kildeverdi som et helhetlig teknisk kulturminne. I tillegg gir anlegget grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, identitet og virksomhet. Det er derfor fylkeskommunens vurdering at Bandakkanalen peker seg ut som særlig verdifull i nasjonal sammenheng. Med sine 15 sluser og en samlet løftehøyde på 57 meter fra Norsjø, er Bandakkanalen det største anlegget i sitt slag i Norge. Sett i sammenheng med traséen gjennom dels vanskelig terreng og utførelse av høy håndverksmessig kvalitet, ble Bandakkanalen regnet blant det ypperste av datidens ingeniørkunst. Nasjonalt og internasjonalt ble den en attraksjon i seg selv og var en kime til gryende turisme. En tid var dette også en del av hovedruten for befordring i landets øst/vest-akse. Telemarkskanalene vurderes som kulturminner som har stått sentralt for industrialisering, og med vesentlig betydning for regional næringslivsutvikling. Gjennom mange år bidro kanalene til utviklingen av et moderne velferdssamfunn. I så måte gir kanalene også et godt bilde av hvordan vannressurser, både som kommunikasjonslinje og kraftkilde, har vært med på å danne grunnlaget for Norge som industrinasjon. Selv om kanalene i dag ikke tjener de opprinnelige formål har de blitt et kulturelt gode med høy opplevelsesverdi. I dag fremstår spesielt Bandakkanalen som et levende teknisk kulturminne med utstrakt bruk og som et sentrum for reiseliv og turisme i regionen. Noe av det karakteristiske ved anleggene rundt Bandak er at sluseanlegg og bygninger er konstruert og reist innenfor en relativt kort, avgrenset periode. Bygningenes utforming avhenger av geografisk plassering og funksjon. Kanalbygningene har i sin utforming et enhetlig preg i form av en kraftig sveitserstil. Selv om bygningene er spinkle i sammenligning med de kraftige dimensjonene i sluseporter og brygger, er de likevel kraftigere enn funksjonen skulle tilsi. På folkemunne har stilen fått betegnelsen «kanalsveitser». Ved sluseanleggene tjener bygningene bestemte funksjoner i forbindelse med drift og vedlikehold av anleggene. Dette gjelder både tekniske bygg, driftsbygninger og boliger for kanalens ansatte. Boligene ble reist i henhold til strukturen for slusepersonell med slusemestre og slusevoktere, og ble nærmest anlagt som småbruk slik at familiene som bodde der til en viss grad kunne være selvforsynt. Ved sluseanleggene ble det også bygd smier for å kunne tilvirke egne beslag og redskaper til bruk ved reparasjon og drift av kanalen i noen tilfeller også snekkerverksted og sag. I tillegg kom vaktbuer og oppholdsrom for slusepersonell og tømmerfløtere. Ved de mindre bryggene skulle en dekke færre transportfunksjoner hvor behovet ble dekket i form av en enkel varebygning på bryggen. Ved knutepunkter for handel og transport kunne det i tillegg bli reist bygninger for varehandel, pakkboder og lagre. Både sluseanlegg, brygger og bygninger er i stor grad bevart i sin opprinnelige form. Det samme gjelder den manuelle betjeningen av sluseanleggene, bevarte lenser og minner etter fløtningen. Bandakkanalens høye grad av autentisitet og spesielle posisjon som kanalisert vassdrag, gir anlegget høy nasjonal representasjonsverdi. Formålet med fredningen av bygninger og

13 tekniske anlegg i tilknytning til Bandakkanalen vil være å bevare disse som en del av et viktig helhetlig infrastrukturanlegg fra tidlig norsk industrihistorie. En fredning av representative delfunksjoner for kanalen med hensyn til drift, vedlikehold og ulike former for transport, vil sikre en lovmessig beskyttelse for videre bevaring av et kanalanlegg av nasjonal interesse. Målet for fredningen er større forutsigbarhet i forvaltningen av kanalmiljøet, og å sikre at anleggene fortsatt kan være en viktig kulturell verdiskapingsfaktor som del av Norges nyere kulturarv. Forholdet til naturmangfoldloven (lov av nr 100) Naturmangfoldloven trådte i kraft Med den nye loven har alle samfunnsområder ansvar for å ta naturmangfoldloven i betraktning i saksbehandling som berører natur. Fredningen innebærer ingen endring av dagens situasjon. Det bemerkes i denne sammenheng at driften av kanalen ikke påvirker vannivået i det regulerte vassdraget. Fredningen omfatter ikke områder som sammenfaller med områder for prioriterte arter, verneområder eller verneplan for vassdrag. Fredningen har følgelig etter vår vurdering ingen eller svært begrensede konsekvenser for natur og mangfoldet, jf. Naturmangfoldloven 8. Fredningsområdene er kontrollert i Direktoratet for Naturforvaltnings naturbase, samt i Artskart. Saksgang og høringsuttalelser Telemark fylkeskommune varslet oppstart om ordinær fredningssak 1. oktober I samsvar med kulturminneloven 22.1 annet ledd ble melding om igangsetting av fredningssak kunngjort i avisene Varden, TA, Kanalen og Vest-Telemark Blad. Det ble ikke mottatt høringsuttalelser eller innspill til varsel om oppstart. Det endelige fredningsforslaget sendes nå på høring til berørte parter og blir lagt ut til offentlig ettersyn. I samsvar med kulturminneloven 22.2 kunngjøres at fredningsforslaget legges ut på høring i avisene Varden, TA, Kanalen og Vest-Telemark Blad, samt Norsk lysningsblad. Vi ber om at eventuelle merknader til forslaget sendes Telemark fylkeskommune innen Vi gjør oppmerksom på at dette brevet og kartvedlegg kan lastes ned på våre nettsider: Eventuelle merknader/uttalelser blir mottatt og vurdert før saken sendes Nome, Kviteseid og Tokke kommune for politisk behandling høsten 2013, jf. kulturminneloven Uttalelsene blir deretter vurdert og kommentert før politisk behandling i fylkeskommunen. Et bearbeidet forslag sendes deretter til Riksantikvaren for endelig vedtak. Vi ber om at de elementer som foreslås fredet blir behandlet som fredet inntil fredningssaken er gjennomført. Det innebærer at det tas kontakt med Telemark fylkeskommune dersom man vil sette i verk tiltak som vil medføre endringer eller som går ut over vanlig vedlikehold. For nærmere informasjon om fredningsprosessen vises til Riksantikvarens informasjonsblad nr "Kulturminneloven 15 og 19. Saksbehandlingsregler og prosedyre for gjennomføring av fredningssak" på

14 Med vennlig hilsen Jon Skriubakken Utviklingssjef David Hauer rådgiver - Kulturminnevern david.hauer@t-fk.no Saksbehandler: David Hauer Vedlegg: 1. Kartvedlegg Mottakerliste: Nome kommune, Ringsevja 30, 3830 Ulefoss Kviteseid kommune, Kviteseidgata 13, 3850 Kviteseid Tokke kommune, Storvegen 60, 3880 Dalen Telemarkskanalen FKF, Telemark fylkeskommune, Postboks 2844, 3702 Skien Cappelen Holding AS, Jernværksvegen 12, Postboks 103, 3831 Ulefoss Rolf Nilsen, Lannavegen 2, 3830 Ulefoss Arnt Johan Opheim, Ulnesvegen 58, 3825 Lunde Mathilde Fjeldstad, Spjotsoddvegen 65, 3850 Kviteseid Carl Diderik Cappelen, Kirkebakken 40, 3830 Ulefoss Olav Midtgarden, Bandakslivegen 228, 3849 Vråliosen Vest-Telemark Museum, Eidsborg, 3880 Dalen Kopi uten vedlegg: Riksantikvaren, seksjon for tekniske kulturminner, Postboks 8196 Dep Oslo. Norges vassdrag- og energidirektorat, Postboks 5091 Majorstuen, 0301 Oslo Fylkesmannen i Telemark, Gjerpensgate 14, Postboks 2603, 3702 Skien Telemarkskanalen Regionalpark, Postboks 2844, 3702 Skien Skien Dalen Skipsselskap AS, Fylkeshuset, 3706 Skien Statkraft Energi AS, Region Øst-Norge, Storvegen 118, postboks 4, 3886 Dalen

15 Midt-Telemark Energi AS, Grønvoldvegen 1, 3830 Ulefoss Telemark Museum, Øvregate 41, 3715 Skien Fortidsminneforeningen i Telemark, Snipetorpgt. 27, 3715 Skien. Telemarkkanalens Venner, Postboks 372 Sentrum, 3701 Skien Elveeierlaget Ulefoss-Strengen, v/ leder Erik Sundbø, Flåbygdvegen 947, 3825 Lunde Lunde Slusepark Drift AS, Hovedgata 16, 3825 Lunde